DOCSLIB.ORG

Polarsirkelen Lufthavn, Mo I Rana

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Polarsirkelen Lufthavn, Mo I Rana Polarsirkelen lufthavn, Mo i Rana Trafikale og økonomiske konsekvenser av en ny lufthavn av Thor-Erik S. Hanssen Terje A. Mathisen Gisle Solvoll Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) SIB-rapport 1/2008 Polarsirkelen lufthavn, Mo i Rana Trafikale og økonomiske konsekvenser av en ny lufthavn av Thor-Erik S. Hanssen Terje A. Mathisen Gisle Solvoll Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) [email protected] [email protected] [email protected] Tlf. +47 75 51 76 56 +47 75 51 76 37 +47 75 51 76 32 Fax. +47 75 51 72 68 Utgivelsesår: 2008 ISSN 1890-3584 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Polarsirkelen lufthavnutvikling. Arbeidet er gjennomført i perioden februar til august 2008. Arbeidet er gjennomført av forsker Thor-Erik Hanssen, forsker Terje Mathisen og forskningsleder Gisle Solvoll. Solvoll har vært prosjekt- leder. Under arbeidet med rapporten har vi hatt et godt samarbeid med Avinor, som blant annet har levert mye av datamaterialet som er benyttet. Vi vil spesielt takke Gro Harkjerr, Øystein Tvetene og Knut Fuglum for konstruktive innspill og kommentarer til de ulike delene av rapporten. En takk også til Henrik Johansen i Polarsirkelen lufthavnutviking for å ha stilt til rådighet data som har vært nyttige ved utarbeidelsen av rapporten. Bodø, 3. september 2008. 1 INNHOLD FORORD ............................................................................................................................................................... 1 INNHOLD ............................................................................................................................................................. 2 SAMMENDRAG................................................................................................................................................... 4 1. INNLEDNING.............................................................................................................................................. 8 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL ......................................................................................................................... 8 1.2 PROBLEMSTILLINGER ............................................................................................................................. 9 1.3 METODISK OPPLEGG OG DATAKILDER .................................................................................................. 11 2. DEN NYE LUFTHAVNEN – POLARSIRKELEN LUFTHAVN ......................................................... 12 2.1 BELIGGENHET OG FORVENTET INVESTERINGSBEHOV ........................................................................... 12 2.2 TILGJENGELIGHET ................................................................................................................................ 13 2.3 INFLUENSOMRÅDE................................................................................................................................ 14 2.3.1 Influensområdet for lufthavnene på Helgeland............................................................................... 15 2.3.2 Influensområdet for Mo i Rana lufthavn Røssvoll........................................................................... 16 2.3.3 Influensområdet for de omkringliggende flyplassene...................................................................... 17 2.3.4 Forventet influensområde for Polarsirkelen lufthavn ..................................................................... 18 2.4 OPPSUMMERING ................................................................................................................................... 19 3. ANTALL REISER, FLYRUTETILBUDET OG FLYPLASSTRUKTUR............................................ 20 3.1 TRAFIKK OG TRAFIKKUTVIKLING VED LUFTHAVNENE PÅ HELGELAND ................................................ 20 3.2 FRAMTIDIG TRAFIKK VED POLARSIRKELEN LUFTHAVN ........................................................................ 22 3.2.1 Reisevaneundersøkelse (RVU 2007) ............................................................................................... 22 3.2.2 Generaliserte reisekostnader .......................................................................................................... 26 3.2.3 Elastisitetsbetraktninger.................................................................................................................. 27 3.2.4 Analogibetraktninger ...................................................................................................................... 35 3.2.5 Tilbudsdefinerte trafikkprognoser................................................................................................... 38 3.2.6 Oppsummering fremtidig trafikk ..................................................................................................... 40 3.3 FLYRUTETILBUDET OG STATENS KJØP AV FLYRUTETJENESTER (FOT).................................................. 41 3.3.1 Kjøp av flyrutetjenester i 2007/2008............................................................................................... 41 3.3.2 Kjøp av flyrutetjenester på Helgeland etter at Polarsirkelen lufthavn er etablert.......................... 43 3.4 FLYPLASSTRUKTUREN PÅ HELGELAND ................................................................................................ 46 3.5 OPPSUMMERING ................................................................................................................................... 46 4. AVINORS ØKONOMI.............................................................................................................................. 48 4.1 ØKONOMISKE VIRKNINGER AV Å BYGGE EN NY LUFTHAVN .................................................................. 48 4.1.1 Endring i kostnader......................................................................................................................... 48 4.1.2 Endring i inntekter .......................................................................................................................... 49 4.2 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER VED ULIKE LUFTHAVNER.................................................... 50 4.2.1 Driftsinntekter og driftskostnader ved lufthavnene på nordre og midtre Helgeland....................... 50 4.2.2 Driftsinntekter og driftskostnader på et utvalg mellomstore lufthavner.......................................... 51 4.2.3 Driftsinntekter og driftskostnader per flybevegelse......................................................................... 51 4.2.4 Driftsinntekter og driftskostnader per terminalpassasjer ............................................................... 53 4.3 ØKONOMIEN TIL RØSSVOLL LUFTHAVN ............................................................................................... 54 4.3.1 Driftsinntekter, driftskostnader og driftsresultat............................................................................. 55 4.3.2 Investeringsbehov............................................................................................................................ 56 4.4 POLARSIRKELEN LUFTHAVN – ØKONOMISKE BEREGNINGER................................................................. 56 4.4.1 Forventede investeringskostnader................................................................................................... 56 4.4.2 Forventede driftsinntekter og driftskostnader................................................................................. 57 4.4.3 Nåverdiberegninger ........................................................................................................................ 58 4.5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR AVINOR ........................................................................................ 60 4.6 OPPSUMMERING ................................................................................................................................... 62 5. REGIONAL UTVIKLING........................................................................................................................ 65 5.1 REGIONER OG REGIONBEGREPET .......................................................................................................... 65 5.2 LUFTFART OG REGIONAL UTVIKLING.................................................................................................... 66 2 5.2.1 Direkte virkninger ........................................................................................................................... 66 5.2.2 Indirekte virkninger......................................................................................................................... 66 5.2.3 Induserte virkninger........................................................................................................................ 66 5.2.4 Katalytiske virkninger ..................................................................................................................... 66 5.3 VURDERING AV REGIONALE VIRKNINGER FOR DE TRE BAS-REGIONENE .............................................. 68 5.3.1 Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser .................................................................. 68 5.3.2 Regionale virkninger for Rana-regionen......................................................................................... 69 5.3.3 Regionale virkninger for Mosjøen-regionen ................................................................................... 70 5.3.4 Regionale virkninger for Sandnessjøen-regionen ..........................................................................
Load more

Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Drevja Granittbrudd I Vefsn Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 14.02.2020 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/03691-7 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Tiltakshaver: Kolbjørn Nilsskog AS Ladebekken 50 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 21. desember 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 E-POST [email protected] WEB www.dirmin.no Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber 7694.05.05883 GIRO kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 som ikke står på adresselista for denne høringen. ORG.NR. NO 974 760 282 SVALBARDKONTOR Høringsfrist: 13. mars 2020 TELEFON +47 79 02 12 92 Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. Sammendrag av søknaden Kolbjørn Nilsskog AS søker om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Omsøkt konsesjonsområde utgjør et areal på 19 dekar og er lokalisert på eiendommen gnr./bnr. 185/2. Kart på side 4 og 5 i høringsvedlegget viser omsøkt konsesjonsområde. Området er i detaljreguleringsplan vedtatt 14. februar 2018 regulert til steinbrudd og masseuttak (Plan-ID 20181063). Videre er område lokalisert innenfor reinbeitedistrikt 21 Røssåga/Toven. Forekomsten som skal utvinnes består av granitt. Granitten er egnet til blokkproduksjon som kan benyttes som blokker til steinmurer, tunellåpninger ol. Bergarten er også egnet til bruk som tilslag i betong og den kan benyttes som fyllmasse.
    [Show full text]
  • Hjelmeland 2021
    Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11.
    [Show full text]
  • NORWAY LOCAL SINGLE SKY IMPLEMENTATION Level2020 1 - Implementation Overview
    LSSIP 2020 - NORWAY LOCAL SINGLE SKY IMPLEMENTATION Level2020 1 - Implementation Overview Document Title LSSIP Year 2020 for Norway Info Centre Reference 20/12/22/79 Date of Edition 07/04/2021 LSSIP Focal Point Peder BJORNESET - [email protected] Luftfartstilsynet (CAA-Norway) LSSIP Contact Person Luca DELL’ORTO – [email protected] EUROCONTROL/NMD/INF/PAS LSSIP Support Team [email protected] Status Released Intended for EUROCONTROL Stakeholders Available in https://www.eurocontrol.int/service/local-single-sky-implementation- monitoring Reference Documents LSSIP Documents https://www.eurocontrol.int/service/local-single-sky-implementation- monitoring Master Plan Level 3 – Plan https://www.eurocontrol.int/publication/european-atm-master-plan- Edition 2020 implementation-plan-level-3 Master Plan Level 3 – Report https://www.eurocontrol.int/publication/european-atm-master-plan- Year 2020 implementation-report-level-3 European ATM Portal https://www.atmmasterplan.eu/ STATFOR Forecasts https://www.eurocontrol.int/statfor National AIP https://avinor.no/en/ais/aipnorway/ FAB Performance Plan https://www.nefab.eu/docs# LSSIP Year 2020 Norway Released Issue APPROVAL SHEET The following authorities have approved all parts of the LSSIP Year 2020 document and the signatures confirm the correctness of the reported information and reflect the commitment to implement the actions laid down in the European ATM Master Plan Level 3 (Implementation View) – Edition 2020. Stakeholder / Name Position Signature and date Organisation
    [Show full text]
  • Stable Isotope Records for the Last 10 000 Years from Okshola Cave (Fauske, Northern Norway) and Regional Comparisons
    Clim. Past, 5, 667–682, 2009 www.clim-past.net/5/667/2009/ Climate © Author(s) 2009. This work is distributed under of the Past the Creative Commons Attribution 3.0 License. Stable isotope records for the last 10 000 years from Okshola cave (Fauske, northern Norway) and regional comparisons H. Linge1,2, S.-E. Lauritzen1,5, C. Andersson2,1, J. K. Hansen1, R. Ø. Skoglund1, and H. S. Sundqvist3,4 1Department of Earth Science, University of Bergen, Allegaten´ 41, 5007 Bergen, Norway 2Bjerknes Centre for Climate Research, Allegaten´ 55, 5007 Bergen, Norway 3Department of Physical Geography and Quaternary Geology, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 4Bert Bolin Centre for Climate Research, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 5Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, 1432 As,˚ Norway Received: 8 June 2009 – Published in Clim. Past Discuss.: 1 July 2009 Revised: 14 October 2009 – Accepted: 23 October 2009 – Published: 3 November 2009 18 Abstract. The sensitivity of terrestrial environments to past development for the last millennium. Although the δ Oc changes in heat transport is expected to be manifested in records show similar patterns and amplitudes of change, Holocene climate proxy records on millennial to seasonal the main challenges for utilising high-latitude stalagmites as timescales. Stalagmite formation in the Okshola cave near palaeoclimate archives are i) the accuracy of the age mod- Fauske (northern Norway) began at about 10.4 ka, soon after els, ii) the ambiguity of the proxy signals, and iii) calibration the valley was deglaciated. Past monitoring of the cave and with monitoring data.
    [Show full text]
  • Rapport Om Regionale Konsekvenser Av En Endring Av Lufthavnstrukturen På Helgeland
    Høring - rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland Urbanet Analyse I rapporten til Urbanet Analyse mener jeg at det er gjort feil! Hvorfor bruker ikke Urbanet Analyse tallene fra Avinors Trafikkstatistikk for å beregne Trafikkprognoser og kalkyler? (Står ikke på kildelisten) Dette mener jeg blir lite seriøst. Her kan man sammenligne med steder med noenlunde like mange innbyggere i influensområde. https://www.regjeringen.no/contentassets/5816924ad9b243dfb3b7610c8fd1efff/lufthavnstruktur_helgel and_trafikkanalyser.pdf Hvis man legger til grunn influensområde MJF og MQN, så hadde de samlet en befolkning på 52492 per 31/12-14 (Dette er unntatt Meløy som hadde 6454 innbyggere, og blir ofte medregnet til Salten istedenfor Helgeland). Dette er noen færre enn f.eks Romsdal og influensområde MOL. Ihht SSB for januar 2015 hadde Nord-Helgeland, kommunenummer 18281837 (Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy), 42603 innbyggere. Det er over halvparten av innbyggerne på Helgeland. https://avinor.no/konsern/om-oss/trafikkstatistikk/#!trafikkstatistikk-6221 Andre flyplasser man kan sammenligne trafikktallene med er ALF, BDU, KKN og KSU. Alle disse lufthavnene som jeg refererer til her ligger langt over de beregninger som gjøres for en ny stor flyplass i Mo i Rana. Hvis disse flyplassene ikke er sammenlignbare, så bør det begrunnes utdypende mener jeg! Legger selvfølgelig til grunn at flyplassen i Mosjøen legges ned for kommersiell drift, slik Avinor og NTP tidligere har beskrevet. Handelshøgskolen i Bodø (SIB AS) Det er laget gode rapporter tidligere, som sier noe helt annet! (SIB-rapport 1/2008) Dette samsvarer med hva jeg også mener er riktig å sammenligne med.
    [Show full text]
  • Haugesund Kommune Økonomienheten
    Haugesund kommune Økonomienheten FYLKESMANNEN I ROGALAND Postboks 59 Sentrum 4001 STAVANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Vår dato Saksnr. 2019/8751 Jo Inge Hagland 29.11.2019 Løpenr. 61897/2019 Tlf. 52 74 31 40 Arkivkode L34 UTTALELSE OM GRENSEJUSTERING MELLOM HAUGESUND KOMMUNE OG KARMØY KOMMUNE I brev fra Fylkesmannen datert 30.08.2019 bes Haugesund kommune komme med en uttalelse om grensejustering mellom Karmøy kommune og Haugesund kommune. Et kort tilbakeblikk I kommuneproposisjonen 2015 til Stortinget ble landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. I 2014 nedsatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet et ekspertutvalg ledet av Signy Vabo for å utrede kriterier for god kommunestruktur. Utvalget identifiserte samfunnsmessige hensyn som skulle ivaretas i kommunenes oppgaveløsning og foreslo spesifikke kriterier for en god kommunestruktur. I 2015 ble det utarbeidet en rapport av Agenda Kaupang som så på muligheten for en storkommune på Haugalandet. Rapporten vurderte konsekvensene av en sammenslåing av kommunene Sveio, Tysvær, Karmøy og Haugesund og konkluderte bl.a. med at: En ytre Haugalandet kommune kan legge til rette for en mer samordnet mobilisering av utviklings- og plankompetanse for å påvirke utviklingen i hele regionen. Et felles kommunestyre med en felles fagadministrasjon kan se de ulike delene av regionen i sammenheng, med sikte på tilrettelegging for boliger, næringsarealer, jordbruk, grøntområder, kultur og idrett, tettstedsutvikling og infrastruktur. En sammenslutning kan motvirke suboptimalisering og lokal konkurranse, og legge grunnlag for at de ulike stedene og kvalitetene i utredningsregionen utfyller hverandre. Én kommune vil gi likeartet saksbehandling og regelpraktisering i kommunene og gi like rammebetingelser for næringsvirksomhet.
    [Show full text]
  • Nærings- Og Godsstrømsanalyse Nordland
    Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland Nordland fylke, Fylkestinget 9. juni 2015 Stig Nerdal Transportutvikling AS www.transportutvikling.no Grunnlagsdata over 300 kontakter/intervjuer med private/offentlige aktører i Nordland ca. 230 definerte veidelstrekninger i fylket over 1.000 enkelttransporter som danner grunnlag for vurderinger og veibelastningskart for de utvalgte næringene www.transportutvikling.no Fokus næringer og Nordland Transportarbeidet for følgende næringer er vurdert: Sjømatnæringen, havbruk og fangst Petroleum Malm og mineraler Tungindustri Landbruk Skogbruk Dagligvarer I tillegg er noen andre næringer berørt (avfallstransporter, bygg/anlegg, verksteder, post mv) Analysen gjelder kun bedrifter lokalisert til Nordland og hovedfokus er næringstrafikk/tungtransport For å gi et bilde av nordlandsbedriftenes logistikk er det ikke tatt hensyn til gjennomgangstrafikk på de aktuelle veiene www.transportutvikling.no Et stort godstransportfylke Nordland fylke er det fylke i landet med flest kilometer fylkesvei. Samlet tilsvarer lengden av fylkesveiene veiavstanden mellom Tromsø og Roma. Nordland fylke har: 4.110 km fylkesvei 28 fergesamband, hvorav 24 er fylkesveisamband 28 lokal- og hurtigbåtruter 1 kystgodsrute www.transportutvikling.no Flest samband i Nordland www.transportutvikling.no Fergesamband Svært viktige for næringstransportene i Nordland. R R R De er spredt over hele fylket, men de fleste De 3 største sambandene for tungtrafikk R er riksveisambandene i er på Helgeland Ofoten/Vesterålen. Dette er: Bognes-Lødingen
    [Show full text]
  • Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
    ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • Ny Lufthavn I Mo I Rana
    Ekstern kvalitetssikring Prosjektnummer E033b Ny lufthavn i Mo i Rana Rapport til Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet 15.03.2021 KS2 Ny lufthavn Mo i Rana – hovedrapport Superside Generelle opplysninger Kvalitetssikringen Kvalitetssikrer: Concreto AS Dato: 15.03.2021 Prosjektinformasjon Prosjektnavn og ev. nr.: Ny Departement: Prosjekttype: lufthavn i Mo i Rana Samferdselsdepartementet Lufthavnprosjekt, Avinor Basis for analysen Prosjektfase: Forprosjekt. Prisnivå: 2020 Tidsplan St.prp.: Prosjektoppstart: Planlagt ferdig: Andre halvår 2021 (samspill) Andre halvår 2026 Tema/sak Tiltakets samfunnsmål • Avinor skal ved utvikling og etablering av Prioritering 1. sikkerhet en ny lufthavn Mo i Rana legge til rette for av 2. ytre miljø et utvidet reisetilbud i tråd med resultatmål 3. kostnad markedsmessige behov og bidra til å styrke 4. kvalitet regionens mulighet for videre vekst. 5. tid • Lufthavnen skal dekke de markedsmessige behov (i tråd med trafikktall fra Urbanets ringvirkningsanalyse til SD, mottatt 29.mai 2015) for flyruter, charter og frakt på en måte som bidrar til verdiskapning, næringsutvikling og bosetting. Endringslogg Viktigste føringer for forprosjektet: Fastsatt styringsmål: Merknader: Prosjektet har ikke gjennomført KVU (eller KS1). Styringsmål (P50): Justeringer 2 320 mill. 2020- gjennomført kroner av EKS. Kostnadsramme (P85): 2 772 mill. 2020-kroner Kontraktstrategi Prosjektets anbefaling Prosjektet tilrår alternativ 1B, der arbeidet er organisert som én stor kontrakt med samspill på målpris, åpen bok og med insentivordninger i form av bonus/malus. Kvalitetssikrers anbefaling Avinor har ikke ferdigstilt vurderingen av kontraktstrategi. Vi tilrår forhold som bør inngå i denne vurderingen, bla. å ta ut U1 som en egen entreprise og vurdering av hvor langt samspillet skal tas før det lyses ut som totalentreprise og med muligheter for pris- og mengdereguleringer av særlig usikre deler av kalkylen.
    [Show full text]
  • Western Karmøy, an Integral Part of the Precambrian Basement of South Norway
    WESTERN KARMØY, AN INTEGRAL PART OF THE PRECAMBRIAN BASEMENT OF SOUTH NORWAY TOR BIRKELAND Birkeland, T.: Western Karmøy, an integral part of the Precambrian basement of south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 55, pp. 213-241. Oslo 1975. Geologically, the western side of Karmøy differs greatly from the eastern one, but has until recently been considered to be contemporaneous with the latter, i.e. of Caledonian age and origin. The rocks of western Karmøy often have a distinctly granitoid appearance, but both field geological studies and labora­ tory work indicate that most of them are in fact metamorphosed arenaceous rudites which have been subjected to strong regional metamorphism under PT conditions that correspond to the upper stability field of the amphibolite facies, whereas the Cambro-Ordovician rocks of the Haugesund-Bokn area to the east have been metamorphosed under the physical conditions of the green­ schist facies. From the general impression of lithology, structure, and meta­ morphic grade, the author advances the hypothesis that the rocks of western Karmøy should be related to a Precambrian event rather than to rock-forming processes that took place during the Caledonian orogeny. T. Birkeland, Liang 6, Auklend, 4000 Stavanger, Norway. Previous investigations The first detailed description of the rocks of western Karmøy was given by Reusch in his pioneer work from 1888. Discussing the mode of development of these rocks, he seems to have inclined to the opinion that the so-called 'quartz augen gneiss' and the other closely related rocks represent regionally metamorphosed clastic sediments. Additional information of the rocks con­ cerned is found in his paper from 1913.
    [Show full text]