OPERASJON WESERÜBUNG Det tyske angrepet på Norge
Et temahefte fra Marinemuseet
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 1 22.06.2015 10:45:46 INNHOLD
FORORD ...... side 3
TYSKLANDS VEI MOT KRIGEN – arven fra Versailles...... side 4
OPPTAKTEN – marinerelaterte forhold...... side 6
KRISTIANSAND – angripes 3 ganger ...... side 8
YTRE OSLOFJORD – Pol III senkes ...... side 10
HORTEN – overgis til liten styrke ...... side 12
OSCARSBORG – senker Blücher ...... side 14
Operasjon WESERÜBUNG – fellestrekk ...... side 16
EGERSUND – SOLA – STAVANGER – Æger senkes ...... side 18
BERGEN – Kvarven gjør hva den kan ...... side 20
TRONDHEIM – inntas mens byen sover ...... side 22
NARVIK – panserskipene senkes ...... side 24
BRITISKE MOTANGREP – mange skip senkes ...... side 26
DEN VIDERE KAMP I SØR-NORGE – motstand på Vestlandet ...... side 28 DEN VIDERE KAMP I NORD-NORGE – stor fremgang til de allierte trekker seg ut ...... side 30
2 – Andre Verdenskrig 1940–1945 N ORge I Krig
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 2 22.06.2015 10:45:48 FORORD
I 2015 er det 75 år siden det tyske angrepet på Norge. Allerede i samtiden forsvarte tyskerne angrepet med at de ville beskytte Norge mot Storbritannias planlagte nøytralitetsbrudd. Dette var ikke bare utenrikspolitiske fraser og argumen- ter brukt i forhold til de norske forsvarsstyrker. Den samme argumentasjonen ble også brukt i forhold til de tyske styrker som deltok. Angrepet var dristig og derfor i stor grad uventet. Også selve planen var i stor grad basert på at argumentasjonen og situasjonen ville medføre en avgjørende nøling fra norsk side. Tempo og overraskelse skulle sikre at de største byer ble inntatt - og at de tyske krigsfartøyene kunne returnere – før de allierte rakk å reagere med større styrker. Vi vet at angrepet og dette tyske sjansespillet i hovedsak lyktes og at tyskerne nådde sine mål. Vi vet også at britenes på samme tid faktisk hadde planer om å bryte den norske nøytraliteten ved å minelegge utvalgte deler av norsk farvann. Dette skapte en usikkerhet som bidro til den norske nølingen. På den annen side la de klargjorte britiske marinestyrkene grunnlaget for de raske motangrep som tross alt påførte tyskerne alvorlige tap.
Marinemuseets oppgave er å bidra til en størst mulig kunnskap, forståelse og bevissthet om norsk marinehistorie. Presentasjonen skal være objektiv og faglig forsvarlig. I tillegg skal den være lett tilgjengelig for «det brede publikum». Derfor bør den også være relativt kortfattet, selv om man derved mister viktige detaljer. Mange vil mene at hoved trekkene om det tyske angrepet på Norge allerede er godt kjent, og at folk flest derfor vil ha lite utbytte av nok en presentasjon av denne historien. Vår motivasjon for igjen å presentere historien er dels at vi ikke tror at vårt yngre publikum er så godt kjent med historien. I tillegg mener vi at 75-årsmarkeringen for angrepet er en god anledning til å nyansere noen av de etablerte sannheter om bakgrunnen for- og gjennomføringen av angrepet.
Den brosjyren bygger på utstillingen som åpnet i april 2015. At vi velger en papirutgave av noe som kunne vært (og er) presentert på nett, skyldes at vi fortsatt tror at vi gjennom dette gjør historien lettere tilgjengelig i ulike situasjoner – herunder i skolebruk. I noen grad dekker brosjyren også den videre norske og allierte motstanden i Norge til 10. juni – selv om Marinen hadde en begrenset rolle i denne kampen.
Gjenoppbyggingen av en ny norsk marine i Storbritannia og Marinens fortsatte kamp gjennom alle de fem krigsårene er allerede relativt godt dekket av vår faste utstillig. Vår ambisjon for fremtiden er at også denne historien skal bli formidlet ved en kortfattet brosjyre. En brosjyre kan likevel aldri fullt ut erstatte opplevelsen av å se vår fysiske utstilling og høre bevarte fortellinger fra avdøde krigshelter og høyst oppegående guider.
Horten mai 2015
Hans Petter Oset Kommandørkaptein Sjef for Marinemuseet
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 3
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 3 22.06.2015 10:45:49 TYSKLANDS VEI MOT KRIGEN – arven fra Versailles
Versaillestraktaten bringer med å gjenvinne de ”tapte skanser” fra Versailles Hitler til makten traktaten. Han visste at Frankrike fortsatt ville mot- Under fredsforhandlingene i Versailles måtte Tysk- sette seg dette, men han spilte på at forståelsen var land godta hovedskylden for første verdenskrig. Sær- større hos andre land. I oktober 1933 forlot Tyskland lig hadde Frankrike et hat- og fryktforhold til sitt na- samtalene om nedrustning, og de trakk seg fra sam- hvis Frankrike gjorde motsand. Men Frankrike stolte boland. Tyskland måtte avstå landområder med arbeidet i Folkeforbundet. De innførte verneplikt i på sitt nye forsvarsverk mot Tyskland (Maginot- mange etniske tyskere. De måtte godta at Rihnland 1935, startet gjenoppbyggingen av flyvåpenet og opp- linjen), og de foretok seg ingen ting. ble demilitarisert, som en sikkerhetssone mot Frank- rettet Wehrmacht som en felles overbygging for de tre I mars 1938 marsjerte tyske tropper inn i Øster rike og Belgia. De måtte godta den ”polske korridor”. forsvarsgrenene. Hitler ønsket ikke å virke truende på rike, som en ren maktdemonstrasjon til fordel for de De måtte godta store krigserstatninger, og de måtte Storbritannia, som var mest opptatt av styrkeforhol- kreftene som ønsket en gjenforening mellom Øster- godta så store forsvarsreduksjoner at de aldri mer det til sjøs. Uten å konferere med Frankrike inngikk rike og Tyskland. I frykt for et sterkt Tyskland, hadde skulle utgjøre en trussel for andre land. De harde be- britene sommeren 1935 en bilateral rustningsavtale Versaillestraktaten og Folkeforbundet nektet en slik tingelsene medførte ikke bare dårlige tider, men de med Tyskland. Den fastslo at styrkeforholdet mellom sammenslåing. Gjenforeningen ble formelt godkjent gikk også på æren løs. Med unntak av Frankrike var de to lands mariner skulle være i forholdet 35:100 i ved en folkeavstemning i april 1938. det selv på seierherrenes side de som mente man britisk favør. Styrkeforholdet gjaldt også innen hver Gjenforeningen økte også det tyske presset om en hadde gått for langt. Mange mener at årsaken til at fartøysklasse, med unntak av undervannsbåter der de tilbakeføring av de tidligere tyske områder i Tsjekko- Hitler, med sine enkle løsninger, kunne vinne frem i et kunne likestilles. Under den spanske borgerkrigen fra slovakia (Sudetenland). Den tyske majoriteten av be- så vidt kulturelt land som Tyskland, nettopp skyldes 1936 støttet Tyskland Francos opprør. Dermed fikk de folkningen hevdet at den ble grovt diskriminert, og den urimelige Versaillestraktaten. en god anledning til å teste sine nye styrker, særlig med støtte fra Hitler ble det iverksatte flere demon- Hitlers vei til makten gikk i bølger. Fra den spede Stuka-flyene. strasjoner. Hitler krevde området tilbakeført. Høsten begynnelse i 1920 vokste Det nasjonalsosialistiske 1938 var det også rykter om tyske troppeforflytninger tyske arbeiderparti (NSDAP) til 70.000 medlemmer i Går det så går det mot grensen. 1923. Da USA senere på 1920-tallet bidro med økono- Hitler fortsatte å spille på folks medfølelse i forhold Den kompromissvillige-, mange mener naive, misk støtte til Tyskland, gikk også støtten til NSDAP til den urimelige Versaillestraktaten. I 1936 sendte britiske statsminister Neville Chamberlain tok initia- tilbake, og ved valget i 1928 var oppslutningen bare han militære styrker inn i Rhinland. Troppene var dår- tiv til et møte med Hitler i München 29.-30. september 2,6 %. Hitler benyttet tiden til å organisere partiet og lig forberedt og utstyrt, og de hadde ordre om å snu 1938. Til møtet ble også Frankrike og Italia invitert, til å etablere aksjonsgruppen Sturmabteilung (SA) og Hitlerjugend. Nye økonomiske nedgangstider på 1930-tallet bidro til at NSDAP ved valget i 1932 fikk 37,2% av stemmene. I januar 1933 ble Hitler utnevnt til Rikskansler. Han brukte aksjonsgruppen SA mot sine motstandere og skjerpet kritikken av jøder og kommunister. Etter riksdagsbrannen i februar 1933, fikk han ekstraordinære fullmakter. Da Hindenburg døde i august 1934, kunne Hitler utrope seg selv til Führer og Rikskansler. Tysk opprustning og gjenreisning Da Hitler var kommet til makten kunne han, med slag- ordet ”Lebensraum in Osten” for alvor starte arbeidet
4 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 4 22.06.2015 10:46:00 TYSKLANDS VEI MOT KRIGEN – arven fra Versailles
men ikke Tsjekkoslovakia. Det endte med at Hitler fikk sin vilje uten å bruke makt. I forlengelsen ble andre multietniske områder avgitt til Polen og Ungarn. Hitler proklamerte at han nå ikke hadde andre ter- ritorielle krav i Europa, og Chamberlain reiste hjem til England og lovet ”peace in our time”. I mars 1939, etter at Slovakia hadde erklært sin uavhengighet, okkuperte Hitler resten av landet, om- rådene Bøhmen og Mähren, som ble erklært som tysk protektorat. Polen Det neste, utsatte området var «den polske korridor» med fristaden Danzig og en majoritet av tyske innbyg- gere. Hitler hadde lenge basert seg på en samarbeids- løsning, men fra våren 1939 satset han igjen på å true seg til en løsning. Denne gangen ville britene ikke gi etter. Både de Storbritannia og Frankrike erklærte at de garanterte polsk uavhengighet. Britene innførte verneplikt og høynet beredskapen. Frankrike ønsket å trekke Sovjet inn i samtaler og mulige avtaler om Polens sikkerhet. Men fordi Polen fryktet Sovjet minst like mye som Tyskland, og fordi Chamberlain nølte, ble det ikke noen slik avtale. Den 25. august Angrepet kom den 1. september med voldsom angrep handelsskip i alliert tjeneste. erklærte Storbritannia at de hadde inngått en full kraft både fra luft, land og sjø. Storbritannia og I Storbritannia ble Winston Churchill igjen utpekt militær allianse med Polen. Frankrike erklærte ikke straks krig, men de ga Tysk- som marineminister og et medlem av War Cabinet. Da hadde allerede Tyskland og Sovjet inngått en land en frist – et ultimatum – på å kunngjøre beslut- Den 17. september angrep Sovjet Polen fra øst, og 19. hemmelig ikke-angrepsavtale (Molotov-Ribbentrop ning og planer for tilbaketrekning. Fristene gikk ut november angrep de Finland. Storbritannia og Frank- 22/8). Avtalen omhandlet delingen av Polen. Den fast- henholdsvis klokken 1100 og 1700 den 3. september. rike fordømte angrepet, og Sovjet ble ekskludert fra slo også hvilke land/områder hver av partene kunne Da ingen reaksjon var mottatt, erklærte de krigstil- Folkeforbundet. angripe uten negative reaksjoner fra den annen part. stand. I de kommende dagene gjorde flere av deres I oktober sendte Hitler fredsfølere i retning av I et siste håp om ettergivelse for trusler, ga Tyskland nærmeste allierte det samme. Storbritannia og Frankrike uten noen innrømmelser i den 29. august Polen et ultimatum om tilgang til den Dermed var andre verdenskrig et faktum. Selv om forhold til Polen. Da fredsinitiativet ble kontant av- polske korridor. Polakkene nektet. De sendte sin flåte de allierte ikke tok kampen opp i Polen, startet krigen slått, påbegynte Hitler planleggingen av angrepet mot i sikkerhet i Storbritannia og forberedte seg på krig. på havet med alliert blokade og med at tyske ubåter Frankrike, operasjon Gelb.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 5
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 5 22.06.2015 10:46:06 OPPTAKTEN – marinerelaterte forhold
befal, og dels manglet man forlegning og ammuni- sjon. Nøytralitetsvakten Nøytralitetsvaktens oppgave var stor og meget krev ende. Vår kyst er svært lang og vår indre led er van- skelig å kontrollere. De krigførende partene prøvde stadig prøvde å bryte våre nøytralitetsforskrifter, Norges stilling pektere den norske nøytraliteten, måtte Norge vise at samtidig som de passet på at den annen part ikke Da annen verdenskrig brøt ut var det igjen Norges man hadde både evne og vilje til å håndheve våre fol- gjorde det. Norske politikere hadde en vanskelig politikk å holde seg nøytralt. Erfaringene fra første kerettsbaserte nøytralitetsbestemmelser på en tro- balansegang, både i forhold til hvilke fullmakter og verdenskrig tilsa at Royal Navy ville prøve å blokkere verdig måte – uten å favorisere noen av partene. På ordre de utøvende ledd skulle gis, og i forhold til poli- sjøveis forsyninger til Tyskland. Man innså at den grunn av manglende politisk vilje til å satse på Sjøfor- tiske signaler til de krigførende partene. Innen 9. april store norske handelsflåten ville bli sterkt berørt, og svaret i mellomkrigstiden, var både materiell og 1940 hadde Norge sendt 10 protestnoter til Storbri- at man igjen ville komme under press i forhold til øvingsnivået nå langt dårligere enn under første ver- tannia, fem til Tyskland og seks til Sovjetunionen, og transportsamarbeid med britene. Man innså trolig denskrig. Av våre 62 krigsskip høsten 1939, var hele hver note omhandlet flere brudd. Frem til den alvorlige også faren for at tyske handelsskip, for å unngå alli- 43 bygget i perioden 1874-1918. Innen utgangen av Altmark-affæren i februar, holdt respekten for- og til- erte krigsskip i Nordsjøen, ville benytte seg av den 1939 var også 49 rekvirerte bevoktningsfartøy utrus- liten til den norske nøytraliteten seg likevel ganske indre norske seilingsleden. Særlig viktige var trans- tet og med på nøytralitetsvakten. For Kystartilleriet godt. porten av den krigsviktige jernmalmen fra Kiruna, bemannet man i første omgang bare de viktigste bat- som i vinterhalvåret måtte bruke den isfrie havnen i teriene ved Trondheim, Bergen, Kristiansand og i Oslo- Tysklands vurdering Narvik. fjorden. Miner ble ikke lagt ut. Heller ikke i neste fase Ved krigsutbruddet 3. september 1939 var den tyske Sjøforsvaret fikk derfor igjen oppgaven med å etab ble mer enn 2400 av Kystartilleriets planlagte styrke Kriegsmarine fortsatt så mye svakere enn den britis- lere en nøytralitetsvakt. Dersom partene skulle res på 8400 mann kalt inn. Dels manglet man kvalifisert ke at det virket usannsynlig at den skulle gjennom-
6 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 6 22.06.2015 10:46:13 OPPTAKTEN – marinerelaterte forhold
føre en større operasjon der den risikerte å havne i et beslutning tatt, og fortsatt var planleggingen av an- landsette slike støttetropper ville derfor kanskje bli avgjørende slag med Royal Navy. Selv om man så grepet mot Frankrike det viktigste. møtt med større forståelse. Det ville også gi mulighet fordelene ved å benytte seg av Norges nøytralitet til Manglende norsk reaksjon da britene tok seg til en for kontroll med både norske havner og utførselen transport av jernmalm, ønsket den tyske flåtesjef rette mot Altmark i Jøssingfjorden 16. februar, kan ha av jernmalm til Tyskland. Tidlig i mars var britene klar Erich Reader seg tyske baser i Trondheim og Narvik. vært den utløsende faktor for beslutningen om an til aksjon, men først ble en formell anmodning om (Han var redd for at den tyske flåten, som under første grepet på Norge. Den 21. februar ga Hitler general bruk av havnen i Narvik fremmet den norske regjerin- verdenskrig, kunne bli lukket inne i Helgolandsbuk- Falkenhorst i oppdrag å lede arbeidet med Weser gen. Det er liten tvil om at begge parter visste hvilke ten.) I desember hadde både Reader og Hitler samta- übung og å lede operasjonen, hvis den kom til gjen- reaksjoner en slik operasjon ville skape i Tyskland. ler med den norske nazistlederen Vidkun Quisling. nomføring. Den 1. mars ga Hitler nærmere direktiver Fordi utenriksminister Koht og den norske regje- Han hevdet at den norske regjering var pro-britisk, og for operasjonen, og han ba om at planarbeidet ble ring generelt gikk langt i sitt mål om å beholde den at britene kunne komme til å utnytte dette ved å gå trappet opp. Den 1. april hadde Hitler og ledende offi- norske nøytraliteten, ville anmodningen trolig blitt inn i norske havner. I desember fikk fellesstaben i serer fra alle forsvarsgrenene en detaljert gjennom- avslått. Men før man rakk og svare ble det den 12. Wehrmacht (OKW) i oppgave å gjøre en innledende gang av planen. Etter vurdering av værmeldingene, ble mars kunngjort at Finland og Sovjetunionen hadde studie, kalt «Studie Nord», av en mulig, begrenset det dagen etter besluttet at angrepet skulle skje 9. inngått en fredsavtale. aksjon mot Norge. april kl 05.15 – hvilket vil si 04.15 norsk tid. Den 3. april fikk marineminister Churchill endelig Fra 14.-19. januar lot Hitler de tre forsvarsgrene- gjennomslag for sitt ønske om å minelegge deler av nes staber utvikle studien videre. I tillegg til byene Storbritannias vurdering det norske farvannet, operasjon Wilfred. Britene som faktisk ble angrepet, var også en angrep mot Også britene antok at noe snart ville skje i Norge, og hadde da fått varsler om den tyske styrkeoppbyggin- Tromsø med i de første planene. at det måtte planlegges for dette. Winston Churchill gen ved viktige utløpshavner, men de kjente ikke hen- Den 27. januar ble arbeidet med planen igjen ledet hadde lenge ønsket å legge minefelt i norske farvann, sikten. fra OKW, med representanter fra hver av forsvarsgre- men politisk fryktet man de negative reaksjoner dette De regnet uansett med at det ville komme sterke nene. Samtidig ble planen gitt navnet Weserübung. ville få fra USA og andre nøytrale land. Planene om en tyske reaksjoner på en slik minelegging og gjorde Utviklingen av slike mulige planer er en del av enhver støtteaksjon til fordel for Finland i Vinterkrigen hadde derfor også klar ”Plan R4”, som var en landsettings militær stabs viktigste oppgaver. Fortsatt var ingen stor politisk oppslutning. En aksjon mot Narvik for å operasjon mot Narvik, Trondheim, Bergen og Stavan- ger, for å komme en tysk aksjon i forkjøpet, og for å ta kontroll over jernmalmen. Plan Wilfred var å legge et minefelt i Vestfjorden, sør for innløpet til Narvik, og et ved Stadt, mens man i tillegg skulle late som man også la et ved Kristiansund. Minene skulle være på plass tidlig 8. april. Fartøyene som skulle legge mine ne og støtte operasjonene forlot sine baser 7. april. Det samme gjorde en større styrke som eventuelt skulle gjennomføre Plan R4.
Dermed var de store krigsmaktenes kappløp om Norge i gang - et kapp- løp som skulle bidra til å forverre det vanskelige utgangspunkt vår lille nøytralitetsvakt hadde.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 7
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 7 22.06.2015 10:46:18 KRISTIANSAND – angripes 3 ganger
tet, fulgt av Tsingtau, Luchs og Seeadler. For å vise fredelige hensikter, var kanonene surret, men mann- Tysk plan På hovedfestningen Odderøya hadde man av befal skapet lå klar på post. Angrepsgruppe 4 hadde som mål å besette Kristian- og menige hhv 55/385, mens full bemanning tilsa Fra norsk side hadde man fått det første varsel sand by. En mindre del av gruppen skulle avgis for å 148/1250. Det hadde ikke vært avholdt øvelser siden om at noe var på gang allerede om formiddagen 8. innta av Arendal. Etter å ha kutte telegrafkabelen her, 1928. Kanonene var bare delvis beskyttet, og man april. Da hadde den polske undervannsbåten Orzel skulle denne styrken ta seg videre til Kjevik og ta manglet effektivt luftvern og kanaliserende minefelt. senket det tyske transportskipet Rio de Janeiro rett kontroll på flyplassen. Styrken avgikk fra Weser- Mange av mannskapene hadde møtt til tjeneste først utenfor vår sjøgrense, på høyde med Lillesand. Tyske münde i tre mindre grupper kl 04.00 den 8. april, og 31. mars. I tillegg hadde man fortet Gleodden og Mar- tropper som ble reddet på land og internert, hadde gruppene skulle forene seg utenfor Kristiansand vika marinedepot. Av fartøyer hadde man i avsnittet opplyst at de var på vei til Bergen. rundt midnatt. Styrken bestod av den lette krysseren en del torpedobåter spredd langs kysten. I- og rundt I løpet av dagen hadde de også hørt om den tyske Karlsruhe, tre store torpedobåter (Luchs, Seeadler, Kristiansand hadde man 5-6 innleide bevoktningsfar- gjennomseilingen av danske farvann og om britiske Greif), syv mindre S-båter (MTB`er) og moderskipet tøyer og de to undervannsbåtene B2 og B5. Jagerne styrker som ble antatt å være på jakt etter tyske far- Tsingtau. Kommandør Rieve var leder for gruppen, Odin og Gyller, som normalt hadde stasjon i Egersund, tøy. Da de kl 23.35 også fikk høre om kampene ved mens oberst Gihr var leder for de medfølgende land- lå tilfeldigvis i Kristiansand under angrepet. Rauøy og Bolærne, ble det gitt ordre om full bered- tropper på ca 1100 mann. Disse skulle landsettes fra skap til underlagte ledd. de mindre fartøyene og sørge for en rask besettelse. Angrepene avvises Kl 04.50 fikk avsnittet via et av Marinens fly også Den tyske angrepsgruppen var ved Oksøy utenfor høre om fremmede krigsskip ved Oksøy. Kristiansands forsvar Kristiansand allerede 02.45. Rieve hadde da fått mel- Kommandanten på Odderøya, som fortsatt ikke er For nøytralitetsvakt og forsvar av Kristiansand hadde ding om kamper i Ytre Oslofjord, og han antok at også sikker på fartøyenes nasjonalitet, skyter først to var- man fra høsten 1939 opprettet Kristiansand sjøfor- hans styrke ville møte motstand. På grunn av selskudd og dernest flere skarpe skudd. Karlsruhe blir svarsavsnitt, under ledelse av kommandør Wigers, tåken utsatte han angrepet til kl 05.00, og han ventet truffet, og på grunn av sin kurs kan fartøyet bare med kommandosenter i Marvika. Som i landet for med å overføre soldater til de mindre fartøyene. Kl svare med sin fremre kanon. Av frykt for å miste deler øvrig, var Kristiansand festning bare delvis mobilisert. 05.23 gikk styrken inn Oksøygapet med Karlsruhe i av landstyrken, og fordi han regner med snarlig fly-
8 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 8 22.06.2015 10:46:30 KRISTIANSAND – angripes 3 ganger 44-Kristiansand
støtte, velger Rieve å avbryte angrepet. Da de fem Topdalsfjorden første tyske flyene snart viser seg, velger han på ny å Jageren Odin KRISTIANSAND angripe. Det utspiller seg en kraftig artilleriduell. Gleodden fort Skytingen fra Odderøya er så nærgående at Rieve igjen velger å avbryte angrepet, på ca 7000 meters Jageren Gyller avstand. På vei ut fortsetter Karlsruhe beskytningen på lang avstand, og disse treffene gjør alvorlig skade Odderøya fort på festningens signalstasjon og i byen. Nye flyangrep følger også. På grunn av manglende luftvern, kan fly- Fiskå ene gå så lavt at de kan bruke sine mitraljøser. Da forsvarerne i 7-tiden ser de tyske skipene forsvinne, tror man likevel at angrepet foreløpig er avvist. På Bragdøy Herøy telefon med admiralsstaben får Wigers litt senere det Randesund inntrykk at britiske styrker er på vei, og han får ordre Andøy Dvergsøy om ikke å skyte på britene. Kl 09.30 drar Wigers selv ut til Odderøya for å inspisere og gratulere de med Vågsbygd innsatsen. Randøy
Det tredje angrepet lykkes Kinn Men Rieve har ikke gitt opp. Han har bare ventet på at tåken skulle lette, og han har benyttet tiden til å overflytte landstyrkene til de små S-båtene. Kl 10.30
angriper han for 3. gang, denne gang med S-båtene i Grønningen fyr front. Styrken blir meldt både fra signalstasjonen på Høgfjell og Randøysund, men at det er de samme far- Oksøy fyr tøyene blir ikke oppfattet. På Odderøya er man likevel Flekkerøy Grense for Kritiansand krigshavn klar til å åpne ild på 6000 meter. Men rett før ildåpning melder fortets egen signalstasjon at fartøyene fører fransk flagg! Dette var ikke en tysk krigslist, men en misforståelse, muligens forårsaket av det fransklig- nende signalflagget T (tango), forsterket av forvent- ningene om at allierte fartøy ville ankomme. Da feilen blir oppdaget, har Wigers allerede hevet seg i bilen for å møte den franske sjefen på kaia, og det er blitt for sent for Odderøya å skyte. Dermed kunne de tyske fartøyene uten å bli be- Krysseren Karlsruhe skutt, legge seg ved Kommunebrygga og ved Odder- øya. Styrkene fra S-båtene som rykket mot Odderøya, Torpedobåtene Luchs, Greif og Seeadler kom så rask og overraskende at de ikke ble møtt med motstand. Under trussel om bombing måtte komman- fartøyene gjorde heller ingen stor innsats. Både Gyller Her ble begge undervannsbåtene senere overtatt av danten kapitulere, og kl 11.08 ble det tyske flagget og Odin var med på å beskyte flyene under det andre tyskerne uten kamp. heist. 20 minutter senere overmannet troppene fra angrepet. Under det siste angrepet ble også de forvir- Luchs og Seeadler de norske stillinger ved Marvika. ret av meldingen om franske skip, og begge jagerne Arendal og Kjevik inntas De norske styrkene på Odderøya hadde tross alt ble til slutt overtatt av tyskerne uten kamp. B2 og B5 Torpedobåten Greif, medfølgende rundt 100 soldater kjempet med ære. De hadde fått skutt mer enn 100 skulle allerede kl 05.00 ha gått ut for å sikre innløpet. med sykkel, hadde rundt midnatt avgått fra hoved- granater, og de hadde åtte drepte og 40 sårede. Fortet Sjefen på B5 fryktet de ville være for synlige fra luften styrken for å løse oppdraget Arendal/Kjevik. De møtte på Gleodden åpnet aldri ild, og det ble uten kamp og la seg på bunn i Vestre havn. B2 fikk problemer ikke motstand, men på grunn av tåken landsatte de overtatt av soldater fra en av S-båtene. De norske med gyrokompasset og la seg til kai ved Fiskå verk. ikke soldatene i Arendal før kl 08.30. Besettelsen av Arendal foregikk også uten kamp. En tropp syklet til Stølsviken på Hisøya, der de kuttet telegrafkabelen til England. Av de norske torpedobåtene lå Jo til kai ved Kolbjørnsvik på Hisøy, men uten noe forhåndsvarsel om angrepet. Jo kunne nok likevel skutt mot Greif da den returnerte, men våget ikke dette. Det eneste tyske tapet knyttet til gruppe 4 skjed- de under hjemturen. 10 nautiske mil sør av Oksøy ble Karlsruhe angrepet med torpedo av en britisk under- vannsbåt. Krysseren ble sterkt skadet og senere sen- ket av sine egne fartøy.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 9
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 9 22.06.2015 10:46:34 YTRE OSLOFJORD – Pol III senkes
skulle besette Oscarsborg og landbatte- riene. Tyskerne så for seg at hovedstyr- ken skulle fortsette til Oslo, der det allerede skulle være landet tropper på Fornebu. Pol III Rundt kl 23.00, nær Færder fyr, ble man på det norske bevoktningsfar- tøyet Pol III oppmerksomme på far- tøyene som nærmet seg. Selv om han ikke kunne vite hvilken nasjon de tilhørte, ga skipssjefen kaptein Leif Welding-Olsen ordre til å skyte et varselskudd. Han lot Pol III i full fart nærme seg fartøyene som han, i samsvar med sin instruks, skulle de på god avstand kunne engasjere en ville inspisere. Den tyske torpedobåten Albatros, som inntrengende fiende. I farvannet mellom de to fortene fikk i oppdrag å ”ta seg av” situasjonen, stoppet opp. var det i tillegg planer om rask utlegging av et stort Det gikk ikke bedre enn at Pol III rente inn i siden på felt med støtminer. På grunn av fortenes kanoner ville den. Da de kom fra hverandre, sendte Pol III opp et det være vanskelig for en fiende å sveipe dette. Den 9. avtalt signal med lysraketter for å varsle om inn- april var fortene bare delvis mobilisert. Minene, som trengning av fiendtlige krigsskip, før den igjen gikk skulle legges av gamle mineleggere stasjonert ved Den tyske planen opp langs siden på Albatros. Den tyske sjefen ba Jersøy, befant seg fortsatt i minemagasinet på Vestre I forhold til de tyske angreps- og okkupasjonsplaner Welding-Olsen overgi seg, hvilket han nektet. Da far- Bolærne. Fra ordre ble gitt ville det ta noen timer å få var det av særlig stor betydning at de tidlig i operasjo- tøyene igjen var et stykke fra hverandre, åpnet plut- disse lastet og lagt ut. Både fortene, mineleggerne, nen sikret seg kontroll over Oslo og de sentrale, selig Albatros ild mot Pol III. Dette tilsynelatende undervannsbåtene på Teie og en del av bevoktnings- nasjonale organer som hadde sete der. Fordi hele brudd på ordren om ikke å skyte først skyldes trolig fartøyene var direkte underlagt Ytre Oslofjord Sjøfor- Marinen var opptatt med nøytralitetsvakten, var det at man på Pol III senket kanonens løp, uten tanke om svarsavnitt, som hadde base på Tønsberg Sjømanns- Kystartilleriet som utgjorde den viktigste sikringen av at tyskerne måtte tro at dette betød at man gjorde skole. Avsnittet var på sin side underlagt 1. hovedstaden. Den tyske angrepsgruppe 5 var derfor den klar til skarpe skudd. Welding-Olsen ble truffet i Sjøforsvarsdistrikt (1SD) i Horten, som også var over- ekstra sterk. Den var ledet av admiral Kummetz og benet, og noen branner oppstod. Selv om Pol III ikke ordnet Oscarsborg festning. Da de mørklagte tyske bestod av den tunge krysseren Blücher, det litt eldre var synkeferdig, ga kapteinen ordre om å forlate far- fartøyene, med høy fart og med slukte lanterner, panserskipet Lützow, den lette krysseren Emden, de tøyet. Fordi også livbåten ble beskutt, måtte hele nærmet seg fortene, var de svært utsatt. På fartøyene tre store torpedobåtene Møwe, Albatros og Kondor, besetningen på 13 mann gå i fartøyets lille pram, som var man klare til å åpne ild, men tyskerne håpet at samt 10 mindre fartøy. I tillegg til fartøyenes egne derved kantret. De fleste kom seg om bord igjen på fortene bare ville skyte noen varselskudd for å mar- mannskaper hadde gruppen også med seg ca 2000 Pol III, men den skadde kaptein Welding-Olsen druk- kere nøytralitetsbruddet. soldater som skulle bidra til kampene i- og rundt net. På Rauøy var det blitt slått alarm da man så lys- Oslo. Planen til kampgruppe 5 var at deler av styrken rakettene fra Pol III. Med kun 300 manns besetning skulle avgis fra hovedstyrken for å besette Rauøy og Rauøy og Bolærne velger fortssjef Enger å bemanne kun de to best be- Bolærne. Hovedstyrken var ment å passere Drøbak kl Rauøy og Bolærne var to relativt nye KA-fort på hver skyttede av de fire 15 cm kanonene. En tiltyknende 04.15, der man igjen ville avgi deler av styrken som sin side av Oslofjorden. Med moderne 15 cm kanoner tåke gjør at det, selv med lyskastere, er vanskelig å se
10 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 10 22.06.2015 10:46:38 YTRE OSLOFJORD – Pol III senkes 41 - Oslofjorden 1940
OSLO
Fornebu
Asker
Drammen
Krysseren Blücher
KARTUTSNITT OSCARSBORG FESTNING Svelvik Krysseren Lützow
fartøyene, og man vet ikke hvilken nasjon de er fra. Fortssjefen velger å følge nøytralitetsinstruksen ved Tofte
først å skyte et varselskudd og dernest et skudd med Krysseren Emden øvelsesgranat. De tyske fartøyene besvarer ikke il- Holmestrand den, men stopper heller ikke. Rauøy rekker kun å skyte fire skarpe skudd (mellom 23.36 og 23.43) før KARTUTSNITT Moss Torpedobåtene Möwe, Albatros og Kondor fartøyene forsvinner. Etter passeringen får de mindre HORTEN INDRE HAVN fartøyene R20 og R24 om bord ca 90 soldater fra Krysseren Blücher Krysseren Lützow hovedstyrken. Deres oppdrag er å angripe og å ta kon- Krysseren Emden Torpedobåten Albatros Torpedobåten Møwe troll på Rauøy kl 04.15. Via Engelsviken, for å spørre Torpedobåten Kondor Minesveiperen R 18 Minesveiperen R 17 Minesveiperen R 19 etter veien, går de mot midten av øya fra øst. Fordi de Minesveiperen R 27 her blir kraftig beskutt, går de nordover, der de på ulike punkter landsetter sine soldater. Med hjelp av Tønsberg omgrupperte kanonmannskaper danner fortet her en
ny skytterlinje, og i rundt to timer beskyter partene Rauøy fort hverandre. Motstanden hindrer tysk fremrykning, men Bolærne fort Fredrikstad Minebelte ikke lagt ut kl 08.00 mottar fortssjefen ordre fra avsnittsjefen om Vaktbåten Kjæk Håøy fort å oppgi kampene. (Ordren viser seg senere å være Måkerøy fort gal). Sandefjord På Bolærne har man i underkant av 200 mann, og Halden da alarmen går blir en av de tre store kanonene be- mannet. Også her velger man å skyte varselskudd. På Tønsberg tønne Vaktbåten Pol 3 Færder fyr grunn av utrente mannskaper og uheldige omstendig- Grense for Oslo krigshavn heter, rekker ikke Bolærne å få skutt skarpe skudd før Torbjørnskjær fyr Vaktbåten Skudd 2 Vaktbåten Farm fartøyene passerer. For å angripe og ta kontroll på Bolærne etter passeringen, blir igjen soldater overført 0 5 10 15 25 km
til to mindre fartøy, R22 og R23. De går sørover, men i tåken tar de feil av kursen, og rundt kl 04.00 landset- ter de derfor soldater på fastlandssiden ved Vallø. Dermed oppdager fartøyene litt tilfeldig undervanns- båten A2 på vei ut fra Tønsberg. A2 dykker, men ved hjelp av synkeminer tvinger tyskerne den til overflat en og til overgivelse. Da R-båtene rundt kl 06.00 nærmer seg Bolærne, blir de beskutt og de skyter tilbake, før de går nord- over. Her blir de også beskutt av norske bevoktnings- fartøy før disse får den gale ordren om å oppgi kam- pene. R22 og R23 landsetter noe senere sine soldater i Åsgårdstrand, hvorfra de beveger seg mot Horten. Bolærne ble senere bombet av tyske fly, men først dagen etter heiste de hvitt flagg. Fortet ble deretter fredelig overtatt av tyske tropper fra et annet mindre fartøy.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 11
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 11 22.06.2015 10:46:39 HORTEN – overgis til liten styrke
Oscarsborg. For å spare tid unnlot man å utruste disse med bomber. Først like etter kl. 04.00 ble Otra klar over at fartøyene var tyske. Dette ble meldt til distriktsledelsen før Otra trakk seg nordover. Dette rakk ikke fartøyene på havnen å få med seg fordi meldingen hadde blitt sendt videre i kode. Angrepet Da den tyske hovedstyrken hadde passert Rauøy/ Bolærne, fortsatte den mot Oscarsborg og Oslo. Utenfor Horten ble de to mindre fartøyene R17 og R21 og de større torpedobåtene Albatros og Kondor avgitt Forsvaret av hovedbasen basen (Østøya og Mellomøya) var det to luftvernstil- for å støtte angrepet på Horten, alle med ekstra sol- Marinens hovedbase i Horten var også base for 1. sjø- linger. Det var ikke gitt noen ordre om skjerpet bered- dater. Angrepet var planlagt til kl. 04.15. Det ble for- forsvarsditrikt (1SD) og kanskje det viktigste av de tre skap på fartøyene. Det varierte derfor litt på hvor sinket fordi ledelsen om bord på R17 og R21 ikke viss sjøforsvarsdistriktene. Sjefen for 1SD var kontreadmi- mange mann som var om bord på de forskjellige far- te at stranden mot Oslofjorden var for grunn, og at de ral Smith-Johannsen. Hans ansvar gikk fra svenske- tøyene. derfor måtte gå inn på KJVs Indre Havn gjennom Vea- grensen til Jærens Rev sør for Stavanger, og det om- Smith-Johansen ble rett før midnatt gjort kjent løsgapet. Albatros og Kondor ble liggende utenfor som fattet derfor både Kristiansand og Egersund. med inntrengningen i Ytre Oslofjord, men han var sikring. Da R17 og R21 kl. 04.35 styrte inn Vealøs Hovedbasen i Horten var åpen og dårlig rustet mot ukjent med nasjonaliteten. Han ga derfor Otra og gapet, trodde mann på Olav Tryggvason først at det var angrep. Ved basen lå også de viktigste utdanningsin- Rauma i oppdrag å gå ut for å bevokte havnen fra ut- norske fartøy på vei tilbake til hovedbasen. Da de på stitusjonene, verkstedene og ulike fagmiljø herunder siden. Otra gikk ut allerede kl 02.30. På grunn av kort hold oppdaget feilen, valgte de å skyte varsel- ledelsen av Marinens flyvåpen. På havnen lå det flere arbeider med dampkjelen, var ikke Rauma klar før kl skudd, ett løst og to skarpe. Først da R17 hadde pas- krigsfartøy. Minesveiperne Otra og Rauma var opera- 04.30. Olav Tryggvason fikk orde om å legge seg ved sert og var på vei vestover, ble det skutt med skarpt tive og krigsbemannet. Olav Tryggvason hadde vært på en bøye og dekke innløpet til havnen. Sjefen hadde mot den tyske inntrengeren. R17 ble truffet, men rakk verksted i Horten og var klar til å gå tilbake til Vest- fått ordre om å skyte på fartøy som prøvde å trenge frem til Apenesbrygga. Der fikk de landsatt soldat landet. Noen mindre fartøy, blant annet undervanns- inn. Landvernskompaniet ved hovedstasjonen ble ene. Senere ble R17 truffet av flere skudd, og kl. 05.20 båten B4 lå til reparasjon, og de to eldste panserskip også alarmert og luftvernet fikk ordre om å være klar eksploderte den med stor kraft. Flere tyskere mistet ene (Harald Hårfagre og Tordenskjold) lå som losjiskip til å åpne ild mot fremmede luftmål. Flyavdelingen livet og eksplosjonen var merkbar i store deler av med helt ferske rekrutter om bord. På øyene rundt fikk ordre om å bringe flyene i sikkerhet innenfor byen.
12 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 12 22.06.2015 10:46:48 HORTEN – overgis til liten styrke
Rauma, som nå hadde fått fyr på kjelene,gikk etter Kondor R21 som var på vei mot Løvøysund. R21 bevarte ilden Albatros
og skadet flere av Raumas besetningsmedlemmer. R17 R21 Også Olav Tryggvason skjøt etter R21, men i ly av en R17 R21 odde ved Reverumpa fikk fartøyet landsatt sine sol- dater før det trakk seg ut. Olav Tryggvason gikk så mot Vealøsgapet der det skjøt mot Albatros. Sammen med Kondor la Albatross seg skjul av Østøya, og herfra be- Otra skjøt de KJV og fartøyene. Omtrent samtidig ble krysserne Emden og Lützow sett i tåkedisen av mann-
skapet på Olav Tryggvason og av mannskaper på R21 Karljohansvern. Krysserne ble liggende stille på Brei
angen, mellom Vealøs og Mølen uten å åpne ild. Ingen Kong Oscar II av disse tyske skipene deltok derfor i angrepet på Horten 9. april. Soldatene fra R17 og R21 var ikke mer enn cirka 130 mann og de var dårlig utrustet og med- tatte etter eksplosjonen. Soldatene fra R21 beveget Christian Radich Marinens seg mot viktige punkter i - og rundt byen. Soldatene Flygevåpen fra R17 overrumplet først en norsk luftvernstilling før Brabant Rauma også den beveget seg mot byen og basen. På veien Sørlandet Hauk Lom R17 stoppet de opp ved kommandør Bloms spesielle hus Ørn Tordenskjold og Harald Haarfagre «Tårnegården». Der tok de seg inn i huset ved 06.30- Sølvkrona tiden. Herfra prøvde de å telefonere til 1SD for å frem- Mineleggeren Olav Tryggvason Horten Verft me sitt krav om norsk overgivelse, men de oppnådde Hval II Beta ikke forbindelse. Hortens politimester var i mellom Hval III tiden kommet til stedet. Lederen for de tyske soldat Tårnegården ene, løytnant Grundemann, forlangte at han selv og en kollega ble kjørt inn til KJV for et møte med admiralen.
Karljohansvern trues til å slå den lille tyske styrken. Med de vanlige forsik- grunn av en misforståelse, kom hans stabssjef noe til overgivelse ringene om de gode tyske intensjoner med «aksjon senere til å opplyse avsnittssjefen i Tønsberg at over- Kaptein Fuglerud, som ledet landvernstyrken, fikk en», og med trussel om bombing av byen fra krysser- givelsen også gjaldt avsnittet. Selv om feilen senere vite at tyskerne hadde besatt Tårnegården, men han ne og snarlig innkomne fly, forlangte den tyske ble rettet opp, var det avgjørende for overgivelsen av trodde at den tyske styrken var langt sterkere enn den løytnanten at admiralen oppgav videre kamp for å Rauøy. Det forhindret også utleggingen av minefeltet. faktisk var. Likevel rykket han frem med sine menn, spare unødvendige liv. Etter først å ha konferert med Trusselen om bombing fra fly viste seg å være riktig. og de gikk i stilling ca 100 meter fra Tårnegården. Da Kommanderende admiral Diesen i Oslo, godtok Smith- Kl. 09.00 kom tyske fly inn fra nord. De slapp 10-12 han fikk se politimesterens bil med hvitt flagg og Johannsen dette kl. 07.35. Han avslo imidlertid kravet bomber over KJV, som drepte to tyskere og fire nord- tyske offiserer, trodde han at forhandlinger var inn om at overgivelsen også skulle gjelde Oscarsborg og menn, før tyskerne ved hjelp av landtegn fikk varslet ledet. Han unnlot derved å gripe en gunstig mulighet avdelingene i Ytre Oslofjord Sjøforsvarsavsnitt. På at de hadde kontroll over basen.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 13
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 13 22.06.2015 10:46:50 OSCARSBORG – senker Blücher
så sent som 2. april, kunne ikke brukes i strid. Fordi også befalsskolen lå på Oscarsborg, ga det mulighet for å forsterke stilingene med rundt 50 elever. Et plan- lagt minefelt var ikke lagt ut. Selv om minene befant seg på den nærliggende Bergholmen, ville utlegging ta minst to uker fordi det var miner med kabler som skulle kunne utløses fra land. Birger Eriksen er besluttsom Fra rundt midnatt fikk fortssjefen, Birger Eriksen, flere meldinger om kamper i Ytre Oslofjord, uten at nasjonalitet ble angitt. Allerede rundt midnatt beord ret han alle ledd kampklare. Rundt kl 03.40 meldte også fortets signalstasjon ved Filtvedt om fartøyene. Da stasjonen fra et av fortets bevoktningsfartøy fikk vite at fartøyene var tyske, ble dette ikke meldt videre til fortssjefen. Eriksen er derfor fortsatt uvitende om nasjonaliteten til de innkomne fartøyene da han kl 03.58 gir ordre om at batteriene skal være skuddklare. På torpedobatteriets forespørsel bekrefter han at de skal skyte på de innkomne fartøyer. De tyske fartøyene kommer inn med Blücher i tet foran Lützow og Emden og de mindre fartøyene. Dette valget, i tillegg til at farten kun er 12 knop, er under- lig, og det blir skjebnesvangert. Det kan være en feil- vurdering, men det kan også være et høyt spill for å Forsvaret av hovedstaden fremstå som en vennligsinnet styrke. Eriksen forstår være mulig for det store fartøyet å komme seg forbi Allerede før unionsoppløsningen hadde den gamle at de to store kanonene neppe rekker å skyte mer enn festningen for å rekke det viktige oppdraget i Oslo. Da festningen på Oscarsborg og de tilliggende batteriene ett skudd hver. Han venter til avstanden kun er 1800 Blücher passerer torpedobatteriet kl 04.40, skyter blitt forsterket for å utgjøre en absolutt sikring av meter. Kl 04.21 skyter først kanon 1 (Moses) og kort dette to torpedoer. Den ene torpedoen treffer forskip Oslo mot et angrep fra sjøsiden. Hovedfestningen etter kanon 2 (Aron). Begge granatene treffer Blücher, et, og den andre treffer midtskips, mellom hoved hadde tre store 28 cm kanoner med granater på 250 en i kommandotårnet og en litt aktenfor skorsteinen, turbinene. De forvolder stor skade og betydelig vann- kilo. En undervannssperring tvang all større skipstra- og Blücher begynner å brenne. Også Husvik, men sær- inntrenging. Da kommandør Thiele på Lützow ser fikk inn mellom festningen og Drøbak. På Nordre lig Kopås, skyter en rekke skudd. De treffer både eksplosjonene på Blücher, frykter han at de skyldes Kaholmen hadde man et torpedobatteri som på kort Blücher og Lützow som følger 600 meter lenger bak. miner i et utlagt minefelt. Han gir derfor ordre om at avstand kunne sette av tre stk 45 cm torpedoer, hver Både Blücher og Lützow skyter tilbake. Den tyske de øvrige fartøyene skal trekke seg sørover. De ser med 120 kg trinol. På Drøbak-siden hadde man i til- ilden gjør liten skade, men et treff i Drøbaks bebygg seg ut Moss og Son som aktuelle steder for landset- legg Kopåsbatteriet med tre stk 15cm-kanoner, og litt else dreper to sivile. ting av styrker. I brann og med økende slagside og nord for dette Husvikbatteriet med 3 stk 57mm kano- redusert styring siger Blücher mot Askholmene, ca to ner. På Hurumsiden hadde batteriet på Nesset også 3 Blücher senkes km nord for festningen. Der kaster de anker og blir stk 57 mm kanoner. Men også her var festningen bare Selv om Blücher er skadet, mener Kummetz, som ikke liggende på tvers av fjorden med baugen mot øst delvis mobilisert. 450 rekrutter som hadde rykket inn er kjent med torpedobatteriet, at det fortsatt skal mens de prøver å redde fartøyet. For å unngå eksplo-
14 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 14 22.06.2015 10:46:52 OSCARSBORG – senker Blücher
sjoner, skyter de bl.a ut alle torpedoene. Men maga sinet med 10,5 cm granater ligger så høyt at de ikke Askholmene
får satt det under vann. Ca kl 05.30 eksploderer dette Kl 06.22 Blücher synker med stor kraft. Kl 06.00 blir det gitt ordre om å for- Oscarsborg festning late fartøyet, og 06.22 forsvinner Blücher i dypet med Senkingen av Blücher baugen først. Av besetningen på 1380 mann ble rundt 1000 reddet, bl.a med lokal norsk innsats. I tillegg omkom rundt 300 av de rundt 800 soldatene om bord. Admiral Kummetz og general Engelbrecht ble reddet, mens skipssjef Woldag døde 14. april av skadene. Hallangstangen Angrepet fortsetter Under kampen hadde admiral Kummetz overført sin kommando for angrepsgruppe 5 til kommandør Thiele på Lützow. Hans nye oppdrag ble å innta Drøbak fra sjø- eller landsiden. Han landsatte ytterligere soldat Håøya er i Son, og i løpet av formiddagen tok de kontroll på jernbanen. De fleste soldatene ble etter hvert sendt til Oslo for å støtte operasjonen der. Thiele ønsket fortsatt å ta Drøbak med soldater fra sjøsiden, men Torpedobatteriet ettersom fortene fortsatt var fullt kampdyktige, ville Kl 04.40 Håøy batteri han avvente det flybombardementet han visste ville (ikke oppsatt) komme. De første tyske flyene hadde passerte over Oscarsborg allerede i syvtiden om morgenen på vei til Husvikbatteriet Fornebu. Hovedbatteriet Bombingen av Oscarsborg og Kopås tok til rundt Seiersten kl 09.00. Det var et kraftig bombardement som pågikk Kopåsbatteriet i mange timer. Ødeleggelsene var likevel først og fremst av materiell art, men det ble umulig for fest- Nesset batteri Jeteén Kl 04.21 ningen å holde stillingene bemannet. Kl 16.30 nærmet Lützow seg igjen Oscarsborg. Fra Kopås var man klar Drøbak til å skyte, men Eriksen ba de avvente hans ordre. Da de mindre fartøyer rundt kl 1800 landsatte tropper i Drøbak, ble de derfor ikke beskutt. De tyske soldat ene tok raskt kontroll på Husvik-batteriet før de nær- met seg Kopås, som fortsatt ikke hadde fått skudd- Krysseren Blücher ordre. Her hadde fortssjef Enger et møte med en tysk løytnant som hevdet at både regjeringen og festnin- gen hadde overgitt seg. Det var en bløff, men ikke langt fra sannheten, for Eriksen hadde i samråd med sine nærmeste bestemt seg for å overgi seg. Torpedo- båten Kondor, med hvitt flagg i masten, la seg utenfor festningen. To av Eriksens nærmeste offiserer gikk om bord for å forhandle. Siden disse ikke hadde full- makt til å overgi festningen, ble en offiser og fire soldater med inn til Eriksen. Siden den tyske offiseren heller ikke hadde de nødvendige fullmakter, ble man enige om en våpenhvile til neste morgen, da over givelsen ble formelt inngått. Et poeng, og i tråd med de gode tyske hensikter, var at det norske splittflagg et fortsatt skulle vaie over festningen, sammen med det tyske. Først da kunne Lützow, Emden og de øvrige tyske fartøyene passere Oscarsborg. Klokken 10.45, 30 timer forsinket, ankom de Oslo. Med i fartøyene var også etterforsyninger og tyngre materiell som var nødvendige for den videre tyske kampen. Forsinkel- sen hadde gitt vårt sentrale maktapparat tid til å komme seg i sikkerhet og mulighet til å organisere den norske motstanden.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 15
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 15 22.06.2015 10:46:52 Operasjon WESERÜBUNG – fellestrekk
• Overraskelse: På grunn av den lange avstan- betydelig frihet og ansvar for en selvstendig og den, den britiske overlegenhet til sjøs og trusse- handlekraftig opptreden. len fra innløpsforsvaret til de norske byene, var • Fellesoperasjon: Planen var svært uvanlig for- det avgjørende viktig at angrepet kom overrask di den var en fellesoperasjon med styrker fra ende, og at det kom samtidig på de utpekte sted Hæren, Marinen og Flyvåpenet – noe som var ene – 9/4 kl 0415. utfordrende både i forhold til samvirke og kom • Hemmelighold og avledning: Derfor var hele mandoforhold. Direktivet understreket at et frik- planen underlagt stort hemmelighold. Selv mann- sjonsfritt samarbeid mellom de tre forsvarsgrener skapet om bord skulle ikke kjenne målet før far- var av største betydning. tøyene var underveis. For å forvirre fienden om • Sjøstyrkene: Marinen var ansvarlige for hele målet ble det planlagt at angrepsfartøyene, og overfarten og Marinesjefene var ansvarlig for ope- særlig deres sikringsstyrker, skulle styre kurser rasjonene helt til soldatene var satt i land. Fartøy- som så sent som mulig avslørte deres hensikter enes mannskaper var ikke tiltenkt noen rolle i og mål. angrepet på land, men fartøyenes kanoner kunne • Hurtighet: Derfor skulle det brukes hurtiggåen- gi landstyrkene ildstøtte. de krigsskip. Det ga begrenset plass til soldater, • Landstyrker: De medfølgende ca 9000 soldater tyngre våpen og forsyninger – og landstyrkene på fartøyene skulle i første fase rask og effektivt måtte også operere med tempo. sikre seg kontroll over de viktigste institusjoner • Rask retur: Planen involverte store deler av og installasjoner i de utvalgte byene. krigsflåten. Man regnet med at britene raskt ville angrepet. Deres hensikt og forsyninger måtte • Flystyrker: Rundt 1000 fly var involvert i plane- sende sine fly- og flåtestyrker til operasjonsom skjules best mulig. ne, både bombefly (330), jagerfly (100), rekogno- rådet. Derfor var det svært viktig at fartøyene • En fredelig besettelse: Planen spilte på at seringsfly (70) og transportfly (500). I tillegg til snarest mulig etter landsetting returnerte til britene flere ganger hadde brutt norske nøytrali- rekognosering og sikring av fartøyene under over- Tyskland. tetsbestemmelser og at en britisk aksjon mot farten skulle flyene støtte angrepet med bomber • Sikring: I tillegg til beskyttelse fra fly skulle de Norge ikke var utenkelig. En viktig føring i planen og mitraljøser. De skulle også de ha med seg en store slagskipene Scharnhorst og Gneisenau virke var å fremstille hele aksjonen som en fredelig be- del soldater, som enten skulle landes eller slippes som en sikringsstyrke for angrepsstyrken. I til- settelse, der hensikten var å sikre norske interes- ut i fallskjerm. Flyene skulle også slippe flyvebla- legg skulle rundt 40 undervannsbåter operere ser mot britisk nøytralitetsbrudd. der med propaganda. langs ruten og inn mot målene, også det som en • Minst mulig makt: For at besettelsen skulle • Etterforsyninger: Etter at angrepsstyrkene i sikring. virke fredelig skulle angrepsstyrken bruke minst første fase hadde fått kontroll på sine utpekte • Forsvar mot motangrep: Tyskerne fryktet et mulig makt mot nordmenn. Spesielt håpet man å byer, var det planlagt flere «bølger» med ytter tidlig alliert motangrep. En viktig del av planen var kunne overtale norske offiserer til å samarbeide, ligere landtropper og tyngre forsyninger. De første derfor snarest mulig å overta og bemanne de eller ikke motarbeide aksjonen. Derfor tilsa direk- 11 fartøyene skulle være i Oslo 11. april. Ytter norske fortene til forsvar mot dette. I tillegg tivene at offiserene skulle behandles med stor ligere seks fartøy skulle ankomme 15. april, før skulle minefelt legges. respekt og at de gjerne skulle få beholde sine ytterligere tropper skulle følge på. • Forhåndsplanlagte forsyninger: Selv om det våpen. • Videre fremrykning: Først når tilstrekkelige var risikabelt i forhold til overraskelse, baserte • Fasthet: Hvis angrepet likevel ble møtt med etterforsyninger var på plass skulle man fortsette planen seg på at saktegående forsyningsskip som militær motstand skulle den slås ned hardt og felttoget, slik at de tyske styrkene kom i forbin- var viktige for angrepsstyrken allerede 9. april, hurtig og med innsats av alle militære midler. delse med hverandre og kunne ta kontroll med måtte forlate tyske havner inntil seks dager før • Handlefrihet: Derfor var hver enkelt sjef gitt en resten av Norge.
16 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 16 22.06.2015 10:46:53 Operasjon WESERÜBUNG – fellestrekk 40-Weserubung
B Gruppe Bergen, posisjon 8. apr. kl. 17.00 Renown D Gruppe Trondheim Narvik E Gruppe Egersund Birmingham 14 jagere K Gruppe Kristiansand N Gruppe Narvik O Gruppe Oslo Bodø Tysk luftlandsetting Gneisenau N Britiske annonserte minefelt Hangarskip Scharnhorst Slagskip/slagkrysser Repulse 10 jagere Penelope 4 jagere Panserskip 4 jagere Tung krysser Admiral Hipper Lett krysser D Jager/torpedobåt MTB/minesveiper Ubåt Senket fartøy Rodney
Valiant
Sheffield Glowworm Trondheim
10 jagere Kristiansund Molde Minefelt annonsert, men ikke lagt ut 8. april Manchester Southampton Emile Bertin 2 jagere 5 jagere
Galatea Bergen Arethusa Fornebu Oslo 4 jagere Furious Scapa Flow Warspite Stavanger Aurora Sola Egersund Arendal Kristiansand Blücher Devonshire B Lützow Berwick Köln K Emden York Königsberg Karlsruhe E 3 MTB Glasgow Bremse Tsingtau 4 Minesveipere 8 minesveipere 2 jagere Carl Peters 2 torpedobåter 3 torpedobåter O 5 MTB København
Kiel Stralsund
Cuxhaven Stettin Wilhelmshaven Hamburg Bremerhaven
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 17
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 17 22.06.2015 10:46:53 EGERSUND – SOLA – STAVANGER – Æger senkes
Egersund Tyskland. På grunn av tåke under overfarten mistet ninger. Jageren Æger, som lå i Stavanger havn, ble Egersund lå innenfor ansvarsområdet til SD1, men ble M2 og M13 kontakten med M9 og M1. For å holde tids- rundt midnatt varslet av byens tollere at tyskerne på direkte styrt fra sjøforsvarsavsnittet i Kristiansand. planen, gikk M1 fulgt av M9, alene inn mot Egersund Roda var svært lite samarbeidsvillig. Tollerne mente Ut over noen kystvaktstasjoner hadde Egersund ikke fra syd. Kl 04.15 nærmet de seg kaien der Gyller pleide dessuten at Roda lå mistenkelig lavt i vannet til bare annet forsvar mot sjøen enn det de spredde fartøyene å ligge. I tussmørket trodde derfor vaktmannskapene å føre koks, slik det ble påstått. Ægers kaptein, på nøytralitetsvakt utgjorde. Jagerne Odin og Gyller på Skarv at det var Gyller som kom tilbake. I denne Bruun, sendte da sin NK med noen mannskaper i en hadde normalt base i byen, men under angrepet be- villfarelse gikk noen av dem på land for ta imot for- lettbåt for å inspisere fartøyet. Da NK kom tilbake fant de seg i Kristiansand. Av øvrige fartøyer var det tøyningen fra sine kollegaer. Dermed ble Gyller over- med uforrettet sak, og det samtidig innløp meldinger bare den gamle torpedobåten Skarv som befant seg i gitt uten kamp, og snart kom også de siste to mine- om kamper i Bergen, besluttet Bruun å sette prise- Egersund. På landsiden hadde et kompani soldater så sveiperne. Uten problemer tok de kontrollen over mannskap om bord i Roda. På Roda gjorde man hva sendt som kvelden før angrepet blitt sendt til Eger- byens viktige institusjoner, og som planlagt kuttet de man kunne for å hale ut tiden i håp om flystøtte. Klok- sund fra Stavanger fordi man fryktet for et angrep. telegrafkabelen til Skottland. De fire minesveiperne ken 06.00 var det slutt på Bruun tålmodighet. Han Den tyske planen gikk ut på at Egersund skulle angri- kunne dermed påbegynne hjemturen allerede etter to kalte sitt prisemannskap tilbake, og ga Rodas beset- pes og sikres av den minste av de fem angrepsgrup- timer. Hjemturen ble litt forsinker av at de på veien ble ning ordre om å forlate fartøyet fordi han ville senke pene. Gruppen bestod kun av fire minesveipere (M1, beordret til å bistå den tyske angrepsstyrken i det. Igjen somlet mannskapet, og først rundt kl 08.00, M2, M9 og M13), med en samlet besetning på ca 82 Kristiansand. etter 25 skudd fra Æger, sank Roda på 50 meters dyp. mann. I tillegg hadde fartøyene med seg ca 150 sol Bruun var da fortsatt ikke sikker på om Norge var i dater, i hovedsak med tråsykkel. Disse skulle sikre Ægers kamp krig med Tyskland. Kort tid etter senkningen forsvant målet og kutte telegrafkabelen til Skottland, mens Handelsskipet Roda var et av de tyske transportskip all tvil, da Æger ble angrepet av 8-10 tyske fly. Med minesveiperne snarest mulig skulle returnere til ene som skulle gå inn til Stavanger med viktige forsy- stadig kursendringer var fartøyet et vanskelig mål.
18 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 18 22.06.2015 10:47:04 EGERSUND – SOLA – STAVANGER – Æger senkes
Selv om det var nære på, bommet de første bombene. Æger hadde kun en 40mm luftvernkanon og to colt- mitraljøser, men de skjøt tilbake så godt de kunne. Ett fly ble skutt ned og et annet skadet. Til slutt kom tre fly samtidig fra hver sin retning, og fra et av disse ble Æger truffet på hoveddekket av en 250 kilos bombe. Bruun innså at Æger var synkeferdig, og han beordret mannskapet i livbåtene. Tyskerne fortsatte skytingen helt til Bruun fikk halt det norske flagget. Åtte mann mistet livet. Sola Sola var en ganske ny flyplass, innviet så sent som 1937. Fra Hærens Flyvåpen var det her stasjonert 9 fly. Flyplassens egne forsvarsverk var høyst mangelfulle. Man manglet skikkelig luftvernartilleri, og flere av de planlagte dekningsbunkerne var ikke ferdige. Nærfor- svaret bestod av kun 64 mann (to tropper) med fire MG`er og seks mitraljøser. Av hensyn til overraskelse- smomentet gikk den tyske planen ut på først å an- gripe Sola flyplass med fly og å droppe et kompani fallskjermsoldater som skulle sikre flyplassen. Der- nest ville tyskerne fly inn to bataljoner soldater med forsyninger som skulle rykke videre mot leiren Madlamoen og videre til Stavanger. Til Stavanger angrep de fem første tyske kampflyene. På grunn av inntatt uten kamp. På ettermiddagen kom tre tyske skulle det så ankomme flere tyske handelsskip med manglende norsk luftvern kunne flyene gå så lavt at forsyningsskip som planlagt til kai i Stavanger med etterforsyninger og tyngre materiell som skulle bru- de fikk brukt sine mitraljøser. Dernest kom 10 nye fly forsyninger, krigsmateriell og 1200 soldater. Et fjerde kes under videre fremrykning. med ca 120 fallskjermsoldater som hoppet ut fra gan- skip med flybensin hadde blitt senket av en britisk Basert på innkomne meldinger var beredskapen ske lav høyde. Selv om noen av disse ble skutt av de undervannsbåt. Skipene returnerte til Tyskland, og på Sola skjerpet allerede fra kvelden 8. april. Flyene gjenværende forsvarerne, gikk det ikke lang tid før de senere kom det ikke ytterligere forsyninger til ble lastet med bomber og gjort klare til start. Fordi øvrige hadde tatt kontroll over flyplassen. I løpet av Stavanger. Tyskerne fryktet et britisk motangrep, og man trodde angrepet ville komme fra sjøen, ble de dagen landet en lang rekke av de tyske transportfly- til forsvar mot dette ble 2-3 kanoner fra Æger tatt i soldater som kunne avses, sendt mot kysten og ikke ene som hadde med seg de to bataljonene. land. I tillegg ble det norske handelsskipet Selger til flyplassen. Rett før de tyske flyene angrep, var det lagt på tvers av havneinnløpet som sikring mot under- gitt ordre fra høyere hold om å evakuere flyene til Øst- Stavanger vannsbåter. Men noe alliert motangrep mot Stavan- landet, og syv av flyene slapp unna. Ca kl 08.00 De tyske styrkene rykket inn mot Stavanger, som ble gerhalvøya ble aldri aktuelt.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 19
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 19 22.06.2015 10:47:10 BERGEN – Kvarven gjør hva den kan
Bergens forsvar Bergen var et selvsagt mål for det tyske angrepet. Bergen var også base for 2. Sjøforsvarsdistrikt (2SD) med base på den gamle Marineholmen innerst i Pud- defjorden. Sjef for 2SD var den gamle ubåtpioneren Carsten Tank-Nielsen. Til Bergens forsvar hadde han seg underlagt Bergen festning, med flere underlagte fort. Fortene var bare delvis oppsatt, men fordi Bergen ligger godt dekket av øyer, nes og smale fjor- der, hadde han likevel et godt utgangspunkt for sin oppgave. De viktigste fortene var Kvarven og Hellen, som blant annet hadde kraftige 21 cm kanoner. Herd- la, Færøy og Lerøy var fort med mindre skyts. Til nøy- tralitetsvakten hadde han i sitt ansvarsområde også kommando over en rekke marine- og bevoktningsfar- tøy, og en del av disse var samlet i en egen Bergens- avdeling. Tank-Nielsen hadde tolket signaler og meldinger fjorden fra syd. Her ble de anropt fra en norsk bevokt- Köln. Etter bare et par resultatløse skudd gled far- bedre enn de fleste. Selv om han flere ganger fremla ningsbåt (Manger). Fordi anropet ble besvart på tysk, tøyet ut av skuddfeltet, som var begrenset fordi kano- sine bekymringer for marineledelsen i Oslo, fikk han ble det sendt melding til Tank-Nielsen om at fem nene lå relativt høyt. Ilden ble flyttet til Bremse, som ikke gjennomslag verken for å samle sine styrker store og to mindre tyske fartøyer var på vei. ble truffet to ganger og til Karl Peters, som ble truffet rundt Bergen eller for å minelegge innløpene til Meldingen nådde også kaptein Ulstrup på mine- i formasten, og som søkte tilflukt i en bukt. Fra fortet Bergen. Den 8. april skjerpet han likevel beredskapen leggeren Tyr. Han ba om-, og fikk Tank-Nielsens tilla- på Hellen var det ingen dødvinkel, men fortet lå lengre for sine underlagte ledd. Han sørget for at fyrene ble telse til å legge miner. Rett foran nesten på den tyske fra fartøyene. Det disige været gjorde sikten ganske slukket, og han innprentet alle sjefer at de skulle styrken rakk Tyr først å legge syv miner i Lerøyosen og dårlig. De fikk heller ingen hjelp av Kvarvens lyskas- åpne ild mot fartøyer som gikk inn i Bergen krigshavn. deretter 16 miner i Vatlestraumen. Lerøy fort skjøt tere fordi man for å mørklegge Bergen hadde kuttet også 10-12 skudd etter fartøyene med sine 65 mm den strømforsyningen de var avhengig av. Kanonene Angrepet kanoner, uten å gjøre skade og uten at ilden ble be- på Hellen hadde også flere klikk. De rakk bare 7-8 Den tyske angrepsstyrken bestod av de lette krys- svart. skudd som ikke traff, før fortssjefen kl 04.15, beordret serne Köln og Königsberg, artilleriskipet Bremse, tor- Den tyske styrkesjefen forstod nå at de ville bli ildopphør. pedojagerne Leopard og Wolf, fem MTB`er og moder- møtte med motstand, og han fryktet spesielt for pas- Klokken 04.30 hadde Königsberg overført sine skipet Karl Peters. Sjef for styrken, overfarten og seringen av fortet på Kvarven. Han lot derfor Königs- medfølgende soldater til flere mindre fartøyer. I stor angrepet var admiral Schmundt. Fartøyene hadde med berg og MTB`ene bli liggende ved Stangen lykt, uten- spenning nærmet de seg farvannet der de øvrige far- seg ca 1900 landtropper under ledelse av general for rekkevidden av Kvarvens kanoner. Han lot de to tøyene var blitt beskutt. Klokken 04.43 åpnet Kvarven Tittel. Planen var som ellers å basere seg på over- medfølgende fiskeskipene Schiff( 9 og Schiff 18) lede igjen ild. Det tredje skuddet traff Königsberg i vannlin- raskelse og i verste fall kamp med kystfortene. Kl an innover Vestre Byfjord, fulgt av Köln, Leopard, Wolf, jen og forårsaket store skader og brann i kjelerom- 04.15 skulle soldatene landsettes i Bergen, og deret- Bremse og Karl Peters i kjølevannsformasjon. De kom met. Nå skjøt også krysseren tilbake, men ytterligere ter skulle fartøyene snarest mulig returnere. tilsynelatende med fredelige hensikter og surrede to skudd fra Kvarven traff Königsberg, uten at festnin- Den tyske angrepsgruppen hadde vært heldige og kanoner, men var i høyeste beredskap. De to sivile gen selv ble skadet. Festningens egne kanoner fikk unngått å støte på en sterkt britisk styrke vest av fiskeskipene skapte en viss usikkerhet hos Kvarvens større og større problemer, og kl 05.01 måtte de helt Bergen. Kl 01.00 gikk styrken med lav fart inn Kors- kommandant, men kl 03.59 åpnet festningen ild mot oppgi skytingen.
20 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 20 22.06.2015 10:47:18 BERGEN – Kvarven gjør hva den kan 46-Vestre Byfjorden
Hellen fort 45-Bergen
Vestre Byfjorden Startfasen 9. april 1940 kl 03.50 Florvåg Jageren Garm
Byfjorden Askøy Sandviken Lyskaster 2 på Herdla fort Armerte trålere Schiff 9 og Schiff 18
Krysseren Köln Torpedobåten Leopard Torpedobatteri Holsnøy Torpedobåten Wolf Lyskaster 1 på Håøy fort Artilleriskoleskipet Bremse Kvarven fort Torpedobåten Brand Gravdal BERGEN Hjeltefjorden
Hjelteskjæret lykt
Godvik Laksevåg
Hjelpeskipet Karl Peters Askøy
Stangen lykt
Krysseren Königsberg satte om bord infanterisoldater Krysserne Köln og Königsberg i to motortorpedobåter
Kongshavn Færøy fort Torpedobåtene Leopard og Wolf BERGEN
Bergen besettes 06.20, da det synes klart at de ikke KARTUTSNITT De tyske torpedobåtene med sine soldater kom seg ville få de ønskede forsterkninger fra VESTRE BYFJORDEN velberget inn i Byfjorden. Kl 04.45 fortøyde de ved Ulven, og den tyske sjefen på Marine- Dokkskjærskaien, rett utenfor basen på Marine holmen per telefon hadde truet forts- Sotra
holmen. Uten å møte motstand beveget soldatene sjefen med bombing av Bergen by, Vatlestraumen seg til basens hovedport. Tank-Nielsen hadde nylig valgte han å overgi festningen. Hellen, 16 miner forlatt basen for å begi seg mot Voss, der han ville som hadde blitt beskutt både fra fly og
etablere en ny kommandosentral. Den fungerende fra krysserne, overga seg klokken Mineleggeren Tyr sjef (Kjelstrup) forhandlet med soldatenes leder. Fordi 07.35 til soldater som var satt i land han håpet på et britisk motangrep, prøvde han å vinne ved Eidsvåg. litt tid. I stedet var det tyske fly som kom inn over Lærøyosen Ganske raskt ble også Bergen by 7 miner Lærøy fort Kvarven og Hellen og bombet og beskjøt festningene. besatt av soldater som var landsatt Torpedobåten Storm Kl 05.40 måtte derfor Kjelstrup også åpne porten og fra MTB`ene. På Marineholmen samlet Børnestangen lykt overgi Marineholmen. tyskerne rundt 750 militære fanger på Overgivelsen inkluderte ikke fortene som hadde skipene Jupiter og Leda. I motsetning Grense forKorsfjorden Bergen krigshavn sør fått ordre av Tank-Nielsen om å fortsette skytingen. til de fleste andre steder ble fangene De tyske flyangrepene på Hellen drepte seks mann og ikke straks sluppet fri. skadet åtte. Kvarven ble angrepet av seks fly med Marstein fyr både bomber og mitraljøser, men slapp heldigere fra Etterspillet det. Som angitt i den tyske planen, hastet Tyske styrker med maskinpistoler og mitraljøser det å få krigsskipene raskt tilbake til var nå blitt landsatt fra mindre fartøyer flere steder Tyskland. I Bergen hadde tyskerne nå båtene starte hjemturen. I Bergen gjorde de øvrige tyske fartøyene seg rundt Kvarven, og hovedstyrken på rundt 160 mann flere skadde fartøy, samtidig som de klare til å møte et britisk angrep. De overtatte fortene var det ingen nærmet seg fra Gravdal/Hestviken. I mangel av eget fryktet angrep fra britiske styrker som hjelp i, men som forsvarstiltak la tyskerne ut flere minefelt rundt nærforsvar hadde kanonbesetningen tatt stilling i man antok lurte utenfor kysten. Om Bergen. bakken ned mot Hestviken. Selv med svært begrenset ettermiddagen 9. april valgte admiral Det britiske angrepet kom imidlertid ikke sjøveien, men fra luften skyts klarte de å stoppe det første angrepet. Først kl Schmundt å la Köln og de to torpedo- tidlig neste morgen. Det var 15 marinefly fra Orknøyene som angrep. Tre av bombene rammet Königsberg som kantret og sank rett før klok- ken 10. Det var første gang et større krigsfartøy var blitt senket av fly. Den tyske styrken i Bergen manglet tunge etterforsyninger, som blant annet skulle kommet med Rio de Janeiro. I Vatlestraumen hadde også forsyningsskipet Sao Paulo gått ned etter å ha gått på en av minene fra Tyr. Frykten for et britisk angrep medførte at de tyske landstyrkene måtte nøye seg med en nærsikring av Bergen by. De fikk kontroll på den nærliggende Ulven leir, men de våget foreløpig ikke å gå videre mot Voss, som opprinnelig planlagt. Dermed kunne Tank- Nielsen i fortsatt noen dager koordinere den videre norske motstan- den i områdene utenfor Bergen.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 21
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 21 22.06.2015 10:47:19 TRONDHEIM – inntas mens byen sover
nærheten av disse. Grunnen var at man også fryktet et bri- tisk motangrep, og besettelsen av for- tene var et viktig forsvarstiltak mot et slikt angrep. På veien fra Tyskland hadde angrepsgruppe 2 gått sammen med fartøyene som skulle til Narvik. Da gruppene skilte lag, var det fortsatt for tidlig å angri- pe. Mens Heyes gruppe ventet, gikk de en stund vestover. På denne kurs ble de observert av et britisk fly, og britene forstod derfor ikke at Trondheim var målet. Da de kl 03.00 nærmet seg fortene i Trondheimsfjorden, var de uan- sett forberedt på å bli beskutt. Som i Oslofjorden valgte de likevel å gå inn med Hipper i spiss, fulgt av de fire jagerne, og med tente lanterne. Her tok man dog ingen sjanser, og alle kanoner var bemannet og Forsvaret ordre til sine underlagte ledd. Fordi han fryktet flyan- klare til kamp. Trondheim var av stor strategisk betydning for den grep, beordret han luftvernet bemannet, og han ga Rett før kl 03.00 ble tyskerne anropt med blink- tyske planen. Trondheim var endepunktet for jern ordre til fortene om å bringe ammunisjon frem til lampe av bevoktningsfartøyet Fosen. Hipper svarte på banen, og avstanden til Sverige var under 10 mil. Tysk kanonene. engelsk og blendet så Fosen med sine kraftige lys- kontroll i området var viktig for deres egne videre kastere. Bevoktningsfartøyet rakk likevel å varsle om operasjoner, og det hindret forbindelsen mellom de Angrepet fiendtlige krigsfartøy ved å sende opp avtalte røde alliertes hærstyrker i de to landsdelene. Angrepsgruppe 2, under ledelse av kommandør Heye, lysraketter. Bergersen ga da sjefen på Hysnes ordre Fra norsk side hadde man under nøytralitetsvak- hadde Trondheim som mål. Den bestod av den tunge om å åpne øyeblikkelig ild (dvs ikke varselskudd), og ten opprettet Trøndelag Sjøforsvarsavsnitt med kom- krysseren Hipper og fire mindre jagere. Med på far- han ba om at ordren ble formidlet til Brettingen.Dels mandør Bergersen som sjef. Han var underlagt 2SD i tøyene var også ca 1700 soldater. Tyskerne fryktet på grunn av den fortsatt pågående ammunisjonsbæ- Bergen. Av fartøyer hadde han seg underlagt jageren fortene som forsvarte innløpet til Trondheim. Planen ringen, og dels på grunn av avfyringsproblemer, fikk Sleipner, tre torpedobåter og noen innleide bevokt- var at tre av jagerne også skulle landsette tropper i ikke Brettingen åpnet ild før etter 12-13 minutter. ningsfartøy. Han var også overordnet for Agdenes festning, som var det viktigste elementet i forsvaret av Trondheim. Agdenes festning, som også bare var delvis oppsatt, bestod av Hysnes og Brettingen fort på østsiden og et stykke ute i Trondheimsfjorden. Begge fortene hadde både 21cm og 15 cm kanoner. På vestsiden av fjorden hadde man bare fortet Hambåra, med 2 stk 15 cm kanoner, men dette var ikke oppsatt. Tyskerne trodde at vi i tillegg hadde et langt sterkere fort lengre ut på samme side (Agdenes fort). Ved avsnittet hadde man ganske riktig fått adva- rende meldinger, både fra Bolærne/Rauøy og kl 02.15 også fra Bergen. Noe sentralt pålegg om skjerpet be- redskap hadde Bergersen ikke fått. For ikke å slite ut mannskapene for tidlig, ga han selv heller ikke slik
22 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 22 22.06.2015 10:47:30 TRONDHEIM – inntas mens byen sover
47-Trondheim 47-Trondheim Fortet rakk til sammen bare ni skudd. Fordi Hipper igjen brukte sine lyskastere, kunne fortet ikke se ned- slagene, og skytingen var resultatløs. Hysnes hadde litt bedre tid på seg, men ble forsinket fordi signalblå- seren ikke var vekket! Da fortet omsider var klar til strid, var allerede fienden tvers av fortet, men da ble Vaktbåt også Hysnes plaget av Hippers lyskastere. Allerede kl Vaktbåt Vaktbåt KARTUTSNITT 03.20 var fartøyene forbi Hysnes, uten verken å skyte Vaktbåt KARTUTSNITT AGDENES FESTNING mot eller å bli beskutt fra fortet. AGDENES FESTNING Agdenes Trondheimsfjorden Agdenes Som planlagt gikk Hipper og en av jagerne inn på Trondheimsfjorden Vanvikan havnen i Trondheim, der de kl 04.25 ankret utenfor Vanvikan Brattøra og Ravnkloa. Innen kl 05.00 hadde de land- satt rundt 400 soldater, som ganske raskt besatte de Stadsbygd Stadsbygd Krysseren Krysseren Admiral Hipper viktigste punktene i byen. Folk flest ante ikke noe om Admiral Hipper Jageren dette før de våknet og fant byen overtatt av tyske Jageren Friedrich Eckoldt Jagerne Theodor Riedel, Paul Jacobi, Friedrich Eckoldt styrker, som selvsagt også hadde hengt opp en rekke Jagerne Theodor Riedel, Paul Jacobi, Bruno Heinemann og Friedrich Eckoldt Flakk Bruno Heinemann og Friedrich Eckoldt Flakk beroligende plakater. Utover dagen ble det oppfordret TRONDHEIM til frivillig evakuering, og mange forlot byen. TRONDHEIM I mellomtiden hadde de tre andre tyske jagerne påbegynt sine oppdrag om å besette fortene. På vest-
siden av fjorden fikk soldatene og mannskapene fra Krysseren Admiral Hipper Theodor Riedel ganske lett spillerom, ettersom fortet Krysseren Admiral Hipper Hambåra ikke var oppsatt, og fortet Agdenes ikke eksisterte. På motsatt side hadde jageren Paul Jacobi minste av tre planlagte skip med landsatt sine tropper sør for Hysnes. Disse møtte på etterforsyninger nådd frem, og Brettingen fort større motstand. Fortssjefen hadde fått «frie tøyler» tankskipet som skulle gi fartøy- Brettingen fort av Bergersen, og etter litt innledende tvil ga han rundt ene drivstoff til returen, hadde
kl 11.00 ordre om fortsatt kamp med alle midler. For- ikke kommet. På grunn av mang Agdenes fyr tet holdt stand inntil kl 15.15, da de heiste hvitt flagg lende drivstoff Agdenesble det fyr bare Hasselvika og forhandlet frem en overgivelse av fortet. På Bret- Hipper og Friedrich Echoldt som Hasselvika tingen ble man litt snurt for ikke å ha blitt tatt med på dagen etter begynte hjemturen. råd, men selv om sjefen her fortsatt ønsket å kjempe, Fordi jageren ikke klarte å holde
fikk han ikke tillatelse til dette. Kl 19.00 ble dermed farten og i tillegg hadde lite Hysnes fort også Brettingen inntatt.Den siste av de tre jagerne, drivstoff, ble den snart sendt Hysnes fort Bruno Heinemann, hadde blitt liggende i fjorden som tilbake til Trondheim. Hipper en reserve. Da det ikke lenger var behov for den, sluttet seg senere til Scharn- Jager Jager Hambåra fort skulle den gå mot Værnes og sikre besettelsen av horstHambåra og Gnei fortsenau, og den re- Ikke satt opp Ikke satt opp Jager flyplassen. turnerte trygt til Wilhelmshaven SkreabuktaJager Skreabukta 12. april. På et tidlig tidspunkt Jager Årlottvika Jager Årlottvika Jageren Friedrich Eckoldt Etterspillet hadde britene faktisk planer om Jageren Friedrich Eckoldt Kalurdalsbukta Krysseren Admiral Hipper Fra tysk side både fryktet og forventet man et motan- et motangrep,Kalurdalsbukta men på grunn av Krysseren Admiral Hipper grep fra sjøen og/eller fra land. Deres egne styrker var situasjonen i Narvik ble dette begrenset i antall, kun lett bevæpnet, og mange var ikke aktuelt. Norske hærstyrker, låst til bemanning av fortene. I tillegg hadde bare det som hadde trukket seg nordover, hadde muligens også kunnet true den tyske stillingen i den første fasen, men de valgte sikrere løsninger. Mineleggeren Frøya, som var på vei fra Øst-Finn- mark til Oslo, befant seg tilfeldigvis utenfor Trond- heimsfjorden da meldingene om angrepet kom 8. april. Den vurderte å legge sine miner ved Agdenes, men fordi farvannet var for dypt for Frøyas miner, søkte den tilflukt inn i Stjørnfjorden, der den kvittet seg med minelasten. Her ble den senere angrepet av tyske styrker, og man valgte å sprenge eget fartøy. De øvrige norske marinefartøyene i avsnittet ble i før- ste omgang ikke involvert i kampene. Jageren Sleip- ner var opptatt med bevoktningen av det erklærte britiske minefeltet ved Hustadvika, og den store torpedobåten Trygg lå på verksted i Ålesund.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 23
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 23 22.06.2015 10:47:37 NARVIK – panserskipene senkes
Plan med risiko At Narvik var pekt ut som det nordlige hovedmålet i den tyske planen var naturlig. Det var her britene ville ha gått inn dersom de skulle kommet Finland til unn- setning. Denne delen av den tyske planen var den mest risikofylte. Narvik havn lå langt inn i Ofotfjor- den, som tyskerne trodde var godt beskyttet. Tysker- ne visste at den britiske flåten var langt sterkere enn den tyske. Med den korte avstanden til Scapa Flow fryktet de både kamp underveis og motangrep. Planen var at Scharnhorst og Gneisenau skulle utgjøre en ytre sikringsstyrke for de 10 jagerne som skulle gjennom- føre angrepet, og at slagskipene skulle bidra til avled- ningen. Hver av jagerne hadde med seg rundt 200 spesialtrente, men lett oppsatte alpejegere. Under ledelse av general Dietl skulle de besette de antatte innløpsfortene, angripe Hærens base i Elvegårdmoen og i tillegg besette Narvik by. Forsvaret Som sjef for Norge var KK Per Askim også sjef for Ofotenavdelingen, som ellers bestod av Eidsvold, opp- synsskipene Michael Sars og Senja, bevoktningsfar- tøyet Kelt og de to undervannsbåtene B1 og B3. Ytter ligere oppsyns- og bevoktningsfartøy befant seg innenfor området til 3. Sjøforsvarsdistrikt (3SD) som ble ledet fra Tromsø av kommandør Hagerup. På vei inn landsatte Herman Lüdemann og Anton Eidsvold senkes Utover dagen og kvelden 8. april mottok Askim Schmitt sine soldater ved hhv Hamnes og Ramnes. Dermed var det i første omgang bare de Bernd von flere meldinger som indikerte at et angrep mot Narvik Her skulle de angripe og besette det tyskerne feilak- Arnim, Georg Thiele og Wilhelm Heidkamp som rundt kunne ventes, men i første omgang visste han heller tig trodde var to operative norske fort. I flere timer kl 04.00 nærmet seg panserskipene. På WH befant ikke om det ville være briter eller tyskere som kom. bakset soldatene rundt i høy snø på leting etter for- seg både styrkesjefen, kommandør Bonte, og general På grunn av den dårlige sikten valgte han å legge pan- tene. Dietel. På Eidsvold var man helt klare til kamp, og for serskipene nær selve havnen, med Eidsvold ytterst. Litt senere gikk Herman Künne, Wolfgang Zenker å kunne manøvrere lettet skipssjef Willoch ankeret. I Rundt kl 03.00 fikk han bekreftet at det var tyske og Erich Koellner inn Herjangsfjorden for å landsette tett snødrev skimtet de to fartøy. Etter at Eidsvold fartøy som var på vei inn. Undervannsbåtene ble troppene som skulle angripe Elvegårdsmoen. Herfra hadde skutt varselskudd og heist stopp-flagg, signa- beordret ut til sine planlagte posisjoner, og på Eids- hadde den norske bataljonen allerede startet sin for- liserte WH at de ville sende over en parlamentær. Det vold gjorde man alt klart til kamp. flytning til Narvik for å forsterke forsvaret av byen. var orlogskaptein Gerlach. Han kom med de vanlige Tyskerne ble dermed bare møtte av en liten vaktstyr- fraser og forlagte at Willoch skulle la de passere. Da Angrepet ke som ikke kunne gjøre annet enn å overgi seg. De Willoch ba om 10 minutters frist for å rådføre seg med De tyske jagerne var rundt kl 03.00 ved innløpet til store forsyningslagrene tyskerne dermed fikk tilgang Askim, ble dette avslått, og Gerlach ble fulgt til sin Ofotfjorden. Erich Giese hadde sakket akterut, og til, skulle komme til å bli svært viktige i den senere båt. Willoch kontaktet da likevel Askim på samban- Dieter von Roeder ble satt til å vente på den. kampen mot allierte styrker. det for forhåndsordre. Askim sa ganske enkelt «åpne
24 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 24 22.06.2015 10:47:46 NARVIK – panserskipene senkes
Tysk jager Narvik 9. april 1940 Norsk ubåt Bjerkvik Senket norsk panserkip Marinestasjon
Ramsund Wolfgang Zenker Bogen Erich Koellner Liland Hermann Künne Herjangsfjorden Wilhelm Heidkamp Ramnes Bernd von Arnim B1 Ofotfjorden B3 Georg Thiele Eidsvoll Narvik Norge Bernd von Arnim Hamnes Georg Thiele
Ballangen
ild». Willoch valgte å kalle Gerlach tilbake og med- let. De skimtet BvA mens jageren var på vei til Damp- styrke som forlagte at de skulle overgi seg. Den delte at de ville ta opp kampen, hvorpå han straks ga skipskaia, og de skjøt 10-12 skudd etter denne uten å norske sjefen, oberst Sundlo, fikk lov til å konferere ordre om dette. Gerlach hadde imidlertid straks vars- treffe. Først da BvA, sammen med GT, hadde lagt til med DK-staben i Harstad. Herfra fikk han ansvaret for
let sine sjefer gjennom å fyre av en rød lysrakett. kai og landsatt troppene besvarte tyskerne ilden. BvA å treffe den riktige beslutningen.0 Sundlo5 var egentlig10 km Mens Eidsvold nærmest seg WH, men før de rakk å skjøt seks eller åtte torpedoer, og de to siste av disse innstil på å sloss, men da han noe senere møtte gene- skyte, hadde WH rukket å fyre av fire av sine torpe- traff Norge. Ca kl 05.00 krenget Norge over til styr- ral Dietl, ble han overbevist om at det ikke hadde noen doer. Tre av disse traff sitt mål, forut, midtskips og bord og sank raskt, men ikke så raskt som Eidsvold. hensikt. Kl 06.15 overga han derfor Narvik til gene akterut. Kl 04.37 og på svært kort tid sank Eidsvold. Det gjorde at 90 av mannskapet på 191 reddet seg i ralen. Da general Fleischer fikk høre dette, ba han om Kun seks mann av mannskapet på 181 ble reddet. land eller ble reddet av lettbåter fra andre fartøy på at Sundlo ble arrestert. Han ga kommandoen til den havnen. eldste offiseren og ba dem trekke seg ut av Narvik og Norge senkes slutte seg til øvrige norske styrker. Under den litt for- Norge styrte på dette tidspunkt også ut mot havne- Narvik besettes virrende situasjonen ble den mer enn 100 mann store innløpet. Først da Askim fikk anropet fra Willoch, var De tyske soldatene som gikk i land møtte liten mot- reststyrken ikke stoppet av tyskerne da de marsjerte han helt sikker på at det var tyske fartøy han stod stand. Deler av bataljonen fra Elvegårdsmoen var an- ut av byen. ovenfor. På grunn skodden og snøværet kunne de ikke kommet, men ikke skikkelig organisert. Da noen av Kl 0710 meldte kommandør Bonte at Narvik var på se hva som skjedde med Eidsvold, men de hørte smel- disse var på vei mot havnen, ble de stoppet av en tysk tyske hender.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 25
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 25 22.06.2015 10:47:50 BRITISKE MOTANGREP – mange skip senkes
MOTANGREPET 10. APRIL Admiral Withworth hadde ansvaret for de tre fartøys- gruppene som skulle gjennomføre og sikre leggingen av de tre planlagte (og kunngjorte) minefeltene i norsk farvann tidlig 8. april (operasjon Wilfred). Fordi man antok at operasjonen kunne skape en tysk mot reaksjon mot Norge, hadde britene samtidig ute en hovedstyrke med blant annet fem større skip og et titalls jagere. Med var også betydelige landtropper som ifølge Plan R4 var klare til å bli landsatt i viktige norske byer, herunder Narvik. Disse styrkene var flere ganger i kontakt med og i kamp med de tyske fartøy- ene og med tyske fly. Etter mineleggingen i Vestfjorden fikk de medfølg ende eskortefartøyene, under ledelse av Warbourton- Lee, i oppdrag å bevokte innløpet til Vestfjorden. På formiddagen 9. april fikk han direkte ordre fra hoved- styrkens sjef (Forbes) om å gå mot Narvik med fem jagere. Forbes hadde da fått indikasjoner på at tysk erne allerede hadde tatt kontroll over byen. Warbur- ton-Lees hovedoppdrag var derfor å kapre eller senke fiendens transportskip på havnen. Admiralitetet over- lot til hans egen vurdering om det var mulig å gjøre april. Kommandør Bonte fryktet et britisk motangrep, Warburton-Lee, fulgt av Hunter og Havock derfor helt noe mer. Etter å ha snakket med folk på losstasjonen særlig fordi det ikke hadde vært noen fort å overta ved ubemerket inn på havnen. Hotspur og Hostile blir lagt Tranøy utenfor Ofotfjorden trodde Warbourton-Lee at innløpet av Ofotfjorden. På den annen side visste igjen litt utenfor som sikring. Da de åpner ild, blir det det var snakk om kun seks tyske jagere. Han planla Bonte at tyske undervannsbåter i fjorden ville være en full forvirring om bord på de fem tyske jagerne, som derfor å angripe ved daggry neste dag. god sikring. For ikke å ha alle jagerne samlet i havnen først tror de blir angrepet av fly. De tyske jagerne i Narvik skulle da egentlig alle- sendte han GT og BvA til Ballangen, og han sendte WZ, I løpet av kort tid blir både WH og AS senket med rede ha returnert. Men fordi bare Jan Wellem, det EG og EK til Harjangsfjorden. torpedoer. På WH dør også kommandør Bonte. DvR minste av de to planlagte tankskipene, hadde nådd På grunn av dårlig sikt oppdager ikke undervanns- rekker å skyte både granater og torpedoer uten å frem, måttet de utsette hjemreisen til kvelden 10. båtene de britiske jagerne. Kl 04.30 styrer Hardy, med gjøre skade, før den selv blir ødelagt av granatild. Med
26 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 26 22.06.2015 10:47:56 BRITISKE MOTANGREP – mange skip senkes
nød og neppe kommer den seg til kai. HK og HL, som ligger ved Jan Wellem, kaster loss. HL blir hardt truf- fet, og eksplosjonen skader også HK. Britene antar at de fleste tyske jagerne er uskade- liggjort. Derfor fortsetter de angrepene en times tid, og de senker en rekke av handelsskipene på havnen, også flere med tyske forsyninger. I mellomtiden har de tyske jagerne i Herjangen og Ballangen blitt alarmert. Da britene trekker seg ut, angriper de fem tyske jagerne de fem britiske jagerne fra to sider. Under den kraftige artilleriduellen får Hardy en rekke fulltreffere, og Warbourton-Lee dør. Hardy klarer å redde seg mot land på sørsiden av fjor- den. Hotspur, som også er sterkt skadet, får med hjelp av Hostile trukket seg i sikkerhet. Hunter, som også har en rekke treff, klarer seg derimot ikke, og er det eneste av jagerne som synker. Også de tyske fartøy- ene blir truffet og GT så alvorlig at 13 mann dør. MOTANGREPET 13. APRIL Tidlig 12. april sluttet også admiral Forbes seg til styrken i Vestfjorden, og det ble utarbeidet en plan for det andre angrepet mot Narvik. Under ledelse av ad- miral Withworth skal 14 jagere, støttet av slagskipet Warspite, tidlig neste morgen ta seg inn Ofotfjorden og angripe de tyske jagerne. Angrepet skal støttes av men den blir oppdaget av et rekognoseringsfly fra den dype Rombakksfjorden. Der håper de å få landsatt ni torpedofly fra hangarskipet Furious. Warspite. Kort etter blir den senket av to britiske sine mannskaper og ødelegge eget fartøy før de selv Tyskerne på sin side prøvde de neste dagene å jagere. blir senket. utbedre skadene på jagerne. De manglet fortsatt driv- HK sender varsel om angrepet før den selv snur EG, som har ligget til reparasjon med slukt kjele, stoff, og de hadde begrenset med ammunisjon. Verst mot Narvik. Herfra går jagerne WZ, HL og BvA den kommer som siste fartøy ut av havnen, der den møtes stilt var DvR, som ble liggende til kai. Etter en grunn- overlegne angrepsstyrken i møte. I den harde kampen av seks britiske jagere. Det tyske fartøyet er sjanse- støting hadde også EK blitt ytterligere skadet. som følger blir den britiske jageren Punjabi skadet og løst, og etter en rekke treff synker det og tar med seg Kommandør Bay, som hadde overtatt Bontes må trekke seg ut. Også de tyske fartøyene får en 83 mann i døden. sjefsrolle, bestemte seg derfor 13. april for å «ofre» rekke treff, men det er først da de går tomme for DvR, som fortsatt ligger til kai, skyter etter beste dette fartøy ved å sende det ut til Djupvik, på vestsi- ammunisjon, at de trekker seg tilbake. evne på fartøyene, som tror ilden kommer fra land. den av Ofotfjorden. Her skulle EK legge seg som en HK søker tilflukt i Hajangsfjorden, forfulgt av Flere skudd treffer Cossack. Selv om fartøyet er flytende festning med redusert bemanning. HK ble Eskimo. Man rekker å sette skipet på grunn og land- sterkt skadet og uten styring rekker man å sette det sendt med utover som sikring. Ca kl 13.00 har EK sette mannskapet før en torpedo fra Eskimo gjør en- på grunn. akkurat rukket å kommet seg i dekning ved Djupvik, delig slutt på den. WZ, HL og BvA søker tilflukt inn i GT er delvis skadet, men den har fortsatt igjen seks torpedoer. Den følger etter de tre andre jagerne inn i Rombaksfjorden. For å gi mulighet til å redde sine mannskaper i land, stopper den opp i fjorden et stykke bak de andre. På ca 4000 meters hold skyter den mot de britiske fartøyene. Sterkt skadet og nesten tom for ammunisjon som den er, treffer dens siste torpedo Eskimo, som får hele baugens skutt av. Deretter klarer GT utrolig nok å styre inn på grunt vann slik at størstedelen av mannskapet blir reddet. Sjefen på Eskimo gjør også en heltegjerning ved at han klarer å bakke fartøyet i sikkerhet, med baugen fortsatt ligg ende i Rombaksfjorden. Før klokken 16.00 er dermed alle de tyske jagerne satt ut av spill. I tillegg har et fly fra Warspite senket U64 innerst i Harjangsfjorden. Selv om tapet var et alvorlig slag for den tyske marine, hadde de fått red- det i land nærmere 2000 av fartøyenes besetnings- medlemmer, som dermed kunne utrustes og delta i de videre kampene på land under general Dietl.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 27
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 27 22.06.2015 10:47:58 DEN VIDERE KAMP I SØR-NORGE – motstand på Vestlandet
ordren, men før han rekker å forhindre det, har de ulike skipssjefer allerede etterkommet ordren. Sognefjorden Sjøforsvarsavsnitt (SSA) I Sognefjorden blir det etter hvert samlet ganske mange marinefartøy. Deres oppgave er dels sikre Hærens mobilisering i indre deler av Sogn og dels å hindre at tyskerne setter i land styrker som kan falle 4. divisjon i ryggen. Samtidig skal fartøyene utgjøre en sikring dersom 4. divisjon må trekke seg tilbake- hvilket de etter hvert gjør. Jagerne Garm og Troll og torpedobåten Snøgg danner en ytre forsvarslinje ved Vadheim i Sognefjorden. Mineleggerne Gor og Vale danner en indre forsvarslinje, mens minesveiperne Djerv og Dristig, undervannsbåten B6 og en del bevoktningsbåter driver patruljering. I tillegg har man en viss støtte av marinefly. Det skal vise seg at tyskerne ikke har noen offen Den videre kampen torpedobåtene Stegg, Storm og Sæl samt et antall sive planer i Sognefjorden. Den norske styrken holder i Sør-Norge bevoktningsbåter. De etablerer en liten base ved derfor en lav profil for ikke å tiltrekke seg oppmerk- Selv om marineminister Churchill primært ville angripe Uskedalen og avsnittet ledes av kaptein Ulstrup. somhet. Etter at Dristig den 11. april blir angrepet av Narvik, ble allierte styrker også med på å hindre tysk Styrken viser både kampvilje og kreativitet. De tar to to tyske fly, er det ingen alvorlige hendelser før etter fremrykning i Sør-Norge. De tyske styrkene som tok tyske forsyningsskip som prise, og er i kamp med 20. april, da de opplever flere flyangrep. Den 26. april seg fra Kristiansand gjennom Setesdalen, møtte liten tyske MTB`er. De flytter flere kanoner fra fartøyene blir Garm angrepet og senket ved Bjordal (etter at be- motstand. Styrkene fra Oslo, som via Østerdalen og over på lastebiler. Den 15. april, da de får melding om setningen har reddet seg i land). Troll, Gor og Vale blir Gudbrandsdalen skulle forene seg med de tyske styr- at tyske landtropper er på vei fra Bergen til Nordheim- også skadet etter flyangrep. Den 30. april, da tys- kene i Trøndelag, møtte både norsk og alliert mot- sund, kjører de på eget initiativ en av lastebilene inn kerne prøver å minelegge innløpet til Sognefjorden stand. på fjellet for å stoppe fremrykningen. Etter å ha be- ved hjelp av den overtatte Tyr og Uller, forsøker både De alliertes primære plan for kampene i Sør-Nor- skutt og drept fire mann av en tysk fortropp, får de Troll og Snøgg og et marinefly (F58) å hindre dette. Da ge var et direkte angrep mot Trondheim via Trond- forsterkninger fra Hæren. 4. divisjon oppgir kampene bidrar de gjenværende far- heimsfjorden. Først-, og dels som en avledning, Ulstrup forstår at HSA nå kan vente seg et tysk tøyene med sjøtransport av troppene fra Gudvangen skulle hærstyrker landsatt ved Namsos og Åndalsnes angrep. Han ber om forsterkninger fra Sognefjorden, til Lærdal og Sogndal. gå mot Trondheim fra hver sin side. Landsettingen men nektes dette. I angrepet som kommer 20. april Av de gjenværende fartøyer får så Troll, Snøgg og gikk bra, og ut fra en risikovurdering ble planen om et skader nordmennene to tyske fartøy, men Stegg blir B6 ordre om å ta seg over til Storbritannia, mens Gor, direkte angrep kansellert. Det viste seg ganske snart senket og Tyr og bevoktningsfartøyet Haus blir over- Vale og bevoktningsfartøyene får ordre om å ta seg til at den allierte knipetangsmanøveren ikke ville lyk- tatt av tyskerne. Tyskerne inntar Ulvik 25. april og Tromsø. Før avgang til Storbritannia vil de tre fartøy- kes. Dels rykket tyskerne for fort frem i Gudbrands- Voss bombes. Ulstrup har fått tilgang til 15 miner, og ene gå til Florø for å få med seg forsyninger. Deres dalen, og dels manglet de allierte styrkene egne fly- før han selv oppgir kampen rekker han ved hjelp av hensikt er å bli liggende til 3. mai og dernest gå i ly av styrker og skikkelig luftvern mot de mange tyske mindre båter å få lagt disse på gunstige steder. Den 2. mørket. Neste dag viser deg seg at store deler av be- flyene. Beslutningen om å trekke seg ut ble tatt 28. mai får han ordre om at kampene i Sør-Norge skal setningene enten har stukket av eller nekter å ta tu- april. Det var i grevens tid. I Åndalsnes ble 12000 alli oppgis, og han får høre at 4. divisjon dimitterer sine ren. De har fått forsikringer av politimesteren om at erte soldater evakuert mellom 1-2. mai, rett før de soldater. Han mener at de gjenværende fartøyene, dette ikke vil bli ansett som desertering. At kapteinen tyske styrkene inntok byen. I Namsos ble 5400 mann som ikke er stedbundet, ikke bør omfattes av denne på Troll også har fortalt dem at turen innebærer en vellykket evakuert natt til 3. mai. Sjøforsvarets innsats Etter 9. april kunne de få marinefartøyene som hadde unngått å bli senket eller overtatt av tyskerne på Sør- landet og i Oslofjorden, ikke utgjøre noen form for organisert motstand. Noen av dem ble skutt i senk, men de fleste ble enten senket av egen besetning eller overgitt uten kamp. På Vestlandet ble gjenvær ende styrker samlet i tre nye sjøforsvarsavsnitt. Hardanger sjøforsvarsavsnitt (HSA) Til den lange Hardangerfjorden sør for Bergen kom- mer i de første dager etter 9. april mineleggeren Tyr,
28 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 28 22.06.2015 10:47:59 DEN VIDERE KAMP I SØR-NORGE – motstand på Vestlandet
... X 146 (–) PHILIPS 3.5. BRITISKE STYRKER Kampene i Sør-Norge 1940 ? ? X 14.4. (–) XX ... 5 1 Norsk divisjonskommando BÉTHOUART NAVN Divisjonssjef Snåsa FRANSKE STYRKER Motstand innledes Allierte styrker i Beitstad Motstand opphører Namsos-området Steinkjer sterkt redusert XX 21.4. General Ruges forsvarslinje 5 Allierte styrker LAURANTZON X (–) Alliert avdeling (alpejeger) Agdenes Hegra 10.4.–5.5. Tysk framrykking Trondheim Tysk luftlandsetting Tysk bombing Kristiansund Støren Kamp/trefning Oppløst første dager av mai 2.5. Molde 26.–28.4. II X 18.4. Sunndalsøra 260 Tung 148 MORGAN Lett SMYTH Kvikne Røros 268 15 Åndalsnes Romsdalen 2.5. I Ålesund 55 (–) SICKLEFORCE Britiske styrker landsatt Østerdalen ved Åndalsnes Dombås Sjef: General Paget Gudbrandsdalen
25.4.
Valdres 2.5. Trysil 26.–27.4. Lillehammer Rena 20.–21.4. 29.–30.4. 25.–29.4. stor risiko teller trolig også inn. Dermed blir disse tre XX Fagernes Elverum 4 21.–22.4. 23.–25.4. rgensb 10.4. fartøyene overgitt til tyskerne, fullt inntakt. Sjefene STEFFENS Be an Gjøvik e n 19.–27.4. på Gor, Vale og bevoktningsfartøyene har virkelig til Voss Bagn 25.4. Solør 17.4. hensikt å begynne på den lange turen nordover. Da de Gulsvik 14.–17.4. Bergen hører om overgivelsen av Troll og Snøgg, velger de Hardanger 25.–26.4. Kongsvinger Hønefoss 14.–16.4. heller å følge deres eksempel, men først etter å ha 20.4. XX 2 30.4.–2.5. Oslo fjernet våpnene. Unntaket er bevoktningsfartøyet Rjukan HVINDEN HAUG Bjerk, som skulle gått til Tromsø, men som underveis 3.–4.5. 12.–13.4. finner det gunstigere å ta seg over til Orknøyene. Kongsberg XX Vinje 13.4. Horten 1 ERICHSEN
Halden Romsdalsfjord Stavanger Sjøforsvarsavsnitt (RSA) Sola 16.–22.4.
Allerede 10. april får jageren Sleipner ordre av Tank- 15.4. XX Nielsen om å gå til Romsdalsfjorden. Her får den snart Egersund 3 LILJEDAHL selskap av torpedobåtene Trygg (stor), Sild, Skrei og 9.4.
Laks samt en del bevokningsfartøy og noen marinefly. Kristiansand Sleipners sjef, kaptein Ullring, blir gitt lederansvaret. Området er i første omgang viktig å forsvare fordi jernbanen fra Åndalsnes til Dombås er viktig. Etter hvert som de allierte planer kommer til gjennomføring øker områdets viktighet dramatisk. Fordi tyske fly er den største trusselen mot de allierte planene blir særlig luftvernskapasiteten til Sleipner av stor betyd- ning. Midt under den allierte innsettingen av styrker blir Sleipner flere ganger angrepet av tyske fly. Både 20. og 22. april ender det med at det er Sleipner som treffer flyene. Verst er angrepet 26. april. Sleipner blir da angrepet av 11 tyske fly som til sammen slipper 48 bomber, hvorav flere er svært nær. Sleipner trenger nå både ettersyn og etterforsyninger og mannskapet trenger hvile. Kaptein Ullring bestemmer seg samme kveld for å gå til Shetland. I utgangspunktet er hans tanke å returnere til kampene i Norge, men det blir besluttet at Sleipner skal bli værende. Ryktene om den usenkelige jageren Sleipner sprer seg raskt både blant nordmenn og allierte og historien bidrar å styrke moralen hos mannskapene.
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 29
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 29 22.06.2015 10:48:00 DEN VIDERE KAMP I NORD-NORGE – stor fremgang til de allierte trekker seg ut
erte styrker byen. Dermed påførte de Hitler sitt første nederlag i krigen. Selv om de allierte startet sin plan- lagte uttrekning, ville general Fleischer benytte an- ledningen til å jage de tyske styrkene helt over til Sverige. Han var nær ved å lykkes, men den norske regje- ringen hadde innsett at uten den allierte støtten ville det bare være et tidsspørsmål før tyskerne gjenvant kontrollen, og at mange liv ville gå tapt til liten nytte. Den 7. juni besluttet den derfor å oppgi kampene i Norge. Sammen med de kongelige forlot de Tromsø i krysseren Devonshire. Da kapitulasjonen formelt ble undertegnet 10. juni hadde Norge, med sterk alliert støtte holdt ut i 62 dager. Det var langt over hva man kunne forvente. Norske hærstyrker hadde vist en imponerende kampvilje – og fullt ut revansjert en mer nølende opptreden 9. april. Kapitulasjonsavtalen gjaldt bare kampene i Norge. Den 6. juni hadde kommanderende admiral Diesen gitt ordre om at gjenværende norske marine- fartøy og bevoktningsfartøy skulle ta seg over til Storbritannia. De 13 fartøyene med rundt 500 mann som den 7. juni eller tidligere kom seg over til Storbri- tannia, utgjorde det avgjørende grunnlaget for den kommende gjenoppbyggingen av en betydelig norsk marinestyrke i utlandet. Gjennom de fem krigsårene Selv de alliertes hovedfokus i april var å gjenerobre gen. Også disse samvirket med Hæren og de allierte kunne Marinen dermed levere et betydelig bidrag til Trondheim og å stoppe den tyske fremrykning i Sør- styrkene, men de var gjennomgående mindre utsatt den endelige allierte kampen. På den måten kunne Norge, ble det allerede midt i april også landsatt alli- for tyske angrep fra fartøy og fly. også Marinen revansjere nederlagene fra aprildagene erte styrker i Harstad og nord for Narvik. Sammen Det avgjørende angrepet mot Narvik ble satt inn 1940. med de norske styrkene under general Fleischer 28. mai, og i løpet av dagen gjenerobret norske og alli hadde de gjenerobringen av Narvik som mål. I første omgang var det tyskerne som hadde initia tivet. De etablerte sin forsvarslinje på høyde med Gratangen, nord for Narvik. Etter uttrekningen fra Namsos og Åndalsnes kunne de allierte fullt ut kon- sentrere seg om Narvik. Innen midten av mai utgjorde de allierte styrkene rundt 24.000 mann og de norske 8-10.000 mann. Tyskerne på sin side hadde ikke mer enn rundt 6.000 mann. I motsetning til i Sør-Norge manglet de her både panservogner og feltartilleri, og de kunne heller ikke støtte seg på overlegne flystyrker. Følgelig ble den tyske fronten stadig presset bakover. Etter en landsetting i Bjerkvik 13. mai, gjenerobret franske styrker Elvegårdmoen, og fronten ble flyttet enda nærmere Narvik. Den 24. mai, da gjenerobringen av Narvik syntes nær, besluttet man på høyt alliert nivå at deres styr- ker måtte trekkes ut, og at alle ressurser måtte set- tes inn for å hindre et katastrofalt nederlag i krigen i Frankrike. De lokale lederne fikk overbevist sine sjefer om at man først burde gjenerobre Narvik, fordi dette ville sikre en rask og trygg uttrekning av styr- kene. Gjenværende norske marinefartøy og bevokt- ningsbåter , herunder Fridtjof Nansen og oppsynsskip ene Heimdal, Nordkapp, opererte etter 9. april rundt Tromsø og syd mot Tjeldsund, Vågsfjorden og Gratan-
30 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 30 22.06.2015 10:48:01 DEN VIDERE KAMP I NORD-NORGE – stor fremgang til de allierte trekker seg ut
Klasse Fartøy Byggeår Skjebne Dato Omk Hvor Klasse Fartøy Byggeår Skjebne Dato Omk Hvor Panserskip Eidsvoll 1899 Senket 09.04.1940 175 Narvik Torpedobåt 2.kl Ørn 1903 Overtatt av tyskerne 09.04.1940 Horten Panserskip Norge 1899 Senket 09.04.1940 101 Narvik Torpedobåt Trygg 1919 Senket av tysk fly 25.04.1940 Åndalsnesfjorden Harald Ikke utrustet tatt av Torpedobåt Snøgg 1920 Tatt av tyskerne 05.05.1940 Florø Panserskip 1897 09.04.1940 Horten Haarfagre tyskerne Torpedobåt Stegg 1921 Skutt i brann/sank 20.04.1940 Herøysund Ikke utrustet tatt av Panserskip Tordenskjold 1897 10.04.1940 Horten Oppsynskip Senja 1937 Tatt av tyskerne 09.09.1940 Vestfjorden tyskerne Oppsynskip Michael Sars 1900 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Narvik Jager Garm 1913 Senket 26.04.1940 Bjørdal Torpedobåt 2.kl Blink 1896 Overtatt av tyskerne 11.04.1940 Kristiansand Jager Troll 1910 Tatt av tyskerne 18.05.1940 Florø Torpedobåt 2.kl Kvik 1898 Overtatt av tyskerne 11.04.1940 Kristiansand Jager Balder 1939 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Karljohansvern Torpedobåt 2.kl Lyn 1896 Overtatt av tyskerne 12.04.1940 Kristiansand Torp.fisk Gyller 1938 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Kristiansand Torp.fisk Odin 1939 Tatt av tyskerne 11.04.1940 Kristiansand Utvalgte bevoktningsfartøy / innleide Jager Tor 1939 Senket av egen besetning 09.04.1940 Fredrikstad Common- Hvalbåt 1912 Bombet av tysk fly 02.05.1940 Jager Æger 1936 Senket ved Åmøyfjorden 09.04.1940 8 Stavanger wealth Ubåt A-2 1913 Skadet og tatt av tyskerne 12.04.1940 Oslofjorden Hvalbåt Firern 1929 Tatt av den tyske marine 29.04.1940 Ubåt A-3 1913 Senket av egen besetning 16.04.1940 Tønsbergfjorden Hvalbåt Haug 2 1925 Tatt av tyskerne 13.04.1940 Ubåt A-4 1913 Senket av egen besetning 16.04.1940 Tønsbergfjorden Hvalbåt Hval 2 1927 Overtatt av tyskerne 12.04.1940 Ubåt B-2 1923 Tatt av tyskerne 11.04.1940 Kristiansand Hvalbåt Hval 3 1928 Overtatt av tyskerne 09.04.1940 Alsvåg, Hvalbåt Hval 4 1929 Overtatt av tyskerne 11.04.1940 Ubåt B-3 1923 Senket av egen besetning 10.06.1940 Vesterålen Hvalbåt Hval 6 1929 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Ubåt B-4 1923 Forlatt og tatt av tyskerne 10.04.1940 Oslofjorden Hvalbåt Hval 7 1930 Overtatt av tyskerne 11.04.1940 Ubåt B-5 1929 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Kristiansand Vorpoostenbåt Oter 1 1929 Overtatt av tyskerne 12.04.1940 Ubåt B-6 1929 Tatt av tyskerne 18.05.1940 Florø Bevoktningsbåt Pol 3 1926 Skutt i brann av tyskerne 08.04.1940 1 Oslofjorden Torpedobåt 2.kl Djerv 1897 Senket av egen besetning 02.05.1940 Kvamsøy Bevoktningsbåt Skudd 1 1929 Overtatt av tyskerne 12.04.1940 Torpedobåt 2.kl Dristig 1898 Senket av egen besetning 03.05.1940 1 Kvamsøy Bevoktningsbåt Skudd 2 1929 Overtatt av tyskerne 13.04.1940 Torpedobåt 2.kl Falk 1902 Overtatt av tyskerne 12.04.1940 Tønsberg Bevoktningsbåt Sperm 1925 Senket av egen besetning 12.04.1940 Torpedobåt 2.kl Hauk 1902 Overtatt av tyskerne 09.04.1940 Horten Bevoktningsbåt Treff 1925 Overtatt av tyskerne 13.04.1940 Torpedobåt 2.kl Hvas 1900 Overtatt av tyskerne 11.04.1940 Stavern Bevoktningsbåt Veslefrik 1924 Tatt av tyskerne 01.05.1940 Torpedobåt 2.kl Kjæk 1900 Overtatt av tyskerne 12.04.1940 Tønsberg Bevoktningsbåt Kelt 1925 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Narvik Øvelselfartøy/ Bevoktningsbåt Ingerid 1920 Senket av tyske fly 24.05.1940 1 Bodø Otra 1939 Overtatt av tyskerne 10.04.1940 Horten minelegger William Hvalbåt 1924 Overtatt av tyskerne 11.04.1940 Øvelselfartøy/ Barents Rauma 1939 Overtatt av tyskerne 09.04.1940 1 Horten minelegger NB! Olav De 13 fartøyene som tok seg over til England og ble med i de videre kampene er ikke med på denne listen. Det var også Minelegger 1932 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Horten Tryggvason langt flere innleide og rekvirerte fartøyer, enn det vi kan presentere her. Se vår fartøysbase på for flere detaljer om Minelegger Frøya 1916 Ødelagt av egen besetning 13.04.1940 1 Skjørnfjord fartøyer i norsk tjeneste. Minelegger Glommen 1917 Tatt av tyskerne 14.04.1940 1 Melsomvik Minelegger Laugen 1918 Tatt av tyskerne 14.04.1940 Minelegger Gor 1884 Tatt av tyskerne 13.05.1940 Sognefjorden Bergings-taubåt Nor 1878 Tatt av tyskerne 14.04.1940 Melsomvik Norske fartøyers skjebne under Minelegger Tyr 1887 Tatt av tyskerne 20.04.1940 1 Uskedal kampene i Norge Kanonbåt 2.kl Uller 1876 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Sognefjorden Det var et stort antall fartøyer i norsk tjeneste i april 1940. Minelegger Vale 1874 Tatt av tyskerne 13.05.1940 Sognefjorden Deres oppgave var fram til det tyske angrepet i hovedsak Minelegger Vidar 1882 Tatt av tyskerne 14.04.1940 Melsomvik Torpedobåt 1.kl Brand 1898 Tatt av tyskerne 11.04.1940 Laksevåg nøytralitetstjeneste. For Marinen ble angrepet en regelrett Torpedobåt 1.kl Laks 1900 Tatt av tyskerne 13.04.1940 Trondheim katastrofe, flere hundre mennesker mistet livet, de fleste Torpedobåt 1.kl Sild 1900 Senket av egen besetning 05.05.1940 Kristiansund kampfartøyene ble senket eller skadd i løpet av noen dager. Torpedobåt 1.kl Skrei 1901 Senket av egen besetning 08.05.1940 Kristiansund Marinens bidrag i felttoget, i etterkant av angrepet, var av liten Torpedobåt 1.kl Storm 1898 Grunnstøtt, sank 12.04.1940 Uskedal betydning for utfallet. Torpedobåt 1.kl Sæl 1901 Senket etter kamp 18.04.1940 Lukksund Torpedobåt 2.kl Grib 1905 Sprengt av egen besetn. 17.04.1940 Lyngør Marinen var ved krigsutbruddet sterkt preget av mellomkrigs Torpedobåt 2.kl Jo 1905 Sprengt av egen besetn. 17.04.1940 Lyngør Torpedobåt 2.kl Kjell 1912 Overtatt av tyskerne 09.04.1940 Kristiansand tidens nedbygging. Dette førte til at Marinen var dårlig utrustet, Torpedobåt 2.kl Lom 1905 Overtatt av tyskerne 09.04.1940 Horten ikke øvet for krig og at både fartøy og materiell var umoderne. Torpedobåt 2.kl Ravn 1903 Sprengt av egen besetn. 17.04.1940 Lyngør Listen over viser en oversikt over fartøy under norsk kommando, Torpedobåt 2.kl Skarv 1906 Tatt av tyskerne 09.04.1940 Egersund deres alder og skjebne frem til 7.juni. Torpedobåt 2.kl Teist 1907 Sprengt av egen besetn. 14.04.1940 Farsund
NORGE I KRIG Andre Verdenskrig 1940–1945 – 31
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 31 22.06.2015 10:48:03 Marinemuseet er ett av Forsvarets syv museer. Museet har som sin hovedoppgave å bevare-, dokumentere- og formidle norsk marinehistorie – både fra tiden før- og etter 1814. Formidlingen skjer gjennom utstillinger, gjennom våre nettsider, ved foredrag og artikler og gjennom utgivelse av sammenfattende brosjyrer som publikum gratis kan ta med seg for fordyp- ning i ledige stunder. I 2015 er det 75 år siden det tyske angrepet på vårt nøytrale land. Etter å ha unngått krig siden 1814, ble vi kastet ut i 5 års krigstilstand. I denne brosjyren tar vi for oss opptakten til krigen, den tyske planen for angrepet og Marinens innsats for å motstå dette angrepet. Vi ser også kort på de videre kampene i Norge, selv om Marinens rolle her var begrenset. Sjøforsvaret kom desto sterkere tilbake da Norge i de kommende 5 krigsårene bygde opp en ny Marine ved allierte baser i utlandet, primært i Storbritannia. Men det er en annen historie, som foreløpig er best dekket i vår utstilling.
Marinemuseets åpningstider: 1. mai – 30. september: hver dag 12.00–16.00 Telefon: 33 03 33 97 1. oktober – 30. april: søndager 12.00–16.00 E-mail: [email protected] Stengt alle helligdager Web: www.marinemuseet.no FRI Guiding etter avtale, også utenom ordinær åpningstid. ENTRE
32 – Andre Verdenskrig 1940–1945 NORGE I KRIG
Brosjyre 2. verdenskrig NY.indd 32 22.06.2015 10:48:08