Laksener Tilbake I Kalkede Sørlandselver

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Laksener Tilbake I Kalkede Sørlandselver Utredning 2003 - 5 Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver - Reetableringsprosjektet 1997-2002 Miljøsamarbeid Naturområde Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver - Reetableringsprosjektet 1997-2002 Utredning 2003-5 Ekstrakt: Abstract: Utgiver: Opprinnelig var det 7 større lakse- Originally, the Agder counties in Direktoratet for naturforvaltning førende vassdrag i agderfylkene. southern Norway had seven large Fram til rundt 1960/70 førte for- salmon rivers. During the first Dato: suringen til at laksestammene i alle 60/70 years of the 19th century, November 2003 disse vassdragene ble utrydda. I acidification caused extinction of Antall sider: 1996 og 1997 kom det igang kalk- the salmon in all these 7 rivers. In 112 ing i henholdsvis Tovdalsvassdraget 1996 and 1997 liming programmes og Mandalsvassdraget, med målset- were initiated in two of the rivers; Emneord: ting å skape god nok vannkvalitet Tovdalselva and Mandalselva, Vassdragskalking til å kunne reetablere sjølrepro- respectively, to improve water Forsuring duserende laksebestander. quality to a level which made Laks Reetableringsprosjektet ble oppretta possible reestablishment of self- Fiskegenetikk Regulering i 1996 for å følge opp reetabler- reproducing Atlantic salmon stocks. ingen av laks i de to vassdragene, A project was initiated to take care Keywords: som skulle sikre en veterinærmessig of the veterinary requirements in Atlantic salmon forsvarlig kultivering og initiere fish stockings, and follow up the Genetics ulike økologiske prosjekter gjen- process of reestablishment of Acidification nom vitenskapelige undersøkelser. salmon by different scientific Liming Flows Denne rapporten presenterer resul- investigations. This report gives the tatene fra undersøkelsene i regi av results from the research project Bestilling: Reetableringsprosjektet fram til from 1997 to 2002. Direktoratet for naturforvaltning 2002. Atlantic salmon are now docu- 7485 Trondheim Det er nå reetablert sjølrepro- mented in both Mandalselva and Telefon 73 58 05 00 duserende laksestammer i både Tovdalselva. On the basis of the Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Mandaselva og Tovdalsvassdraget. I official rod catch statistics, the yield Mandalsvassdraget er rekorden for of adult salmon reached 10.4 tonnes TE 1081 oppfisket kvantum voksen laks hele in Mandalselva in 2001. However, 10,4 tonn, mens fangstene i the corresponding catches in Refereres som: Tovdalselva fortsatt bare er noen Tovdalselva have so far been less Ørnulf Haraldstad og Trygve hundre kilo. Undersøkelser i flere than 0.4 ton per year. Liming of Hesthagen, redaktører, 2003: Laksen er tilbake i kalkede sørlandselver, blant andre verdi- salmon rivers seems to be one of Sørlandselver skapningsprosjektet i Mandalselva, the most important measures in - Reetableringsprosjektet 1997-2002. tyder på at få andre tiltak innen natural conservation, as regards to naturforvaltningen kan vise til the socio-economic effect. Foto forside: Ørnulf Haraldstad tilsvarende samfunnsøkonomisk Bilde av Haugefossen i Mandalselva. lønnsomhet og verdiskapning som kalking av lakseelver. FORORD Agderfylkene hadde opprinnelig sju større lakseførende vassdrag. I løpet av første halvdel av 1900-tallet førte sur nedbør til at laksebestandene i alle disse vassdragene ble utryddet. De siste individene fra de opprinnelige laksestammene på Sørlandet regner en med forsvant sist i 1960-årene. Sur nedbør har utryddet laksestammene i totalt 18 vassdrag i Sør-Norge og 12 stammer regnes som utryddingstruet på grunn av forsuring. I 1996 og 1997 kom det igang kalking i henholdsvis Tovdalsvassdraget og Mandalsvassdraget. Dette var to betydelige laksevassdrag før sur nedbør ble et problem. Målsettingen med kalkingsprosjektene var å skape god nok vannkvalitet til å kunne reetablere sjølreproduserende bestander av laks. DN opprettet i 1997 ”Reetableringsprosjektet” i samarbeid med Fylkesmennene i Aust-Agder og Vest-Agder, med økonomisk støtte fra Agder Energi. Prosjektets formål er å gjennomføre en genetisk og veterinærmessig forsvarlig kultivering av laksen i vassdragene og sikre en vitenskapelig basert kunnskapsoppfølging av reetableringene gjennom FoU-aktivitet. I denne rapporten oppsummeres resultater fra Reetableringsprosjektet fram til 2002. Trondheim, november 2003 Yngve Svarte Direktør Artsavdelingen 3 INNHOLD LAKSEN ER TILBAKE I KALKEDE SØRLANDSELVER- EN SYNTESE AV REETABLERINGSPROSJEKTET 1997-2002..............................................................6 1 INNLEDNING............................................................................................................................16 2 OMRÅDEBESKIVELSE .............................................................................................................18 2.1 Mandalsvassdraget ...................................................................................................................18 2.2 Tovdalsvassdraget ....................................................................................................................20 3 HISTORIKK OG UTVIKLING I LAKSEBESTANDENE FØR KALKING .........................................24 3.1 Laksebestanden i Mandalselva - utvikling og historikk før kalking ......................................................24 3.2 Laksebestanden i Tovdalselva – utvikling og historikk før kalking.......................................................27 4VANNKVALITET .......................................................................................................................31 4.1 Vannkjemi i Tovdals- og Mandalsvassdraget ...................................................................................31 4.2 Optimalisering av kalkingsstrategi................................................................................................34 4.3 Faktorer som påvirker vannkvaliteten i Tovdalselva og Mandalselva .....................................................37 5 STRATEGI FOR REETABLERING AV LAKS ...............................................................................40 5.1 Genetiske studier av reetablering av laks i Mandalselva og Tovdalselva .................................................40 5.2 Om stamfisk, settefiskanlegg og produksjon av utsettingsfisk..............................................................43 5.3 Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget - resultater fra prosjektet i 2000 og 2001 .........................................................................................46 5.4 Veterinærfaglig del i reetableringsprosjektet i Tovdalsvassdraget og Mandalsvassdraget.............................51 6 UTVIKLINGEN I BESTANDENE AV UNGFISK OG VOKSEN FISK AV LAKS OG AURE ETTER KALKING ....................................................................................................................53 6.1 Utviklingen i tetthet av laks- og aureunger i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking..............................53 6.2 Utsetting av énsomrige laksunger i Mandalselva og Tovdalselva: overlevelse, vekst og spredning ................58 6.3 Hvorfor gikk reetablering av laks raskere i Mandalselva enn i Tovdalselva?............................................63 6.4 Undersøkelser av smoltøkologi i Mandalselva .................................................................................67 6.5 Hva slags opphav har laksen som går opp i Mandalselva og Tovdalselva? ..............................................72 4 7 FYSIOLOGISKE EFFEKTER HOS LAKSESMOLT .......................................................................78 7.1 Smoltkvalitet i Mandalsvassdraget ...............................................................................................78 7.2 Fysiologiske responser hos laks relatert til avgiftingsrater til aluminium i kalket surt humøst vann ...............83 7.3. Helsestatus til smolt produsert ved Finså og Audna klekkeri i perioden 1998 til 2001...............................87 8 HVORDAN HAR KRAFTUTBYGGINGEN PÅVIRKET LAKSEBESTANDEN I MANDALSELVA?.....................................................................................................................91 8.1 Oppvandring hos radiomerket laks forbi minstevannføringsstrekningen ovenfor Laudal kraftstasjon .............91 8.2 Telling av laks i Mandalselva med Logie fisketeller med undervanns videoovervåking som kontroll .............94 8.3 Mandalselva – effekter av Laudal kraftverk på overlevelse av utsatt smolt..............................................97 8.4 Gyteområder for laks og aure i Mandalselva og vurderinger i forhold til tørrlegging og innfrysing av krypsiv....................................................................................................................100 9 LOKAL ORGANISERING AV FISKET........................................................................................104 9.1 Lokal organisering, flerbruksplan, driftsplan og fiskekortsalg i Mandalselva .........................................104 9.2 Organisering av laksefisket i Tovdalselva .....................................................................................107 9.3 Verdiskaping av laksefiske ........................................................................................................107 5 LAKSEN ER TILBAKE I KALKEDE SØRLANDSELVER- EN SYNTESE AV REETABLERINGSPROSJEKTET 1997-2002 Ørnulf Haraldstad1 og Trygve Hesthagen2 1Fylkesmannen i Vest-Agder, 2NINA-Trondheim I. Innledning Det er nesten ikke til å tro: laksen er på full fart tilbake i mange kalkede
Recommended publications
  • Alkohol 2010
    Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF.
    [Show full text]
  • Problemkartlegging Av Eutrofierte Vannforekomster I Vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva Og Tovdalselva. Kunnskapsstatus Og Pr
    RAPPORT L.NR. 7405-2019 Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Tovdalselva ved Høygilt, foto Jarle Håvardstun, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene 7405-2019 8.07.2019 Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofiering Åpen Geografisk område Sider Agder 66 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Vest-Agder fylkeskommune Tanja Øverland Utgitt av NIVA Prosjektnummer 180233 Sammendrag Rapporten sammenfatter oppdatert kunnskapsstatus for 45 vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. På grunnlag av tilgjengelige data er det utarbeidet forslag til hvilke vannforekomster som prioriteres for å inngå i et screening-program (enkle undersøkelser som indikerer økologisk tilstand). Prioritering av vannforekomster for screening er basert på omfang, alder og kvalitet på tilgjengelig informasjon. Som resultat av oppdatert kunnskapsstatus er 60 stasjoner for prøvetaking i screening-undersøkelser foreslått: 13 stasjoner i vannområde Gjerstad-Vegår, 33 i vannområde Nidelva og 14 i vannområde Tovdalselva. 58 stasjoner er i bekker og elver, og to stasjoner i innsjøer.
    [Show full text]
  • Survey of Onsite Wastewater Treatment Systems
    Master’s Thesis 2017 30 ECTS The Faculty of Environmental Science and Natural Resource Management Survey of Onsite Wastewater Treatment Systems in Kristiansand Municipality Norway: Pollutants Removal Performance and Solutions: Performance Analysis Based on Web- GIS Model Muhammad Abbas Master in Sustainable Sanitation, Health and Development DECLARATION: I, Muhammad Abbas, declare that this thesis is a result of my research investigation and my own findings. All of sources other than my own knowledge have been acknowledged and a reference list has been attached at the end. This work has never been previously submitted to any other university for the award of any degree or diploma. Signature ________________________ Place and Date _____________________________ DEDICATION: This thesis submitted to fulfill the requirement for master degree in Sustainable Water Sanitation and Public Health from the department of Environmental Sciences (IMV, NMBU). I dedicate this work to my beloved family and especially to my sweet daughters Eishal and Aimen Abbas. God bless you for sacrificing to stay away during the days when I was working on my thesis. With the help of God and your constant encouragement to enable me to complete this task. ACKNOWLEDGEMENT First of all, I would like to thanks to my main supervisor Prof. Petter D. Jenssen and co- supervisor Dr. Manoj Kumar Pandey for their sympathetic attitude and guidance through my master program and now in this thesis. I would like to thanks to Marianne Bilksås and Alena Bohackova from Kristiansand municipality for their guidance and additional support during survey. Great thanks to survey team mates Ole Bendik Lilleby, Aleksandra Shelestina and Karoline Hildre Spilling for their hard work and great knowledge about on-site wastewater treatment systems.
    [Show full text]
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet
    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2004
    Utredning 2005-10 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Utredning 2005-10 Ekstrakt: Abstract: Laksefiske i Mandalselva er fortsatt This report gives a summary of the effects godt med et utbytte på 6,6 tonn i 2004. and strategies for re-establishing Atlantic Utgiver: I Tovdalselva ble det bare tatt 0,5 tonn salmon in two limed rivers in southern- Direktoratet for naturforvaltning dette året. Hovedtyngden av laksen i most Norway, the rivers Tovdalselva and begge elvene er nå naturlig rekruttert, Mandalselva. The liming in these two Dato: idet villfisken utgjorde henholdsvis 96 rivers started in 1996 and 1997, respec- November 2005 og 94 % av totalen. I Tovdalselva ble tively. The salmon stocks in both rivers det i 2004 lagt ut ca. 560.000 øyerogn were virtually extinct by the end of the Antall sider: av Storelvastammen på strekningen 1960s. In River Mandalselva, salmon 68 Teinefossen - Herefossfjorden. catches amounts to 6.6 tons in 2004. The Gjenfangster basert på smolt fanget highest catch after liming was recorded in Emneord: våren 2004 viste at hele 81 % (n=47) 2001 with 10.6 tons. In River Tovdalselva, Laks stammet fra utlagt rogn to år tidligere. I the annual catches of salmon have been Genetikk Mandalsvassdraget ble det lagt ut øye- low so far, with only 0.5 tons in 2004. The Forsuring rogn av Bjerkreimsstammen i Lågåna proportion of natural produced salmon in Kalking og Kosåna (ovenfor anadrom strek- the rivers Tovdalselva and Mandalselva Aluminium ning), totalt henholdsvis 65.500 og have increased highly in recent years, Ferskvann 190.000 stk.
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Rådyr Vedtas
    Arkiv: K40 Søgne kommune Saksmappe: 2012/3388 -1997/2013 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 16.01.2013 Saksframlegg Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/13 Kommunestyret 31.01.2013 Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og miljøutvalget innstiller til kommunestyret: Forskrift om adgangen til jakt etter elg, hjort, rådyr vedtas. Bakgrunn for saken: Saken var behandlet i Plan- og Miljøutvalget 09/01/2013, flertallet innstilte for rådmannens forslag, særutskrift/protokoll er vedlagt. Gjennomgang av data for hjortevilt og forvaltning av denne i Søgne viser at det ikke er samsvar mellom antatt bestandsnivå og minsteareal for elg, og at det kan være behov for å justere minsteareal for rådyr slik at det er mulig å få til en forvaltning i de områdene det i dag ikke jaktes. I tillegg er det kommet ny forskrift for forvaltning av hjortevilt, slik at nåværende kommunale forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, er hjemlet i en forskrift som ikke lenger er gjeldende for hjortevilt (gjelder for bever fremdeles). Saksutredning: Forslag til forskriften har vært på høring, med følgende tilbakemeldinger: Søgne viltlag i samarbeid med Søgne skogeierlag og Søgne bondelag: Ingen merknader til justering av minsteareal for elg. Ønsker at minstearealet justeres til 5000 daa for hjort, slik at de kan lage egen bestandsplan. Ønsker at minstearealet for rådyr opprettholdes, med bakgrunn i tidligere kommunikasjon med Søgne kommune og at det generelt felles et rådyr per 800-1000 daa i Viltlagets vald i dag. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra Søgne Viltlag, valgte administrasjonen å sende et nytt forslag til forskrift ut på høring.
    [Show full text]