Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening

Nr. 112 1996 Arg. 21 Insekt-Nytt nr. 112,1996 Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening -

Insekt-Nytt presenterer populaervitenskapelige oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. Insekt-Nytt edderkoppdyr og andre land-leddyr) Bkologi, Argang 21, nr. 112, 1996 systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Likeledes trykkes artslister fra ulike omdder og Redaksjonen: habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- Ole J. Unnve (Redaktar) cr s1<:dedyrstoff, bibliografier, biografier, hist* rr&, uanekdotem, innsamlings- og preparerings- 0istein Berg teknikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi tryk- Jan Arne Stenlakk ker ogsd alle typer stoff som er relatert ti1 Norsk Devegg Ruud (Fototeknisk ass.). Entomologisk Forening og dets lokalavdelinger: hrapporter, regnshp, mote- og ekskursjons-rap Redaksjonens adresse: porter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannonser Insekt-Nytt V/Ole J. Unnve er gratis for foreningens medlemmer. Spdket er Universitetet i Oslo, norsk (svensk eller dansk) gjerne med et kort eng- Biologisk inst., Zool. avd., elsk abstract. VAre artikler refereres i Zoobgical Postboks 1050 Bliqdern, record. 03 16 Oslo. Insekt-Nytt vil prove 6 finne sin nisje der vi ikke Tlf .: 67 53 56 84. overlapper med NEFs fagtidsskrift Fauna norv. Ser. B. Originale vitenskapelige undersBkelser, nye Sats, lay-out, paste-up: arter for ulike faunaregioner og Norge gib fortsatt Redaksjonen. ti1 fagtidsskriftet. Derimot tar vi gjerne artikler som omhandler uinteressante og sjeldne funnm, ~~kk:H~~~~~~~fi~k AS, ~~kk~~t~~ notate' om arters ebitatvalg og levevis etc., selv om det nadvendigvis ikke er unytb. Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer Annonsepriser: hlig. 114 side b. 4-50,- 112 side kr. 675,- ISSN 0800-1804 111 side kr. 1000,- Bakside (svdhvitt) kr. 1400,- Bakside (farger) b. 2200,- Prisen pi%baksiden trykt i fire 'nrger inkluderer ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to numre etter hverandre kan vi tilby 10 % reduksjon, 25 % i fire og 30 % i 8 pAf0lgende numre. Forsidebilde: ~~~t~~j~~ld~~b~~~~,~~l~l~~~h~hippo- Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomole castani Fabricius gisk Forening fAr Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser. Foto: Arild Hagen B.) gratis tilsendt. Kontingenten er for 1994 kr. 150,- pr. Ar (kr. 75,- for juniormedlemmer ti1 og med Hret de fyller 19 Ar). Henvendelse om med- - lemskap sendes sekrebzren: Jan Arne Stenlokk, Postboks 386,4001 Stavanger. Insekt-Nytt 21 (1-2) 1996

REDAKSJONELT: som har hnnet disse artene pH nye lokaliteter er redde for & offentliggjarre Artsfredning av insekter er i grenselandet eventuelle nyfunn av frykt for H bli av hva vi kan kalle misforstitt forvaltning. stemplet som faunakriminelle. I den I verste fall kan en artsfiedning medfsre at sammenheng virker artsfiedningen mot viktige opplysninger om de aktuelle artene sin hensikt, fordi slike nyfunn blir hem- uteblir fordi mange samlere ikke gidder H meligholdt. Vi kan i verste fall risikere & se etter dem. miste viktige opplysninger, sarlig med VHe to fiedete sommerfugler, apollo- tanke pH hva som kan ha vart Hsaken ti1 og mnemosynesommerfugl, kan brukes ti1 at apollo forsvant fra Ssr-landskysten. & illustrere dette. Disse artene har vart Artsfiedning bar derfor primart bare fredet siden 1989. Apollo forsvant fra gjelde insarnling fra populasjoner pH kystomrhdene i Ssr-Norge p& 1960-tallet allerede kjente lokaliteter. Funn fia nye og er i dag bare begrensert ti1 enkelte dal- steder, samt hnn fra gamle lokaliteter fsrer og fjellomrHder, mens mnemosyne hvor arten ikke har vart pHvist pH lang tid bare er kjent fra tre lokaliteter pH Vest- (f. eks. pH 20 H), bsr tillates under forut- landet. Sh er spmsmllet, utgjsr dette hele setning av at et par eksemplarer doneres ti1 utbredelsen ti1 dise artene? Neppe. I det nasjonale museer. entomologiske miljs i Norge verserer historier om at apollo og mnemosyne stadig blir obsemert ph steder utenfor det Redaksjonen kjente utbredelseomrHdet. Det skal visst- nok finnes to-tre uoffisielle lokaliteter av mnemosyne, og det ryktes at apollo finnes i Romerikdsen og i Sm-Odal. Samlere

Redaksjonelt ...... 1 Formannen ...... 2 MClVNordic Congress of Entomology ...... 6 Tangen, P.: Ny n~ringsplantefor dagsommerfuglen Agriades aquilo ...... 7 Haagemud, A.: Klekking av tropiske sommerfigler ...... 11 Opprop om vepsebier ...... 13 Stenlskk, J.: CD-rom med insekter ...... 14 Olsvik, H.: Atlasprosjekt pii oyenstikkere (Odonata) i More og Romsdal ...... 15 Olsvik, H. & Lsfall, B.P.: Stzftelsen av Nordisk odonatologiskforum ...... 26 Gjelsvik, N.: Maurfaunaen pii Nordvestlandet ...... 29 Stenlskk, J.: Paleo-entomologi eller insektenesforhistorie ...... 33 Bokomtaler ...... 44 Greve, L. & Fjelddalen, J.: Eikegallvepsen Biorhiza paNida (Olivier, 1791) (Hym., Cynipidae) ...... 47 Semb-Johanson, A.: Kulturell entomologi ...... 50 Formannen har ordet

Nok en insektsommer narmer seg slutten. interesse for insekter i befolkningen. Et av Ryktene sprer seg raskt i det entomolo- foreningens siste framstlat i den retning er giske miljnr: Tre nye nattfly for Norge i deltagelse i det nyopprettede SABIMA sommer! En ny hjortebille og en sjelden (SamarbeidsrAdet for bevaring av biolo- urskogsrelikt bille funnet i Vestfold! Biulv gisk mangfold). I lnrpet av hnrsten kommer funnet i Norge! Invasjon av gammafly, SABIMAs fnrrste produkt, etter avtale med tistelsommerfugl og admiral! Et av mange Miljravemdepartementet. Her gis en status- bernrmte Darwin-sitater er falgende: ctHver rapport over Norges artsmangfold, bide gang jeg brer om funn av en ny og av planter og dyr. Insektene vil behandles sjelden bille, fnrler jeg meg som en hund pH ordensnivi. ved lyden av et jakthom)). Jeg skjnrnner Vi skal ikke glemme gleden i seg selv han godt. ved H ha entomologi som hobby. Det er Felles for alle oss i Norsk Entomolo- spennende 5 oppdage nye insekter, det er gisk Forening er vk interesse for insekter spennende samlerturer, vinterkvelder med og gleden ved H studere dem. Noen av oss lupe, litteratur og insektkasser og forvent- fotograferer dem, andre leser om dem, ningsfull klargjsring av utstyret om viren. studerer dern i felt, tegner dem, gjnrr for- Samlerene er ryggraden i foreningen. En- s0k med dern eller samler pH dem. Vi er tusiasmen og kunnskapen hos vAre med- en liten forening, men vi forvalter kunn- lemmer er upiklagelig. I sommer kunne vi skapen om mesteparten av det biologiske f.eks. lese i Dagbladets serie (

RIMELIGE FLYBILLETTER TIL GODE ENTOMOLOGISKE LOKALITETER OVER HELE VERDEN

Noen tror man mi ti1 London for A finne rimelige flybilletter. Andre mener Kgbenhavn er best. V& rid er: Sjekk FALCONS priser !

PRISEKSEMPLER MED RUTEFLY FRA NORGE :

Barcelona kr 3300 Accra krm Madrid kr3300 Addis Abeba kr5600 Lisboa kr 3300 Antananarivo krm Venezia kr3300 Bamako krm Roma kr 3300 Conakry krm Malta kr 3300 Cotonou kr6000 Bucharest kr 3300 Dakar krm Beograd kr3300 Douala kr6000 A ten kr 3300 Johannesburg kr 6200 Thessaloniki kr 3300 Lag- kr 5850 Istanbul kr3330 Lod krm Antalya kr3300 Luanda kr 6750 Lamaca kr3300 Lusaka la6800 Nairobi kr 5550 Dubai kr4000 Ouagadougou krm Sanaa kr 4900 Ilha do Sal krm Teheran kr4100 Seychellene kr 5550

Vi kan ogd tilby utreise ti1 6n destinasjon, og rehlr fra en annen. Eksempler: Ut ti1 Paris - hjem fra Aten kr 3000 Ut ti1 Nairobi - hjem fra Johannesburg kr 6200 Ut ti1 Beijing - hjem fra Singapore kr 5850 Osaka Jakaria+Sydney kr 9800 Tokyo Bangkok+Sydneykr 10350 Seoul Jakarta+N Z kr 10450 Beijing Hong Kong Havana kr 5100 Bangkok Mexico City kr 4850 Singapore Caracas kr 5850 Delhi Lima kr 6200 Kathmandu Santiago de Chile kr 6600 Del hi+Kathmandu Rio de Janeiro kr 5600 Maldivene Buenos Aires kr 5600 Ho Chi Minh New York kr 4450 Mim kr 4950 San Francisco kr 5600 Los Angeles kr5950 Anchorage kr 5250

De viste priser gjelder for turlretur-reise med tidsbegrenset gyldighet - 1,3 eller 6 mheder, avhengig av destinasjon. Minimumsopphold vanligvis 7 netter (gjelder ikke destinasjoner i Europa). Gode priser ogd pi billetter med 1 tsgyldighet og knveis-billetter. Prisene er i~lklusivenorsk bilettavgift kr 133, men eksklusive eventuelle andre avgifter. HUSK OGSA FALCONS UTROLIGE PRISER PA BUSINESS OG FIRST CLASS !

Ntet reisebyd tilbyr deg SJEKKLISTE rimelige flybilletter, er det noen sentrale spgrsd du Ditt reisebyrA svarer : FALCON svarer : b@rstille: - Flyr jeg rned et IATA-selskap ? ...... JA, selvfolgelig! - Kan jeg endre retur uten gebyr ? ...... JA, selvfglgelig! - Kan jeg ha Apen retur ? ...... JA, selvfolgelig! - Er billetten refunderbar ? ...... JA, selvfglgelig! - h4A jeg bestille lang tid i foweien ? ...... NEI, selvfolgelig ikke! - MA jeg betale depositurn ? ...... NEI, selvfolgelig ikke!

Dronning Mauds gt 113 0250 Oslo INTERNATIONAL Tlf 22 83 60 35 Fax 22 83 3 1 05 XXIV NORDIC CONGRESS OF ENTOMOLOGY

Tartu, Estonia, 8-11. August 1997 organised by the University of Tartu, the Institute of Zoology and Hydrobiology and )he Estonian Naturalists' Society, the Section of Entomology

By the decision of the General Assembly of the XXItl Nordic Congress of Entomology in Turku on 27 July, 1994, the Congress will now be held for the fust time outside the Nordic countries. The language of the Congress will be English. Besides insects, the Congress covers also other terrestrial arthropods. Plenary sessions, symposia, poster presentations and excursions will be organised.

The topics of symposia:

Taxonomy and zoogeography of the Northern European insects Ecology and physiology of boreal insects Threatened insects in Northern Europe Limnic and coastal insects

Excursion to South-East Estonia, August 7, 1997 Excursion to West-Estonia and the Island of Saaremaa, August 12 to 15, 1997

For preliminary registration of participants and further information, please contact not later than December 1, 1996.

Organizing Committee of the XXIV Nordic Congress of Entomology C/OInstitute of Zoology and Hydrobiology, University of Tartu Vanemuise 46 Tartu, EE 2400 Estonia tel. 372 7 43061 5 fax + 372 7 420214 Ny nzeringsplante for dag- sommerfuglen Agriades aquilo

Per Tangen

Jeg var ute for d lete etter irets ferste Det var da jeg ved en tilfeldighet fikk blomstrende vdrtegn allerede i begyn- se en liten larve sorn lh gjemt ime i nelsen av april mined dette dret (1994). kronen, godt beskyttet av kronbladene, og Selv om vinteren ennd holdt sitt jern- hvor det var tydelige spor sorn viste at den grep om landskapet her oppe i Finn- hadde hentet naring fra mitt vakre mark, hadde jeg gode forhdpninger om vk-tegn. at jeg ogsd i dr skulle klare d finne den Jeg tok forsiktig med bide blomst og vakre redsildra (Sauifraga oppositvo- larve for I forseke og drive deme frem, lia), som det ferste tegnet pd at floraens med hlp om i fime ut hvilket insekt dette vHr var i emning. Denne vevre lille var, sorn allerede var Ute i det sorn pb skapningen som klorer seg fast i bratte, deme btiden fortonet seg sorn et meget kalkrike skrenter, ville nok ogsd denne begrenset matfat. viren vaere tegnet pd at det konturlese Larven var meget liten, ca 5 mm lang, hvite landskapet rundt oss snart skulle og ville lett ha gjemt seg bort om det ikke mdtte endre karakter. hadde vzert for at vbyke naturmemesker mitte stikke nesen sin borti alt mulig. Jeg hadde funnet en servendt kalkskrent Fargen pi larven var grlgrram, med hvor solen allerede hadde tint bort meste- antydninger ti1 utydelige manstere langs parten av snsen, og hvor den for dagen sto kroppen. Jeg hadde ikke den minste anelse godt pi og varmet opp den bare, kalkrike om hvilken art dette dreide seg om. Jeg grusen sorn delvis dekket fjellsiden. Etter var nesten villig ti1 l avskrive dette sorn endel saking fant jeg etterhvert ca. 10 ny- larven av en eller amen planteveps. Disse delige, rede eksemplarer av saxifragaen opptrer vanligvis meget tallrikt i larve- sorn allerede hadde ipnet sine vakre stadiet her oppe i nord om vhren. blomsterkroner mot sola, og det mens Men larven ble da tatt med inn, og den landskapet rundt oss eml bar preg av en ble plassert ime i et tomt syltetsyglass helt amen hrstid. mellom god insektlitteratur i ei bokhylle. Da dette lille vidunderet mitte beskues De fsrste dagene si jeg ikke noe ti1 in- pi nart hold, la jeg meg ned i grusen og sektlarven, men plutselig en dag var alle sugde im alle imtrykkene fra dette na- kronbladene pi rnrdsildra borte, og larven turens mesterverk, med nesetippen godt viste seg frem igjen mens den ivrig lette plantet ime mellom kronbladene. etter mer fsde. En rask kjaretur ordnet opp i dette Min overraskelse og interesse ble desto problemet, og det tok ikke lang tid far lar- stsrre da jeg en dag plutselig fant en fullt ven atter en gang var pH plass ime mellom utviklet blhinge sittende pH innsiden av rsdsildras ferske kronblader. Larven vok- glasset. Enda stmre glede og overraskelse ste fort, og etter en 8-10 dagers tid hadde var det I kunne fasts16 at dette var et ek- den doblet sin starrelse. Den forsatte H semplar av den sjeldne blivingen Agria- spise noen dager til, og etter knappe to des aquilo, et friskt og nyklekket humdyr uker begynte den endelig H lage sitt spim med nydelige, gribli farger. nede i bunnen av glasset. NH mitte gutten inn i litteraturen (blant I lrapet av perioden fia den ble tatt inn annet Higgins & Riley 1970, Higgins & ti1 den forpuppet seg, endret larven farge Hargreaves 1983 og Henriksen & fia utydelig grHgrann ti1 en klar, frisk Kreutzer 1982), og der fikk han seg en ny grramfarge. kdeprikker og Iinjer dukket overraskelse da han fikk se at alle disse opp langs kroppen, og smH pustehull ble Izerde menn hadde fsrt opp setermjelt etterhvert synlige. Stmelse og tykkelse (Astragalus alpinus) som n~ringsplante akte krafiig, den milte ca. 10-12 mm da for blivingen A. aquilo. den sluttet H innta fade. Det har i ettertid vist seg at det ikke er Puppen og spimet hadde ti1 H begynne mulig for A. aquilo H kunne leve pH se- med friskt grannfarge, men endret etter termjelt pH de lokalitetene som jeg har hvert farge ti1 mnrrkebrunt. hmet her hos meg i Fimmark, deme Jeg gikk fremdeles med ideen om at planten finnes nemlig ikke her Ute ved dette var en planteveps, og hadde si langt kysten i Kvalsund. Nzrmeste bestand av ikke brydd meg sH mye om dette insektet. mjelt er ved Skaidi, som ligger ca. 25 km

Figur I. Lokalitet for Agriades aqulio. unna, og da finnes den i en helt annen arten pl disse lokalitetene bide hrast og landskapstype enn det vi har her Ute. vt. Siden jeg visste at jeg hadde oppdaget A. aquilo er si langt funnet pi fem noe nytt, reiste jeg samme dag tilbake ti1 forskjellige lokaliteter i Finnmark, hvorav den lokaliteten hvor jeg hadde funnet lar- fire av dem ligger i Kvalsund kommune, ven av aquilo 3-4 uker tidligere. Jeg fant mens en lokalitet befinner seg i Porsanger imidlertid ut at jeg ikke kunne bruke kommune. Lokalitetene i Kvalsund er alle denne lokaliteten ti1 leting ni, da rradsildra smi og begrensede, og arten holder seg ti1 her allerede hadde blomstret for fullt i kalkomridene uten at den er observert flere uker. De fleste blomsterplantene av vandrende imellom disse lokalitetene. Alle denne arten var nrermest ferdige med fem lokalitetene ligger nrer kysten, arten denne delen av sin tlige livssyklus. Jeg er funnet fra strandkanten ti1 ca. 2 krn inn i regnet da med at de fleste larver som 1andet.Det dreier seg kun om lavlands- mHtte ha befunnet seg pH lokaliteten noen uker tidligere, antagelig hadde inntatt puppestadiet. Jeg plukket meg derfor ut en an- nen, lignende lokalitet som U noe mere over havet, og hvor det viste seg at rradsildrene enni ikke var kommet si langt i blomstringsperio- den. Etter en bytimes serken hadde jeg funnet ytterligere fire larver av aquilo, alle gjemt pi samme mHte inne blant kron-bladene av rerdsildre. Larvene lot seg lett drive frem ti1 voks-ne sommerfugler etter at de ble tatt med inn, og mellom 3 og 4 uker senere var de alle klekt ut ti1 ferdige sommerfugler.

Fakta og konklusjoner Agriades aquilo overvintrer som halvvoksen larve og lever pi kron- bladene av Saxzji-aga oppositifolia etter overvintring. Siden Astragalus alpinus ikke fi&es pH eller i-nrer- heten av noen av de lokalitetene I hvor aquilo sd langt er funnnet i I Finnmark fylke, kan denne planten utelukkes Sam nzringsplante for Figur 2. Agriades aquilo lame pd r0dsildre. lokaliteter, maks hnryde over havet er ca. arten mi ha en amen nzringsplante enn 150 m. Agriades aquilo er funnet flyvende det sorn er oppgitt i litteraturen, i alle fall helt ned ti1 ca. 5 m.0.h. her Ute ved Finnmarkskysten. Den fmste larven ble funnet 3.IV- 1994. Dette insektet kom ut som imago Litteratur den 26.IV, etter i ha oppholdt seg 23 Henriksen, H.J. & Kreutzer, I. 1982. Sbndinavi- dager i romtemperatur pi ca. 20 grader ens Dagsommerjirgle i Naturen, Skandinav- Celsius. De fire neste larvene ble het isk Bogforlag-Odense. Higgins, L.G. & Hargreaves, B. 1983. Europas den 26.IV-1994, og klekket etter pup- Da&arilar, Svensk bearbetning av Bjom pestadiet i en periode fra 15. ti1 25.V. Dal, Bonnier Fakta Bokforlag AB. Den fnrrste imago som ble funnet Ute i Higgins, L.G. & Riley, N.D. 1972. Sommer- naturen, ble tatt den 20.VI-1994. Denne figler, Norsk utgave ved Magne Opheim, ble funnet pi en av de Wereliggende lo- Tiden Norsk Forlag. kalitetene, si en mi anta at arten flq enda Lid, Johannes 1985. Norsk-Svensk-Finsk Flora, noen dager tidligere pi den lokaliteten Det Norske Samlaget. Skoy Peder 1991. Nordens Ugler, Danmark hvor jeg fant den fmste larven. Arten har Dyreliv Bind 5, Apollo Books, Stenstrup en kort flyvetid, det siste eksemplaret ble 1991. sett den 7.VII. Forfatters adresse: Av dette kan man trekke fnrlgende konklusjoner: Per Tangen Larven er fiemme etter overvintring si Katralveien 20 fort forholdene tillater dette. Den snrker 1800 ASKIM naering i 4-6 uker, for si i gi inn i pup- pestadiet. Imago klekkes etter 3-5 uker, og flyr i 1-3 uker, avhengig av lokale vaerforhold.

Andre spennende opplysninger Jeg vil ti1 slutt rette snrkelyset mot nok en art som bm undersakes naermere, nemlig noctuiden Syngrapha hochenwarthi. Lar- ven av deme er ogsi oppgitt ti1 6 skulle leve piAstragalus alpinus (Skou 1991 ). Ni er det bare det at ogsi S. hochen- warthi trives her Ute ved Kvalsunds kys- ter, hvor det da som tidligere nevnt ikke finnes noen setermjelt. Arten flyr ofte tallrikt i det samme omrAdet som A. aquilo, men den ser ut ti1 i foretrekke gressomrAdene under kalkbergene. Dette Figur 3: Agriades aquilo fia indre Troms kan bare bety at ogsi larven av denne foto: 0istein Berg) Insekt-Nytt 2 I(1-2) 1996 11 Klekking av tropiske sommerfugler

Arne Haagenrud

Klekking av tropiske sommerfugler i insekter for eksport ti1 det intemasjonale Norge er vel en relativt sjelden markedet, bide tmkede og levende insek- <.Men er interessen stor ter av ymse slag. nok, er det f4 skjaer i sjeen og ganske Vel hjernme igjen begynte jeg i un- fritt leide inn i disse skjennhetenes ver- dersnrke mulighetene for import av den. Felelsen av 4 bli <n4r en fugle- vinge med 17 centimeters vinge- spenn sitter p4 handa di for fer- ste gang.

Forfatteren hadde et opphold i Australia fia september 1993 ti1 april 1994. Siden interessen for sommerfugler er stor, var det naturlig H sarnle og prme i fi kon- takter i Australia med likesinnede. Planen var H ta med hjem eget inn- samlet materiale, men dette viste seg meget vanskelig med hensyn ti1 australske lover. Lowerket der nede er meget restriktivt, og utfm- sel av insekter er denned forbudt. SH mulighetene for ei klekkelig bot er derfor tilstede. For H fnne ut insekter fia Australia mi man ha en lisens fia Australian nature conservation agency. Dette kunne ikke jeg fg, men de var hjelpsomme nok ti1 H opplyse om hvem som hadde disse lisensene. Jeg tok kontakt med Australian insect farm, som avler Ornithopterapriamus euphorion levende pupper, og via tollvesenet fant jeg ca. 25 OC, og dusjet med vann fra endelig ut at dette var det Statens Plante- spmteflaske to ganger pr. dag. Vanske- vern pi As som regulerte. En skriftlig ligere er det ikke, men det krever jo inter- ssknad med grunn for import, hensikt og esse for B bmke tid pH det. hva insektene skulle bmkes til, ble sendt Importdispensasjonen ble forlenget september 1994. Og etter en mined kom ti1 0 1.04.95 p.g.a. Norges nei ti1 EU. SQnB importdispensasjonen. Puppene ble bestilt, har jeg en ny bestilling av pupper. Forsen- og fsrste uka i oktober kom ekspresspak- delsen vil ogsi deme gang imeholde 0. ken fra Australia. 06.1 1.94 klekket de fsr- p. euphorion, Papilio ulysses joesa, P. ste Ornithoptera priamus euphorion. Det fuscus capaneus, P. ambrax egipius, P. var virkelig et skue B se disse store som- canopus canopus, P. aegeus aegeus og P. merfuglene komme ti1 verden! ambrax beatrix. En f"ar virkelig respekt for disse Australian Insect farm er en fami- praktfulle insektene. A ha dem flygende liebedrift som ligger ca 100 km ssr for mndt i stua var utrolig gsy! Men alt har Cairns, ved en liten by ved navn Imnisfail. sin slutt, og det var virkelig vemodig i av- Dette er i nord Queensland og klimaet her live disse dyrene - nesten litt trist. I lnrpet er veldig behagelig for oss nordmenn; av en ti dagers periode klekket seks parO. snittemperatuen i Arets 12 mineder er 28- p. euphorion, ett par Papilio ulysses joesa 32 OC. Australian Insect farm driver - den knallbli metallfargede svalestjerten, oppdrett for salg av australske insektarter, seks par Yoma sabina parva og tre par og driver under lisens fia Australian na- Hypolimnas bolina nerina. ture conservation agency. De driver pros- Puppene ble oppbevart i et rom med jekter for i bevare hglevingene som fin-

Ornithopterapriamus euphorion klekket fra puppe 1 1.1 1.94. Insekt-Nytt 21 (1-2)1996 nes i Australia, og for i bekjempe ulovlig handel med disse. Alle hglevingene imen Australias grenser tilhmer slekta Ornithoptera. OPPROP OM VEPSEBIER Artene og underartene er 0. priamus euphorion, 0. p. macalpinei, 0. p. pro- nomus og 0. richmondia. Den mest ut- Den norske bie-faunaen er ikke si godt satte arten er 0. richmondia, som i dag kjent. Jeg er derfor svaxt interessert i H har et meget redusert utbredelsesornride motta dyr av norske vepsebier, slekten No- mot tidligere. Dette er ogsi den som er mada, som jeg er i ferd med i undezsrake. vanskeligst i drive oppdrett av, men Vepsebier er smi ti1 middels store, hklrase bestanden er ni stabil, dog liten. Det bier, med farger i gult, sort og rradt. De lever drives ogsg genetisk arbeid for i under- som parasitter pi andre bier. srake slektskap mellom disse artene. Det har vist seg at 0. richmondia er en egen Et hvert eksemplar er av interesse, og fi dyr art. 0.p. poseidon er tatt ut av listen over kan du best sende pi nil i fotobokser. Hvis fuglevinger som fimes i Australia. Ar- ransket, blir dyrene returnert med arts- beid med genetisk materiale har vist bestemmelse. dette. Det drives avl kun pi 0. priamus euphorion og 0. richmondia. 0. p. pro- nomus og 0.p. macalpinei er fortsatt fre- det og avl er forbudt. 0. p. pronomus er arten med minst utbredelseomride, og finnes bare pi spissen av Cape York. Handelen med Ornithoptera foreghr under CITES-lisenser (CITES = Convention of International Trade of En- dangered Species). Jeg har pr. d.d. ingen trarkede insekter for salg liggende, men skaffer det meste fra Australia og resten av verden. Prisen pi dette materialet er mye lavere enn det en ellers mitte betale pi det internasjonale markedet. Jeg svarer ogsi sjralsagt pi sprarsmil angbnde deme artikkelen, sA langt det lar seg Jan Stenlokk ginre. Kyrkjeveien 10 4070 RANDABERG Forfatterens adresse: tg 5141 0864 (hjem) Arne Haagenrud 51416426 (jobb) Breiviken 2133 Gardvik tlf: 62 97 41 54 CD-rom rned insekter

Jan Stenlekk

For spesielt interesserte og som en Sarnme firma har nylig ogsi lansert kuriositet kan vi nevne at det nH er bestemmelsesverk pi CD-ROM for bille- enda flere muligheter ti1 H kombinere larver ned ti1 underfamilie. datamaskinen med interessen for insek- ter. Firmaets adresse er: CSIRO Information Service Et firma i Australia har laget en interaktiv 3 14 Albert Street CD-ROM rned informasjon om insekter. East Melbourne Det vil si at en rned riktig utstyr (PC og Victoria, Australia. CD-spiller) kan en hente fiem bide bilder, film, lyd og tekst om enkelte utvalgte in- sekter. Pi CD-platen er det lagret over 250 Forfatterens adresse: fargebilder rned insekter. Det er mulig i Jan Stenlokk hore sikader, gresshopper og amen KyrQeveien 10 ccinsektlyd>>.En kan zoome inn pl insekter 4070 RANDABERG i kjempeforstsrrelse, tatt rned elektron- mikroskop, og det er spmsmil og oppgaver knyttet ti1 insektene. Opplegget virker farst og fremst som om det er beregnet pi barn og ung- dom. Det inneholder ikke insektarter som finnes i Norge. Det er derfor av begrenset interesse for de fleste i Norge, men kan kanskje brukes i undervisning hvis noen skoler har egnet utstyr. Programmet kjmes pi Apple Mac- intosh 4 Mb RAM, eller minst 386-maskin rned Windows 3.1 eller senere og 4 Mb RAM. Super VGA skjerm og lyclkort er pkevet for i fi rned alle detaljene. Prisen for programmet er 109 Aus- tralske dollar for MacJWindows versjon, og 129 Australske dollar hvis laererguide onskes i tillegg ti1 CD-platen. En australsk dollar er noe over fem norske kroner. Atlasprosjekt pli eyenstikkere (Odonata) i Mere og Romsdal

Av Hans Olsvik

Oyenstikkere er store fargerike insekter over utbredelsen ti1 de 23 pHviste artene som er knyttet ti1 vltmarker i ulike og eventuelle nye. Utbredelsen blir plottet former ved at larvene utvikles i vann. i 10 x 10 km ruter. Det er derfor nod- De er oftest lette l artsbestemme, b1.a. vendig i gi UTM-angivelse for alle loka- ved hjelp av kikkert. Mye av kartleg- liteter som besrakes. gingen rundt om i Europa og Norge er Registreringen kan gjores etter gjort av ornitologer, og syenstikkere folgende ma]: blir ofte kalt ornitologenes insekt- gruppe. Fuglefolket er derfor ogsl for- ALESUND, Lerstadvatn MRY*, EIS:76**, 32V LQ 61 1294 (b)***, 44 m.0.h. sekt engasjert ti1 l bidra ti1 l ske kunn- 1. Lestes sponsa Vanlig metallvannymfe skapene om denne insektgruppen ogsl i 1995: 11. juli 2 hanner, 5 hunner (D.O. Holtan vhre omrhder. leg., H. Olsvik det.); 29. juli (tallrik i juli, D.0.Holtan); 13. aug. in copula (D.0. Holtan); 1. Byenstikkemes rolle i insektverdenen kan sept. 1 hann (D.O. Holtan). 1996: etc. etc. sammenlignes rned rovfuglenes i fugle- 9. Sympetrum danae Svart hastlibelle 1995: 29. juli >I00 ind. (D.O. Holtan); 13. aug. verdenen. De er topp-predatorer i sin in copula, egglegging (D.O. Holtan); 1. sept. in naringskjede, og utviklingen ti1 kjoms- copula, egglegg. (D.0. Holtan). 1996: etc. etc. modne insekter tar tildels lang tid, opptil 5-6 C.De er derfor blant de mest truete og *MRY = Ytre Mare & Romsdal, hhv. MRI = in- utsatte insekter. Levestedene blir vanligvis dre M&R (etter K.A. 0kland 1981). ** European Invertebrate Survey, 50 x 50 km regnet som lite verdt og ofte blir de ode- ruter etter UTM-systemet. lagt av gjenfylling, drenering, kanalisering *** UTM rned si detaljert angivelse som mulig, eller pi annet vis, og forurenset av avren- (b) = nytt blitt rutenett, (s) = gammelt svart ning fi-a jordbruk, besetting og industri. rutenett pB M7 1 1-karta (I :50.000). Ved i bli rned pi kartleggingen av oyen- stikker-lokaliteter bidrar du ti1 kunn- Det er onskelig rned et anslag av antall ob- skapsniviet omkring vire vitmarksom- serverte (og fangete) individer av hver art, rider, og ti1 flere argumenter for vem av kjram, videre angivelse av fbm av larver, slike. larveskall (exuvia), hvorvidt egglegging, paning (in copula, cchjul)>-stilling),tandem Atlasprosjektet (sammenkoblet, bakkroppsenden hos han- Atlasprosjektet pi oyenstikkere har al- nen rned nakken hos hunnen), ogleller lerede pigitt i noen C,men forelopig rned nyklekte individer (opplyser om sikker fa deltakere. Milet er H fa en god oversikt klekkelokalitet) er observert. Det hadde

vaert onskelig, men ikke absolutt nod- bakkroppene og legge dyrene fint ti1 rette i vendig, rned noen stikkord om lokalitetens konvolutten. Konvoluttene rned dyr far si karakter (myrtjem, dam, etc.), og karak- ligge i ca 24 timer i acetonen, for de tas terplanter (starr, snelle, takror, vannliljer opp og torkes enten ved hjelp av solen, etc.) og om den er truet av inngrep, eller eller ved i sette konvoluttene i en liten om vannstanden er endret i forhold ti1 det pappkasse og blise dem terrre ved hjelp av naturligelopprimelige. en hhferner pi halv styrke pi ca 0,8 m avstand. Deretter kan dyrene lagres pi et Innsamlings- og prepareringsmetoder trygt sted, fortsatt i konvoluttene, eller I felt trenger man hiv, kikkert, fiimerke- man kan legge dyrene over i smi lyn- konvolutter eller vanlige konvolutter,f5r lbposer og bruke et avklipt kartotekkort eventuelt tornme filmbokser e.l., og en som oppstiver og bakgrunn i posen. liten boks for A oppbevare konvoluttene Husk i etikettere dyret skikkelig, skriv rned oyenstikkere i. 0yenstikkeme tas i pi kartotekkortet. Samler du larver, berr vingene og legges i hjsmene av konvo- disse oppbevares pi sprit (ca. 80%) i smi luttene rned alle fire vinger brettet sam- glass, Eeks. smi tomatpurre-glass. (Hvis men som to vinger. Konvolutten en du samler larver som jeg skal arts- blyantpiskrift rned sted, dato etc., og ved bestemme, glem ikke B plukke rned andre hjemkomst legges hele konvolutten i en vanninsekter i prmene, f.eks. teger og beholder rned aceton (fis i jemvarehan- biller!). Tomme larveskall (exuvier) sam- delen). Det kan vaere en fordel i ta kon- les best i f.eks. filmbokser. For flere de- voluttene ut etter avlivningen (innen 5- 15 taljer, se Olsvik 1984, 1992. Hiver 6shos min. etter at de ble lagt i) for si A rette ut Benfidan, Praestbrovej 10, DK-7900 Ny- Insekt-Nytt ksbing Mors, Danmark (tlf. 00 45 9772 Artsliste for Msre og Romsdal 4466), bestill katalog fsrst og gi sammen Artsliste med alle piviste og noen poten- om bestilling for i spare toll, etc. sielle arter i Msre & Romsdal, med en kort beskrivelse av habitater, flyvetid og Artsbestemmelse forekomst i fylket og naboomridene. Selv om de fleste etterhvert lett vil kunne artsbestemme syenstikkere og vann- VANN-NYMFER (Zygoptera): nymfer i felt, er det viktig d fange inn dyr Calopteryx virgo (L. , 175 8) inntil man behersker artskjennetegnene. Blivingevannymfe Undertegnede tar imot innfangete dyr for Lever ved bekker og smi elver i lavlandet, og da artsbestemming og hjelper gjeme med helst i forbindelse med lavlandsvatn pi v&re problemer. Som nybegynner mi du sende breddegrader. Nrermeste kjente lokaliteter i Hor- daland og Trondelag. Antatt flyvetid fra slutten meg (adresse nedenfor) en samling som av juni ti1 ut august. Forelsbig ingen bekreftede minst best& av alle artene du rapporterter, funn fra M&R, men rapportert fra Hareidlandet ti1 kontroll fsr dine funn kan godkjennes (K.J.Grimstad pers.medd.). og inkluderes i en framtidig publikasjon. 1. Lestes sponsa (Hansemann, 1823) Denne kontrollsamlingen vil ende opp ved Vanlig metallvannymfe et av vLe universiteters museums- Fimes ved mange typer stillestiende vatn. Oftest samlinger. Du vil ogsi trenge en egen ref- ved nzringsrike vatn i lavlandet, men ogsi eranse-samling, bestiende av en hann, en myrtjem. Flyvetid fra mhedsskiftet juni-juli ti1 etter midten av september. Forelsbig kun kjent hunn og eventuelt larveskall av hver art. fra Sunnrnore, i 1995 tilsammen seks lokaliteter i Fotografier kan ogsd mottas, disse vil du Haram, Hareid, Skodje, Sula og Alesund, des- f"a returnert om snskelig. suten rapportert fra Volda (VANDA). Ogsi fun- net i S&F og Trsndelag. For artsbeskrivelser og bestemmelses- 2. Erythromma najas (Hansemann, nskler anbefales: 1823) Rardsyevannymfe Knyttet ti1 rike lavlandsvatn med utviklet flyte- Ake Sandhall (1987): Trollslandor i Eu- bladvegetasjon av vamliljer ogleller tjsmaks. Flyvetid fra juni ti1 august. Forelspig kun kjent ropa. Interpublishing, Stockholm fra Heggemsvatn, Gjemnes, som er hittil eneste Fis b1.a. kjspt hos Norsk Naturbokhandel, funnsted pi Vestlandet. Kjent fra Trsndelag. Pb. 720 Nanset, 3252 Larvik (tlf. 33 11 15 3. Pyrrhosoma nymphula (Sulzer, 1776) 23) eller hos Apollo Books, Kirkeby Sand Rard vannymfe 19, DK-577 1 Stenstrup, Danmark. Finnes ved mange typer vitmark, fra de minste bekker i myromrider, via myrtjern ti1 rikere lav- Gijran Sahlen (1 985196): Sveriges troll- landsvatn. Flyvetid fra mai ti1 mhedsskiftet slandor. Faltbiologerna, Sollentuna. august/september. Vanlig art i hele fylket, trolig opp ti1 ca 500 m.0.h. Ogsi kjent i S&F og Fis kjspt hos Faltbiologema, Box 6022, Trsndelag. S-191 06 Sollentuna, Sverige (tlf. 00 46 4. Coenagrion hastulatum (Charpentier, 08 754 46 40 (muligens for gammelt nr.)) 1825) Vanlig bldvannymfe eller i Naturbokhandeln, Stenisa, S-380 Fimes ved mange typer stillestiende vatn, men 62 Morbylinga, Sverige (tlf. 00 46 0485 foretrekker ofte myrtjem og -dammer. Flyvetid 44 100). fra mai ti1 midt i august. Vanlig i store deler av fylket, men treffes oftere pi indre strok. Ogsa i landsvatn ved kysten. Trolig vanligst i imlandet S&F og Trondelag. opp ti1 c. 5-600 m.o.h., og ytterst ved kysten. Coenagrion lunulatum (Charpentier, Flyvetid fra minedsskiftet mailjuni ti1 langt ut i 1840) Mineblivannymfe september. Kjent ogsi fra S&F og Trandelag. Denne arten har et eiendomrnelig sporadisk ut- 9. Ischnura elegans (Van der Linden, bredelsesmonster i Nord-Europa, f.eks. manglet 1820) Kystvamymfe arten pi de britiske oyer helt ti1 den dukket opp i Finnes ved ulike typer vatn og tjern under marin mange ctlochans~i Nord-Irland og NV-Irland for grense langs kysten, ofte vatn med velutviklet ca. 10 ir siden. I Norge fimes arten i sure og fat- breddvegetasjon. Flyvetiden strekker seg fra tige myrtjem langs svenskegrensa pi (dstlandet, slutten av mai ti1 ut august. Kjent ogsH fra S&F og mangler tilsynelatende hele vegen nordover, og Trandelag, hvor nordgrensen gir. far den igjen kan pitreffes spredt i Finnrnark. I Sverige f.eks. er arten ikke uvanlig ved dammer i OYENSTIKKERE OG LIBELLER det frodige jordbrukslandskapet snrover ti1 (Anisoptera) Skime. Det er derfor ikke urnulig at mineblivan- nymfen kan dukke opp ogsi i M&R. Antatt fly- 10. Aeshna caerulea (Strram, 1783) vetid fra mai ti1 juli. Fjellrayenstikker 5. Coenagrion armatum (Charpentier, En karakterart ved myromrider med smi pytter og darnrner i fjellet, trolig opp ti1 c. 1000 m.0.h. 1840) Armert blivannymfe Treffes ogsA ved egnete myromrider i lavlandet, Biotopene kjenntegnes av en kraftig og velutvik- men ser ut ti1 i mangle ved havmyrer pi de flate let vegetasjon, tette ccengen) av flaske-starr, kystayene. Flyvetid fra slutten av juni ti1 midt i myrull eller aller helst elvesnelle i kombinasjon september, men vanligst i juli/august. Ogsl kjent med takrar og sjnsivaks. Det virker som arten, i fra S&F og Trandelag. det minste pi kort sikt profiterer pi eutrofiering (L., fra beitemark eller annet nieringstilsig. Hittil kun 11. Aeshna juncea 1758) pivist en gang pi Vestlandet, pi Tjeldbergodden, Vanlig oyenstikker Aure. Kvennavatnet ligger bare f3 krn fra Treffes ved nesten alle typer ferskvatn, fra smi Trandelags-grensen, hvor arten finnes her og der. myrpyner ti1 starre, rike lavlandsvatn, dessuten Tidlig flyvetid, fra mai ti1 juli. kan individene jakte langt fra hekkeplassene. 6. Coenagrionjohanssoni (Wallengren, Vanlig i M&R, ti1 langt opp i fjellet. Flyvetid fra slutten av juni ti1 andre halvdel av oktober. Van- 1894) Nordisk blAvannymfe lig ogsi i S&F og Trnndelag. V&r minste vannymfe har en ostlig utbredelse i 12.Aeshna subarctica Walker, 1908 Norge og treffes oftest ved skog-omsluttede myrtjem, med tom- og torvmose-bredder. Den Torvmoserayenstikker flyr fra slutten av mai ti1 begymelsen av august. Treffes oftest ved smi torvmosedammw i flyte- Hittil kun kjent ffa Rindal og Gjemnes. Finnes i tom omkring myrtjem og vatn. Flytende gram Trandelag, muligens ogsi i S&F. torvmose er en indikasjon pi at man brar viere 7. Coenagrion pulchellum (Van der oppmerksom pi denne sjeldne dobbeltgjengeren ti1 den vanlig oyenstikkeren. Flyvetid fk slunen Linden, 1825) Variabel bl Avannymfe av juni ti1 ut september. Hittil kun funnet i Rindal Treffes helst ved rikere vatn, men ogsi ved og Gjemnes i M&R, ogsi kjent fra Nordfjordeid, myrtjem og dammer i lavlandet nier kystlinjen. S&F, og Trandelag. Flyvetid fra rnai ti1 midt i august. Vanlig langs kysten ogd i M&R, men i mindre grad imover fjordene. Kjent ogd ffa S&F og Trondelag. 8. Enallagma cyathigerum (Charpentier, 1840) Stor bliivannymfe En av de mest utbredte bli vannymfene, fra myrtjem og -dammer i ctfjellet)) ti1 rikere lav- 1 23 4 5 67 8 91011 1213 1415 1617181920212223 Totalt

1. Molde -x-x ----xx ------X-- -x6 2. Kristiansund -x-x-- x-x-x-x--x--x--x-9 3. Alesund XX- x - - XXXXX-X-- X-XXX- xx15 4. Vanylven ------0 5. Sande ------0 6. Herey ------xx------2 7. Ulstein ------0 8. Hareid xx------x- x------XXX- X- 8 9. Volda ------x------1 10. 0rsta -x------x ------2 11.0rskog -x- x----xxx-x-- xxxxx- -XI2 12. Norddal ------xx------x 3 13. Stranda 14. Stordal 15. Sykkylven 16. Skodje 17. Sula 18. Giske 19. Haram 20. Vestnes 21. Rauma 22. Nesset 23. Midsund 24. Sandey 25. Aukra ------0 26. Frma -x-- -- xxx- x-x-- - -xxx- x- 10 27. Eide -x------x-x------x- 4 28. Averray -x---- XXX- X-XX- X--X---- 9 29. Frei -x-x-- XXXXX-XXXX-xxx-xxl6 30. Gjemnes -XXX-X--XXXXX-XX-XX-- xx15 31. Tingvoll - X- X-- XXXXX- xxxxxxxx- xx17 32. Sunndal -x-x ------x------? ---- x4 33. Surnadal -x- X---XXXX-XX- X-XXX-~~14 34. Rindal -x- X-X--XXXXX-xx-xxxxxx16 35. Aure - X- XX- XXXXX- xxx xxxxx- xx18 36. Halsa -x---- xxx- x-x-- x--x-- XX10 37. Tustna -x- X---XXXX-XX- X--XX- xx13 38. Smela -x---- xxx- x-x-- x--x-- XX10

Tabell I. Kommuneoversikr over ayenstikkerarter i Mare og Romsdal pr. 1995 Arrsnummer som i tekstdelen.

I =Lestes sponsa, 2=Pyrrhosoma nymphula, 3=Erythromma najas, 4=Coenagrion hasrulatum, j=C. armarum. 6=C. johanssoni, 7=C. pulchellum, 8=lschnura elegans, 9=Enallagma cyarhigerum, IO=Aeshna caerulea, 11 =Ae.juncea. I2=Ae. subarctica, 13=Ae. grandis, 14=Cordulegaster bolloni, Ij=Cordulia aenea, 16=Somatochloramerallica, 17=S. alpesrris, 18=S. arctica. 19=Libellula quadrimaculara, 20=Sympetrum striolatum/nigrescens, 21 =S. flaveolum. 22=S. danae. 23=Leucorrhinia dubia. 13.Aeshnagrandis (L., 1758) over 250-300 m.o.h., trolig opp ti1 omkring 1000 Bmn nryenstikker m.0.h. pa egnete steder. Flyvetid trolig fra Treffes oftest ved starre tjem og rike vatn i lav- mhedsskiftet juniljuli ti1 begymelsen av sep- landet, men ogsi noen ganger ved myrtjern opp tember, men de fleste funn hittil er fra midt i juli ti1 3-400 m.0.h. Vanlig i M&R, flest lokaliteter i ti1 midt i august. Ogsi i S&F og Trandelag. midtre og ytre strak. Flyvetid fra slutten av juni 18.Somatochlora arctica (Zetterstedt, ti1 mhedsskiftet septemberioktober. Kjent fra 1840) Myr-metallnryenstikker S&F og Trandelag. Kan treffes ved de fleste starre og mindre my- 14. Cordulegaster boltoni (Donovan, romrider pi vhe kanter. Spredt skog, smi 1807) Kongenryenstikker bekker, myrpytter og myrdammer karakteriserer Treffes helst ved smi elver og bekker i lavlandet, slike myrer, og arten flyr gjeme i 1-3 meters oftest hvor disse kornrner fra et lavlandsvatn/ - hayde, mellom spredte trestammer over stamnyr- tjern, men deme uvanlige arten kan ogsi treffes delene i nzrheten av vann-ansarnlingene. Sees jaktende eller hvilende langt fra hekkeplassene. noen ganger langs skogkanter, skogsveger etc. Flyvetiden strekker seg trolig fra mhedsskiftet Patruljerer IKKE langs bekker eller breddene av junitjuli ti1 langt ut i augst. Kjent fra flere bekke- tjedvatn. Flyvetid juni ti1 september. Utbredt, system pi Nordmare. Nordgrensen i Trandelag, men sjelden i se i szrlig antall. Ogsi i S&F og men forelopig er hikke kjent mellom Bergen Trandelag. og Nordm~re. 19.Libellula quadrimaculata L., 1758 15. Cordulia aenea (L., 1758) Fireflekk-libelle Smaragdsyenstikker En vanlig art som fimes ved de fleste typer still- Treffes her og der ved bide rike lavlandsvatn og estftende vatn fra ytterst pi kysten ti1 opp i fjellet, mindre myrtjern opp ti1 2-300 m.0.h. Flyvetiden trolig ti1 5-600 m.0.h. Den foretrekker ofte darn- er trolig fra midt i mai ti1 begymelsen av august, mer, tjern og vikerlbukter ved starre vatn. Flyve- men f& funn er hittil gjort i mailjuni. Hannene tid fra mai ti1 september, vanligst farst pi som- foretrekker i patruljere langs breddene av vatn og meren. Ogsi i S&F og Trandelag. tjern. Utbredt, men lokal. Ikke szrlig tallrik pi 20. Sympetrum striolatum (Charpentier, ytre Nordmare, men gode populasjoner pi egnete 1840) bdbmn h~rstlibelle steder pi indre str0k. Ogsi S&F og Trandelag. Langs norskekysten fimes to litt ulike varianter 16. Somatochlora metallica (Van der av S. striolatum. Hvowidt det er to former, to Linden, 1825) Vanlig metallaryenstikker raser eller to arter er omdiskutert. Velger her i En vanlig og utbredt art bide i lavlandet og godt betrakte disse som en art, men tar kde for opp i fjellet, men arten opptrer sjelden i scerlig eventuell framtidig anerkjemelse av oppsplitting antall. Foretrekker ofte i patruljere langs kanaler ti1 to arter ved i skille mellom dem. Muligens har eller sakteflytende bekker nrer vam og tjem, men vi her et eksempel pi en vidt utbredt art, en ctstor- ogsi langs breddene av selve vatnet eller tjernet. artw som er under evolusjon og i ferd med i dele Der deme og foregbnde art fimes sammen deles seg i flere arter i utkantene av utbredelses- ofte sesongen, slik at C. aenea flyr pi forsom- omridet. meren og pi den varmeste tiden pi dagen, mens a) S. striolatum wtriolatum: S. metallica flyr pi seinsomrneren og ettermid- Den kontinentale typen, med de karakteristiske dagenkvelden. Flyvetid trolig fra juni ti1 begyn- tegningene, som manglende svarte flekker i pan- nelsen av september. Ogsi i S&F og Trmdelag. nen nedover langs qekanten, ipne lyse felter pi 17.Somatochlora alpestris (Selys, 1840) siden av brystet, samt en noe starre stmelse, er Fjell-metallnryenstikker hittil sen i sin typiske form kun en gang i M&R, i Aure. Den er tidligere rapportert fra Sar-Vest- Treffes ved myrodder med mindre og starre landet. Det er vanskelig i se noen ipenbare ulik- pytter, dammer og sildrebekker, ogsi ved mindre heter i valg av levesteder uten i ha gjort niermere myrtjern i fiellet. Tilfeldige (?) lavlandsfunn kan undersekelser. Flyvetiden ser ut ti1 i samsvare, gjares ogd i M&R, men arten fimes vanligvis muligens flyr den typiske formen mer konsentrert kunne dukke opp f.eks. overst i Romsdalen med pi seinhrasten mens ctnigrescens))ti1 dels starter sidedaler. eller andre steder langt sst i virt fylke. i klekke allerede tidlig pi sornrneren. Flyvetid kortere em foregiende art, mailjuni ti1 b) (4.nigrescens Lucas, 19 12)) juii. Vestlig hsstlibelle: Beskrivelsen samsvarer i stor grad med de aller fleste individene som flyr rundt her pi vire kan- Referanser og annen relevant litteratur: ter. Arten kan treffes ved smi og store vatn, tjem Askew, R.R. 1988. The Dragonflies of Europe. og innsjmr, som oflest i lavlandet, de fleste loka- Harley Books. 291 s. liteter har varierte bredder med bide vegetasjon Dolmen, D. 1991. Ferskvannsbiologiske og hy- og mudder samt stein og berg. Flyvetid fra slutten drografiske undersokelser av 20 vassdrag i av juni ti1 minedsskiftet oktoberlnovember. Kjent Msre og Romsdal 1988, Vemepld IV. ogsi ffa S&F og Trondelag. UNIT Virenskapsmuseet Rapp. Zool. Ser. 2 1. Sympetrumflaveolum (L., 1758) 1989-3, 105 S. Gulvinget hnrstlibelle Lsfall, B.P., H. Olsvik & M. Pettersen 1995. 0y- Ett individ er pivist i M&R (og Vestlandet) av enstikkere i 0stfold - Bibliografi og status- denne arten, som er kjent som variabel fra ir ti1 rapport 1994. Natur i 0sflold 14 (1): 86-91. ir,bid.de i bestand og utbredelse. Funnet i Rindal i Morton, K.J. 1901. Trichoptera, Neuroptera- 1978 representerte sannsynligvis et migrerende planipennia, Odonata and Rhopalocera col- individ fra en av de sml kjente bestander ved lected in Norway in the summer of 1900. Ent. elvesjmr i Gauldalen eller andre steder i Sor- mon. Mag. 35 (London). Trsndelag. Den foretrekker odder med vid- Olsvik, H. 1984. Vanninsekter. Insekt-Nytr strakte (tengem med sumpvegetasjon, elve-snelle, 9(2/3): 41 -43. starr eller annet. Flyvetid som andre hstlibeller, Olsvik, H. 1990a. 0yenstikkere i 0stfold. Natur i juli ti1 septemberloktober. 0sflold 9 (1): 23-41. 22. Sympetrum danae (Sulzer, 1776) Olsvik, H. 1990b. 0yenstikkere i Norge, situa- sjonsrapport med rod liste. Insekt-Nytt 15(3): Svart hnrstlibelle 5-16. Vanlig ved de fleste typer stillesklende dammer, Olsvik, H. 1991. Insekter i Rindal. 6 s. i Dolmen, tjem og vatn, opp ti1 ca. 3-400 m.o.h., men hyp- D. 1992. Herptilreservat Rindaidsene. For- pigst under marin grense. Flyvetid juli ti1 okto- slag ti1 vemeomrhde for amfibier og reptiler. ber. Ogsfi i S&F og Trondelag. UNIT- Vitenskapsmuseet, Notat 2001. Avd 23. Leucorrhinia dubia (Van der Linden, 1992-9: 1-29. 1825) Liten torvlibelle Olsvik, H. 1992. Vanninsekter. Insekt-Nytt Vanlig ved myr-darnmer, -tjem og -vatn med 17(3/4): 39-43. torvbredder, ffa lavlandet og opp i fjellet, trolig Olsvik, H. 1994. Forslag ti1 norske navn pi wen- ti1 6-800 m.0.h. Mindre vanlig ytterst ved kysten. stikkere (Odonata). Insekt-Nytt 18(3/4): 23- Flyvetid mai ti1 august, vanligst pi forsomrneren. 25. Ogsfi i S&F og Trmdelag. Olsvik, H. 1995. 0yenstikkere p& Sunnmere. Leucorrhinia rubicunda (L., 1758) Upublisert arbeidsrapport 30 s. 0stlig torvlibelle Olsvik, H. (i arb.) 0yenstikkere (Odonata) i Mere Treffes som regel sarnmen med foregknde art, i og Romsdal (forelapig tittel). dammer, tjem og vatn med mer eller mindre myr- Olsvik, H. & Dolmen, D. 1992. Distribution, og torvpreg. Arten har en ostlig utbredelse i habitat, and conservation status of threatened Norge, og mangler hittil langs kysten i sm, i vest Odonata in Norway. Fauna now. Ser. B. og i nord ti1 Troms. Funnet i ostlige deler av 39: 1-21. Trondelag, og i Gudbrandsdalen vest ti1 Sel og Sahlen, G. 1985. Sveriges trollslandor. Faltbi- Lesjaverk, Lesja. Det er ikke utenkelig at denne ologema, Sollentuna. 151 s. NY UTGAVE arten som kan finnes hqt ti1 fjells, ogsi vil 1996. Sandhall, A. 1987. Trollslandor i Europa. Inter- publishing, Stockholm. 251 s. Stamme, S. 1937. Zoogeographische Studien uber nowegische Odonaten. Avh. norske Vid- ensk Akad. 12: 1-133 + 23 pl. Tjnnneland, A. 1953. A contribution to the zoogeography of Norwegian dragonflies. Univ. Bergen Arbok 1952, Naturvidensk rekke, Nr. 15: 1-52. Okland, K.A. 1981. Inndeling av Norge ti1 bruk ved biogeografiske oppgaver - et revidert Strand-system. Fauna 34: 167-1 78. Aagaard, K. & Dolmen, D. 1977. Vann-nymfer i Norge. Fauna 30: 6 1-74.

Forfatterens adresse: Hans Olsvik 6598 Foldjorden Tif:/f~:71 64 52 94 mobil: 906 69529 epost: [email protected]

Kart 1-23. Utbredelse i 10x1 0 krn-ruter for de 23 oyenstikker-artenephisr i More og Romsdal pr. 1995. Artsnummer som i rekrtdelen. Helmarkert rure bewfinnet erter 1960, fylr sirkel be1yr:finnerfor 1960, og &pensirkel betyrfinnet fgr 1960 men usikker rureangivelse.

Stiftelsen av Nordisk odonatologisk forum

Nordisk odonatologisk forum ble stiftet innlegg om morfologi pi eggskall hos 18. juni 1994 i Rakkestad, Ostfold, un- odonater, med mikroskop- og elektron- der det ferste nordiske treff for oyen- mikroskop lysbilder. Dr. Frank Johansson, stikker-interesserte. Forumet er en Umei Universitet, hadde et innlegg om uformell organisasjon for kontakt mel- kartlegging av odonatfaunaen i Vaster- lom alle interesserte, fagfolk og botten. 24 arter er pivist i regionen. Han amaterer, i Norge, Sverige, Danmark, presenterte ogsi noen resultater fra under- Finland og Island. sskelser omkring morfologiske varia- sjoner hos odonatlarver i vann med fisk Blant intensjonene er i arrangere irlige kontra fisketomme vann. Konklusjonen treff, alternerende mellom landene, samt Q var at larvene blir mer piggete (lengre og utgi et klig nyhetsbrev. Nordisk odona- fler pigger) i vann med fisk, en antipre- tologisk forum har som milsetning Q ar- dasjons-strategi. Dr. Dag Dolmen, Trond- beide for i fremme kumskapen om odo- heim Universitet, holdt et kort innlegg om nater pi alle omrider, b1.a. ved i utgi et status ti1 de norske syenstikkerartene. Han tlig nyhetsbrev. ga en kort oversikt over kartleggingen av insektgruppen siden Sven Smme pi Den ferste samlingen 1930-tallet og fram ti1 i dag. Han hevdet at Den fsrste nordiske samling for odonat- vi ni har si mye kunnskap om de norske interesserte ble avholdt i Rakkestad, 0st- odonatene at vi har nidd et forvalt- fold, Norge 17.-19. juni 1994. Treffet ble ningsnivi. ipnet av velkomsttaler av ordfsrer Erik Ti1 slutt hadde vi en kort diskusjon om Kultorp og av arrangsr Bjsm Petter det videre arbeid etter deme Gmste sam- Lsfall. Av imeaktiviteter kan fslgende lingen. Et forum for nordiske odonat- nevnes. Dr. Ove Bergersen, Biofoto, holdt interesserte? Konklusjonen ble en ufor- et kvalitetspreget lysbildeshow med de me11 organisajon, Nordisk odonatologisk fleste norske syenstikkerartene represen- forum, med utgivelse av et nyhetsbrev og tert. Ca. 120 flotte lysbilder ble vist, og i arrangere kurs/samlinger hvert Qr. Slike spesielle kjennetegn for de enkelte artene treff burde arrangeres pi rundgang i Nor- presentert og kommentert. Dr. Goran den. Sahlen, Uppsala Universitet, viste noen Bide lsrdag og ssndag var de omkring bilder fra Somatochlora alpestris og S. 20 deltageme Ute i felt. Dessverre var fsr- sahlbergi-lokaliteter, og holdt et kort ste dagen preget av regn og regnbyger. Faktisk den farrste skikkelige regndagen i brakk sitt siste dyrebare hivskaft laget av distriktet siden mars mhed! Feltdelen ble en teleskop-meitestang! derfor hovedsaklig begrenset ti1 larve- Treffet og stifielsen av forumet fikk materiale, ti1 skuffelse for flere. Det var god dekning i lokalavisa. Flere i Rakke- sol pH ssndag og langt flere imagines A se stad em mange andre steder er antagelig enn dagen for, selv om det var relativt klar over oyenstikkernes betydning, og at mye vind. Vi besokte to eutrofe tjern (det det finnes en organisasjon for folk inter- ene et eutrofiert dy-tjem) og en sakte- essert i denslags! En kina-restaurant i flytende bekklkanal mellom disse. Ti1 Rakkestad er nok det spisested i Norden sammen 19 aryenstikkerarter ble het som har hatt besok av flest oyenstikker- disse to dagene. interesserte!

Noen t(episodem fra dette treffet kan kan- Nyhetsbrevet skje illustrere stemningen, f.eks. den beste Den farrste utgaven av Nordisk odonatolo- uttalelse: Frank Johansson sa at i dette gisk forums Nyhetsbrev ble sendt ut i tjernet mi det fimes piggete odonatlarver mars-april 1995, redigert av Bjorn Petter etter at Bjorn Petter Lofall forklarte at Lofall og Hans Olsvik. Forelopig er det tjernet var rikt pi fisk, bide nir det gjaldt ikke planlagt mer em en utgave i &et. Vi antall arter og individer. Ca. 15 minutter valgte i forste omgang A trykke or- senere fant Bjarrn Petter Lofall vinger av ganisasjonsnyheter, forelarpige resultaterl Epitheca (bestemt av Hans Olsvik og presentasjoner av forskjellige prosjekter, Goran Sahlen), og noen minutter senere sjekklister, utbredelsesoversikter, populzrt fant Hans Olsvik forste exuvia av den fremstilte rapporter fia syenstikker-turer mest piggete arten i Norden - Epitheca og nyheter fra siste sommers fum. Ny- bimaculata! Dette fumet ble da ogsi hetsbrevet er ikke tenkt H vzre et tidsskrifi karakterisert som martets ((godbit)) i og for originale, vitenskaplige publikasjoner med arten kun var fumet en gang tidligere pi noe felt. Sammendrag pi internasjonalt i Norge. Funn av minst 18 exuviae var sprik barr likevel vzere fast regel, av hen- dessuten forste bevis for at arten forplanter syn ti1 de finskspfilige. seg i landet. Betegnelsen martets Av innholdet i forste utgave kan nev- ctreddeste)) fikk freelance-journalisten nes b1.a. referat h Rakkestad-treffet, om (yngre kvime) i lokalavisa som hylte over kartlegging av oyenstikkere i @stfold, i se en odonatlarve. Ola Wergeland Krog kartlegging i Rakkestad, nytt fka Norge, uttalte at det var fint H se en yngre jente hva skjer i Norge, sjekkliste over nordiske (Silja Langslet, 11 ir) holde en Aeshna- oyenstikkere, norske navn pi wen- larve i hiinden. Journalisten var tydeligvis stikkere, Strandl0kland utbredelses-tabell lite begeistret for deme uttalelsen! Sam- for Norge, annonsering av det 2. treffet i lingens minst vellykkete hHvslag gjorde Uppland, Sverige i 1995, en kort presen- Goran Sahlen da han trAkket i en graft idet tasjon av den internasjonale oyenstikker- han skulle hive inn en flyvende Epitheca. organisasjonen Societas Internationalis Resultatet ble at han gikk pi trynet og Odonatologica og demes kongress i Tyskland i 1995, samt adresseliste. Insekt-Nytt 21(1-2)1996

Det blir forelnrpig ikke innkrevd noen SUMMARY kontingent for medlemskap og abbonne- The foundation of the Nordic odona- ment pb nyhetsbrevet. Inntekter ti1 ut- tological society. sending av nyhetsbrevet blir forelnrpig A summary is given of the events at the innberegnet i deltakeravgiften pb sommer- first meeting of Nordic odonatologists in treffet. Er du interessert i b fnrlge med pi Rakkestad, Norway, 17.-19. June 1994, hva som skjer, kan du melde din interesse where the Nordic odonatological society ti1 B. P. Lnrfall eller H. Olsvik (adresser se was founded. About twenty participants nedenfor). met for a weekend of lectures and field excursions. The organizing of future drag- Videre utsikter onfly work in the nordic countries was Det andre treffet ble avholdt ved Uppsala i discussed, and it was agreed to try to ar- Uppland, Sverige i juni 1995, med del- range a yearly summer meeting with field takelse fra Norge, Sverige og Danmark. trips, preferably arranged in different Referat fra dette er b finne i Nordisk odo- countries from year to year. An informal natologisk forums Nyhetsbrev 2(1) (april organization, a nordic odonatological so- 1996). ciety, was set up. The society tasks should Det tredje treffet ble arrangert 14.-16. be to arrange the summer meetings and to juni 1996 i Ry, utenfor khus pb Jylland, issue a yearly newsletter. The contents of Danmark. Neste treff blir trolig i S0- the first newsletter is briefly listed. The Finland i mhedskifte julilaugust 1997. second and third annual meetings were ar- Et av mblene med i samle kreftene ranged in Uppsala, Sweden and Ry, Den- som arbeider med eller er interessert i 0y- mark in June 1995 and 1996. enstikkere i Norden, er uten tvil i forsnrke b samle sb mye informasjon som mulig Litteratur om insektgruppen. a kartlegge utbredel- Olsvik, H. 1990. 0yenstikkere i 0stfold. Natztr i sen ti1 artene er i si mite en viktig sak, og 0saslfold 9 (1): 23-41. dette vil vi ta tak i gjennom dette forumet. Olsvik, H. & D. Dolmen 1992. Distribution, habitat and conservation status of threatened Kartleggingen tar utgangspunkt i EIS- Odonata in Norway. Fauna norv. Ser. B 39 ruter, fylker, fylkesdeler, kommuner og (I): 1-21. lokaliteter, men vil bli presented i 10x10 Olsvik, H. 1996. Atlasprosjekt p5 oyenstikkere km ruter etter UTM-systemet. I Finland, (Odonata) i More og Romsdal. Insekt-Nytt og b1.a. Storbritannia, Nederland, og 21(1-2): 15-25. Sveits, er slike resultater allerede publisert Valtonen, P. 1980. Die Verbreitung der fin- nischen Libellen (Odonata). Not. Ent. 60: (Valtonen 1980), mens vi i Norge sbvidt er 199-215. begynt dette arbeidet med fylkesoversikt for 0stfold og Mnrre og Romsdal (Olsvik Forfatternes adresser: 1990, 1996) og for truete og sbrbare arter H. Olsvik B.P. Lefall (Olsvik & ~olmen'1992). Lignende 6598 Foldjorden Aslivn. 20B kartlegging er ogsb i gang i Danmark og 1890 Rakkestad Sverige. Maurfaunaen pi Nordvestlandet

Norvald Gjelsvik

Fra litteraturen synes nordlige deler av ganger kunne registrere. Da tilbrakte jeg Vestlandet ii vaere tynt ubefolkeb med mange sornre i Sunnfjord (midt i dette maur. Collingwoood (1979, Fig. 12) distriktet) og det var vanlig at man, etter l skiller ut Sogn og Fjordane som et om- ha sittet pb bakken en stund, mbtte flykte rhde med mindre enn 10 maurarter, for en flokk opprrart stikkemaur. I skog- selv om han i fylkesoversikten angir an- kantene var det vanlig b se maurtuer, noen tall arter ti1 15. Nesten det samme antall av disse kunne vaere like store som de (13), kommer ogsP Kvamme (1982) stnrrste man ser i andre, mer smlige dis- frem ti1 i sin fylkesoversikt for ytre trikter. Sogn og Fjordane. Er grunnen ti1 at sl i3 arter er registrert her da at det virkelig finnes f"a arter her, I omriidene like sm for dette distriktet, i eller kan grunnen vaere at disse distriktene ytre Hordaland, registrer Kvamme 25 ar- ikke er besskt av maurinteresserte per- ter. Det virker sbledes som nordlige deler av Vestlandet har en begrenset maurfauna. Betrakter man Kvammes utbredelseskart over antall maurarter i Norge (Kvamme 1982, Fig 2) er dette enda mer irayne- fallende. Straks nord for Bergen synker antall arter per EIs-~tedrastiskt i forhold ti1 lenger s0r. I Figur 1 er antall arter i en del EIS-ruter pl Vestlandet gjengitt etter Kvamme (1982). Man ser at nord for Ber- gen er det het2-7 arter per rute, mens det s0r for Bergen er registrert 22-23 arter per rute. Det er tydelig at det gAr et skarpt skille nord for Bergen. Selv om det er vanlig at antall maur- arter synker mot nod, er fallet her for stort og for brbtt ti1 at dette kan vare hovedgrunnen. At det ikke skyldes mange1 p& maur generelt har jeg som ung mange soner? Det er ofte obsewert at antall blibaerlyng lenger oppe. Ime i dalen ble maurarter i et omride synes i fslge de det valgt et omride langs en vei som gikk lettest tilgjengelige trafikkkene. Imtil for gjemom en liten sswendt granskog. Pi fa &r siden var omridene nord for Bergen begge sider av veien var det brede vei- ikke sb lett tilgjengelig, trafikken gikk kanter slik at omridet var ganske Spent. I med bk inn og ut gjemom fjordene. Det tillegg ble det her ogsH letet i lyng- og er derfor ikke usannsynlig dette er en einemark i omridet rundt. Fjellomridet medvirkende ksak ti1 det beskjedne antall strakte seg langs en ssrvendt li med fb- arter kjent fra distriktet. ruskog fia ca 300 moh, gjemom fjellbjrarkeskog ti1 snaufjellet, 550 moh. Egne undersekelser Hvert omride ble gjemomsskt ved i I 1994 og -95 hadde jeg anledning ti1 i lette pi steiner og lete i mosetuer, samt i besske Sunnfjord igjen, nzermere bestemt holde utkikk etter maurtuer. Fjellomridet Gjelsvik i Fmdefjord, EIS-rute 58. Ifslge ble besskt i oktober bide i 1994 og -95, Kvamme er det registrert 7 arter i deme mens de andre omridene ble besskt i ruten. Ettersom jeg i noen &rni har samlet august 1995. Fra hver koloni som ble fun- maur var det derfor av interesse i gjrare net ble det tatt 2-5 maur som ble oppbe- noen egne undersrakelser etter maur her vart pi 60 % sprit og artsbestemt under for 5 se hva som kume fimes. For 6 fa et mikroskop senere. Collingwoods (1 979) slags gjemomsnitt av omridet ble 3 om- bestemmelsesnskler er benyttet. rider valgt ut, et helt Ute ved sjrakanten, et ime i en dal ca. 2 km fia sjsen og et pi Resultater fjellet ca. 550 moh og 3 km fia sjsen. Om- Stedet er ganske rikt pi maw. Det gikk ridet i sjerkanten besto av nakne berg ned- ikke lenge mellom hver koloni som ble erst mot sjnren med gresstorv og rsss- og fumet. Omtrent alle flate steiner som

10 F. hani 'XIX 11 F.fusca sauemaur x 12 F. gaga* x x 13 Lasiwnigbr sort jordrnaur x 14 Lfiaws gul jordmaur x

"fra Kmnnm (1982)

TabeN I: Maurarter registrert i EIS-rure 58 Insekt-Nytt

kunne tenkes % huse en koloni viste da Diskusjon ogs%i gjsre det. De fleste arter ble funnet Alle artene er blant de mest vanlige i flere ganger. Norge. Det ble heller ikke funnet noen ar- De artene som ble funnet er oppfsrt i ter som har sin nordlige grense her. Stedet Tabell 1, sammen med artene listet av har ikke spesielt gunstige klima eller jord- Kvamme. Det ble funnet 4 av de 7 artene bums forhold. Det er et typisk vestlandsk som tidligere er registrerte i deme ruten klima med relativt mye regn og vind. Det og 7 arter som er nye, av disse er det 3 kan derfor ikke fowentes % fime noen av som heller ikke er registrert i Sogn og de mer varmekjrere artene. Det ble for det Fjordane, ytre tidligere i fslge Kvammes meste serkt i smendte, solbelyste arealer. fylkesliste. Dette bringer opp antall arter Pi mer skyggefulle steder synes det i ti1 14 i EIS-rute 58. vrere lite maur her som andre steder pi Fslgende tre arter er nye for Sogn og Vestlandet. Fjordane, ytre etter Kvammes fylkes- Skogen ime i dalen er et plantefelt oversikt (Kvamme 1982, 54-55): Lasius med gran, fsrst plantet for 60-70 k siden. niger, Formica firsca og F. gagatoides. Her 1i det tidligere i mange k en stor tue Selv om ikke store arealer er gjennom- ca 1,5 m i diameter. Denne var ni borte. sskt gir undersskelsen likevel et bilde av Skogen besto da av hogstmodne tmr. Mye fordelingen av maur her, si noen kom- av dette var ni hugget eller vindfelt og ny mentarer om hvilke maurarter som ble skog plantet i de siste 10- 15 Arene. De paruffet i de forskjellige biotopene kan ha nye tuene si nye ut og antas A vzre anlagt interesse. i de siste 10 k. Ingen Camponotus arter Pi lavlandet ble Myrmica ruginodis ble funnet selv om en rekke stubber ble registrert flest ganger. I sjskanten var den undersskt, men en L.niger koloni ble fun- helt dominerende, faktisk bie det bare net i en morken stubbe. fumet en koloni av hver av de andre Det kan etter dette ikke vwe tvil om artene. Ime i dalen var M. ruginodis og hvorfor det er sb fi registrerte maurarter M. rubra like vanlige. I skogkanten li det nord for Bergen. Omridet synes ikke i ha tuer med omtrent 50 m mellornrom. Bide vzrt besskt av noen som har leitet prim~rt F. aquilonia og I? lugubris ble funnet. Pi etter maur. Flere arter, nye for ruten f. eks. vei opp mot fjellet gikk stien gjemom F. lemani og F. lugubris ble fumet mange ipen furuskog. Her ble F. aquilonia oftest ganger. sett. Blant annet en tue som var ca 1,l m De klimatiske forholdene i Gjelsvik er hsy, men ganske small, altsi en veritabel ikke gunstigere em mange andre steder ctmaurskyskrapen). Lenger oppe overtok nord for Bergen. Det mi derfor antas at bjsrk og da var F. lugubris ogF. execta de det er en like variert maurfauna ogsi andre vanligste. Pi snaufjellet er F. gagatoides steder her. I de senere kne er kommuni- den vanligste arten. Fslgende arter ble kasjonene sterkt forbedret med nye veier, bare sett en gang: L. flavius, L. niger og F. broer og hurtiggiende biter over det fusca. meste av Sogn og Fjordane fylke. Det kan derfor fowentes at kjemskap ti1 maurfau- naen i fylket vil ske i fremtiden. Litteratur Forfatterens adresse: Collingwood, C. A. 1979. Formicidae (Hymen- Nowald Gjelsvik optera) of Femoscandia and Denmark. Soleg6rdsveg 17 Fauna ent. Scand. 8: 1-174. 504 7 Fana Kvamme, T. 1982. Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera, Aculeata). Insecta Norvegiae 2: 1-56.

NA ER DET SLUTT!

Vi har fatt vite at produksjonen av in- sektkasser vil opphnrre. Det er snakk om de ssalte ctFahre-kassenel) som har vaert produsert av ulike snekkere i Teiemark i mange C. ksaken ti1 at produksjonen legges ned er blant annet sviktende ettersparsel. Kassene er av meget bra kvalitet, og det var leit A fa en slik melding. Det er kanskje frem- deies mulig i fa tak i noen restkasser. Hvis du nrnsker dette, ta kontakt med NORFORM AS, Ommund HollHs, Hhdverksveien 8, 39 17 Porsgrum. Tlf. 35 55 18 00, faks 35 55 13 00.

Det er utvilsomt et lite, men konstant marked for insektkasser i Norge. Muligheten er ni ipen for andre, dyk- tige snekkere! Spesielt interessant mi det vaere om noen kunne greie i pro- dusere kasser med samme kvalitet og i neryaktig samme utfnrrelse som Fahre- kassene. eller insektenes forhistorie

Jan Stenllekk

For en tid tilbake hadde ((Insekt-Nytb litteraturstudie (Remie 1993) ga 1263 fa- en diskusjon om utvikling av Jordens milier av fossile insekter. Bide antall arter dyre- og planteliv. Det kan derfor vzere og lokaliteter har 0kt sterkt de siste &, interessant d se hva som er funnet og men fortsatt er mye uoppdaget. For ek- hva som menes om insektenes historie - sempel er 80% av alle beskrevede fossile uten at jeg snsker 6 vekke diskusjonen insekter kun fia den nordlige halvkule. ti1 live igjen. Det kjennes heller ikke noen lokaliteter av betydning i Afrika (bortsett fia S0r- ELDGAMLE INSEKTSAMLINGER Afiika) eller fia India fsr helt mot slutten Fossiler er naturlig oppbevarte rester og av juratiden (Schliiter 1990). avtrykk fra dyr og planter. Typiske fos- Mest kjent er fossile insekter i rav. siler er skjelettdeler, tenner og skall, noe Ikke minst fia filmen ((Jurassic Parlo,, der insektene er dClig utstyrt med. Bllate og arvestoff fia dinosaurblod kommer fia en skjsre sorn de er, oppbevares de i ut- rnygg oppbevart i rav. Rav er forsteinet gangspunktet aldri. Derfor er det sjeldne kvae, og kjemes fra flere perioder i jor- og spesielle ornsten-digheter sorn gjm at dens historie, tilbake ti1 trias-jura tiden vi likevel kan fime rester av insekter. (Larsson 1978). I det eldste ravet er det Fra ca. 150 kjente lokaliteter TlDSEPOKE ALDER DYRELIV med insektfossiler, ------eokambrium 600-540 Flercellede dyr uten kroppspanser. kom hele 90% av PALEOZOIKUM fossilene fi-a bare 12 kambrium 540-505 Trilobiner og ledd-dyr i havet. ordovicium 505-440 Fsnte dyr gtpa land av disse stedene silur 440-410 Landplanter, skorpioner og tusenben. (Klots & Klots devon 410-360 Fsnte insekt ? amfibier p&land. karbon 360-285 Tallrike, delvis store, utddde insekter. 1961). Ti1 tross for 285-245 Rimitive insekter d0r uf moderne former tar over. dette oppgir Kirke- MESOZOIKUM gaard (1974) 12.000 trias 245-210 Siste primitive insekter fonvinner og dagens jura 210- 145 ordner overtar. Fullstendig forvandling. kjente fossile insekt- krin 145- 65 Modeme blomsterplanter, sosiale insekter arter, og alt Carp- KENOZOIKUM enter (1953) anslt kvartgr 2- natid Istider, relikte arter. antall fossile indi- vider ti1 en halv TabeN 1: Epoker og tidsintervaller (mill. cir) i Jordens historie (Eidnes million. En nyere 1993), med enkelte hovedtrekk i dyre- og insektlivets umikling. ikke finnet fossiler, mens de er vanlige i 1992a, Grimaldi 1996). DNA-rester fia en rav fia kritt og tertizr. Palmer (1994) bie, hktflue, soppmygg, bladbille og et antar ett fossilt insekt i ca. hver hundrede blad, er alle bevart i rav som er hnnet fia ravklump, og Kristensen (1986) oppgir en samme tid, og i 1993 skal det viere funnet opptreden pi 1: 1000 i baltisk rav og 1: 100 rester av DNA helt tilbake ti1 kritt, fra en i dominikansk rav. Fossiliseringen i rav 125 millioner &- gammel snutebille skjedde ved at mindre dyr (som insekter) (Bonde 1993, Grimaldi 1996). Levende ble fanget pi den seige kvaen og kapslet bakteriesporer fia magen ti1 en 25-40 mil- inn. De er blitt bevart sorn en organisk lioner &- gammel bie er ogsi pistitt finnet hinne inne i ravklumpen. Det unike med (Fischman 1995). Dette er imidlertid insektene oppbevart i rav er at alle detaljer oppbevaringer utenom det vanlige, og det av ytre form er bevart, som bsrster, anten- betviles fortsatt om DNA kan oppbevares neledd og vingenervatur. si lenge (Lewin 1994). Hos de fleste rav- Hos oss er rav velkjent fra tertiier- fossiler er imidlertid bare pigment igjen i tidens skoger som var utbredt over Nord- hulrommet, mens selve dyret er borte. Europa (Larsson 1978). Verdens stmste En amen fossilisering av insekter kan samlinger rav-insekter finnes derfor i skje i finkornet slam, avsatt hvor gravende Nord-Europa, med KBbenhavn museum organismer ikke forekommer. Insekter kan som har flest. Britisk Museum skal ha da bli oppbevart som avtrykk. To eksem- 25.000 ravfossiler (og 12.500 fossile in- pler pb slike forekomster er Colorado, sekter totalt) iferlge , Palmer (1993). Fra Ka- liningrad Museum forsvant en stor samling med 120.000 ravfossiler under 2. verdenskrig (Palmer 1992b). De aller siste k er det funnet cellestrukturer og rester etter arvestoff (DNA) fia insekter i rav. DNA fra en 25 rnillioner &- gammel termitt (Mastotermes) har blitt sarnmenliknet med DNA fra en nblevende, aus- tralsk art i sarnme slekt. Den nilevende arten har vzrt sett som en mellom- form av termitter og kak- TabeN 2: Urbredelse i rid for en del insektgrupper. De fleste insekt- erlakker, to naert beslekt- ordner oppsto i karbon-perm. Ver imidlertid oppmerkrom pci at ede grupper (Palmer enkelte grupper (sorn parasitter) pga. av sift levevis har mindre sjanse ti1 bfojrsiliseres. USA, hvor vulkansk aske ble avleiret i en Flsyelsdyr eller orynchophorer har ferskvannsjs i tertiar tid, og fra Solnhofen vaert regnet som en mulig etterlevning av i Tyskland, med finkornet kalkstein fia en insektenes stamform. Disse landlevende lagune i jura-tiden. og markliknende dyrene fra tropiske strok Karbon-tidens kullavsetninger ime- regnes som ttlevende fossilen, da de er holder ogsi atskillige insektfossiler, bevart lite forandret i lopet av 500 millioner Ar. i kull, skifer eller steinknoller. Fra tertiaer- Bssert pH anatomi og biokjemi stAr de tiden kjennes naturlige oljetilsig, som har mellom leddmark og ledd-dyr (Barnes fanget b1.a. insekter i asfaltsjser (LaBrea, 1980, Bradley 1992). I senere Ar har de California). Gnagskader pi planter kjen- likevel blitt mindre aktuelle som stam- nes ogsi fia langt tilbake (Chaloner et al. former (Heyler & Poplin 1988). 199 1, Raunsgaard Pedersen 1982). En gruppe ledd-dyr, euthycarci- Uansett er det som regel insekter med noidene, kan st4 ur-insektene nar. De syv tilknytning ti1 vann som blir oppbevart. fossile artene som kjennes er av utseende Her far sedimentene ligge i fied for var lik store kakerlakker. Nylig er det funnet og vind. Brkendyr har liten mulighet ti1 i godt oppbevarte fossiler fia silur (420 bli oppbevart pi deme mhen! millioner Ar) i Australia (Anderson 1991, Anonym 1992, McNarnara & Selden INSEKTENES FORL0PERE 1993). Dyrene hadde 16 kroppsledd, Det er verdt i merke seg at bare ytterst fi hvorav 11 er adskilt fra bak- og mel- insekter er etablert i havet, selv om de er lomkropp, og barer et leddet benpar hver, meget vanlige i ferskvann. Sikkert er at pl samme mke som insektene. Euthycar- krepsdyrene alt var ti1 stede i havet fm in- cinoidene levde i ferskvann, men gikk sektene, og hadde tatt i bruk ledige plasser trolig delvis pi land. De er antatt d ha vaert i skosystemet. Krepsdyrene er dledes rovdyr. Gruppen dsde ut for 2 10 millioner cchavets insekten,. De fmste insektenes ir siden, i slutten av trias. Funnet fia Aus- forfedre levde kanskje av alger og annet tralia er nesten 50 millioner Ar for fsrste sorn vokste i havkanten (Bergstrsm 1980). kjente insektfossil. En kan spekulere pi hvordan verden Det er diskutert om insektene spaltet ut hadde sea ut med marine insekter! kun Cn gang, eller om det er flere opphav

Figur I: Floyelsdyrene er ctlevende fossilern men rrolig ikke mellomledd ti1 insektene. ti1 dagens insektgrupper. Proturene og KARBON collembolene (spretthaler) var trolig Insektenes gullalder tidlige avskudd fra insekt-stammen og Mange av landplantene i karbontiden var hsrer kanskje ikke sammen med insektene palmeliknende og ganske ulike de urter og (Barnes 1980, Richards & Davies 1978). busker sorn vokser i dag. Kanskje krevdes Nilevende insekter med mange opprin- kraftigere insekter for i leve av floraen nelige trekk fra fortiden er oyenstikkere, den gang? Virveldyrene var bare i sin nettvinger og kakerlakker. tidlige utvikling og ingen hgler fantes, si predasjonen pi insektene var mindre em i SILUR-DEVON dag. Kontinentene hang sammen i store Planter og dyr kommer pi land ekvatoriale omrider, og det gunstige og Fum av en edderkopp og skolopendere fra stabile klimaet med store sumpomrider England viser at det var byttedyr pi land var ogsii en fordel for insektene. I nedre alt i silur-tid (Anderson 1991). Ogsi karbon dukker de fsrste landlevende skor- silkespimende edderkopper kjennes fra pioner opp (Taylor 1994), nier i slekt med deme tiden, med klsr sorn var tilpasset i sjsskorpioner sorn er funnet fra silur pi gi pi triidene i nettet. Derfor mi det ogsi Ringerike. For en tid var det skorpionene ha vrert (flygende?) byttedyr sorn de sorn dominerte landjorden. kume fange (Anonym 1990). Det er h- Fossil avfming (coprolitter) fra antatte net gnagespor pi de fsrste siluriske land- insekter fia karbon viser rester av plante- planter, men det er ikke mulig i si om sporer sorn dyret har levd av. Det er ogsi dette var fia insekter eller andre dyr kjent boringer fi-a sporehus, frs og tre- (Chaioner et al. 1991, Raunsgaard Peder- virke. I si fall tyder det pi et utviklet sen 1982). Helt nylig (Palmer 1995) er det samliv mellom insekt og tarmflora for i i England fumet krypespor av tusenben- kume nytte cellulose, som ellers er liknende organismer, sorn stammer helt ufordraylig. Gnag pi blader og bregner tilbake fra sen ordovicium-tid. kjemes ogsi fra karbon, men bare i lite Det eldste kjente insekt (en mulig spretthale) er 370 millioner k gammelt, og fi-a tidlig devon-tid i Skotland (Stsrmer 1977, Anonym 1988, Hecht 1993b). Nylig er det ogsi oppdaget like gamle rester b1.a. av en b~rstehale(Thysanura) fra devon i Canada og USA (Labandeira et al. 1988, Schliiter 1990). De fa fumene stammer alle fra devon-tidens ekvator-omrider. Fra samme tid kjennes de fmste landplanter, noe vi formrig har rester av i Norge, b1.a. ved Rraros (beg 1966). Men det blir fsrst senere, i karbon-tiden, at gode og varierte Figur 2: Fossil edderkopp (Eophtynus presviei) insektfossiler er fumet. fia sen karbon i England. omfang (Chaloner et al. 1991). hvert brystsegment. Fremre vingepar var Noen av de eldste insekter med vinger riktignok lite og tilsynelatende funksjon- kommer fia mre karbon, og er fumet ved slost (Larsson 1966). Se forovrig illus- Utah i USA (Carroll et al. 1991). Det eld- trasjon i ((Insekt-Nyttn 1-211 995 (Stenlokk ste sikre insekt med vinger fra Europa ble 1995). kenettet i vingene var meget godt nylig fumet i Irland (Bowler 1991). Al- utviklet, og mer komplett em hos noen deren pi det 2 cm store fossilet er 320 amen kjent insektgruppe (Richards & millioner Ar, dvs. karbon-tid. Fossilet har Davies 1978). Gruppen var naer beslektet to vingepar av noe ulik storrelse og sorn med oyenstikkere og degnfluer. Minst ti ligger foldet bak pi ryggen. Altsi ikke rett utdodde og fem nilevende insektordner ut fra sidene (som hos oyenstikkere og skal vaere kjent fra karbon ifolge Kirke- nettvinger), noe sorn har vaert antatt gaard ( 1974). vare et primitivt trekk. Fra Frankrike er det fumet insekter fra Men det er i siste del av karbon-tiden en 300 millioner 5r garnmelt sumpmiljo at insektene ser ut ti1 H blomstre opp. Det (Heyler & Poplin 1988). Insektene fimes er fra deme tiden det er funnet rester av pi skiferplater og i flere tusen stein- de storste insekter som noen gang har ek- holler, hvor de er bevart i tre dimen- sistert. Deler av oyenstikker-vinger viser sjoner. Halvparten av faunaen utgjores av et vingespem som mi ha vart 70 cm krepsdyr, og ellers times skorpioner, ed- (d'Anguiar 1986). En mi spekulere pi derkopper og tusenben. Insekter kjemes hvilken storrelse larvene har hatt! Kaker- fra itte ulike ordner, og spesielt interes- lakker var ogsi vanlige, og flere hundre sant er funn av mange nymfer som ni un- arter skal vaere kjent. Noen kakerlakker dersokes for i studere damelsen av ble 30 cm store. Fra engelsk kull kjemes vingeanlegg. vingede kakerlakker, svaert like dagens ut- gaver (Sharp 1901). PERM - TRIAS Karbon-tiden er ogG kjent for sine ut- En terr og vanskelig tid dedde insektgrupper (((Palaeodichty- Karbontiden ble fulgt av en torrere peri- optera)), som hadde tre vingepar, ett pi ode; perm-trias. Pi den nordlige halvkule

Figur 3: Rekonstruksjon av bempe-cteyensrikker)) (Meganeura) og PaIeodichvoptera, beggefra karbon-tiden. kom klimaskiftet i perm, mens den ssrlige Det er interessant at mange insekter halvkule fortsatt hadde ctkarbon-klimap og rned fullstendig fontandling dukker opp fikk skifte ti1 tsrt og varmt klima farst i etter perm. Det var et stort steg for bedre trias. Den rikeste oppblomstringen av in- utnyttelse av miljaet, da larve og imago sekter i snrrlige halvkule ser derfor ut ti1 & kan leve i helt ulike biotoper. Kanskje var ha vart fmt i perm, men faunaen er lite det mer avhengighet av plantefsde, rned undersnrkt (Schliiter 1990). lamer spesialisert pi dette, som var driv- Pi slutten av bide perm og trias var kraften? Imago kunne bli spesialisert pi det store forandringer i dyre- og planteli- spredning og paning. Klimaendringene vet, rned den stcarste utdsingen i jordens hadde trolig ogsi stor betydning (Hen- historie. 65% av de kjente insekt-familiene ningsmoen 1977). forsvant etter permtid, b1.a. ble Palaeodi- chtyoptera borte. Dette var utvilsomt den JTJRA - KRITT stsrste utdnringen av insektene overhodet Kjernpeegler og blornster (Hecht 1993b, se ogd Rennie 1993). Jura- og krittiden var de store oglenes tid- Nesten alle kjente insekt-ordner sorn salder. I krittiden utviklet ogsH nektar- lever i dag er betfossile fra slutten av barende blomsterplanter seg, noe sorn har permtiden. Byenstikkere og nettvinger er vart regnet sorn av stor betydning for in- kjent fra eldste permtid, og sorn nevnt sektene - og ogsi for plantenes bestsving tidligere, er de svart like de utdsdde for- og spredning. Ekstreme grupper sorn mene fia karbon. Forlspere for vkfluer og orkideer har utviklet et livsnnrdvendig kevinger dukker opp i perm, sammen samspill rned insektene. Blader rned rned billene. Av disse kjennes flere slekter merker etter gnagskader blir mye mer og familier, szrlig fia det nordlige Asia vanlige i kritt (Chaloner et al. 1991). (Arnoldi et al. 1992). Lsvgresshopper, Nyere undersskelser (Hecht 1993b, steinfluer og primitive dsgnfluer er ogsi Rennie 1993) tyder imidlertid pi at det meget gamle (Larsson 1966, Hennings- totale antall insektfamilier ikke cakte. Dette moen 1977). Fsrste stsvlus (Psocoptera) er overaskende, men pi artsnivi kan det kjennes fra tidlig perm, og ogsh forlapere likevel ha vart stor tilpasning. Det kan ti1 dagens sikader (Richards & Davies ogsi innvendes at sommerfugler er dklig 1978). Den eldste kjente tovinge er funnet representert fossilt, men ble kanskje mest fra svre perm-tid. Den hadde fire utvik- pivirket av blomsterplantenes utvikling. lede vinger hvor bakre vingepar altsi ikke Bier, bladbiller, snutebiller, markgress- var omvandlet ti1 svingbller enni. Ellers hopper, trips og mange andre grupper er er ikke tovingene kjent fra far tidlig trias, antatt i ha hatt en rik utvikling i jura-kritt og da sorn Nematocera (fjannygg, (Larsson 1966). Fra Solnhofen-kalken i stankelbensmygg, etc.) (Stubbs & Chan- Tyskland Cjura alder) er det het180 in- dler 1978). De fnrrste; primitive planteveps sektarter: omlag 40 arter oyenstikker, 14 kjennes fra trias (Ssmme 1987), og den gresshopper, 45 biller, 19 nettvinger, men fmste plantegalle er funnet fia perm bare 2 tovinger og ingen veps (Kuhn (Chaloner et al. 199 1). 1977). Av tovinger er blant annet klegg utviklet i eldste jura (Stubbs & Chandler Insekr-Nytt 21 (1 -2) 1996

1978). En annen god lokalitet er fra svre stod som fslge av de nye narings- jura i Kasakhstan, rned 18.000 insekt- mulighetene plantene tilbsd. NB er det fossiler hvorav 5000 er biller (Arnoldi et riktignok funnet fossile termittuer eldre al. 1992). enn de fsrste blomsterplanter, og forsvrig Den eldste sommerfugl kjennes fra mye eldre enn tidligste kjente termitter jura (140 mill. br), og bestir av vingen av (Hecht 1993a). Men bier og veps er fort- en liten msll. Et mer komplett funn, satt kun kjent fra kritt og fremover. Det er nesten like gammelt - 130 mill. br, har rimelig i anta at disse, rned sterk tilknyt- lange antenner og skjell pi kropp og ning ti1 nektar og pollen, ble mer pbvirket vinger. Interessant er ogsb en 120 mill. Br av krittfloraen enn termitter som lever av gammel Micropterigidae fra rav. Den 1 trevirke. Termittfunnene er typisk nok fra mm lille sommerfuglen tilhvrer en Arizonas nasjonalpark rned forsteinede nilevende, primitiv familie hvor hannen trzr! har munndeler og ikke sugesnabel som Utviklingen av fugler, flaggermus og sommerfugler flest (Anonym 1988). I kritt andre smipattedyr f0rte ti1 sterkere er sommerfuglene godt utviklet. Som en beskatning pb insekter som fade. Insek- kuriositet skal nevnes ett ovre kritt funn av tene reagerte rned i utvikle kamuflasje blad rned miner fra Nepticulidae (Skalski (larver), advarselsfarger (veps) eller hurtig 1979). Primitive sommerfugler og vbrfluer flukt (fluer). Men samtidig var en ny er svzrt like og har trolig felles opphav mulighet bpnet for insektene. Ganger, re- (Richards & Davies 1978). der og andre boliger ble invadert, og Fra libanesisk rav fra eldste kritt er det enkelte spesialiserte seg pi et parasittisk nylig omtalt flere broddveps (Prentice levevis i pels og fjzr og et tilhold i reder 1994 a,b). Her er er ogsB funnet eldste og ganger. I trias-jura kommer de fsrste kjente graveveps (Sphecidae). Nylig er det snyltere som lus (Larsson 1966), og den funnet kritt-rav fra England, rned alder fvrste loppe kjennes fra kritt (Anonym som eldste rav fra Midtssten (1 15 mil- 1971). lioner br), men dessverre uten fossile in- sekter (Palmer 1994). For bare f"a Br siden TERTMR ble det funnet krittrav (190 millioner f Ravinsekter og forfalskninger gammelt) fra New Jersey, USA. Faunaen i Fremfor noe annet er tertizr-tiden kjent dette er rikt og variert, rned blant annet for sitt rav, og hos oss szrlig baltisk rav eldste funn av parasittveps og sikker bie rned alder pi 40-50 millioner L.Mange og maur (Grimaldi 1996). fossiler kommer ogsb fra dominikansk rav De fsrste sosiale insekter, maur, veps rned opp mot samme alder. Minst en kvart og bier, er ellers kjent fra kritt-rav (Black million fossile insekter er funnet i rav 1978, Whalley 1988). Nye funn fra midtre (Farb 1964). Selv om det er andre arter, er kritt i Botswana (90 mill. br) har gitt de svzrt lik nilevende insekter fra Europa mange fossile insekter, hvorav ca. 3% er og Nord Amerika. Nesten halvparten av irevinger. Mulige kjsnnsforskjeller er dagens slekter og si b si alle familier fra ogsb funnet (Brothers 1992). En har insekter i baltisk rav finnes fortsatt i dag spekulert pi om de sosiale insektene opp- (Kristensen 1986). Av insektene fra kritt- rav i Canada er det derimot mange som silet har vrert i Britisk Museums samling i tilherer utdradde familier, og alle slekter 70 Hr, og er omtalt frarste gang alt i 1850. og arter er utdradd. Det har dermed vaert et Forfalskningen ble trolig laget for H tjene markant skifte i lqet av disse 30 millioner penger, en gang i forrige irhundre (Palmer P (Larsson 1978). 1993). Da var ravfossiler svm populaert, Insektene fia tertiaer-tidens skoger er og mange forfalskninger var pH markedet, altsH tallrike sammenliknet med andre fos- b1.a. med fisk! Etter ((Jurassic Parh fil- sile insekter. Men artene gjenspeiler et men er rav og spesielt ravfossiler igjen barskogsmiljra. Saerlig er maur vanlige, og blitt populaere, saerlig i USA. Utvilsomt vil med mange former. En maw-slekt ble nye forfalskninger dukke opp igjen i rike- faktisk fmt beskrevet fia rav, for senere B lig monn. Et ccentomologisb kjennetegn bli oppdaget i Malaysias jungel (Brues pi ekte fossiler er at dyrene har kjempet 1951). Veps, fluer og biller er ogsH van- for H kornrne 10s av kvaen. lige. Kristensen (1986) nevner at Det kjemes ogs8 mer ccvanlige)) fos- halvparten av ravmaterialet er tovinger, og siler fra tertiaer, der avtrykk eller en or- av billene dominerer borebiller. Sommer- ganisk film er bevart. Messel-gruven i fbgler og andre ctblomster-elskende)) in- Tyskland er et eksempel pH en ekstrem sekter opptrer sorn ventet mer sjeldent. god oppbevaring (Franzen 1977, Forey Store insekter som kan ha kommet seg Iras 1992). Her er hetavtrykk av mikro- fra kvaen er ogsH sjeldne. skopiske detaljer i 50 millioner P garnle For H illustrere hva som hendte i ter- blader. Insektene finnes delvis med farger, tiaer tid, ble en seig masse (ccfluepapim) blant annet flotte eksempler av praktbiller. festet pH traer og stammer for H etterlikne kvaestrrammen (Brues 1951). Fangsten ga 21.000 individer, de fleste smH. 72% var fluer, mens bare 54% av rav-insektene er fluer. Maur var 9 ganger mer vanlige i rav enn pH fluepapir. Bare 26 mygg og fa knott ble fanget, selv om disse var vanlige i miljset. Hvonidt ulikhetene skyldes ulik fangst ved ccfluepapindkvae, eller om det faktisk gjenspeiler ulik fauna i tertiaer er det ikke mulig H si. Bare fia England er det funnet 75 arter tovinger fia nedre tertiaer. Men de mod- erne tovingene kjennes fsrst fra midtre tertiaer (Stubbs & Chandler 1978). Et meget kjent fossil av fluen Fannia scalaris er nylig blitt avslrart som forfalskning. Fossilet har vaert fiemholdt som en art som har vrert uforandret over lang tid, og Figur I: Ravinsektfra tertiar i Danmark som eldste representant for familien. Fos- L Fra Danmarks ((molen) (tertier kiseljord) miljset, sammen med geologi og plante- pA Jylland forekommer mange insekter fossiler. Igjen er det insekter knyttet ti1 med en alder pi ca. 50 millioner ir (Bonde ferskvann eller sump som dominerer. Hele 1972a, 1972b). Insektene herfia kommer faunaen er sirkumpolar og boreal, fra et fia flere ulike miljser, som skog, eng og skog-tundra miljs, og hvor restene er blitt ferskvam. Klimaet tolkes som subtropisk, vasket ut i et kystnrert omride for i bli be- og stemmer godt med kontinentenes an- vart. Interessant er ogsi hav ganger og tatte plassering lenger sm pi deme tiden. karnmere etter bPde praktbiller og trebuk- Insektene antas i ha blitt blist pi sjsen, og ker. er blitt bevart som avtrykk, delvis med Kvarter-tiden som dekker de siste par fargemsnster intakt. Teger er mest van- millioner k var altsi preget av store kli- lige. Ellers er funnet gresshopper, sakse- maskifter, fia istider ti1 varme perioder. dyr, oyenstikkere, biller, veps, bladlus, For i leve i de mest egnede klima-sonene, vhfluer, skorpionfluer, mygg og fluer. flyttet insekter og andre dyr og planter i en Sommerfugler fimes, men er meget mest mulig nord-ser retning etter som sjeldne. klima forandret seg. Rester etter disse for- Fra tertiaer kjemes soldat- og arbeider- flyttningene og ccfossil utbredelse)) fimer kaster fra termitter som tilsynelatende var en i dag i form av relikte arter. Fra Norge vanlige (Sharp 1901). De fate kjente er mnemosyne-sommerfUglen og fjell- dagsommerfugler kjemes fra nesten 50 blivingen Albulina orbitulus mulige re- mill. k siden, men er sjeldne (Stanford likter fia perioden etter siste istid. Likele- 1994). I 1976 var bare 41 fossile dagsom- des kan trebukken Cerambyx scopoli vere merfugler registrert, men nyere fum i en etterlevning fia varmere perioder som England viser at alle hovedfarnilier var var etter siste istid. tilstede for 35 mill. k siden (Anonym Den siste istiden feide landet nesten 1988). Ellers er lepidopterne i tertiaer rent for kvartaere avsetninger. Vke svert like dagens former, og kan fares ti1 kvartare fum er derfor bare fka de siste samme slekt i noen tilfeller (Skalski 10-12.000 k. Spesielt godt bevart er dek- 1979). Alle sommerfugl-familier antas i kvinger fia myrer (se f.eks. Lemdal 1988 viere tilstede h eldste tertiaer (Stanford og Andersen 1988). 1994). Insektene har vaert og er en suksessrik KVARTER gruppe bide i antall og i geologisk levetid. Istider og varmeperioder Ut fia vk egen milestokk ser vi en be- Fra overgangen tertier-kvartaer tid grensning i smelse pi grum av ytre beskriver Bscher (1989) tallrike insekter i skjellett og Andesystem. Men fordelene avleiringer fra nordspissen av Grsnland. med P vere smi og mange har vist seg i Deme to millioner k gamle insektfaunaen vaere en vellykket tilpasning. Insektenes best& saerlig av biller, men ogsi av maur geologiske historie kommer aldri ti1 P bli og tovinger. I dag er det bare fa biller og kjent like godt som mer fossiliserbare dyr. ingen maur som lever pi Grsnland. In- Det er likevel bemerkelsesverdig at sP sektfossilene herfia belyser tolkningen av Insekt-Nytr 21(1-2)1996 mange skjare insekter er blitt bevart for Bowler, S. 1991. Lucky escape for Europe's old- ettertiden. est flying insect. New Scientist, 18May 1991, s.12. Bradley, D. 1992. It's all in the phylum for slugs Ta kk with legs. New Scientist 21. Nov. 1992, s. 14. ti1 @istein Berg, Lars Ove Hansen og Brothers, D.J.1992. The First Mesozoic Vespi- Robert Williams for deres hjelp ti1 21 finne dae (Hym.) from southern Hemisphere, Bot- litteratur ti1 denne artikkelen swana. .IHym. Res. ](I): 1 19-124. Bmes, C.T. 1951. Insects in Amber. Scientific Referanser: American, November 1951, ofirint nr. 838. Bncher, J. 1989. Boreal insects in northernmost d'Aguilar, J. et al. 1986. A Field Guide to The Greenland: paleoentomological evidence Dragonflies of Britain. Europe and North A$ from the Kap KBbenhavn Formation (Plio- rica. Collins, s. 17-19. Pleistocene), Peary Land. Fauna norv. Ser.B Andersen, J. 1988. Postglacial innvandring av 36:37-43. planter og dyr i Norden. Fauna 41(1):1-11. Carpenter, F.M. 1953. The Geological History Anderson I. 1991. Is Australian fossil the ances- and Evolution of Insects. American Scientist tor of all insects?, New Scientist 17. Aug. 41(2):256-270. 1991, s.15. Carroll, R.L., Bybee, P. & Tidwell, W.D. 1991. Anonym. 1971. Kort notis uten tittel. VARV The oldest Microsaur (Amphibia). J. Paleont. 1971/1:19. 65:3 14-322. Anonym. 1988. The Other Butterfly Collection at Chaloner, W.G., Scott, A.C. & Stephenson, J. the Natural History Museum. Butterfly News 1991. Fossil evidence for plant-arthropod in- 16:8. teractions in the Paleozoic and Mesozoic. Anonym. 1990. National Geographic Magazine Phil. Trans. R. Soc. London B 333: 177-186. 177(2):Geographica. Eidmann, H. 1941. Lehrbuch der Entomologie. Anonym. 1992. National Geographic Magazine Paul Parey Verlag, Berlin, s. 41 0-41 1. 182(2): Geographica. Eidnes, S. (ed.) 1993. Geostandard en geologisk Amoldi, L.V., Zherikhin, V.V., Nikritin, L.M. & - standard ti1 bruk i petroleumsvirksomheten. Ponornarendo, A.G. 1992. Mesozoic Cole- NPD Bulletin no. 7, Oljedirektoratet, optera. Oversart av Smithsonian Inst. Lib. Stavanger, s. 151. 285 sider. Farb, P. 1964. The Insects. LIFE Nature Lib., s. Barnes, R.D. 1980. Invertebrate Zoologv. 4 ed. 21. USA Saunders College, s. 804-806. Fischman J. 1995. Have 25-Million-Year-Old Black, R.M. 1978. The Elements of Palaeontol- Bacteria Returned to Life ? Science 19. May ogv. Cambridge Univ. Press (reprint) s. 202- 1995, vol. 268, s. 977. 206. Forey P. 1992. Beetle shine in oily shale. Omtale Bergstrmn, J. 1980. Leddyrenes manglende led. av Schaal S. og Ziegler, W. (ed.): Messel. An VAR V 1980/2:89-93. insight into the History of Life and of the Bonde, N. 1972a Det Jyske Moler. VARV Earth. Clarendon Press/Oxford, pp. 320, 1972/2:44-55. 1992(?). New Scientist 19/26 Dec. 1992, s. 57. Bonde, N. 1972b. Et usadvanligt milj~- moleret Franzen, J. 1977. Urpferden und Krokodile blir til. VARV 1972/4:119-124. - Messel vor 50 Millionen Jahren. Sencken- Bonde, N. 1993. Der er rav i genskapte dinosau- berg Museum, Frankfurt, 36 s. rier i ctcretaceous Pwkn. VARV 1993/3:76- Grimaldi, D.A. 1996: Captured in Amber. Scien- 87. tific American. April 1996:70-77. Borror et al. 1976. An introduction to the study of Hecht, J. 1993a. Petrified nests reveal termites' insects. 4.ed., New York, s. 137-138. true age. New Scientist, 5. June 1993, s.14. !nsekt-Nytt 21 (1-2)1996 43

Hecht, J. 1993b. Insects are immune to mass ex- Palmer, D. 1994. Ancient riverbed yields Brit- tinctions. New Scientist, 15. Aug. 1993, s. 15. ain's oldest amber. New Scientist, 5. Feb. Henningsmoen, G. 1977. Paleozoologi everte- 1994, s. 17. brater. Universitetsforlaget, Oslo, 178 sider. Palmer, D. 1995. Did centipeds take the first Heyler, D. & Poplin, C.M. 1988. The Fossils of steps on terra firma? New Scientist, 21. Jan. Montceau-les-Mines. Scientific American 1995, s. 20. 259(3):70-76. Prentice, M. 1994a. Early Cretaceous Aculeata Hseg, O.A. 1966. Norges Fossile Flora. Univer- from Lebanese amber. SPHECOS 26%. sitetsforlaget, Oslo, 95 sider. Prentice, M. 1994b. Some Further Notes on Kirkegaard, J.B. (ed.) 1974. Lademanns Dyrelek- Lebanese Amber Aculeata. SPHECOS 27:12. sikon. Lademann forlag, Ksbenhavn, vol. 7, Rennie, J. 1993. Insects are forever. Scientijc s. 28-29. American 269 (5):9- 10 (bokomtale). Klots, A.B. & Klots E.B. 1959. Living insects of Raunsgaard Pedersen, K. 1982. Planter fra the world. Hamilton, s. 1 1- 12 Rhynia. VARV 1982/4:99-107. Klots A.B. & Klots E.B. 1961. 1001 questions Richards, O.W. & Davies, R.G. 1978. Imms' out- answered about Insects. Dover Publ., s. 8. lines ofEntomology. 6.ed., Chapman & Hall, Kristensen, F. 1986. Fra harpiks ti1 smykke. Hsst s. 215-221. & Ssn Forlag, Danmark. Schluter T. 1990. Fossil insect localities in Kuhn, 0. 1977. Die Tierwelt des Solnhofiter Gondwanaland. Entomol. Gener. 15(1):61- Schiefers. Die Neue Brehm-Bucherei, A. 76. Ziemens Verlag, Tyskland, 140 sider. Sharp, D.(ed.) 1901. The Cambridge Natural Labandeira, C.C., Beal B.S. & Bueber, F.M. History - Insects. vol 1 og 2, reprint Dover 1988. Early Insect Diversification: Evidence Publ., New York 1970,584 + 626 s. from a Lower Devonian Bristletail from Skalski, A. 1979. Records of oldest Lepidoptera. Quebec. Science 242:913-9 16. Nora lepid. 2(1&2):61-66. Larsson, S.G. 1966. Danmarks Fauna. Insekter - Stanford, R.E., 1994. Presidental address 1993: Almindelig del, 71 :136- 138. Gads forlag, On the comparative distribution of Lepid- Kerbenhavn optera and lepidopterists. J. Lepid. Soc. Larsson, S.G. 1978. Baltic Amber, a paleobi- 48(1):1-7. ological Study. Entomonograph vol. 1/1978, Stenlskk J. 1995: 400 millioner ir med insekter. 190 sider. Insekt-Nytt 20(3):9-12. Lemdal, G. 1988. Kvartiira insektfossil, ett fauna- Stubbs, A. & Chandler, P. 1978. A Dipterist's historiskt kallmaterial. Ent. Tidskr. 109(1): 1- Handbook. Amat. Ent. Soc., England, Vol. 13. 15, S. 250-252. Lewis, R. 1994. Fact, fiction and fossil DNA. Stsrmer, L. 1977. Den gang planter og dyr New Scientist 29. Jan. 1994, s. 38-4 1. erobret landjorden. Naturen 101(4): 147-166. McNamara, K. & Selden, P. 1993. Strangers on Ssmme, L. 1987. Insektenes suksess. Univer- the shore. New Scientist 7. Aug. 1993, s. 23- sitetsforlaget. 27. Taylor, M. 1994. Amphibians that came to stay. Palmer, D. 1992a. The DNA that stays forever in New Scientist 12. Feb. 1994, s. 2 1-24. amber. New Scientist, 17. Oct:1992, s. 15. Whalley, P. 1988. 120 millioner fir gammel histo- Palmer, D. 1992b. The world of the flatfooted rie innkapslet i rav. FAKTA 2/1988, s. 24-29. fly. Omtale av Poinar, G.O. 1992(?). Life in Amber. Stanford Univ. Press, pp. 350. New Forfatterens adresse: Scientist 12. Dec. 1992, s. 43. Jan Stenlokk Palmer, D. 1993. Fatal flaw fingers fake fossil Kyrkjeveien 10 fly. New Scientist, 13. Nov. 1993, s. 4. 4070 RANDABERG Znsekt-Nytt 21 (1-2)1996

ccoppskrift)) for B lage humle- og biebol, og det anbefalles B samle ulike typer ved for B tiltrekke seg insekter som lever i slike miljerer. Det kan reageres pB at det anbefalles biavl. Honningbier kan utkon- kurrere villbier, og er ikke alltid like gode bestervere. Entomologisk sett er ogsH kapitlene om natureng og dam svsert spen- Ville naboer - hlndbok for natur- nende. Det burde kanskje nevnes bedre vennlige omgivelser. Av Per Bengtson hvordan en plikter B sikre dammen for B & Maria Lewander. Naturvernforbundet hindre ulykker. 1995. Heftet 70 sider, ill. 95 kr (selges fra Som sagt, dette er en ypperlig inspi- Naturvernforbundet). rasjon for B f"a ttgrernne ideen). MEN - hvorfor i all verden er ikke Norsk Ento- Det er vel kjent for de fleste at Natur- mologisk Forening nevnt i adresselisten? vernforbundet har hatt en kampanje for B Her stir bide zoologisk, ornitologisk og f"a naturen tilbake i nsermiljeret. Denne botanisk foreni boka er en aktivitetsbok for de som har planer om 6 gjerre omgivelsene mer natur- vennlige - enten det er balkongkassen eller i hagen. Boka er svsert lettlest, og har korte, greie kapitler om ccnaturvennlig hagel), -4 cclag en eng)), om B legge forholdene ti1 rette for blant annet flaggermus, pinnsvin, fugler og insekter. Det er ogsB tips for ak- tiviteter og studiesiriler. Enkelte steder kan teksten bli noe kortfattet, og det er vel Jan Stenl~kk de fserreste som kan lage foringsplass for rovfugl eller grave ut for revehi. Dette er likevel detaljer, da boka er en god og vik- MOurier: Skadedyr tig stimulans som altemativ ti1 velfriserte h~tte.224 s. NKS-Forlaget, Oslo 1995. og biologisk fattige hager og grerntom- rider. Boka ccskadedyr i hus og hytte)) har kom- For insektinteresserte er det gledelig met Ut i ny og revidert utgave. Det inne- at insektene omtales flere steder, og fak- bserer bl.a. at teksten er forn~et,s~rlig tisk i to kapitler. Det er naturligvis ett om med hens~ntil foreb~ggendetiltak oi2 sommerfugler. Livsyklus og nserings- bekjempelse. Dertil bar det kommet en planter omtales (nee optimistisk & ha med rekke nye, gode illustrasj~ner.De fine far- apollosommerfugl?), og ogsA oppfering av geplansjene beg~nnelsenav boka gj0r lamer. Men ogsd andre insekter og deres det mulig med rask bestemmelse av de ernsker blir tatt hind om. Det er dyrene man fmnet. De fleste skadedyr i hus er insekter nes forhold ti1 omverdenen og en del om og andre virvellsse dyr, men boka tar ogsb de forskjellige miljsene samt insektene for seg hgl, gnagere og andre pattedyr. sorn lever i disse. Mange av dyrene vi treffer pb innenderrs er I kapitlet om insektenes forhold ti1 tilfeldige gjester, og trenger ikke bekjem- omverdenen blir insektenes forhold ti1 pes. Kapitlene i boka er ordnet etter type planter beherrig omtalt. Vi fir lare om av skade eller sjenanse, f. eks. dyr som bladminerere, galledamere og bladmllere. kan bite eller stikke, dyr i matvarer og dyr Disse kapitlene syntes jeg var gode. i treverk. Hvert kapittel har en rekke bilder Videre blir predasjon og parasittisme om- av den skade forskjellige dyr forbrsaker. talt. Sarlig syntes jeg at kapitlet om para- Boka er en nyttig hhdbok for sitismen og parasitoidene er godt skrevet. huseiere, og kanskje saxlig for hytteeiere. Biologisk kontroll, feromoner og vem mot Den ncere kontakt med naturen, gjsr at predatorer blir gjemomgbtt pi en grei hyttene ofte f"ar bessk av insekter og andre mite. Medisinsk entomologi er en gren av dyr. For entomologer, sorn ofie far fore- entomologien som vi heldigvis ikke har sparse1 om insekter sorn dukker opp i hu- mye bmk for her i Norge, slik sorn i tro- set, er Mourier's bok god A ha i hylla. piske og subtropiske str0k. Et oddesom Skadedyr i hus og hytte er oversatt ikke er omtalt i boka, men sorn brer seg fia dansk av Torbjsm Farlund. Reidar sorn en farsott i andre deler av verden, og Mehl har viert faglig konsulent, og Terje sorn sikkert vil komme ti1 Norge fm eller Meier har hatt det redaksjonelle ansvar. siden er rettsentomologien. NH det gjelder omtalen av insekt- Lauritz S~mme ene i de forskjellige miljerene syntes jeg dette er et godt tiltak, med mange interes- sante opplysninger om insekter sorn finnes Sundby, Ragnhild 1995. Insekter og i norske omgivelser. deres mangfoldige verden. Land- Jeg syntes at kapittelet om yn- bmksforlaget. 270 sider, 177 figurer. gelpleie er noe malplassert mellom gull- SprAk: Norsk, 325 kr. veps og solitaxe bier, det burde etter min mening bli plassert lenger foran i boka, for Endelig en ny bok om insekter pi norsk. eksempel etter reproduksjons-kapittelet, Jeg kastet meg over den med en gang jeg eller etter utviklingskapittelet. siden i bokhandelen. Det jeg savner er et eget kapittel om I forordet hevder Sundby at boken er evolusjon og den fossile historien ti1 in- en larebok i entomologi ti1 bmk ved sektene. I et universitetsstudium er det heryskoler og universiteter. Jeg mi derfor i viktig med kjennskap ti1 evolusjons- deme anmeldelsen ta hensyn ti1 det historien ti1 leddyrene, sarlig om tiltenkte bmksomrldet. slektskapet mellom de ulike ordnene. Man Boken best& av 8 hoveddeler: In- b0r ogsi presenteres for omrider i ento- sektenes antall og stsrrelse, insekter og mologien der man er usikre, og der fram- memesker, insektenes ytre bygning, indre tidig forskning kan belyse spsrsmbl. organer, reproduksjon, utvikling, insekte- En ting som jeg ble ganske irritert over var mangelen pi referanser i teksten. Pi universitetsnivh er det ikke nok i skrive ccifslge litteraturem, da en angiv- else av fullstendig litteraturreferanse er en Har du skaffet deg hele serien av nsdvendighet. En 12erebok i entomologi ({NorskeInsektabellen,? skal ogsd kunne fungere som en opp- slagsbok etter at man har avlagt eksamen i Fslgende hefter er utgitt silangt: kurset, der man kan finne pekere ti1 amen litteratur om ernnet. Sarlig viktig blir 1: Norske ibis-, snappe- og vindusfluer dette om norske forhold, det ville vart 2: Edderkopper (norske familier) storartet om det kunne komme en norsk 3: Norske skorpionfluer insektbok som benyttet seg av den kunn- 4: Bestemmelsennrkkel ti1 norske skap som gjennom historien har blitt opp- buksvsmmere arbeidet i de norske og nordiske ento- 5: Norske breiteger mologiske tidsskriftene. 6: Biller som ikke er omtalt i ccDanrnarks Det er min mening at det fortsatt er fauna) en stund igjen ti1 at denne boken kan 7: Best. tabeller ti1 norske biller som brukes pi universitetskurs i entomologi. ikke er nevnt i ((Danmarks Omtalen av de ulike insektgruppene virker fauna) god, og er den stmste positive siden av 8: Teger unntatt buksvsmmere boken. Mer kritisk kan man vare ti1 illus- 9: Humler trasjonene i boka. Mange av illustra- 10: Stankelbein sjonene barer pi smH og store unsyak- 1 1: Stikkeveps tigheter, f.eks. figur 104, der en lspebille 12: Nettvinger, kamelhalsfluer og er avbildet med 11 ledd pH venstre antenne mudderfluer og 12 ledd pi hsyre antenne. Andre ek- 13 : Norske gresshopper sempler er figur 143, der en borebille har 14: Dsgnfluelarver et ganske asymetrisk thorax. Det siste 15: Muggbiller (Latridiidae) punktet jeg er kritisk til, er mangelen pi referanser. Slik boken er i sin nivarende form Heftene bestilles fia distributsren: kan den utgjnrre et verdifullt supplement ti1 Jac. Fjelddalen andre entomologiske larebsker som f.eks. Fellesbygget Gullan og Cranston sin bok ((The Insects: 1432 As An outline of entomology)), mest pi grunn av de norske eksemplene.

Morten Sterkeby Eikegallvepsen Biorhiza pallida (Olivier, 1791) (Hym., Cynipidae)

Lita Greve og Jac. Fjelddalen

Gallveps er smH, ofte merke, Hrevinger tydelig hode. Etter hvert blir gallene og en av vHre viktigste galledannende brune, rynkete og hCde. insektgrupper. NsrstHende arter kan I juni - juli gnager ferdige gallveps vsre Hrsak ti1 galler av hayst forskjellig seg ut av gallene. Deme generasjonen utseende. Ca 80% av alle galledannende best& av hamer med velutviklete vinger gallveps finnes pH eik (Quercus sp.) og og humer med varierende vingelengde. de har alle generasjonsveksling (Couli- Etter parring graver humgall- anos & HolmPsen 1991, Sundby 1995). vepsene seg noen desimeter ned i jorden, legger egg pi de unge eikermene og det Blant de mange forskjellige gallvepsartene dannes rotknoller rundt eggene. De erte- er noen Csak ti1 store og i~lynefallende store rotgallene er fmt glatte, rardaktige galler, f.eks. Biorhiza pallida (Olivier og kjmfulle, senere blir de mrkebrune, 1791). Den har en meget interessant ujevne og hCde. Ofte sitter flere galler tett livssyklus og danner 2 forskjellige galle- sammen i grupper. I hver rotgalle utvikles typer pH henholdsvis skuddspisser og pH en larve som forpupper seg i gallen. Bare rmer (Buhr 1965, Darlington 1968). skuddgaller er illustrert i Coulianos & Mange gallveps viser heterogoni i Holmbens utmerkete bok sH vi viser her llapet av sin utvikling. Dette vil si at en ti1 bilde av rotgaller (se figur). tokjarmet generasjon (altsi med bhde han- I perioden november - mars, etter ner og humer) veksler med en sikalt ca 16 mkeders utviklingstid, klekkes sH agam generasjon hvor det bare utvikles de nye gallvepsene. Dette er den agame hunner. Disse siste hunnene legger ube- generasjonen, dvs. den best& av bare hktete egg - de er partenogenetiske. Hos partenogenetiske hunner. De er vingelarse, gallveps kan utseende awike mye mellom men karrer seg opp fra jorden og kryper generasjonene, dvs. at bAde dyrene av de videre ti1 de unge eikeskuddene hvor de forskjellige generasjonene og gallene er legger egg szrlig i endeknoppene, og der- ulike. etter utvikles skuddgaller. For Biorhiza pallida kan vi gH inn i livssyklusen i mai. Da omdannes ende- B. pallida har ikke noe norsk navn. I lit- knoppene pH ulike eikeskudd ti1 ure- teraturen er skuddgallene ofte kalt ccpotet- gelmessige runde, lyse ti1 gulbrune og gallen) eller ((eikeeplen) og rotgallene svampaktige, valnrattstore galler. Ime i cceikerotgallen). gallene kan det vare opptil 30 kame og i hvert kammer en liten lys fotlss lame med Insekt-Nytt 21 (I -2) 1996

FUNN I NORGE (srerlig pH sommereik, Quercus robur) Belegg ved Statens plantevem, Avdeling for skadedyr, As (Planteeksikater) Publiserte funn VE: Tsnsberg 191 1, skuddgaller (T.H. Det fnrrste funn i Norge er skuddgaller fra Schsyen). VE: Tjnrme i 1899 (W.M. Schwen 1900). VAY: Kristiansand sept. 1939 (T.H. Dette funnet er formrig omtalt av Reuter Scbyen). Det fnrrste kjente fum hos oss 190 1 og Leatherdale 1959. Sistnevnte ref- av rotgaller (det. Jac. Fjelddalen). ererer ogsi funn fra VE: Tjsme 1944 og AK: Frogn (HLya) 10.06.1990, HOI: Kvinnherad 1944. skuddgaller (leg. og det. Inger K. Hal- vorsen). Upubliserte funn AK: h (Nordby) 23.05. 1993, skuddgal- Belegg ved Zool. Museum, Univ. i Ber- ler (leg. og det. Jac. Fjelddalen). E.! VE: Tjnrme 24.12.1966 (2 vingelnrse hun- Belegg ved Zool. Museum, Univ. i Oslo ner samlet pi sn0 ved 0 grader Celcius), AK: Frogn (HLya), i juni 1983 klekt 4 (leg. og det. Arne Fjellberg). gallveps fra skuddgaller (F. Midtgaard). HOI: 0len (Svensbnr) vken 1994, Lars Ove Hansen har et fum (privat) fra skuddgaller (leg. prof. emer. S. Tschudi B0: Rsyken (Kimartangen) av skudd- Madsen, det. Lita Greve). galler 11.06.1993, i juli samme ir klekte HOI: 0len (Svensbe) juli 1995, rotgaller ca 60 gallveps, sarnt et funn av skuddgal- (leg. prof. emer. S. Tschudi Madsen, det. ler fra AK: Asker (Konglungen) i oktober Lita Greve). 1995.

Foto: ~udr&~akkerud Insekt-Nytt 21(1-2)1996

Takk: Vi vil fa rette en takk ti1 cand. scient. Lars Ove Hansen for opplysningene om mate- rialet i Zool. Museum UiO, ti1 prof. emer. S. Tschudi Madsen som leverte materiale av skudd- og rotgaller fia 0len, og ti1 forskningstekniker Gudrun Bakkerud for fotografering av rotgallene.

Litteratur Buhr, H. 1965. Bestimmungstabellen der Gallen (Zoo- und Phytocecidien) an Pflanzen Mittel- und Nordeuropas. Bd. 11: 922-988. Gustav Fischer Verlag, Jena. 7 Coulianos, C.C. & Holmhen, I. 1991. Galler. En falthandbok om gallbildningar pi vilda och odlade viixrer. Interpublishing AB, HUSK 8, HENVISE TIL Stockholm. 3 17 s. Darlington, A. 1968. Plant Galls in Colour. INSEKT-NYIT Blandford Press, London. 191 s. Leatherdale, D. 1959. The Plant Galls of Nor- NAR DU KJ0PER VARER way. Univ. i Bergen Arbok 1959, Natur- vitensk rekke Nr. 8: 1-56. AV V- ANNONSaRER! Reuter, E. 1901. In Norwegen im Jahre 1899 auf- getretende Krankheitserscheinungen. Z Pfl. Krankh. 11: 104-108, Stuttgart. Scken, W.M. 1900. Beretning om Skadein- sekter og Plantesygdomme i 1899: 34. Landbrukrdirekt0rens aarsberetning. Landbr. dep., Kristiania (Oslo). Sundby, R 1995. Inseber og deres mangfoldige verden. Landbruksforlaget, Oslo. 270 s. Dkland, K.A. 1981. Inndeling av Norge ti1 bruk ved bioge~g~skeoppgaver - et revidert Strand-system. Fauna 34: 167-1 78, Oslo.

Forfatternes adresser: Lita Greve Zoologisk MusLum Univ. i Bergen MurLplass 3 5007 Bergens Univ.

Jac. fielddalen Skogveien 36 1430 As

Kulturell entomologi

Arne Semb-Johanson

For mange mennesker er insektene at just som man reder, s lik er det man bide avskyelige og tiltrekkende. In- ligger.>> sektsamfunn, slik som maurtuer og bikuber, sees pH som skremmende ek- Gresshopper blir ogsd brukt i andre sempler pH velorganiserte masse- sammenhenger. Juul Hansen har i samfunn. Er det slik vHr egen fremtid ((Greshoppen og valmuen)) brukt en blir? I sitt bersmte teaterstykke gresshoppefar og en gresshoppesffm og ((Insektliw~ (<

Vel kjent er hvordan Aisopos (Esop) i (> lighed. De skyr de bemsende blomster. De tygger trersket tra og slaas som modige Sommeren gt, hersten kommer, og maur indbyrdes i snusbrun demokratisk gresshoppen mnrter mauren. Noen hjelp ufordragelighed.)> Han mener derfor at den ikke, og konklusjonen blir ((Den aktivitet, de smd krakilske dyr ud- folder, har aldrig forekommet mig efter- (togtitt vil dufi den besbed nbr du lignelsesvardig for memesker.)) rigger, Som et eksempel forteller han i sine Henrik Ibsen har i ccForviklinger)) ccBrekkesterbreve~~om en flokk maur som skrevet: sliter rned liket av en tordivel mellom hjulsporene midt i veien. Etter en stsrre cdler vimsed i haven en liden bi; samlet imsats greier de d fa slept tordive- en ~bleblomsthan forelsked sig i.)) len helt bort ti1 kanten av hjulsporet. Kjar fslger spent med, for borte i svingen Og som det gC rned oss alle her i li- kommer en hest og vogn. Han husker vet: blomstringens tid blir forbi og man hvordan han allerede som gutt ble modnes. Det oppdaget bien da bldnsten imprentet Salomos ordsprik om d gd ti1 ble kart. mauren og bli vis. Vil instinktet redde dem? Ti1 slutt greier de iherdige maurene i Fluer kan av og ti1 vare nargiende. Det triumf i fa veltet tordivelen og seg selv har flere av vCe forfattere opplevet. En ned i hjulsporet. ((Det var i sidste oieblik. sjarmerende novelle er Knut Hamsuns De kom saavidt tidsnok ti1 at blive knust.)) ((En ganske almindelig flue av middels Kjcer f"ar bekreftet at han ikke har noe ii stsrrelsen. Fmt blir forfatteren imtert Iare av maurene. over dette lille insektet som forstyrrer ham I barnerim finner vi noen av de mor- i hans arbeid. Men han far respekt for somste dikt om insekter, ofte ogsd rned hemes standhaftighet, og i lrapet av uker frodige illustrasjoner (f.eks. av Paul Rene utvikler de et forhold; de deler gleder og Gauguin og Reidar Johan Berle). Inger sorger. Hamsun blir fortvilet da flua Hagerup har sin tordivel rned seksten forsvimer, men hun kommer tilbake, ikke barn, ((Herr Kakelakk i fotsid frakk,), og alene, men rned en elsker fra gaten. Det vepsen ((1 stripet badedrakt og or av blir for mye for Hamsun. Han blir sjalu og dsdsforakt.)) slh dem ihjel rned linjalen. Et kjzrt barnerim, som ligger litt En annen som fikk bessk av en flue utenfor entomologien, er: under arbeidet, var Herman Wildenvey, og denne sommerens dikter fornektet seg (66rart d vcere edderkopp ikke: rned nmte i sin egen kropp og spinne alle dage. dikteren ogfluen fester Men hvordan kan den giemme pii mang en ensom natr ti1 ende. sd mange kilometer trdd Begge nynnet sommersanger, i slik en liten mage?)) hun for ham og han for henne.))

Ogsi hos vdre klassikere dukker in- Ogsi Piet Hein har hatt sin fluekontakt: sektene opp. Henrik Wergeland ipner for {(Den fsrste sommerfugl>)og sier: cdeg sad og skrev og sogte svar paa de problemer, jeg nu har. ccFIyv ind, du sode lille Gjest! Da kom en flue ti1 mit bord Vi begge feire vil en Fest.)) og slog sig ned blandt mine ord.)) AndrC Bjerke fikk ogsd besek av en flue: det lever mer enn gjerne. Men hva er stort og hva er smbtt ((Piverdenskartet, opphengt i min stue, mot evigheters himmelblbtt spaserer en hofferdig liten flue.)) kring mdne, sol og stjerne?))

Den tar ikke noen hensyn ti1 lande- grensene pH kartet, og Bjerke mener at Litteratur dam visse andre synes den b dromme Berenbaum, May R. 1995. Bugs in the System. at den ble f0dt ti1 verdensherred0mmet.~ Insects and their impact on human a$ fairs. Helix Books. Det er klart at d~gnfluasliv gir stoff Bringager, F. 1986. Dyr og udyr. En billedped- ti1 ettertanke og muligheter for sammen- agogisk orientering. Riksgalleriet. Ut- likninger. Grafikeren Oddvar Torsheim stilling nr. 141. Katalog nr. 109. Oslo. har i sin ((Degnflue)) med frodige fantasi Houge, Charles L. 1987. Cultural Entomology. kombinert degnflua med en popsang- Ann. Rev. Enromol. 32:181-199. erinne. Den har ogsH vart brukt som motiv Schimitschek, E. 1968. Insekten als Nahrung, in av Vidar Sanbeck. Pi den ene siden har vi Brauchtum, Kult und Kultur. Handb. der d~gnfluasskjebne: Zoologie, Band IV, (2)1/10, s. 1-62.

crEt dogn p6 jord et dogn pd jord slik er de vise lover. I beste fall ho kanskje ser Forfatterens adresse: &nsolnedgang Arne Semb-Johanson og ingen fler. TJniversitetet i Oslo Sd er det hele over.)) Biologisk Institutt Zoologisk avdeling PA den annen side er det mannen som Postboks 1050 Blindern narmer seg slutten: 0316 OSLO

caan tenkte sd han tenkte sb: Det haster itte, Herre! Hva er vel usle dtti br nbr tunet emer slik av vbr og muld og hest og kjerre?))

Og si ender det med konklusjonen:

~0gsmbn og stort og smbtt og stort Rettledning for bidragsytere: I[llustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere ti1 2 Manuskripter mi vizre feilfrie, hen enkelte over- legge ved fotografier og tegninger. Insekt-Nytt settes strykninger og rettelser godkjennes slfremt de er opp i A4-format. Tegninger, figurer og tabeller bcir tydelige. Bide maskin- og hlndskrevne artikler god- derfor innleveres ferdige ti1 l klistres inn i bladet, tas. Redaksjonen benytter databehandling i det tilpasset 8,9 cm bredde for tn spalte, eller 18.4 cm redaksjonelle arbeidet, og vi oppfordrer skribenter over to spatter. Dette vil spare redaksjonen for b&de ti1 i sende inn manuskripter pA disketter, Macintosh- tid og penger, men vi kan forminske dersom det er eller IBM-kompatible, hvis dette er mulig. Send i umulig 5 levere de onskede formater. Fotografier alle tilfeller mcd en utskrift av artikkelen. innleveres uavhengig av spaltebreddene, men send Insekt-Nytts populizrvitenskapelige hoved- ikke svartlhvit fotografier som er vesentlig mindre artikler struktureres som folger: 1) Overskrift; 2) enn den planlagte stcarrelsen i bladet. Farge-dias kan Forfatteren(e)s navn; 3) Artikkelen, gjerne innledet innleveres, men svartlhvitt bilder gir best kvalitet. med en kort tekst som fanger leserens oppmerksom- Store tabeller brinnleveres ferdige ti1 trykk (altsi het og som trykkes med halvfete typer. Splitt hoved- som illustrasjoner). teksten opp med mellomtitler. Bruk populaere mel- Korrektur. Forfattere av storre artikler vil fl til- lomtitler, f. eks. ccFra malurt ti1 tusenfryd, istedenfor sendt en utskrift for retting av trykkfeil. Den mi sen- ccNizringsplanten>; 4) Evt. takk ti1 medhjelpere; 5) des tilbake ti1 redaksjonen senest et par dager etter at Litteraturliste; 6) Forfatteren(e)s adresse(r); 7) Bil- man mottar den. Store endringer i manusknptet gcd- ledtekster og 8) Evt. tabeller. tas ikke. Korrektur av smi artikler og notiser foretas Alle disse punktene kan folge rett etter hver- av redaksjonen. andre i manus. Latinske navn understrekes. Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forovrig tidligere Forfattere av storre artikler vil fl tilsendt 5 eksem- nummer av Insekt-Nytt som eksempel. plarer av bladet.

Norsk Entomologisk Forening .'ostboks 386,4001 Stavanger Postgiro: 0806 4bF092il. Gustav Vigelands vei 32,0274 Oslo. Styret: Kx a, 9 Formann: Preben Ottesen, Folkebf . Postboks 4404 Torshov, 0403 Oslo (22 04 24 25). Nestjormann: Johan Andersen, Unl ~ersiteteti Troms~,Institutt for Biologi og Geologi, Dramsveien 201, 9037 Tromso (77 64 43 85). Sekretcer: Jan Arne Stenlokk, Postboks 386,4001 Stavanger (51 41 08 26). Kasserer: Bjorn 0kland; NISK, Hogskoleveien 12, 1432 As (64 94 90 41). Styremedlemmer: Morten Falck, Karl Flcdsv. 5,0953 Oslo (22 64 92 39); Arne Fjellberg, Gonveien 38, 3 145 Tjome (33 39 17 24); Lars Ove Hansen, Zoologisk Museum, Sarsgt 1,0563 Oslo (22 85 16 80). DistributBr (Salg av trykksaker fra NEF): Jac. Fjelddalen, Statens plantevern, Fellesbyggct, 1432 As.

Kontaktpersoner for de forskjellige insektgrupper: Teger: Sigmund Higvar, Postboks 5014, 1432 As-NLH (64 94 84 51). Blndlus: Christian Stenseth, Sta- tens plantevern, Fellesbygget, 1432 As (64 94 92 93). Leif Aamik, Nybargveien 19 A, 1430 As (64 94 24 66); Tovinger: Tor6 R. Nielsen, Sandvedhagen 8,4300 Sandnes (51 66 77 67). Biller: Torstein Kvam- me, NISK, Hogskoleveien 12, 1432 As (64 94 96 93). keviqer: Fred Midtgaard, Parallellen 19A, 1430 As (64 94 23 57). Qyenstikkere: Hans Olsvik, 6598 Foldfjorden (71 64 52 94). Andre grupperlgenerelle sp@rsmdl:Jan Arne Stenlokk, Kyrkjeveien 10,4070 Randaberg (51 41 08 26). Lokalforeningerikontaktpersoner i NEF: Trotnsd entomologiske klubb, v1Arne Nilssen, Troms0 museum, 9000 Tromso. NEFITr@ndelagsgruppa,vlOddvar Hanssen, NINA, 7004 Trondheim. Entomologisk Klubb, c/o Entomologisk seksjon, Zool. Institutt-Zool. Museum, Univ. i Bergen, Mudplass 3,5007 Bergen Univ. J~renentomologklubb, vlOmmund Bakkevold, Asperholmen 1,4300 Sandnes. Larvik Inselit Klubb, v1Stig Otto Hansen, Gamle Stavernsvei 28,3250 Larvik. DramnmmlagetlNEF, vlY ngvar Berg, Ghbeinsletta 13,3030 Drammen. Numedal Insekh.egistrering, vlBj~rnA. Sagvolden, Postboks 33,3626 Rollag. NEFavd. Oslo & Akersl~us,vlRune Chnstensen, Hans Rustadsv. I, 2008 Fjerdingby (63 83 18 47). Stereo - mikroskoper i alle prisklasser

Leica Mikroskopi AS Postboks 48 Veitvet, 0518 Oslo Dstre Aker vei 206 F, 0596 Oslo Telefon 22 25 22 70, Telefax 22 16 32 32