Muligheter for Base for Luftambulanse I Notodden MULIGHETER for BASE for LUFTAMBULANSE I NOTODDEN

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Muligheter for Base for Luftambulanse I Notodden MULIGHETER for BASE for LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et DEKNINGSOMRÅDE møte med politikere i Telemark i I henhold til dekningskart for luftambulansetjenesten i Norge så vil en august i fjor at hun ønsket en luftambulansebase på Notodden dekke områdene Notodden – base for luftambulansen i Hjartdal – Tinn – Seljord – Kviteseid – Nissedal – Vinje opp til Edland Telemark. Slik det ble oppfattet – Tokke t.o.m Skafsåheia - Drangedal og til Vegårshei – Grenland – har Telemark dårlig dekning og hele Vestfold – Kongsberg – Flesberg – Rollag – Krødsherad – derfor ett dårlig tilbud innen Sigdal – Sokna - Modum – Øvre og Nedre Eiker – Drammen og Lier luftambulansetjeneste. innenfor en flytid på ca 20 minutter. 20 minutter flytid er til ytterkant Det utspiller seg allerede en av dekningssirkelen fra en base på Notodden. lokaliseringsdebatt og det er relevant for Notodden og melde seg på denne da vi mener en base her vil ha optimale muligheter. Notodden har tilgang til: Redningsteknisk kompetanse Redningsdykkere Politiberedskap Sykehus med akuttfunksjon Optimale operative forhold All infrastruktur og beredskap for base (Notodden flyplass) 2 Drifstoffbunkring på Notodden under beredskap FLYTIDER Sykehusene som er i sirkelen rundt Notodden har følgende flytider: Fra Ål til Rjukan sykehus har ca 25 min flytid Fra Lørenskog til Rjukan sykehus har i dag 35-40 minutter flytid Fra base på Notodden vil Rjukan sykehus nås på 10 min flytid Fra Ål til Notodden sykehus har ca 35-40 min flytid Fra Lørenskog til Notodden sykehus har ca 25-30 min Fra Lørenskog til Kongsberg sykehus ca 20 min flytid Fra til Kongsberg sykehus ca 35-40 min flytid Fra base på Notodden vil Kongsberg sykehus nås på ca 5-6 min Fra Lørenskog til Sykehuset Telemark (Skien) ca 30 min flytid Arendal til Sykehuset Telemark ca 25 min flytid SeaKing fra Rygge har i dag 16-17 min flytid Fra base på Notodden ca 15 min Dette viser relativt kort reisetid mellom stedene dersom Notodden velges som base. Et eksempel på flytid: Trafikkulykke på E-134 i Seljord. Nærmeste traumesykehus er da Ullevål i Oslo. Med en bilambulanse vil denne transporten ta ca 2 ½ time. Med en luftambulanse fra Notodden vil flytid til Seljord være ca 12-13 min. Flytid fra Seljord til Oslo vil være ca 36-37 minutter. I dag så vil flytid fra Ål og Arendal være ca 30 min til Seljord. Fra Seljord til Oslo vil det være ca 36-37 minutter 3 BASE NOTODDEN Utsnitt fra kart viser deler av sør-Norge. Utsnitt av kartet viser en flyradius fra en luftambulansebase på Notodden. Rød stiplet sirkel illustrerer en flytid på ca.20 minutter til yterkant av radius. Senter av sirkel er satt til Notodden lufthavn. 4 Ambulansefly henter pasient på Notodden FAGLIG BEREDSKAPS- Notodden brannvesen har ved flere slik at pasienten kommer seg til SAMARBEID anledninger bistått ved rednings - endelig medisinsk behandling. oppdrag i andre distrikter. I slike hendelser vil Notodden brann - På Notodden vil man ha følgende Noen av disse hendelsene skjedde vesen kunne bistå raskt hvis man ressurser tilgjengelige innenfor en via helikoptertransport den gang kan uttransporteres via helikopter. kjøreradius på 1-2 minutter: Brann - brannhelikopteret (Direktoratet for menn med redningskompetanse, samfunnssikkerhet og beredskap) Slik type bistand vil kunne skje med redningsdykkere med utstyr, politi var stasjonert på Notodden flyplass. kort responstid, da en eventuell (skadestedsleder/innsatsleder) og helikopterbase kan plasseres ved ambulansepersonell. Dette gjør at En konkret hendelse var da det Notodden Brannstasjon som er man vil kunne være i luften med lokale brannvesenet ikke fikk frigjort lokalisert på Notodden flyplass. nødvendige ressurser i løpet av en fastklemt person ved en alvorlig meget kort tid. trafikkulykke. REDNINGSDYKKERE Redningsmannen på Luftambu - Ved drukningsulykker er det mi - REDNINGSTEKNISK lansen viste at man hadde utstyr og nuttene som teller og som er avgjør - KOMPETANSE kompetanse på Notodden brann - ende for overlevelse. Det er derfor Det er flere relevante funksjoner i vesen til å frigjøre den fastklemte viktig å få redningsdykkere til skade - Notodden og omegn som kan ha pasienten. stedet så raskt som mulig. betydning for luftambulansetjenes - Norske redningsdykkere har etablert ten. Gjennom skadestedsleder på stedet seg på Notodden. Norske rednings - I akutte situasjoner er det ikke alltid fikk han rekvirert kompe tente mann - dykkere har som mål å ha tolv god - tilstrekkelig med kun akuttmedisinsk skaper fra Notodden, som deretter kjente redningsdykkere på bered - kompetanse. ble transportert ut til skadestedet av skap. Tre redningsdykkere vil til en brannhelikopteret. hver tid være på rullerende vakt. Ved spesielle oppdrag er det derfor I slike hendelser vil Notodden brann - Redningsdykkerberedskapen vil ha en forutsetning at man også har red - vesen ved helikoptertransport raskt base på Notodden brannstasjon. ningsteknisk kompetanse for å ut - kunne bistå. føre oppdraget og for å kunne berge Notodden brannvesen utvikler også Flere redningsdykkergrupper har liv og helse. tauredningskompetanse ved bered - avtale med Norsk luftambulanse om Et eksempel på dette vil være det skapsavdelingen. uttransportering av redningsdykkere avgjørende redningsarbeidet brann - Dette gjør at utrykningsstyrken skal (f.eks Oslo brann- og redningsetat). vesenet gjør ved frigjøring av fast - utføre redning i bratt lende, samt Det er imidlertid ikke vanlig at red - klemte pasienter i trafikkulykker. annet ulent terreng. ningsdykkere og helikopteret er Brannvesenets redningstekniske lokalisert på samme sted. Dette kompetanse blir derfor avgjørende Mange ulykker/sykdom skjer utenfor fører til merforbruk av dyrebar tid for for at andre kan begrense skade og kjørbar vei og man er derfor den forulykkede og derfor redusert redde liv, med sin akuttmedisinske avhengig av kompetent personell til sjanse for overlevelse. Med en base kompetanse. å kunne foreta redningsoppdraget, for luftambulansebase plassert på 5 Notodden flyplass, kan man ved avstander og ressursene våre ofte risikosport og mer allmenn frilufts - drukningsulykker transportere red - er begrensede i øvre Telemark. aktivitet. Det kan nevnes isklatring ningsdykkere ut ved hjelp av God og rask tilgang på nødvendige som er meget populært, men som helikopteret. Ved rask transport ut ressurser (les:luftambulanse) vil dessverre også har flere alvorlige til ulykkesstedet vil man derfor ha derfor være med på å gjøre jobben ulykker. Det er økt turisme både i en økt sjanse for overlevelse. vår enklere. Dette vil også kunne Hjartdal – Tinn og Vinje. En Røde Kors har vannrednings - være et argument for andre ak - luftambulanse på Notodden vil gruppe på Notodden som er tuelle kandidater. være med på å dekke opp fjell - spesialisert på elveredning. Disse områdene med kortere responstid kan ved behov også bli flydd ut i NOTODDEN SYKEHUS enn en bilambulanse. hele nedslagsfeltet ved ulykker i Notodden sykehus er lokalsykehus Grenlandsområdet er dekket av vann/elv. for 6 kommuner og har samlet ca både luftambulansen i Arendal og 32.000 innbyggere. Sykehuset har SeaKing på Rygge. SeaKing har en FJELLREDNING OG akuttberedskap innen indremedisin flytid til Grenlandsområdet på 16- REDNINGSHUNDER og generell kirurgi hele døgnet 17 min. Det er egen avtale med Det er kort flytid mellom Rjukan og (24/7 beredskap). Det er vakt - luftambulansetjenesten på at Notodden. En fjellredningsgruppe beredskap innen radiologi, ane - SeaKing også kan brukes på er stasjonert på Rjukan som kan stesi, operasjon og laboratorie hele ambulanseoppdrag. utkalles i relevante tilfeller. Norsk døgnet. I tillegg er det delvis bered - Luftambulanse har avtale med skap innen ortopedi og LOKALISERING Norske lavinehunder også her kan gynekologi. Sykehuset har over - Notodden lufthavn har all infra - Rjukan stille med et slikt miljø. våkningsenhet med 10 døgn - struktur som skal til for en base og senger. Interkommunal legevakt er er vant med å betjene rednings - POLITBEREDSKAP – lokalisert på sykehuset. I tillegg har helikoptre, politihelikopter og NOTODDEN POLITISTASJON sykehuset et DPS som gir tilbud luftambulanse hele døgnet. Fly - Politiet har, sammen med HRS, det innen dag, poliklinikk og døgnvirk - plassen har tårntjeneste (AFIS), overordnede ansvaret (skade - somhet. brann og havaritjeneste og flydriv - stedsleder/innsatsleder) ved innen - stoffanlegg. Alt dette har 24 timers lands redningsaksjoner og skal BEREDSKAPSBEHOV beredskap og er således til - koordinere innsatsen og rekvirere Det er økt aktivitet i områdene gjengelig hele døgnet. Brann og nødvendige ressurser. Det er store rundt Notodden både hva angår redningsetat bygger nå ny brann - 6 Notodden Lufthavn ved nattinnflyvning stasjon på flyplassen som vil sammen med flyplassen kunne stille alle relevante lokaler for luftambulansebase til disposisjon. Hangarer finnes det flere av på Notodden og her finnes også et større flyteknisk miljø. Dette betyr at man kan spare kostnader til den fysiske base - byggingen, og man vil kunne trekke på det tekniske og tjenes - temessige miljøet Operative forhold Luftambulansen vil også få svært gode operative forutsetninger på Notodden. Notodden ligger øst før vannskillet og har et stabilt og gjen - nomgående bra klima for alle typer flyoperasjoner. Statistisk har Notodden flyplass få dager hvor fly ikke kan lette og lande under kopter ha lettet fra Notodden og Notodden Politistasjon visuelle værforhold. I tillegg har flydd mot bilambulanse
Recommended publications
  • Sammen Redder Vi Liv 2017-2020
    NATIONAL FIRST AID VOLUNTARY CAMPAIGN Saving Lives Together 2017-2020 EN NASJONAL DUGNAD A summary of the first three years of the voluntary campaign år Sammen redder vi liv 2017-2020 1 Norwegian Directorate of Health Norwegian Directorate of Health Innhold Introduction 3 Foreword 5 Henry – first aid for kindergarten children 6 National first aid courses for children in primary and lower secondary school 8 Basic Traffic Course First Aid 10 Foreword Sub-project 113 12 Help 113 app 14 Public emergency helpers 16 NGOs as emergency helpers 18 Emergency medical preparedness in Norway is world class. 24/7 all year round, First aid for the elderly 20 operators of the emergency number 113 and emergency medical centres, emergency Cardiopulmonary resuscitation (CPR) in upper doctors, ambulance personnel and doctors in cars, boats and the air ambulance service secondary schools 21 are on standby – ready to deal with severe illness or injuries. Similarly, specialists are Saving Lives Together in sports 22 always on standby in hospitals to diagnose and initiate advanced life-saving treatment. Saving Lives Together – Always prepared! 24 Safety on trips 25 Competent and safe minority women – an important Despite this, a significant number of people die every year our ambitious objectives. We have developed high quality, in Norway due to acute and severe illness and injuries. knowledge-based training programmes for children in 26 resource in first aid preparedness Moreover, many of those who survive suffer permanent kindergarten, at school, adolescents and the elderly. We Street football teams save lives 28 and severe disabilities. More lives could be saved if the have mobilised various resources and have established a First aid expertise at all national biathlon venues health services were notified earlier and if simple but unique collaboration between NGOs and non-profit organ- in Norway 29 often life-saving first aid is performed.
    [Show full text]
  • (EWG) Nr. 2407/92 Vorgesehene Beschränkung
    22 . 12 . 94 Amtsblatt der Europäischen Gemeinschaften Nr. C 366/9 Veröffentlichung der Entscheidungen der Mitgliedstaaten über die Erteilung oder den Widerruf von Betriebsgenehmigungen nach Artikel 13 Absatz 4 der Verordnung ( EWG) Nr. 2407/92 über die Erteilung von Betriebsgenehmigungen an Luftfahrtunternehmen (') (94/C 366/06) NORWEGEN Erteilte Betriebsgenehmigungen ( 2 ) Kategorie A : Betriebsgenehmigungen ohne die in Artikel 5 Absatz 7 Buchstabe a) der Verordnung (EWG) Nr. 2407/92 vorgesehene Beschränkung Name des Anschrift des Luftfahrtunternehmens Berechtigt zur Entscheidung Luftfahrtunternehmens Beförderung von rechtswirksam seit Air Express AS Postboks 5 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 9 . 11 . 1993 AS Lufttransport Postboks 2500, 9002 Tromsø Fluggästen, Post, Fracht 15 . 7 . 1994 AS Mørefly Aalesund Lufthavn, 6040 Vigra Fluggästen, Post, Fracht 6 . 12 . 1993 Braathens SAFE AS Postboks 55 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Coast Air K/ S Postboks 126 , 4262 Avaldsnes Fluggästen, Post, Fracht 20 . 12 . 1993 Det Norske 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 20 . 6 . 1994 Luftfartselskab AS (DNL) Fred . Olsens Flyselskap Postboks 10 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen , Post, Fracht 6 . 12 . 1993 AS Helikopter Service AS Postboks 522 , 4055 Stavanger Lufthavn Fluggästen , Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Helikopterteneste AS 5780 Kinsarvik Fluggästen, Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Norwegian Air Shuttle AS Postboks 115 , 1331 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 30 . 6 . 1994 Widerøe Norsk Air AS Sandefjord Lufthavn, Torp, 3200 Sandefjord Fluggästen, Post, Fracht 20 . 12 . 1993 Kategorie B : Betriebsgenehmigungen mit der in Artikel 5 Absatz 7 Buchstabe a) der Verordnung (EWG) Nr. 2407/92 vorgesehenen Beschränkung Name des Anschrift des Luftfahrtunternehmens Berechtigt zur Entscheidung Luftfahrtunternehmens Beförderung von rechtswirksam seit Air Stord AS Stord Lufthavn, 5410 Sagvåg Fluggästen, Post, Fracht 11 .
    [Show full text]
  • UNN Harstad - Søknad Om Endret Konsesjonsramme
    30 JUL2018• UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HEISE NORD DAVVI NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU 1 S ( Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Dato: 2016/887-14 Skjalg Trældal, 77 01 50 21 27.07.2018 Helikopterplass UNN Harstad - Søknad om endret konsesjonsramme Helikopterplassen på UNN Harstad har fått endret flyaktivitet etter at ambulansehelikopterbasen på Evenes ble opprettet. Den økte flybevegelsen har ikke endret støybelastning i nevneverdig grad fordi H145T2 (opererer fra Evenes basen), som i hovedsak benytter landingsplassen nå, avgir mindre støy en AW 139 (Tromsø basen) som tidligere frekventerte landingsplassen jevnlig. Ny beregning av trafikkgrunnlag baserer seg på flybevegelser i 2016. Vedlagt ligger støyrapport utført i 2017. Vi søker på bakgrunn av denne endringen i flyaktivitet, og prognoser og beregninger i vedlagte rapport fra Sintef, om endret konsesjonsramme på 10 år for helikopterplass UNN Harstad. Med vennlig hilsen , Skjalg Trældal avdelingsleder. Teknisk drift Postadresse: Avdeling: Teknisk drift Telefon: 77 62 60 00 UNN HF Besøksadr.: Internett: www.unn.no Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 3232, 7439 Trondheim E-post: [email protected] Org.nr SINTEF Rapport Oppdaterte støysoner etter T-1442/2016 for Harstad Helikopterlandingsplass UNN Forfatter(e) Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF Digital Connectivity Technologies and Platforms 2017-06-27 SINTEF SINTEF DgitaI P 0 Box 4760 Sluppen NO-7165 Trondhen6 Rapport Sentralhord..47 73 59 30 00 Telefaks •47 73 59 47 02 mfoxkl@spntef no sintet no/informasFonsoc. kornmunikasFonsteknologri X7 N0 948 007 029 mvA Oppdaterte støysoner etter T-1442/2016 for Harstad Helikopterlandingsplass UNN EMNEORD: RAPPORTNR VERSJON DATO Helikopter; Støy i 2017:00181 1.0 2017-06-27 miljøet: Flystøy; Akustikk FORFATTER(E) Idar Ludvig Nilsen Granøien OPPDRAGSGIVER(E) Norconsult AS OPPDRAGSGIVERS REF.
    [Show full text]
  • Rapport Landingsplass Ved Sykehus
    Versjon AD-møtet LANDINGSFORHOLD VED SYKEHUS Rapport fra et interregionalt prosjekt ##### 11.11.2013 1 Versjon AD-møtet Forord og oppsummering Til Helse Nord RHF v/AD Helse Midt-Norge RHF v/AD Helse Vest RHF v/AD Helse Sør-Øst RHF v/AD Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) gjennomførte vinteren 2007/08 en kartlegging av helikopterlandingsplassene ved 54 somatiske akuttsykehus. Situasjonen ble vurdert som mindre tilfredsstillende, og Helse- og omsorgsdepartementet fulgte opp saken i sin styringsdialog med de regionale helseforetakene. Nasjonalt AD-møte ba i mai 2010 LAT ANS om å etablere et prosjekt for å ivareta foretaksmøtets krav om forsvarlige landingsmuligheter for ambulanse- og redningshelikoptre ved akuttsykehusene. De ansvarlige for bygg og eiendom er involvert gjennom prosjektets styringsgruppe. Oppdraget er løst gjennom oppdatert kartlegging av landingsforholdene, vurdering av hvert enkelt sykehus og anbefaling av tiltak, basert på gitte kriterier. I prosjektperioden er det gitt råd og veiledning og gjennomført kompetansehevende tiltak for helseforetakene. Rapporten redegjør for eksisterende og kommende regelverk og gir en veiledning i forhold til utbygging og drifting av landingsplasser. Prosjektarbeidet ble forsinket hovedsakelig av to grunner. Luftfartstilsynet meddelte i brev av januar 2012 at det aktuelle regelverket for utforming av helikopterplasser ville bli sterkt endret. Dernest måtte prosjektet konferere med Forsvaret om det nye regelverket kunne benyttes fullt ut for de store redningshelikoptrene. Disse to forholdene representerte viktige premisser for prosjektgruppens anbefalinger, så en måtte avvente avklaringer. I prosjektperioden har det blitt iverksatt tiltak med landingsplassene ved en rekke sykehus, så forholdene er sterkt forbedret siden 2008. 11. november 2013 Prosjektgruppens medlemmer 2 Versjon AD-møtet INNHOLD 1.
    [Show full text]
  • U.S. Department of Transportation Federal
    U.S. DEPARTMENT OF ORDER TRANSPORTATION JO 7340.2E FEDERAL AVIATION Effective Date: ADMINISTRATION July 24, 2014 Air Traffic Organization Policy Subject: Contractions Includes Change 1 dated 11/13/14 https://www.faa.gov/air_traffic/publications/atpubs/CNT/3-3.HTM A 3- Company Country Telephony Ltr AAA AVICON AVIATION CONSULTANTS & AGENTS PAKISTAN AAB ABELAG AVIATION BELGIUM ABG AAC ARMY AIR CORPS UNITED KINGDOM ARMYAIR AAD MANN AIR LTD (T/A AMBASSADOR) UNITED KINGDOM AMBASSADOR AAE EXPRESS AIR, INC. (PHOENIX, AZ) UNITED STATES ARIZONA AAF AIGLE AZUR FRANCE AIGLE AZUR AAG ATLANTIC FLIGHT TRAINING LTD. UNITED KINGDOM ATLANTIC AAH AEKO KULA, INC D/B/A ALOHA AIR CARGO (HONOLULU, UNITED STATES ALOHA HI) AAI AIR AURORA, INC. (SUGAR GROVE, IL) UNITED STATES BOREALIS AAJ ALFA AIRLINES CO., LTD SUDAN ALFA SUDAN AAK ALASKA ISLAND AIR, INC. (ANCHORAGE, AK) UNITED STATES ALASKA ISLAND AAL AMERICAN AIRLINES INC. UNITED STATES AMERICAN AAM AIM AIR REPUBLIC OF MOLDOVA AIM AIR AAN AMSTERDAM AIRLINES B.V. NETHERLANDS AMSTEL AAO ADMINISTRACION AERONAUTICA INTERNACIONAL, S.A. MEXICO AEROINTER DE C.V. AAP ARABASCO AIR SERVICES SAUDI ARABIA ARABASCO AAQ ASIA ATLANTIC AIRLINES CO., LTD THAILAND ASIA ATLANTIC AAR ASIANA AIRLINES REPUBLIC OF KOREA ASIANA AAS ASKARI AVIATION (PVT) LTD PAKISTAN AL-AAS AAT AIR CENTRAL ASIA KYRGYZSTAN AAU AEROPA S.R.L. ITALY AAV ASTRO AIR INTERNATIONAL, INC. PHILIPPINES ASTRO-PHIL AAW AFRICAN AIRLINES CORPORATION LIBYA AFRIQIYAH AAX ADVANCE AVIATION CO., LTD THAILAND ADVANCE AVIATION AAY ALLEGIANT AIR, INC. (FRESNO, CA) UNITED STATES ALLEGIANT AAZ AEOLUS AIR LIMITED GAMBIA AEOLUS ABA AERO-BETA GMBH & CO., STUTTGART GERMANY AEROBETA ABB AFRICAN BUSINESS AND TRANSPORTATIONS DEMOCRATIC REPUBLIC OF AFRICAN BUSINESS THE CONGO ABC ABC WORLD AIRWAYS GUIDE ABD AIR ATLANTA ICELANDIC ICELAND ATLANTA ABE ABAN AIR IRAN (ISLAMIC REPUBLIC ABAN OF) ABF SCANWINGS OY, FINLAND FINLAND SKYWINGS ABG ABAKAN-AVIA RUSSIAN FEDERATION ABAKAN-AVIA ABH HOKURIKU-KOUKUU CO., LTD JAPAN ABI ALBA-AIR AVIACION, S.L.
    [Show full text]
  • Gjennomgang Av Basestruktur for Ambulansehelikopter
    Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter Rapport fra arbeidsgruppe August 2020 Versjon 1.0 Rapport: Basestruktur ambulansehelikopter Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 21 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................................................................ 3 Ordforklaringer og forkortelser ......................................................................................................................................................... 4 Sammendrag ............................................................................................................................................................................................... 5 1. Innledning og bakgrunn ............................................................................................................................................................. 7 1.1 Bakgrunn og formål ........................................................................................................................................................... 7 1.2 Mandat, rammer og organisering av arbeidet ........................................................................................................ 8 1.3 Metode og datakvalitet ..................................................................................................................................................... 8 2. Styrende dokumenter og utviklingstrender
    [Show full text]
  • Permanent Luftambulansebase for Spesialisert Akuttmedisin I Bergen
    Prosjektrapport Permanent luftambulansebase for spesialisert akuttmedisin i Bergen Prosjekteier og leder styringsgruppen Hanne Klausen, Kirurgisk serviceklinikk Medlem styringsgruppen: Askjell Utaaker, Drift-/teknisk divisjon Prosjektleder: Christina Moe Hansen Dato for godkjenning av rapporten: 07.01.2021 Side 1 av 37 Prosjektrapport Distribusjonsliste Prosjekteier/styringsgruppe Prosjektgruppen Tillitsvalgte AMU KSK FAMU Foretaksledelsen/Porteføljestyret Side 2 av 37 Prosjektrapport 1. Innhold 2. Sammendrag .................................................................................................. 4 3. Bakgrunn ........................................................................................................ 7 4. Mål .................................................................................................................. 7 5. Prosjektorganisasjon og bidragsytere ........................................................... 10 6. Beskrivelse av Luftambulansen i Bergen ...................................................... 11 6.1 Hvordan andre byer har organisert legebil i regi av spesialisthelsetjenesten ... 13 7. Luftambulansens funksjons ved krise og beredskapssituasjoner ................. 14 8. Tjenestens forankring ................................................................................... 15 9. Aktivitetstall for luftambulansetjenesten ........................................................ 16 10. Flybevegelser på helikopterlandingsplass på HUS og Grønneviksøren ....... 17 10.1 Bevegelser på Helipad/HUS
    [Show full text]
  • Vil Dagflyet I Alta Være Mest Hensiktsmessig Plassert I Alta, Eller Vil En Flytting Av Flyet Til Tromsø Gi En Bedre Ambulanseflytjeneste?
    Emnekode: BE325E Navn på kandidat: MBA i Luftfartsledelse Jan Tore Foldøy og Kjetil Robstad Vil dagflyet i Alta være mest hensiktsmessig plassert i Alta, eller vil en flytting av flyet til Tromsø gi en bedre ambulanseflytjeneste? Dato: 02.12.2016 Totalt antall sider: 100 Abstract The objective of this master thesis is to determine the best location of one of the two air ambulance planes now located in Alta. Would a new location in Tromsø benefit the service. As pilots operating the planes we often experience to fly without patient to and from Alta to pick up patients in other locations. Could we by moving the plane to Tromsø reduce this type of flying and by this increase availability, and also reduce costs and environmental impact. What would be the impact for the users of this service. A relocation to Tromsø may increase time from injurie to hospital. There are more than 20 000 inhabitants in Alta with a two-hour drive to nearest hospital. Does this justify two airplanes? To answer this question, we have conducted a quantitative research where we have looked at first and last flight of the day in a year to see which location will give least flying without patient. To identify advantages and disadvantages by the two locations we have conducted a document search. We have concluded that the best location will be Alta. There won’t be a large reduction of flying without patient by mowing the airplane to Tromsø. It will however reduce service and sense of security for people living in Alta and Finnmark I Forord Med denne oppgaven avslutter vi studiet MBA i Luftfartsledelse.
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomisk Analyse Av En Base for Luftambulanse I Indre Telemark Og Indre Agder Rapport 28-2019
    F samfunnsokonomisk-analyse.no 16.10.2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder Rapport 28-2019 Rapport nr. 28-2019 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS ISBN-nummer: 978-82-8395-060-1 Oppdragsgiver: Vinje og Bykle kommune Forsidefoto: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Tilgjengelighet: Offentlig Dato for ferdistilling: 16. oktober 2019 Karin Ibenholt, Marte Marie Forfattere: Frisell, Bjørn Gran Kvalitetssikrer: Rolf Røtnes Samfunnsøkonomisk analyse AS Borggata 2B N-0650 Oslo Org.nr.: 911 737 752 [email protected] Forord På oppdrag fra Vinje og Bykle kommune har Samfunnsøkonomisk analyse AS gjennomført en samfunns- økonomisk vurdering av etableringen av en ny base for luftambulanse i en av disse kommunene. Vi har i prosjektet innhentet informasjon fra flere aktører innenfor beredskapstjenesten i kommunene, og øvrig berørt område. Vi ønsker å takke alle som har bidratt med nyttig informasjon til vår analyse. Oslo, 16. oktober 2019 Karin Ibenholt Prosjektleder Samfunnsøkonomisk analyse AS SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV EN BASE FOR LUFTAMBULANSE I INDRE TELEMARK OG INDRE AGDER | SAMFUNNSOKONOMISK-ANALYSE.NO III Sammendrag Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor man er bosatt. En del av disse helsetjenestene er akutthelsetjenester, inkludert ambulansetransport. Ambulansetransport består både av ambulansebiler og flybåren transport, som helikopter og fly. Med dagens basestruktur for ambulansehelikopter kan 90 prosent av Norges befolkning nås innen 45 mi- nutter. I Indre Telemark og Indre Agder bor det ca. 1900 personer som i dag ikke kan nås innen 45 minutter. Kommunene Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Kviteseid, Seljord og Hjartdal har alle minst 41 minutters median responstid med luftambulanse.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2014
    Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 2 Innhold Innledning ........................................................................................................................................... 3 Visjon og verdigrunnlag ...................................................................................................................... 3 Visjon .............................................................................................................................................. 3 Verdigrunnlag ................................................................................................................................. 3 Sikkerhet ............................................................................................................................................. 4 Tilgjengelighet ..................................................................................................................................... 4 Målsetting ........................................................................................................................................... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter ......................................................................................................... 5 Medisinsk teknisk virksomhet ............................................................................................................. 6 Oppdragsstatistikk .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • EØS-Tillegget Til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr
    22.12.1994 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 51/00 ISSN 1022-9310 EØS-tillegget Nr. 51 1. årgang til De Europeiske Fellesskaps 22.12.1994 Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen NORSK utgave 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS II EFTA-ORGANER 1 EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 94/EØS/51/01 Godkjenning av statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 og protokoll 3 artikkel 1 nr. 3 i overvåknings- og domstolsavtalen - Vedtak om ikke å gjøre innsigelse......................01 94/EØS/51/02 Offentliggjøring av medlemsstatenes vedtak om å utstede eller tilbakekalle lisenser i henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper - Norge.......................................................................................................04 94/EØS/51/03 Offentliggjøring av medlemsstatenes vedtak om å utstede eller tilbakekalle lisenser i henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper - Sverige.....................................................................................................07 3. EFTA-domstolen III EF-ORGANER 1. Rådet 2. Kommisjonen 94/EØS/51/04 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (sak nr. IV/M.523 - Akzo Nobel/Monsanto)..........................................................................12 94/EØS/51/05 Statsstøtte - C 52/94 (NN 122/94) - Belgia............................................................................13 Nr.51/ EØS-tillegget
    [Show full text]
  • MARITIME SAFETY in the HIGH NORTH – RISK and PREPAREDNESS Nataliya A
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Brage Nord Open Research Archive ISOPE-2016The Twenty-sixth (2016) International Offshore and Polar Engineering Conference, Rhodes (Rodos), Greece, June 26–July 2, 2016 MARITIME SAFETY IN THE HIGH NORTH – RISK AND PREPAREDNESS Nataliya A. Marchenko1, Odd J. Borch2, Sergey V. Markov3, Natalia Andreassen2 1Department of Arctic Technology, the University Centre in Svalbard, Longyearbyen, Norway 2 Bodø Graduate School of Business, University of Nordland, Bodø, Norway 3Institute of Complex Safety, Northern (Arctic) Federal University named after M.V. Lomonosov, Arkhangelsk, Russia ABSTRACT In this study, we focus in particular on 3 regions: Norwegian areas around Svalbard, along the coast of mainland Norway and on West- Increasing human activity in the Arctic creates great concern about Russian Arctic in the Barents Sea up to Novaya Zemlya (Fig.1). This possible accidents and their consequences for life and nature. The sector creates the gateway to the Arctic and in the case of global sufficient level of preparedness for emergency cases should be defined warming the development here, especially on Svalbard, will serve as a and secured. On the base of previous assessment of activity level and model for the changing in other regions of the Arctic. Situation which risk matrix and analysis of existing search and rescue resources, the we have now on Svalbard (tourist vessel with 3000 passengers on 80 estimation of preparedness system has been done. Three regions oN, for example) can be repeated on Greenland, North of Canada or (mainland Norway, Svalbard area and Russian part of the Barents Sea) Franz Josef Land or Novaya Zemlya with characteristic problems.
    [Show full text]