Betydningen Av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon P 1-1 Og

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Betydningen Av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon P 1-1 Og Masteroppgave 2020 30 studiepoeng Fakultetet for landskap og samfunn Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon P 1-1 og Grunnloven § 105 ved avvikling av pelsdyrnæringen i Norge Regine Fretheim Borlaug Mastergrad i eiendomsutvikling 1 Forord Denne oppgaven markerer slutten på min mastergrad i eiendomsutvikling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Masteroppgaven er skrevet gjennom vårsemesteret 2020, hvor jeg har jobbet aktivt for å tilegne meg kunnskap innenfor et svært dagsaktuelt tema. Eiendomsjuridiske spørsmål er noe av det jeg har vært mest interessert av gjennom hele studieforløpet, og jeg har opplevd dette som en givende og svært lærerik tid. Først og fremst ønsker jeg å rette en stor takk til min dyktige veileder Karen Eg Taraldrud for gode råd og veiledning underveis. Takk for din tilgjengelighet og klare retningslinjer gjennom skrivingen. Din faglige kompetanse og engasjement er noe jeg vil ta med meg videre. Jeg ønsker også å takke familie, venner og ikke minst gode kollegaer som har vært oppmuntrende og støttende i denne tidvis krevende perioden. Regine Fretheim Borlaug 2 Sammendrag Oppgaven tar for seg et svært dagsaktuelt tema vedrørende pelsdyrbøndenes erstatningsrettslige posisjon i forbindelse med avviklingen av pelsdyrnæringen i Norge. Pelsdyrnæringen har lenge vært omstridt. Etter en årelang og grundig utredning konkluderte flertallet i Pelsdyrutvalget NOU 2014:15 at pelsdyrnæringen burde drives videre på en bærekraftig måte. Stortinget vedtok i 2017 at næringens fremtid var sikret, et vedtak som ga landets omkring 200 pelsdyrbønder en forutsigbarhet de lenge har savnet. Allerede ett år senere vedtok regjeringspartiene i Jeløya-erklæringen at pelsdyrnæringen likevel skulle avvikles. Lov om forbud mot hold av pelsdyr trådte i kraft 1. januar 2020. Stortinget har vedtatt at det kan ytes kompensasjon etter en forholdsmessig vurdering fra Regjeringen. Det har i etterkant oppstått en konflikt vedrørende kompensasjonsordningen og hvilke prinsipper som skal legges til grunn for denne. Norges Pelsdyralslag hevder de har krav på full erstatning, mens Regjeringen på sin side tar utgangspunkt i den bokførte verdien av gårdene. Oppgaven har således til hensikt å avklare i hvilken grad lovteksten sikrer tilstrekkelig kompensasjon, samt hvilke prinsipper som skal bli lagt til grunn for denne i lys av Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen P 1-1. Utføringen er i henhold til rettsdogmatisk metode, hvor sentrale rettskilder er lovtekster, lovforarbeider, rettspraksis og rettsvitenskap vurdert etter relevans, egenvekt og innhold. 3 Abstract The objective of this thesis deals with the Norwegian fur farmers right to compensation in light of the recent prohibition against fur farming. As a direct result from the coalition government with the Conservative party and the Progress party, the Liberal party succeeded in getting Parliament to pass the prohibition in 2018. The fur farming industry has been disputed over several years. Throughout the past two decades Parliament has conducted a thorough investigation in regards to animal welfare. The investigation resulted in the majority of the Fur Committee NOU 2014:15 to conclude that the industry should be continued on a sustainable level in the future. The following parliamentary resolution was committed to the Fur Committee’s decision, and provided a long sought after predictability to the fur farming industry. Along with the statutory provision against the fur farming industry, Parliament entitled the farmers to compensation. The following dispute with Parliament and the fur farming industry revolves around which principles of tort law that should be used. This thesis thus intend to clarify to what extent the fur farmers are protected under section 105 of the Norwegian Constitution and the European Convention on Human Rights Article 1 of Protocol no. 1. 4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning ......................................................................................................... 8 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................... 8 1.2 Problemstillingen .................................................................................................................. 8 1.3 Aktualitet ............................................................................................................................ 10 1.4 Avgrensninger ..................................................................................................................... 11 1.5 Metodiske betraktninger ..................................................................................................... 12 1.5.1 Rettskildelære og rettskildefaktorer ................................................................................................... 12 1.5.2 Relevans, innhold og vekt ................................................................................................................... 13 Kapittel 2: Forhold knyttet til pelsdyrnæringen ................................................................ 15 2.1 Generelle opplysninger ........................................................................................................ 15 2.1.1 Formelle krav ...................................................................................................................................... 15 2.1.2 Tett oppfølging fra Norges Pelsdyralslag ............................................................................................ 15 2.2 Politiske vurderinger ........................................................................................................... 16 2.2.1 Bærekraftig utvikling eller avvikling? .................................................................................................. 16 2.2.2 En forutsigbar næringspolitikk ............................................................................................................ 17 2.3 Lov om forbud mot hold av pelsdyr ..................................................................................... 18 2.3.1 Kompensasjonsordning ....................................................................................................................... 18 2.4 Samfunnsøkonomiske konsekvenser ................................................................................... 19 2.4.1 Lønnsom eksportnæring ..................................................................................................................... 19 2.4.2 Konsekvenser for distriktslandbruket ................................................................................................. 19 2.4.3 Menon Economis og NIBIO rapport .................................................................................................... 20 2.4.4 Investeringstilskudd og rentestøtte .................................................................................................... 21 2.5 Faglig støtte for god dyrevelferd i Norge .............................................................................. 21 2.5.1 Vitenskapskomiteen for mat og miljø ................................................................................................. 22 2.5.2 NOU 2014:15 – Norsk pelsdyrnæring, bærekraftig utvikling eller styrt avvikling ............................... 22 2.5.3 Mattilsynet .......................................................................................................................................... 22 2.5.4 Legitimitet ........................................................................................................................................... 23 2.5.5 Nærmere om NPA og FarmSert .......................................................................................................... 23 2.5.6 Miljømessige konsekvenser ................................................................................................................ 24 2.6 Norges Pelsdyralslags innstilling om forbud mot pelsdyrhold ............................................... 24 2.7 Pelsdyrbøndenes erstatningsrettslige posisjon .................................................................... 24 Kapittel 3: Ekspropriasjon og rådighetsinnskrenkninger ................................................... 26 3.1 Er forbud mot pelsdyrhold ekspropriasjon? ......................................................................... 26 3.2 Kort om lovgivningen ved erstatningstilkjenning ................................................................. 26 3.3 Grensen mellom ekspropriasjon og rådighetsinnskrenkning ................................................ 27 3.3.1 Hovedforskjeller .................................................................................................................................. 27 3.3.2 Lovbestemt erstatning for rådighetsinnskrenkninger ........................................................................ 28 3.3.3 Forholdet til EMK P 1-1 ....................................................................................................................... 29 3.4 Forbud mot pelsdyroppdrett er ikke ekspropriasjon ............................................................ 30 3.5 Regulering av næringsvirksomhet ........................................................................................ 30 3.5.1 Lovgivers adgang til å tilsidesette produksjonsvirksomheter ............................................................. 31 3.5.2 Erstatning for regulering av næringsvirksomhet
Recommended publications
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Representantforslag 126 S
    Representantforslag 126 S (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Terje Halleland, Erlend Wiborg og Roy Steffensen Dokument 8:126 S (2019–2020) Representantforslag fra Himanshu Gulati, Silje En reduksjon i pengestrømmene som en innføring Hjemdal, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, av tapsgrenser hos Norsk Rikstoto vil medføre, kan re- Terje Halleland, Erlend Wiborg og Roy Steffensen sultere i en nedbygging av en landsdekkende sport og om sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten næring som er viktig når det gjelder distriktsarbeids- i Norge plasser, og som er anslått å generere rundt 16 000 ar- beidsplasser nasjonalt. Forslagsstillerne er sterkt bekymret for konsekvens- ene dette vil kunne ha for en bransje som bygger på li- Til Stortinget denskap for hest og vilje til dugnad. Forslagsstillerne er også bekymret for hvordan redusert pengestrøm i hes- Bakgrunn tebransjen kan påvirke faktorer som knytter seg til dyre- velferd. Bakgrunnen for dette forslaget er medias omtale Norsk Rikstoto har et godt utarbeidet ansvarlig- om at forvaltningen i Landbruks- og matdepartementet hetsregime for oppfølging av spillere, inkludert høy- (LMD) har sendt brev til styret i Norsk Rikstoto og sumspillere, og avvik fra normal spilladferd følges aktivt pålagt Norsk Rikstoto å innføre tapsgrenser på spill fra opp. Forslagsstillerne frykter at en innføring av taps- 1. januar 2021. En slik innføring kan få dramatiske grenser ikke primært vil bidra til intensjonen om å be- konsekvenser for Norsk Rikstoto og hele den norske kjempe spillavhengighet, men isteden ramme penge- hestesporten. strømmen fra en liten gruppe profesjonelle høynivå- Bekjempelse av spillavhengighet er en viktig priori- spillere, og at pengestrømmer som i dag tilfaller Norsk tering for samfunnet, og det absolutt store flertall av Rikstoto og norsk hestesport, flyttes til utlandet.
    [Show full text]
  • Innst. 37 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 37 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 156 S (2015–2016) Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å Avtalen følger i stor grad OECDs mønsteravtale sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og som i struktur og hovedtrekk brukes som modell for Zambia internasjonale skatteavtaler, og som med enkelte modifikasjoner er Norges utgangspunkt for forhand- linger. De viktigste avvik fra OECD-mønsteret nev- nes i merknadene til de enkelte bestemmelser neden- Til Stortinget for. På noen punkter er det benyttet modellbestem- melser i samsvar med FNs mønsteravtale. Avtalen er inngått på norsk og engelsk. Begge Sammendrag tekster har lik gyldighet og følger som vedlegg til proposisjonen. Den 17. desember 2015 ble det i Lusaka under- tegnet en avtale til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til Komiteens merknader skatter av inntekt. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon 19. juni 2015. Ambassadør Komiteen, medlemmene fra Arbei- Arve Ofstad undertegnet avtalen på vegne av Norge, derpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore og finansminister Alexander B. Chikwanda på vegne Hagebakken, Øystein Langholm Han- av Zambia. sen, Irene Johansen, Marianne Marthin- Den gjeldende skatteavtalen mellom Kongeriket sen og Truls Wickholm, fra Høyre, Sol- Norge og Republikken Zambia er fra 1971. Siden veig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåt- den gang har de to landenes skattesystemer undergått ten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde betydelige endringer. Det samme gjelder OECDs
    [Show full text]
  • Innst. 72 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 72 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:94 S (2013–2014) Innstilling fra transport- og kommunikasjons- Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre komiteen om representantforslag fra stortings- fylkeskommunene mulighet til å stille miljøkrav til representantene Heikki Eidsvoll Holmås og Abid drosjenæringen, samt til vedlagte uttalelse fra Q. Raja om å sikre fylkeskommunene mulighet til Samferdselsdepartementet v/statsråden mottatt i brev å stille miljøkrav til drosjenæringen datert 24. oktober 2014. K o m i t e e n har merket seg at forslagsstillerne ønsker endringer i yrkestransportregelverket for å Til Stortinget sikre hjemmel for fylkeskommunene til å stille sær- skilte miljøkrav til drosjenæringen. K o m i t e e n vi- ser til at yrkestransportlova per i dag ikke gir løyve- Sammendrag myndigheten eller departementet hjemmel til å sette krav om at det skal brukes null- eller lavutslippsbiler I dokumentet fremmes følgende forslag: i drosjenæringen, noe statsråden bekrefter i sitt brev til komiteen. «Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommu- K o m i t e e n er enig i at alle tiltak som kan ha en nene mulighet til å sette vilkår om null- og lavut- positiv effekt for luftkvaliteten i byene, bør vurderes. slippssaker for nye drosjer gjennom § 11 i yrkestra- I det lokale klimaarbeidet spiller kommunene og fyl- fikkloven.» keskommunen en sentral rolle, og det er viktig at sta- ten legger til rette for nødvendig handlingsrom lo- For nærmere begrunnelse for forslaget vises til kalt. dokumentet. K o m i t e e n vil samtidig bemerke at det kan være behov for en overgangsperiode før eventuelle nye krav innføres.
    [Show full text]
  • Suksess Med Helsesykepleier I Barnehagen Redaksjonen 3 21
    Venneforeninger | 10 Sper på skolebudsjettene Trine Skei Grande | 18 Frigjøringslederen Barnehage | 22 Leier dyrt hos Omsorgsbygg Lærer og forteller | 36 Tryller med ord 3 21. FEBRUARFEBRUAR 2020 utdanningsnytt.noutdanningsnytt.no Suksess med helsesykepleier i barnehagen Redaksjonen 3 21. FEBRUAR 2020 utdanningsnytt.no Innhold Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Redaksjonssjef [email protected] 10 Paal Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Hovedsaken: Kirsten Ropeid Journalist VENNEFORENINGER SPER [email protected] PÅ SKOLENES BUDSJETTER Marianne Ruud Journalist Ifølge Brønnøysundregistrene finnes det [email protected] 18 venneforeninger ved offentlige skoler. Kari Oliv Vedvik – Problematisk, mener Utdannings- Journalist forbundet. [email protected] – Gavene utfordrer gratisprinsippet i skolen, sier forsker Karl Henrik Sivesind. Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Innhold Pust og puls på Nidaros 30 Debatt- og bokansvarlig [email protected] Aktuelt 4 Fysisk aktivitet står på timeplanen hver dag på private Nidaros idrettsungdomsskole i Aktuelt navn 8 Trondheim. Linda Sjødal Kort og godt 16 Markedssjef Ut i verden 17 [email protected] Intervju med Trine Skei Grande 18 Glimt 20 Trine vil Hilde Aalborg Markedskonsulent Kanvas leier dyrt hos Omsorgsbygg 22 frigjere folket [email protected] Helsesykepleier i barnehagen 26 Nidaros idrettsungdomsskole 30 18 24. januar i år blei Trine Anita Ruud Uke 6 32 Skei Grande frå Venstre Markedskonsulent Sp vil ha utvalgsprøver 34 kunnskaps- og integre- [email protected] Lærer og forteller 36 ringsminister. Friminutt 39 – I Venstre vil vi gi men- På tavla 40 neska danning og bal- Innspill 42 last så dei kan vere seg Debatt 48 sjølve i fellesskapen.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:6 (2015-2016). Spørsmål Nr. 751-900
    Dokument nr. 15:6 (2015–2016) Spørmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 751–900 14. mars - 12. april 2016 side Innhold Spørsmål 751. Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. innleie av arbeidstaker, besvart av arbeids- og sosialministeren .............................................................................. 11 752. Fra stortingsrepresentant Morten Wold, vedr. kjøretest og bruk av spesialbriller, besvart av helse- og omsorgsministeren .............................................................................12 753. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. norskopplæring blant flyktningbarn i barnehager, besvart av kunnskapsministeren ....................................................................13 754. Fra stortingsrepresentant Ruth Grung, vedr. helsepersonell i fengsel, besvart av helse- og omsorgsministeren ...............................................................................................14 755. Fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, vedr. Opera Østfold, besvart av kulturministeren ..................................................................................................................15 756. Fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, vedr. etterbehandling av MS pasienter, besvart av helse- og omsorgsministeren .............................................................................15 757. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. sammenslåing av sjøtrafikksentraler, besvart av samferdselsministeren .......................................................................................16
    [Show full text]
  • 5. Des. – Minnetale Over Tidligere Stortingsrepresentant Mona Røkke 581
    2013 5. des. – Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Mona Røkke 581 Møte torsdag den 5. desember 2013 kl. 10 Willochs regjering, et embete hun hadde inntil hun i 1985 måtte trekke seg på grunn av sykdom. Hun fortsatte på President: O l e m i c T h o m m e s s e n Stortinget frem til valget i 1989 – først som medlem av for- svarskomiteen og deretter sosialkomiteen. Etter stortings- D a g s o r d e n (nr. 21): tiden tiltrådte hun som fylkesmann i Vestfold og var en 1. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- aktiv og engasjert fylkesmann til hun gikk av med pensjon teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014, i 2010. kapitler under Samferdselsdepartementet, Justis- og Mona Røkke var en av de ledende Høyre-politikere beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderni- på 1970- og 1980-tallet og gjorde seg bemerket som en seringsdepartementet (rammeområde 17) av partiets fremste feminister. Hun var leder av Høyre- (Innst. 13 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og kvinners landsforbund, både i Buskerud og på landsplan, Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)) og av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg. Som justis- 2. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomite- minister vil hun bl.a. bli husket for sitt arbeid for krimi- en om finansiering av prosjekt og tiltak på fv. 714 nalomsorg og kriminalitetsforebygging. Den første hand- Stokkhaugen–Sunde i Sør-Trøndelag, trinn 1 lingsplanen mot kvinnemishandling var det Røkke som (Innst. 39 S (2013–2014), jf. Prop. 182 S (2012–2013)) lanserte. 3. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomite- Den lange rekken verv Mona Røkke innehadde, vit- en om delvis bompengefinansiering av Askøypakken i ner om et bredt interessefelt og stort samfunnsengasje- Hordaland ment.
    [Show full text]
  • LM Sak 020121 Sentralstyrets Årsberetning 2020 2021
    Til: Landsmøtet Sak: LM SAK 02.01/21– Sentralstyrets årsberetning Innledning Sentralstyrets årsberetning gjelder fra september 2020 til april 2021. Beretningsperioden er kortere enn vanlig siden landsmøtet for 2020 først ble avholdt i oktober på grunn av koronapandemien, noe beretningens innhold og omfang vil være preget av. Status for Fremskrittspartiet 12. mars 2020 ble det iverksatt en rekke omfattende tiltak for å begrense koronapandemien i Norge. Også i denne beretningsperioden har koronapandemien preget arbeidet i organisasjonen og det politiske ordskiftet. Det har i liten grad vært rom for debatt over tid på saker som ikke har hatt tilknytning til korona. Gjennom perioden har det vært arbeidet intensivt med strategi for stortingsvalget 2021. Siden Fremskrittspartiet gikk ut av regjering har det vært viktig å etablere partiet som et klart og tydelig opposisjonsparti med fokus på FrPs primærpolitikk. Dette gjenspeiles også i strategien for stortingsvalget 2021, og sentralstyret opplever nå at partiet er samlet, sultent og klar for valgkamp basert på landsstyrets vedtatte valgkampstrategi. I perioden har hele organisasjonen også deltatt aktivt i arbeidet med nytt stortingsvalgprogram 2021 – 2025. Gjennom prosessen har programkomiteen under ledelse av 1.nestleder Sylvi Listhaug drøftet flere tusen innspill og forslag fra flere hundre organer og personer. Programmet vedtas endelig gjennom landsmøtets behandling 8.- 9. mai Fremskrittspartiet la frem alternativt statsbudsjett 2021 etter at regjeringen hadde lagt frem statsbudsjett for 2021. Dette lå til grunn for forhandlingene om Statsbudsjettet 2021 hvor Fremskrittspartiet fikk betydelige gjennomslag på viktige saker. Partiets stortingsgruppe stemte subsidiært for forhandlingsresultatet. Det vises til stortingsgruppens årsberetning for nærmere omtale om statsbudsjett for 2021. Fremskrittspartiet har i flere runder også bidratt til å forsterke regjeringens krisepakker knyttet til koronapandemien.
    [Show full text]
  • Innst. 210 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 210 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:49 S (2013–2014) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- portplan, fremsatt av representantene Janne Sjelmo miteen om representantforslag fra stortingsrepre- Nordås og Geir Pollestad. K o m i t e e n viser videre sentantene Janne Sjelmo Nordås og Geir Polle- til vedlagte uttalelse, datert 5. mai 2014, fra Samferd- stad om en oppdatering av investeringsplanene i selsdepartementet ved statsråden i saken. Nasjonal transportplan K o m i t e e n viser til at Stortinget 18. juni 2013 behandlet Innst. 450 S (2012–2031), jf. Meld. 26 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Til Stortinget K o m i t e e n viser til at Nasjonal transportplan er et viktig virkemiddel for prioritering og planlegging av samferdselsprosjekter utover den årlige budsjett- Sammendrag prosessen. I dokumentet fremmes følgende forslag: K o m i t e e n viser til at Nasjonal transportplan gjelder for ti år, og inneholder prioriteringer fordelt «Stortinget ber regjeringen legge frem en oppda- på første fireårsperiode og siste seksårsperiode. tering av de økonomiske rammene i Nasjonal trans- K o m i t e e n viser videre til at Nasjonal transportplan portplan 2014–2023, og prioriteringen av disse, rulleres hvert fjerde år, med mulighet for oppdaterin- senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.» ger og omprioriteringer. K o m i t e e n viser videre til at normalt har endret Det vises ellers til dokumentet for nærmere økonomisk oppfølging av planrammen og ompriori- begrunnelse for forslaget. teringer innen rammen skjedd som en del av den ordinære budsjettprosessen.
    [Show full text]
  • Dokument 15:16 (2019–2020)
    Dokument 15:16 (2019–2020) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 2251–2400 11.–25. juni 2020 Innhold 2251. Fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad, vedr. jobben som oljefondssjef, besvart av finansminister ................... 11 2252. Fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, vedr. Norges fullskalaprosjekt på CCS, besvart av olje- og energiminister ................................................................................................................................................................................................... 12 2253. Fra stortingsrepresentant Ole André Myhrvold, vedr. smitteutbrudd i Indre Østfold, besvart av helse- og omsorgsminister ............................................................................................................................................................................................... 13 2254. Fra stortingsrepresentant Nina Sandberg, vedr. standpunktkarakterer for IB-elevene, besvart av forsknings- og høyere utdanningsminister ......................................................................................................................................................................... 14 2255. Fra stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen, vedr. politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, besvart av barne- og familieminister ........................................................................................................................................... 15 2256. Fra stortingsrepresentant Arne Nævra, vedr. jernbanesektoren,
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 10 · 24. oktober Sesjonen 2017–2018 2017 24. okt. – Sakene nr. 1–4 277 Møte tirsdag den 24. oktober 2017 kl. 10 utnevnes på nytt til statssekretær for utenriksminis- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ter Ine Eriksen Søreide. 7. Statssekretær Audun Halvorsen gis avskjed i nåde Dagsorden (nr. 10): som statssekretær for statsråd Frank Bakke-Jensen i 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Utenriksdepartementet og utnevnes på nytt til mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon statssekretær for utenriksminister Ine Eriksen til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sik- Søreide. kerhets- og forsvarspolitikk 8. Politisk rådgiver Jens Frølich Holte utnevnes til (Innst. 20 S (2017–2018)) statssekretær for statsråd Marit Berger Røsland i 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Utenriksdepartementet. mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon 9. Statssekretær Øystein Bø gis avskjed i nåde som til NATOs parlamentariske forsamling statssekretær for statsråd Ine Eriksen Søreide og (Innst. 21 S (2017–2018)) utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Frank 3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Bakke-Jensen i Forsvarsdepartementet. mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon 10. Selvstendig næringsdrivende Anders Bjørnsen til Europarådets parlamentariske forsamling Werp utnevnes til statssekretær for statsråd Ketil (Innst. 22 S (2017–2018)) Solvik-Olsen i Samferdselsdepartementet. 4. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- 11. Alle endringene ovenfor skjer med virkning fra 20. mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon oktober 2017 kl. 1400.» til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles Presidenten: Det refererte brevet foreslås vedlagt EØS-parlamentarikerkomiteen protokollen.
    [Show full text]