C-Undersøkelse Ved Lokalitet Grunneneset, Bremanger Kommune, Oktober 2018

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

C-Undersøkelse Ved Lokalitet Grunneneset, Bremanger Kommune, Oktober 2018 FG Miljø Bergen Rapportnr: 11-2019 C-undersøkelse ved lokalitet Grunneneset, Bremanger Kommune, oktober 2018 FG rapport nr 11-2019 Side 1 av 36 FG rapport nr 11-2019 SAMMENDRAG Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse fra oppdrettslokaliteten Grunneneset (lokalitetsnr.17177) i Nordfjorden, Bremanger Kommune. Lokaliteten har oppdrett av laks. Undersøkelsen ble gjennomført 3. oktober 2018, og lokaliteten var under utslakting på dette tidspunktet. Hovedresultatene fra undersøkelsen vises i Tabell 1-1, der de fleste av de målte parameterne som kan klassifiseres er i tilstandsklasse I-II (Bakgrunn/Svært god til God). Unntakene er nivået av nTOC (TK III – Moderat). Bunnfaunaen på begge stasjoner undersøkt var vurdert til Tilstandsklasse I – Svært god, og samlet tilstand for lokaliteten er I – Svært god iht. NS9410:2016. Tabell 1-1 Oppsummering av resultatene fra bunnprøver innsamlet ved Grunneneset, oktober 2018. Miljøtilstand (MT) etter NS 9410:2016 og tilstandsklasse (TK) etter Veileder 2:2018, glødetap (TOM), normalisert TOC (nTOC), total nitrogen (TN), total fosfor (TOT-P), sink (ZN), kobber (Cu), oksygeninnhold i bunnvann (O2, ml/l). For de parameterne som har tilstandsklasser er disse fargekodet. i.a. = ikke aktuelt. Bunnfauna TOM nTOC TOT-N C/N- TOT-P Zn Cu O Stasjon Dyp (m) 2 TK (%) (mg/g) (mg/kg) forhold (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (ml/l) Gru C2 142 I 2,85 27,5 <500 - 1500 41,5 17,9 i.a. Gru C4 493 I 8,79 30,8 2400 8,7 1010 58 22,5 5,75 Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig Undersøkelsesfrekvens Ved lokalitet Grunneneset skal neste C-undersøkelse utføres ved tredje produksjonssyklus etter inneværende produksjonssyklus, fortrinnsvis i løpet av de siste to måneder av maks produksjon og inntil 2 måneder etter utslakting. Side 2 av 36 FG rapport nr 11-2019 Innhold Undersøkelsesfrekvens ........................................................................................................................ 2 1. INNLEDNING ..................................................................................................................................... 4 1.1 Tidligere undersøkelser ........................................................................................................... 4 2. MATERIALE OG METODE .................................................................................................................. 5 2.1 Faglig program for undersøkelsen ........................................................................................... 5 2.2 Undersøkelsesområdet ........................................................................................................... 5 2.3 Stasjonsplassering ................................................................................................................... 6 2.4 Utstyr ....................................................................................................................................... 9 2.5 Avvik ........................................................................................................................................ 9 2.6 Undersøkelsesfrekvens ......................................................................................................... 10 2.7 Drift ........................................................................................................................................ 10 3. RESULTAT OG DISKUSJON .............................................................................................................. 11 3.1 Hydrografiske målinger ......................................................................................................... 11 3.2 Sedimentets kornfordeling .................................................................................................... 12 3.3 Organisk innhold og næringssalter ........................................................................................ 12 3.4 Tungmetaller i sedimentet .................................................................................................... 14 3.5 Bunndyr ................................................................................................................................. 14 3. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON .................................................................................................. 18 4. LITTERATUR .................................................................................................................................... 19 6 VEDLEGG ........................................................................................................................................ 20 Vedlegg 1 - Metodebeskrivelser .................................................................................................... 20 Vedlegg 2 - Generell vedleggsdel – Analyse av bunndyrsdata ....................................................... 24 Vedlegg 3 – Prøverapport bunnfauna ............................................................................................ 26 Vedlegg 4 – Analysebevis sedimentkarakteristikk og miljøkjemi .................................................. 31 Vedlegg 5 – B-parametere ............................................................................................................. 35 Vedlegg 6 – Stasjonsfoto sediment ................................................................................................ 35 Vedlegg 7 – Hydrografiske målinger v/CTD ................................................................................... 36 Side 3 av 36 FG rapport nr 11-2019 1. INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse fra oppdrettslokaliteten Grunneneset (lokalitetsnr. 17177) i Nordfjorden, Bremanger Kommune. Lokaliteten har oppdrett av laks. Undersøkelsen ble gjennomført 3. oktober 2018, og lokaliteten var da på maks produksjon og påbegynt utslakting. Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere miljøforholdene i sjøområdet i nærområdet til oppdrettslokaliteten Grunneneset. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av undersøkelse av vannsøylen (hydrografi) og bunnprøver (bunnfauna, sedimentets organiske innhold og kornfordeling, samt kjemiske forbindelser i sedimentet). Resultatene vurderes opp mot Miljødirektoratets tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (TA 1467/1997), Direktoratsgruppa Vanndirektivets indekser (Veileder 2:2018) og standarden Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016). Undersøkelsen er utført av Fishguard Miljø avd. Bergen på oppdrag fra K. Strømmen Lakseoppdrett AS Fishguard Miljø avd. Bergen utfører marine miljøundersøkelser på oppdrag fra blant annet kommuner, oljeselskap, bedrifter og havbruksnæringen. Fishguard Miljø avd. Bergen er akkreditert av Norsk Akkreditering for blant annet prøvetaking, taksonomisk analyse, samt faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test 157. 1.1 Tidligere undersøkelser Det er tidligere utført flere B-undersøkelser ved lokaliteten i 2004 (Kvalvik), 2009 (Holm), 2012 (Holm), 2014 (Holm), 2016 (Holm) og sist i februar 2018 (Holm). Undersøkelsene i 2004 og 2009 var før oppstart av anlegg. Resultatene har variert mellom Lokalitetstilstand 2 (2012) og 1 (de resterende undersøkelsene). Det er ikke tidligere utført C-undersøkelse på denne lokaliteten. Strømforhold i området er beskrevet fra undersøkelse utført i desember-januar 2014/2015 (Bahr, 2015). Side 4 av 36 FG rapport nr 11-2019 2. MATERIALE OG METODE 2.1 Faglig program for undersøkelsen Antall stasjoner og valg av undersøkelsesparametere er utført iht. gjeldende standard (NS 9410:2016). En oversikt over planlagt faglig program for undersøkelsen er vist i Tabell 2-1. For innsamling av prøver, opparbeiding og analyser er de til enhver tid gjeldende standarder benyttet. Metodikk, analyser og klassifiseringssystemer er beskrevet i Vedlegg 1 og 2. Tabell 2-1 Planlagt faglig program for C-undersøkelsen ved Grunneneset, oktober 2018. Kornf.=kornfordeling, TOM=totalt organisk materiale, TOC=totalt organisk karbon, TN=totalt nitrogen, TOT-P=total fosfor, Zn=sink, Cu=kobber, pH/Eh=surhetsgrad og redokspotensialet. I tillegg inneholder det faglige programmet hydrografimålinger v/CTD ved den dypeste stasjonen undersøkt. Stasjon Parametere C1 (ytterkant anleggssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu, pH/Eh C2 (ytterkant overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu C3 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu C4 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu, Hydrografi/O2 2.2 Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger på sørsida av Nordfjorden ved Rugsund i Bremanger kommune (Figur 2-1). Bunnen under anlegget varierer fra 70 m dybde til 190 m dybde. Lokaliteten ligg åpent til mot nord og vest, men uten direkte eksponering fra åpent hav. Bunnen i nord-nordvestlig retning skråner jevnt ned mot ca. 500 meter dybde i bunnen av området/fjorden (Figur 2-1), og mot sørvest er der grunnere partier inn mot Rugsund. Figur 2-1. Sjøkart over Nordfjord, Sogn og Fjordane. Blå sirkel viser plassering av lokalitet Grunneneset. Kart kilde: Fiskeridirektoratet. Side 5 av 36 FG rapport nr 11-2019 Prøveinnsamlingene ble utført 3. oktober, 2018. Undersøkelsen ble utført av Ragni Torvanger fra Fishguard
Recommended publications
  • Program for Vestland Sv 2020 - 2023
    PROGRAM FOR VESTLAND SV 2020 - 2023 Innhald: Det viktigaste for folk Eit rettferdig opptakssystem Grøn transport og samferdsle Grøn omstilling, miljø, naturressursar og arbeid Folkehelse og levekår Kultur er limet i samfunnet DET VIKTIGASTE FOR FOLK Vestland SV går til val på desse prinsippa og verdiane som dei viktigaste for folk, samfunn og og utvikling i det nye fylket: • For dei mange – ikkje for dei få. SV vil ha små skilnader, ei rettferdig forde- ling og meir demokrati. Bygg, uteområde, kommunikasjonsmiddel og kom- munikasjonspunkt skal vere tilgjengelege for alle. Små skilnader gjev betre folkehelse, større verdiskaping og gode fellesskap. • Menneske og miljø skal gå føre profitt. SV vil ha profittfri velferd. • Fellesskapet skal ha kontroll over bruken av naturressursane. Det vil vere avgjerande for verdiskaping og ei god utvikling for alle. Velferd og naturres- sursar skal tene alle, ikkje gi forteneste til nokon få. • Busetting og levande lokalsamfunn i alle delane av det nye fylket. • Sikre livsgrunnlaget for framtidas generasjonar gjennom ein økologisk, berekraftig ressursbruk. SV arbeider for nullutsleppssamfunnet og klimatil- passingar. SV arbeider for å slutt på all forureining og å sikre artsmangfald. • SV er eit feministisk parti. Alle menneske skal ha like sjansar i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering eller kjønnsutrykk/kjønnsidentiet • Eit velordna og regulert arbeidsliv med kollektive avtalar, rett til heiltid og rett til eit trygt arbeidsmiljø. • Global rettferd gjennom omfordeling av makt og ressursar • Fred og avspenning. Ingen supermaktsopprustning i våre nærområde. 1 Miljøkrav og tillitsreform SV vil stille klare miljøkrav og krav om ordna arbeidsforhold og tariffavtale ved kjøp av varer og tenester og anbod.
    [Show full text]
  • Kårstad I Stryn, Møteplass for Ulike
    UBAS Nordisk Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Fra funn til samfunn Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen Knut Andreas Bergsvik og Asbjørn Engevik jr. (red.) 1 UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Nordisk 1 Copyright: Forfatterne. Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Norge www.hf.uib.no/arkeologisk ISBN: 82-90273-78-9 ISSN: 1503-9811 Redaktører for denne boken Knut Andreas Bergsvik Asbjørn Engevik jr. Redaksjon for serien UBAS Terje Østigård Lars Forsberg Janicke Zehetner Layout Christian Bakke og Jan Kåre Wilhelmsen, Formidlingsavdelingen, Universitetet i Bergen Foto av Bergljot Solberg: Magnus Vabø, Formidlingsavdelingen, UiB Forside/omslag: Arkikon, www.arkikon.no Trykk PDC Tangen Papir: Galerie Art Silk 130 g. Fonter: Adobe Garamond og Myriad Gro Mandt Kårstad i Stryn – møteplass for ulike kulttradisjoner i eldre jernalder? På slutten av 1800-tallet begynte utenlandske turister å innta den norske fjord- og fjellheimen. De første turisthotellene dukket opp i 1850-åra, og den økende turismen førte til krav om bedre kommunikasjoner - ikke minst brukbare kjøreveger. Langs Innvikfjorden innerst i Stryn i Nordfjord kom vegutløsningen i 1898. Terrenget er bratt og ulendt, særlig mellom bygdene Innvik og Utvik på sørsida av fjorden, der det steile berget stuper rett i sjøen. Fra gammelt av var vegen mellom bygdene en gangsti som gikk bratt opp fra gården Kårstad på Utvik-sida, over berghammeren Kleivane, og bratt ned igjen mot Innvik. Langs foten av Kleivane måtte vegen sprenges ut i fjellet, og de utsprengte blokkene ble brukt til å bygge forstøtningsmur for vegen langs stranda. Det ingen visste den gangen, var at i den steile bergsida ved Kårstad - der disse steinene var kommet fra - hadde mennesker satt merkene sine mangfoldige århundrer tidligere.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Masteroppgave
    Masteroppgave BØK950 Økonomi og administrasjon Potensialet for Ørsta-Volda lufthamn ved en fullt utbygd ferjefri E39 The potential of Ørsta-Volda Airport with a complete and ferry-free E39 Erik Haga Owesen Jon Dag Flølo Yksnøy Totalt antall sider inkludert forsiden: 63 Molde, 27.05.2016 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar. Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp enn det som er nevnt i besvarelsen. 2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen: ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands. ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt. ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt. har alle referansene oppgitt i litteraturlisten. ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse. 3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven §§4-7 og 4-8 og Forskrift om eksamen §§14 og 15. 4. Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert i Ephorus, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoenggivende studentoppgaver 5.
    [Show full text]
  • Digital Health Care and Social Care Regional Development Impacts in the Nordic Countries
    Digital Health Care and Social Care Regional development impacts in the Nordic countries Anna Lundgren, Louise Ormstrup Vestergård, Ágúst Bogason, Johanna Carolina Jokinen, Oskar Penje, Shinan Wang, Gustaf Norlén, Linnea Löfving and Timothy Heleniak NORDREGIO REPORT 2020:14 1 Digital Health Care and Social Care Regional development impacts in the Nordic countries Anna Lundgren, Louise Ormstrup Vestergård, Ágúst Bogason, Johanna Carolina Jokinen, Oskar Penje, Shinan Wang, Gustaf Norlén, Linnea Löfving and Timothy Heleniak NORDREGIO REPORT 2020:14 Digital Health Care and Social Care – Regional development impacts in the Nordic countries Nordregio Report 2020:14 ISBN 978-91-8001-001-6 ISSN 1403-2503 DOI: doi.org/10.6027/R2020:14.1403-2503 © Nordregio 2020 Nordregio P.O. Box 1658 SE-111 86 Stockholm, Sweden [email protected] www.nordregio.org www.norden.org Authors: Anna Lundgren, Louise Ormstrup Vestergård, Ágúst Bogason, Johanna Carolina Jokinen, Oskar Penje, Shinan Wang, Gustaf Norlén, Linnea Löfving and Timothy Heleniak Cover photo: Andreas Forsberg, Unsplash Nordregio is a leading Nordic and European research centre for regional development and planning, established by the Nordic Council of Ministers in 1997. We conduct solution-oriented and applied research, addressing current issues from both a research perspective and the viewpoint of policymakers and practitioners. Operating at the international, national, regional and local levels, Nordregio’s research covers a wide geographic scope, with an emphasis on the Nordic and Baltic Sea Regions, Europe and the Arctic. The Nordic co-operation Nordic co-operation is one of the world’s most extensive forms of regional collaboration, involving Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the Faroe Islands, Greenland, and Åland.
    [Show full text]
  • Enclosure 1 - Project Description
    Enclosure 1 - Project Description Past and current valley-to-fjord sediment transport - processes and products (SEDITRANS): A transect from Jostedalsbreen to Nordfjorden, western Norway Summary Valleys and fjords are spectacular features of the Norwegian landscape. This nature system may be considered as conduit for sediment transport from the mountain areas to the ocean. Studying present sediment transport in the different parts of the valley-fjord system and sediment accumulations within it, makes it is possible to reconstruct the evolving sediment filling in three dimensions from the present glacier, through the valley, and into the fjord. Previous investigations within fjords have resulted in increased understanding of fjord sediment fill. Contrary, relatively little is known about the sediment fill of the sub-aerial valley extensions of the fjords, and even less about the combined fjord-valley systems. The proposed research targeting the Nordfjorden valley – fjord system in western Norway aims at filling this gap in knowledge by: - Identifying recent sedimentary processes and determine their relative importance and spatial variability along a mountain-valley-fjord profile, - determining the distribution of sediments from the last deglaciation to the present and identifying the controlling factors, - constructing qualitative and quantitative models for the glacier-valley-fjord sedimentary system during deglacial and interglacial phases, - providing basic knowledge on erosion-, transport- and sedimentary processes of glaciated coastal regions as input for models on glaciated margin development, and for the understanding of glacial depo-centres along the Norwegian margin, - providing quantitative data and knowledge on fjord - valley deposits in order to contribute to optimal planning, and - modeling, analyzing and visualizing fjord – valley geology based on various and large datasets using modern 3D/GIS tools.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 35 Regional Kraftsystemutgreiing for Sogn Og Fjordane 2018 - Hovudrapport
    Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport Side 1 av 35 Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2018 - Hovudrapport INNLEIING Føremål Målet for denne kraftsystemutgreiinga er å medverke til ei koordinert og samfunnsrasjonell utbygging av regional- og sentralnettet i Sogn og Fjordane. Den skal beskrive dagens kraftsystem og framtidige overføringstilhøve. SFE Nett AS er utpeika av NVE som ansvarleg for dette utgreiingsarbeidet. Utgreiinga er ingen bindande plan, men vil utgjere er del av grunnlaget for konsesjonshandsaming av tiltak i kraftsystemet. Arbeidet med kraftsystemutgreiing er eit kontinuerleg arbeid og utgreiinga vert revidert anna kvart år. Hovudrapporten er eit offentleg dokument som skal samanfatte arbeidet og presentere dei viktigaste konklusjonane med vekt på allmenn interesse. Vi har prøvd å lage hovudrapporten oversiktleg og lettleseleg slik at informasjonen og vert tilgjengeleg utanfor fagmiljøet. Det er og utarbeidd ein meir detaljert grunnlagsrapport. Denne er innretta mot fagmiljøet i bransjen og inneheld sensitiv informasjon om kraftsystemet. Grunnlagsrapporten er difor unnateke offentlegheit jfr. beredskapsforskrifta §6-2 og energilova § 9-3. Hovudtrekk Leveringssikkerhet er alltid det viktigaste omsynet i nettplanlegging, men største utfordringa for nettet i Sogn og Fjordane er den veksande produksjonskapasiteten i området. Særleg fokus har difor vore på utbygging av små og større vasskraftverk samt vindkraft. Tyngda av nødvendige tiltak i nettet vert utløyst av ny produksjon. Omfattande nettutbygging på 50- og 60-talet mefører eit stigande reinvesterings- behov, etter kvart som teknisk levetid for desse anlegga nærmar seg slutten. Dette får aukande påverknad på nettutviklinga i åra framover. Elektrifisering av transportsektoren er ein annan ny faktor i nettutviklinga. Det vi ser i dag er særleg overgang til batteridrift for personbilar og bilferjer.
    [Show full text]
  • NIKU Temahefte 30 Grindbygde Hus I Vest-Norge (6.854Mb)
    r NlKUTemahefte3O__ . NINA• NIKU NIKU NorskinstÛtt for kl1 • S r — 4•.• . , -. Grindbygde hus i Vest-Norge NIKU-seminar om grindbygde hus Bryggens Museum 23-25.03.98 Helge Schjelderup og Ola Storsletten (red.) NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning niku temahefte 030 Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) 1999. Grindbygde hus i Vest-Norge NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens NINA•NIKUs publikasjoner Museum 23-25.03.98. NIKU temahefte 030: 1-128. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Oslo, november 1999 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0807-5948 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsar- ISBN 82-426-1049-5 beid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- Rettighetshaver ©: nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsa- NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning spekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. og kulturminneforskning Opplag: Normalt 300-500 Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- feranseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project-Report Serien presenter resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelige på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problem eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgruppe. Forsidebilde: Troskykkje i Øystese, Kvam kommune i Hordaland Temahefter Foto: Helge Schjelderup Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Aste Vill D J up L Eng Stør Det
    vill aste d j up det Alt i ein fjord l eng ste stør Reiseguide 2017 Hoddevik © Lapoint Oppstryn © Tommy Akslaksen Nordfjord – alt i ein fjord Mellom den største fastlandsbreen i Europa og det villaste havet i Norge ved Stad ligg Nordfjord, med spektakulære fjell og dalar, bølgande jordbruksbygder og dramatisk kystlandskap. Her er det tett mellom store og lett tilgjengelege opplevingar. Nordfjord er Norge på sitt flottaste, høgste, lengste, mjukaste og tøffaste. Alt i ein fjord. 2 Transport Fly Hurtigruten Sandane Lufthamn – midt i Nordfjord. Flyruter til mellom Hurtigruten kjem til Måløy dagleg på nord- og sørgåande anna Oslo og Bergen med flyselskapet Widerøe. rute. Hurtigruten, tlf. +47 810 30 000 Ørsta – Volda Lufthavn – Hovden, ca 1 time frå Nordfjord. www.hurtigruten.no Flyruter til m.a. Oslo og Bergen med flyselskapet Widerøe. Ålesund Lufthavn – Vigra, 2,5 timar frå Nordfjord. God Bil korrespondanse til Oslo og andre norske byar. Direkte fly til Informasjon om vegar og trafikkforhold i Norge. Tlf. 175 London, København, Alicante, Gdansk, Vilnius, Amsterdam (frå utland tlf. +47 915 02 030) m.m. www.nordfjord.no/transport og www.vegvesen.no Widerøe, tlf. +47 810 01 200, www.wideroe.no Bilutleige Frå utlandet: + 47 671 20 551 Avis Bilutleige (Stryn, Sandane, Måløy). Tlf. +47 57 72 50 80 SAS, tlf. +47 05400, www.sas.no Svein og Jan Bilutleige, Stryn. Tlf. +47 416 92 277 Frå utlandet: +47 915 05400 Vest Bilutleige AS, Raudeberg. Tlf. +47 952 19 452 Hertz Bilutleie Stryn. Tlf. +47 911 72 912 Buss Ekspressbuss til Nordfjord frå Oslo (2 gongar dagleg), Taxi Bergen (3 gongar dagleg) og Trondheim (1 gong dagleg).
    [Show full text]
  • ENSD Sandane Airport
    ENSD Sandane Airport USER GUIDE SEPTEMBER 2016 Contents Thank you! .................................................................................................................................................... 3 Product requirements ................................................................................................................................ 4 What will you miss out on if you don’t have Orbx FTX Norway installed? ................................... 4 Quick Installation Guide ............................................................................................................................. 5 Scenery Coverage Area ............................................................................................................................... 6 Airport Information and Charts ................................................................................................................. 7 The ENSD Control Panel ........................................................................................................................... 11 Quick Reference Simulator Settings ....................................................................................................... 11 Product Technical Support ....................................................................................................................... 12 Please do NOT email support requests .............................................................................................. 12 Use the forum search function ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Download Trip Notes
    NORWAY: FJORDS AND GLACIERS Blue-Roads | Europe Let your imagination run wild as we fjord-hop past towering waterfalls, snow-topped mountains, tranquil lakes and quaint fairytale villages on this scenic adventure through Norway - topped off by an unparalleled train journey on the Flåm Railway. With utterly breathtaking landscapes and warm local hospitality at every destination, this is the Norwegian adventure you've been dreaming of. TOUR CODE: BEHFGOO-2 Thank You for Choosing Blue-Roads Thank you for choosing to travel with Back-Roads Touring. We can’t wait for you to join us on the mini-coach! About Your Tour Notes THE BLUE-ROADS DIFFERENCE Take in the dramatic landscapes and rugged natural beauty along the These tour notes contain everything you need to know world-famous Flåm Railway. before your tour departs – including where to meet, Enjoy a scenic cruise on the what to bring with you and what you can expect to do Geiranger Fjord - taking in the on each day of your itinerary. You can also print this spectacular Seven Sister waterfalls document out, use it as a checklist and bring it with you along the way. on tour. Learn about Norwegian salmon farming and sample the local produce on a visit to Hardangerfjord Akvasenter. Please Note: We recommend that you refresh this document one week before your tour departs to ensure you have the most up-to-date accommodation list and itinerary information TOUR CURRENCIES available. + Norway - NOK Your Itinerary DAY 1 | OSLO Our incredible journey will begin in the cosmopolitan capital of Oslo - where we'll meet our Tour Leader and fellow travel companions.
    [Show full text]
  • Glacial Geology and Deglaciation Chronology of the Area Between Inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, Western Norway
    Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, western Norway NORALF RYE, ATLE NESJE, RUNE LIEN, LARS HARALD BLIKRA, OLIANNE EIKENÆS, PER AUDUN HOLE & INGRID TORSNES Rye, N., Nesje, A., Lien, R., Blikra, L. H., Eikenæs, 0., Hole, P. A. & Torsnes, 1.: Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen - Strynefjellet, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 51-63. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. A lower limit of blockfields is inferred to indicate the maximum heights and thus thickness of the Late Weichselian iee sheet in the inner Nordfjord region. lee movements in this area have been topographically controlled during the entire Weichselian glaciation. Prominent lateral moraines de1imit the Younger Dryas valley glaciers in inner Nordfjord. Subsequent to the Younger Dryas Chronozone, the glaciers retreated rapidly due to calving in the fjord and climatic amelioration. In a later phase of deglaciation, in all probability around the early and middle part of the Preboreal Chronozone, an iee eentre east of Strynefjellet dominated, while the Jostedalsbreen area is thought to have played a minor role as a eentre of iee dispersal. The final deg1aciation was dominated by vertically down-wasting iee remnants in the lake basins and tributary valleys. Terminal moraines in front of several outlet glaciers of Jostedalsbreen beyond the 'Little lee Age' moraines indicate a climatic deterioration at the end of the Preboreal Chronozone. N. Rye, Department of Geology, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen; A. Nesje, Department of Geography, University of Bergen, Breiviken 2, N-5035 Bergen-Sandviken; R.
    [Show full text]