Utredningog vurderingav modellerfor drift av idrettsanleggi idrettsbyenHamar

Rapport utarbeidet for Hamar kommune, august 2018 Om Oslo Economics

Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et gru nnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk.

Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgru nn fra offentlig forvaltning og ulike forsknings - og analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere.

Organisatoriske utredninger

Oslo Economics tilbyr utredninger av organisering, finansiering og virkemiddelbruk til kommuner, direktorater og departementer. I disse utredningene kartlegger vi hvilke modeller som er mulige og hva som kjennetegner en ønsket modell, før vi vurderer de ulike modellene opp mot hverandre og gir en anbefaling.

Alle vurderinger er transparente, slik at oppdragsgivere enkelt forstår argumentasjonen, og slik at det blir mulig å benytte utredningen som et utgangspunkt for diskusjon og implementer ing.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar /nummer 2018- 25 © Oslo Economic s, 31. august 2018 Kontaktperson: Finn Gjerull Rygh / Partner [email protected], Tlf . 928 28 616 Innhol d

Sammendrago g konklusjoner ______4 1. Innledning______7 1.1 Bakgrunnog mandat______7 1.2 Metode og struktur______7 2. Forvaltning og drift av idrettsanleggi Hamar kommune i dag ______8 2.1 IdrettsbyenHamar ______8 2.2 Idrettsanleggenehar flere formål______9 2.3 Segmenteringi tre hovedkategorierav idrettsanlegg ______9 2.4 Mange ulike modellerfor drift og forvaltningav idrettsanleggene______1 0 3. Etableringav vurderingskriterierfor god forvaltning og drift av idrettsanlegg ___ 15 4. Identifisertemodeller for forvaltning og drift av idrettsanlegg ______16 4.1 Eierskap______16 4.2 Driftsformer ______16 4.3 Økonomisktilskudd ______16 4.4 Identifisertemodeller og varianter ______1 6 5. Vurdering av identifisertemodeller for forvaltning og drift ______19 5.1 Metode for vurdering______19 5.2 Vurderingav enklere idrettsanlegg ______20 5.3 Vurderingav middelskrevende idrettsanlegg ______22 5.4 Vurderingav krevendeidrettsanlegg ______26 6. Anbefaling og veien videre ______30 6.1 Enklereidrettsanlegg ______30 6.2 Middelskrevende idrettsanlegg ______31 6.3 krevendeidrettsanlegg ______32 6.4 Andre forhold ikke direkte knyttet til modellene______33 Sammendrag og konklusjoner

Bakgrunnog mandat Hamarkommune har over lang tid befestetsin posisjon som en idrettskommune.Idrettsanleggene i kommunenhar gjerne flere ulike formål, for eksempelbredde - og toppidrett, gymnastikkundervisning,aktiv itet for barnehager, arenaer for å stimuleretil god folkehelseog eventueltkommersiell aktivitet. For å videreutviklesin posisjon som idrettskommunehar Hamar kommuneigangsatt et prosjektfor å utvikleeiendomsforvaltningen, og har etterspurt en ekstern utredningav forvaltningog drift av idrettsanleggi kommunen.Formålet med utredningenvar å vurdered agens drift, forvaltningog eierskapav idrettsanleggenemed fokuspå effektivitet,kvalitet og balanse mellomkommunal tjenesteproduksjon og frivillige lag og foreningersbidrag, samtlikebehandling.

Metode for utredningen Oslo Economicshar utført utredningenfor Hamarkommune. I dag er det mangeulike modellerfor drift og forvaltningav anleggene,med alt fra modellerder et kommunalteid foretak (KF) eller aksjeselskapdrifter kommunaleanlegg, til anlegg someies, driftes og brukesav frivillige lag og foreninger.Det har blitt identifisert og vurdert totalt sekshoved modeller for drift og forvaltningav idrettsanleggene, med forskjelligeundervari anter somkombinerer ulike former for eierskap,driftsformer, driftstilskudd og betingelserfor bruk av anleggene. De identifisertem odellene er vurdert opp mot åtte vurderingskriterier;rettferdig fordeling, effektiv forvaltning, kvalitet på idrettsanlegget, i hvilkengrad den begrenserbyråkrati et , tilgang på kompetanse,kommunal kontroll, fleksibilitetover tid og tilretteleggingfor dugnadsarbeid.

Samletvurdering og anbefaling for enklereidrettsanlegg Denførste kategorienidrettsanlegg er definert som de enklereidrettsa nleggene, hvor drift og forvaltning innebærermindre behov for spesialisertutstyr og/eller kompetansesammenlignet med andre anlegg. Kategorien omfatter blant annetfotballbaner utenomBriskeby og idrettsparkene,for eksempelanlegget til FotballagetFart, skiløyper,skytebaner, klubbhus og lignende.

Densamlede vurderingen for disseanleggene er at mestmulig av driften, og eventuelteierskapet , bør ligge hos idrettslagene.En modell der idrettslageteier og drifter , og en modellder idrettslagetdrifter og inngår festekontraktmed kommunen, kommer best ut i analysen. Modellenescorer særlig godt på kriterieneeffektiv forvaltning,begrenset byråkrati og tilretteleggingfor dugnadsinnsats, samt kvalitet på idrettsanlegget.For kommunen kan modellenebidra til å avlasteegen ressursinnsatsog til enklerekoordinering, ved at kommunens interneadministrasjon får en mer rendyrketog avgrensetrolle knyttet til budsjettstyringog fordeling av tilskudd til idrettslagene.

Dersomdet er aktuelt at idrettslagsom i dag ikke eier et anlegg skal kjøpe eller overta dette fra kommunen,blir det viktig å sikreen god transaksjonsprosess.Idrettslag somselv har bekostetsine anlegg helt eller delvis,vil kunneoppleve det somurettferdig at andre få r eller overtar et anlegg. Kommunenbør se på mulighetenefor å kompensereidrettslag somikke overtar et idrettsanlegg,for å sikremest mulig likebehandling. På en annenside vil en felles modellfor de enklereanleggene i seg selvinnebære et steg i retning av mer likebehandlingnår en slik modeller implementert.

Enmodell hvor kommunenbeholder eierskapetog inngår festekontraktmed idrettslagetvil kunnegi mer kommunalkontroll og fleksibilitetover tid sammenlignetmed å selge/ overdra anlegget til idrettslaget.Avhengig av utformingenav festekontrakten,kan kommunensette betingelser for forvaltningog drift og ved kontraktsbruddkreve tiltak, forbedring av forholdeneeller i ytterstekonsekvens heve kontrakten.

Uavhengigav valg av modellfor de enklereanleggene , må kommunensikre en tilskuddsformsom oppleves som rettferdig på tversav idrettslagene og somsikrer at anleggeneivaretas på en god måte.E n ordningmed hodestøtteer vurdert å kommebest ut, fordi idrettslagetda selvkan vurderehvo rdan det skal disponeresitt samledebudsjett. Hodestøtten kan være differensiert,slik at brukerneav dyre anlegg får en høyerehodestøtte ennbrukerne av rimelig anlegg. Utformingav driftsstøtteavtalermed detaljerte krav til aktiviteter,og oppfølging av disse , vil være relativt kostbartog vil kunnegi suboptimaledriftsløsninger.

For Hamarkommune innebærer ar beidet med å rendyrkeen modellder idrettsanleggeneeies (eventuelt festes) og driftes av idrettslagene i hovedsakå :

• Vurdere prisingav anleggene (entensalgspris eller festeavgift) • Vurdere hvilkelag somskal eie (feste)anlegg someventuelt benyttes av flere idrettslag eller mulighetenfor sameie • Utforme avtaleverkmed nødvendigebetingelser • Utforme modellfor hodestøttesom gir idrettslagenenødvendig e økonomiske rammebetingelser • Vurdere om Kommuneentreprenørenskal tilby tjenestertil idrettslagenemed tilhørendeprising eller om det skal inngåsen rammeavtalemed en kommersielldriftsaktør som idrettslagene kan trekke på etter behov • Vurdere behovetfor kompensasjontil idrettslag somallerede eier sineidrettslag .

Samletvurdering og anbefaling for middels krevendeanlegg og anlegg med undervisningsformål Denandre hovedkategorienav idrettsanleggdefineres som noe mer krevendeå drifte sammenlignet med de enklereanleggene og somanlegg somkan ha et undervisningsformål. Dette gjelder for eksempelBriskeby, BoligpartnerArena, Prestrudhallen, Prestrud Idrettspark og HamarIdrettspark Børstad.

For dennekategorien av anlegg er den samledevu rderingen at kommunenlangt på vei kan behandledisse anleggenepå lik linje somde enklesteanleggene . Selvom anleggeneher kan være noe mer krevendeå drifte, og til dels ha flere interessenter,mener vi at fordeleneved modellenesom innebærer å selge eller feste bort anleggenetil idrettslag står seg.Det er likevel viktig at det er tydelig avtalt i salgs- eller festeavtalehvordan eier/fester skal forholde seg til de andre interessentene,for eksempelat det gis tilgang til andre brukerepå bestemtet idspunktertil en avtalt leiepris.Det vil også være viktig at avtaleneinkluderer at anleggeneer tilgjengeligefor undervisningsformål. Dersom kommunen velger å implementereen modellsom innebærer salg eller bortfestingav anlegg til idrettslag,vil det være de sammeaktivitetene som for de enklereanleggene som skal gjennomføres(se over) .

Dersomkommunen på en annenside opplever at idrettsanleggenei dennekategorien er vesentligmer krevende å drifte i en tekniskog kompetansemessigforstand , at det er utfordrendeå gi eierskaptil en av flere interessenterog /eller at avtalestyringikke er tilstrekkelig,anbefales i stedeten modellmed kommunalteierskap og et kommunaltdriftsansvar i samarbeidmed idrettslag.I en slik modellvil det antagelig være nødvendigmed avtaler somregulerer konkreteoppgaver idrettslagetskal utføre og betaling per oppgave. Driftsstøttemodellen vil gi mer styringmed kvalitetenpå anlegget ennen ren hodestøttemodell.Det økte byråkratiet somfølger av driftsstøttesammenl ignet med hodestøtteer antagelig en kostnadkommunen bør være villig til å ta. Dersomen modellmed kommunalteierskap og drift i samarbeidmed idrettslag velges, vil det for Hamarkommune innebæreå :

• Gjennomgå avtale r med brukerne(idrettslagene) for å sikre at de er enhetlige, rettferdige og på en god måte konkretisereroppgaver sombrukerne skal stå for mot et driftstilskudd.Kommunen bør forsøkeå legge alle driftsoppgaversom ikke krever særskiltkompetanse eller utstyrtil brukerne. • Gjennomgåk ommun ens egen organisering,for å sikreat det er så få involverteavdelinger som mulig. Så langt sommulig bør budsjettansvar,bestillerrolle og kontaktmed brukerneplasseres ett sted. • Etableremøteplasser med tydelig mandat,der behovavklares og samordnesog uenigheterdiskuteres , i tilfeller hvor det er flere brukereav sammeanlegg.

Samletvurdering og anbefaling for krevendeanlegg Dentredje hovedkategorienidrettsanlegg er definert somde krevendeanleggene og omfatter Ankerskogen svømmehallog ishallene (CCAmfi, Vikingskipetog Storhamarishall). Drift og forvaltningav disseanleggene krever mer spesialisertog komplisertutstyr , og kompetansefor å håndtereutstyret og sikretilgjengeliggjøring av anleggenetil idrettsformål.I tillegg benyttesanle ggene også i stor grad til kommersielleaktiviteter .

For disseanleggene er anbefalingenat kommunenbør gå bort fra dagensmodell med et kommunalteid foretak og et kommunalteid aksjeselskapsom drifter. Selvom dagensmodell kan fungere,argumenterer v i for at modellenheller bør rendyrkes,enten i retningav en kommersielldrifter eller i retningav kommunalegenregi.

Dersomkommunen ikke ønskerå drive anleggeneselv, bør de selgestil private med betingelserom tilgang for idretten.Et salg til kommersielle aktører vil imidlertid kunnegi for lite kommunalkontroll, fordi det vil kunnevære krevendeå legge inn gode nok betingelseri salgsavtalen.Det finnesikke mangeeksempler på kommunersom har solgt idrettsanleggsom fortsatt er tenkt brukt til idrettsformålog det er heller ikke gitt at det vil være mange potensiellekjøpere. Å settedrift ut på anbud er antagelig en sikreremodell, der betingelsenesom stilles vil kunne endreshver gang anbudsperiodenløper ut og kommunenkan velge å ta over dr iften dersomman har dårlige erfaringer etter en anbudsperiode.Drift på anbud er ikke helt uvanlig,og det finneskommersielle virksomheter somer spesialisertpå dette. Ensamlet konkurranseutsetting av alle de fire anleggenevil kunnebidra til attraktiv konkurransemed god deltagelsefra kommersielleinteressenter. Ulempen sammenlignet med en modellder en kommersiellgjør alt, er at det blir noe størrekoordineringskostnader når kommuneneier og står for ytre vedlikeholdog en kommersiellaktør står fo r den daglige driften. I tillegg vil det kreve ressurserå følge opp avtalenmed driftsaktøren.Dette kan likevel være en pris kommunener villig til å betale for økt kontroll sammenlignetmed et salg av anlegget. Dersomkommunen velger å selgeanleggene t il private aktører,eller settedriften ut på anbud,må kommunen:

• Utarbeide takst for anleggene(ved salg) og vurderehva somer lavesteakseptable salgssum (ved salg) eller høyesteakseptable driftstilskudd (ved anbud) • Utformeavtaleverk med nødvendigebe tingelser om tilgang for idretten, og avklare at dette er dekkendei henholdtil krav ved spillemiddelfinansieringav anlegg • Gjennomføreen salgsprosesseller anbudsutsettingsprosess • Avvikle de kommunalevirksomhetene Ankerskogen og HOA, eventueltomgjøre til virksomhetsom står for kommersiellearrangementer

Alternativtkan kommuneneie og stå for en betydelig del av driften, mensidrettslaget foretar enklere driftsoppgaver. Dette er antagelig den «tryggeste»av de anbefalte modellene, fordi kommunenkan velge å benytte anleggenetil de formål somtil enhvertid er prioritert. Ulempener noe lavere effektivitet fordi kommunenikke har de sammeinsentivene som en kommersiellaktør, og fordi det må håndtereset grensesnitt mellomkommunen og brukernesom utfø rer enkleredriftsoppgaver. Dersom kommunen ønsker å fortsettemed å arrangere messer,konserter og andre arrangement,kan dette gjøresgjennom en separat virksomheteller i regi av kommunen.Vi anbefaler likevel at en slik virksomhetikke blandess ammen m ed drift av idrettsanleggtil idrettsformål.En a rrangør av kommersiellearrangement vil kunnevære leietager i de kommunale idrettsanleggene,helt uavhengigav hvemsom står for arrangementet.Det viktige er da at kommunensetter leieprisersom er konkurransedyktige. Dersom Hamar kommune ønsker å implementereen modellmed kommunalt eierskapog drift i samarbeidmellom kommunen og idretten, må kommunen:

• Inngåavtaler med brukerne(idrettslagene) av anleggeneslik at de er enhetligeog rettferdige, og at de på en god måte konkretisereroppgaver sombrukerne kan stå for mot et driftstilskudd.Kommunen bør forsøkeå legge alle driftsoppgaversom ikke krever særskiltkompetanse eller utstyrtil brukerne. • Gjennomgåkommunens egen organisering,for å sikreat det er så få involverteavdelinger som mulig. Så langt sommulig bør budsjettansvar,bestillerrolle og kontaktmed brukerneplasseres ett sted. • Etableremøteplasser med tydelig mandat,der behovavklares og samordnesog uenigheterdiskuteres , i tilfeller hvor det er flere brukereav sammeanlegg. • Avviklede kommunalevirksomhetene Ankerskogen og HOA, eventueltomgjøre til virksomhetsom står for arrangementer

Dersomkommunen ikke ønskerå gjøre vesentligeendringer fra dagenssituasjon, og dermedikke ønskerå følge vår primæreanbefaling, vil vi anbefale en mindredrastisk endring som er å slå sammenvirksomhetene HOA og Ankerskogen.Dette vil kunneutløse noen stordriftsfordeler, selv om anleggeneer ulike på mangeområder.

Andre forhold som ikke er direkte knyttet til modellene For anlegg somer lokaliserti Hamarkommune og somtil dels benyttesav brukerefra nabokommunene,bør Hamarkommune se nærmerepå mulighetenefor økonomiskbidrag fra nabokommunenetil drift en av anleggene. Videre bør Hamarkommun e synliggjørekostnadene ved drift av idrettsanleggene, ved at brukereblir eksponert for en leiekostnadsom tilsvarer den reelle kostnadenved å drifte og forvalte anleggene.Kommunen bør vurdere å innføreen fullpris- modellfor kommunalteide anlegg, hvor idrettslag eventueltkan kompenseresfor en økt leiekostnadgjennom økt hodestøtteeller annenøkonomisk støtte. Tilsvarende gjelder også for skolenesbruk av kommunaleanlegg.

Ettervår oppfatning er det ikke primært dagensmodeller for drift og forvaltning somgjør at Hamarkommune har høyeutgifter til idrettsanleggper innbygger, menet høyt ambisjonsnivåfor både bredde- og toppidrett. Hamarkommune bør vurderehva somer det riktige ambisjonsnivået,og sikreat alle investeringsbeslutninger basererseg på et best muliggrunnlag om hva et anlegg vil kostebåde i investeringog i årlig drift, inkludert nødvendigereinvesteringer over tid. Det vil også være viktig å synliggjørehvilke merkostnader som følger av anlegg for toppidrett. 1. Innledning

Idret tsanleggene i Hamar kommune driftes i 1.2 Metode og struktur dag på mange ulike måter. Kommunen har Oslo Economicshar valgt å svare ut problemstillingen bestilt en ekstern utredning som søker å svare ved hjelp av en flervalgsanalyse.Analysen er på hvordan kommunen s anlegg skal forvaltes gjennomførti flere steg: og driftes i årene fremover. • Kartlegging av sentralemodeller for forvaltning og drift av idrettsanleggi Hamarkommune i dag Analysen er løst gjennom fem arbeidsfaser hvor (kapittel 2) vi har kartl agt nåsituasjonen, etablert kriterier • Etableringav vurderingskriterierfor god for vurdering av modeller, identifisert mulige forvaltningog drift av idrettsanlegg(kapittel 3) • Identifiseringav modellerfor forvaltningog drift løsninger, vurdert alternativer og konkludert og av idrettsanleggsom er relevante(kapittel 4) anbefalt løsninger . • Vurderingav identifisertemodeller etter vurderingskriteriene(kapittel 5)

1.1 Bakgrunnog mandat Ved hjelp av stegeneover fremkommerdet en Hamarkommune har gjennomen målbevisstsatsning anbefaling og beskrivelseav veienvidere (kapittel 6 ). over lang tid befestetsin posisj on somen Metodenog stegenei utredningener illustrertunder . idrettskommune.Kommunen benytter betydelige Figur 1- 1 : Metode og steg i utredningen ressurserpå idrettsanlegg, en prioritering det er viktig å få mestmulig aktivitet per anvendtkrone ut av.

Kommunenønsker å ta vare på og videreutviklesin posisjonsom en idrettskommune,og r ådmannen har startet et prosjektfor å utvikleeiendomsforvaltningen. Denneprosessen omfatter også kommunens idrettsanlegg,et områdemed mangeinteressenter og somhar hatt mangeforskjellige driftsformer.

På bakgrunnav dette har Hamarkommune etterspurt en eksternutredning av forvaltningog drift av idrettsanleggog - bygg (heretteridrettsanlegg) i kommunen. Utredningen skal vurderedagens drift og forvaltningav idrettsanleggmed fokuspå effektivitet, kvalitet og balansemellom kommunal Figur: Illustrasjon av Oslo Economics tjenesteproduksjonog frivillige lag og foreningers bidrag, inkludertanleggene som driftes av Flervalgsanalysener gjennomførtved at modelleneer aksjeselskapetH amar OlympiskeAS (HOA)og det gitt en scorepå alle vurderingskriteriene,og der kommunaleforetaket AnkerskogenSvømmehall Hamar kriterieneer gitt en vekt før scorenvurderes samlet KF(Ankerskogen) . Eierskap er en viktig del av per modell.Modellene som oppnår høyestsamlet utredningen, hvor Hamarkommune har idrettsanlegg score,anses da å være best egnet.Vurderingene er someies av kommunenog anlegg someies av frivillige basert på gjennomgangav litteratur fra Hamar lag og foreninger. kommune,et arbeidsmøtemed ko mmunens interne styringsgruppe,intervjuer med et utvalg interessenter Formåletmed utredningen er et forslag til helhetlig og egne vurderinger . Det er blitt gjennomført modellfor forvaltningog drift av idrettsanleggene, intervjuermed assisterenderådmann i Hamar både internti kommunenog mellomkommunen og kommune,representant for Hamarkommune bydrift frivillige lag og foreninger, inkludertHOA og og representanterfor HamarIdrettsråd, HOA, Ankerskogen. Ankerskogen,Fotballaget Fart, StorhamarHåndball, StorhamarFot ball, HamarIdrettslag og HamKam Arbeidet med utredningenhar pågått i p eriodenmai - Yngres. I tillegg er det blitt gjennomførtet intervju juli 2018. med en representantfra Ringsakerkommune og en tidligere idrettskonsulenti Hamar kommune.Alle vurderingene og anbefalingen i rapporten står likevel for Oslo Economics’regning.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 7 2. Forvaltning og drift av idrettsanleggi Hamarkommune i dag

Hamar er en idrettskommune som bruker store Figur 2- 2 : Driftsutgifter (i 1000 kroner) til idrettsanleggi Hamar kommune,201 2 - 201 7 ressurser på idrettsanlegg målt per innbygger 50 000 og driftsutgiftene er i økende grad knyttet til de Tilskudd til idrett og andresidrettsanlegg kommunale anleggene. Idrettsanleggene har 40 000 flere ulike formål og d et er mange ulike modeller for drift og forvaltning av anleggene. Modellene 30 000 varierer etter grad av involvering fra 20 000 kommunen med hensyn til eierskap og driftsansvar , fra et kommunalt foretak og 10 000 Kommunale anlegg kommunalt eid aksjeselskap til anlegg som eies, 0 driftes og bruk es av frivillige lag og foreninger . 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2.1 Idrettsbyen Hamar Kilde: SSB Utviklingende sisteårene ser ut til å være preget av Over tid har Hamarkommune målbevisst satset på at en økendeandel av driftsutgiftenepå idrett og kommunenhar betydelige utgifter knyttet til idrettsområdetgår til kommunaleidrettsanle gg . idrettsanlegg.Kommunens satsing på idrett kommertil Tilskuddog utgifter til anlegg someies av andre synegjennom blant annetrelativt høye drift sutgiftertil aktører ennHamar kommune, for eksempelav idrettsanleggper innbygger,se Figur2 - 1. frivillige lag og foreninger,ser samtidigut til å utgjøre Figur 2- 1 : Driftsutgifter til idrettsanleggi 2017, per en mindreandel av de totale driftsutgiftene.Tall f ra innbygger per 1 januar 2018 (i kroner) SSBviser at andelenav driftsutgifter some r knyttet til kommunaleanlegg i Hamar kommunehar gått fra 8 1 426 prosenti 2012 til 92 prosenti 2017. På landsbasis har den tilsvarendeandelen vært stabil på mellom63 981 863 og 68 prosenti sammeperiode. For Hamarkommune 740 703 har det i denneperioden skjedd vesentli ge endringer 333 særlig knyttet til HOA, både når det gjelder eierskap og tilgang til midler fra etterbruksfond.

Figur2 - 3 viserat Hamarkommune i 2017 hadde en sværthøy andel av driftsutgiftenetil kommunale idrettsanlegg, sammenlignet med nabokommuneneog landet somhelhet.

Kilde: SSB Figur 2- 3 : Andel av driftsutgifter til idrettsanlegg Figurenviser at driftsutgifter til idrettsanleggmålt per som går til kommunale idrettsanlegg, 201 7 innbyggerer høyerei Hamarkommune sammenlignet med nabokommunene og med landet somhelhet. Hamar 92%

Utgiftenetil drift av idrettsanleggbestår av både Ringsaker 29% utgifter t il egne idrettsanleggsom kommunen eier selv, og utgifter forbundetmed kommunaletilskudd til Løten 73% idrettsanleggsom eies, driftes og forvaltesav andre Stange 25% (frivillige lag og foreninger). Figur2 - 2 viser utviklingeni dissestørrelsene i perioden201 2 til Åmot 6% 2017 . Hele landet 68%

Kilde: SSB

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 8 Når vi ser på sammenhengenmellom kostnader til Enkelteanlegg benyttestil toppidrett, eventuelt i idrettsformålog medlemskapi idrettslag, ser vi at kombinasjonmed breddeidrett. Utoveridrett, benyttes Hamarhar høyekostnader og høy andel medlemskap, anlegg også til gymnastikkundervisning i skolen, og mendet kan diskuteresom de høyekostnadene « gir har dermedet undervisningsformål.Barnehager kan nok» uttellingi form av medlemskap . også benytte anleggenetil aktivitet på dagtid. Idrettsanleggeneer også arenaer for å stimulere til Figur 2- 4 Kostnader til idrett og medlemskapi god folkehelseblant kommunensinnbyggere. I tillegg idrettslag til idrettsformålog undervisningsformålbenyttes enkelteanlegg til kommersielleaktiviteter, slik som konserterog andre arrangementeri for eksempel Vikingskipet.

Idrettsanleggenesbruk til t oppidrett og kommersielle aktiviteterkan igjen ha som formål å visefrem Hamar, skapeaktivitet og bygge stolthetfor Hamars innbyggere. 2.3 Segmenteringi tre hovedkategorierav idrettsanlegg Prosjektetsomfang begrenser muligheten til å gi en Kilde: Data fra Kostra (SSB)og NIF detaljert beskrivelse av drift og forvaltningfor hvert enkeltidrettsanlegg i kommunen.For å sikre en mest Det er ikke opplagt at Hamarkommune må ha en like muligoversiktlig fremstilling i analysen,uten å miste stor rolle i å tilrettelegge for idrett somkommunen har sentraleforhold , er det identifiserttre i dag. Idrettslagene har også andre finansierings- hovedkategorierav idrettsanlegg. Dissekategoriene kilder, og det finneskommuner der idrettslagenetar vil være utgangspunktet for analyseneog et størreansvar selv for å tilby medlemmenegode anbefalingenesom gis. De tre kategorieneer definert anlegg. Det vil være en politiskvurdering hvordan med hensyntil hvor krevendeanleggene er å drifte, oppgave- og finansieringsbyrdenskal fordelesmellom graden av kommunalinvolvering og mangfoldetog idretten og kommunen. kompleksiteteni ulike interessentertil anleggene. Kategoriseringener vist i Figur2 - 5. Eksemplenesom 2.2 Idrettsanleggenehar flere skisseresi figuren er ikke uttømmendefor alle formål idrettsanleggi kommunen. Idrettsanleggene i Hamarkommune har flere ulike formål. Flere anlegg er kunment for breddeidrett. Figur 2- 5 : Kategoriseringav idrettsanleggi tre hovedkategoriertil analysen

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics. Eksemplene i figuren er ikke uttømmende.

Denførste kategorienrepresenterer de enklere annetgrunnet et mindrebehov for spesialisertutstyr idrettsanleggene.Sammenlignet med de to andre og/eller kompetanse.Eksempler på idrettsanleggsom kategorienefremstår denne typen idrettsanleggsom plasseresi dennekategorien er andre fotballbaner samletsett enklereå dr ifte og forvalte, også her blant ennBriskeby og idrettsparkene,for eksempel

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 9 anlegget til Fotballaget Fart, skiløyper,skytebaner, I de påfølgendeavsnittene presenteres totalt fem klubbhusog lignende. eksemplerpå modellerfor drift og forvaltningav idrettsanleggi Hamarkommune som sammen dekker Denandre hovedkategoriendefineres som anlegg som de tre hovedkategorienei Figur2 - 5. Hensiktenmed er noe omfattendeog noe krevendeå drifte og som illustrasjoneneog gjennomgangenenedenfor er å ofte har et undervisningsformål.1 Sammenlignetmed skisserehovedtrekkene i modellene, og det er ikke en ishalleneog svømmehallener disseanleggene noe uttømmende, detaljert beskrivelseav alle forhold ved mindrekrevende å drifte med hensyntil behovetfor eierskap,drift og forvaltning av idrettsanleggene. utstyrog spesialisertkompetanse. Samtidig er det noe mer krevendeå drifte ennde enkleste 2.4.1 Enklereanlegg idrettsanleggene, blant annetgrunnet størrels en på Det minstkompliserte eks emplet som trekkes frem i anleggeneog at de har til dels omfattendebygg som dennerapporten er anlegget til FotballagetFart. skal f orvaltes. Idrettsanleggenei denne Hamarkommune gir et driftstilskuddtil Fotballaget hovedkategorienkan også dels være krevendeå Fart, sombåde eier, drifter og bruker anlegget.Fart s drifte grunnetat de gjerne har et stort antall ulike drift av anlegget er basert på frivillig innsatsog interessenterog brukere, samtulike formål. Eksempler dugnad.Modellen for eierskap,drift og forvaltninger på idrettsanleggsom er plasserti dennekategorien er illustrerti Figur2 - 6. Briskeby,B oligpartner Arena,Prestrudhallen, Prestrud Idrettsparkog HamarIdrettspark Børstad , samtandre Figur 2- 6 : Illustrasjon av modell for eierskap,drift idrettshallerog flerbrukshalleruten is . og f orvaltning av anlegget til FotballagetFart

Densiste hovedkategorien defineres som de mest krevendeog komplekseidrettsanleggene. I denne kategoriener de tre ishallene(Vikingskipet, CC Amfi og StorhamarIshall) plassert sammen med Ankerskogensvømmehall. Drift og forvaltningav disse anleggenekrever mer spesialisertog komplisertutstyr, kompetansefor å håndtereutstyret og for å sikre tilgjengeliggjøringa v anleggenetil idrettsformål.For ishallenegjelder det for eksempelat isenholder riktig temperatur.I tillegg er det et kompliserendeelement at disseanleggene i stor grad brukestil både Figur: Illustrasjon av Oslo Economics toppidrett og breddeidrett, og til dels også til kommersiellef orhold. Kombinasjon av behovetfor Modelleninnebærer den enklesteformen for drift, utstyr,omfattende oppgaver og kompetansebehov forvaltningog eierskapav et idrettsanlegg.Alt er tatt tilsier at driften av disseanleggene er mer krevende ut av kommunen,som kun bidrar med et økonomisk sammenlignetde andre typene idrettsanlegg. tilskuddog hvor klubbenforvalter tilskuddetog utfører driftsoppgavenepå egen hånd.Modellen innebærerminst grad av involveringav kommunen 2.4 Mange ulike modellerfor drift sammenlignetmed øvrige eksemplerpå modeller. og forvaltningav idrettsanleggene 2.4.2 Middels krevendeanlegg og anlegg som Hamarkom mune har over tid latt det voksefrem benyttestil undervisningsformål mangeforskjellige driftsformer for idrettsanleggene. I det følgende vil vi omtaleto anlegg i kategorien Modellenevarierer med hensyntil hvemsom eier middelskrevende anlegg : Hamar Idrettspark,Børstad anleggene( kommunen eller frivillige lag og og BoligpartnerArena. foreninger)og utformingav driftsavtaler mellom kommunenog aktørenmed ansvarfor drift av Eksempel:Hamar Idrettspark,Børstad anlegget (kommunaltforetak, aksjeselskapeller HamarIdrettspark Børstad består av en frivillige lag og foreninger). Kommunen har gjennom friidrettsbane,naturisbane for bandy og skøyterog egen organisering og eierskaptil foretak somHOA og en kunstgressbane for fotball og ligger samlokalisert Ankerskogenvalgt forskjelligemodeller for egen drift. med Børstadungdomsskole. Idrettsparken inneholder I egen administrasjoner ansvaret ulikt fordelt mellom et idrettshusmed kantine,administrasjonslokaler og et enheterinnen skole/barnehage, kultur og TDU(Teknisk garderobeanleggsom Børstad ungdomsskole benytter drift og utbygging). i skoletidenog somidretten benytter utenomskoletid .

1 Undervisningsformåletkan også gjelde de mer omfattende anleggene,som f.eks. Ankerskogen

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 10 Hamarkommune er eier og står for det aller mesteav hovedtrekkenei modellenfor eierskap,drift og forvaltningog drift av anlegget.I Figur2 - 7 er forvaltningillustrert.

Figur 2- 7 : Illustrasjon av modellen for eierskap,drift og forvaltning av Hamar Idrettspark(Børstad)

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics

I Hamarkommune er det Idrett og Friluftslivsom og forvaltningsoppgaver,men kommunen har det inngår avtaler om drift og bruk av kommunale størstedriftsansvaret med Kommuneentreprenørensom idrettsanleggog somspe sifiserer andelen av utfører av oppgavene.Utover HIL er eksemplerpå budsjettetsom skal gå til drift og forvaltningav andre brukereav anlegget Børstadskole, innleie fra anleggene.Drifts - og forvaltningsbudsjettet andre lag og foreningerog innbyggernefor øvrig. spesifiserestil Bydrift, sombestiller drifts - og forvaltningsoppgaverpå anleggenefra Eksempel: BoligpartnerArena Kommuneentreprenøren,som utfører driftsoppgaver BoligpartnerArena er en flerbrukshallsom eies av etter bestillingfra Bydrift. Hamarkommune. Kommunen har ansvarfor vedlikeholdog forvaltningutenom daglig drift, Situasjonenpå Børstadinnebærer at det per dags herunderinkludert større vedlikehold og forvaltning dato ikke er på plassen formell avtale for bruk av innendørs(større innkjøp) og ansvaretfor utendørs anlegget mellomkommunen og brukerne. vedlikehold.Kommunen gir driftstilskudd til Storhamar Ansvarsfordeling en innebærerat kommunen Håndball,som står for den daglige driften av hovedsakeligstår for vedlikeholdog drift, gj ennom anlegget.Storhamar håndball betaler halleie til bestillingertil Kommuneentreprenøren,med unntakav kommunenog finansiererleien gjennom banemesterog plukkingav søppelsom Hamar treningsavgifter.Hovedtrekkene i modellenfor Idrettslaghar ansvarfor. I dennemodellen har Hamar eierskap,drift og forvaltningav BoligpartnerArena Idrettslag(HIL) som bruker av anlegget enkeltedrifts - er illustrerti Figur2 - 8.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 11 Figur 2- 8 : Illustrasjon av modell for eierskap,drift og forvaltning av BoligpartnerArena

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics

StorhamarHåndballs drif tsansvarer avgrensettil 2.4.3 Krevendeanlegg innendørsdaglig drift, inkludertrenhold og De krevendeanleggene omfatter Ankerskogen vaktmestertjenester.Etter godkjenning fra kommunen svømmehallog ishallenei kommunen. kan StorhamarHåndball, som både drifter og bruker hallen,bestille oppdrag og senderegning til Eksempel: Ankerskogen svømmehall kommunen.Som en del av driftsansvaret setter Ankerskogensvømmehall Hamar KFer et kommunalt Storhamarhåndball opp fordeling av banetid. foretak somer heleid av Hamarkommune. Foretaket driver Ankerskogensvømmehall, hvor det gis et tilbud På dagtid leieshallen ut til skoler.Som eier er det til svømming,bading og rekreasjonfor brede kommunensom har ansvaretfor de kommersielle brukergrupper,med hovedvektpå mosjon,trivsel, avtalenemed utleie,mens Storhamar håndball har aktivitet og idrett. Det kommunaleforetaket driver ansvaretfor å drifte hallenog stille hallentilgje ngelig også frisklivssenterfor forebyggendefysisk og til disposisjon.På kveldstidbenyttes hallen utelukkende psykiskhelsearbeid. I tillegg kan foretaket drive til håndball.På dugnad er det på kveldstiden annenvirksomhet i naturlig tilknytningtil drift a v «hallvert»tilstede som har oppsynmed hallen. svømmehallog friskvernsenter. Hallvertsystemetgår på rundgangmellom de ulike lagene sombenytter hallen. Hovedtrekkene i modellen for eierskap,drift og forvaltningav Ankerskogensvømmehall er illustrerti Modelleninnebærer samlet sett at bruker (Storhamar Figur2 - 9. Håndball)har et driftsansvar,mens kommunen som eier har en begrensetrolle i den daglige driften av anlegget.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 12 Figur 2- 9 : Illustrasjon av modell for drift og forvaltning av Ankerskogensvømme hall

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics

Hamarkommune er eier av anlegget og fastsetter Eksempel: Ishallene husleien for bruk av anlegget, sombetales av d et Hamarkommune eier de tre ishallenei kommunen, kommunaleforetaket . AnkerskogenSvømmehall Vikingskipet,CC Amfi og StorhamarIshall. 2 Someier HamarKF har ansvaretfor drift og vedlikeholdav har kommunenansvar for blant annetytre vedlikehold anlegget, etter de rammenesom settes av Hamar av byggene3 og utskiftingav hovedinstallasjoner4. kommune. Det kommunaleforetaket dekker drifts- og vedlikeholdskostnaderforbundet med daglig drift og Hamar Olymp iskeAnlegg AS (HOA)er et forvaltningav anlegget.Foretaket driver også aksjeselskap som eies av Hamar kommune, med næringsutleieav kontorertil kommunenog private som ansvarfor drift og forvaltningav anleggene, inkludert ikke er knyttet opp mot selvebadeanlegget. innvendigvedlikehold . Selskapet mottar inntekterfra Svømmeklubber(f.eks. Hamar Idrettslag),skoler og utleie til idrettslag og fra kommersielldrift med innbyggernefor øvrig er eksemplerpå brukereav arrangementersom for eksempelkonserter og messer anlegget.I dennemodellen har ikke brukerne av i anleggene , og dekker kostnader med drift og anlegget et direkte driftsansvar, somer tillagt det vedlikeholdog betaler husleietil Hamarkommune for kommunaleforetaket . den kommersielledriften. Hovedtrekkenei modellen for eierskap, drift og f orvaltningav ishalleneer illustrerti Figur2 - 10 .

2 Hamarkommune har vært eier siden201 6. For å foreta hovedavløput av bygning,varmefordeler i tekniskrom, størreinvesteringer ble det vurdert at det var hensiktsmessig branntekniskeinstallasjoner, belysning, e lektriske at kommunenskulle eie anleggene. hovedtavlerog kabling og styringssystemertil 3 Inkluderer tak, porter, dører og vinduerpå fasade. hovedinstallasjonene. 4 Omfatter blant annetventilasjonsaggregater, komponenter til kuldeanleggtil islegging,hovedvannforsyning,

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 13 Figur 2- 1 0 : Illustrasjon av modell for eierskap,drift og forvaltning av ishallene i Hamar

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics

HOA inngår egne avtaler med idrettslagog øvrige per hjemmekampog en fastsattprosentandel av brukere/leietakere.HOA har ansvarfor fordeling av publikumsinntekterog markedsinntekter.Det er istid i samarbeidmed brukerne.Dette gjørespå et breddeidrettensom driver kioskvirksomheten. fordelingsmøteder Hamarkommune og Hamar idrettsråd inviteres.HOA fakturerer idrettslagenemed For bruk av Vikingskipeter det etablert et utgangspunkti priseneHamar kommunefastsetter for brukerforummellom HIL Skøyter, HIL Bandy, Hamar bruk av kommunaleanlegg. Skolerog bar nehager kommuneog HOA om fordeling av istid. HILBandy og kan benytte ledig istid på dagtid vederlagsfritt. HILSkøyter har førsteretttil bruk i hverdagene,i Leieinntekterfor inntektsbringendeaktiviteter avtales henholdtil avtale mellomHamar kommune og HOA særskiltmellom HOA og eksternleietaker. AS. HILBandy og HILSkøyter skal gis tilgang til å leie isflate i helgedagertil kamper,turneringer, stevner og For StorhamarIshal l og CC Amfi inngår HOA mesterskap. HOA AS kan utnytteledig istid på driftsavtale med StorhamarHockey og Storhamar hverdagerog helgedagertil annenutleie. Den Yngresse parat . StorhamarHockey er bruker av CC kommersielledriften i Vikingskipetforegår stort sett i Amfi (tidligere Nordlyshallen),som benyttes som periodenmars til oktober,mens drifte n som kamparenafor StorhamarHockeys a - lag, og idrettsanleggprimært foregår i periodenoktober til StorhamarIshall, som fungerer som treningsarena for marshvor HOA har egen brukeravtalemed Norges a- laget og kamparenafor aldersbestemtelag. Driften Skøyteforbund. av CC Amfi og Storhamar Ishallforegår stort sett i periodenjuli til mai. StorhamarHockey betaler HOA

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 14 3. Etableringav vurderingskriterier for god forvaltningog drift av idrettsanlegg

For å kunne anbefale en modell som skal sikre vurderingskriterier, somvil bli benyttet til å vurdere alternativemodeller i flervalgsanalysen. god f orvaltning av drift og idrettsanlegg, må det først defineres hva som kjennetegner en slik Vurderingskriterierskal være målbare,og det skal være slik at en optimal modell tilfredsstilleralle modell. I samråd med prosjektgruppen i Hamar vurderingskriterierfullt ut. I virkelighetenvil det ofte kommune har det blitt identifisert og definert ikke eksistereen slik optimal modell,og da vil den totalt åtte vurderingskriterier som benyttes i foretruknemodellen være den somi størstgrad tilfredsstillerde samledevurderingskriterien e. denne flervalgsanalysen . Vurderingskriterieneer illustrerti Figur3 - 1, og I samrådmed prosjektgruppeni Hamarkommune, har beskrivesi påfølgendeavsnitt . det blitt identifisertog definert totalt åtte separate

Figur 3- 1 : Vurderingskriterier

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics

• Rettferdigfordeling : Sikre mestmulig • Fleksibilitet over tid: Mulighetentil å endre likebehandlingav ulike brukere,lag og modellen for drift og forvaltningover tid etter foreningerpå t versav ulike idrettsanlegg. behov.Kan være særlig relevantdersom idrettens • Effektiv forvaltning: Drift og forvaltningav behovendres, for eksempeli forbindelsemed idrettsanleggtil lavestmulig kostnad ved en gitt toppidretten. kvalitet (økonomiskeffektivitet) . • Tilretteleggingfor dugnadsarbeid:Muliggjøre • Kvalitet på idrettsanleggene Sikreriktig kvalitet egeninnsatsfra brukerneav idrettsanleggene, på idrettsanleggene, slik at disseer tilgjengelige somigjen kan gi viktig økonomiskbidrag (i form for bruk utenat verdienav anleggenetaper seg av inntekteller redusertutgift) somfinansierer over tid . idretten. • Begrensetbyråkrat i : Begrenseomfanget av prosesserfor å håndtereavtaler og grensesnitt, Ideelt sett bør vurderingskriterienesom legges til somkr ever tid både fra kommunen, idretten og grunnvære gjensidigutelukkende. I praksiser dette andre, og somi seg selvikke tilfører verdi til imidlertid krevendeå oppnå. For eksempelvil effektiv idretten. f orvaltningsamtidig kunne innebære å begrense • Tilgang på kompetanse:Sikre tilstrekkeligog byråkratiskeprosesser , mens h øy grad av riktig kompetansetil å utføre drifts- og dugnadsarbeidogså vil kunnesammenfalle med forvaltningsoppgavene, noe somigjen kan effektiv forvaltningi form av å begrensekostnadene. påvirke effektivitet og kvalitet. Enkelteav vurderingskriterienevil derfor kunnevære noe overlappendemed hverandre. • Kommunal kontroll: Sikrenødvendige styringsmuligheterfor Hamarkommune for å sikre I vurderingenav alternativemodeller i at anleggeneover tid oppfyller sineformål, og flervalgsanalysenvil likevel de alternativemodellene bidrar til å realisereviktige mål knyttet til vurderesfor hvert vurderingskriteriumisolert sett, før folkehelse,utdanning og toppidrett. det gjøresen samletvurdering av modellene.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 15 4. Identifisertemodeller for forvaltningog drift av idrettsanlegg

Før vurderingen av alternative modeller foretas settesut på anbud i markedet.Det leggestil grunn følgendealternative driftsformer: må mulighetsrommet spennes ut. Med dette menes å identifisere a lle relevant e modeller for • Kommunenstår for all drift og forvaltning • Kommunentegner avtale med et kommunalteid forvaltning og drift av de tre hovedkategoriene driftsselskap(KF/AS) som får ansvarfor driften av idrettsanlegg som er definert . Vurderingen • Kommunensetter driften av anlegget ut på anbud a v mulighetsrommet skjer på bakgrunn av til en kommersiellaktør , med eller utenegen deltakelsei konkurransen Hamar kommunes erfaringer , samt Oslo • Bruker(idrettslag) får ansvarfor drift og Economics’ kjennskap til alternative modeller. forvaltning • Kombinasjonerav disse Det kan tenkesen lang rekke innretningerav modeller for drift og forvaltningav idrettsanlegg.Vi ser i dennerapporten på overordnede modeller,som kan 4.3 Økonomisktilskudd detaljerespå ulikt nivå. På et overordnetnivå er det Driftstilskuddvil gjelde for brukeresom eier egne tre dimensjonerde ulike modelleneskiller seg langs; anlegg, eller leier anleggenefra kommunen,i tilfelle r dette er eierskaptil anlegget,driftsform for anlegget der kommunenikke står for den fulle driften av og innretningenav det økonomiskebidraget fra anlegget. I hovedsaker de tre modellenesom er i kommunensside. bruk i Hamari dag de tre relevantemodellene : 4.1 Eierskap • Ingendriftstilsku dd fordi kommunendrifter (« N/A ») I dag eies idrettsanleggene i Hamarav kommunen • Driftstilskuddfor avtalte oppgaver somutføres selvog av frivillige lag og f oreninger.I tillegg til disse («Driftsstøtte ») to modellene,kunne man tenkt seg en modellder en • Driftstilskuddper medlem/utøversom idrettslaget kommersiellaktør eier idrettsanlegg.Det er dermed står fritt til å disponereetter eget ønske tre ulike muligemodeller for eierskap: (« Hodestøtte ») • Kommunen eier anlegget • Bruker( Idrettslag ) eier anlegget 4.4 Identifisertemodeller og • Kommersiellaktør eier5anlegget varianter 4.2 Driftsformer Basertpå de alt ernativevariantene av eierskap, driftsformog driftstilskuddbeskrevet over, har det I dag har kommunenen egen enheti administrasjonen blitt identifiserttotal sekshovedmodeller. Flere av sombudsjetterer og styrer drift av kommunale hovedmodellenehar ulike undervariantersom idrettsanlegg, hvor Kommuneentreprenørener utfører innebærerulike kombinasjonerav eierskap,driftsform av drifts - og forvaltningsoppgaveneetter bestilling. I og driftstilskudd, samtom kommunensetter betingelser tillegg driftes anlegg gjennomidrettslagenes for brukenav anleggeneved å kreve at idretten skal dugnadsinnsats , gjennom ansatte i og leverandørertil gis tilgang til bruk av anleggenetil gitte leiesatser. idrettslageneeller av et driftsselskap(f.eks. ishallene og svømmehallenAnkerskogen) . I tillegg til disse De identifisertealternative modellene som skal modellene,kunne man tenkt seg en modellder driften vurderes,er beskrevetog oppsummerti Tabell 4- 1.

5 Innebærerat idrettsanleggetselges til en kommersiell aktør, somogså drifter anlegget.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 16 Tabell 4- 1 : Identifisertemodeller for forvaltning og drift av idrettsanleggtil flervalgsanalysen

Betingelser Modell Variant Eier Drifter Tilskudd for bruk 1 A Kommunen KF/Kommunalteid AS + idrettslag Driftsstøtte Ja 1 B Kommunen KF/Kommunalteid AS + idrettslag Hodestøtte Ja 1 C Kommunen KF/Kommunalteid AS N/A Ja

2 - Kommunen Kommersiellaktør (anbud)og kommunen N/A Ja

3 A Idrettslag Idrettslag Driftsstøtte Ja 3 B Idrettslag Idrettslag Hodestøtte Ja 3 C Idrettslag Idrettslag Driftsstøtte Nei 3 D Idrettslag Idrettslag Hodestøtte Nei

4 A Kommersiellaktør Kommersiellaktør N/A Ja 4 B Kommersiellaktør Kommersiellaktør N/A Nei

5 A Kommunen Kommunen N/A N/A Kommunen (Kommunalt eid AS arbeider med 5 B Kommunen kommersiellearrangement og er leietaker i N/A N/A anleggene) 5 C Kommunen Kommunen + idrettslag Driftsstøtte N/A 5 D Kommunen Kommunen+ idrettslag Hodestøtte N/A 6 A Kommunen Idrettslag Driftsstøtte Ja 6 B Kommunen Idrettslag Hodestøtte Ja

Kilde: Identifisering av modeller av Oslo Economics

Modell 1: Kommuneneier og et driftsselskapdrifter Modell 2: Kommuneneier og setterd rift ut på Modell 1 har tre varianter somalle innebærerat anbud kommuneneier idrettsanlegget. I variant A og B Modell 2 har kunén variant, sominnebærer at driftes anlegget av et kommunalt foretak (KF)eller et kommuneneier idrettsanlegget.Med eierskapethar kommunalteid aksjeselskapetter avtale med kommunenet ansvarfor å utføre ytre vedlikeholdpå kommunen, i tillegg til at idrettslagetsom bruker av anlegget (dersomdette er et bygg). Hovedansvaret anlegget har ansvaretfor noenenklere drifts - og for den daglige driften av idrettsanleggetsettes ut på f orvaltningsoppgaver.I variant C er det kundet anbud til en kommersiellakt ør. kommunaleforetaket eller det kommunalt eide aksjeselskapetsom drifter anlegget,slik at Anbudetvil bli slik at den aktørensom ber om det idrettslagetsom bruker ikke har et driftsansvar. lavestetilskuddet fra kommunenfor å løse oppgavene,gitt de krav til tilgjengelighetog kvalitet De ulike variantene i modell1 er forskjelligemed somstilles, vinner oppdraget. For å utløse hensyntil hvilkenform for økonomisktilskudd som stordriftsfordelerog for å oppnå interessefra de leggestil grunn. I variant A legges det til g runn storea ktørene i markedet,vil det antagelig være driftsstøttefor de enkleredriftsoppgavene som hensiktsmessigå inngå en avtale for ishalleneog idrettslagetufører og i variant B hodestøtte. I variant Ankerskogensamlet. 1C er det ingendriftstilskudd til idrettslaget, fordi idrettslagetsom bruker ikke har et driftsansvarog Gitt at idrettslagetsom bruker ikke har et driftsansvar, driftsoppgaver. innebærermodellen at det ikke er relevantmed driftstilskuddfor driftsoppgaver(« N/A»). Modellen Kolonnen« B etingelser f or bruk» spesifisererom innebærerimidlertid at kommunensetter betingelser kommunenstiller krav om at idretten skal ha tilgang til for bruk av anlegget, slik at den kommersielleaktøren bruk av anlegget til gitte leiesatser.Dette kravet er må drifte anleggetpå en måte somsikrer at idretten likt i alle undervariantene i modell1 . får tilgang til bruk til gitte leiesatser.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 17 Modell 3: Idrettslag eier og drifter alene,eller i regi av kommunensammen med et Modell 3 innebærerat idrettsanleggetselges til et idrettslag. idrettslag (dersomikke idrettslagetallerede eier I modell5 har vi også inkluderten variant der anlegget)som etter transaksjonenformelt og reelt står kommuneneier et selskapsom står for kommersielle someier av anlegget.I tillegg innebærermodellen at arrangement, og somer leietager i kommunens idrettslagetstår for all drift og forvaltning av idrettsanleggved behov.Dette kan forståssom at den anlegget.Kommunens rolle er i modell3 begrensettil kommersiellevirksomheten i dagens HOA videreføresi økonomiskbistand til idrettslaget. et selskapsom rendyrker denne virksomheten, mens Modellenhar totalt fire undervarianter (A- D). driften av idrettsanleggetflyttes inn i kommunen. Undervarianteneinnebærer u like kombinasjonerav I modellen er det somfølge av kommunalteierskap og økonomisktilskudd , entendriftsstøtte basert på kommunaldrift i alle undervarianteri kke relevantå driftsoppgav ene somutføres av idrettslageteller skillepå betingelserfor bruk av anlegget (det antas hodestøtte, og om kommunenstiller krav til at andre at kommunensom eier og helt eller delvisdrifter sikrer idrettslag utenomidrettslaget som eier anlegget skal idretten tilgang til gitte leiesatser). sikrestilgang til bruk av anlegget til gitte leiesatser. I varianteneC og D setterikke kommunenbetingelser De fire undervariantene(A - D) i modell5 innebærer for bruk, slik at det idrettslagetsom eier anlegget står følgendekombinasjoner: fritt til å bruke anlegget etter eget ønske. • Variant A: Kommunen står for all forvaltningog Anlegg somer finansiertav spillemidler(hvilket drift (ikke relevantmed driftsstøtte) andetageliggjelder de fleste idrettsanleggpå • Variant B: Kommunendrifter anlegget til Hamar)kan somhovedregel ikke overdrasuten vilkår idrettsformål(ikke relevantmed driftsstøtte). Et om at anlegget skal være tilgjengelig for idretten. kommunalt foretak eller et kommunalteid Overdragelseuten vilkår kan ikke gjøresfør 30 år aksjeselskaparrangerer messer/konserterog etter utbetalingav spillemidlene. andre arrangementerutenom idrett, og er leietaker når idrettsanleggenebrukes til disse Modell 4: Kommersiellaktør eier og drifter arrangementene. Modell 4 innebærerat idrettsanlegge t selgestil en • Variant C: Kommunenhar hovedansvaretfor kommersiellaktør, somd eretter overtar ansvaretfor driften av anlegget,men s idrettslaget som bruker drift av anlegget.Driftstilskudd er dermedikke utfører enkledriftsoppgaver . Kommunengir relevanti dennemodellen («N/A»). idrettslagetdriftsstøtte basert på Modellenhar to undervarianter, A og B. Variant A driftsoppgavenesom utføres . innebærerat kommunensetter betingelserfor bruk av • Variant D er tilsvarendesom variant C, med idrettsanleggeti form av at idretten skal sikrestilgang unntakav at det gis hodestøttetil idrettslageti til bruk av anlegget til gitte leiesatser, mens variant B stedetfor driftsstøtte. ikke inneholderbetingelser om dette. Modell 6: Kommuneneier og idrettslag drifter Anlegg somer finansiertav spillemidler(hvilket Modell 6 innebærerat kommunenformelt eier andetageliggjelder de fleste idrettsanleggpå anlegget, menshele driftsansvaret, og det reelle Hamar)kan somhovedregel ikke overdrasute n vilkår eierskapet,ligger til idrettslaget.I dennemodellen om at anlegget skal være tilgjengelig for idretten. inngåsdet en langsiktig« festekontrakt » for Overdragelseuten vilkår kan ikke gjøresfør 30 år eiendommenpå lang sikt, og idrettslagetmottar etter utbetalingav spillemidlene. driftstøttefor driftsoppgavenede utfører (variant A) eller hodestøtte(variant B).Kommunen stiller krav om Modell 5: Kommuneneier og drifter helt eller delvis at anlegget skal benyttestil idrettsformål,og Modell 5 innebærer at kommuneneier idrettsanlegget eventueltat idretten utenomidrettslaget som drifter og at kommunenhar en betydelig rolle i å drifte anlegget skal gis tilgang til bruk av anlegget til gitte anlegget . Driften kan skjeenten i regi av kommunen leiepriser.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 18 5. Vurderingav identifisertemodeller for forvaltningog drift

Oslo Economics har vurdert de identifiserte vurderingskriterieneulikt ved hjelp av en tredelt skala (se Figur5 - 1) . modellene for forvaltning og drift av idrettsanlegg opp mot de fastsatte For de krevendeanleggene (ishallene og Ankerskogen svømmehall)har vi særlig lagt vekt på kvalitet på vurderingskriteriene, for å synliggjøre hvilke anlegget,effektiv forvaltning, tilgangenpå modeller som er best egnet og hvorfor. kompetanseog kommunalkontroll . For de middels Vurderingen er gjort separat for de ulike typene krevendeanleggene har vi også vektlagt kommunal kontrollstørre betydning enn for de enklere idrettsanlegg. anleggene.Felles for alle kategorieneav idrettsanlegger at kriteriet tilretteleggingfor 5.1 Metode for vurdering dugnadsinnsats gis en relativt høy vekt. Hamarkommune har i dag en rekke ulike typer Det kan naturlig nok argumenteresfor en annen idrettsanlegg,og en og sammemodell for drift og vektingav kriteriene,og hvilkekriterier somtillegges forvaltningav disseanleggene er trolig ikke en god størstvekt har betydningfor hvilkemodeller som løsning.Vi har derfor tatt utgangspunkti de tre ulike kommerbest ut. Vi er helt gjennomsiktigei våre hovedkategorieneav anlegg omtalt tidligere i vurderinger,og det gjør det muligfor andre, somhar rapporten, og foretatt en vurderingav alternative andre vurderingerav vektingog score,å gjøre sine modellerfor hver av kategoriene: egne analyserog tydelig viseh vor disseanalysene skillerseg fra vår vurdering. • Enklereidrettsanlegg • Middels krevendeanlegg og anlegg til Figur 5- 1 : Vekting av vurderingskriterier undervisningsformål • Krevende anlegg

For hver av de tre kategorienemed idrettsanlegg,har vi gjennomgåttfølgende steg i vurderingenav al le identifiserte,alternative modeller for drift og forvaltningav anleggene:

• Isolert vurderingav måloppnåelsefor hvert av de etablerte vurderingskriterieneomtalt i kapittel 3 • Samletvurdering og sammenligningav de ulike modelleneopp mot hverandre

Ved vurderingav de krevendeanleggene har vi vurdert mulige modelleropp mot dagenssituasjon , hvor et kommunalteid aksjeselskapog et kommunalt foretak står for driften av henholdsvisishallene og Ankerskogensvømmehall , men med krav til tilgang for idretten til gitte leiesatser.

Ettersomdet i dag er ulike modellersom benyttes for de to resterendedefinerte kategorieneav idrettsanlegg,har vi for dissekategoriene ikke sammenlignetde ulike modellenemed et nullalternativ (dagenssituasjon) , men vurdert modelleneopp mot Figurforklaring: Helfargetblå sirkel indikerer at kriteriet blir hverandre. vektlagt høyest.

Enkeltevurderingskri terier er ansettå være viktigere I det følgendevil vi omtalede tre kategorieneog ennandre. For eksempeler kvalitet på idrettsanlegg modellenesmåloppnåelse på vurderingskriteriene . og effektiv forvaltningvurdert til å være av større Vurderingenav de alternativemodellene foretas betydningenn de andre vurderingskriteriene basert på en fem- delt skala for hvert uavhengigkategori av idrettsanlegg. Ved vurdering vurderingskriterium.Formålet med analysener først og av de ulike modellenehar vi derfor vektet fremstå få frem kvalitativevurderinger knyttet til relative forskjellermellom de ulike modellenepå de

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 19 ulike vurderingskriteriene,i den grad det eksisterer, anlegget til FotballagetFart), ski løyper, skytebaner, fremfor forskjellerm ellom modellene i absolutt klubbhusog lignende. forstand.Analysen baser e s i hovedsakpå innspillfra intervjuobjektene, diskusjoner med prosjektgruppeni Vår vurderinger at det er hensiktsmessigat Hamarkommune o g egne kvalitative vurderinger. idrettslageneselv er sentralei driften av dennetypen anlegg. Det er en verdi at idrettslageneselv eier anleggene(eller at de festespå lange kontrakterfra 5.2 Vurderingav enklere kommunen). Dette gir idrettslagenein s entiver til å idrettsanlegg sørgefor nødvendigvedlikehold som gir riktig kvalitet på anlegget, i tillegg til at det sikrereffektiv drift , Med enklereidrettsanlegg menes idretts anlegg som blant annetbasert på dugnad,da oppgaveneanses å samletsett er enklereå drifte og forvalte, blant annet være enkle.I tillegg begrensesbyråkratiet betydelig i grunnetet mindrebehov for spesialisertutstyr og/eller en slik modell. kompetanse. Eksempler på idrettsanleggi denne kategoriener enklerefotballbaner (for eksempel Vurderingenav de ulike modellenefor de enklere idrettsanleggeneer oppsummerti Figur5 - 2.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 20 Figur 5- 2 : Vurdering av modeller for drift og forvaltning av enklere idrettsanlegg

Modell Modellbeskrivelse 1 A KommunaltAS/KF står for drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Idrettslaget gjør enkleting. Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 1 B KommunaltAS/KF står for drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Idrettslaget gjør enkleting. Ingendri ftsstøtte,kun hodestøtte.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 1 C KommunaltAS/KF står for all drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 2 Setteut drift og forvaltningpå anbud,kommunen forestår ytre vedlikehold.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 3 A Selgetil idrettslag med betingelserom tilgang for idrett til gitte leiesatser.Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres 3 B Selgetil idrettslag med betingelserom tilgang for idrett til gitte leiesatser.Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 3 C Selgetil idrettslag utenb etingelser.Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres 3 D Selgetil idrettslag utenbetingelser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 4 A Selgetil kommersiellemed betingelserom tilgang for idrett til gitte leiesatser 4 B Selgetil kommersielleuten b etingelser 5 A Kommuneneier og står for all drift og forvaltning 5 B Kommuneneier og står for all drift og forvaltning.I tillegg etablereset kommunalteid selskapsom arrangerer messer/konserter og er leietaker 5 C Kommuneneier, idrettslagetgjør enkle ting, kommunenresten. Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres 5 D Kommuneneier, idrettslagetgjør enkleting, kommunenresten. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 6 A Kommuneneier, idrettslag "fester" på lang kontrakt,idrettslaget står for al l drift. Driftstøttebasert på oppgaver somutføres 6 B Kommuneneier, idrettslag "fester" på lang kontrakt,idrettslaget står for all drift. Ingendriftsstøtte, kun hodestøtte

Vurderingerav Oslo Economics. Figurforklaring:Pilene i figurer illustrerer scorentil hver enkelt modell for de ulike vurderingskriteriene. Piler som peker oppover illustrere at modellen er vurdert til å scoregodt på kriterie, mens piler nedover indikerer dårlig score.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 21 Samtligemodeller er vurdert til å ha en positiv (modell 4), scorerogså isolertsett godt på kriteriet måloppnåelse på vurderingskriterietknyttet til begrensetbyråkrati da antall aktører er begrenset. rettferdig fordeling. Dette skyldesat en enhetlig modell(samme modell for alle anlegg i kategorien) Det er begrensethvilke n kompetanse som er anseså være mer rettferdig ennulike typer modeller nødvendigfor å drifte og forvalte de enklere for ulike anlegg, slik situasjonenlangt på vei er i dag. anleggene. Kompetansener i liten grad spesialisert, sammenlignet med andre typer idrettsanlegg.Vi Modeller hvor idrettslageneselv eier (modell3) eller legger til grunnat alle aktører vil kunnetiltrekke seg fester på lang kontrakt(modell 6) og har fullt dennebegrensede kompetansen. I vurderingen er driftsansvar,er vurdert til å sikre mestmulig effektiv derfor alle modellervurdert likt på dette kriteriet. forvaltning.Ettersom det her dreier seg om relativt enkleanlegg, utenbehov for spesialkompetanse eller I modellerhvor kommunenselger anleggenede i dag dyrt og sværtteknisk utstyr , er det grunntil å tro at eier ti l kommersielle(modell 4) eller til idrettslag uten brukeren(idrettslag ) er godt egnet til å drifte betingelserfor bruk av anleggene(modell 3C og 3D), anleggene.I tillegg til evne,vil idretten ha gode vil den kommunalekontrollen bli svekket.Modeller insentiver til å sikreen effektiv drift og forvaltningav hvor kommunenselv eier og helt eller delvisdrifter anleggenede selvdisponerer. N år idrettslagene anlegget (modell5) innebærerhøy grad av kommunal drifter anleggeneinnebærer dette også at det blir kontroll.Øvrige modellerligger mellomdisse færrest muligaktører somskal samhandleog modellene. samordneseg. Tilsvarendevurdering er gjort for vurderingskriteriet Det er lite somskiller modellene knyttet til kriteriet knyttet til fleksibilitetover tid. Dersomkommunen kvalitet på idrettsanlegget. Modeller hvor en legger eierskapog drift mestut til andre aktører kommersiellaktør eier idrettsanlegget (4A/4B) er (idrettslag,driftsselskap eller kommersielle ) blir det trukketnoe i vurderingen,da modelleninnebærer at mer krevendeå gjøre endringeri modellen,da dette både eierskapog drift blir flyttet lengre fra brukerne. vil kreve å endre inngåtteavtaler. Det kan da være en risikofor at drifter vil redusere Modeller hvor idretten selvhar kontrollover kvalitetentil et minimumfor å øke effektivitet. Dette anleggene(modell 3 og 6) er vurdert til å i størst gjelder også ti l dels modell1 , hvor et KF/ASenten grad stimuleretil dugnadsarbeid.Eierskap og ansvar alene eller i samarbeidmed idrettslagetdrifter for drift av anleggeneanses å bidra til å tilrettelegge anlegget og modell5 med kommunaldrift alene eller for dugnadpå en god måte.I motsattende har vi i kombinasjonmed idrettslag.I dissemodellene er det vurdert at modellerhvor kommunenselv står for den relativt mangeinvol verte aktører,noe somkan gi primæredrift en av anleggene(modell 5A og 5B) skjevein s ent ivstrukturer, og kostbarsamhandling . Det fratar idretten en mulighettil å gjennomføredu gnad er forbundetstor usikkertil hva modellenemed salg til knyttet til annetenn de aller enklesteoppgavene . kommersielleaktører (modell4) innebærerfor disse anleggene.Om det i det hele tatt er aktuelt for Oppsummerter det modellerhvor idrettslageneselv kommersielleaktører å kjøpe slikeanlegg, og om det har kontrollover anleggenesom kommer best ut vil innebærefortsatt drift av anleggeneer usikkert. (modell3 og 6). Dette skyldesi hovedsakat denne Samletsett er det modell3 og modell6 hvor typen modellerer vurdert til å bidra til effektiv idrettslagetstår for all drift og forvaltningav forvaltning,begrense t byråkrati og tilretteleggingfor anleggenesom vurderes å scorebest på kriteriet dugnadsinnsats . Modeller hvor anleggeneselges til kvalitet på idrettsanlegget, fordi idrettslagettrolig kommersielleaktører (modell4) vurderessom lite isolert sett er aktørenmed best evnetil å vurdere aktuell,både fordi det trolig er begrensetetterspørsel kvalitativt god drift av idrettsanleggetbasert på blant dennetypen aktører til å ta over d riften av erfaringensom bruker av anlegget. dennetypen idrettsanlegg, samtidigsom modellen innebærerusikkerhet i form av redusertkommunal Når det gjelder begrensetbyråkrati, er modeller hvor kontrollog fleksibilitetover tid. Å sette ut drift på eierskapettil idrettsanleggetflyttes ut av/forblir anbud (modell2) , eller flytte drift en til et kommunalt utenforkommunen vurdert til å bidra til dette i størst eid foretak eller aksjeselskap(mode ll 1) vurderes grad. Samling av anlegg i et AS/KFantas å bidra til også somlite hensiktsmessig. mer byråkrati, mensfullt driftsansvartil idrettslag (modell3 og 6) antaså bidra positivttil dette kriteriet. Enmodell der kommunenselv både står som 5.3 Vurderingav middelskrevende eier og for all drift (modell5A) vil reduserebehovet idrettsanlegg for involveringav andre aktører utenforkommunen og forutsattat kommunenkan etablere gode prosesser De middelskrevende anleggene er definert til å interntvurderes modellen å scoregodt på dette omfatte anlegg somfor eksempelBoligpartner Arena, kriteriet. Et eventueltsalg til kommersielleaktører Prestrudhallen,Briskeby, Prestrud Idrettspark og

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 22 HamarIdrettspar k Børstad. Dennetypen anlegg har behovfor kontroll,særlig fordi anleggenekan ha driftes og forvaltespå ulike måter i dag, og det vil undervisningsformål.Modeller somkommer særlig bra trolig være hensiktsmessigå gå i retningav en likere ut er modell3 der idretten eier (medbetingelser om modellfor anleggene.Anleggene innebærer gjerne tilgang til idrett og skoletil gitte leiesatserfor størreanlegg ennde enklereanleggene , har bygg leietakere), modell6B hvor kommuneninngår somskal forvaltesog kan ha et undervisningsformål festekontraktmed idrettslagetog modellerhvor og et stort antall ulike interessenterog brukere. De kommunenselv eier, menhvor idrettslageneselv har et ansessamtidig som mindre krevende å drifte enn ansvarfor deler av driften (modell5). ishalleneog Ankerskogensvømmehall , blant annet grunnetmindre behov for spesialkompetanse. Vurderingenav de ulike modellene for de middels anleggeneog anlegg med undervisningsformåler Vår vurderinger at idretten selvbør ha en betydelig oppsummerti Figur5 - 3. rolle i driften av slikeanlegg, samtidigsom kommunen

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 23 Figur 5- 3 : Vurdering av modeller for drift og forvaltning av middels krevendeanlegg

Modell Modellbeskrivelse 1 A KommunaltAS/KF står for drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Idrettslaget gjør enkleting. Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 1 B KommunaltAS/KF s tår for drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Idrettslaget gjør enkleting. Ingendriftsstøtte, kun hodestøtte.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 1 C KommunaltAS/KF står for all drift og forvaltning,og kommunenfores tår ytre vedlikehold.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 2 Setteut drift og forvaltningpå anbud,kommunen forestår ytre vedlikehold.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 3 A Selgetil idrettslag med betingelserom tilgang for i drett til gitte leiesatser.Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres 3 B Selgetil idrettslag med betingelserom tilgang for idrett til gitte leiesatser.Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 3 C Selgetil idrettslag utenbetingelser. Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres 3 D Selgetil idrettslag utenbetingelser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 4 A Selgetil kommersiellemed betingelserom tilgang for idrett til gitte leiesatser 4 B Selgetil kommersielleuten betingelser 5 A Kommuneneier og står for all drift og forvaltning 5 B Kommuneneier og står for all drift og forvaltning.I tillegg etablereset kommunalteid selskapsom arrangerer messer/konserter og er leietaker 5 C Kommuneneier, idrettslagetgjør enkleting, kommunenresten. Dri ftsstøtte basert på oppgaver somutføres 5 D Kommuneneier, idrettslagetgjør enkleting, kommunenresten. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 6 A Kommuneneier, idrettslag "fester" på lang kontrakt,idrettslaget står for all drift. Driftstøttebasert på oppgaver somutføres 6 B Kommuneneier, idrettslag "fester" på lang kontrakt,idrettslaget står for all drift. Ingendriftsstøtte, kun hodestøtte

Vurderingerav Oslo Economics. Figurforklaring:Pilene i figurer illustrerer scorentil hver enkelt modell f or de ulike vurderingskriteriene. Piler som peker oppover illustrere at modellen er vurdert til å scoregodt på kriterie, mens piler nedover indikerer dårlig score.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 24 For alle vurderingskriterieneer modelleri denne disseanleggene, da det kan gi behovfor å byge nye kategorienav idrettsanleggvurdert p å sammemåte anlegg for undervisningsformål. Modell 5 scorergodt somfor de enkleanleggene. Kommunal kontroll er på kriteriet kommunalkontroll, fordi modellen imidlertid vurdert til å være viktigere for dennetypen innebæreren kombinasjonav kommunalteierskap og anlegg. Dette gjør at modellerder kommuneneier, ansvarfor drift, entenalene eller sammenmed mensidrettsanleggene gjør enkleting også er vurdert idrettslaget. somsærlig aktuelle.Ved at kommunen selveier anleggene,og gir driftstøttetil idrettslagene,sikrer en Vurderingenav fleksibilitetfølger langt på vei at den kommunalekontrollen opprettholdes. Samtidig vurderingen av kommunalkontroll. er en slik modellfleksibel over tid. Kommunalkontroll Vurderingenav dugnadsinnsatser tilsvarendesom for er særlig viktig for anlegg sombenyttes til de enklereanleggene. Modeller hvor idretten selvhar undervisningsformål. kontrollover anleggene(modell 3 og 6) er vurdert til Samtlige modellerer vurdert til å ha en positiv å i størstgrad stimuleretil dugnadsarbeid.I motsatt måloppnåelsepå vurderingskriterietknyttet til ende er modeller hvor kommuneneller kommersielle rettferdig fordeling. Dette skyldespå sammemåte selvstår for all drift av anleggene(modell 1 C, 2 5A somfor de enklereanleggene at en enhetligmodell og 5B) vurdert til i mindregrad å bidra til (sammemodell for alle anlegg i kategorien)anses å dugnadsånd. være mer rettferdig ennulike typer modellerfor ulike Oppsummertkommer modellen hvor idrettslageneselv anlegg, slik situasjonener i dag. har kontrollover anlegget med betingelserfor bruken Når det gjelder effektiv forvaltning,er vurderingen (modell 3B),modeller hvor kommuneneier og drifter langt på vei lik somfor de enklereanleggene, det vil sammenmed idrettslag (modell5C og 5D) og si at modell3 og 6 kommerbest ut. Dene neste modellenhvor kommuneneier og inngår festekontrakt vesentligeforskjell en er at modell5C og 5D kommer med idrettslaget(6B) best ut i scoringenav modellene. bedre ut for de mer komplekseanleggene, fordi det Dissemodellene er vurdert til å bidra positivttil ulike kan være en fordel av kommunenstår for de mer vurderingskriterier: utfordrendedriftsoppgavene mens idretten står for • Effektiv forvaltning(alle) resten. • God kvalitet på anlegget, begrenset byråkrati Når det gjelder kvalitet på anlegget er vurderingen og tilretteleggingfor dugnadsarbeid( 3B og 6B) lik somfor den eklere anleggene,slik at modellender • Tilstrekkeligkompetanse , kommunal kontroll og idrettslagenestår for driften kommerbest ut. fleksibilitetover tid (5C og 5D)

Også vurderingenav begrensetbyråkrati er lik som Kommunenmå vurderehvorvidt d e opplever å få den for de enklereanleggene. Det betyr at modellen3, 4 nødvendigkontroll gjennom avtaler med og 6 kommerbest ut. idrettslagene,eller om det er nødvendigmed eierskap av dennetypen anlegg. Det må også vurderesom Anleggenei dennekategorien krever noe mer anleggeneer såpasskrevende å drifte at det vil være kompetanse å ivareta ennde aller enkleste utfordrendefor idrettslageneå løseoppga ven alene. anleggene.Det er ikke gitt at idrettslagenehar, eller bør ha, den kompetansensom er nødvendigfor å Modeller sominnebærer drift fra et driftsselskap forvalte og drifte et anlegg somBriskeby. På dette (modell1 ), drift på anbud (modell2) eller salg til kriteriet kommerderfor modellene3 og 6, der kommersielleaktører (modell4) kommerdårligere ut i idretten står for all drift, dårligere ut ennandre scoringenav modellene.Det er vurdert at disse modeller. modellenei mindregrad bidrar til kvalitet, begrenset byråkrati, kommunalkontroll, fleksibilitet over tid og Kriteriet kommunalkontroll er vektet høyerefor dugnadsarbeid.Modeller hvor anleggeneselges til anleggenei dennekategorien sammenlignet med de kommersielleaktører (modell4) vurderessom lite enklereanleggene. Grunnen til dette er særlig at aktuell,både fordi det trolig er begrensetetterspørsel anleggenei stor grad også benyttesfor å løse fra slikeaktører til å ta over driften av dennetypen kommunenspri mæroppgaver, ved at de brukestil idrettsanlegg,samtidig som modellen innebærer undervisningsformål.Modelle ne 1- 4 er trukketpå usikkerheti form av redusertkommunal kontroll og dette kriteriet i vurderingen,fordi dissemodellene fleksibilitetover tid. Dette kan være lite innebærerat kommunen er lite involverti den daglige hensiktsmessig, og eventueltlite ønskelig, dersom og direkte driften av anlegget. Dette gjelder særlig anleggenebenyttes til undervisningsformål. modellene3C , 3D og 4B, der anlegget selgestil andre aktører (idrettslageller kommersiellaktør) uten betingelserfor bruken. Antagelig vil det være helt umuligfor kommunenå velge dissemodellene for

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 25 5.4 Vurderingav krevende Vår vurderinger at det er behovfor en enhetlig modellfor dennetypen anlegg. Modeller somscorer idrettsanlegg særlig godt er modellenhvor anleggeneselges til kommersielle(med betingelser om tilgang for idretten) I dette avsnitteter de krevendeanleggene vurdert og modellerhvor kommuneneier og drifter, mens samlet.I dennekategorien er de tre ishallene idrettslagenegjør enkletin g basert på hodestøtte (Vikingskipet,CC Amfi og StorhamarIshall) plassert eller driftsstøtte. sammenmed Ankerskogensvømmehall. Vurderingenav de ulike modelleneer oppsummerti Figur5 - 4.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 26 Figur 5- 4 : Vurdering av modeller for drift og forvaltning av de krevendeanleg gene

Modell Modellbeskrivelse 1 A KommunaltAS/KF står for drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Idrettslaget gjør enkleting. Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 1 B Kommunalt AS/KF står for drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Idrettslaget gjør enkleting. Ingendrift sstøtte,kun hodestøtte.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 1 C KommunaltAS/KF står for all drift og forvaltning,og kommunenforestår ytre vedlikehold.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 2 Setteut drift og forvaltningpå anbud,kommunen forestår ytre vedlikehold.Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser 3 A Selgetil idrettslag med betingelsero m tilgang for idrett til gitte leiesatser.Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres 3 B Selgetil idrettslag med betingelserom tilgang for idrett til gitte leiesatser.Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 3 C Selgetil idrettslag utenbetingelser. Drif tsstøtte basert på oppgaver somutføres 3 D Selgetil idrettslag utenbetingelser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 4 A Selgetil kommersiellemed betingelserom tilgang for idrett til gitte leiesatser 4 B Selgetil kommersielleuten betingelser 5 A Kommuneneier og står for all drift og forvaltning 5 B Kommuneneier og står for all drift og forvaltning.I tillegg etablereset kommunalteid selskapsom arrangerer messer/konserter og er leietaker 5 C Kommuneneier, idrettslagetgjør enkleting, kommunen resten. Driftsstøtte basert på oppgaver somutføres 5 D Kommuneneier, idrettslagetgjør enkleting, kommunenresten. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte 6 A Kommuneneier, idrettslag "fester" på lang kontrakt,idrettslaget står for all drift. Driftstøtte basert på oppgaver somutføres 6 B Kommuneneier, idrettslag "fester" på lang kontrakt,idrettslaget står for all drift. Ingendriftsstøtte, kun hodestøtte

Vurderingerav Oslo Economics. Figurforklaring:Pilene i figurer illustrerer scorentil hver enkelt modell for de ulike vurderingskriteriene. Piler som peker oppover illustrere at modellen er vurdert til å scoregodt på kriterie, mens piler nedover indikerer dårlig score.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 27 Modeller hvor entendriften (modell2) , eller drift og driftsselskapeneog/el ler erstattemed tilsvarende eierskap(modell 4) , settesut til private er vurdert til å kompetanseknyttet til den tekniskedriften av sikreden mesteffektive forvaltningenav anleggene. anleggene. I praksisvil det imidlertid kunnevære noe Enkommersiell aktør antaså kunneforvalte dagens usikkerhetknyttet til om kommunenfullt ut evnerå sikre anlegg mer effektivt ennved dagensløsning med tilgang til tilsvarendekompetanse, eventuelt om det vil kommunaltforetak og kommunalteid aksjeselskap. ta noe tid å bygge opp dette på kort sikt. Modeller hvor driften overførestil idretten (modell3 og 6) er straffet hardt på vurderingskriterietknyttet til Enløsning hvor kommuneneier og står for all drift og effektiv drift. Dette skyldesat anleggeneer krevende forvaltning, eventueltmed noe bidrag til enkle å drifte, og at det kreveshøy fagkompetanse. oppgaver fra idrettslag (modell5) , vil gi økt Idrettener ikke vurdert til å besitte den nødvendige kommunalkontroll sammenlignet med dagenssituasjon. kompetansenselv . Modell 1 med eget driftsselskaper vurdert ti l å score somdagens situasjon , i likhet med modell6 der den Modeller sominnebærer at idretten i størregrad er kommunalekontrollen sikres gjennom en festekontrakt. ansvarligefor driften er vurdert til å bidra til lavere Resterendemodeller (modell 2, 3 og 4) vil innebære kvalitet på idrettsanleggeneenn i dagenssituasjon, redusertkommunal kontroll som følge av at drift (alle) somen følge av at anleggeneer krevendeå drifte. og eierskap (modell 3 og 4) settesut av kommunen. Dette gjelder modell3 og 6. Andre modellerer Modeller sominnebærer salg til idrettslag (modell3) vurdert til å bidra til sammekvalitet somi dag. eller kommersielleaktører (modell4) er modellersom kommerdårligst ut på kriteriet kommunalkontroll. Modeller somer mer rendyrketi ansvarsforholdet, hvor idretten selveier (modell3) , kommersielletar Dersomkommunen selger seg ut av anleggeneantas over (modell4) eller anleggeneer plasserti det å medføreredusert fleksibilitet over tid. Selvmed kommunen(modell 5 og 6), er vurdert til å begrense en eventuelltilbakekjøpsklausul antas disse modellene byråkratiet, alt annetlikt . Modeller sominnebærer at å være mindrefleksible enn løsninger hvor kommunen et kommunalteid foretak eller aksjeselskapdrifter selveier. Dermeder modellersom scorer dårlig på anleggene,mens kommunen forestår ytre vedlikehold kommunalkontroll også vurdert å scoredårl ig på og idrettslagetutfører enkledriftsoppgaver (modell fleksibilitetover tid, særlig modell3 og 4. 1A/1 B), vurderesi minstgrad å bidra til å begrense Sammenlignetmed en modell hvor kommunenstår for byråkratiet. Dette er modellersom har flest involverte drift og står someier (modell5), er modell6 med en parter i driften av anleggene.Modell 1C er vurdert å langsiktigfestekontrakt trukket noe i vurderingenav representeredagens situasjon, hvor kommunenhar fleksibilitetover tid. Modeller hvor kommunenhar en ansvarfor ytre vedlikehold,mens et driftsselskaphar tydelig rolle i både drift og eierskap(modell 5) og driftsansvaruten idrettslag . modellerhvor et driftsselskapdrifter anlegget på vegneav kommunensom eier (modell1 ), er modeller Dersomanleggene selges til en kommersiellaktør somer vurdert til å bidra i størstmulig grad til (modell4) , eller forblir i et kommunalteid AS/KF fleksibilitetover tid . I slikemodeller v il kommunen,i (modell1 ) forventeskompetansen å forbli værende motsetningtil modellerder eierskapog/eller drift er (eller erstattesmed tilvarendekompetanse). For disse satt ut til andre aktører utenforkommunens, kunne modelleneer derfor tilgangentil kompetansevurdert påvirke drift og forvaltningav anleggeneenten til å være likt somdagens situasjon. Modell 2, der direkte (modell5) eller gjennomsin eierstyring (modell driften settesut på anbud, antaså medføreat 1) . anbudsvinnervil besitte den nødvendigekompetansen til å drifte anleggene. Modellen vurderes derfor på lik Modeller der idretten eier (modell3) , og modellerder linje sommodell 1 og 4 på dette kriteriet. Modeller kommuneneier og idrettslagethar fullt driftsansvar der idretten tar over driften (modell3 og 6) er (modell6) , er de modellenesom er vurdert til å gi økt vurdert til å scoredårlig på dette kriteriet da idretten tilretteleggingfor dugnad i størstmulig grad ikke besitter,eller bør besitte,den nødvendige sammenlignetmed øvrige modeller.Modell 1A og 1B kompetansentil å drifte anleggene.Det siste er, sammenlignetme d modell1 C , vurdert å bidra til alternativet,modell 5, innebærer at kommunenbåde noe mer tilretteleggingfor dugnadsarbeidved at eier og står for drift, alene (5A),i kombinasjonmed et idrettslagettildeles enklere driftsoppgaver, alt annet driftsselskapfor kommersiellearrangementer (5B) likt. I vurderingenav modell4 (A og B) er det lagt til eller sammenmed idrettslagetsom vil utføre enklere grunnat en kommersiellaktør av effektivitetshensyn driftsoppgaver.Modell 5 er vurdert til å scorelikt på på lik linje med et kommunaltforetak eller tilgang til kompetanse som modell 1 , 2 og 4. Dette aksjeselskap(modell 1 ) kan legge til rette for fordi etableringenav modell5 vil innebæreå avvikle dugnadsarbeid, med mål om å få mestmulig drift og dagensløsning med egne driftsselskap,hvor det antas forvaltningav minstmulig ressurser. Varianter av at kommuneni et slikt tilfelle evnerå innhentemest modellender kommuneneier og har driftsansvar,og muligav den eksisterendekompetansen i hvor idrettslag for etar enkleredriftsoppgaver (modell

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 28 5C og 5D), vurderesogså til å gi et positivtbidrag sominnebærer å settedriften av anleggeneut på med hensyntil tilretteleggingfor dugnadsarbeid. anbud,kommer også godt ut i den samlede Modelleneinnebærer at idrettslagenetildeles de vurderingen. enkleredriftsoppgavene, som kan bidra til god dugnadsåndutover den kommunaleressursbruken. Det er vår vurderingat det er hensiktsmessigmed en enhetligmodell, hvor alle fire anleggenesamles. Oppsummerter det modellenhvor anleggeneselges Dersomløsningen med salg til en kommersiellaktør til en kommersiellaktør med betingelserfor bruk av velgesmener vi det er fornuftig at anleggeneselges anlegget (modell4A) , og modellerder kommunenselv samlet,da dette gjør det mer attraktivt for en eier anleggeneog hvor idrettslagettildeles de kommersiellaktør på grunnav størrevolum. enkleredriftsoppgavene (mo dell 5C og 5D), som Tilsvarendegjelder dersomdriften av anleggene kommerbest ut i vurderingenav modellen.M odell 2, leggesut på anbud (modell2).

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 29 6. Anbefalingog veienvidere

Oslo Economics anbefaler at Hamar kommune • Modell 3B: Anleggetselges til/overtas av idrettslaget,med betingelserom tilgang til bruk rendyrker noen modeller for drift og forvaltning for idretten til gitte leiesatserog kommunengir av idrettsanlegg. Dette vil kunne forenkle og hodestøttesom økonomisk tilskudd. effektivisere driften, og gi mer idrett for • Modell 3D: Anleggetselges til/overtas av idrettslaget, uten betingelser og kommunengir pengene. Anbefalingen vil kreve at Hamar hodestøttesom økonomisk tilskudd. kommune endrer dagens praksis på enkelte • Modell 6B: Kommuneneier anlegget og inngår en områder. langsiktigfestekontrakt med idrettslagetsom står for all forvaltningog drift. Kommunengir I dette kapittelet gjennomgårvi for de tre hodestøttesom økonomisk tilskudd. anleggstypenevår anbefalte modellfor drift og forvaltning,samt en overordnetplan for det arbeidet Fellesfor modell3 og 6 samletsett er at de somkreves for å implementere endringen.I tillegg innebæreret fullverdig driftsansvartil idrettslagene. trekker vi frem noenandre muligeaktiviteter, som ikke Dette behøverikke nødvendigvisinnebære at er direkte koblet til noenav de alternativemodellene, idrettslagetfaktisk utfører alle driftsoppgaveneselv. mensom kan være nyttige å gjennomføreuansett valg Det kan være en effektiv løsningat kommunen av modellfor drift og forvaltning. tilrettelegger for at idrettslagenekan benytte Kommuneentreprenøren(mot betaling) for utføringav enkelteoppgaver dersomidrettslaget anser dette som 6.1 Enklere idrettsanlegg mesthensiktsmessig. Alternativ kan kommuneninngå en For de enklesteidrettsanleggene er den samlede rammeavtalemed en driftsleverandørsom vurderingenat mestmulig av driften, og eventuelt idrettslagenekan velge å benytte til å bestillefaste eierskapettil anlegget,bør ligge hosidrettslagene. oppdrag eller enkeltoppdragetter behov. Modelleneder idrettslageteier og drifter (modell3) Når det gjelder de to modellvarianteneav modell3, eller drifter og inngår festekontraktmed kommunen er forskjellenat kommuneni variant 3B setter (modell 6) scorersærlig godt med hensyntil kriteriene betingelserfor bruk av anlegget,mens 3D ikke har effektiv forvaltning,begrenset byråkrati og slikebetingelser. Modell 3B er vurdert til å scorenoe tilretteleggingfor dugnadsinnsats.De scorerogså bedre på kommunalkontroll og fleksibilitetover tid godt på kriteriet kvalitet på idrettsanlegget. sammenlignetmed modell3D, alt annetlikt. Isolertsett Modell 3 og 6 innebærerat mankobler sammen vil modell3B være mer egnet enn3D dersomHamar bruker og drifte r (og eventuelteier). Enmer rendyrket kommuneer opptatt av å sikreidretten tilgang til bruk modellder idrettslagenefår det fulle driftsansvaret av anlegget t il gitte leiesatserog andre forhold som gjør rollefordelingenmellom bruker (idrettslag) og kan avtalefestessom betingelser for bruk av anlegget. kommunentydeligere enni tilfeller hvor kommunen Dersomdet er aktuelt med en modellvariantder står for deler av driften i tillegg til bruker. idrettslag somi dag ikke eier et anlegg skal kjøpe Driftsansvarer trolig viktig for å sikreat idrettslagene eller overta anlegget fra kommunen(modell 3), blir får eierskaps- og ansvarsfølelsetil anlegget,særlig det viktig for Hamarkommune å sikreen god dersomde ikke skal eie anlegget (modell6). Et transaksjonsprosess.Dersom noen idrettslag overtar fullverdig driftsansvarvil gi idrettslagetsom bruker anlegg nærmestgratis, vil andre idrettslag,som selv insentivertil å drifte og forvalte anleggenepå en god har bekostetsine anlegg helt eller delvis,kunne måte – det er idrettslagenesom kjenner behovene oppleve at dette er urettferdig. Dette vil kunnekomme best. i konflikt med målet om likebehandlingav ulike For kommunenvil modellene3 og 6, med et fullverdig idrettslag. Dette reiseret spørsmålom kommunenbør driftsansvartil idrettslagene,kunne bidra til å avlaste se på mulighetenefor å kompensereidrettslag som kommunensegen ressursinnsats.Kommunens interne ikke overtar et idrettsanlegg,for å sikremest mulig administrasjonvil i størregrad ha en mer rendyrketog likebehandlingi forbindelsemed transaksjonenav avgrensetrolle knyttet til budsjettstyringog fordeling eierskap. av tilskuddtil idrettslagene.Dette kan igjen bidra til På en annenside er overtakelseav eierskaptil enklerekoordinering i egen administrasjon,alt annet anlegget forbundetmed at idrettslagetpåtar seg mer likt. ansvar.Basert på tilskuddfra kommunenfår Det er samletsett tre varianterav de to modellene3 idrettslagetdet fulle ansvaretfor drift og vedlikehold og 6 somkommer aller best ut i analysen: av anlegget, og ikke kundaglig drift og enkle

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 30 driftsoppgaver. Dette vi kunnegi idrettslagetsterke velge å avvikleanlegget, og eventueltselge tomten til insentivertil å etablere god dugnadsånd,noe andre aktører med andre formål. Dersomidrettslaget idrettslag somi dag allerede eier et idrettsanlegg ikke ser behovfor idrettslaget,er det i seg selv mestsannsynlig er helt avhengigav. Det blir opp til positivtat tomtenf rigjørestil andre formål, mendet er frivilligheteni de ulike idrettslageneå yte den ikke gitt at idrettslagetbør sitte igjen med økonomisk innsatsen som skal til for å sikreet velfungerende gevinstfra et salg. Dersomdet ikke er ønskeligat idrettslag.E n felles modellfor de ulike idrettslagene, idrettslagetskal ha en slik kommersiellinteresse i å når dennepå sikt er implementert,vil i seg selv utnyttetomten optimalt, bør modell3B eller 6B velges. innebæreet steg i retningav mer likebehandlingav Dersomanlegget er finansiertmed spillemidler,vil det ulike idrettslag. antagelig heller ikke være akseptabeltfor Kulturdepartementetat det ikke stilleskrav til tilgang Til forskjellfra modell3 innebærer modell6 at for idretten. eierskapettil anlegget ikke overførestil idrettslaget. Kommuneninngår en langsiktigfestekontrakt med Denanbefalte modellenfor de enklereanleggene idrettslaget(f.eks. 40 år). Idrettslagetvil for alle tilsvarerlangt på vei modellensom er valgt i praktiskeformål opplevessom eier av anlegget via Ringsakerkommune. festekontrakteni en slik modell. Sammenlignetmed modell3B og 3D, kommermodell 6B noe bedre ut Selvi en modellder idretten eier anleggene,er det med hensyntil kriteriet kommunalkontroll, fordi ingentingi veienfor at kommunenkan gi særskilte kommunenformelt sett vil stå someier av anlegget. tilskuddtil enkeltprosjekterfor å utvikle anleggene. Avhengigav utformingenav festekontrakten,kan Arbeidet somkreves for å rendyrkeen modellder kommunensette betingelser for forvaltning og drift av idrettsanleggeneeies (eventueltfestes) og driftes av anlegget og ved kontraktsbruddkreve idrettslagene,er i hovedsakfølgende: tiltak/forbedring av forholdeneeller i ytterste konsekvensheve kontrakten. Sammenlignet med å • Vurdereprising av anleggene(enten salgspris overføreeierskapet til idrettslaget(modell 3B og 3D) eller festeavgift) vil en løsningmed festekontrakttrolig også gi • Der hvor anlegget eventueltbr ukes av flere kommunen som eier noe mer fleksibilitetover tid. idrettslag,vurdere hvilke lag somskal eie (feste), Samtidiger kriteriet kommunalkontroll isolert sett eventueltvurdere muligheten for sameie. trolig mindreviktig for dennetypen anlegg. • Utformeavtaleverk med nødvendigebetingelser • Utformemodell for hodestøttesom gir Uavhengigom Hamar kommunegår for en variant av idrettslagenenødvendig økonomi til å stå for modell3 eller modell6, er fellesnevnerenat manmå driften sikree n tilskuddsform,som oppleves som rettferdig på • Vurderehv orvidt Kommuneentreprenørenskal tversav idrettslag sombruker de enklereanleggene, tilby tjenestertil idrettslagene,med tilhørende og somsikrer at anleggeneivaretas på en god måte. prising,eller om det skal inngåsrammeavtale For disseenklere anleggene kommer en ordningmed med kommersielldriftsaktør som idrettslagene kan hodestøttebest ut, fordi idrettslagetda selvkan trekke på vurdere hvordandet skal disponeresitt samlede • Vurderebehovet for kompensasjontil idrettslag budsjett.Når idrettslagetovertar det fulle ansvarfor somallerede eier sine idrettslag anleggene,bør også kommunenha tillit til at idrettslageneselv er i standtil å vurderehvilke 6.2 Middelskrevende idrettsanlegg driftsoppgaversom skal gjennomføres.Utforming av driftsstøtteavtaler med tilhørendedetaljerte krav til For idrettsanleggsom er middelskrevende å drifte og aktiviteter,og oppfølging av disseavtalene, vil være forvalte ennde enklesteanleggene, og somkan være relativt kostbart,og vil kunnegi suboptimale knyttet til et undervisningsformål, er vurderingenat driftsløsninger. kommunenlangt på vei kan behandledisse anleggene på lik linje somde enklesteanleggene (se anbefaling Hodestøttenkan være differensiert,slik at brukerne over). av dyre anlegg får en høyerehodest øtte enn brukerneav rimelig anlegg. Innenforde n n e Det innebærerat kommunenkan selge (modell3) eller kategorienidrettsan legg er likevel antagelig ikke feste bort anleggenetil idrettslag (modell6) , somså forskjelleneså storeat det er behovfor en slik står for all drift. Kommunenbør likevel ikke velge differensiering. modell3D, der anlegget selgesut en betingelser.Det vil være viktig for kommunenat anleggeneer Modell 3D skillerseg ut ved at idrettslagetfår tilgjengeligefor undervisningsformål,og dette må eierskapettil anlegget helt utenbet ingelser knyttet til derfor inngå i en avtale med idrettslagene. dette eierskapet.Dette vil medføreat idrettslagetkan

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 31 Ettervårt synvil en avtale med idrettslageneom antagelig en kostnadkommunen bør være villig til å tilgang for skolenevære tilstrekkeligtil å sikre ta ved valget av modell5. kommunensprimærbehov knyttet til idrettsanleggene. Dersomkommunen skulle mene at en slik styring Dersomkommunen velger å implementeremodell 3 gjennomavtale ikke er tilstrekkelig,eller dersomdet eller 6 for disseanleggene, vil det være de samme opplevessom utfordrende å gi eierskaptil en av flere aktivitetensom vist i kapittelet over somskal interessenter,anbefales i stedetmodell 5 , der gjennomføres.Dersom modell 5 velges,er situasjoneni kommuneneier anleggeneog står for en betydelig stor grad uendretfra i dag, menfølgende del av driften. For å gi idretten mulighettil å drive overordnedeoppgaver må gjennomføres: dugnad,og sikre en effektiv daglig drift, anbefales • Avtalenemed brukerne(idrettslagene) av konkretmodellene 5C eller 5D, der idrettslaget anleggenemå gjennomgåsfor å sikreat de er utfører enkleredriftsoppgaver. enhetligeog rettferdige, og at de på en god Argumentasjonen for modell3 og 6 er gitt i kapitlet måte konkretisereroppgaver sombrukerne kan over. Selvom anleggeneher kan være noe mer stå for mot et driftstilskudd.Kommunen bør krevendeå drifte, og til dels ha flere interessenter, forsøkeå legge alle driftsoppgaversom ikke menervi at fordeleneved dissemodellene står seg. krever særskiltkompetanse eller utstyrtil Det er likevel viktig for disseanleggene at det er brukerne. tydelig avtalt i salgs- eller festeavtalehvordan • Kommunensegen organiseringmå gjennomgås, eier/fester skal forholde seg til de andre for å sikreat det er så få involverteavdelinger interessentene.Det vil for eksempelvære naturlig at sommulig. Så langt sommulig bør budsjettansvar, det gis tilgang til andre brukereenn eier på bestemte bestillerrolleog kontaktmed brukerneplasseres tidspunkter,til en avtalt leiepris. ett sted. • Der hvor det er flere brukereav sammeanlegg Modell 5C og 5D er noe svakere ennmodell 3 og 6, bør det etableresmøteplasser med tydelig fordi både kommunenog idrettslageter involverti mandat,d er behovavklares og samordnes,og driften fremfor kunidrettslaget , noe somkan gi uenigheterdiskuteres. kostnaderknyttet til samhandling.Kommunen er dessutennoe lengre fra brukenav anlegget enn 6.3 Krevende idrettsanlegg idrettslageter, noe somkan gjøre at kvaliteten og effektivitetenikke blir like god. Dersomkommunen De krevendeidrettsanleggene er definert til å omfatte opplever at kontrollbehovetog koordineringenmellom ishallene(Vikingskipet, CC Amfi og StorhamarIshall) flere brukerekan løsesgjennom avtaler i modell3 og og Ankerskogensvømmehall. Kort oppsummertskiller 6, er det derfor ingengrunn til å vurderemodell 5. disseanleggene seg ut fra øvrige anlegg fordi drift og forvaltningav disseanleggene stiller betydelig På den annenside; dersomkommunen opplever at høyerekrav til utstyrog kompetanse.I tillegg har drift idrettsanleggenei dennekategorien er vesentligmer og forvaltningav anleggeneen kommersiellside, med krevendeå drifte, i en tekniskog kompetansemessig betydelig bruk utoverbruk til idrettsformål.Samlet forstand,enn de aller enklesteanleggene, vil det sett er drift og forvaltningav disseanleggene mer være et argumentfor å velge modell5 i stedet for komplekst. modell3 og 6. Grunnentil det er at idrettslagi liten grad bør ivareta krevendeteknisk anleggsdrift; dette For dennekategorien av anlegg er anbefalingenat er ikke, eller bør ikke være, idrettslagenes kommunenbør gå bort fra dagensmodell med et kjerneoppgave.Selv om også idrettslag kan knytte til kommunalteid foretak/aksjeselskap som drifter. Selv seg kompetansepå ulike måter,er det sannsynligat om dagensmodell også kan fungere,argumenter er vi kommunen,som en betydelig eiendomsforvalter, vil ha for at modellenheller bør rendyrkes,enten i retning bedre betingelserfor slik mer krevendeforvaltning og av en kommersielldrifter, eller i retningav kommunal drift. Ettervårt syn er ikke anleggenei denne egenregi. kategoriensvært krevende å drifte, menher kan det være ulike syn. Slik det er i dag, er det ikke klart hvilkebetydelige fordeler modellengir sammenlignetmed en modell I en modellder kommuneneier og idrettslag utfører der kommuneneier og drifte r anleggenedirekte. Den driftsoppgaver, vil det antagelig være nødvendig kostnadsom følger av å ha separateselskaper, med med avtaler somregulerer konkrete oppgaver tilhørendeadministrasjon og rapportering,kan idrettslagetskal utføre,mot en betaling per oppgave. antagelig ikke forsvares.Dersom kommunen ikke Driftsstøttemodellenvil gi mer styringmed kvaliteten ønskerå drive disseanleggene selv, bør anleggene på anlegget ennen ren hodestøttemodell,og det økte heller selgestil private (modell4 ) , med betingelserom byråkratiet somfølger av en slik driftsstøtteavtaleer tilgang for idretten.Med en slik løsningkan markedets

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 32 innovasjonskraftog stordriftsfordelerutnyttes i større arrangementet.Det viktige er da at kommunensetter grad enni dag. leieprisersom er konkurransedyktige.

Et salg til kommersielleaktører vil kunnegi for lite Dersomkommunen velger modell4, eventueltmodell kommunalkontroll over anleggene,fordi det vil kunne 2, er det følgendeoppgaver sommå gjennomføres: være krevendeå legge inn gode nok betingelseri salgsavtalen.Idrettens behov vil kunneendre seg over • Utarbeide takst for anleggene(ved salg) og tid, og det er ikke sikkertden tilgjengelighetog vurderehva somer lavesteakseptable salgssum kvalitet somkjøper har forpliktet seg til på (ved salg) eller høye ste akseptabledriftstilskudd kjøpstidspunktetvil være tilfredsstillendeover t id. (ved anbud) Derfor kan modell2, der anleggeneikke selgestil en • Utformeavtaleverk med nødvendigebetingelser kommersiellaktør, mendriften settesut på anbud, om tilgang for idretten være et like godt alternativ.I dette alternativetvil • Gjennomføresalgsprosess eller betingelsenesom stilles kunne endres hver gang anbudsutsettingsprosess anbudsperiodenløper ut, og kommunenkan også • Avviklede kommunalevirksomhetene velge å drifte selvdersom det er dårlige erfaringer Ankerskogenog HOA, eventueltomgj øre til etter en anbudsperiode.Ulempen med modell2 virksomhetsom står for arrangementer sammenlignetmed modell4 er at det blir noe større DersomHamar kommune ønsker å implementere koordineringskostnadernår kommuneneier og står for modell5, med kommunalteierskap og drift i ytre vedlikehold,og en kommersiellstår for den samarbeidmellom kommunen og idretten (enklere daglige driften, i stedetfor at en kommersiellaktør oppgaver),må følgendeoverordnede oppgaver gjør alt. I tillegg vil det kreve ressurserå følge opp gjennomføres: avtalenmed driftsaktøren.Dette kan likevel være en pris kommunener villig til å betale for økt kontroll • Inngåavtaler med brukerne(idrettslagene) av sammenlignetmed et salg. anleggeneslik at de er enhetligeog rettferdige, og at de på en god måte konkretisereroppgaver Modell 5, der kommunen eier anleggeneog står for sombrukerne kan stå for mot et driftstilskudd. en betydelig del av driften, er antagelig den Kommunenbør forsøkeå legge alle «tryggeste»av de anbefalte modellene.Her har driftsoppgaversom ikke krever særskilt kommunenkontroll, og kan selvvelge å benytte kompetanse eller utstyrtil brukerne. anleggenetil de formål somtil enhvertid er prioritert. Ulempenmed modellener noe lavere effektivitet, • Gjennomgåkommunens egen organisering,for å fordi kommunenikke har de sammein s entivene som en sikreat det er så få involverteavdelinger som kommersiellaktør, og fordi det må håndtereset mulig.Så langt sommulig bør budsjettansvar, grensesnittmellom kommunen som gjøre noen bestillerrolleog kontaktmed brukerneplasseres oppgaver, og brukernesom gjør andre, enklere ett sted. driftsoppgaver. • Der hvor det er flere brukereav sammeanlegg bør det etableresmøteplasser med tydelig Det finnesikke mangeeks empler på kommunersom mandat,der behovavklares og samordnes,og har solgt idrettsanleggsom fortsatt er tenkt brukt til uenigheterdiskuteres. idrettsformål.Det er heller ikke gitt at det vil være • Avviklede kommunalevirksomhetene mangepotensielle kjøpere ved en slik transaksjon.Å Ankerskogenog HOA, eventueltomgjøre til settedrift ut på anbud er antagelig en sikreremodell, virksomhetsom står for arrangementer fordi drift på anbud ikke er helt uvanlig,og det finnes kommersiellevirksomheter som er spesialisertpå Dersomkommunen ikke ønskerå gjøre vesentlige dette, og har utvikleteffektive og gode metoderog endringerfra dagenssituasjon, og såledesikke ønsker organisasjoner.En samlet konkurranseutsetting av alle å følge vår primæreanbefaling, vil vi anbefale en de fire hallene(ishallene og svømmehallen)ville kunne mindreendring som er å slå sammenvirksomhetene blitt en attraktiv konkurransemed gode deltagelsefra HOA og Ankerskogen.Dette vil kunneutløse noen kommersielleinteressenter. stordriftsfordeler,s elv om anleggenehar mange ulikheter. Dersomkommunen ønsker å fortsettemed å arrangere messer,konserter og andre arrangement,kan dette 6.4 Andre forhold ikke direkte gjøresgjennom en separat virksomheteller i regi av kommunen.Vi anbefaler likevel at en slik virksomhet knyttet til modellene ikke blandessammen med drift av idrettsanleggtil I tillegg til å vurderede ulike modellenefor drift og idrettsformål. Arrangørav kommersielle arrangement forvaltningav de ulike typene anlegg, har vi vil kunnevære leietager i de kommunale identifisertnoen ytterligere forhold somHamar idrettsanleggene,helt uavhengigav hvemsom står for kommunebør vurdere.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 33 Bidrag fra nabokommuner Enslik prisingsmodellkan også redusereetterspørselen I og med at idrettsanleggenei Hamarogså til dels etter nye idrettsanleggsom det egentlig ikke er bruk benyttesav idrettsutøverehjemmehørende i for, og idretten vil ønskeseg idrettsanleggsom ikke er nabokommunene,bør Hamarkommune kontakte mer kostbareenn absolutt nødvendig. nabokommunenefor å be dem om å bidra til driften Hamarkommune bør vurdereå innføreen slik fullpris - av anleggene.Dette vil antagelig i stor gra d være modellfor alle anlegg someies av kommunen. relevantfor ishallene,men i og med at disseogså er kostbareå drifte, vil det være viktig å kunnefå et Vurderesamlet ambisjonsnivå bidrag fra nabokommunene. Ettervår oppfatning er det ikke primært dagens Synliggjørekostnader modellerfor drift og forvaltningsom gjør at Hamar kommunehar høyeutgifter til idrettsanleggper Økonomiskteori tilsier at full synlighetom kostnader innbygger.Primærårsaken til den betydelige gir de beste ins entivene til optimal r essursbruk.Ideelt ressursbrukener et høyt ambisjonsnivåfor både sett burde alle idrettslag sombruker anlegg de selv bredde- og toppidrett. ikke eier, bli eksponertfor en leiekostnadsom tilsvarer den reelle kostnadenved å drifte og forvalte (og Politikernei Hamarmå vurderehva somer det riktige eventueltbygge) anlegget.En slik fullpris- modellvil ambisjonsnivået,men det er viktig at dissehar et best gjøre at idrettslagene optimaliserersin bruk av muliggrunnlag for sinebeslutninger. Det er derfor anleggene. viktig at det fremkommertydelig ved alle investeringsbeslutningerhva anlegget vil kostebåde i Denøkte kostnadenidrettslagene påføres ved en slik investeringog i årlig drift, inkludertnødvendige modell,kan kompenseresgjennom økt hodestøtteeller reinvesteringerover tid. annengenerell økonomisk støtte til idrettslagene. Det er også viktig å synliggjørehvilke merkostnader Det sammeargumentet gjelder også for skolensbruk somfølger av anlegg for toppidrett, slik at politikerne av anleggene. er kjent med dette når de gjør sinevurderinger.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 34 www.osloeconomics.no

[email protected] Besøksadresse: Postadresse: Tel:+47 21 99 28 00 KronprinsesseMärthas plass 1 Postboks1 5 62 Vika Fax: +47 96 63 00 90 016 0 Oslo 011 8 Oslo