“Der Blev Dygtig Politiseret…” Politisk Kulturdannelse I Øvre Telemark Rundt 1814

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

“Der Blev Dygtig Politiseret…” Politisk Kulturdannelse I Øvre Telemark Rundt 1814 “Der blev dygtig politiseret…” Politisk kulturdannelse i Øvre Telemark rundt 1814 Gunnar Bolstad 12/2010 1 ENGLISH SUMMARY This essay is about the formative processes that paved the way for the political participation among farmers from the Norwegian county Telemark before and after 1814, when Norway first earned its independence from Denmark with its own constitution and shortly after succumbed to a union with Sweden. The essay focuses on the careers of four different farmers; Talleiv Huvestad, Aasmund Norgaard, Ole Bjørnsen and Ole Blom, who all contributed, each in their own way, to the development of a strong political culture among the farmers. The theoretical perspective is based on theories on social networks, as they are originally expressed by the American sociologist Walter W. Powell, further developed by a group of Swedish historians at the University of Uppsala. The essay is inspired by the on-going research project at the Volda University College on the connection between “the two cultures” of peasant farmers and the local elite. My ambition has been to show how the four agrarian politicians made both allies and enemies with top civil servants and upper class merchants, both locally and nationally. They don’t seem to have been severely restrained by the paternalistic system that characterised the society at the time. A local parish priest, the nationally renowned poet Jens Zetlitz, played an important role as a cultural and political ally of at least two of the four farmers in the essay. While the elite’s mantra was to avoid “politicising”, the farmers’ only option was to do the opposite: Fighting against nobility and in favour of a fair distribution of military service and other societal duties, they had to discard the elite’s established political and cultural norms in order to succeed with their claims. Their activities were not revolutionary, but their engagement contributed to the farmers’ very strong standing in the Parliament only a few decades later. 2 3 FORORD Etter to års nokså intensiv kveldsjobbing på sporet av fire staute bønder fra Øvre Telemark, er det nesten litt trist å skulle levere fra meg masteroppgaven. Jeg kommer til å savne Talleiv Huvestad, Aasmund Norgaard, Ole Bjørnsen og Ole Blom. De fire bondepolitikerne, som i historiens lys har operert litt i skyggen av sine bondekolleger Theis Lundegaard og Ole Haagenstad, for ikke å snakke om enda større berømtheter som brødrene Niels og Jacob Aall, W.F.K. Christie og Christian Magnus Falsen, har så visst gitt sine bidrag til utviklingen av det norske demokratiet. De tok de første famlende skritt og var med og beredte grunnen for bøndenes sterke rikspolitiske stilling et par tiår senere. Denne oppgaven er sterkt inspirert av forskningsprosjektet om “de to kulturer” som pågår på Høgskolen i Volda. Jeg har hatt god drahjelp derfra, aller mest fra min veileder Brynjulv Gjerdåker, som hele veien har stilt opp som god samtalepartner i Volda og med nyttige råd på e-post. Stor takk til Brynjulv, og også til flere andre på Høgskolen som har hjulpet meg med både faglige og praktiske spørsmål. Høgskolen fortjener også pluss i boka for at de drifter et gratis masterstudium for voksne arbeidstakere i en tid der altfor mange utdanningsinstitusjoner ser slike tilbud mest som kommersielle melkekuer. Takk også til personalet på Nasjonalbiblioteket i Oslo, som jeg er så heldig å ha som nær nabo. Selv om digitaliseringen av gammelt materiale har kommet i siget, vil det ta mange år før det gammeldagse manuelle biblioteket blir overflødig – og fagfolkene på NB har stilt entusiastisk opp på alle forespørsler. Det samme gjelder arkivansatte på Stortinget, ved Telemark museum, Statsarkivet på Kongsberg og på Riksarkivet. Da er det på tide å ta farvel med de fire bøndene og gå hjem til familien. Takk for tålmodigheten! 4 Innhold: 1 Innledning........................................................................................................................... 8 1.1 Problemstilling ........................................................................................................... 8 1.2 Teori ........................................................................................................................... 9 1.2.1 Patron-klient......................................................................................................... 12 1.3 Kilder........................................................................................................................ 13 1.3.1 Sentrale historieverk............................................................................................. 13 1.3.2 Spesifikk litteratur................................................................................................ 14 1.3.3 Referater, aviser og tidsskrifter ............................................................................ 15 1.3.4 Håndskrift............................................................................................................. 15 1.4 Hva sier historikerne om bøndenes rolle? ................................................................ 16 2 Bratsberg Amt – en oversikt............................................................................................. 20 2.1 Bygdene i Øvre Telemark ........................................................................................ 20 2.1.1 Leveforhold for bygdefolket ................................................................................ 21 2.1.2 Embetsmenn i Øvre Telemark.............................................................................. 22 2.1.3 Amtmennene ........................................................................................................ 23 2.1.4 Leseferdigheter..................................................................................................... 24 2.1.5 Landbruk og opplysning....................................................................................... 27 2.2 Handelsborgerne i Grenland..................................................................................... 29 2.3 Oppsummering......................................................................................................... 30 3 Telemarksbøndenes politiske erfaringer i årene før 1814................................................ 31 3.1 Den stridbare telemarkingen?................................................................................... 31 3.2 Lofthusopprør og presteoppgjør............................................................................... 31 3.2.1 Lofthus i Øvre Telemark ...................................................................................... 32 3.2.2 Skogeiernes protest .............................................................................................. 33 3.2.3 Presteoppgjøret..................................................................................................... 34 3.3 Den vrange fossen .................................................................................................... 36 3.4 Patriotisme i Bratsberg Amt før 1814 ...................................................................... 38 3.4.1 Etableringen av universitetet................................................................................ 38 3.4.2 Christian Frederik til Skien .................................................................................. 39 3.5 Skiftende konjunkturer............................................................................................. 40 3.5.1 Provideringskommisjonen.................................................................................... 41 3.5.2 Patrisierne og deres omdømme ............................................................................ 43 3.6 Oppsummering......................................................................................................... 44 4 1814 – staten fødes, bønder blir parlamentarikere ........................................................... 45 4.1 Tre menn med “grundige Kundskaber” ................................................................... 45 4.2 Hva var de typiske bondesakene? ............................................................................ 47 4.2.1 Verneplikt............................................................................................................. 47 4.2.2 Odelsrett/Åseterett................................................................................................ 48 4.2.3 Skyssplikt ............................................................................................................. 49 4.2.4 Skatter/pengevesen............................................................................................... 51 4.2.5 Næringsfrihet........................................................................................................ 51 4.2.6 Konventikkel/forsamlingsrett............................................................................... 52 4.3 Talleiv Huvestad – “originalutgaven”...................................................................... 52 4.3.1 Løvenskiold og Cloumann ................................................................................... 55 4.4 Det overordentlige storting....................................................................................... 55 4.4.1 Fra Bratsberg Amt................................................................................................ 56 5 4.4.2 Askeladden Norgaard........................................................................................... 56 4.4.3 Vrangfoss-saken
Recommended publications
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 3/2014
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: Lese Bergenspos- ten på farten?: NR.3 september 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 39. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 15. september 2014. Forsiden: Omslaget på denne utgaven gjengir en tegning av Audun Hausberg. Vi takker for å ha fått lov til å bruke tegningen! Og stor takk til Bjørn Davidsen for å ha formidlet tegningen til oss, og for hans utrettelige innsats med å samle stoffet og skrive historien om det tumultuariske opptrinn. Han snur hver stein flere ganger, og forfølger sporene utrettelig, Slik så Johan F. L. Dreier for seg politimester Johan Henrik Staman Friele (1765-1823) til hest for Bergens ridende Borgergarde. (Stiftamtmannen i Bergen journalnummer 1130/1819.) ISSN 1501-4436 Innhold Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814 Forord ................................................................................... 2 Forsyningssituasjonen .......................................................... 3 Stemplingssedler oppdages .................................................. 9 Stiftet og Magistratens reaksjoner ....................................... 12 De tumultuariske dager ......................................................
    [Show full text]
  • Fjelløpet I Vinje” Sammenlagtvinnere
    ”Fjelløpet i Vinje” Sammenlagtvinnere 1967 Tansosen, Rauland Elite: Svein Myrvold, Kongsberg Damer: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub Tur 18-35: Kay Jørgensen, Porsgrunn Tur over 35: Hjalmar Nordahl, Høvdingen 1968 Vågslidtraktene, Vinje Elite: Hallvard Kauserud, Hadeland Damer: Bodil Syvertsen, R.O.S 18-35: Oddvar Holm, Eiker over 35: Fritz Andreassen, Kongsberg 1969 Sæsvatn, Bykleheia Elite: Knut Stabell, NLHI Damer: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub 18-35: Terje Kopperud, Fossum 36-42: Knut Bøvre, Store Bergan Over 42: Ove Bjørntved, Porsgrunn 1970 Birtedalen 18-33: Eystein Weltzien, Botne Sk Damer: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub 34-41: Truls Astrup, Heming 42-48: Ove Bjørntved, Porsgrunn Over 48: Ole Skramstad, Eiker 1971 H19: Eystein Weltzien, Botne Sk Damer: Kristin Danielsen, KSI H35: Einar Strand, Høydalsmo H43: Ove Bjørntved, Porsgrunn H50: Ole Skramstad, Eiker 1972 Songadammen H19: Eystein Weltzien, Botne Sk D19: Kristin Danielsen, KSI D35: Solveig Eileraas D43 Marit Høst H17-18: Jørn Therkelsen, Porsgrunn H35: Per Slungaard H43: Skovdahl H50: Birkeland, Birkenes H56: Sinding Oserød 1973 H21 Geir Høsteland, Botne Sk D19: Anne Grethe Johansen, Silva D35: Bjørg Dahl, Hurum D43 Anna Aamodt, Myrvoll H17-18: Jørn Therkelsen, Porsgrunn H19-20: Per Henriksborg, Kongsberg H35: Jarl Alterås, Åbjør H43: H50: Ole Skramstad, Eiker H56: Magnar Antonsen, Wing 1974 Bykleheia H21 Atle Jacobsen, Lyn D19: Hanne Larsen, Porsgrunn D35: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub D43 H17-18: Kjetil Kvaale, Høydalsmo H19-20: H35: Helge Kvaase, OSI H43:
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Didrik Cappelen Forestilles Sittende Ytterst Til Venstre I Rød Og Hvit Stripet Vest
    Eidsvoll 1814. Maleri i Stortinget. Malt av Oscar Wergeland 1885. Didrik Cappelen forestilles sittende ytterst til venstre i rød og hvit stripet vest. Didrik Cappelen En godseier på Eidsvoll i 1814. Litt om hans slekt og krets Ole Theodor Mortensen, desember 2013 1 Prosjekt ”Eidsvollsmennene” generasjoner bygget opp en økonomisk og sosial posisjon i sine respektive byer som I forbindelse med 200 års jubileet lignet mer på en adelsstand enn en borgerlig for Eidsvoll i 1814 ble prosjektet stand. Flere av familiene, som Wedel ”Eidsvollsmennene” introdusert. Målet var Jarlsberg, Løvenskiold og Anker var eller å registrere flest mulig etterkommere etter ble adlet, men adelsprivilegier i europeisk de 112 menn som underskrev den norske og føydal forstand var ikke patrisiatets Grunnloven 17.mai 1814. egenart. Personer som nedstammer fra Ole Selv anså de seg nok som Theodor Mortensen (1853-1933) og kjøpmenn. Det var det som lå i bunn, men Caroline Johanne Bergh (1855-1933), mine de var også godseiere og skogeiere, ofte oldeforeldre, nedstammer også fra med hundrevis av brukere på sine mange Eidsvollsmannen Didrik Cappelen, (1763- gårder. De var seilskips redere, ofte med 1828), og mange er registrert i prosjektet. mange skip i Englandsfarten med trelast, noen var jernverkseiere og gründere av tidlig industri, og de var embetsmenn lokalt. I den løpende tekst har jeg valgt å sløyfe von i navnet. Didrik underskrev Grunnloven Did.Cappelen, selv om familien i gamle dager het von Cappelen. Den var likevel ikke en adelig familie, men fra Cappeln, en by i nordvest Tyskland. Fordi dette skrift er av privat karakter har jeg ikke oppgitt alle referanser til kilder og bilder.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1865 for 0702 Holmestrand
    Folketeljing 1865 for 0702 Holmestrand Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 01.10.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 57 Etternamnsregister ........................ 75 Fødestadregister ............................ 93 Bustadregister ............................. 101 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 31. desember 1865 Ved kgl. res. 11. oktober 1865 blei det kunngjort at det skulle haldast "almindelig Folketælling" for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866. Personar som på dette tidspunktet var mellombels fråverande (på reise, til sjøs osb.), skulle teljast med på sin heimstad, mens personar som på det aktuelle tidspunktet var mellombels til stades (på besøk osb.), skulle utelatast på opphaldsstaden.
    [Show full text]
  • 1814 Riksforsamlingen, Lokalhistorie, Slekt Og Beretninger
    Ætt og Annet nr. 2 - 2014 ÆTT OG ANNET Årgang 35 Utgave 93 Grenland Ættehistorielag Juni 2014 Tema: 1814 Riksforsamlingen, lokalhistorie, slekt og beretninger ISSN 0804-2586 Ætt og Annet nr. 2 - 2014 Redaksjonskomite for Ætt og Annet: Terje Rehn Holm-Johnsen, Jan Christensen, Gard Strøm og Ivar Kokkersvold Innhold Leders spalte .................................................................................. side 3 Informasjon om lagets virksomhet 1. halvår 2014 ................................................................................. side 4 Årsmøtet 2014 ................................................................................ side 5 Foredraget på årsmøtet av Kjell Woye ............................................ side 9 Kurs i bildebehandling .................................................................... side 12 Tema 1814 Norge 1807- 1814 av Thor Wølner Gundersen ............................... side 14 Riksforsamlingen 1814 ved Ivar Kokkersvold Valgordningen ........................................................................... side 19 Lokale valg ................................................................................ side 20 Partier i riksforsamlingen ................................................................ side 23 En nøktern forretningsmann på Eidsvoll: Didrich von Cappelen ved Hans Cappelen .................................................................. side 24 Telemarksrepresentantene på Eidsvoll, v/ Ivar Kokkersvold ........... side 27 Seglene til lokale representanter ved Hans Cappelen
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]