Stiftelsen Norsk Luftambulanse Norsk Luftambulanse As

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Norsk Luftambulanse As Foto: Terje Heiestad, Espen Braata, Morten Antonsen, Torfinn Hallerud, Marianne Otterdahl-Jensen, Theresia Köhlien, Sonia Jensen, Per E. Tandberg, Ole Morten Melgård, Studio Alsvik og Marte Ramborg Design: Wittusen & Jensen® Trykk: Merkur-Trykk AS Redaksjon: Norsk Luftambulanse 2009 ”Norsk Luftambulanse har alltid hatt et høyere ambisjonsnivå enn mini- mumskravene myndig- hetene har satt. Det er sånt som driver tjenes- tene fremover. Norsk Luftambulanses satsing på forskning og utvikling nyter vi godt av her jeg jobber nå. Vi er hele tiden på leting etter ny kunnskap, og mange av prosjektene vi har satt igang er finansiert helt eller delvis av Norsk Luftambulanse.” Tove Strand, Oslo universitetssykehus, Ullevål stiftelsen norsk luftambulanse Postboks 94 NO- 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45 www.norskluftambulanse.no norsk luftambulanse as Postboks 39 NO- 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 50 Telefaks: 64 90 44 51 www.norskluftambulanse.no NORSK LUFTAMBULANSE 1 Kunnskap redder liv Veien til bedre akuttmedisinske tjenes- SKADER ter og til å redde flere liv, går gjennom Skader er den hyppigste dødsårsaken økt kunnskap. Veien til økt kunnskap går for mennesker under 35 år. Tusenvis får gjennom forskning. Erkjennelsen har ført alvorlige skader hvert år. Forskningen innen til at Norsk Luftambulanse satser stort traumatologi (skader) rettes blant annet på forskning , og nå står bak skandinavias mot å innføre felles behandlingsprosedyrer største forskningsnettverk innen akuttme- og systemer for registrering av skader og disin. Organisasjonen har et titalls doktor- behandling. Norsk Luftambulanse jobber gradsstipendiater som forsker på sentrale med å innføre et felles register som kan akuttmedisinske problemstillinger innenfor danne grunnlag for forskning og behandling. Formål fem hovedområder. I dag er omsorgen for skadde variabel. Det ønsker Norsk Luftambulanse å belyse og Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble stiftet i 1977 med formål å styrke det akuttmedisinske tilbudet i Luftambulansetjenesten forbedre. Norge. Som en profesjonell organisasjon med et ideelt mål bidrar Norsk Luftambulanse til at akutt syke Norge har en av verdens beste legehelikop- eller alvorlig skadde mennesker i Norge tidsnok får kvalifisert akuttmedisinsk hjelp. tertjenester, og forskning skal gjøre den AKUTTMEDiSiNSKE Systemer enda bedre. Sentrale forskningsspørsmål Hvordan få riktig hjelp til rett tid? Det er en Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. kan for eksempel dreie seg om effekten av kort beskrivelse av forskningen på akutt- forskjellige prosedyrer som legen gjen- medisinske systemer. Både den kommunale Dette gjøres blant annet gjennom å: nomfører. I tillegg skal tjenesten være trygg helsetjenesten og helseforetakene yter • Fremme den spesialiserte akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, og effektiv, og det åpner for forskning på bistand ved akutt sykdom. Men man vet lite båt eller bil. hvordan vi bruker ressursene, hvordan og om hvordan disse samarbeider og hva som • Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten. når legehelikoptret benyttes samt hvordan er en god måte å samarbeide på. Forskning • Fremme førstehjelpsopplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell. man best kan utvikle og benytte digitale vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene • Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv verktøy. bedre til beste for pasientene. sykehusbehandling. • Støtte og drive akuttmedisinsk forskning. FORSKNiNg på gjENOppLiviNg PasiENTSiKKERhET Over 3000 mennesker får hjertestans årlig. I legeeden heter det at man først og fremst Riktig hjelp til rett tid kan redde liv. Det er ikke skal gjøre skade. I samfunnet for øvrig mange ubesvarte spørsmål. Norsk forskning er det også stor oppmerksomhet omkring på hjerte-lungeredning har allerede resul- pasientsikkerhet. I akuttmedisin skjer ting tert i at man har endret måten man gjen- fort. Det er derfor viktig at helsepersonellet nomfører hjerte-lungeredning på over hele vet hva og hvordan de skal utføre medisin- verden. Men vi har mer å gjøre for å redde ske prosedyrer. Norsk Luftambulanse vil bi- stadig flere. Kan metoden utvikles mer? dra til å øke tryggheten for pasientene blant Hva er den mest effektive måten å lære opp annet gjennom bruk av simulatortrening. legfolk på? Hvordan kan den profesjonelle helsetjenesten utenfor sykehus bli bedre? Innenfor disse fem områdene håper vi å komme med viktig ny innsikt i årene fram- over, til nytte for fagmiljøene både i Norge og resten av verden. Men først og fremst til glede for pasientene. NORSK LUFTAMBULANSES VISJON ER Å REDDE LIV OG HELSE. Steinar Sørlie, generalsekretær, VIRKSOMHETEN BASERES Stiftelsen Norsk Luftambulanse PÅ ORGANISASJONENS VERDIER: TRYGG, HANDLEKRAFTIG, ENGASJERT, INVOLVERENDE OG DYKTIG. 2 Visjon og formål 4 Fra dristige gründere 5 Organisasjonen 6 Først i redningsskjeden er du 8 Så de proffe kan bli bedre 10 Legehelikoptret med sykehuset ut til pasienten 12 Kjeden sluttes 14 Medlemmene er livsviktige 15 Næringslivet som støttespiller Gaveaksjonen 2 NORSK LUFTAMBULANSE FRA DRISTIGE GRÜNDERE... 1977: Norsk Luftambulanse stiftes og får en viktig pådri- verrolle for å vise behovet for en legebemannet luftambulan- Organisering av TIL PROFESJONELL setjeneste. 1978: Norsk Luftambulanse drar ut på sitt første helikop- Norsk Luftambulanse-gruppen ORGANISASJON teroppdrag fra Lørenskog i Akershus. 1981: Norsk Luftambulanse etablerer sin andre base, i Stavanger. 1984: Norsk Luftambulanse oppretter undervisningsavde- NORSK LuftambuLANSE-GRuPPEN beståR av STIFTELSEN NORSK ling innen førstehjelp og akuttmedisin. Luftambulanse OG datterselskapeT NORSK LuftambuLANSE AS. 1987: Norsk Luftambulanse etablerer en vinterbase på Dombås i februar, og fortsetter driften på prøve ut året. 1988: Den nasjonale luftambulanseplanen blir vedtatt av Stortinget. Norsk Luftambulanse bemanner to nye luftambu- STiFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE NORSK LUFTAMBULANSE AS lansebaser – Bergen og Trondheim – og får dermed ansvaret er Norges største ideelle medlemsorgani- er et operatørselskap som opererer legehe- for fem av åtte helikopterbaser på oppdrag fra staten. I sasjon med 820 000 medlemmer, og over likoptre på oppdrag fra Helseforetakenes tillegg påtar selskapet seg det medisinske ansvaret for tre 3400 støttebedrifter. Organisasjonen ble nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk ambulanseflybaser. stiftet i 1977 med hovedformål å redde liv Luftambulanse AS er operatør på åtte av og redusere skader ved ulykker og sykdom. Norges 11 legehelikopterbaser. På Løren- 1991: Permanent base i Arendal åpner etter flere års drift I dag støtter og utfører stiftelsen tiltak som skog opererer selskapet i tillegg et noe større av sommerbase. styrker hele den akuttmedisinske kjeden, slik helikopter som er bedre egnet for transport at akutt syke og alvorlige skadde får rask og av intensivpasienter med behov for avansert 1992: Førdebasen blir etablert. riktig hjelp. Dette gjør organisasjonen gjen- medisinsk behandling og overvåkning. Etter nom undervisningsvirksomhet, forskning, avtale med ansvarlig helseforetak bemanner 1994: Det opprettes permanent base i ål etter flere år med nasjonale prosjekter for å heve beredskapen selskapet redningshelikoptret på Ørland og påskebase på Geilo. ved blant annet hjertestans og alvorlige tra- legehelikopterbasen på Dombås. fikkulykker, samt gjennom stiftelsens rolle 1998: Stiftelsens første gaveaksjon fører til det første av som pådriver overfor myndigheter i spørsmål flere formålsprosjekter. om akuttmedisin. 2004: NLA Global Medical Support AS skilles ut som eget selskap. Norsk Luftambulanse kjøper SOS Flygambulans AB – et ambulanseflyselskap i Sverige. 2008: NLA Global Medical support AS selges til SOS International. Norsk Luftambulanse og 3692 sjuendeklas- singer setter verdensrekord i samtidig opplæring i hjerte- lungeredning. 2009: Norsk Luftambulanse AS er operatør på 8 av 11 lege- helikopterbaser på oppdrag fra helseforetakene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse ruller ut sin storsatsing på å bedre beredskapen for store ulykker i norske kommuner, og bygger videre på sin akuttmedisinske forskningsportefølje. Svensk Flygambulans AB selges til Flyg Partners AB. 4 NORSK LUFTAMBULANSE NORSK LUFTAMBULANSE 5 Når noen blir akutt syke eller skadd, utløses en kjede av hendelser. Det første leddet i kjeden er den som kommer først til – og det kan være deg. Den første lenken i redningskjeden, er menigmann. Det er ofte familie eller tilfeldige vitner uten helsefaglig bakgrunn. Deres innsats de første minuttene kan redde liv. Derfor er opplæring i livreddende førstehjelp noe av det viktigste Norsk Luftambulanse driver med. Det første, viktige tiltaket er å varsle medisinsk nødtelefon - 113. Noen yter førstehjelp på ste- det, noen dirigerer trafikken og noen sørger for at ambulansen finner fram. Så kommer blålyseta- Først tene. Ambulanse, politi og brannvesen. Hvis det er behov kommer luftambulansen. På sykehuset står et team av helsepersonell klare til å ta over der de andre har startet. Kjeden sluttes i det pasi- enten er under endelig behandling på rett nivå. Dette er redningskjeden. For å nå målet om å redde liv og helse ser Norsk Luftambulanse det som viktig å styrke alle leddene i den akuttmedisinske I REDNINGS- redningskjeden. Alt fra legfolk til spesialister skal ha kunnskap og ferdigheter til å redde liv. KJEDEN ER du DET ER SÅ LITE SOM 500 000 FLERE LivREDDERE I 2006 introduserte Norsk Luftambulanse
Recommended publications
  • Sammen Redder Vi Liv 2017-2020
    NATIONAL FIRST AID VOLUNTARY CAMPAIGN Saving Lives Together 2017-2020 EN NASJONAL DUGNAD A summary of the first three years of the voluntary campaign år Sammen redder vi liv 2017-2020 1 Norwegian Directorate of Health Norwegian Directorate of Health Innhold Introduction 3 Foreword 5 Henry – first aid for kindergarten children 6 National first aid courses for children in primary and lower secondary school 8 Basic Traffic Course First Aid 10 Foreword Sub-project 113 12 Help 113 app 14 Public emergency helpers 16 NGOs as emergency helpers 18 Emergency medical preparedness in Norway is world class. 24/7 all year round, First aid for the elderly 20 operators of the emergency number 113 and emergency medical centres, emergency Cardiopulmonary resuscitation (CPR) in upper doctors, ambulance personnel and doctors in cars, boats and the air ambulance service secondary schools 21 are on standby – ready to deal with severe illness or injuries. Similarly, specialists are Saving Lives Together in sports 22 always on standby in hospitals to diagnose and initiate advanced life-saving treatment. Saving Lives Together – Always prepared! 24 Safety on trips 25 Competent and safe minority women – an important Despite this, a significant number of people die every year our ambitious objectives. We have developed high quality, in Norway due to acute and severe illness and injuries. knowledge-based training programmes for children in 26 resource in first aid preparedness Moreover, many of those who survive suffer permanent kindergarten, at school, adolescents and the elderly. We Street football teams save lives 28 and severe disabilities. More lives could be saved if the have mobilised various resources and have established a First aid expertise at all national biathlon venues health services were notified earlier and if simple but unique collaboration between NGOs and non-profit organ- in Norway 29 often life-saving first aid is performed.
    [Show full text]
  • (EWG) Nr. 2407/92 Vorgesehene Beschränkung
    22 . 12 . 94 Amtsblatt der Europäischen Gemeinschaften Nr. C 366/9 Veröffentlichung der Entscheidungen der Mitgliedstaaten über die Erteilung oder den Widerruf von Betriebsgenehmigungen nach Artikel 13 Absatz 4 der Verordnung ( EWG) Nr. 2407/92 über die Erteilung von Betriebsgenehmigungen an Luftfahrtunternehmen (') (94/C 366/06) NORWEGEN Erteilte Betriebsgenehmigungen ( 2 ) Kategorie A : Betriebsgenehmigungen ohne die in Artikel 5 Absatz 7 Buchstabe a) der Verordnung (EWG) Nr. 2407/92 vorgesehene Beschränkung Name des Anschrift des Luftfahrtunternehmens Berechtigt zur Entscheidung Luftfahrtunternehmens Beförderung von rechtswirksam seit Air Express AS Postboks 5 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 9 . 11 . 1993 AS Lufttransport Postboks 2500, 9002 Tromsø Fluggästen, Post, Fracht 15 . 7 . 1994 AS Mørefly Aalesund Lufthavn, 6040 Vigra Fluggästen, Post, Fracht 6 . 12 . 1993 Braathens SAFE AS Postboks 55 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Coast Air K/ S Postboks 126 , 4262 Avaldsnes Fluggästen, Post, Fracht 20 . 12 . 1993 Det Norske 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 20 . 6 . 1994 Luftfartselskab AS (DNL) Fred . Olsens Flyselskap Postboks 10 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen , Post, Fracht 6 . 12 . 1993 AS Helikopter Service AS Postboks 522 , 4055 Stavanger Lufthavn Fluggästen , Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Helikopterteneste AS 5780 Kinsarvik Fluggästen, Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Norwegian Air Shuttle AS Postboks 115 , 1331 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 30 . 6 . 1994 Widerøe Norsk Air AS Sandefjord Lufthavn, Torp, 3200 Sandefjord Fluggästen, Post, Fracht 20 . 12 . 1993 Kategorie B : Betriebsgenehmigungen mit der in Artikel 5 Absatz 7 Buchstabe a) der Verordnung (EWG) Nr. 2407/92 vorgesehenen Beschränkung Name des Anschrift des Luftfahrtunternehmens Berechtigt zur Entscheidung Luftfahrtunternehmens Beförderung von rechtswirksam seit Air Stord AS Stord Lufthavn, 5410 Sagvåg Fluggästen, Post, Fracht 11 .
    [Show full text]
  • UNN Harstad - Søknad Om Endret Konsesjonsramme
    30 JUL2018• UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HEISE NORD DAVVI NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU 1 S ( Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Dato: 2016/887-14 Skjalg Trældal, 77 01 50 21 27.07.2018 Helikopterplass UNN Harstad - Søknad om endret konsesjonsramme Helikopterplassen på UNN Harstad har fått endret flyaktivitet etter at ambulansehelikopterbasen på Evenes ble opprettet. Den økte flybevegelsen har ikke endret støybelastning i nevneverdig grad fordi H145T2 (opererer fra Evenes basen), som i hovedsak benytter landingsplassen nå, avgir mindre støy en AW 139 (Tromsø basen) som tidligere frekventerte landingsplassen jevnlig. Ny beregning av trafikkgrunnlag baserer seg på flybevegelser i 2016. Vedlagt ligger støyrapport utført i 2017. Vi søker på bakgrunn av denne endringen i flyaktivitet, og prognoser og beregninger i vedlagte rapport fra Sintef, om endret konsesjonsramme på 10 år for helikopterplass UNN Harstad. Med vennlig hilsen , Skjalg Trældal avdelingsleder. Teknisk drift Postadresse: Avdeling: Teknisk drift Telefon: 77 62 60 00 UNN HF Besøksadr.: Internett: www.unn.no Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 3232, 7439 Trondheim E-post: [email protected] Org.nr SINTEF Rapport Oppdaterte støysoner etter T-1442/2016 for Harstad Helikopterlandingsplass UNN Forfatter(e) Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF Digital Connectivity Technologies and Platforms 2017-06-27 SINTEF SINTEF DgitaI P 0 Box 4760 Sluppen NO-7165 Trondhen6 Rapport Sentralhord..47 73 59 30 00 Telefaks •47 73 59 47 02 mfoxkl@spntef no sintet no/informasFonsoc. kornmunikasFonsteknologri X7 N0 948 007 029 mvA Oppdaterte støysoner etter T-1442/2016 for Harstad Helikopterlandingsplass UNN EMNEORD: RAPPORTNR VERSJON DATO Helikopter; Støy i 2017:00181 1.0 2017-06-27 miljøet: Flystøy; Akustikk FORFATTER(E) Idar Ludvig Nilsen Granøien OPPDRAGSGIVER(E) Norconsult AS OPPDRAGSGIVERS REF.
    [Show full text]
  • Rapport Landingsplass Ved Sykehus
    Versjon AD-møtet LANDINGSFORHOLD VED SYKEHUS Rapport fra et interregionalt prosjekt ##### 11.11.2013 1 Versjon AD-møtet Forord og oppsummering Til Helse Nord RHF v/AD Helse Midt-Norge RHF v/AD Helse Vest RHF v/AD Helse Sør-Øst RHF v/AD Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) gjennomførte vinteren 2007/08 en kartlegging av helikopterlandingsplassene ved 54 somatiske akuttsykehus. Situasjonen ble vurdert som mindre tilfredsstillende, og Helse- og omsorgsdepartementet fulgte opp saken i sin styringsdialog med de regionale helseforetakene. Nasjonalt AD-møte ba i mai 2010 LAT ANS om å etablere et prosjekt for å ivareta foretaksmøtets krav om forsvarlige landingsmuligheter for ambulanse- og redningshelikoptre ved akuttsykehusene. De ansvarlige for bygg og eiendom er involvert gjennom prosjektets styringsgruppe. Oppdraget er løst gjennom oppdatert kartlegging av landingsforholdene, vurdering av hvert enkelt sykehus og anbefaling av tiltak, basert på gitte kriterier. I prosjektperioden er det gitt råd og veiledning og gjennomført kompetansehevende tiltak for helseforetakene. Rapporten redegjør for eksisterende og kommende regelverk og gir en veiledning i forhold til utbygging og drifting av landingsplasser. Prosjektarbeidet ble forsinket hovedsakelig av to grunner. Luftfartstilsynet meddelte i brev av januar 2012 at det aktuelle regelverket for utforming av helikopterplasser ville bli sterkt endret. Dernest måtte prosjektet konferere med Forsvaret om det nye regelverket kunne benyttes fullt ut for de store redningshelikoptrene. Disse to forholdene representerte viktige premisser for prosjektgruppens anbefalinger, så en måtte avvente avklaringer. I prosjektperioden har det blitt iverksatt tiltak med landingsplassene ved en rekke sykehus, så forholdene er sterkt forbedret siden 2008. 11. november 2013 Prosjektgruppens medlemmer 2 Versjon AD-møtet INNHOLD 1.
    [Show full text]
  • U.S. Department of Transportation Federal
    U.S. DEPARTMENT OF ORDER TRANSPORTATION JO 7340.2E FEDERAL AVIATION Effective Date: ADMINISTRATION July 24, 2014 Air Traffic Organization Policy Subject: Contractions Includes Change 1 dated 11/13/14 https://www.faa.gov/air_traffic/publications/atpubs/CNT/3-3.HTM A 3- Company Country Telephony Ltr AAA AVICON AVIATION CONSULTANTS & AGENTS PAKISTAN AAB ABELAG AVIATION BELGIUM ABG AAC ARMY AIR CORPS UNITED KINGDOM ARMYAIR AAD MANN AIR LTD (T/A AMBASSADOR) UNITED KINGDOM AMBASSADOR AAE EXPRESS AIR, INC. (PHOENIX, AZ) UNITED STATES ARIZONA AAF AIGLE AZUR FRANCE AIGLE AZUR AAG ATLANTIC FLIGHT TRAINING LTD. UNITED KINGDOM ATLANTIC AAH AEKO KULA, INC D/B/A ALOHA AIR CARGO (HONOLULU, UNITED STATES ALOHA HI) AAI AIR AURORA, INC. (SUGAR GROVE, IL) UNITED STATES BOREALIS AAJ ALFA AIRLINES CO., LTD SUDAN ALFA SUDAN AAK ALASKA ISLAND AIR, INC. (ANCHORAGE, AK) UNITED STATES ALASKA ISLAND AAL AMERICAN AIRLINES INC. UNITED STATES AMERICAN AAM AIM AIR REPUBLIC OF MOLDOVA AIM AIR AAN AMSTERDAM AIRLINES B.V. NETHERLANDS AMSTEL AAO ADMINISTRACION AERONAUTICA INTERNACIONAL, S.A. MEXICO AEROINTER DE C.V. AAP ARABASCO AIR SERVICES SAUDI ARABIA ARABASCO AAQ ASIA ATLANTIC AIRLINES CO., LTD THAILAND ASIA ATLANTIC AAR ASIANA AIRLINES REPUBLIC OF KOREA ASIANA AAS ASKARI AVIATION (PVT) LTD PAKISTAN AL-AAS AAT AIR CENTRAL ASIA KYRGYZSTAN AAU AEROPA S.R.L. ITALY AAV ASTRO AIR INTERNATIONAL, INC. PHILIPPINES ASTRO-PHIL AAW AFRICAN AIRLINES CORPORATION LIBYA AFRIQIYAH AAX ADVANCE AVIATION CO., LTD THAILAND ADVANCE AVIATION AAY ALLEGIANT AIR, INC. (FRESNO, CA) UNITED STATES ALLEGIANT AAZ AEOLUS AIR LIMITED GAMBIA AEOLUS ABA AERO-BETA GMBH & CO., STUTTGART GERMANY AEROBETA ABB AFRICAN BUSINESS AND TRANSPORTATIONS DEMOCRATIC REPUBLIC OF AFRICAN BUSINESS THE CONGO ABC ABC WORLD AIRWAYS GUIDE ABD AIR ATLANTA ICELANDIC ICELAND ATLANTA ABE ABAN AIR IRAN (ISLAMIC REPUBLIC ABAN OF) ABF SCANWINGS OY, FINLAND FINLAND SKYWINGS ABG ABAKAN-AVIA RUSSIAN FEDERATION ABAKAN-AVIA ABH HOKURIKU-KOUKUU CO., LTD JAPAN ABI ALBA-AIR AVIACION, S.L.
    [Show full text]
  • Gjennomgang Av Basestruktur for Ambulansehelikopter
    Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter Rapport fra arbeidsgruppe August 2020 Versjon 1.0 Rapport: Basestruktur ambulansehelikopter Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 21 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................................................................ 3 Ordforklaringer og forkortelser ......................................................................................................................................................... 4 Sammendrag ............................................................................................................................................................................................... 5 1. Innledning og bakgrunn ............................................................................................................................................................. 7 1.1 Bakgrunn og formål ........................................................................................................................................................... 7 1.2 Mandat, rammer og organisering av arbeidet ........................................................................................................ 8 1.3 Metode og datakvalitet ..................................................................................................................................................... 8 2. Styrende dokumenter og utviklingstrender
    [Show full text]
  • Permanent Luftambulansebase for Spesialisert Akuttmedisin I Bergen
    Prosjektrapport Permanent luftambulansebase for spesialisert akuttmedisin i Bergen Prosjekteier og leder styringsgruppen Hanne Klausen, Kirurgisk serviceklinikk Medlem styringsgruppen: Askjell Utaaker, Drift-/teknisk divisjon Prosjektleder: Christina Moe Hansen Dato for godkjenning av rapporten: 07.01.2021 Side 1 av 37 Prosjektrapport Distribusjonsliste Prosjekteier/styringsgruppe Prosjektgruppen Tillitsvalgte AMU KSK FAMU Foretaksledelsen/Porteføljestyret Side 2 av 37 Prosjektrapport 1. Innhold 2. Sammendrag .................................................................................................. 4 3. Bakgrunn ........................................................................................................ 7 4. Mål .................................................................................................................. 7 5. Prosjektorganisasjon og bidragsytere ........................................................... 10 6. Beskrivelse av Luftambulansen i Bergen ...................................................... 11 6.1 Hvordan andre byer har organisert legebil i regi av spesialisthelsetjenesten ... 13 7. Luftambulansens funksjons ved krise og beredskapssituasjoner ................. 14 8. Tjenestens forankring ................................................................................... 15 9. Aktivitetstall for luftambulansetjenesten ........................................................ 16 10. Flybevegelser på helikopterlandingsplass på HUS og Grønneviksøren ....... 17 10.1 Bevegelser på Helipad/HUS
    [Show full text]
  • Vil Dagflyet I Alta Være Mest Hensiktsmessig Plassert I Alta, Eller Vil En Flytting Av Flyet Til Tromsø Gi En Bedre Ambulanseflytjeneste?
    Emnekode: BE325E Navn på kandidat: MBA i Luftfartsledelse Jan Tore Foldøy og Kjetil Robstad Vil dagflyet i Alta være mest hensiktsmessig plassert i Alta, eller vil en flytting av flyet til Tromsø gi en bedre ambulanseflytjeneste? Dato: 02.12.2016 Totalt antall sider: 100 Abstract The objective of this master thesis is to determine the best location of one of the two air ambulance planes now located in Alta. Would a new location in Tromsø benefit the service. As pilots operating the planes we often experience to fly without patient to and from Alta to pick up patients in other locations. Could we by moving the plane to Tromsø reduce this type of flying and by this increase availability, and also reduce costs and environmental impact. What would be the impact for the users of this service. A relocation to Tromsø may increase time from injurie to hospital. There are more than 20 000 inhabitants in Alta with a two-hour drive to nearest hospital. Does this justify two airplanes? To answer this question, we have conducted a quantitative research where we have looked at first and last flight of the day in a year to see which location will give least flying without patient. To identify advantages and disadvantages by the two locations we have conducted a document search. We have concluded that the best location will be Alta. There won’t be a large reduction of flying without patient by mowing the airplane to Tromsø. It will however reduce service and sense of security for people living in Alta and Finnmark I Forord Med denne oppgaven avslutter vi studiet MBA i Luftfartsledelse.
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomisk Analyse Av En Base for Luftambulanse I Indre Telemark Og Indre Agder Rapport 28-2019
    F samfunnsokonomisk-analyse.no 16.10.2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder Rapport 28-2019 Rapport nr. 28-2019 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS ISBN-nummer: 978-82-8395-060-1 Oppdragsgiver: Vinje og Bykle kommune Forsidefoto: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Tilgjengelighet: Offentlig Dato for ferdistilling: 16. oktober 2019 Karin Ibenholt, Marte Marie Forfattere: Frisell, Bjørn Gran Kvalitetssikrer: Rolf Røtnes Samfunnsøkonomisk analyse AS Borggata 2B N-0650 Oslo Org.nr.: 911 737 752 [email protected] Forord På oppdrag fra Vinje og Bykle kommune har Samfunnsøkonomisk analyse AS gjennomført en samfunns- økonomisk vurdering av etableringen av en ny base for luftambulanse i en av disse kommunene. Vi har i prosjektet innhentet informasjon fra flere aktører innenfor beredskapstjenesten i kommunene, og øvrig berørt område. Vi ønsker å takke alle som har bidratt med nyttig informasjon til vår analyse. Oslo, 16. oktober 2019 Karin Ibenholt Prosjektleder Samfunnsøkonomisk analyse AS SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV EN BASE FOR LUFTAMBULANSE I INDRE TELEMARK OG INDRE AGDER | SAMFUNNSOKONOMISK-ANALYSE.NO III Sammendrag Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor man er bosatt. En del av disse helsetjenestene er akutthelsetjenester, inkludert ambulansetransport. Ambulansetransport består både av ambulansebiler og flybåren transport, som helikopter og fly. Med dagens basestruktur for ambulansehelikopter kan 90 prosent av Norges befolkning nås innen 45 mi- nutter. I Indre Telemark og Indre Agder bor det ca. 1900 personer som i dag ikke kan nås innen 45 minutter. Kommunene Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Kviteseid, Seljord og Hjartdal har alle minst 41 minutters median responstid med luftambulanse.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2014
    Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 2 Innhold Innledning ........................................................................................................................................... 3 Visjon og verdigrunnlag ...................................................................................................................... 3 Visjon .............................................................................................................................................. 3 Verdigrunnlag ................................................................................................................................. 3 Sikkerhet ............................................................................................................................................. 4 Tilgjengelighet ..................................................................................................................................... 4 Målsetting ........................................................................................................................................... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter ......................................................................................................... 5 Medisinsk teknisk virksomhet ............................................................................................................. 6 Oppdragsstatistikk .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • EØS-Tillegget Til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr
    22.12.1994 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 51/00 ISSN 1022-9310 EØS-tillegget Nr. 51 1. årgang til De Europeiske Fellesskaps 22.12.1994 Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen NORSK utgave 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS II EFTA-ORGANER 1 EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 94/EØS/51/01 Godkjenning av statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 og protokoll 3 artikkel 1 nr. 3 i overvåknings- og domstolsavtalen - Vedtak om ikke å gjøre innsigelse......................01 94/EØS/51/02 Offentliggjøring av medlemsstatenes vedtak om å utstede eller tilbakekalle lisenser i henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper - Norge.......................................................................................................04 94/EØS/51/03 Offentliggjøring av medlemsstatenes vedtak om å utstede eller tilbakekalle lisenser i henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper - Sverige.....................................................................................................07 3. EFTA-domstolen III EF-ORGANER 1. Rådet 2. Kommisjonen 94/EØS/51/04 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (sak nr. IV/M.523 - Akzo Nobel/Monsanto)..........................................................................12 94/EØS/51/05 Statsstøtte - C 52/94 (NN 122/94) - Belgia............................................................................13 Nr.51/ EØS-tillegget
    [Show full text]
  • MARITIME SAFETY in the HIGH NORTH – RISK and PREPAREDNESS Nataliya A
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Brage Nord Open Research Archive ISOPE-2016The Twenty-sixth (2016) International Offshore and Polar Engineering Conference, Rhodes (Rodos), Greece, June 26–July 2, 2016 MARITIME SAFETY IN THE HIGH NORTH – RISK AND PREPAREDNESS Nataliya A. Marchenko1, Odd J. Borch2, Sergey V. Markov3, Natalia Andreassen2 1Department of Arctic Technology, the University Centre in Svalbard, Longyearbyen, Norway 2 Bodø Graduate School of Business, University of Nordland, Bodø, Norway 3Institute of Complex Safety, Northern (Arctic) Federal University named after M.V. Lomonosov, Arkhangelsk, Russia ABSTRACT In this study, we focus in particular on 3 regions: Norwegian areas around Svalbard, along the coast of mainland Norway and on West- Increasing human activity in the Arctic creates great concern about Russian Arctic in the Barents Sea up to Novaya Zemlya (Fig.1). This possible accidents and their consequences for life and nature. The sector creates the gateway to the Arctic and in the case of global sufficient level of preparedness for emergency cases should be defined warming the development here, especially on Svalbard, will serve as a and secured. On the base of previous assessment of activity level and model for the changing in other regions of the Arctic. Situation which risk matrix and analysis of existing search and rescue resources, the we have now on Svalbard (tourist vessel with 3000 passengers on 80 estimation of preparedness system has been done. Three regions oN, for example) can be repeated on Greenland, North of Canada or (mainland Norway, Svalbard area and Russian part of the Barents Sea) Franz Josef Land or Novaya Zemlya with characteristic problems.
    [Show full text]