Koordinering Av Luftambulanse- Helikoptertenesta Og Flight Following Av Ambulansehelikopteroppdrag I Helse Vest

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Koordinering Av Luftambulanse- Helikoptertenesta Og Flight Following Av Ambulansehelikopteroppdrag I Helse Vest KOORDINERING AV LUFTAMBULANSE- HELIKOPTERTENESTA OG FLIGHT FOLLOWING AV AMBULANSEHELIKOPTEROPPDRAG I HELSE VEST Kolofon Utkast til styremøte [Sett inn dato] Vedteke i styremøte [Sett inn dato] Publikasjonens tittel: KOORDINERING AV LUFTAMBULANSE-HELIKOPTERTENESTA OG FLIGHT FOLLOWING AV AMBULANSEHELIKOPTEROPPDRAG I HELSE VEST Utgitt [Sett inn dato] Kontakt [Kontaktperson] Rapport kan lastes ned på: [Link for nedlastning] Fotograf: [Fotograf] 1 FORORD Luftambulansetenesta bidreg til å oppfylle målet om likeverdige tenester for pasientane. Funksjonsfordeling mellom sjukehusa og til dels lange avstandar mellom pasient og sjukehus, let seg kompensere ved å bringe ei avansert akuttmedisinsk teneste ut til pasientane og tilby rask og trygg transport til sjukehus. Ved sidan av primæroppdrag, kor pasientane blir henta til sjukehusa på grunn av akutt sjukdom eller skade, utgjer sekundæroppdrag, kor pasientar under pågåande avansert behandling blir flytta mellom sjukehusa, ein aukande og viktig del av oppdragsmengda til luftambulansen. Luftambulansetenesta er luftfartsverksemd og utsett for høg risiko. Det er difor eit overordna mål å redusere risikonivået i tenesta så mykje som mogleg. Det blir sett inn store ressursar og mange tiltak, eit av dei er betre flight-following. Ei sentralisering av luftambulansekoordineringa til éin AMK-LA sentral i kvar helseregion er eit tiltak som bidreg til betre tryggleik og ytterlegare profesjonalisering av flight-following i tenesta. Det er brei semje om at ei sentralisering av AMK-LA til èin AMK-LA sentral i regionen er føremålstenleg. Spørsmålet om lokalisering av funksjonen i Helse Vest funksjonsplassering blir difor det sentrale i denne rapporten. Arbeidsgruppa har bestått av representantar frå alle dei fire helseføretaka i Helse Vest, konserntillitsvald i Helse Vest RHF, Luftambulansetjenesten HF og operatøren Norsk Luftambulanse AS. Tusen takk til alle som har medverka i arbeidet med rapporten! 3 SAMANDRAG I rapporten «Sentrale elementer vedrørende AMK-sentralene» frå HOD i 2016 vart det anbefalt at koordinering av ambulansehelikoptertenesta og flight following av ambulansehelikopteroppdrag vert utført frå éin AMK sentral i kvar helseregion. På bakgrunn av dette fekk Helse Vest i føretaksmøtet januar 2017 oppdrag om å følgje opp denne anbefalinga. I denne rapporten er dei fire ulike AMK-sentralane i Helse Vest presentert, og det er gjort ei ROS-analyse av å sentralisera AMK-LA funksjonen til èin sentral. Deskriptiv statistikk er lagt fram for å vise kva det vil innebere å ha flight following funksjonen. Vidare er ulike konsekvensar av å samle funksjonen til ein stad gjennomgått. Til sist er det gjort ei grundig drøfting av kva for ein AMK sentral ein bør leggje AMK-LA funksjonen til. Det er også foreslått eit mottaksprosjekt som kan sikre ein god prosess med å sentralisere AMK-LA funksjonen. Arbeidsgruppa har bestått av ein representant frå Helse Førde, to representantar frå Helse Bergen, ein representant frå Helse Fonna, to representantar frå Helse Stavanger, ein representant frå Luftambulansetjenesten HF, ein representant frå Norsk Luftambulanse AS og konserntillitsvalt. Arbeidsgruppa har vore leia av Helse Vest med støtte frå Deloitte. Heile arbeidsgruppa er einige i at koordinering og flight following av luftambulansen bør leggjast til éin AMK sentral. Gjennom sentralisering vil ein kunne ha dedikerte operatørar som har LA koordinering og flight following som hovudoppgåve. Større oppdragshandtering vil gje betre kontinuitet og betre kvalitet i arbeidet med koordinering og flygeleiing og dermed også større flytryggleik. Uavhengig av kor AMK- LA funksjonen blir lagt, forventar arbeidsgruppa at ei sentralisering vil profesjonalisere tenesta, kunne redusere forseinking og dobbeltutkall i grenseområda, og gje ei betre utnytting av dei samla helikopterressursane. Hyppigheit av utflydde helikoptercrew på arbeidstid vil truleg også reduserast. Ein vil få betre moglegheit til å arbeide systematisk for god ressursutnytting og ein mest mogleg likeverdig tilgang på LA- tenester for befolkninga i regionen. Gjennom ROS-analysen går det fram at utgangsrisikoen ved å overføre AMK-LA funksjonen til éin sentral i Helse Vest, samla sett er middels, med bakgrunn i skisserte tiltak i analysen. Det er vurdert som kritisk om ein skulle mangle ei klar rolle- og ansvarsfordeling, og om det skulle mangle skildringar på dette. Det er difor svært viktig at ein sikrar at det blir arbeidt med å opprette felles prosedyrar, rutinar og retningslinjer. Det må etablerast nye nettverk som til dømes eit eige luftambulansefagråd i regionen. AMK Bergen og AMK Stavanger er dei to største sentralane i Helse Vest, og Helse Bergen er det sjukehuset som har mest luftambulansetrafikk inn til seg. Prosjektgruppa er einig i at AMK-LA funksjonen må leggjast til ein av desse sentralane. Haugesund har ikkje trening og erfaring med flight following og koordinering av luftambulansen. I Førde har dei både treninga og erfaringa, men ein manglar eit sterkt fagmiljø som kan støtte opp under funksjonen. Dessutan er det berre Førde sitt eige helikopter og redningshelikopter som kjem inn til sjukehuset i Førde. Prosjektgruppa har ikkje klart å komme til semje om AMK-LA funksjonen bør leggjast til Bergen eller til Stavanger. Begge sentralane er vurdert robuste nok, og gode nok til å inneha funksjonen når ein ser på fagmiljøet rundt AMK-sentralane, og det er det same når ein vurderer bemanningsevna til sentralane. Begge sentralane har også sagt at dei kan ta på seg funksjonen utan at dei vil trenge ekstra løyve til dette. Det er fleire moment som gjer at prosjektgruppa ikkje er einige i lokaliseringsspørsmålet. Eit punkt er kor mykje vekt ein skal leggje på at AMK-LA funksjonen bør liggje på same stad som R-AMK, og eit anna er kor mykje vekt ein skal leggje på om AMK-LA funksjonen bør liggje ved regionssjukehuset og traumesenteret i Helse Vest. For det tredje er det usemje i kva grad ein skal vektlegge innkommande helikoptertrafikk frå ulike basar. Tilråding Ei samla prosjektgruppe tilrår å sentralisera AMK-LA funksjonen til èin sentral i Helse Vest AMK Stavanger og AMK Bergen er begge kompetente nok, og godt nok rusta til å kunne inneha AMK-LA funksjonen Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Førde tilrår at AMK-LA funksjonen blir lagt til AMK i Helse Bergen Helse Stavanger og Luftambulansetjenesten HF tilrår at AMK-LA funksjonen blir lagt til AMK i Helse Stavanger Norsk Luftamabulanse AS og konserntillitsvalgt er nøytrale i høve lokaliseringsspørsmålet Ei samla prosjektgruppe tilrår at det bli oppretta eit mottaksprosjekt for å gjennomføre ei forsvarleg overføring av funksjonen knytt til koordinering av luftambulansen og flight following til èin sentral i Helse Vest 5 INNHALD Ordforklaringar og forkortingar 0 1. Innleiing og bakgrunn 2 1.1 Bakgrunn og føremål 2 1.2. Mandat og rammer for arbeidet 2 1.3. Organisering av arbeidet 3 2. Overordna føringar 6 2.1 «Sentrale element vedrørende AMK-sentralene» 6 2.2 «Samhandling virtuell AMK i Helse Vest» 7 2.3 Helse 2035 Strategi for Helse Vest 8 2.4 Flight following og krav til AMK-LA 9 2.4.1 Kvalitetsstyring i AMK-LA 10 3. AMK-LA funksjonen 12 3.1 AMK-LA funksjonen i AMK Oslo 12 3.2 Kommunikasjonslinjer mellom AMK og Luftambulansen 12 4. AMK-Sentralane i Helse Vest 14 4.1 Nøkkelinformasjon om dei fire AMK-sentralane 14 4.2 Regionale og nasjonale funksjonar ved sjukehusa i Helse Vest 18 4.3 R-AMK-funksjonen i Helse Vest 18 4.4 Regional traumesenterfunksjon 19 5. Kva vil det innebere å ha koordinering og flight following ansvar i Helse Vest? 20 5.1 Forventa aktivitet 20 5.2 Døgnprofil 23 5.3 Erfaringar/læring frå andre RHF som har gjennomført omlegging til èin AMK-LA sentral 24 6. ROS-analyse 26 7. Konsekvensar 27 7.1 Konsekvensar for utkalling/utalarmering: Moglege tidseffektar 28 7.2 Konsekvensar for pasientane 29 7.3 Konsekvensar for bemanning 29 7.4 Konsekvensar for reserve AMK-LA funksjonen i Helse Vest 30 7.5 Moglegheit for systematisk evaluering og harmonisering av praksis 31 7.6 Konsekvensar for dei AMK-sentralane som ikkje vil få tildelt AMK-LA funksjonen 31 8. Diskusjon 34 8.1 Grunngjeving for at AMK Haugesund og AMK Førde er uaktuelle 34 8.2 Drøfting av moment relevante for lokalisering av AMK-LA funksjonen i Helse Vest 35 8.2.1 Fagmiljø 35 8.2.2 Robustheit i høve bemanning 36 8.2.3 R-AMK funksjonen 37 8.2.4 Regionsjukehusrolla inkl. regionalt traumesenter 39 8.2.5 Helikoptertrafikk 41 9. Praktisk gjennomføring ved oppretting av ein AMK- LA sentral i Helse Vest 44 9.1 Prosess og prosedyrar 44 9.2 Forslag til prosjektdirektiv 44 10. Tilråding 46 Vedlegg: Vedlegg 1. ROS-Analyse Vedlegg 2. Eksempel på rigg av mottaks prosjekt Vedlegg 3. Felles prosedyre for samarbeid mellom R-AMK og lokal AMK-sentral 7 ORDFORKLARINGAR OG FORKORTINGAR Aksjons AMK: AMK-sentral som koordinerer aksjonen. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK sentral): Spesialisthelsetenesta sin akuttmedisinske fagsentral for mottak og handtering av meldingar om behov for medisinsk naudhjelp og ambulanseoppdrag. Ambulansekoordinator: Vakthavande helsepersonell i AMK-sentral som primært har ansvar for å koordinere ambulanseoppdrag. AMK-LA: AMK-sentral med ansvar for koordinering og fight following av ambulansehelikopter innan regionen. AMK-Lege: Vakthavande lege tilgjengeleg for AMK for medisinsk rådgjeving til AMK-operatør og ambulanseteneste. AMK-Operatør: Vakthavande helsepersonell ved ein AMK-sentral (Fellesnemning på medisinsk operatør og ambulansekoordinator). Catastrophic events: Hendingar der AMK-LA i heilt spesielle
Recommended publications
  • Sammen Redder Vi Liv 2017-2020
    NATIONAL FIRST AID VOLUNTARY CAMPAIGN Saving Lives Together 2017-2020 EN NASJONAL DUGNAD A summary of the first three years of the voluntary campaign år Sammen redder vi liv 2017-2020 1 Norwegian Directorate of Health Norwegian Directorate of Health Innhold Introduction 3 Foreword 5 Henry – first aid for kindergarten children 6 National first aid courses for children in primary and lower secondary school 8 Basic Traffic Course First Aid 10 Foreword Sub-project 113 12 Help 113 app 14 Public emergency helpers 16 NGOs as emergency helpers 18 Emergency medical preparedness in Norway is world class. 24/7 all year round, First aid for the elderly 20 operators of the emergency number 113 and emergency medical centres, emergency Cardiopulmonary resuscitation (CPR) in upper doctors, ambulance personnel and doctors in cars, boats and the air ambulance service secondary schools 21 are on standby – ready to deal with severe illness or injuries. Similarly, specialists are Saving Lives Together in sports 22 always on standby in hospitals to diagnose and initiate advanced life-saving treatment. Saving Lives Together – Always prepared! 24 Safety on trips 25 Competent and safe minority women – an important Despite this, a significant number of people die every year our ambitious objectives. We have developed high quality, in Norway due to acute and severe illness and injuries. knowledge-based training programmes for children in 26 resource in first aid preparedness Moreover, many of those who survive suffer permanent kindergarten, at school, adolescents and the elderly. We Street football teams save lives 28 and severe disabilities. More lives could be saved if the have mobilised various resources and have established a First aid expertise at all national biathlon venues health services were notified earlier and if simple but unique collaboration between NGOs and non-profit organ- in Norway 29 often life-saving first aid is performed.
    [Show full text]
  • (EWG) Nr. 2407/92 Vorgesehene Beschränkung
    22 . 12 . 94 Amtsblatt der Europäischen Gemeinschaften Nr. C 366/9 Veröffentlichung der Entscheidungen der Mitgliedstaaten über die Erteilung oder den Widerruf von Betriebsgenehmigungen nach Artikel 13 Absatz 4 der Verordnung ( EWG) Nr. 2407/92 über die Erteilung von Betriebsgenehmigungen an Luftfahrtunternehmen (') (94/C 366/06) NORWEGEN Erteilte Betriebsgenehmigungen ( 2 ) Kategorie A : Betriebsgenehmigungen ohne die in Artikel 5 Absatz 7 Buchstabe a) der Verordnung (EWG) Nr. 2407/92 vorgesehene Beschränkung Name des Anschrift des Luftfahrtunternehmens Berechtigt zur Entscheidung Luftfahrtunternehmens Beförderung von rechtswirksam seit Air Express AS Postboks 5 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 9 . 11 . 1993 AS Lufttransport Postboks 2500, 9002 Tromsø Fluggästen, Post, Fracht 15 . 7 . 1994 AS Mørefly Aalesund Lufthavn, 6040 Vigra Fluggästen, Post, Fracht 6 . 12 . 1993 Braathens SAFE AS Postboks 55 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Coast Air K/ S Postboks 126 , 4262 Avaldsnes Fluggästen, Post, Fracht 20 . 12 . 1993 Det Norske 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 20 . 6 . 1994 Luftfartselskab AS (DNL) Fred . Olsens Flyselskap Postboks 10 , 1330 Oslo Lufthavn Fluggästen , Post, Fracht 6 . 12 . 1993 AS Helikopter Service AS Postboks 522 , 4055 Stavanger Lufthavn Fluggästen , Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Helikopterteneste AS 5780 Kinsarvik Fluggästen, Post, Fracht 10 . 12 . 1993 Norwegian Air Shuttle AS Postboks 115 , 1331 Oslo Lufthavn Fluggästen, Post, Fracht 30 . 6 . 1994 Widerøe Norsk Air AS Sandefjord Lufthavn, Torp, 3200 Sandefjord Fluggästen, Post, Fracht 20 . 12 . 1993 Kategorie B : Betriebsgenehmigungen mit der in Artikel 5 Absatz 7 Buchstabe a) der Verordnung (EWG) Nr. 2407/92 vorgesehenen Beschränkung Name des Anschrift des Luftfahrtunternehmens Berechtigt zur Entscheidung Luftfahrtunternehmens Beförderung von rechtswirksam seit Air Stord AS Stord Lufthavn, 5410 Sagvåg Fluggästen, Post, Fracht 11 .
    [Show full text]
  • UNN Harstad - Søknad Om Endret Konsesjonsramme
    30 JUL2018• UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HEISE NORD DAVVI NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU 1 S ( Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Dato: 2016/887-14 Skjalg Trældal, 77 01 50 21 27.07.2018 Helikopterplass UNN Harstad - Søknad om endret konsesjonsramme Helikopterplassen på UNN Harstad har fått endret flyaktivitet etter at ambulansehelikopterbasen på Evenes ble opprettet. Den økte flybevegelsen har ikke endret støybelastning i nevneverdig grad fordi H145T2 (opererer fra Evenes basen), som i hovedsak benytter landingsplassen nå, avgir mindre støy en AW 139 (Tromsø basen) som tidligere frekventerte landingsplassen jevnlig. Ny beregning av trafikkgrunnlag baserer seg på flybevegelser i 2016. Vedlagt ligger støyrapport utført i 2017. Vi søker på bakgrunn av denne endringen i flyaktivitet, og prognoser og beregninger i vedlagte rapport fra Sintef, om endret konsesjonsramme på 10 år for helikopterplass UNN Harstad. Med vennlig hilsen , Skjalg Trældal avdelingsleder. Teknisk drift Postadresse: Avdeling: Teknisk drift Telefon: 77 62 60 00 UNN HF Besøksadr.: Internett: www.unn.no Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 3232, 7439 Trondheim E-post: [email protected] Org.nr SINTEF Rapport Oppdaterte støysoner etter T-1442/2016 for Harstad Helikopterlandingsplass UNN Forfatter(e) Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF Digital Connectivity Technologies and Platforms 2017-06-27 SINTEF SINTEF DgitaI P 0 Box 4760 Sluppen NO-7165 Trondhen6 Rapport Sentralhord..47 73 59 30 00 Telefaks •47 73 59 47 02 mfoxkl@spntef no sintet no/informasFonsoc. kornmunikasFonsteknologri X7 N0 948 007 029 mvA Oppdaterte støysoner etter T-1442/2016 for Harstad Helikopterlandingsplass UNN EMNEORD: RAPPORTNR VERSJON DATO Helikopter; Støy i 2017:00181 1.0 2017-06-27 miljøet: Flystøy; Akustikk FORFATTER(E) Idar Ludvig Nilsen Granøien OPPDRAGSGIVER(E) Norconsult AS OPPDRAGSGIVERS REF.
    [Show full text]
  • Rapport Landingsplass Ved Sykehus
    Versjon AD-møtet LANDINGSFORHOLD VED SYKEHUS Rapport fra et interregionalt prosjekt ##### 11.11.2013 1 Versjon AD-møtet Forord og oppsummering Til Helse Nord RHF v/AD Helse Midt-Norge RHF v/AD Helse Vest RHF v/AD Helse Sør-Øst RHF v/AD Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) gjennomførte vinteren 2007/08 en kartlegging av helikopterlandingsplassene ved 54 somatiske akuttsykehus. Situasjonen ble vurdert som mindre tilfredsstillende, og Helse- og omsorgsdepartementet fulgte opp saken i sin styringsdialog med de regionale helseforetakene. Nasjonalt AD-møte ba i mai 2010 LAT ANS om å etablere et prosjekt for å ivareta foretaksmøtets krav om forsvarlige landingsmuligheter for ambulanse- og redningshelikoptre ved akuttsykehusene. De ansvarlige for bygg og eiendom er involvert gjennom prosjektets styringsgruppe. Oppdraget er løst gjennom oppdatert kartlegging av landingsforholdene, vurdering av hvert enkelt sykehus og anbefaling av tiltak, basert på gitte kriterier. I prosjektperioden er det gitt råd og veiledning og gjennomført kompetansehevende tiltak for helseforetakene. Rapporten redegjør for eksisterende og kommende regelverk og gir en veiledning i forhold til utbygging og drifting av landingsplasser. Prosjektarbeidet ble forsinket hovedsakelig av to grunner. Luftfartstilsynet meddelte i brev av januar 2012 at det aktuelle regelverket for utforming av helikopterplasser ville bli sterkt endret. Dernest måtte prosjektet konferere med Forsvaret om det nye regelverket kunne benyttes fullt ut for de store redningshelikoptrene. Disse to forholdene representerte viktige premisser for prosjektgruppens anbefalinger, så en måtte avvente avklaringer. I prosjektperioden har det blitt iverksatt tiltak med landingsplassene ved en rekke sykehus, så forholdene er sterkt forbedret siden 2008. 11. november 2013 Prosjektgruppens medlemmer 2 Versjon AD-møtet INNHOLD 1.
    [Show full text]
  • U.S. Department of Transportation Federal
    U.S. DEPARTMENT OF ORDER TRANSPORTATION JO 7340.2E FEDERAL AVIATION Effective Date: ADMINISTRATION July 24, 2014 Air Traffic Organization Policy Subject: Contractions Includes Change 1 dated 11/13/14 https://www.faa.gov/air_traffic/publications/atpubs/CNT/3-3.HTM A 3- Company Country Telephony Ltr AAA AVICON AVIATION CONSULTANTS & AGENTS PAKISTAN AAB ABELAG AVIATION BELGIUM ABG AAC ARMY AIR CORPS UNITED KINGDOM ARMYAIR AAD MANN AIR LTD (T/A AMBASSADOR) UNITED KINGDOM AMBASSADOR AAE EXPRESS AIR, INC. (PHOENIX, AZ) UNITED STATES ARIZONA AAF AIGLE AZUR FRANCE AIGLE AZUR AAG ATLANTIC FLIGHT TRAINING LTD. UNITED KINGDOM ATLANTIC AAH AEKO KULA, INC D/B/A ALOHA AIR CARGO (HONOLULU, UNITED STATES ALOHA HI) AAI AIR AURORA, INC. (SUGAR GROVE, IL) UNITED STATES BOREALIS AAJ ALFA AIRLINES CO., LTD SUDAN ALFA SUDAN AAK ALASKA ISLAND AIR, INC. (ANCHORAGE, AK) UNITED STATES ALASKA ISLAND AAL AMERICAN AIRLINES INC. UNITED STATES AMERICAN AAM AIM AIR REPUBLIC OF MOLDOVA AIM AIR AAN AMSTERDAM AIRLINES B.V. NETHERLANDS AMSTEL AAO ADMINISTRACION AERONAUTICA INTERNACIONAL, S.A. MEXICO AEROINTER DE C.V. AAP ARABASCO AIR SERVICES SAUDI ARABIA ARABASCO AAQ ASIA ATLANTIC AIRLINES CO., LTD THAILAND ASIA ATLANTIC AAR ASIANA AIRLINES REPUBLIC OF KOREA ASIANA AAS ASKARI AVIATION (PVT) LTD PAKISTAN AL-AAS AAT AIR CENTRAL ASIA KYRGYZSTAN AAU AEROPA S.R.L. ITALY AAV ASTRO AIR INTERNATIONAL, INC. PHILIPPINES ASTRO-PHIL AAW AFRICAN AIRLINES CORPORATION LIBYA AFRIQIYAH AAX ADVANCE AVIATION CO., LTD THAILAND ADVANCE AVIATION AAY ALLEGIANT AIR, INC. (FRESNO, CA) UNITED STATES ALLEGIANT AAZ AEOLUS AIR LIMITED GAMBIA AEOLUS ABA AERO-BETA GMBH & CO., STUTTGART GERMANY AEROBETA ABB AFRICAN BUSINESS AND TRANSPORTATIONS DEMOCRATIC REPUBLIC OF AFRICAN BUSINESS THE CONGO ABC ABC WORLD AIRWAYS GUIDE ABD AIR ATLANTA ICELANDIC ICELAND ATLANTA ABE ABAN AIR IRAN (ISLAMIC REPUBLIC ABAN OF) ABF SCANWINGS OY, FINLAND FINLAND SKYWINGS ABG ABAKAN-AVIA RUSSIAN FEDERATION ABAKAN-AVIA ABH HOKURIKU-KOUKUU CO., LTD JAPAN ABI ALBA-AIR AVIACION, S.L.
    [Show full text]
  • Gjennomgang Av Basestruktur for Ambulansehelikopter
    Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter Rapport fra arbeidsgruppe August 2020 Versjon 1.0 Rapport: Basestruktur ambulansehelikopter Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 21 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................................................................ 3 Ordforklaringer og forkortelser ......................................................................................................................................................... 4 Sammendrag ............................................................................................................................................................................................... 5 1. Innledning og bakgrunn ............................................................................................................................................................. 7 1.1 Bakgrunn og formål ........................................................................................................................................................... 7 1.2 Mandat, rammer og organisering av arbeidet ........................................................................................................ 8 1.3 Metode og datakvalitet ..................................................................................................................................................... 8 2. Styrende dokumenter og utviklingstrender
    [Show full text]
  • Permanent Luftambulansebase for Spesialisert Akuttmedisin I Bergen
    Prosjektrapport Permanent luftambulansebase for spesialisert akuttmedisin i Bergen Prosjekteier og leder styringsgruppen Hanne Klausen, Kirurgisk serviceklinikk Medlem styringsgruppen: Askjell Utaaker, Drift-/teknisk divisjon Prosjektleder: Christina Moe Hansen Dato for godkjenning av rapporten: 07.01.2021 Side 1 av 37 Prosjektrapport Distribusjonsliste Prosjekteier/styringsgruppe Prosjektgruppen Tillitsvalgte AMU KSK FAMU Foretaksledelsen/Porteføljestyret Side 2 av 37 Prosjektrapport 1. Innhold 2. Sammendrag .................................................................................................. 4 3. Bakgrunn ........................................................................................................ 7 4. Mål .................................................................................................................. 7 5. Prosjektorganisasjon og bidragsytere ........................................................... 10 6. Beskrivelse av Luftambulansen i Bergen ...................................................... 11 6.1 Hvordan andre byer har organisert legebil i regi av spesialisthelsetjenesten ... 13 7. Luftambulansens funksjons ved krise og beredskapssituasjoner ................. 14 8. Tjenestens forankring ................................................................................... 15 9. Aktivitetstall for luftambulansetjenesten ........................................................ 16 10. Flybevegelser på helikopterlandingsplass på HUS og Grønneviksøren ....... 17 10.1 Bevegelser på Helipad/HUS
    [Show full text]
  • Vil Dagflyet I Alta Være Mest Hensiktsmessig Plassert I Alta, Eller Vil En Flytting Av Flyet Til Tromsø Gi En Bedre Ambulanseflytjeneste?
    Emnekode: BE325E Navn på kandidat: MBA i Luftfartsledelse Jan Tore Foldøy og Kjetil Robstad Vil dagflyet i Alta være mest hensiktsmessig plassert i Alta, eller vil en flytting av flyet til Tromsø gi en bedre ambulanseflytjeneste? Dato: 02.12.2016 Totalt antall sider: 100 Abstract The objective of this master thesis is to determine the best location of one of the two air ambulance planes now located in Alta. Would a new location in Tromsø benefit the service. As pilots operating the planes we often experience to fly without patient to and from Alta to pick up patients in other locations. Could we by moving the plane to Tromsø reduce this type of flying and by this increase availability, and also reduce costs and environmental impact. What would be the impact for the users of this service. A relocation to Tromsø may increase time from injurie to hospital. There are more than 20 000 inhabitants in Alta with a two-hour drive to nearest hospital. Does this justify two airplanes? To answer this question, we have conducted a quantitative research where we have looked at first and last flight of the day in a year to see which location will give least flying without patient. To identify advantages and disadvantages by the two locations we have conducted a document search. We have concluded that the best location will be Alta. There won’t be a large reduction of flying without patient by mowing the airplane to Tromsø. It will however reduce service and sense of security for people living in Alta and Finnmark I Forord Med denne oppgaven avslutter vi studiet MBA i Luftfartsledelse.
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomisk Analyse Av En Base for Luftambulanse I Indre Telemark Og Indre Agder Rapport 28-2019
    F samfunnsokonomisk-analyse.no 16.10.2019 Samfunnsøkonomisk analyse av en base for luftambulanse i Indre Telemark og Indre Agder Rapport 28-2019 Rapport nr. 28-2019 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS ISBN-nummer: 978-82-8395-060-1 Oppdragsgiver: Vinje og Bykle kommune Forsidefoto: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Tilgjengelighet: Offentlig Dato for ferdistilling: 16. oktober 2019 Karin Ibenholt, Marte Marie Forfattere: Frisell, Bjørn Gran Kvalitetssikrer: Rolf Røtnes Samfunnsøkonomisk analyse AS Borggata 2B N-0650 Oslo Org.nr.: 911 737 752 [email protected] Forord På oppdrag fra Vinje og Bykle kommune har Samfunnsøkonomisk analyse AS gjennomført en samfunns- økonomisk vurdering av etableringen av en ny base for luftambulanse i en av disse kommunene. Vi har i prosjektet innhentet informasjon fra flere aktører innenfor beredskapstjenesten i kommunene, og øvrig berørt område. Vi ønsker å takke alle som har bidratt med nyttig informasjon til vår analyse. Oslo, 16. oktober 2019 Karin Ibenholt Prosjektleder Samfunnsøkonomisk analyse AS SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV EN BASE FOR LUFTAMBULANSE I INDRE TELEMARK OG INDRE AGDER | SAMFUNNSOKONOMISK-ANALYSE.NO III Sammendrag Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor man er bosatt. En del av disse helsetjenestene er akutthelsetjenester, inkludert ambulansetransport. Ambulansetransport består både av ambulansebiler og flybåren transport, som helikopter og fly. Med dagens basestruktur for ambulansehelikopter kan 90 prosent av Norges befolkning nås innen 45 mi- nutter. I Indre Telemark og Indre Agder bor det ca. 1900 personer som i dag ikke kan nås innen 45 minutter. Kommunene Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Kviteseid, Seljord og Hjartdal har alle minst 41 minutters median responstid med luftambulanse.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2014
    Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 2 Innhold Innledning ........................................................................................................................................... 3 Visjon og verdigrunnlag ...................................................................................................................... 3 Visjon .............................................................................................................................................. 3 Verdigrunnlag ................................................................................................................................. 3 Sikkerhet ............................................................................................................................................. 4 Tilgjengelighet ..................................................................................................................................... 4 Målsetting ........................................................................................................................................... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter ......................................................................................................... 5 Medisinsk teknisk virksomhet ............................................................................................................. 6 Oppdragsstatistikk .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • EØS-Tillegget Til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr
    22.12.1994 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 51/00 ISSN 1022-9310 EØS-tillegget Nr. 51 1. årgang til De Europeiske Fellesskaps 22.12.1994 Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen NORSK utgave 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS II EFTA-ORGANER 1 EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 94/EØS/51/01 Godkjenning av statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 og protokoll 3 artikkel 1 nr. 3 i overvåknings- og domstolsavtalen - Vedtak om ikke å gjøre innsigelse......................01 94/EØS/51/02 Offentliggjøring av medlemsstatenes vedtak om å utstede eller tilbakekalle lisenser i henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper - Norge.......................................................................................................04 94/EØS/51/03 Offentliggjøring av medlemsstatenes vedtak om å utstede eller tilbakekalle lisenser i henhold til artikkel 13 nr. 4 i forordning nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper - Sverige.....................................................................................................07 3. EFTA-domstolen III EF-ORGANER 1. Rådet 2. Kommisjonen 94/EØS/51/04 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (sak nr. IV/M.523 - Akzo Nobel/Monsanto)..........................................................................12 94/EØS/51/05 Statsstøtte - C 52/94 (NN 122/94) - Belgia............................................................................13 Nr.51/ EØS-tillegget
    [Show full text]
  • MARITIME SAFETY in the HIGH NORTH – RISK and PREPAREDNESS Nataliya A
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Brage Nord Open Research Archive ISOPE-2016The Twenty-sixth (2016) International Offshore and Polar Engineering Conference, Rhodes (Rodos), Greece, June 26–July 2, 2016 MARITIME SAFETY IN THE HIGH NORTH – RISK AND PREPAREDNESS Nataliya A. Marchenko1, Odd J. Borch2, Sergey V. Markov3, Natalia Andreassen2 1Department of Arctic Technology, the University Centre in Svalbard, Longyearbyen, Norway 2 Bodø Graduate School of Business, University of Nordland, Bodø, Norway 3Institute of Complex Safety, Northern (Arctic) Federal University named after M.V. Lomonosov, Arkhangelsk, Russia ABSTRACT In this study, we focus in particular on 3 regions: Norwegian areas around Svalbard, along the coast of mainland Norway and on West- Increasing human activity in the Arctic creates great concern about Russian Arctic in the Barents Sea up to Novaya Zemlya (Fig.1). This possible accidents and their consequences for life and nature. The sector creates the gateway to the Arctic and in the case of global sufficient level of preparedness for emergency cases should be defined warming the development here, especially on Svalbard, will serve as a and secured. On the base of previous assessment of activity level and model for the changing in other regions of the Arctic. Situation which risk matrix and analysis of existing search and rescue resources, the we have now on Svalbard (tourist vessel with 3000 passengers on 80 estimation of preparedness system has been done. Three regions oN, for example) can be repeated on Greenland, North of Canada or (mainland Norway, Svalbard area and Russian part of the Barents Sea) Franz Josef Land or Novaya Zemlya with characteristic problems.
    [Show full text]