Brosjyre 2 Verdenskrig TRYKK Ny.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
OPERASJON WESERÜBUNG Det tyske angrepet på Norge Et temahefte fra Marinemuseet Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 1 22.06.2015 10:45:46 INNHOLD FORORD .............................................................................................................................................................................................. side 3 TYSKLANDS VEI MOT KRIGEN – arven fra Versailles .................................................... side 4 OPPTAKTEN – marinerelaterte forhold ...................................................................................................................... side 6 KRISTIANSAND – angripes 3 ganger ................................................................................................................... side 8 YTRE OSLOFJORD – Pol III senkes ................................................................................................................... side 10 HORTEN – overgis til liten styrke ......................................................................................................................................... side 12 OSCARSBORG – senker Blücher .............................................................................................................................. side 14 Operasjon WESERÜBUNG – fellestrekk ...................................................................................... side 16 EGERSUND – SOLA – STAVANGER – Æger senkes ................................................. side 18 BERGEN – Kvarven gjør hva den kan ................................................................................................................................... side 20 TRONDHEIM – inntas mens byen sover ..................................................................................................................... side 22 NARVIK – panserskipene senkes ........................................................................................................................................ side 24 BRITISKE MOTANGREP – mange skip senkes ...................................................................... side 26 DEN VIDERE KAMP I SØR-NORGE – motstand på Vestlandet ....................... side 28 DEN VIDERE KAMP I NORD-NORGE – stor fremgang til de allierte trekker seg ut ................................................................................................................................... side 30 2 – ANDRE VERDENSKRIG 1940–1945 NGERIGOR I K Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 2 22.06.2015 10:45:48 FORORD I 2015 er det 75 år siden det tyske angrepet på Norge. Allerede i samtiden forsvarte tyskerne angrepet med at de ville beskytte Norge mot Storbritannias planlagte nøytralitetsbrudd. Dette var ikke bare utenrikspolitiske fraser og argumen- ter brukt i forhold til de norske forsvarsstyrker. Den samme argumentasjonen ble også brukt i forhold til de tyske styrker som deltok. Angrepet var dristig og derfor i stor grad uventet. Også selve planen var i stor grad basert på at argu mentasjonen og situasjonen ville medføre en avgjørende nøling fra norsk side. Tempo og overraskelse skulle sikre at de største byer ble inntatt - og at de tyske krigsfartøyene kunne returnere – før de allierte rakk å reagere med større styrker. Vi vet at angrepet og dette tyske sjansespillet i hovedsak lyktes og at tyskerne nådde sine mål. Vi vet også at britenes på samme tid faktisk hadde planer om å bryte den norske nøytraliteten ved å minelegge utvalgte deler av norsk farvann. Dette skapte en usikkerhet som bidro til den norske nølingen. På den annen side la de klargjorte britiske marine styrkene grunnlaget for de raske motangrep som tross alt påførte tyskerne alvorlige tap. Marinemuseets oppgave er å bidra til en størst mulig kunnskap, forståelse og bevissthet om norsk marinehistorie. Presentasjonen skal være objektiv og faglig forsvarlig. I tillegg skal den være lett tilgjengelig for «det brede publikum». Derfor bør den også være relativt kortfattet, selv om man derved mister viktige detaljer. Mange vil mene at hoved- trekkene om det tyske angrepet på Norge allerede er godt kjent, og at folk flest derfor vil ha lite utbytte av nok en presentasjon av denne historien. Vår motivasjon for igjen å presentere historien er dels at vi ikke tror at vårt yngre publikum er så godt kjent med historien. I tillegg mener vi at 75-årsmarkeringen for angrepet er en god anledning til å nyansere noen av de etablerte sannheter om bakgrunnen for- og gjennomføringen av angrepet. Den brosjyren bygger på utstillingen som åpnet i april 2015. At vi velger en papirutgave av noe som kunne vært (og er) presentert på nett, skyldes at vi fortsatt tror at vi gjennom dette gjør historien lettere tilgjengelig i ulike situasjoner – herunder i skolebruk. I noen grad dekker brosjyren også den videre norske og allierte motstanden i Norge til 10. juni – selv om Marinen hadde en begrenset rolle i denne kampen. Gjenoppbyggingen av en ny norsk marine i Storbritannia og Marinens fortsatte kamp gjennom alle de fem krigsårene er allerede relativt godt dekket av vår faste utstillig. Vår ambisjon for fremtiden er at også denne historien skal bli formidlet ved en kortfattet brosjyre. En brosjyre kan likevel aldri fullt ut erstatte opplevelsen av å se vår fysiske utstilling og høre bevarte fortellinger fra avdøde krigshelter og høyst oppegående guider. Horten mai 2015 Hans Petter Oset Kommandørkaptein Sjef for Marinemuseet NORGE I KRIG ANDRE VERDENSKRIG 1940–1945 – 3 Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 3 22.06.2015 10:45:49 TYSKLANDS VEI MOT KRIGEN – arven fra Versailles Versaillestraktaten bringer med å gjenvinne de ”tapte skanser” fra Versailles- Hitler til makten traktaten. Han visste at Frankrike fortsatt ville mot- Under fredsforhandlingene i Versailles måtte Tysk- sette seg dette, men han spilte på at forståelsen var land godta hovedskylden for første verdenskrig. Sær- større hos andre land. I oktober 1933 forlot Tyskland lig hadde Frankrike et hat- og fryktforhold til sitt na- samtalene om nedrustning, og de trakk seg fra sam- hvis Frankrike gjorde motsand. Men Frankrike stolte boland. Tyskland måtte avstå landområder med arbeidet i Folkeforbundet. De innførte verneplikt i på sitt nye forsvarsverk mot Tyskland (Maginot- mange etniske tyskere. De måtte godta at Rihnland 1935, startet gjenoppbyggingen av flyvåpenet og opp- linjen), og de foretok seg ingen ting. ble demilitarisert, som en sikkerhetssone mot Frank- rettet Wehrmacht som en felles overbygging for de tre I mars 1938 marsjerte tyske tropper inn i Øster- rike og Belgia. De måtte godta den ”polske korridor”. forsvarsgrenene. Hitler ønsket ikke å virke truende på rike, som en ren maktdemonstrasjon til fordel for de De måtte godta store krigserstatninger, og de måtte Storbritannia, som var mest opptatt av styrkeforhol- kreftene som ønsket en gjenforening mellom Øster- godta så store forsvarsreduksjoner at de aldri mer det til sjøs. Uten å konferere med Frankrike inngikk rike og Tyskland. I frykt for et sterkt Tyskland, hadde skulle utgjøre en trussel for andre land. De harde be- britene sommeren 1935 en bilateral rustningsavtale Versaillestraktaten og Folkeforbundet nektet en slik tingelsene medførte ikke bare dårlige tider, men de med Tyskland. Den fastslo at styrkeforholdet mellom sammenslåing. Gjenforeningen ble formelt godkjent gikk også på æren løs. Med unntak av Frankrike var de to lands mariner skulle være i forholdet 35:100 i ved en folkeavstemning i april 1938. det selv på seierherrenes side de som mente man britisk favør. Styrkeforholdet gjaldt også innen hver Gjenforeningen økte også det tyske presset om en hadde gått for langt. Mange mener at årsaken til at fartøysklasse, med unntak av undervannsbåter der de tilbakeføring av de tidligere tyske områder i Tsjekko- Hitler, med sine enkle løsninger, kunne vinne frem i et kunne likestilles. Under den spanske borgerkrigen fra slovakia (Sudetenland). Den tyske majoriteten av be- så vidt kulturelt land som Tyskland, nettopp skyldes 1936 støttet Tyskland Francos opprør. Dermed fikk de folkningen hevdet at den ble grovt diskriminert, og den urimelige Versaillestraktaten. en god anledning til å teste sine nye styrker, særlig med støtte fra Hitler ble det iverksatte flere demon- Hitlers vei til makten gikk i bølger. Fra den spede Stuka-flyene. strasjoner. Hitler krevde området tilbakeført. Høsten begynnelse i 1920 vokste Det nasjonalsosialistiske 1938 var det også rykter om tyske troppeforflytninger tyske arbeiderparti (NSDAP) til 70.000 medlemmer i Går det så går det mot grensen. 1923. Da USA senere på 1920-tallet bidro med økono- Hitler fortsatte å spille på folks medfølelse i forhold Den kompromissvillige-, mange mener naive, misk støtte til Tyskland, gikk også støtten til NSDAP til den urimelige Versaillestraktaten. I 1936 sendte britiske statsminister Neville Chamberlain tok initia- tilbake, og ved valget i 1928 var oppslutningen bare han militære styrker inn i Rhinland. Troppene var dår- tiv til et møte med Hitler i München 29.-30. september 2,6 %. Hitler benyttet tiden til å organisere partiet og lig forberedt og utstyrt, og de hadde ordre om å snu 1938. Til møtet ble også Frankrike og Italia invitert, til å etablere aksjonsgruppen Sturmabteilung (SA) og Hitlerjugend. Nye økonomiske nedgangstider på 1930-tallet bidro til at NSDAP ved valget i 1932 fikk 37,2% av stemmene. I januar 1933 ble Hitler utnevnt til Rikskansler. Han brukte aksjonsgruppen SA mot sine motstandere og skjerpet kritikken av jøder og kommunister. Etter riksdagsbrannen i februar 1933, fikk han ekstraordinære fullmakter. Da