Stivnede stiler, levende tradisjoner da­ ha­n va­r 23 år, hørte Ultima­s festiva­lkomponist Luca­ Fra­ncesconi en konsert med Herbie ha­ncock i Mila­no. Etter den konserten sluttet Fra­ncesconi å spille ja­zz, som ha­n ha­dde studert på konserva­toriet og spilt profesjonelt i flere år.

Av Hild Borchgrevink

– Da jeg hørte Hancock og bandet ­Hancock var : “å, nei. Jeg er nødt til å gå Francesconis virke er undervisning, og hans den kvelden, ble det plutselig så gjennom Wagner, Beethoven, alt.” Det dette har bragt ham til Norden. I 2003 tydelig for meg hvordan de var en del er jo et enormt stort arbeid. Men jeg ble han ansatt som professor i kompo- av en tradisjon som var deres egen. De gjorde det. Du har individet, og ved sisjon ved Musikhögskolan i Malmö i var svarte, afroamerikanere. Det er ikke siden av ham løper en større bevegelse, Sverige.

jeg. Jeg skjønte at jeg måtte begynne å en tradisjon, en dyp kulturell strøm. Mauro Fer m ariello © 2003 BM G R icordi Music pu b lishing

grave i min egen musikalske historie. ­Enhver må finne sin plass i forhold til I et radiointervju som Francesconi gav i to

dette som er større enn ham selv. Det forbindelse med premieren på sin opera f o For Francesconi betydde det på dette finnes en overflate, og det finnes et Gesualdo considered as a murderer, tidspunktet å dykke ned i den klassiske arkiv... hørte jeg ham snakke om sin fascina- europeiske tradisjonen. sjon for den italienske renessanse­ Luca Francesconi begynte å studere komponisten . Han - Jeg var på leting etter et språk. Det var komposisjon, og det bragte ham i nær beskrev hvordan man kan se Gesualdos veldig skremmende. Min første tanke kontakt med det som idag kanskje kan musikk som fanget i en musikalsk gram­ etter den erfaringen med Herbie kalles den musikalske modernismens matikk som den forsøker å kjempe seg arkiv. Han studerte med ut av - renessansens og Palestrinasti- dig kan man også, nesten embryonisk, det sies at han var en viktig inspirator ­serielle verk fra en perseptuell innfalls- og arbeidet deretter som Berios assis- lens strenge regler for polyfoni. Han se en ny epoke oppstå i musikken hans. for alle – som utviklet noen komposi- vinkel og peker på en rekke ting i de Du har individet, og ved siden tent gjennom mer enn ti år. Han var fortsatte med å si at Gesualdos situa- Man kan observere transformasjonen sjonsteknikker i den hensikt å bli kvitt serielle teknikkene som ikke gir mening av ham løper en større også elev av og sjon kunne sammenlignes med dagens. av materialet i seg selv, et materiale sentimentaliteten som romantikken når de betraktes fra lytterens perspektiv, møtte den franske tradisjonen og Hva er det vi trenger å komme fri av i som gradvis stivner, fryser, og så plut- hadde klebet til det historiske reperto­ som del av en kommunikativ prosess. ­bevegelse, en tradisjon, en på IRCAM i Paris. I Milano den musikken som skrives idag? selig eksploderer. Når det gjelder musi- aret. Det de gjorde, i utgangspunktet, dyp kulturell strøm. Enhver har Francesconi etablert sitt eget elek- kalsk modernisme tror jeg komponisten var å kvantifisere alt. De målte, veide og Hvilken innflytelse fikk dette på troniske studio, AGON. Han har også - Dette er ikke noen ny idé, sier Frances- Bruno Maderna var den første som for- nummererte musikkens parametre og ­arbeidet til komponistene du nevnte? må finne sin plass i forhold holdt forholdet til jazz og improvisert coni. – Du finner et slikt vendepunkt på mulerte dette. I 1950-årene var det ville på denne måten komme bak klisje- til dette som er større enn musikk levende, noe som blant annet ethvert revolusjonært tidspunkt i histo- noen fremragende menn, blant dem ene. Men dette varte ikke så lenge. Alle­ - Alle var bevisst disse problemene, og har ført til nære samarbeid med ut­ rien. Gesualdo er interessant fordi han Pierre Boulez, Karlheinz Stockhausen, rede i 1959 skrev Nicholas Ruwet sin de forsøkte å løse dem på forskjellige ham selv. Det finnes en over­ øvere. Blant dem er den britiske artis- representerer en ekstrem avslutning på Luigi Nono, Luciano Berio, Bruno berømte artikkel “Contradictions du måter. Berio var kanskje en av de første flate, og det finnes et arkiv... ten Sting. En annen viktig del av Luca en periode, rent lingvistisk. Men samti- ­Maderna – spesielt Maderna, faktisk, langage sériel”, hvor han analyserer som forstod at hvis du forandrer alle

20 21 parametre uavhengig av hverandre seg å isolere. Problemet er at disse etablerte hierarkier, diskutere det vi tatt! Ofte er jeg redd for at vi som kom- ger seg ut av dette tidsspennet på malerkunst og teknologi til medisin og hele tiden, kan ikke hjernen ta det inn, strenge serielle teknikkene som Berio, tenker på som dens sosiale verdier. ponister vil tape denne krigen. De av noen få minutter. Selv har jeg behov for arkitektur, og uheldigvis har den også og som komponist får du da det mot- Stockhausen og de andre modernis- oss som låser seg inne i elfenbenstår- en annen form for språk. Vi har et ord- slike konsekvenser som atomkraft og satte av det du egentlig ønsker: Du får tene skapte, som innledningsvis hadde Enhver overgang fører med seg en net og later som om det finnes ett og språk på italiensk som sier at man skal lignende. Men denne teknikken, å ana- ingen oppmerksomhet. Ren serialisme en funksjon som motvekt til romantisk sammenblanding av verdier, på grunn bare ett svar på hva musikk skal være, passe på å ikke kaste babyen ut med lysere noe ved å dele det opp, for der- produserer en rekke enkeltstående øye­ sentimentalitet, nå er blitt en stil. En stil av mangelen på klare strukturer, hev- vil forsvinne. En del av avantgarden badevannet. Selv om det er mye skit- etter å sette det sammen igjen på nye handler om å ekskludere folk. Enten du tent vann i det 20. århundres musikk måter, gjør oss istand til å oppdage presenterer folk for altfor mye eller alt- som bør kastes ut, skal vi passe på at vi grunnleggende sammenhenger og Det finnes distansert, kompleks musikk, bevisst dårlig musikk og nihilistisk musikk. Og dette gjelder for lite informasjon, er resultatet det ikke mister babyen! utfra disse bygge vårt semantiske ord- samme: mangel på oppmerksomhet, forråd, og en del av dette ordforrådet ikke bare for musikk som er skrevet i et partitur. Det fungerer eksakt på samme måte med kjedelig mangel på innlevelse, det blir kjedelig. Men kan babyen identifiseres på andre deler vi med hverandre. Musikalsk tekno i fire fjerdedeler. Både ekstrem forenkling og ekstrem kompleksitet blir feil. Det finnes distansert, kompleks musikk, måter enn bare å si at man må unngå betyr dette at vi ikke skal kopiere det bevisst dårlig musikk og nihilistisk mu- ytterpunktene, det ekstreme, enten det de gjorde på 1950-tallet, men vi skal sikk. Og dette gjelder ikke bare for mu- er det komplekse eller det enkle? Er det analysere det de gjorde og forsøke å sikk som er skrevet i et partitur. Det mulig å peke på hva det er modernis- forstå det, og så sette det sammen til blikk uten sammenheng i tid. Når man som en masse andre har begynt å kopi- der Francesconi. - I den gamle verden fungerer eksakt på samme måte med mens gjør som er viktig, som vi bør be- noe som er relevant for hva som fore- teoretiserer øyeblikk for øyeblikk på ere. Og der begynner en loop. Det av- finnes en struktur, man har en hersker, kjedelig tekno i fire fjerdedeler. Både holde? går NÅ! Jeg kan bruke det som ble denne måten, får man en form for kon- antgardistiske epigoneriet, som fortsatt og folk kjenner deres plass i samfunnet, ekstrem forenkling og ekstrem kom- skapt i 1950, men jeg lever idag, og når tinuerlig tilstedeværelse. Dette er en henger over oss! og av og til arrangeres et karneval så pleksitet blir feil. - Problemet er at synsvinkelen vår er jeg bruker modernismens teknikker annen kontinuitet enn den du for ek- folket kan få luftet frustrasjonene sine. I forskjøvet, sier Francesconi. - Jeg tror idag, skal det gi et annet resultat! I til- sempel finner i afrikansk polyrytmikk, Francesconi arbeidet med Luciano det moderne samfunn er det mange Luca Francesconi har samarbeidet nært at vi trenger å forandre måten vi forstår felle ville jeg virkelig lage moderne mu- hvor tidsoppfattelsen er sirkulær. I afri- Berio om Berios Orfeo som ble skapt i krefter som visker ut dette sosiale hie- med popmusikere, blant annet Sting. vår egen kultur på, fra det genomiske sikk. Som kunstner må du våge å skitne kansk tradisjonsmusikk overlagres 1984 da Berio var kunstnerisk leder for rarkiet. Blant annet bidrar både protes- Francesconi skrev en sang til Sting, og til det dialektiske. Da mener jeg ikke hendene dine til med virkelighet. tiden, som en slags spiralbevegelse festivalen Maggio Musicale i Firenze. tantismen og kapitalismens fødsel til at sangeren skulle opprinnelig synge ho- ­dialektisk i hegeliansk betydning av som går fremover og i ring samtidig. For Luca Francesconi er denne produk- det ikke er noen klar grense lenger vedrollen i komponistens store opera ordet, men i betydningen av en kultur Hvis man aksepterer det du sier nå, at Dessuten er denne musikken også all- sjonen et eksempel på retningen Berio mellom hva som anses for å være viktig Ballata som er basert på diktet The rime som er istand til å sette seg selv i kon- det som skaper verdier, innhold, me- tid tilknyttet en sosial sammenheng. gikk i da han forlot et strengt moder- og hva som ikke gjør det. of the ancient mariner fra 1798 av takt med andre kulturer, en kultur som ning, er kontakt mellom kulturer som er nistisk musikalsk språk. ­ (1772–1834). kan tenke på seg selv som relativ. Hvis forskjellige, hvordan forholder denne Kunne man også se på den europeiske Men Francesconi opplever ikke nød- Francesconi bestemte seg imidlertid for du tenker på Vestens kultur som en et- tanken seg til globaliseringen? Er glo- konserten som en sosial sammenheng? - Berios tok utgangspunkt i den origi- vendigvis denne mangelen på et hie- at librettoen skulle skrives på italiensk – nisk kultur, vil du se at den har noe jeg balisering et tegn på at denne kontak- nale Orfeusmyten, i teksten, ikke i rarki som et positivt trekk. “fordi jeg ikke ville ødelegge språket til kaller et Ulysses-syndrom, en ekstremt ten mellom kulturer foregår, eller er - For meg er den klassiske konsert­ musikkhistoriens Orfeus. I Orfeo ønsket Coleridge,” sier han. aktiv holdning til verden. Denne aktivi- den faktisk med på å gjøre forskjellene tradisjonen mer som en forelesning på han å åpne musikken med alle midler – - Det bærer også med seg muligheten teten er også det som får oss til å øde- færre? universitetet, ler Francesconi. – Alle sit- han laget en flerspråklig struktur, han for forflatning, for at kultur blir redusert - En gang vi diskuterte operaen sa Sting legge planeten vår. Vestens kultur har ter helt stille og lytter til én persons ut- blandet popmusikk, intellektuell mu- til laveste fellesnevner. Det finnes pop- til meg, “Du vet, jeg må være i stand til kuttet forbindelsen mellom kropp og - Ideen om globalisering forstått som legning av tingene. Men på den annen sikk, sanger, og utøverne var instru- musikk hvis eneste hensikt er at den å fortelle en historie på tre minutter.” bevissthet. Vi har mistet mye. profitt er veldig farlig. Den økonomiske side er denne forskningen veldig, vel- menter, kor, rockegrupper og skal selges. Denne musikken ser på lyt- Og han er ekstremt god til akkurat det. globaliseringen ønsker seg en homo- dig viktig! Strømmen av informasjon vi popsangere. Ritornellene ble spilt av et teren som en kunde, og lytteren ser Han kan få to, tre, fire lag i spill på den - Men samtidig er denne tilnærmingen gen verden. Alt skal være likt så det er lever i idag truer med å ødelegge mye, band. Det ble en stor freske hvor høy også på den som en vare som han eller korte tiden. Jeg kan ikke arbeide med til verden gjennom analyse og syntese lett å selge. Ett produkt, én slags kunde. blant annet kvaliteten i å sitte ned og og lav musikk var integrert. Berio ville hun ønsker å kjøpe. Denne formen for en slik enkelhet. På en måte tillater ikke en gave. Den har mange ulike uttrykk – Tenk på hva som har skjedd i filmbran- lytte, konsentrere seg, fokusere, tillate sette spørsmålstegn ved musikkens musikk er ikke nødvendig i det hele populærmusikkens språk at man beve- den er grunnlaget for alt fra filosofi, sjen. Jeg synes Hollywoodfilmer for

22 23 voksne blir mer og mer barnslige, mens møte med kolleger i Tyskland, Skandi- - Sirene, Gespenster handler om det irra- gende bestanddelene i musikk: Tid. heten og aksepterer det irrasjonelle. de skal gjøre, burde være den første til det motsatte skjer med filmer som er navia, Spania, som får så mye penger sjonelle, det ubevisste, sier komponis- Rom. Puls. Harmonikk. Linjer. Form. Og Dette er en lang prosess, en slags opp- å bli skutt. For det andre forhindret ment for barn, de er fulle av kompleks fra en institusjon at de har råd til å ten. – Om kreftene som alltid har vært så, helt til slutt, en passacaglia. våkning, som starter som en lang slag- denne kritikeren også en kunstner i å forbrukerinformasjon og sex. De tegne- spille det moderne musikk-spillet som der, om den usynlige x som holder ver- verksfigur med tydelig accelerando og vise sin sans for rettferdighet, i å reflek- seriene som jeg tar sønnen min med til, ingen egentlig har lyst til å høre på. Det dens teater sammen. Den første delen av stykket beveger rallentando, men hvor metrum ennå tere i sitt språk, musikken, over sårbar- er ikke tegneserier mer. Jeg tror også er farlig, fordi disse menneskene, disse seg i en horisontal spiralbevegelse som ikke er fast. Mot slutten omsluttes sjø- heten til dette enkeltmennesket som jeg ser det på denne måten fordi jeg hjernene, er dem som virkelig skulle Verket er basert på Coleridges dikt går fortere og fortere og smalner inn til mannen av kvinnestemmer – han er bor i Italia. Kultur eksisterer ikke lenger slåss mot systemet, være gode eksem- The rime of the ancient mariner fra 1798. en E, som så eksploderer i uorden. kommet tilbake til skapelsens og ver- Kultur eksisterer ikke i dette landet. Den eneste klassiske mu- pler, skape forandring. Ett av Francesconis utgangspunkt var dens mysterium. Det er en åpen avslut- sikken vi har er soundtracks. Hvis du at han ville gjengi bevegelsesstruktu- - På dette tidspunktet i historien be- ning – vi får aldri vite om det er drøm lenger i dette landet. Den befinner seg i juryen for en komposi- Er dette noe du har erfart i Sverige, rene som finnes i tekstens språk, i mu- finner menneskene i diktet seg på Syd- eller virkelighet. Kanskje er ikke slutten sjonskonkurranse, har du en bunke par- hvor du arbeider? sikkens struktur. polen, i et skip fanget mellom isfjell. forløsende i det hele tatt. Men sjø­ eneste klassiske musikken titurer foran deg som alle sammen er Her ser de en albatross – som også er et mannen blir i det minste bevisst sin perfekt skrevet i Finale, men all musik- - I Sverige virker det subsidiert, lukket - Innledningsvis beskriver diktet opp­ bilde på den allvitende forfatter – over sårbarhet. vi har er soundtracks. ken er kitsch-symfonier i D-moll, alt inne i loopen jeg nevnte tidligere. lysningstidens rasjonalistiske kultur. Så seg, og dette skulle normalt bety at låter som John Williams. John Williams ­Finland er litt annerledes, og har vært blir albatrossen skutt av sjømannen, og land og redning ikke er langt unna. Sårbarhet er også et tema i Francesconis var blitt visket vekk av historien, av noe er en god kopist, han klarer å kopiere det i noen år. Norge er også annerledes, denne handlingen skaper en følelse av Stemningen er ladet med ambisjonene stykke Let me Bleed som blir sunget som var mye større enn ham. Dette Stravinsky, men likevel… det har kanskje ikke vært slik i så at den rasjonalistiske overflaten krake- til 1800-tallsmannen som ville oppdage under Ultima av Det norske Solistkor, stykket er absolutt ikke ment som agi- mange år, men det finnes interessante lerer, eksploderer, og allting synker ned nytt land, Vestens vitenskapsmann og om enn på en annen måte. Let me Bleed tasjon fra min side. Det er min person- På den annen side oppfører mange kunstnere her, som for eksempel i et hav av irrasjonalitet. Tingenes hans hybris, denne selvmotsigelsen er tilegnet Carlo Guiliani, en ung glo­ lige musikalske refleksjon over denne komponister som regner seg som en ­Asbjørn Schaathun, Rolf Wallin, ­grenser, konturene som gjør dem som handler om at for å analysere na- baliseringsmotstander som ble drept guttens skjebne. Jeg har ikke behov for del av avantgarden, også som om de ­Christian Eggen. ­gjenkjennelige, forsvinner. Fra dette turen må du distansere deg fra naturen. av politiet under en demonstrasjon ved å lage sånne stykker som Luigi Nono venter på kulturens død, om enn på en punktet ville jeg komponere en re­ Teksten er full av rasjonalistiske, mann- G7-G8-møtet i Genova i 2001. På en har laget, hvor fattige fabrikkarbeidere, annen måte, mener Francesconi. Men mener du virkelig at man er nødt konstruksjon av tid og rom i et ute­ lige symboler, for eksempel er solen et eller annen måte virker et slikt konkret ved siden av å måtte arbeide under for- til å være afroamerikansk for å ha et ge- lukkende musikalsk materiale. Det har slikt symbol. Det er en statisk stemning program litt på siden av Francesconis ferdelige betingelser, blir tvunget til å - Mange komponister danser en absurd nuint forhold til jazz, eller for den saks jo sammenheng med handlingen, men som jeg har forsøkt å reflektere ved å bevisste strukturalistiske, lingvistiske høre på Nonos musikk. Det er latterlig. ballett på grensen til avgrunnen, mens skyld for å ta utgangspunkt i den og jeg ville gjøre det musikalsk, i lyd. bruke spektralteknikker. forståelse av musikk. Opplever han de later som om de ikke ser avgrunnen. skape noe eget? samtidsmusikk som et språk for poli- Luca Francesconi forteller at Let me De beveger seg rundt i en liten sirkel av Francesconi ville unngå følelsen av et Så blir albatrossen skutt. Dette tiske statements? Bleed faktisk bragte ham i kontakt med festivaler og bestillinger, og er fornøyd. - Nei. Men hvis man skal gjøre det, er soundtrack, og det var en utfordring på ­dramaet bringer oss bak den statiske moren til gutten som ble drept i Gen- Jeg forsøker å ikke være fornøyd. Jeg det ekstremt viktig å ta jazzen fra hver- grunn av den dramatiske historien. overflaten. - Jeg forstår hva du mener. Dette er ikke ova. – Jeg sendte henne innspillingen, prøver å være så mistenksom og kald andre og sette den sammen igjen til - Jeg endte opp med å strukturere to en form for musikk som er tenkt spilt og vi hadde en lang samtale på epost. jeg kan. Grunnen til det er at målet vi noe nytt, noe eget, noe som forholder prosesser som speiler hverandre. Først - Musikken synker ned i eksplosjonen, i på politiske møter. Etter urfremførin- Hun skrev at når hun lyttet til CDen, var arbeider mot er langt borte, og det må seg til den verden vi er eksponert for ødelegges musikken i seg selv, den E-spekteret, og det går en vertikal spi- gen av Let me Bleed var det en venstre- det første gang siden sønnen døde at man være klar over. Hvis du har suksess idag, sier Luca Francesconi. smeltes ned. Objekter, konturer og ralbevegelse gjennom spekterets orientert kritiker som gjorde meg sint, hun hørte på musikk. Jeg inviterte med ett orkesterverk, er det et lite skritt grenser oppløses til en situasjon hvor toner, nedover, nedover, nedover, dypt forteller Francesconi. – Han gav inn- henne til lanseringen av platen, og hun på en veldig lang reise. Vi må våge å Under Ultimafestivalen vil x av Luca de normale koordinatene rom og tid ned til grunntonen, ned til helvete... Så trykk å vite hva slags musikk disse unge kom, hele veien fra Genova til Milano. kaste våre vestlige verdier ut i virkelig- Francesconis verker bli fremført. Blant ikke er gyldige lenger. Deretter rekon- begynner tredje del, hvor tid og rom rebellene skulle høre på, og etter hans Det var veldig gripende. Når det hand- heten og akseptere at det kommer til å dem er det store Sirene, Gespenster struerer jeg strukturer, skritt for skritt. ikke eksisterer. Diktets sjømann har mening var det ikke slik musikk som ler om liv og død på denne måten, be- komme feilsteg, og se hva som skjer. (1996). Dette stykket er en del av hans Det var fantastisk å på denne måten mistet følelsen av identitet, men samti- jeg hadde skrevet... For det første, en gynner også denne musikken å ha noe Dette bekymrer meg noen ganger i forberedelser til operaen Ballata. gradvis gjenoppbygge de grunnleg- dig anerkjenner han endelig skjønn­ professor som forteller studentene hva med politikk å gjøre...

24 Hild Borchgrevink er musikkviter og redaktør for Ultimas programbok 25 itself, matter which gradually become you get a sort of eternal presence, not as an example of how Berio left the Søndag 1. oktober Frozen style, living tradition frozen, and then suddenly explode. far from African polyrhythm, for exam- strict modernist musical language. Det norske Kammerorkester With regard to modernism, I think ple, where time is circular, the big dif- Vertige (1985) Bruno Maderna was the first to formu- ference, though, is that in African - In Orfeo, Berio wanted to open music by Hild Borchgrevink late this idea. When modernism traditional music, the music has a up by using all the means he could – by Onsdag 4.oktober When he was 23 years old, Ultima’s fes- tronic sound studio, AGON. His knowl- emerged in the 1950s, some brilliant strong connection to society. a polylinguistic structure, by mixing Arditti String Quartet tival composer Luca Francesconi heard edge of jazz and improvised music lead men, among them Pierre Boulez, Karl- popular music and intellectual music, String Quartet no 4 ”Il Voli di Niccolo” a concert with Herbie Hancock in . him to close collaborations with per- heinz Stockhausen, Luigi Nono, Luciano Might one also think of the Western polyphonic music, songs, instruments (2005) After that concert Francesconi stopped formers, among them the British artist Berio, Bruno Maderna – especially Mad- concert as such a social event? and choirs, rock groups and pop sing- playing jazz, which he had been playing Sting. Another central part of Luca erna, he was the one who inspired eve- ers. There were bands playing the ritor- Oslofilharmoniens professionally along classical studies at Francesconi’s work is teaching. In 2003, rybody – developed a number of - To me, the Western concert is more like nelli, all forming a great fresco kammersolister the conservatory. - That night, listening after 20 years of teaching at different techniques to get rid of the sentimen- a lecture at university, Francesconi integrating high and low. Berio’s point Impulse II (1985-1995) to Hancock and his musicians, I realised conservatories in Italy, he was ap- tality of romanticism. Basically, what laughs. - Everybody sits quietly listen- of departure was rather the original Or- how they were digging deep in a tradi- pointed professor of composition at they did was to quantify everything. ing to one person’s explanation of pheus myth, than the Orpheus of music Torsdag 5. oktober tion which was theirs. They were black, the music academy in Malmö, Sweden. They applied numbers and values to things. But on the other hand, such re- history. Berio wanted to put the estab- A fuoco. 4º Studio sulla memoria. they were afroamericans, I was not. I musical parameters. But this movement search is very, very important! The flood lished hierarchies of what is considered per chitarra ed ensemble (1995) had to start digging in my tradition. In a radio interview which Francesconi did not last very long. In 1959 already, of information we experience today, high and low music, into discussion. Cikada Ensemble gave in connection with the premiere Nicholas Rowe wrote his famous article threatens to destroy the idea of quality, Magnus Andersson, gitar To Francesconi, at that point this meant of his opera Gesualdo considered as a called “Contradictions du langage sériel” our ability to listen, concentrate, focus. Every transition implies confusion be- studying the European classical tradition. murderer, he told about his fascination in which he analyses serial music from a The problem is that these, strict serial tween high and low because of lack of for the Italian Renaissance composer perceptual point of view, identifying techniques that Berio, Stockhausen and clear structures, Francesconi says. - In Fredag 6. oktober - I was looking for a language. It was Carlo Gesualdo, and how Gesualdo’s the contradictions appearing in the se- the other modernists initially developed the old world there is a structure, there Conference: frightening. My first thought after that situation, being trapped in a musical rial techniques when they are consid- as a counterweight to the sentimental- is a ruler, people know their place in so- 10.00 Luca Francesconi ”The Future of Memory” Herbie Hancock experience was: “oh, no! language that he tried to get away ered from a listening perspective, as a ity of the romantic era, quickly became ciety, and then occasionally there is a I have to go through Wagner, Beethoven, from (the great Renaissance rules of communicative process. a style. A style which others have carnival where the people can canalise all that”. It was a lot of work, but I did it. polyphony), could be compared to started copying.And there the loop their frustration. However in modern Lørdag 7.oktober There is the individual and there is the where we are today. Is there a similar How did this article influence the com- starts. The contemporary avant-garde society different forces lead to the Møt komponisten deep stream of culture. Everyone has to need to get out of the language of 20th posers you mentioned? epigonism! Which is still on! eradication of this social hierarchy, Luca Francesconi find his place in relation to something century musical modernism? these structural limits. Among others which is larger than him. There is a sur- - All of them confronted this problem of Francesconi worked with Luciano Berio the protestant ideology and the birth Forsvarets Stabsmusikk face, and there is an archive… - In every revolutionary moment in his- communication and tried to find their on the version of Orfeo which was of capitalism contribute in different SISU tory, there has been such a turning way out of it. Berio was maybe one of made in 1984 when Berio was artistic ways, to that there is no clear border- Det norske solistkor This made Luca Francesconi continue point, Francesconi says. the first to realise that if you change all director of the festival Maggio Musicale line anymore between what is consid- Teknikk IRCAM his composition studies with a new en- the parameters all the time, the brain in Florence. Berio put together an ered meaningful and what is not. SIRENE/GESPENSTER (1996-1997) ergy. He studied with Luciano Berio - This is not a new idea. I find Gesualdo gets saturated, and as a composer you Orfeo triptych, featuring three settings and subsequently worked as his assist- interesting because he represents the get the opposite of what you really of the Greek legend. The last of these is But Francesconi does not necessarily Søndag 8.oktober ant for 4 years. He also was a student of extreme ending of a period, linguisti- want: you get absence of attention. a transcription of Monteverdi’s Orfeo consider this lack of hierarchy or a Rolf-Erik Nystrøm, saxofon Karlheinz Stockhausen and got to know cally. But at the same time, almost em- Pure serialism gives a lot of individual for modern instruments, some of them gravitational force a purely beneficial TRACCE (1987) the French tradition and Pierre Boulez bryonically, you can see a new era moments which have no connection electronic, prepared by a team of five situation. at IRCAM in Paris. In Milan, Francesconi growing. In Gesualdo’s music one can between them in time. When you theo- composers directed by Luciano Berio. established and developed an elec- observe transformation of the matter rise moment by moment in that way, Luca Francesconi cites this production - It also carries with it a possibility of

26 27 flattening, of reducing culture to the - When confronted with the opera idea, many things. But still this attitude of ture here does not exist anymore, and in system. for his opera Ballata. lowest common denominator. There is Sting said to me, “You know, I need to be analysis and resynthesis is also a gift, it is the USA it is an even larger problem: popular music whose only purpose is able to tell a story in 3 minutes.” And I re- the basis of the large corpus of analyti- Many young composers believe that Do you experience this in Sweden, - Sirene, Gespenster is about the irra- to sell, music which regards its listener alised that he is extremely good at doing cal techniques ranging from philosophy, classical music is soundtracks. If you find where you work? tional the unconscious, the composer as a client, and which the client regards that. He can introduce two, three, four painting and technology to medicine or yourself in the jury of a composition - In Sweden it also seems subsidised, says. – It is about the forces that have as a commodity that he or she wants to layers into play in that short time. I can’t architecture. contest, you have this stack of scores in quite in the loop that I mentioned be- been there forever, the invisible x that buy. handle that simplicity. In a way, the lan- front of you, they are all perfectly writ- fore. Finland is a little different, it has keeps the theatre of the world together. guage of popular music doesn’t allow -This attitude of analysis and resynthesis ten in Finale, but the music are D-minor been for some years, and Norway also, - I am afraid that as composers, we will you to go beyond that time span of a enables us to discover basic connec- kitsch symphonies, they sound like not for so long time, but still, there are The work is based on the above men- lose this war. Those who lock them- few minutes. I myself need another kind tions and build a semantic dictionary, soundtracks, like John Williams. John interesting people in Scandinavia. In tioned Coleridge poem The rime of the selves into the ivory tower pretending of language. We have a saying in Italian where a certain amount of words are Williams is a great talent and a good Norway, I know about the generation ancient mariner from 1798. One point of that there is only one answer to what that you shouldn’t throw the baby away shared. The important thing is that this copier, he can copy Stravinsky, but still. of Asbjørn Schaathun, Rolf Wallin, departure for Francesconi was to create music should be, will be swept away. with the dirty water. Even though there does not mean to copy the 1950s. We Christian Eggen, Cecilie Ore. a reflection of the structures of motion One part of the avant-garde movement is a lot of dirty water that should be should analyse what they did, and then - On the other hand, many composers which are inherent in the language of implies an exclusion of people. If you thrown away in 20th century music, we resynthesise it to what’s happening seem to be waiting for the end of cul- In the generation after them there are the text, in the structure of the music. present people for too much informa- should be careful not to loose the baby! NOW. I can use what they created in ture, dancing an absurd ballet on the also a group of composers and musi- tion or too little information, the result There are some common values that we 1950, but I am living now, and today, abyss, pretending not to see the abyss, cians working with contemporary - The poem starts with a description of is the same: lack of attention, lack of should guard. the analysis/synthesis-approach must moving around in a small circle of festi- music, improvisation and popular the rationalist culture of the great expe- empathy, and you get bored. There is be applied. It should produce a differ- vals and commissions, being satisfied, music is in parallel. ditions of the Enlightenment. Then, the distant complex music, intentionally But how can we identify this baby, ent result! That would be real modern Luca Francesconi says. He tries to never action of the albatross which is being ugly music and nihilistic music. And other than just saying that one should music. As an artist you must dare to be satisfied. - Yes, but it is extremely important not killed by the mariner, creates a sense of this does not only apply to music writ- avoid the extremes, be it complexity or dirty your hands with reality. to fall into contamination. We have to the rationalist mirror cracking, explod- ten in scores. It is perfectly the same simplicity? Is it possible to point at im- - I have never been satisfied. I am try- search for our common musical DNA! ing, all things sinking into a sea of irra- way with boring techno in 4/4, in the portant things which we should keep What you are saying now is that one of ing to be as suspicious, as cold as I can. tionality. The border of things, the end you receive the same result. from modernism’s great composers? the things that create value, content, The goal which we are working to I understand, but do you really mean contours that makes things recognisa- meaning, is the contact between differ- reach is far beyond, and you have to that one is obliged to be afroamerican ble, disappear. From this point I wanted Still, Luca Francesconi has been coop- - The problem is that our view angle is ent cultures, and that cultures acknowl- know that. If you have success with to be able to have a genuine relation to to orchestrate a reconstruction of time erating closely with popular music art- distorted, says Francesconi. - I believe edge each others differences. How one orchestra piece, it’s one small step jazz or, eventually, to analyse it and use and space in a completely musical way. ists, among them Sting. He has written that we need to change our conception does this argument relate to globalisa- on a very long journey. We have to parts of it as material for creating It should be correlated to the action, but a song for Sting, and the British singer of our culture from hegemonic to dia- tion – is globalisation a sign of this in- throw Western values into reality, ex- something new? I wanted to do it musically, in sound. and songwriter was originally sup- lectic. Then, I do not mean dialectic in tercultural contact happening, or does pect that there will be failures, and see posed to sing the title role in Frances- the Hegelian terms of the word, but in it in fact eradicate the differences? what happens. This is what worries me - No! But it is very necessary to decom- Francesconi wanted to avoid the feel- coni’s large opera Ballata based on the terms of a culture that is able to per- with the situation in Germany, Scandi- pose it and recompose it again into ing of a soundtrack, which was a chal- 1798 poem The rime of the ancient ceive itself as relative. If you consider - The idea of globalisation in terms of navia, France, where it is relatively easy something that relates to what we are lenge because of the dramatic history. mariner by Samuel Taylor Coleridge Western culture an ethnic culture you profit is very dangerous. Economical to get money from the institutions, so exposed to, today, now, Luca Frances- (1772–1834). However Sting was reluc- will see that Western culture has what I globalisation ideally wants homogeniza- that composers can afford to play that coni says. - I ended up structuring two mirrored tant, and Francesconi finally decided usually call a Ulysses syndrome, a very tion. Everything should be homogene- game of modern music that nobody processes. First, there is destruction that he wanted the libretto written in active attitude to the world. This is the ous so it’s easy to sell. One product, one wants to listen to. Those persons, those During Ultima six works by Luca Franc- and a meltdown of the music itself, dis- Italian – “because I did not want to ruin same activity that makes us destroy our type of customer. brains who should really be the ones to esconi will be performed. Among them solution of objects, contours, borders the language of Coleridge,” he says. planet. Western culture has discon- fight the system, create the alternatives is the large Sirene, Gespenster (1996). to a situation where normal spatial and nected body and mind. We have lost I also say this because I live in Italy. Cul- that would be uncomfortable to the This piece is part of a long preparation temporal coordinates are not valid any-

28 29 FRANKRIKE more. Then structures are recon- exist anymore. The mariner of the tended to know what kind of music structed step by step. It was fantastic to poem has lost his sense of identity, but those rebels were supposed to listen to, Her kan det godt gradually reconstruct the basic behav- at the same time he finally recognises and in his opinion, that was not the stå litt tekst! iour of music: Time. Space. Pulse. Har- the mysterious beauty of NATURE and kind of music I had written… First of all, mony. Lines. Form. And then in the end, accepts the irrational. any professor who is telling the stu- Gait dolorerilisl ing there is a passacaglia. dents what to do, should be the first to ex enismoluptat -There is a long process, a sort of awak- get shot. Second, this critic also pre- nibh ex et, sisl iu- The first part of the piece moves in a ening, starting with a long percussion vented an artist from communicating rerci psumsandiam spiral horizontal movement which gets figure with a clear accelerando and ral- his sense of justice, from reflecting in zzrit in volore do- faster and faster, narrowing into an E lentando, but in which the metronome his language, in music, the fragility of lore do od do exer- pitch which then explodes into primor- is not yet fixed. In the end the mariner the single human being who was cil inisl enibh enim. dial disorder. is embraced by female voices – reinte- swept away by history, by something grated into the mystery of the world. It that was bigger than him. - At this point in the history, the persons is an open ending – we don’t know if in the poem are at the South Pole, it’s in a dream or not - if so, the ending This work was absolutely not meant as caught between icebergs. Then they see is not resolving at all, rather the oppo- agitation from my side. It is my per- an albatross - which is also an image of site. But at least he recognises his own sonal reflection in music about the des- the author-divine – above them, which fragility. tiny of this boy, about these things. I do should normally mean that there is land not want to make the kind of pieces near them. The whole ambience is Fragility is also a theme in the vocal Luigi Nono has made, when factory loaded with the ambitions of 17. century piece Let me Bleed which will be sung workers are “forced”, besides working man who wanted to explore new land, by The Norwegian Soloists’ Choir, under horrible conditions, to listen to of the whole moral hybris of western though in a different way. I read that Nono’s music: that’s ideological. man and his science, the contradiction Let me Bleed is dedicated to Carlo that to analyse nature you need to dis- Giuliani, the young activist who was Luca Francesconi tells that Let me tance yourself from nature. In the text killed by the police during demonstra- Bleed actually got him in contact with there are symbols for rationalism, for ex- tions at the G7-G8 meeting in Genova the mother of the boy who was killed ample the Sun, which is a common male in 2001. Somehow, such a programme in Genova. - I sent her the CD and we symbol. There is a static ambience that I seems, to me, a little at cross with had a long email conversation. She have tried to reflect by using spectral Francesconi’s conscious structural, lin- wrote that when she listened to the CD, techniques. guistic approach to music. How does it was the first time in three years, actu- these two sides of his work relate? ally since her son was killed, that she Then the albatross is shot. This drama Does he consider contemporary music listened to music. I invited her to the brings us beyond the static façade. a language for political messages? presentation of CD and she came all the way from Genova. It was very mov- - The music is sinking into the exploded - I understand what you mean. This isn’t ing. In a way, here, when it comes to E spectrum, and a vertical spiral starts the kind of music that is intended to be life and death, this piece starts to have to move down through the E spectrum., played in political squatter camps. After something to do with politics. to the fundamental, to hell... the premiere of Let me Bleed there was a leftwing journalist critic that made Hild Borchgrevink is a musicologist and the editor of In the third part time and space do not me so angry, Francesconi tells. - He pre- Ultima’s programme book

30