Kulturmenneskets Byrde Og Sykdommens Velsignelse
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Monica Wegling Kulturmenneskets byrde og sykdommens velsignelse Kan medisinsk utredning- og intervensjon ha en selvstendig funksjon, uavhengig av det kurative? Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, juni 2011 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Det skapende universitet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Doktoravhandling for graden doctor philosophiae Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin © Monica Wegling ISBN 978-82-471-2884-8 (trykt utg.) ISBN 978-82-471-2885-5 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2011:169 Trykket av NTNU-trykk Sammendrag Kulturmenneskets byrde og sykdommens velsignelse Kan medisinsk utredning og intervensjon ha en selvstendig funksjon uavhengig av det kurative? Avhandlingens tema er hvorvidt enkelte helsetjenester, og særlig praksisen med tidlig diagnostikk, kan ha en tilleggsfunksjon utover det kurative, nemlig å lette det moderne menneskets eksistensielle utfordringer. Dette er i avhandlingen definert som kulturmenneskets ubehag. Dette ubehaget er en tolkning av Sigmund Freuds oppfatning av at det enkelte individ (begrenset til de med vestlig kulturbakgrunn) opplever et eksistensielt ubehag som man på ulike måter forsøker å håndtere. Det er imidlertid mulig å overvinne dette ubehaget, men vi kan aldri bli lykkelige. Et annet perspektiv på kulturmenneskets muligheter for å leve i kulturen tar utgangspunkt i en tolkning av Friedrich Nietzsches litterære Zarathustra. Han mener å kunne gjøre seg fri og uavhengig av kulturens byrder, forutsatt at man har tilstrekkelig vilje til å gjøre det. Nietzsches begrep ”vilje til makt” er i avhandlingen tolket til å være kulturmenneskets potensial for å frigjøre seg fra det nevnte ubehaget, og begrepsfestet til å oppnå- og beholde autonomi. Avhandlingen drøfter hvordan kulturmennesket kan leve med ubehaget ved å dempe det slik den Freudianske tolkningen foreslår, da ved å benytte seg av gitte helsetilbud. Forutsetningen for dette er imidlertid at man har tillit til medisinsk behandling, og ønsker å benytte seg av disse. All den tid behandlingen får den enkelte til å oppleve mindre ubehag, behøver den ikke være av klinisk betydning. Dette gjelder for eksempel mammografi for brystkreft, der det er uenighet om effekten av undersøkelsene. Hvis den enkelte erfarer at ubehaget lindres, kan det være begrunnelse nok til å opprettholde tilbudet. Det er imidlertid ikke gitt at kulturmennesket per definisjon erfarer et ubehag, eller opplever omkostninger ved å leve i kulturen. Disse har heller ikke behov for lindrende midler, og de omtalte helsetjenester vil heller ikke ha noen betydning i så måte. Det originale i avhandlingen er at bestemte helsetjenester blir vurdert ut fra andre hensyn enn tradisjonell diagnostikk og eventuelt behandling. Sentralt står derimot byrden ved å leve i kulturen, og helsetjenestens funksjon blant annet som symbol og rutinemessig tilbud og/eller handling. Resonnementet og konklusjonen vil kunne ha praktisk betydning i det helsetiltak skal vurderes opprettholdt eller ikke, og i hvilken grad de skal prioriteres. Der det vil være uklarheter om den medisinske nytten av et tiltak, vil det kunne være andre hensyn som forsvarer praksisen, slik som å lette kulturmenneskets eksistens. Dette vil så kunne være med på å legge føringer når helsetilbud og prioriteringsspørsmål i helsetjenesten skal drøftes, både på lokalt, medisinsk og politisk plan. Forord Denne avhandlingen er produkt av et tverrfaglig arbeid mellom samfunnsmedisin og idéhistorie. Temaet har vist seg å vekke stor interesse fra samtlige jeg har presentert det for, og jeg håper resonnementet og analysen som her foreligger oppfyller forventningene. Arbeidet har vært en del av et større tverrfaglig prosjekt som pågikk i tidsrommet 2003-2007, finansiert og initiert av NTNU som ledd i satsning på tverrfaglig forskning. Prosjektet, BIOEMIT, var bygget på de fire aksene bioteknologi, biomedisin, bioinformatikk og bioetikk, der funksjonell genomforskning var den tematiske fellesnevneren. Jeg vil takke gruppen for mange spennende seminarer og møter, og innblikk i en annen verden enn den jeg selv tilhører. Ikke minst vil jeg rette en stor takk til prosjektleder Mette Langaas som administrerte gruppen og var til stor inspirasjon. Siri Forsmo og Jon Arne Skolbekken initierte den delen av prosjektet denne avhandlingen representerer, og jeg vil takke for veiledning og en rekke gode innspill til arbeidet. Som del av Institutt for samfunnsmedisin har jeg fått mulighet til å delta på en rekke seminarer og faglige møter som har vært svært lærerikt og til stor inspirasjon. Jeg har også lagt frem egne resultater og fått gode tilbakemeldinger. Takk til instituttet for et godt og stimulerende fagmiljø. Jeg har også hatt gleden av å være en del av Bioetikkgruppen, som har vært et interessant møtested for ulike disipliner omkring felles fagfelt. FUGE (funksjonell genomforskning) er et større prosjekt på feltet funksjonell genomforskning i regi av Forskningsrådet. FUGE region Midt-Norge finansierte et studieopphold i London for å hente inn data hva angikk den delen av mitt arbeid som omhandlet genforskning, og jeg skylder organisasjonen en stor takk. Under oppholdet i London hadde jeg mitt daglige virke ved The Wellcome Trust Centre for the History of Medicine. Her hadde jeg fri tilgang på kontorplass, arkiv og alt jeg måtte ha behov for til mitt arbeid. Jeg vil særlig takke professor Anne Hardy for god mottakelse, og miljøet ellers for spennende seminarer og dager. En spesiell takk vil jeg rette til professor Chris Lawrence, som huset meg i flere måneder. Takk for omtanke, introduksjon til i westernfilmer og verdien av vakre blomster, for fantastiske middager og muligheten til så å si bo i et medisinsk bibliotek. Jeg vil også rette en stor takk til Anne-Britt Gran, Svein Carstens, Thomas Dahl, Rune Nydal og Berge Solberg som har lest utkast, gitt meg interessante tilbakemeldinger og berettiget kritikk. Videre skylder jeg en takk til min kollega og gode venn, Marit Solbjør ved Institutt for samfunnsmedisin for spennende samtaler, faglige drøftelser og for korreksjon av mitt verdensbilde. Jeg vil også takke Lars Ursin, som leste deler av avhandlingen og stilte gode og kritiske spørsmål. Takk også til begge for alle seminarene vi ikke avholdt. Jeg vil også takke mine kollegaer i femte etasje ved Institutt for samfunnsmedisin for kaker, spennende diskusjoner og inspirasjon. Jeg vil savne dere alle. Margrét Helgadóttir, Anette Wahlstrøm, Anne Louise Mørkved, Anne Fimreite, Sigrun Saur Stiklestad, Wenche Østerlie og Tone Lundgaard har på hvert sitt vis bidratt til avhandlingen slik den foreligger. Det samme gjelder min biologiske- og assosierte familie; min tante, Anna Brenna, Anne Marie Naglestad og Aud Jooste. Takk til hver enkelt av dere. Endelig vil jeg rette en takk til min mor, Øyvor Ensrud Forsberg. Jeg vil takke henne for å ha hatt et så selvfølgelig forhold til at jeg skulle gjennomføre – ikke bare dette, men de fleste mer eller mindre ambisiøse prosjekter jeg har satt meg fore å gjøre. Hun har sett meg når jeg har behøvd det, tatt meg med på reise når jeg trengte luft, kommet og vasket vinduer når jeg trengte påminnelse om verdien av det ordinære. Og ikke minst – av og til er det godt å bli forstått uten å behøve å forklare. Tusen takk. Det er mange flere å takke, som har gjort min tilværelse morsom, krevende og minneverdig de siste årene, men det er ikke plass til å nevne alle her. Dere vet selv hvem dere er. Trondheim, desember 2010 Monica Wegling ii ”Ironically, the healthier the Western society becomes, the more medicine it craves; indeed, it comes to regard maximum access to medicine as a 1 political right and a private duty.” 1 Porter, Roy: The Cambridge Illustrated History of Medicine, Cambridge University Press, 2001 (1996), s. 13 iii iv Innhold DEL I .......................................................................................................................... 3 Innledning .............................................................................................................................................................. 3 Kap. 1 Introduksjon .............................................................................................................................................. 5 1. Avhandlingens tema, oppbygging og målsetting ........................................................................................... 5 2. Begrepsavklaringer........................................................................................................................................10 3. Metode...........................................................................................................................................................44 4. Teoretisk perspektiv ......................................................................................................................................49 5. Valg av eksempler.........................................................................................................................................56 6. Valg av kilder................................................................................................................................................63 7. Avgrensninger ...............................................................................................................................................64 DEL II ........................................................................................................................67