FG Miljø Bergen Rapportnr: 11-2019

C-undersøkelse ved lokalitet Grunneneset, Kommune, oktober 2018

FG rapport nr 11-2019

Side 1 av 36

FG rapport nr 11-2019

SAMMENDRAG

Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse fra oppdrettslokaliteten Grunneneset (lokalitetsnr.17177) i Nordfjorden, Bremanger Kommune. Lokaliteten har oppdrett av laks. Undersøkelsen ble gjennomført 3. oktober 2018, og lokaliteten var under utslakting på dette tidspunktet.

Hovedresultatene fra undersøkelsen vises i Tabell 1-1, der de fleste av de målte parameterne som kan klassifiseres er i tilstandsklasse I-II (Bakgrunn/Svært god til God). Unntakene er nivået av nTOC (TK III – Moderat). Bunnfaunaen på begge stasjoner undersøkt var vurdert til Tilstandsklasse I – Svært god, og samlet tilstand for lokaliteten er I – Svært god iht. NS9410:2016.

Tabell 1-1 Oppsummering av resultatene fra bunnprøver innsamlet ved Grunneneset, oktober 2018. Miljøtilstand (MT) etter NS 9410:2016 og tilstandsklasse (TK) etter Veileder 2:2018, glødetap (TOM), normalisert TOC (nTOC), total nitrogen (TN), total fosfor (TOT-P), sink (ZN), kobber (Cu), oksygeninnhold i bunnvann (O2, ml/l). For de parameterne som har tilstandsklasser er disse fargekodet. i.a. = ikke aktuelt. Bunnfauna TOM nTOC TOT-N C/N- TOT-P Zn Cu O Stasjon Dyp (m) 2 TK (%) (mg/g) (mg/kg) forhold (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (ml/l) Gru C2 142 I 2,85 27,5 <500 - 1500 41,5 17,9 i.a. Gru C4 493 I 8,79 30,8 2400 8,7 1010 58 22,5 5,75

Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig

Undersøkelsesfrekvens Ved lokalitet Grunneneset skal neste C-undersøkelse utføres ved tredje produksjonssyklus etter inneværende produksjonssyklus, fortrinnsvis i løpet av de siste to måneder av maks produksjon og inntil 2 måneder etter utslakting.

Side 2 av 36

FG rapport nr 11-2019

Innhold Undersøkelsesfrekvens ...... 2 1. INNLEDNING ...... 4 1.1 Tidligere undersøkelser ...... 4 2. MATERIALE OG METODE ...... 5 2.1 Faglig program for undersøkelsen ...... 5 2.2 Undersøkelsesområdet ...... 5 2.3 Stasjonsplassering ...... 6 2.4 Utstyr ...... 9 2.5 Avvik ...... 9 2.6 Undersøkelsesfrekvens ...... 10 2.7 Drift ...... 10 3. RESULTAT OG DISKUSJON ...... 11 3.1 Hydrografiske målinger ...... 11 3.2 Sedimentets kornfordeling ...... 12 3.3 Organisk innhold og næringssalter ...... 12 3.4 Tungmetaller i sedimentet ...... 14 3.5 Bunndyr ...... 14 3. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON ...... 18 4. LITTERATUR ...... 19 6 VEDLEGG ...... 20 Vedlegg 1 - Metodebeskrivelser ...... 20 Vedlegg 2 - Generell vedleggsdel – Analyse av bunndyrsdata ...... 24 Vedlegg 3 – Prøverapport bunnfauna ...... 26 Vedlegg 4 – Analysebevis sedimentkarakteristikk og miljøkjemi ...... 31 Vedlegg 5 – B-parametere ...... 35 Vedlegg 6 – Stasjonsfoto sediment ...... 35 Vedlegg 7 – Hydrografiske målinger v/CTD ...... 36

Side 3 av 36

FG rapport nr 11-2019

1. INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse fra oppdrettslokaliteten Grunneneset (lokalitetsnr. 17177) i Nordfjorden, Bremanger Kommune. Lokaliteten har oppdrett av laks. Undersøkelsen ble gjennomført 3. oktober 2018, og lokaliteten var da på maks produksjon og påbegynt utslakting.

Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere miljøforholdene i sjøområdet i nærområdet til oppdrettslokaliteten Grunneneset. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser.

De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av undersøkelse av vannsøylen (hydrografi) og bunnprøver (bunnfauna, sedimentets organiske innhold og kornfordeling, samt kjemiske forbindelser i sedimentet). Resultatene vurderes opp mot Miljødirektoratets tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (TA 1467/1997), Direktoratsgruppa Vanndirektivets indekser (Veileder 2:2018) og standarden Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016).

Undersøkelsen er utført av Fishguard Miljø avd. Bergen på oppdrag fra K. Strømmen Lakseoppdrett AS Fishguard Miljø avd. Bergen utfører marine miljøundersøkelser på oppdrag fra blant annet kommuner, oljeselskap, bedrifter og havbruksnæringen. Fishguard Miljø avd. Bergen er akkreditert av Norsk Akkreditering for blant annet prøvetaking, taksonomisk analyse, samt faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test 157.

1.1 Tidligere undersøkelser Det er tidligere utført flere B-undersøkelser ved lokaliteten i 2004 (Kvalvik), 2009 (Holm), 2012 (Holm), 2014 (Holm), 2016 (Holm) og sist i februar 2018 (Holm). Undersøkelsene i 2004 og 2009 var før oppstart av anlegg. Resultatene har variert mellom Lokalitetstilstand 2 (2012) og 1 (de resterende undersøkelsene). Det er ikke tidligere utført C-undersøkelse på denne lokaliteten. Strømforhold i området er beskrevet fra undersøkelse utført i desember-januar 2014/2015 (Bahr, 2015).

Side 4 av 36

FG rapport nr 11-2019

2. MATERIALE OG METODE 2.1 Faglig program for undersøkelsen Antall stasjoner og valg av undersøkelsesparametere er utført iht. gjeldende standard (NS 9410:2016). En oversikt over planlagt faglig program for undersøkelsen er vist i Tabell 2-1. For innsamling av prøver, opparbeiding og analyser er de til enhver tid gjeldende standarder benyttet. Metodikk, analyser og klassifiseringssystemer er beskrevet i Vedlegg 1 og 2.

Tabell 2-1 Planlagt faglig program for C-undersøkelsen ved Grunneneset, oktober 2018. Kornf.=kornfordeling, TOM=totalt organisk materiale, TOC=totalt organisk karbon, TN=totalt nitrogen, TOT-P=total fosfor, Zn=sink, Cu=kobber, pH/Eh=surhetsgrad og redokspotensialet. I tillegg inneholder det faglige programmet hydrografimålinger v/CTD ved den dypeste stasjonen undersøkt. Stasjon Parametere C1 (ytterkant anleggssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu, pH/Eh C2 (ytterkant overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu C3 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu

C4 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot-P, TN, Zn, Cu, Hydrografi/O2

2.2 Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger på sørsida av Nordfjorden ved i Bremanger kommune (Figur 2-1). Bunnen under anlegget varierer fra 70 m dybde til 190 m dybde. Lokaliteten ligg åpent til mot nord og vest, men uten direkte eksponering fra åpent hav. Bunnen i nord-nordvestlig retning skråner jevnt ned mot ca. 500 meter dybde i bunnen av området/fjorden (Figur 2-1), og mot sørvest er der grunnere partier inn mot Rugsund.

Figur 2-1. Sjøkart over , . Blå sirkel viser plassering av lokalitet Grunneneset. Kart kilde: Fiskeridirektoratet.

Side 5 av 36

FG rapport nr 11-2019

Prøveinnsamlingene ble utført 3. oktober, 2018. Undersøkelsen ble utført av Ragni Torvanger fra Fishguard Miljø avd. Bergen, samt mannskap Geir Olsbø, Julia Furnes og Sigitas Imbrasas med båten «Terna» fra K. Strømmen Lakseoppdrett AS.

2.3 Stasjonsplassering Prøvepunktene ble plassert utfra tilgjengelige opplysninger om strøm og topografi for å best mulig dekke et representativt område av overgangssonen. Plassering bør følge anbefaling i iht. NS9410:2016 (Tabell 2-2). Hovedstrømretning for vanntransport i spredningsdyp (90 m) ved lokalitet Grunneneset er mot sørøst med reststrøm mot nord og vest. (Bahr, 2015).

Tabell 2-2 Plassering av prøvestasjoner iht. NS9410:2016, samt begrensinger til plasseringen (Kilde: NS9410:2016). Stasjon Plassering Begrensinger C1 Markerer overgang fra anleggssone til overgangssone, Plassering avhengig av topografi og strømforhold ca. 25-30 m fra merdkant, fortrinnsvis der B- undersøkelsen viser størst påvirkning - ofte mot dypeste del av anleggsområdet, eller nedstrøms i hovedretning for spredningsstrømmen. C2 Ytterkant av overgangssonen - ikke dypområde, med Plassering avhengig av topografi og strømforhold mindre dette er representativt for et større område. Avstand til anlegget avhengig av lokalitetens MTB og en vurdering av strømforhold (300-500 m). C3, C4, I overgangssonen der det forventes størst påvirkning, Plassering avhengig av topografi og strømforhold C5 osv. nedstrøms fra anlegget i hovedretning for spredningsstrømmen og i de dypeste områdene der slike finnes. Dersom bunn i overgangssonen er sterkt skrånende, legges det en stasjon i fot av skråning. ref Minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende Plassering avhengig av topografi og strømforhold bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen

Hovedstrømretning i spredningsstrøm for lokaliteten er mot sørøst med reststrøm mot sørvest og til dels mot nord. Det ble forsøkt å prøveta/sette C1-stasjon ca. 25-30 m fra merdkant ved overgangen fra anleggssonen til overgangssonen i området der sist B-undersøkelse (februar 2018) viste dårligst resultat. Etter tre posisjonsforsøk i dette området ble det vurdert å sette stasjonen i dypeste del av anleggsområdet eller nedstrøms i hovedretning spredningsstrøm, men skråningen ble vurdert ut fra ekkolodd på båt til å være for bratt samt der var konflikt med fortøyninger. For stasjon Gru C2 ble stasjonen satt i ytterkant av antatt overgangssone nordøst for anlegget. Stasjon Gru C3 ble forsøkt å sette i overgangssonen der man forventer størst påvirkning uten hell. Stasjon Gru C4 ble lagt i fot av skråningen da bunn under anlegg var sterkt skrånende.

Nøyaktig posisjon til de ulike stasjonene er viktig for referanse og for at undersøkelsene skal være reproduserbare i fremtiden. Plassering til de ulike prøvestasjonene blir registrert med bruk av toktfartøyets GPS. I tillegg har Fishguard Miljø også en egen håndholdt GPS (Garmin eTrex 20). Plasseringen til stasjonene er oppgitt med kartkoordinater (WGS84,). Prøver er tatt fra de undersøkte stasjonene med minimum 20 meters presisjon, i henhold til kravspesifikasjonen (NS-EN-ISO, 16665:2014).

Det ble utført hydrografiske målinger av vannsøylen på den dypeste stasjonen og det ble samlet bløtbunnsprøver for kjemiske og biologiske analyser, samt analyser av kornfordeling og organisk innhold i sedimentet. Detaljerte opplysninger om stasjonene er gitt i Tabell 2-3a og b.

Side 6 av 36

FG rapport nr 11-2019

Tabell 2-3a Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet ved Grunneneset. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Dybder innhentet vha. båtens ekkolodd. Det er benyttet 0,1 m2 van Veen grabb (Størksen, grabb nr. XIIII. Volum 20,8 liter, maks 21 cm bitedybde) og en Størksen kombigrabb («Duo», grabb nr. XI) hvor det ene kammeret utgjør 0,1 m2 og brukes til biologiprøver (volum 21 liter, maks 22 cm bitedybde), mens det andre kammeret er mindre (0,05 m2) og brukes kun til prøver for analyse av sedimentkjemi, kornfordeling og organisk innhold. Stasjon Avstand Sted Dyp Hugg Prøve- anlegg Posisjon Analyser og sedimentbeskrivelse Dato (m) nr volum (l) (m) (WGS-84) TOM, kornfordeling, Tot N, Tot P, TOC, Zn, Cu (Grabb Gru C2 360 61⁰53.876 N 142 1 7,6 #XIIII)

03.10.2018 05⁰ 21.260 Ø 2 11 Bunndyr (Grabb #XIIII)

3 12 Bunndyr (Grabb #XIIII)

Grå, fast sand, ingen lukt Bomhugg: 0, Forkastet: 0 Bunndyr, TOM, kornfordeling, Tot N, Tot P, TOC, Zn, Cu, Gru C4 500 61⁰ 53.984 N 493 1 19 (Grabb duo #XI)

03.10.2018 05⁰ 20.858 Ø 2 21 Bunndyr (Grabb duo #XI)

Hydrografimålinger/O2 Finkornet, grått sediment. Litt leire. Ingen lukt Bomhugg: I, Forkastet: 0

Tabell 2-3b: Forkastede posisjoner Stasjon Sted Dyp Antall Posisjon (WGS- Andre opplysninger Dato (m) hugg 84) Gru C1 forsøk #1 61⁰53.653 N 170 1 Lukket grabb, tom m/gruskorn 03.10.2018 05⁰ 20.697 Ø Gru C1 forsøk #2 61⁰53.615 N 110 1 Lukket grabb, tom m/gruskorn 03.10.2018 05⁰ 20.796 Ø Gru C1 forsøk #3 61⁰53.605 N 119 2 Bomhugg: 1(åpen grabb), forkastet: 1 (Lukket grabb - tom 03.10.2018 05⁰ 20.710 Ø m/gruskorn) Gru C3 forsøk #1 61⁰53.796 N 103 2 Bomhugg: 1(åpen grabb), forkastet: 1 (Lukket grabb - tom 03.10.2018 05⁰ 21.159 Ø m/kråkebolle) Gru C3 forsøk #2 61⁰53.710 N 72 1 Lukket grabb, tom m/gruskorn 03.10.2018 05⁰ 21.152 Ø Gru C3 forsøk #3 61⁰53.615 N 163 1 Lukket grabb, tom m/sandkorn 03.10.2018 05⁰ 20.564 Ø

Side 7 av 36

FG rapport nr 11-2019

Figur 2-2 Sjøkart som dekker minst 1,5 km rundt Grunneneset, Sogn og Fjordane. Prøvestasjoner er markert med gule kryss, og posisjon for strømmålinger er markert med rødt flagg. Relativ vannflux av spredningsstrøm (90 m) vist i strømrosett (Bahr, 2015). Lilla pil i kart viser nordlig retning. Kartkilde: Olex

Figur 2-3 Skisse av lokaliteten Grunneneset med fortøyninger og stasjonsplasseringer. Prøvestasjoner er markert med gule kryss, og posisjon for strømmålinger er markert med rødt flagg. Eksakt plassering av stasjonene er gitt i Tabell 2-3. Lilla pil viser nordlig retning. Kartkilde: Olex

Side 8 av 36

FG rapport nr 11-2019

Figur 2-4 Bunntopografisk skisse av området ved lokalitet Grunneneset. Prøvestasjoner er markert med gule kryss, og posisjon for strømmålinger med rødt flagg. Lilla pil viser nordlig retning. Kartkilde: Olex 2.4 Utstyr Følgende utstyr ble anvendt i undersøkelsen:

Tabell 2-4: Utstyr anvendt i undersøkelsen. Forklaring til tabell: i.a.=ikke aktuelt Utstyr Beskrivelse Kalibrert/ Kontrollert (dato) Grabb(er) Størksen van veen grabb #XIIII, Størksen grabb Duo #XI Sikt m/runde hull 1mm FG #X og #VII i.a. Sikt m/runde hull 5mm FG #VII og #VIII TM pH-måler SevenGo pH/Eh meter (Mettler Toledo), FG #1 og elektrode #4 02.10.18 TM Eh-måler SevenGo pH/Eh meter (Mettler Toledo), FG #3 og elektrode #2 Redokspotensialet ble målt med Ag/AgCl-redokselektrode (InLab Redox) fylt med 3M KCl løsning. CTD 204 #714 02.10.18 Utstyr for å Garmin eTrex10 GPS FG #05 og Olex, dybder registrert ved båtens ekkolodd koordinatfeste stasjoner Kamera Iphone 7 (RTO) i.a. Annet: Hevert, tommestokk, prøveskeier, desinfeksjonsmidler, elektrodeoppsats

2.5 Avvik Prøvetaking iht. NS9410:2016 lot seg ikke gjennomføre på to (C1 og C3) av fire stasjoner. Området for prøvetakingen besto av skrånende fjellbunn og noen flater som i teorien skulle egne seg godt til prøvetaking topografisk sett. Det ble forsøkt å sette flere stasjoner/prøvepunkt på disse flatene, men fikk bare opp tomme grabber (lukket) med oppskrap og kråkeboller. Tydelig hardbunn, og mest sannsynlig sterk strøm i området som hindrer sedimentering.

Side 9 av 36

FG rapport nr 11-2019

2.6 Undersøkelsesfrekvens Miljøtilstand på stasjonen i anleggssonen (C1) inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvensen. Det er satt separate frekvenser for stasjonen i ytterkant av overgangssonen (C2) og samlet verdi for stasjonene i overgangssonen i NS9410:2016 (Tabell 2-5). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens.

Resultatene fra alle prøvestasjonene i overgangssonen (C3, C4, osv.) slåes sammen («pooles») og gis en samlet vurdering/tilstandsklasse av overgangssonen. Tilstandsklassen til overgangssonen blir bestemt av snittet av de enkelte indeksenes nEQR-verdier på samme måte som i beregninger av stasjonene enkeltvis.

Dersom tilstanden ved stasjon C2 er «moderat», skal det utføres en alternativ undersøkelse ved neste produksjonssyklus for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand og for å avdekke om resultatet skyldes naturtilstand eller påvirkning fra anlegget. Dersom tilstanden for bløtbunnsfaunaen er dårligere enn «moderat» på de sammenslåtte stasjonene for overgangssonen, skal det ved neste undersøkelse utføres tilleggsundersøkelser for å avdekke utbredelsen av redusert tilstand og om resultatet skyldes naturtilstand eller påvirkning fra anlegget.

Tabell 2-5 Undersøkelsesfrekvens basert på resultater fra C-undersøkelsen (Kilde: NS9410:2016). Neste Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus Hver 2. produksjonssyklus Hver 3. produksjonssyklus

C2 Svært god eller god X X Moderat

C3, C4, osv. Moderat X

(Samlet) Svært god eller god X

2.7 Drift Det har vært drift ved lokaliteten Grunneneset siden produksjonen først startet i 2010. Det har vært fisk i hele anlegget i inneværende produksjonssyklus. Fisken ble slaktet ut i løpet av oktober 2018, og det planlegges å sette ut ny fisk i løpet av mars/april 2019. På undersøkelsestidspunktet var det fisk i to merder. Fôrforbruk på lokaliteten for inneværende generasjon og tre foregående generasjonene er presentert i Tabell 2-6.

Tabell 2-6 Fôrforbruk på lokaliteten for inneværende generasjon og de to foregående generasjonene. Opplysninger i tabellen er gitt av oppdragsgiver. Tall for 2017-generasjon er fra undersøkelsestidspunktet (3.okt.2018). Generasjon Stående biomasse Utfôret mengde Produsert mengde

2017 102 tonn 3318 tonn 2722 tonn

2015 4305 tonn 3654 tonn 2013 3120 tonn 2862 tonn 2011 3570 tonn 3216 tonn

Side 10 av 36

FG rapport nr 11-2019

3. RESULTAT OG DISKUSJON 3.1 Hydrografiske målinger Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på den dypeste stasjonen undersøkt, Gru C4, 3.oktober 2018. Resultatene fra denne undersøkelsen er presentert i Figur 3-1. Detaljert oversikt over CTD-data finnes i Vedlegg 7.

Oksygeninnholdet i vannsøylen på stasjon Gru C4 er høyest i det øvre vannlaget, men holdt seg høyt i hele vannsøylen. De høyest registrerte oksygenverdiene viser metning på 90-98 % (oksygen innhold

5,5-7,5 ml O2/liter) på stasjonen de øverste 5 meterne. Måling av bunnvann viste høyt oksygeninnhold (5,75ml/l) og god oksygenmetning (84,4%), noe som tilsvarer tilstandsklasse I (svært god) for begge parameterne i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende veileder (TA 1467/1997), se Vedleggstabell 2.

Figur 3-1 Profilmålinger av temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen (% metning og ml/l) på stasjonen Gru C4 ved Grunneneset, oktober 2018 ved bruk av STD/CTD-sonde påmontert oksygensensor.

Side 11 av 36

FG rapport nr 11-2019

3.2 Sedimentets kornfordeling Resultatene fra sedimentundersøkelsene er presentert i Figur 3-2 og Vedlegg 6. Foto av sedimentet finnes i Vedlegg 6.

Stasjonen plassert i ytterkant av overgangssonen (Gru C2), har et sediment bestående av en høy andel grus (24 %) og sand (58 %). Stasjonen plassert ved foten av skråningen, Gru C4, har et noe finere sediment, med ca. like stor andel sand som Gru C2 (54 %), men med en høyere andel finkornet sediment (45 %).

Bunnstrømsforhold påvirker sedimenteringsrater av ulike partikkelstørrelser ved at svake bunnstrømmer tillater finere partikler å sedimentere. Lavstrømsområder kan påvirke områders miljøkvalitet ved at finpartikulært sediment enklere binder opp organiske og kjemiske avfallsstoffer, samtidig som disse avfallsstoffene har lettere for å sedimentere grunnet den lave strømhastigheten. Kornstørrelsesfordelingen ved stasjonene ved lokalitet Grunneneset viser gode bunnstrømsforhold.

100 90 80 70 60 50 40 30

% andel % sedimenttype 20 10 0 Gru C2 Gru C4

Leire/Silt Sand Grus

Figur 3-2 Presentasjon av kornstørrelse i sedimentprøver (%) fra ulike stasjoner ved lokaliteten Grunneneset, oktober 2018. Kornstørrelser er kategorisert som sedimentfraksjoner fra finest til grovest (NS-EN-ISO, 16665:2013): leire / silt (<63 µm), sand (meget fin sand (63–124 µm), fin sand (125–249 µm), medium sand (250 – 499 µm), grov sand (500–2000 µm)) og grus (>2000 µm). Mengder av de ulike fraksjonene av sand er tilgjengelig i analysebeviset i vedlegg 4. 3.3 Organisk innhold og næringssalter

Mengde organisk innhold tilført som karbon og næringssalter kan gi mye informasjon om drift av anlegg, sedimenteringsgrad og resipientens evne til å bryte ned den tilførte næringen. Også før anlegg er etablert, kan disse resultatene si noe om lokalitetens kvalitet og gi informasjon som kan være nyttig for plasseringen. Analysebevis i Vedlegg 4.

Organisk innhold i sedimentet måles som glødetap (TOM) og totalt organisk karbon (TOC) og næringssaltene målt er total nitrogen og fosfor.

Side 12 av 36

FG rapport nr 11-2019

Tabell 3-1 Sedimentets innhold av organisk materiale (glødetap, TOM; totalt organisk karbon, TOC), og næringssalter (total nitrogen, N; totalt fosfor, P) fra stasjonene ved lokalitet Grunneneset, oktober 2018. Tilstandsklasse for normalisert TOC er oppgitt etter Miljødirektoratets klassifisering (TA 1467/1997).

Stasjon Dyp Organisk innhold TOT-N TOT-P (mg/kg nTOC C/N-forhold TS) (m) (% TOM) (mg/kg TOC) (mg/g) (mg/kg) Gru C2 142 2,85 12 800 27,5 <500 - 1 500 Gru C4 493 8,79 20 900 30,8 2 400 8,71 1 010

I -Bakgrunn II - God III – Moderat IV – Dårlig V – Svært dårlig

Begge stasjoner har verdier for glødetap som ligger innenfor normale verdier i norske fjorder (<10 % glødetap). Begge stasjoner har moderate nivåer av organisk innhold målt som total organisk karbon (TOC), tilsvarende Tilstandsklasse III - Moderat iht. Miljødirektoratets klassifisering.

Klassifiseringssystemet krever beregning av normalisert totalt organisk karbon (TOC). Dette betyr at både finstoff (leire og silt) og TOC må analyseres og brukes i beregningene. Formelen som benyttes til dette er imidlertid ikke tilpasset lokaliteter som ligger i fjorder som i denne rapporten. Slike kystnære områder kan ha til dels store variasjoner med tanke på organisk materiale i sediment. Kilden til slike variasjoner kan være både terrestrisk og marin (TA 1883/2002). Det påpekes også i Veileder 2:2018 at forholdet mellom normalisert TOC og glødetap er vist å variere og at de ikke er direkte sammenlignbare. Resultater fra de to metodene for analyse av organisk innhold samsvarer ikke. Grunnet begrensninger i TOC-metodikken anbefales det at fokuset ligger på resultatene fra glødetapsanalysen (TOM).

Konsentrasjoner av fosfor i marine sedimenter ligger vanligvis under 1000 mg/kg TS i Vestlandsfjordene. Nivåer mellom 1000 og 5000 m/kg TS anses som moderate, mens verdier over 5000 mg/kg TS anses som svært mye. Begge de undersøkte stasjonene har fosforverdier innenfor det som betraktes som moderat (

Side 13 av 36

FG rapport nr 11-2019

Tabell 3-1).

Det finnes for tiden ikke gyldig klassifisering for nitrogen i sediment. Resultatene gis en vurdering etter en tidligere veileder (Rygg, 1993) hvor det finnes klassegrenser for nitrogen. I henhold til denne ville begge stasjoner blitt klassifisert som tilstandsklasse 1 – God (under 2700 mg/kg).

Forholdet mellom karbon og nitrogen i sediment (C/N-forholdet) kan gi en indikasjon på materialets opprinnelse, fordi ulike typer materiale har forskjellig innhold av nitrogen. Materiale som hovedsakelig stammer fra planteplanktonproduksjon i sjøen er relativt rikt på nitrogen og har forholdstall på 6-10. Plantemateriale fra land er derimot relativt nitrogenfattig og sediment som tilføres betydelige mengder materiale fra land vil ha C/N-verdier over 10. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N-forholdet er lavt (NIVA 3698-97). På stasjon Gru C4 er det registrert lavt C/N- forhold, hvilket indikerer at sedimentet i all hovedsak kommer fra marine kilder. Ved Gru C2 er verdier for Nitrogen for lave til å kunne si noe om C/N-forholdet.

Undersøkelsene av organisk innhold og næringssalter i sedimentet viser i hovedsak lave og fine verdier, samt at høyest nivåer er funnet på den dypeste stasjonen, hvor man kan forvente lavere strøm og høyere sedimenteringshastighet.

3.4 Tungmetaller i sedimentet Dersom nøter har vært satt inn med kobberimpregnering, kan en forvente å se rester av dette i sedimentet. For fiskeoppdrett er sink (og fosfor) analysert fra sedimentet for å spore hvor langt fra anleggene organiske utslipp kan registreres, da dette finnes i fôret. Disse stoffene finnes i større menger i fiskefôr enn i andre marine kilder. Siden de ikke inngår i metabolske prosesser, vil de oppkonsentreres i sedimenter som har fått tilførsler av organisk materiale fra oppdrettsanlegg, og gir derfor informasjon om hvor store tilførslene har vært. Analysebevis finnes i Vedlegg 4.

Tabell 3-2 Innholdet av undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS) fra stasjonene ved Grunneneset, oktober 2018. Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Miljødirektoratets klassifisering for sink og kobber (Veileder 2:2018). Zn Cu Tørrstoff Stasjon Dyp (m) (mg/kg TS) (mg/kg TS) TS % Gru C2 142 41,5 17,9 70,3 Gru C4 493 58 22,5 46

I -Bakgrunn II - God III – Moderat IV – Dårlig V – Svært dårlig

Verdiene av metallene kobber og sink er målt for begge undersøkte stasjoner. Begge stasjoner viser gode verdier (tilstandsklasse I – Bakgrunnsnivå og II - God) for begge måleparameterne.

3.5 Bunndyr Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene er gitt i Tabell 3-3 til Tabell 3-6, samt i Vedlegg 3. Resultatene fra bunndyrsanalysene gir et bilde av miljøforholdene ved lokaliteten i oktober 2018. De fleste bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere effekter fra miljøpåvirkning integrert over tid.

Side 14 av 36

FG rapport nr 11-2019

Miljøforhold basert på bunndyrsanalyser (makrofauna) vurderes i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende standarder og veiledere. Makrofauna i overgangssonen skal vurderes utfra grenseverdier basert på beregnede indekser iht. Veileder 2:2018 (Vedleggstabell 5, Vedlegg 1) og klassifiseres etter Vedleggstabell 4 i Vedlegg 1. I følge NS9410:2016 er diversitetsindekser lite egnet til å angi miljøtilstanden nær oppdrettsanlegg (nærsone = 30 m omkrets rundt anlegg).

Ytterkant anleggssone: Det lykkes ikke å få opp sediment ved forsøk på å sette stasjon C1 (25-30 m fra anlegg) som skal representere overgang fra anleggssonen til overgangssonen. Se avsnitt om avvik for utfyllende informasjon angående dette.

Side 15 av 36

FG rapport nr 11-2019

Ytterkant overgangssonen: Stasjonen i ytterkant av overgangssonen, Gru C2, ligger på 142 meters dyp, ca. 360 m nordøst for anlegget. På denne stasjonen ble det samlet totalt 84 arter med til sammen 1359 individer. Blant de mest tallrike artene finner man flest av børstemarkene Paramphinome jeffreysii (27,2%) og, Galathowenia oculata (13,2%), samt skjellet Paradoneis lyra (4,7%). Av de ti mest individrike artene finner man syv arter som er økologisk sensitive eller nøytrale og ingen forurensingsindikerende arter. Faunasammensetningen på stasjonen viser gode forhold og uforstyrret fauna. Beregnet nEQR på grabbhuggnivå gir en tilstandsverdi på 0,82 som tilsvarer tilstandsklasse I – Svært god (Veileder 2:2018).

Tabell 3-3 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen ved lokalitet Grunneneset, oktober 2018. Hvert grabbhugg representerer prøveareal på 0,1 m2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES100 og NSI), og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhugg) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 2:2018 ved bruk av snitt av nEQR-verdier. Grabbverdien av nEQR er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av nEQR er basert på sum (kumulert grabbdata). Tilstandsklasser er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' ES100 ISI2012 NSI TK Gru C2 1 60 614 0,71 4,32 30 9 23 2 66 745 0,72 4,46 31 10 24 Sum 84 1359 0,72 4,50 32 10 24 Snitt 63 680 0,72 4,39 31 9 24 nEQRsum 0,80 0,86 0,84 0,85 0,78 nEQRsnitt 0,79 0,85 0,84 0,83 0,78 0,82

I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Svært dårlig

Tabell 3-4 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved stasjon Gru C2 ved lokaliteten Grunneneset, oktober 2018. Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for stasjonen, samt økologisk gruppe (Ecological group – EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m2. Gru C2 Antall individer % Kum % NSI EG Paramphinome jeffreysii 370 27,2 27,2 III Galathowenia oculata 180 13,2 40,5 III Paradoneis lyra 64 4,7 45,2 II Ampharetidae 57 4,2 49,4 I Spiophanes wigleyi 48 3,5 52,9 I Laonice 44 3,2 56,1 I Sabellidae 41 3,0 59,2 II Chaetozone 39 2,9 62,0 III Notomastus latericeus 39 2,9 64,9 I Exogone cf. verugera 34 2,5 67,4 I

Side 16 av 36

FG rapport nr 11-2019

Overgangssonen: I overgangssonen, på stasjon Gru C4 (dybde 493 m), ca. 500 m nord for anlegget ble det samlet totalt 77 arter med til sammen 749 individer. Blant de mest tallrike artene finner man flest av børstemarken Paramphinome jeffreysii (17,1%), pølseormen Onchnesoma steenstrupii steenstrupii (14,4 %) og individer fra børstemarkslekten Chaetozone sp. (9,9%). Av de ti mest individrike artene finner man fire økologisk sensitive eller nøytrale arter og ingen forurensingsindikerende arter. Faunasammensetningen på stasjonen viser gode forhold og uforstyrret fauna. Beregnet nEQR på grabbnivå gir en tilstandsverdi på 0,84 som tilsvarer tilstandsklasse I – Svært god (Veileder 2:2018).

Tabell 3-5 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjoner i overgangssonen ved lokalitet Grunneneset, oktober 2018. Hvert grabbhugg representerer prøveareal på 0,1 m2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES100 og NSI),) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 2:2018 ved bruk av nEQR-verdier. Grabbverdien av nEQR er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av nEQR er basert på sum (kumulert grabbdata). Tilstandsklasser er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' ES100 ISI2012 NSI TK Gru C4 1 66 475 0,75 4,76 34 10 24 2 50 274 0,75 4,37 31 10 24 Sum 77 749 0,75 4,76 34 10 24 Snitt 58 375 0,75 4,56 33 10 24 nEQRsum 0,84 0,89 0,86 0,88 0,79 nEQRsnitt 0,83 0,87 0,85 0,87 0,79 0,84

I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Svært dårlig

Tabell 3-6 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved lokalitet Grunneneset, oktober 2018. Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for bunnstasjonene, samt økologisk gruppe (Ecological group – EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m2. Gru C4 Antall individer % Kum % NSI EG Paramphinome jeffreysii 128 17,1 17,1 III Onchnesoma steenstrupii steenstrupii 108 14,4 31,5 I Chaetozone 74 9,9 41,4 III Aphelochaeta 45 6,0 47,4 II Parathyasira equalis 38 5,1 52,5 III Galathowenia oculata 31 4,1 56,6 III Caudofoveata 21 2,8 59,4 II Chaetozone jubata 14 1,9 61,3 n.a. Ophelina 14 1,9 63,2 III Heteromastus filiformis 13 1,7 64,9 IV Spiophanes kroyeri 13 1,7 66,6 III Yoldiella lucida 13 1,7 68,4 II

Side 17 av 36

FG rapport nr 11-2019

SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene i sjøen ved oppdrettslokaliteten Grunneneset i Nordfjorden, Bremanger kommune. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser, sedimentkarakteristikk, organisk innhold og tungmetaller i sedimentet, samt undersøkelse av vannsøylen 3. oktober 2018. Det ble forsøkt samlet prøver fra fire C-stasjoner, men det lykkes ikke å få opp prøver til analyse fra to av stasjonene (Gru C1 og Gru C3) grunnet bratt, skrånende fjellbunn samt mest sannsynlig lav sedimentering på hardbunn grunnet gode strømforhold (se avsnitt om avvik).

Bunnvannet ved Gru C4 var oksygenrikt, og ble målt til beste tilstandsklasse for oksygenmetning og oksygenkonsentrasjon.

Sedimentet på stasjon Gru C2 er grovt, i hovedsak bestående av sand og en del grus. Dette kan tyde at bunnstrømmene i området er gode. Sedimentet på stasjonen Gru C4 var middels grovt, i hovedsak bestående av omtrent like mengder sand og silt/leire med overvekt av sand.

Organisk innhold på stasjonene undersøkt var lavt, og innenfor det normale for norske fjorder. Konsentrasjon av fosfor var moderat for begge stasjoner, og konsentrasjon av nitrogen var lavt og innenfor det normale for vestlandsfjorder.

Konsentrasjonen av metallet sink målt for stasjonene viser svært gode verdier (tilstandsklasse I - Bakgrunnsnivå). Konsentrasjonen av metallet kobber ved stasjonene viser lave verdier (tilstandsklasse I/Bakgrunn og II/God).

Analysene av bunnfaunaen viser ingen tegn til organisk belastning på de to stasjonene undersøkt og vurderes til tilstandsklasse I – Svært god etter Veileder 2:2018.

Samlet tilstandsklasse for lokalitet Grunneneset baseres på resultater fra Gru C2 og pooling av stasjoner i overgangssonen, og iht. NS9410:2016 er tilstand for lokalitet Grunneneset Tilstandsklasse I – Svært god. Neste undersøkelse skal utføres i den 3. produksjonssyklusen etter inneværende generasjon (2017-generasjon).

Det rådes alltid å følge bunnforholdene under anlegg nøye for å unngå negativ innvirkning både på driften og miljøet. Spesielt kan det være nyttig å få til bunnundersøkelser både i forbindelse med maks produksjon og fullført brakkleggingsfase, da dette gir utfyllende informasjon på driftens belastende effekt og områdets evne til innhenting. Resipientens evne til å ta seg inn igjen til sin naturlige tilstand i løpet av brakkleggingsperiodene er avgjørende for hvorvidt pågående drift er forsvarlig med tanke på områdets fremtidige miljøkvalitet.

Side 18 av 36

FG rapport nr 11-2019

4. LITTERATUR

Bahr. G. 2015. K.Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset. Akvaplan-niva rapport nr. 7346.02. 32s.

Direktoratsgruppen vanndirektivet 2009. Veileder 1:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet (2009). 181 s.

Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018. Veileder 2:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. 360 s.

Holm, J-A. 2009. MOM B undersøking september 2009. FjordLab rapport 2027-09. 13s.

Holm, J-A. 2012. MOM B undersøking oktober 2012. FjordLab rapport v.09.04.2013, 15s.

Holm, J-A. 2014. MOM B undersøking januar 2014. Fishguard avd. Florø rapport v. 11.07.2014. 14s.

Holm, J-A. 2016. MOM B undersøking februar 2016. Fishguard avd. Florø rapport v.07.07.2016. 15s.

Holm, J-A. 2018. B-undersøking februar 2018. Fishguard avd. Florø rapport v. 13.04.2018. 16s.

Hovgaard, P. (1973). "A new system of sieves for benthic samples." Sarsia 53. 15-18 s.

Johnsen, TM. Oug, E. 1997. Resipientundersøkelse i Ulvikfjorden 1996. NIVA Rapport 3698-97. 28 s

Kvalvik, A. 2004. Miljøundersøkelse (NS 9410); Grunnenesvika. Nordvest Fiskehelse AS, Rapport nr BR040855. 15s.

NS-EN-ISO 5667-19:2004. Vannundersøkelse, Prøvetaking, Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Standard Norge. 23 s.

NS-EN-ISO 16665:2014 (2.utg 15/1-2015). Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014) Standard Norge. 40 s.

NS-EN-ISO 17294-2:2004. Vannundersøkelse - Bruk av induktivt koplet plasmamassespektrometri (ICP-MS) - Del 2: Bestemmelse av 62 grunnstoffer (ISO 17294-2:2003). Standard Norge. 32 s.

NS-EN-ISO/IEC 17025:2005. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Standard Norge. 48 s.

NS-EN 13137:2001. Karakterisering av avfall - Bestemmlse av totalt organisk karbon (TOC) i avfall, slam og sedimenter. Standard Norge. 24 s.

NS-EN 14346:2006. Karakterisering av avfall - Beregning av tørrstoff ved bestemmelse av tørket rest eller vanninnhold. Standard Norge. 24 s.

NS 4764:1980. Vannundersøkelse - Tørrstoff og gløderest i vann, slam og sedimenter. Standard Norge. 8 s.

NS 9410:2016. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Standard Norge. 27 s.

Rygg, Brage, 1993. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Organisk materiale i bunnsediment og oksygen i dypvann. Grunlagsrapport. Niva rapport 2959. 27 s.

TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT 1997. 36 s.

TA 1883/2002. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Tiårsrapport (1990-99). Rapport 848/02. Statlig program for forurensningsovervåking, 2002. 138 s.

TA 2229/2007. Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensingstilsyn, SFT 2008. 12 s.

Side 19 av 36

FG rapport nr 11-2019

6 VEDLEGG Vedlegg 1 - Metodebeskrivelser Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og føre til at dyrelivet dør ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 100 %. Vann kan også være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Måling av temperatur, saltholdighet, oksygen og oksygenmetning i vannsøylen utføres med en STD/CTD-sonde av typen SD204 med påmontert oksygensensor. For å hente ut og analysere data benyttes den tilhørende programvaren Minisoft SD200w (versjon 3.21.36.235). Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold måles samtidig med innsamling av bløtbunnsprøver i henhold til NS 9410:2016. Målingene er ikke utført akkreditert.

Måleusikkerhet

Måleusikkerhet for CTD presenteres Tabell 2-5. For pH og Eh ligger måleusikkerheten på henholdsvis ± 0,05 pH og ± 5 mV Eh. For måleusikkerhet innen de kjemiske analysene og analyser av glødetap og kornfordeling, se analysebevis i Vedlegg 4.

Tabell 6-5 Måleområde, oppløsning og nøyaktighet for hydrografiske målinger gjort med CTD/STD 204. Parameter Måleområde Oppløsning Måleusikkerhet Konduktivitet 0-70 mS/cm 0,01 mS/cm ± 0,02 mS/cm Salinitet 0-40 ppt 0,01 ppt 0,02 ppt Temperatur -2 - 40 °C 0,001° ± 0,01° Trykk 1000 m 0,01 mbar ± 0,02 % av område Løst oksygen 0-20 mg/L 0,01 mg/L ± 0,2 mg/L Løst oksygen 0-200 % 0,01-0,04 % ± 2 % (ikke lineært) Fluorescens 0-75 µg/L 0,03 µg/L < 2 %

Bløtbunnsundersøkelse – Prøvetaking og analyser Bløtbunnundersøkelsene omfatter sedimentprøver for analyse av kornfordeling, glødetap, kjemiske forbindelser og bunndyr. Prøvetakingen utføres akkreditert i samsvar med NS-EN-ISO 16665:2014 «Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna» og NS-EN-ISO 5667-19:2004 «Vannundersøkelse – Prøvetaking – Del 19: Veileder i sedimentprøvetaking i marine områder».

Bunnprøver for kornfordeling, organisk innhold, kjemiske og biologiske sedimentanalyser samles inn ved bruk av van Veen-grabb med justerbare vekter. Det brukes da en eller flere av disse grabb-typene:  Grabb med åpning på 0,1 m² og maks volum 16.5 liter KC Denmark AS mod. 12.210 modifisert med 0.5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene).  Grabb med åpning 0.1 m² og maks volum 18 liter Størksengrabb modifisert med 0.5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene.  Modifisert van Veen-grabb (0.15 m² åpning og 0.5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene) som tar biologi-, kjemiprøver og prøver til kornfordeling og organisk innhold i same hugg (kombi-grabb, utviklet av Det Norske Veritas). Biologi-kammeret tilsvarer prøveareal på 0.1 m2, mens det minste kammeret har prøveareal på 0.05 m2 som er tilstrekkelig for prøver til kornfordeling, organisk innhold og kjemiprøver.  Ekman grabb (KC Denmark mod. 12.001, 0.04 m²) brukt for geologi/kjemi.

Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal- eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet 0,1 m². Miljøtilstand basert på makrofauna vurderes på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen i et prøveareal på 0,2 m2 (NS 9410:2016). For å oppnå et prøveareal på 0,2 m2 blir det tatt to grabbprøver på samme posisjon fra hver stasjon. Dersom volum av siktet prøve er mer enn 2 liter, splittes prøven iht. NS-EN-ISO 16665:2014 samt FG Miljøs interne prosedyrer ved vårt laboratorium før videre analyse. Hvor dypt grabben graver ned i sedimentet avhenger av konsistensen til sedimentet og av vekt til grabben. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve blir sedimentnivået av hver grabbprøve målt. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 0-10 cm av sedimentet. Bitedybden til en grabbprøve må derfor være minst 5 cm (evt. prøvevolum på 5 liter) i sediment med fast konsistens eller minst 7 cm (evt. prøvevolum på 10 liter) i sediment med løs konsistens for at prøven kan godkjennes for biologiske analyser (NS-EN-ISO 16665:2014). Prøver med mindre bitedybde kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Alle huggprøver kontrolleres med hensyn til sedimentmengde, sedimenttype (fast eller løs konsistens, innhold av skjellsand, stein, grus o.a.) og farge. Grabbhugg som inneholder tilfredsstillende sedimentmengde med uforstyrret sedimentoverflate regnes som godkjente prøver for analyser av biologi (bunnfauna), kornfordeling, organisk innhold og kjemiske forbindelser i henhold til akkrediteringskravene. Det er særlig viktig at øvre sedimentlag i grabbprøver som skal brukes til analyse av kornfordeling, organisk innhold og kjemianalyser er uforstyrret (NS-EN-ISO 5667-19:2004). I områder med særlig myk bunn (f.eks. mudder) kan det være vanskelig å få prøver med uforstyrret overflate siden grabben ofte blir fylt helt opp med sediment. I slike tilfeller kan det brukes en Ekman

Side 20 av 36

FG rapport nr 11-2019

grabb (KC Denmark AS, mod. 12.002) for innsamling av prøver til kornfordeling, organisk innhold og kjemi analyser. Tilfeller der det ikke kan tas prøver som er godkjente i henhold til gjeldende standarder markeres i Tabell 2-3 og oppgis i kapittel angående Avvik. Bearbeiding av prøver og analysering av bløtbunnsparameterne (geologi, kjemi og biologi) er beskrevet under.

Sedimentets kornfordeling og organiske innhold Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Klassifisering av ulike sedimentfraksjoner basert på partikkelstørrelse som oppgitt i NS-EN-ISO 16665:2014 er vist i Vedleggstabell 1.

Vedleggstabell 1 Klassifisering av kornstørrelse i sediment (NS-EN-ISO 16665:2014). Silt / leire Svært fin sand Fin sand Medium sand Grov sand Svært grov sand Grus

< 63 µm 63-125 µm 125-250 µm 250-500 µm 500 µm - 1 mm 1 - 2 mm > 2 mm

Organisk innhold i sediment blir målt som prosent glødetap i samsvar med NS 4764-1980. I beregningen er dette differansen til vekt av tørket prøve (vannfri prøve) og vekt av prøven etter brenning ved 550 °C (aske). Organisk innhold i sediment samsvarer ofte med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av organisk materiale sammenlignet med grovt sediment. I områder med svake strømforhold og akkumulering av finere partikler kan slikt sediment ofte være oksygenfattig like under sediment-overflaten. Under slike forhold kan sedimentet ha en råtten lukt av hydrogensulfid (H2S). Dette vil være særlig fremtredende i områder med stor organisk tilførsel og/eller dersom bunnvannet i området inneholder lite oksygen. Det samles sedimentprøver fra hver stasjon i undersøkelsen. Prøvetaking og analyse utføres etter gjeldende standarder NS-EN-ISO 5667-19:2004 og NS 4764:1980.

Sedimentkjemi (metaller, organiske stoffer, pH/Eh) Det tas ut sediment fra det ene grabbhugget fra hver stasjon til analyse av kjemiske parametere. Prøvetaking utføres i henhold til NS-EN-ISO 5667-19:2004 og i samsvar med NS EN ISO 16665. Miljøgifter i sediment er hovedsakelig knyttet til finstoff (leire, silt) og organisk materiale. Prøvene sendes til akkreditert lab for videre analyser. Analysene av fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu) er utført etter NS-EN-ISO 17294- 2:2004. Analysene av totalt organisk karbon (TOC) er utført etter NS-EN 13137:2001 og beregning av normalisert TOC i henhold til gjeldende veileder. For klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver, må konsentrasjoner av TOC i sediment standardiseres for andel finstoff (F) med bruk av formelen:

Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F)

Det er de normaliserte verdiene som brukes i tilstandsklassifiseringen av TOC med bruk av grenseverdier som oppgitt i Vedleggstabell 2. Innholdet av tørrstoff er analysert etter NS-EN 14346:2006. Tilstandsklasser gis for de målte parameterne som inngår i Miljødirektoratets veiledere (TA 1467/1997, Veileder 2:2018) (Vedleggstabell 2). Surhetsgrad (pH) og redokspotensial (Eh) i marint sediment kan si noe om grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold har negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø og hydrogensulfid (H2S) under bakteriell nedbryting av organisk materiale. Surhetsgrad og redokspotensial i sedimentprøvene måles med to portable SevenGoTM pH/Eh metere (Mettler Toledo). Miljøtilstand basert på disse målingene er beregnet på samme måte som i B-undersøkelser i henhold til NS9410:2016.

Bunndyr (biologi) Bunndyr (bløtbunnsfauna) i denne undersøkelsen skal forstås som virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på- eller i overflatesediment (gravende dyr). Vanlige dyregrupper i denne sammenheng er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunns-artene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det normalt være ca. 25-75 arter i en grabbprøve. Dersom det er dårlige miljøforhold vil det være få eller ingen arter tilstede i sedimentet.

Metoder som omfatter innsamling av bløtbunnsprøver, opparbeidelse av prøvene, artsbestemmelse og databehandling er utført i samsvar med standard NS-EN-ISO 16665:2014. For innsamling av bunnprøver er det brukt grabb (som beskrevet innledningsvis i dette kapittelet). Grabbinnholdet vaskes gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard, 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene fikseres med 20 % boraks-bufret formalin (8 % formaldehyd-løsning) tilsatt bengalrosa i felt. I laboratoriet skylles prøvene på nytt i en 1 mm sikt, før dyrene sorteres ut fra sediment-restene og overføres til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring. Så langt det lar seg gjøre bestemmes dyr til art. Bunndyrsmaterialet oppbevares i Fishguard Miljø sine lokaler ved Høyteknologisenteret i Bergen i 3 år. Opparbeiding av det biologiske materialet utføres i samsvar med Fishguard Miljø avd. Bergen sin akkreditering for denne type arbeid (akkrediteringsnummer TEST 157). Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedlegg 3). Kun

Side 21 av 36

FG rapport nr 11-2019

dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen inkluderes i artslisten, utelates fra analysene. I Vedlegg 2 presenteres en kort omtale av metodene som benyttes for analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkelsen.

For prøvepunkt i overgang mellom anleggssone og overgangssone (ofte kalt C1 – plassert ca. 25-30 m fra anlegget) er det utarbeidet en egen standard for beregning av miljøtilstanden (NS 9410:2016) (Vedleggstabell 3). For de resterende prøvepunktene, har Direktoratsgruppa Vanndirektivet gitt retningslinjer for klassifisering av miljøkvalitet og tilstand i marine områder (Veileder, 02:2018). Denne veilederen erstatter Veileder 2:2013 (revidert 2015) og på sikt de gjeldende SFT veilederne (TA 1467/1997 og TA 2229/2007). Ved bruk av bunndyr for klassifisering i henhold til Veileder 2:2018 benyttes Shannon-Wiener diversitetsindeks (H’), Hurlberts diversitetsindeks (ES100), sammensatt diversitet/ømfintlighetsindeks NQI1, ømfintlighets¬indeksene NSI, ISI2012 samt AMBI (komponent i NQI1). Grenseverdier for klassifisering av biologiske indekser og andre parametere er vist i Vedleggstabell 5. Indeksverdiene blir omregnet til nEQR-verdier (normalised ecological quality ratio) med en tallverdi mellom 0 og 1. Denne omregningen gjør at tallverdiene fra de forskjellige indeksene kan sammenliknes (se Vedlegg 2: Generell vedleggsdel – Analyse av bunndyr). Tilstandsklassen til stasjonen bestemmes av snittet av de enkelte indeksenes nEQR- verdier, tilstandsverdien sier noe om både hvilken tilstandsklasse stasjonen hører til og hvor høyt eller lavt stasjonen er plassert i denne klassen. Klassegrenser for nEQR er vist i Vedleggstabell 4.

Vedleggstabell 2 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i TA 1467/1997 og Veileder 2:2018. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser

I II III IV V

Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat Dårlig Svært dårlig Svært god

Dypvann Oksygen TA 1467 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.* TA 1467 % >65 65-50 50-35 35-20 <20

Sediment Organisk karbon TA 1467 mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Sink 2:2018 mg Zn/ kg <90 90-139 139-750 750-6690 >6690 Kobber 2:2018 mg Cu/ kg <20 84 84 147 >147 * Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 °C.

Vedleggstabell 3 Vurdering av miljøtilstanden på stasjonen i overgang fra anleggssone til overgangssone (ofte kalt C1) ved oppdrettsanlegg. Hentet fra NS 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier

Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet.

5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m2. Miljøtilstand 2 (god) Mer enn 20 individer utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m2 Miljøtilstand 4 (meget dårlig) Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2.

Vedleggstabell 4 Klassegrenser for nEQR (Veileder 2:2018). Basisverdi Tilstandsklasse (nedre grenseverdi) Klasse I (Svært god) 0,8 Klasse II (God) 0,6 Klasse III (Moderat) 0,4 Klasse IV (Dårlig) 0,2 Klasse V (Svært dårlig) 0,0

Side 22 av 36

FG rapport nr 11-2019

Vedleggsfigur 1 Områdeinndeling av økoregioner og vanntyper for kystvann. Kart fra Veileder 2:2018.

Vedleggstabell 5 Klassegrenser for bløtbunnsfauna i region Nordsjøen nord (M) og vanntype Beskyttet kyst fjord (3) som er gjeldende inndeling for området der lokalitet Grunneneset er plassert. Grenseverdiene gjelder for gjennomsnitt av grabbverdier. Regioner og vanntyper viser til Vedleggsfigur 1 samt www.vann-nett.no. Tabell hentet fra Veileder 2:2018. Vanntype M3-5 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0 H' 5,9 - 3,9 3,9 - 3,1 3,1 - 2 2 - 0,9 0,9 - 0 ES₁₀₀ 52 - 26 26 - 18 15-10 10-5 5 - 0 ISI₂₀₁₂ 13,1 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,5 4,5 - 0 NSI 29 - 24 24 - 19 19 - 14 14-10 10 - 0

Side 23 av 36

FG rapport nr 11-2019

Vedlegg 2 - Generell vedleggsdel – Analyse av bunndyrsdata Generelt De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrs- samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeling av individene blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det vanligvis være mellom 25-75 arter.

Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Miljødirektoratet legger imidlertid vekt på indeksene når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna (Veileder 2:2018).

Diversitet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer per art) (Shannon og Weaver, 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen:

der: = /N, = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Hurlbert diversitetsindeks ES100 viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve, og er beskrevet vha. følgende formel: hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, s arter, og Ni individer av i-ende art.

Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene ISI, AMBI og NSI. ISI er beskrevet av Rygg (2002) og senere revidert, den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Beregning av ISI utføres med følgende formel: hvor ISIi er verdi for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier

AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter (Borja et al., 2000). Mer enn 4000 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av forurensningspåvirkning. NSI er en ny sensitivitetsindeks og ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata. Hver art av i alt 591 arter er tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Hvordan NSI beregnes er beskrevet av Rygg og Norling (2013). hvor Ni er antall individer og NSIi verdi for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier

Sammensatte indekser Sammensatte indekser som NQI1 (Norwegian quality Index) bestemmes ut fra både artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordost-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1. NQI1 er beskrevet ved hjelp av formelen:

hvor N er antall individer og S antall arter

Klassegrenser Klassegrensene for hver indeks er gitt av Veileder 2:2018 (Vedleggstabell 5). Grenseverdiene brukes for gjennomsnitt av grabbverdier.

Normalisert EQR (nEQR) og tilstandsklasse nEQR (normalized ecological quality ratio) benyttes for å muliggjøre en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser. nEQR beregnes for grabbgjennomsnittverdier (snitt) og kumulert grabbdata (sum) per stasjon for hver enkelt indeks. Gjennomsnittet av enkeltindeksenes

Side 24 av 36

FG rapport nr 11-2019

nEQR-verdier fra både grabbgjennomsnitt og kumulert grabbdata brukes til å beregne tilstandsverdier (nEQR) på stasjonen. nEQR beregnes med følgende formel: 퐼푛푑푒푘푠푣푒푟푑푖 − 퐾푙푎푠푠푒푛푠 푛푒푑푟푒 푖푛푑푒푘푠푣푒푟푑푖 푛퐸푄푅 = ∗ 0,2 + 퐾푙푎푠푠푒푛푠 푛퐸푄푅 푏푎푠푖푠푣푒푟푑푖 퐾푙푎푠푠푒푛푠 ø푣푟푒 푖푛푑푒푘푠푣푒푟푖 − 퐾푙푎푠푠푒푛푠 푛푒푑푟푒 푖푛푑푒푘푠푣푒푟푑푖

Klassens nEQR basisverdi (nedre grenseverdi) er den samme for alle indekser og er vist i Vedleggstabell 4, der nEQR gir en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Ettersom nEQR følger en kontinuerlig skala viser verdien ikke bare tilstandsklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger.

Litteratur til Generelt Vedlegg Direktoratsgruppen vanndirektivet 20118. Veileder 2:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. 360 s.

Borja, A., Franco, J., Perez, V., 2000. A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12). 1100–1114 s.

Bray, J.R. og Curtis, J.T. 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecological Monographs 27. 325-349 s.

Gray, J.S. og Mirza, F.B. 1979. A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin 10. 142-146 s.

Pearson, T.H. og Rosenberg, R. 1978. Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16. 229-311 s.

Pearson, T.H., Gray, J.S. og Johannessen, P.J. 1983. Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. Marine Ecology Progress Series 12. 237-255 s.

Rygg, B. 2002. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of . Niva-rapport 4548 – 2002. 32s.

Rygg, B. og Norling, K. 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. 46 s.

Shannon, C.E. og Weaver, W. 1949. The mathematical theory of communication. University of Illinois Press, Urbana. 117 s.

TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT 1997. 36 s.

Side 25 av 36

FG rapport nr 11-2019

Vedlegg 3 – Prøverapport bunnfauna

Side 26 av 36

FG rapport nr 11-2019

Side 27 av 36

FG rapport nr 11-2019

Side 28 av 36

FG rapport nr 11-2019

Side 29 av 36

FG rapport nr 11-2019

Side 30 av 36

FG rapport nr 11-2019

Vedlegg 4 – Analysebevis sedimentkarakteristikk og miljøkjemi

Side 31 av 36

FG rapport nr 11-2019

Side 32 av 36

FG rapport nr 11-2019

Side 33 av 36

FG rapport nr 11-2019

Side 34 av 36

FG rapport nr 11-2019

Vedlegg 5 – B-parametere Ikke aktuelt da det ikke lot seg prøveta stasjoner i nærsonen til anlegget.

Vedlegg 6 – Stasjonsfoto sediment

Gru C2 Gru C4

Side 35 av 36

FG rapport nr 11-2019

Vedlegg 7 – Hydrografiske målinger v/CTD Tabellene under viser hydrografiske profilmålinger fra stasjon Gru C4 (dypeste stasjon i undersøkelsesområdet) med parameterne salinitet (Sal.), temperatur (Temp.), tetthet (Density) og oksygen (O2 % og ml/l) ved lokaliteten Grunneneset, oktober 2018.

Press Sal. Temp F (µg/l) OpOx % Opml/l Density 1 9,4 9,29 0,98 98,77 7,63 7,12 2 9,97 9,57 1,34 98,84 7,56 7,54 3 11,83 10,59 1,03 97,51 7,2 8,87 5 27,5 14,08 0,22 88,93 5,52 20,40 7 29,68 14,88 0,14 85,29 5,14 21,93 10 30,63 15,02 0,09 83,6 4,99 22,65 15 31,79 14,99 0,06 83,45 4,95 23,57 20 32,21 14,81 0,04 84,03 4,99 23,96 25 32,39 14,62 0,05 84,05 5,01 24,15 30 32,59 14,29 0,06 84,31 5,05 24,40 40 32,85 13,15 0,13 86,98 5,32 24,88 50 33,3 12,59 0,07 86,62 5,35 25,38 60 34,27 11,19 0,06 85,38 5,4 26,44 70 34,41 10,25 0,06 84,8 5,46 26,77 80 34,6 9,50 0,06 84,27 5,51 27,09 90 34,69 9,00 0,05 83,8 5,54 27,29 100 34,76 8,71 0,05 83,44 5,55 27,43 125 34,78 8,43 0,04 83,25 5,57 27,60 150 34,78 8,18 0,03 82,95 5,58 27,76 175 34,79 7,75 0,02 79,85 5,42 27,95 200 34,8 7,65 0,02 80,97 5,51 28,09 225 34,84 7,64 0,02 82,39 5,61 28,23 250 34,86 7,59 0,02 83,42 5,68 28,37 275 34,85 7,58 0,02 84,6 5,77 28,48 300 34,87 7,58 0,02 84,87 5,78 28,60 325 34,87 7,58 0,02 84,95 5,79 28,72 350 34,88 7,58 0,02 84,99 5,79 28,84 375 34,89 7,58 0,02 84,92 5,79 28,96 400 34,89 7,58 0,03 84,88 5,78 29,07 425 34,9 7,58 0,02 84,8 5,78 29,19 450 34,89 7,58 0,02 84,64 5,77 29,30 475 34,9 7,59 0,02 84,48 5,76 29,42 493 34,9 7,59 0,02 84,4 5,75 29,50

Side 36 av 36

Fishguard Miljø avd. Bergen utfører marine miljøundersøkelser og miljøovervåkning på oppdrag fra fylker, kommuner, oljeselskap, industri og havbruksnæring. Fishguard Miljø avd. Bergen er akkreditert for prøvetaking av sediment til analyse av biologi, kjemi og sedimentkarakteristikk, fjæreundesøkelser, taksonomisk analyse og faglig vurdering og fortolking under akkrediteringsnummer Test 157. Vi utfører også naturtypekartlegging, vannsøyleundersøkelser, risikovurdering av forurenset sediment, strømmålinger og modellering av strømforhold, samt andre miljøundersøkelser. Fishguard er også totalleverandør av fiskehelsetjenester. www.fishguard.no