DOCSLIB.ORG

Bak Statsmannens Maske

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bak Statsmannens Maske Bak statsmannens maske En studie av Christian Magnus Falsens Norgeshistorie Peter Sebastian Hatlebakk Masteroppgave i historie UNIVERSITETET I BERGEN Februar 2015 II Bak statsmannens maske I Kongespeil – en Hakon og en Sverre Og deres Lige her, o Norske Drot! Du seer – og seer hvad selv Du monne være, Et Værn for Norges Odel, Frihed, Ære, En Dødsens Skræk for fiendtlig Vold og Spot.1 1 Åttende vers av Falsens dedikasjon, «Til Kongen». III © Peter Sebastian Hatlebakk 2014 Bak statsmannens maske. En studie av Christian Magnus Falsen Norgeshistorie Peter Sebastian Hatlebakk https://bora.uib.no/ IV English summary In this study, I analyze the main historical work of the «Father of the Norwegian Constitution», Christian Magnus Falsen’s (1782-1830) Norgeshistorie. The Norgeshistorie, published in 1823-4, is Falsen’s main historical and literary work, and the first «History of Norway» written after the country became independent in 1814. It was damned by the faint praise of Peter Andreas Munch in the early 1850s, and has received scant attention ever since the influential historian of the Norwegian Historical School published his own work on the history of Norway. To the extent that there has been a scholarly reception of the work, it has been understood as a stylistically elegant piece based on weak methodology, written by a brilliant man who failed to achieve his potential, and a romantic tract which added nothing to the late Danish-Norwegian 18th century classicist historiography. The tensions inherent in this view are obvious. My point of departure was to attempt to situate Falsen between classical republicanism and German romantic idealism, as Falsen is known to have read political theorists and historians in both schools. I found that while Norgeshistorie is built up as a narrative history, its emphasis is on statecraft and the mechanics of political power, as opposed to the actual course of Norwegian history. I demonstrate that Falsen selectively uses sources drawn from a fairly wide range of historians to create a narrative of Norwegian decline and fall in the Middle Ages. The main driving force in Falsens Norgeshistorie is the statecraft of kings, queens, Odelsmenn and ecclesiastical princes, which plays out beneath a superstructure consisting of the paradigmal shift in popular virtue from paganism to Christianity. As a consequence, I argue that Falsen’s four-volume history should be judged as a subtle work of political theory, a rather late Speculum of Princes, not as a history – which on close inspection is what Falsen declares to be his intention in his dedicatory poem and introduction. Certain words in Falsen’s vocabulary recall German idealism, but the main concepts and didactic nature of Falsen’s tract are firmly entrenched in classical learning, and draw particularly on Cicero. While the work is ambiguous and merits further study, the configuration of classical commonplaces on the statesman and popular virtue in Norgeshistorie indicate, surprisingly, that Falsen’s virtue was pagan, and his statecraft Machiavellian. V VI Forord Først og fremst vil jeg takke førsteamanuensis i historie Arne Solli. Han har veiledet denne oppgaven. Vi har ulike analytiske antenner og erfaring med ulikt materiale; kanskje nettopp derfor har jeg lært svært mye av ham. Jeg vil også rette en varm takk til professor i rettsvitenskap Jørn Øyrehagen Sunde. Han har veiledet meg i annen sammenheng, og har gitt råd om beslektet tematikk. Det har jeg har jeg dratt veksler på i denne sammenheng, selv om han ikke har kjent til dette arbeidet. Erik Moe-Nielsen og andre ved Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har gitt heroisk bistand og utvist stor tålmodighet over lang tid. Ellers må jeg takke en rekke gode hjelpere for faglige innspill, interesse og forbilledlighet: Anne-Hilde Nagel, Tore Grønlie, Jan Heiret, John Wilhelm Flattun, Gunnar Skirbekk, Sverre Bagge, David Hebert, Ole-Jørgen Johannessen, Anders Kristian Strand, Alf Tore Hommedal, Gunnar Winsnes Knutsen, Gjert Vestrheim og Arild Linneberg, for å nevne noen. Universitetet og Høgskolen i Bergen er steder man får gode og velvillige innspill på tvers av fagmiljøer bare ved å banke på en kontordør eller sende en epost. Jeg har også hatt uvurderlig nytte av faglige samtaler med medstudenter, så jeg vil takke jusstudent Knut Knapskog, litteraturviter Sofie Marhaug, musikkstudent Frode Skag Storheim og mine medstudenter i Seminargruppe for tidlig moderne tid ved Universitetet i Bergen. Jeg vil erindre min tidligere foreleser i politisk teori, Janet Coleman, nå emeritert professor ved the London School of Economics. Hun vekket min interesse for den klassisk republikanske tankestrømningen allerede i min første studietid. Uten hennes særdeles grundige og interessante ex.phil.-seminarer er det tvilsomt om jeg ville blitt fenget av denne tematikken. Endelig må jeg takke for uvurderlig støtte fra venner og familie, mine foreldre især. Uten dere ville prosjektet ikke latt seg gjennomføre. Naturligvis er alle feil og misforståelser mine egne; og dem blir det en god del av. VII VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling .............................................................................................. 1 1.2 En vårlig duftende problemstilling .............................................................................. 3 1.3 Forskningshistorikk ..................................................................................................... 6 1.4 Kildeutvalg ................................................................................................................ 11 1.5 Metode ....................................................................................................................... 13 2 Falsens erfaringsunivers ................................................................................................... 16 2.1 Teorigrunnlag ............................................................................................................ 16 2.1.1 Sadeltiden – den romantiske historieskrivingens gjennombrudd ....................... 16 2.1.2 Mellom klassisisme og romantikk: to typetilfeller ............................................. 18 2.1.3 Klassisk republikanisme ..................................................................................... 21 2.2 Et klassisistisk skolesystem ....................................................................................... 25 2.2.1 Det klassisistiske og skolen ................................................................................ 25 2.2.2 Eidsvollsmennenes skolegang ............................................................................ 26 2.2.3 Grunnlovsfedrens latinskolereform .................................................................... 29 2.3 Klassisk retorikk ........................................................................................................ 33 2.3.1 Klassisk retorikk som normbærer og analyseredskap ........................................ 33 2.3.2 Topikken – det retoriske sannhetsprovet ............................................................ 36 2.4 Tyranntoposet – og to tyranner .................................................................................. 38 2.4.1 Et romersk tyranntopos ...................................................................................... 38 2.4.2 En tyrann fra Norgeshistorie .............................................................................. 41 2.4.3 Tyrannmordet og klassisk republikanisme ......................................................... 44 3 Falsens Norgeshistorie ..................................................................................................... 46 3.1 Falsens argumentasjonsmåte ..................................................................................... 46 3.1.1 Kvaliteten på Falsens tekst ................................................................................. 46 3.1.2 Periodisering og struktur i Falsens Norgeshistorie ............................................ 46 3.2 Falsens heltefortellinger ............................................................................................ 48 3.3 Falsens analytiske utsagn........................................................................................... 50 3.4 Falsens hensikt med å skrive Norgeshistorie ............................................................ 53 4 Falsens kildebruk .............................................................................................................. 58 4.1 Falsens ordnende kriterium, «Rimelighed» ............................................................... 58 IX 4.1.1 «Rimelighed» og statsmannens «Charakteer» ................................................... 62 4.1.2 Falsen og Snorre ................................................................................................. 64 4.1.3 Hvilke historikere er det Falsen sammenligner? ................................................ 67 4.2 Etnografi, lingvistikk, topografi – og «Sæder» ......................................................... 68 4.2.1 Den romerske og den nordiske forhistorien ....................................................... 70 4.2.2 Etnografi og topografi igjen ............................................................................... 74 4.2.3 Falsens overbygning: «Sedene» og historiens «Aand» .....................................
Load more

Recommended publications
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 3/2014
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: Lese Bergenspos- ten på farten?: NR.3 september 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 39. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 15. september 2014. Forsiden: Omslaget på denne utgaven gjengir en tegning av Audun Hausberg. Vi takker for å ha fått lov til å bruke tegningen! Og stor takk til Bjørn Davidsen for å ha formidlet tegningen til oss, og for hans utrettelige innsats med å samle stoffet og skrive historien om det tumultuariske opptrinn. Han snur hver stein flere ganger, og forfølger sporene utrettelig, Slik så Johan F. L. Dreier for seg politimester Johan Henrik Staman Friele (1765-1823) til hest for Bergens ridende Borgergarde. (Stiftamtmannen i Bergen journalnummer 1130/1819.) ISSN 1501-4436 Innhold Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814 Forord ................................................................................... 2 Forsyningssituasjonen .......................................................... 3 Stemplingssedler oppdages .................................................. 9 Stiftet og Magistratens reaksjoner ....................................... 12 De tumultuariske dager ......................................................
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • The Rise and Fall of the Quasi-Bicameral System of Norway (1814–2007)
    2 The rise and fall of the quasi-bicameral system of Norway (1814–2007) Eivind Smith Norway in a Scandinavian context The constitution of Norway remains primarily a national phenomenon, despite having borrowed important features from (international) political philosophy and foreign constitutions. National experiences must be understood in their social and historical context. In a number of important respects, Norway’s context is Scandinavia, where geographical and linguistic proximity and the presence of comparatively strong welfare states contribute to enhancing the impression of Denmark, Norway and Sweden as a relatively homogeneous group of countries. Constitutionally, their common label as constitutional monarchies contributes to underpinning the impression of wide-reaching homogeneity. Even the presence of purely unicameral parliaments may appear to further confirm the impression of a strong cross-border community. On the other hand, a closer look at the relevant constitutional systems uncov­ ers a number of reasons for warning against the temptation to ratify the impres­ sion of Scandinavian homogeneity. Learning about the systems of government that emerged in the two historical centres (Copenhagen and Stockholm) would provide a good starting point for those who strive to understand a number of differences between the three national systems in the field of constitutional law (Krunke & Thorarensen 2018). As a matter of fact, the position of Denmark and Sweden as two dominant and opposing powers since the late medieval period paved the way for important differences between the three western states that appeared later (Denmark and Norway, followed by Iceland) and the two eastern ones (Sweden, followed by Finland). With the exception of the replacement of the absolute monarchy by a con­ stitutional one introduced by the constitution of 1814, Norway never aimed at completely abolishing key institutional patterns inherited from the absolute Danish-Norwegian monarchy (1661–1814) once its full statehood was re­ established.
    [Show full text]
  • This Thesis Has Been Submitted in Fulfilment of the Requirements for a Postgraduate Degree (E.G. Phd, Mphil, Dclinpsychol) at the University of Edinburgh
    This thesis has been submitted in fulfilment of the requirements for a postgraduate degree (e.g. PhD, MPhil, DClinPsychol) at the University of Edinburgh. Please note the following terms and conditions of use: This work is protected by copyright and other intellectual property rights, which are retained by the thesis author, unless otherwise stated. A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge. This thesis cannot be reproduced or quoted extensively from without first obtaining permission in writing from the author. The content must not be changed in any way or sold commercially in any format or medium without the formal permission of the author. When referring to this work, full bibliographic details including the author, title, awarding institution and date of the thesis must be given. PROPERTIED COMMUNITIES The agrarian emergence and industrial transformation of nationalism in the US and Norway - a property rights perspective Eirik Magnus Fuglestad PhD in Sociology, School of Social and Political Science. University of Edinburgh 2016 1 Acknowledgements I have many people to thank for support and help during the work on this dissertation. The largest intellectual debt and the first thanks I owe to my supervisors: Professor Jonathan Hearn and Dr James Kennedy. I would not have been able to write this dissertation without the inspired comments and wise guidance from these two great scholars. I would like to thank also my viva examiners: Professor Sinisa Malesevic and Professor Frank Cogliano for inspiring comments and thought-provoking discussion on my thesis. A big thanks goes to my peers and friends at the University of Edinburgh, especially my friends and colleagues in ENNIN (Edinburgh´s Ethnicity, Nationalism and National identity Network).
    [Show full text]
  • Ola Mestad the Impact of the US Constitution on the Norwegian
    Ola Mestad The Impact of the US Constitution on the Norwegian Constitution and on Emigration to America The Bicentennial of the Norwegian Constitution in 2014 had special significance for everyone interested in constitutional developments and, in particular, the relationship between the Norwegian and the American Constitutions. These constitutions are the only ones to have survived from the revolutionary period between 1776 and 1814, which is why they have many similarities. However, this has not always been immediately apparent, not even among scholars of constitutional history. My intent here is, firstly, to point out some of these similarities and explain the influence the United States Constitution had on the Norwegian Constitution and, secondly, since there are also differences between the constitutions, I will attempt to discuss whether some of these differences may have had an impact on Norwegian emigration to the United States. 1 [First page of the original Norwegian Constitution signed on 17 may 1814. Source: Stortinget] Let us first look at the Norwegian Constitution. When the 112 constitutional fathers-to-be convened at Eidsvoll, Norway on 10 April 1814, 1 they came from widely varying backgrounds. The assembly ranged from the country’s only count, Count Herman Wedel-Jarlsberg, to the sailor Even Thorsen. Decisive influence on the content of the Constitution and the progress of its formulation was exerted by a group of government officials educated in Copenhagen, the former joint Dano-Norwegian capital. Of these, 26 were lawyers, 15 were theologians, and some were military officers. In the Constitutions Com3/mittee, which carried out the work of writing the Constitution, 14 of the 15 members were or had been government officials.2 The Norwegian Constitution is the last of a wave of revolutionary constitutions that was set off by the American Declaration of Independence in 1776 and ended with the Norwegian Constitution of 17 May 1814.
    [Show full text]
  • Reconsidering Constitutional Formation I National Sovereignty a Comparative Analysis of the Juridification by Constitution Studies in the History of Law and Justice
    Studies in the History of Law and Justice 6 Series Editors: Georges Martyn · Mortimer Sellers Ulrike Müßig Editor Reconsidering Constitutional Formation I National Sovereignty A Comparative Analysis of the Juridification by Constitution Studies in the History of Law and Justice Volume 6 Series editors Georges Martyn University of Ghent , Gent , Belgium Mortimer Sellers University of Baltimore , Baltimore , Maryland, USA Editorial Board António Pedro Barbas Homem, Universidade de Lisboa Emanuele Conte, Università degli Studi Roma Tre Gigliola di Renzo Villata, Università degli Studi di Milano Markus Dirk Dubber, University of Toronto William Ewald, University of Pennsylvania Law School Igor Filippov, Moscow State University Amalia Kessler, Stanford University Mia Korpiola, Helsinki Collegium for Advanced Studies Aniceto Masferrer, Universidad de Valencia Yasutomo Morigiwa, Nagoya University Graduate School of Law Ulrike Muessig, Universität Passau Sylvain Soleil, Université de Rennes James Q.Whitman, Yale Law School The purpose of this book series is to publish high quality volumes on the history of law and justice. Legal history can be a deeply provocative and infl uential fi eld, as illustrated by the growth of the European universities and the ius commune, the French Revolution, the American Revolution, and indeed all the great movements for national liberation through law. The study of history gives scholars and reformers the models and cour- age to question entrenched injustices, by demonstrating the contingency of law and other social arrangements. Yet legal history today fi nds itself diminished in the universities and legal academy. Too often scholarship betrays no knowledge of what went before, or why legal institutions took the shape they did.
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • Eidsvoll 1814, 8-10 Trinn Skriftlig Gjengivelse Av Omvisningen «Et Modig Opprør»
    Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «Et modig opprør» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer om. Vil du bli med? Kom da! Kanskje det er en guide. Jeg går og spør. - Hei! Er du guide her? - Ja, jeg heter Rannveig og er guide på Eidsvollsbygningen. - Så flott! Hei, jeg heter Line Beate. - Hyggelig. - Kan du fortelle litt om bygningen? Jeg kan gi dere en omvisning. Kjempefint at dere kom akkurat nå! I år, i 2014, hvor det er 200-årsjubileum for Grunnloven, og tillegg en nyrestaurert Eidsvollsbygning. Da foreslår jeg at vi bare går inn. Vestibylen Velkommen inn i Vestibylen i Eidsvollsbygningen, til Carsten Ankers storslåtte hjem. Han kjøpte Eidsvoll Jernverk i 1794 og dette var hovedhuset. Han begynte å bygge om huset, for han ville ha et moderne hjem. Som dere kan se her i Vestibylen med blant annet søyler. Han var inspirert av Antikken, og på midten av 1700-tallet hadde de gjenoppdaget Pompeii og rødfargen her i Vestibylen er pompeiansk rød. En annen ting som var viktig i den perioden var symmetri. Hvis dere kan tenke dere en strek midt i rommet, så skulle det være likt på begge sider. Og som man kan se i Vestibylen så står søylene symmetrisk overfor hver- andre. Da går vi videre inn i Hagestua. Hagestua Nå har vi kommet inn i Hagestua og i dette rommet ble det holdt et veldig viktig møte i februar i 1814. Men før vi sier noe om det må vi se oss lengre tilbake, for i 1814 hadde Danmark og Norge vært i union i over 400 år, i 434 år for å være helt nøyaktig.
    [Show full text]