Sentralbygd, Tettsted, Knutepunkt, By
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
UBAS Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder Helge Sørheim 10 2018 Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder UniversitetetUBAS i Bergen Arkeologiske Skrifter Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder Helge Sørheim 10 2018 UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter 10 Copyright: Forfatteren 2018 Universitetet i Bergen Universitetsmuseet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen ISBN: 978-82-90273-91-5 UBAS 10 UBAS: ISSN 089-6058 Redaktør for denne boken Søren Diinhoff Redaktører for UBAS-seien Nils Anfinset Knut Andreas Bergsvik Søren Diinhoff Alf Tore Hommedal Layout Omslag: Arkikon, www.arkikon.no Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen v/Universitetet i Bergen Trykk AiT Bjerck Papir: 130 g Galerie Art Silk H Typografi: Adobe Garamond Pro og Myriad Pro Utarbeidet og trykket med støtte fra Det faglitterære fond, Arkeologisk museum, UiS, Forskerforbundet ved UiS og Møre og Romsdal fylkeskommune. Forord For mange år siden leste jeg Stine Pedersens hovedoppgave Sentrumsdannelse i jernalder og middelalder i Vestfold og Grenland. Et forskningshistorisk perspektiv. Tanken slo meg at jeg også kunne gjøre noe tilsvarende for Vestlandet, en landsdel der jeg gjennom oppvekst og arbeid er godt kjent og hvor jeg har tatt del i, eller drevet formidling ut fra flere av de arkeologiske undersøkelsene, objektene og registreringene som bli nevnt i denne fremstillingen. Først tenkte jeg å legge hovedvekten på by- og kaupstedsoppkomst i middelalderen ut fra det min generasjon arkeologers virke har gitt grunnlag for å trekke nye konklusjoner. Imidlertid fant jeg fort ut at spørsmål omkring jernalderen var vel så interessante slik at gjennomgangen av og diskusjonen omkring middelalderens steder ble tonet kraftig ned. Med dette ble fokuset rettet mot noe helt annet enn de noe uklare problemstillingene, inspirert av denne hovedoppgaven, jeg startet arbeidet med. Spørsmålet omkring sentralsteder og kaupsted/byoppkomst er velkjente forskningsobjekter innen arkeologifaget. Særlig har forskningen omkring sentrumsdannelser i forhistorisk tid vært omfattende i Sør-Skandinavia. Selv om jeg ikke har kunnet påvise de samme konkrete sentraene fra jernalderen som mine kollegaer her har funnet, håper jeg gjennom dette å ha fokusert på områder eller bygder, eller i beste fall gårder som gjennom tidene har skilt seg ut som betydningsfulle i sin samtid. Var det kontinuitet eller brudd i utviklingen? Særlig markert har jeg funnet overgangen fra forhistorisk til historisk tid der det jeg vil kalle et radikalt systemskifte på mange plan la grunnlaget for at urbane steder, kaupsteder og byer kunne vokse frem. Noe av verdien i dette arbeidet mener jeg ligger i at jeg har behandlet stoffet i et langtidsperspektiv, gjennom ca. 1000 år. Videre krysser jeg faglige grenser; «museumsgrenser» og kulturvern-administrative grenser som etter min mening til tider kan virke begrensende på faget. Jeg vil takke Bjørn Myhre som leste gjennom og kom med gode forslag til retting og endringer av tidlige utkast til innledende og eldre jernalders kapitler. Særlig vil jeg takke ham for at han lot meg bruke sine upubliserte funnlister over eldre jernalders prestisjefunn. Brit Solli og Frode Iversen skal også ha takk for å ha lest og kommentert utvalgte deler av arbeidet. En takk for støtte går også til Lotte Hedager. Til uvurderlig hjelp var Søren Sindbæks gjennomlesning og konstruktive kritikk av det nesten ferdige opprinnelige manuset. Han ga meg, ikke minst, troen på at dette etter noe omarbeiding kunne leveres inn til bedømmelse for en doktorgrad. Takk skal også tidligere forskningsleder Mads Ravn ved Arkeologisk Museum/UiS ha som formidlet denne kontakten. Sidene med litteraturhenvisninger er mange. Dette arbeidet kunne ikke vært gjort uten et godt fagbibliotek og en meget hjelpsom Gro Hansen som har vært svært behjelpelig med å finne og bestille aktuell litteratur. Jeg vil også takke Ingund Svendsen for tålmodig instruksjon i bruk av tegneprogrammer og Theo Giil for hjelp med kartmaterialet. I arbeidet har jeg blant annet benyttet resultatene fra flere nyere doktorgradsavhandlinger og ikke minst utallige hovedfags- og masteroppgaver fra de siste årene, som har tatt for seg ulike aspekter og ofte omhandlet spesialundersøkelser innenfor mindre områder av den landsdelen jeg behandler. Til tider har jeg vært ganske imponert over hva disse studentene har prestert i en stadig kortere studietid. Det opprinnelige manuset ble lagt frem til bedømming for dr. philos.-graden ved Universitet i Bergen i 2010 (Sørheim 2010). Gjennom dette fikk jeg meget nyttige tilbakemeldinger som jeg har forsøkt å innarbeide i manuset. Bl.a. er kapittelet om de rurale sentraene i middelalderen, kap. 11.2, nytt. Jeg vil takke opponentene professorene Johan Callmer og Hans Andersson for meget gode kommentarer og forslag til forbedringer. I særdeleshet vil jeg takke sistnevnte for god hjelp også etter disputasen. I tillegg har jeg innarbeidet nye vesentlige funn og ny forskning siden dotorgradsarbeidet var ferdig i 2009. Flere gode innspill har jeg også fått i forbindelser med faglige vurderinger i forbindelse med professorsøknader og -opprykk. Refereebehandlingen i forbindelse med publiseringen har også vært til uvurderlig hjelp. John F. Smedstad Moore har språkvasket den engelske teksten. Det har av ulike årsaker tatt lang tid fra den opprinnelige doktorgradsavhandlingen var ferdig til denne publikasjonen foreligger. Til gjengjeld har jeg fått med noen nye, interessante utgravingsfunn som var verdt å ta med i foreliggende bok. Til god hjelp var det imidlertid å motta noen måneders arbeidsstipend fra Det faglitterære fond i den innledende fasen med dette arbeidet. Jeg takker også for 3 måneders ekstra forskningsfri fra museet som gjorde at jeg kunne fordype meg i en lengre periode med stoffet. I tillegg takk for bidrag til trykking fra Arkeologisk museum, Forskerforbundet ved UiS og Møre og Romsdal fylkeskommune. Sist men ikke minst vil jeg takke redaksjonen i UBAS ved Søren Diinhoff som fant å ville utgi denne boka. Stavanger 27.11.2017 Helge Sørheim Arkeologisk Museum Universitetet i Stavanger 8 INNHOLD 1 Innledning 13 2 Undersøkelsesområdet, naturgitte forhold 15 3 Sentrum – periferi 21 3.1 Sentralsted, tettsted, knutepunkt 24 3.2 Senter – periferi som system 28 3.3 Gården, tettsted, sentrum. Sentralstedet – sosiale og politiske hierarkier. Regioner. 30 3.4 Byen – det urbane konseptet – definisjon 36 3.5 Byen i norsk forskningshistorie 41 3.5.1 Strandstedsteorien 42 3.5.2 Kongelige anlegg (kongesagatradisjonen) 43 3.5.3 Kirkens rolle som byskaper og byutvikler 44 3.5.4 Oppsummering, diskusjon av byen i norsk forskningshistorie 45 3.6 Periferiarkeolog – sentrumsarkeolog. Et faglig og organisatorisk dilemma 47 4 Påvise sentra gjennom arkeologiske kilder 49 4.1 Påvise forhistoriske sentra og sentralbygder 50 4.2 Påvise historiske sentra. Arkeologien og de skrevne kildene 57 4.2.1 Hvordan påvise og tolke middelaldersentra gjennom arkeologiske metoder 58 5 Metode og mål for det videre arbeidet 61 6 Jernaldersamfunnet 63 6.1 Resurser, samfunn og økonomi i jernalderen 63 6.1.1 Landbruket 63 6.1.2 Marine ressurser 64 6.1.3 Fjellet 64 6.2 Vareutveksling, handel, økonomisk system 66 6.3 Sosial lagdeling, territorial ledelse, tidlige statsdannelser 67 7 Lokalisere jernalderens sentra – Metoder 71 7.1 Sentra, indikert gjennom «rike» gravfunn. 72 7.2 Sentra indikert ut fra kvantitative analyser av gravfunn 79 7.3 Sentra indikert av faste fornminner 84 7.3.1 Store gravminner – storhaugsentra 85 7.3.2 Bygdeborger 95 7.3.3 Nausttufter 96 7.3.4 Ringformete tun 100 7.3.5 Hallen 109 7.4 Nomenklatur og senter 112 7.4.1 Huseby og utskyldsrike 112 7.4.2 Kultiske sentra 114 7.5 Grunnlag for den videre jernalderundersøkelsen 115 9 8 Eldre jernalder 117 8.1 Innledning 117 8.1.1 Bosetnings- og befolkningsutvikling 117 8.1.2 Samfunnsorganisasjon 118 8.2.1 Rogaland 120 8.2.2 Ryfylke 138 8.2.3 Nord-Rogaland 142 8.2.4 Karmsund eller Jæren? Vurdering av makt og velstandsforhold i Rogaland 145 8.3 Hordaland 148 8.3.1 Sunnhordland og Hardanger 148 8.3.2 Midhordland – Bergensområdet 154 8.3.3 Voss og Vossestrand 154 8.3.4 Nordhordland 156 8.4 Sogn og Fjordane 157 8.4.1 Sogn 157 8.4.2 Sunnfjord 168 8.4.3 Nordfjord 169 8.5 Møre og Romsdal 176 8.5.1 Sunnmøre 176 8.5.2 Romsdal og Nordmøre 184 8.6 Sammenfatning og tolkning av eldre jernalders sentrale steder 186 8.6.1 Sentra på bakgrunn av produksjon og omsetting landbruks- og naturressurser 189 8.6.2 Sentralsteder basert på religiøs virksomhet 191 8.6.3 Sentralsteder basert på kontroll av farleder og ferdselsveger 192 8.7 Storbonde eller kriger? Om sosial posisjon og krigsmakt som grunnlag for sentraldannelser. 193 9 Yngre jernalder 205 9.1 Innledning 205 9.1.1 Samfunnsforhold 209 9.1.2 Kongsgårder på Vestlandet 211 9.1.3 Produksjon – økonomi – varedistribusjon 212 9.1.4 De nye byene 215 9.2 Rogaland 218 9.2.1 Bakgrunnsmateriale, gjennomgang 218 9.2.2 Dalane 219 9.2.3 Sør-Jæren 221 9.2.4 Midt-Jæren 223 9.2.5 Nord-Jæren med øyene i søndre del av Boknafjorden 224 9.2.6 Ryfylke 229 9.2.7 Nord-Rogaland 232 9.2.8 Rogaland: Diskusjon – konklusjon 237 9.3 Hordaland 242 9.3.1 Sunnhordland og Hardanger 242 9.3.2 Midhordland 250 9.3.3 Voss og Vossestrand 253 9.3.4 Nordhordland 255 9.3.5 Hordaland – Diskusjon, konklusjon 258 10 9.4 Sogn og Fjordane 259 9.4.1 Sogn 259 9.4.2 Sogn – diskusjon, konklusjon 273 9.4.3 Sunnfjord 275 9.4.4 Nordfjord 277 9.4.5 Nordfjord – Diskusjon, konklusjon 289 9.5 Møre og Romsdal 291 9.5.1 Sunnmøre 291 9.5.2 Sunnmøre – Diskusjon, konklusjon 296 9.5.3 Romsdal 296 9.5.4 Nordmøre 301 9.5.5 Møre og Romsdal – Diskusjon, konklusjon 303 9.6 Yngre jernalder på Vestlandet.