DOCSLIB.ORG

Metoo-Debatten I Norske Medier 20.05.2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Metoo-Debatten I Norske Medier 20.05.2020 Metoo-debatten i norske medier 20.05.2020 Metoo-debatten i norske medier Med et dypdykk i Giske-saken HANNA MALENE AMUNDSEN VEILEDER Knut Dørum Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie 1 Metoo-debatten i norske medier 20.05.2020 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en avslutning på et femårig lektorstudium ved Universitetet i Agder, i emnet HI-501. Da jeg begynte å studere historie i forbindelse med lektorutdanningen ble kvinnehistorie raskt mitt favorittområde, kanskje fordi likestilling var min hjertesak. Jeg var fascinert over historiografiens mangel på kvinnelige perspektiver og historier om kvinners liv, til tross for at kvinner utgjør halvparten av klodens befolkning. Metoo-debatten ble raskt et interessant tema for meg, både grunnet aktualitet, nye og spennende innfallsvinkler, og det faktum at det var et relativt nytt historiefaglig tema. Arbeidet med denne masteroppgaven har vært en utfordrende, men samtidig en veldig lærerik prosess. Som historiestudent har jeg ved valg av dette temaet fått en smakebit på ulike disipliner, særlig mediehistorie og presseetikk. Jeg har lært utrolig mye nytt i arbeidet med denne oppgaven, som jeg også vil ta med meg videre. Jeg ønsker å takke min veileder, Knut Dørum, for gode råd og oppmuntrende tilbakemeldinger. Jeg hadde aldri funnet på å skrive om Metoo-debatten hadde det ikke vært for han. Jeg vil takke Senter for Likestilling og Dagrunn Grønbechs legat som har støttet prosjektet med stipendmidler. Disse midlene har kommet godt med i forbindelse med innkjøp av blant annet relevant litteratur. Jeg ønsker å takke intervjuobjektene som var så vennlige å stille opp til intervjuer i en ellers travel hverdag. Deres bidrag ved gode innspill er satt stor pris på. Til slutt vil jeg takke kollokviegruppen, andre venner og familie som alltid er støttende, vennlige og behjelpelige. God lesning! I’m a greater believer in luck, and I find the harder I work the more I have of it. - Thomas Jefferson Hanna Malene Amundsen Kristiansand, 20. mai 2020 2 Metoo-debatten i norske medier 20.05.2020 Sammendrag Denne masteroppgaven retter søkelyset mot mediedekningen av den norske Metoo-debatten. Hovedfokuset omhandler medienes håndtering av Giske-saken, der Arbeiderpartiet høsten og vinteren 2017 og 2018 mottok flere varsler om seksuell trakassering angående nestleder Trond Giske. Teksten bygger på en hovedproblemstilling og et mindre forskningsspørsmål som skal belyse hovedproblemstillingen. Hovedproblemstillingen lyder som følgende: Hvordan formet norske medier Metoo-debatten? Var mediedekningen av Giske-saken preget av god presseskikk og saklighet, eller presset journalistene etiske grenser? I analysen av denne problemstillingen blir ulike påstander uttalt om mediedekningen av Giske-saken drøftet. Disse påstandene omhandler pressens bruk av anonyme kilder, forhåndsdømming, preg av maktkamp, heksejakt, personfokus, samt undergraving av varslernes budskap. Teksten inkluderer også forskningsspørsmålet: Hvilke konsekvenser fikk Metoo-debatten for presseetikk og seksualnormer? hvor debattens virkninger blir drøftet. Før en drøfting av hovedproblemstillingen blir den historiske kontekst og årsaksfaktorer presentert. Metodene teksten bygger på vil først og fremst være kvalitative i form av litteratur, avisartikler og intervjuer, samt samtidshistorisk. Metoden synkron sammenligning blir benyttet i sammenheng med at Giske-saken blir sammenlignet med den svenske Virtanen- saken og den norske Tonning Riise-saken. Teorien teksten bygger på er sosial mobiliseringsteori, offentlighetsteori, medie- og kommunikasjonsteori og politisk anomi, en nyutviklet teori som peker på menneskers ulike perspektiver og normsett i en debatt. Andre sakskategorier som er sentrale i teksten er seksuell trakassering og presseetikk. Tekstens konklusjoner viser til at det fantes tilfeller av at mediene presset presseetiske grenser, særlig da det gjaldt bruken av anonyme kilder. Kun VG ble felt i Pressens faglige utvalg, men et kildeutvalg har utarbeidet en rapport som kan føre til revidering av Norsk Presseforbunds Vær Varsom-plakat. Metoo-debatten videreførte en historisk likestillingskamp og kan påstås å være del av en ny feminismebølge, da debatten fikk konsekvenser for seksualnormer og holdninger til seksuell trakassering. 3 Metoo-debatten i norske medier 20.05.2020 Abstract This master thesis focuses on the media coverage of the Norwegian Metoo debate. The main focus is how the media dealt with the Giske-case, where in the autumn and winter of 2017 and 2018 Arbeiderpartiet (the Norwegian Labor Party) received several sexual harassment notices regarding Deputy Leader Trond Giske. The text is based on a primary research question and a minor research question that will shed light on the primary research question. The primary research question is: How did Norwegian media shape the Metoo debate? Was the media coverage of the Giske- case characterized by good press practice and objectivity, or did journalists push ethical boundaries? In the analysis of this issue, various claims about the media coverage of the Giske-case are discussed. These allegations deal with the press' use of anonymous sources, presumption of guilt, power battles, witch-hunting, person focus, as well as undermining of the Metoo debates message. The thesis’ minor research question is: What consequences did the Metoo debate have for press ethics and sexual norms? This question discuss the effects of the debate. Before discussing the primary research question, the historical context and causal factors of the subject will be presented. The methods on which the thesis is based will primarily be qualitative in the form of literature, newspaper articles and interviews, as well as contemporary history. The method synchronous comparison is used in the context as the Giske-case being compared with the Swedish Virtanen-case and the Norwegian Tonning Riise-case. The theory the thesis is based on is social mobilization theory, the public sphere, media and communication theory, and political anomie, a newly developed theory that deals with people's different perspectives and norms in a debate. Other categories that are central to the thesis are sexual harassment and press ethics. The thesis conclusions indicate that there were instances of the media pushing press ethical boundaries, especially when it came to the use of anonymous sources. Only VG broke the ethical rules of PFU (the press’ professional selection), but a source committee has compiled a report that may lead to an audit of Norsk Presseforbunds Vær Varsom-plakat (ethical guidelines). The Metoo debate continued a historical gender equality battle and can be viewed as part of a new wave of feminism, as the debate had implications for sexual norms and attitudes regarding sexual harassment. 4 Metoo-debatten i norske medier 20.05.2020 Innholdsfortegnelse Forord ...................................................................................................................................................... 2 Sammendrag ............................................................................................................................................ 3 Abstract ................................................................................................................................................... 4 Kapittel 1. METOO-DEBATTEN I NORSKE MEDIER - med et dypdykk i Giske-saken ................. 7 Tematikk .............................................................................................................................................. 7 Problemstilling og avgrensning ........................................................................................................... 7 Metoo-debattens historiske relevans ................................................................................................... 8 Historiografisk status ........................................................................................................................... 9 Metoo-debatten i litteraturen ........................................................................................................... 9 Metode og kildegrunnlag ................................................................................................................... 10 Samtidshistorie – å skrive ny historie ............................................................................................ 10 Kvalitativ metode .......................................................................................................................... 11 Kvalitative intervjuer ..................................................................................................................... 11 Synkron sammenligning ................................................................................................................ 12 Disposisjonering av teksten ............................................................................................................... 12 Kapittel 2. Sentrale begreper og sakskategorier .................................................................................... 13 Sosial mobiliseringsteori – mobilisering for bekjempelse av seksuell trakassering .......................... 13 Offentlighetsteori – presseoffentligheten satte føringer i debatten.................................................... 15 Offentlighetens strukturforvandling .............................................................................................. 15
Load more

Recommended publications
  • Skandalepolitikk Og Medienes Rolle
    Skandalepolitikk og medienes rolle En emnemodellering av mediedekningen av metoo-kampanjen Vilde Smedsvik Masteroppgave [Vår/2020] Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Abstract Throughout the past decades, political scandals have been increasingly widespread across the world. The key elements of political scandals are typically sex, money, and power. Today these scandals could not have existed without the media. Scandals have gained increasing status in the political public, and during scandals, the trust in politicians is rigorously tested. The scandals are often directed at individual politicians, where the characteristics of the politician are subject to considerable speculation. The study of political scandals is of importance to students of comparative politics because scandals affect the political system, and as a result of the widespread awareness of scandals, the opportunity is offered to examine what effect they have in society as a whole. The #metoo campaign became a global campaign for women fighting against sexual harassment, confronting several political actors, and the media played a central role. In December 2017, 2143 articles was written on #metoo by the Norwegian press. Whereas the media see it as their social duty to uncover power abuse and other fundamental norm violations, the scholars are claiming that this is contributing to a personification of politics, which is understood as a negative consequence. This thesis applies topic modelling of ten different Norwegian newspapers, examining which aspects of the political scandal the media has been focusing on in their coverage. Scandals affect voters, and readers’ interpretations or perspectives may be modified based on the medias presentation. Thus, the role of media during political scandals is a significant matter.
    [Show full text]
  • Boundaries of Free Speech in the Political Field
    CHAPTER 7 Boundaries of free speech in the political field Arnfinn H. Midtbøen, Ph.D., Senior Research Fellow, Institute for Social Research Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barri- ers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, inter- nal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers consti- tute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of diffe- rence’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed. 195 chapter 7 Introduction Being a public figure is risky business. Any public engagement involves the risk of receiving unpleasant comments, harassment or even verbal and physical threats (Meloy et al., 2008). Politicians, in particular, are sometimes subject to extreme exposure in the media (Thompson, 2000). In part, this is a con- sequence of their deliberate choice of political commitment: In democratic societies, people in positions of power should be exposed to criticism, and they must consequently be expected to handle unpleasant comments and satire.
    [Show full text]
  • Pressens Rolle I #Metoo-Dekningen
    Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjonsanalyse av debatten om pressens rolle i metoo-sakene om Trine Skei Grande og Trond Giske Thea Herstad Moen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 1. desember 1 Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjnsanalysen av debatten om presseetikk, samfunnsoppdraget og pressens rolle i dekningen av metoo-sakene knyttet til Trond Giske og Trine Skei Grande. 2 © Thea Herstad Moen 2018 Pressens rolle i #metoo-dekningen Thea Herstad Moen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Sammendrag Metoo-bevegelsen avdekket maktmisbruk og satt seksuell trakassering som et samfunnsproblem på dagsorden i 2018. Dette førte til en bred debatt om hvor grensene for oppførsel går. I Norge oppstod en kritisk debatt om pressens dekning og rolle i metoo-sakene. Sakene som omhandlet Trond Giske og Trine Skei Grande utgjorde kjernen av debatten, da disse inkluderte en rekke presseetiske utfordringer som det var uenighet om hvordan burde løses. Denne studien har undersøkt argumentene som ble fremmet av aktører som deltok debatten i norske aviser og nettsider gjennom en kvalitativ tekstanalyse. Studien fokuserer på tekster som inneholder meninger fra redaktører, journalister, varslere, samfunnsdebattanter og Pressens Faglige Utvalg. Denne studien tok sikte på å avdekke debattens argumenter og de etiske perspektivene de baserer sin tolkning av presseetikken og samfunnsoppdraget på. En argumentasjonsanalyse basert på Stephen Toulmins argumentajonsmodell er gjennomført for å avdekke elementene i debattens argumenter. Argumentene ble vurdert i lys av moralfilosofiske teorier og eksisterende forskning på profesjonalisering og regulering av journalistikken i Norge. Funnene viser at anonyme kilder, sesasjonalisme, personfokus, tempo, politiske agendaer, kjønnsroller og det helhetlige medietrykket skapte utfordringer i dekningen av de to sakene.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Utklippsregister
    UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W.
    [Show full text]
  • Årsrapport for Jussbuss 2016
    JUSSBUSS Institutt for kriminologi og rettssosiologi Universitetet i Oslo Stensilserie nr. 136 Årsrapport for Jussbuss 2016 Hanne Hareide Skårberg Oslo, 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................... 5 1.1. Bakgrunn ......................................................................................................................... 5 1.2. Jussbuss – kort oppsummert ........................................................................................... 5 1.3. Jussbuss' fire hovedmålsettinger .................................................................................... 6 1.3.1. Saksbehandling ......................................................................................................... 6 1.3.2. Rettspolitikk .............................................................................................................. 7 1.3.3. Forskning .................................................................................................................. 7 1.3.4. Utdanning ................................................................................................................. 7 2. Organisasjonsforhold ............................................................................................................. 8 2.1. Organisatorisk oppbygging .............................................................................................. 8 2.2. Medarbeiderne...............................................................................................................
    [Show full text]
  • 30823 St Nr 1 Møte
    Stortingstidende inneholdende det 158. stortings forhandlinger 2013 – 2014 Forhandlinger i Stortinget Til representanter og vararepresentanter i stortingsperioden 2013–2017 var følgende valgt: AUST-AGDER 4 representanter 1. Freddy de Ruiter (A), Arendal 3. Bjørgulv Sverdrup Lund, Valle 2. Svein Harberg (H), Grimstad 4. Eirik Jørstad, Arendal 3. Ingebjørg Godskesen (FrP), Arendal 4. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Evje og Hornnes For representant nr. 3 (FrP): 1. Lene Dolly Bjerkan Langemyr, Grimstad Vararepresentanter 2. Odd Gunnar Tveit, Birkenes For representant nr. 1 (A): 3. Oddvar Østreim, Froland 1. Line Vennesland, Evje og Hornnes 4. Ingunn Engelsvoll, Vegårshei 2. Tellef Inge Mørland, Åmli 3. Kristine Hallingstad, Lillesand For representant nr. 4 (KrF): 4. André Pedersen, Grimstad 1. Terje Østebø Eikin, Arendal 2. Ingebjørg Ribe Rudihagen, Lillesand For representant nr. 2 (H): 3. Trine Hilmer Syvertsen, Grimstad 1. Arne Thomassen, Lillesand 4. Jon-Olav Strand, Risør 2. Maiken Messel, Arendal VEST-AGDER 6 representanter 1. Ingunn Foss (H), Lyngdal 2. Trond Henry Blattmann, Kristiansand 2. Kari Henriksen (A), Kristiansand 3. Jannike Sveinsdatter Arnesen, Kristiansand 3. Åse Michaelsen (FrP), Mandal 4. Helge Sandåker, Marnardal 4. Hans Fredrik Grøvan (KrF), Lyngdal 5. Anne Barbro Aglen Bystadhagen, Flekkefjord 5. Norunn Tveiten Benestad (H), Kristiansand 6. Odd Omland (A), Kvinesdal For representant nr. 3 (FrP): 1. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal 2. Øyvind Berntsen, Kristiansand Vararepresentanter 3. Gisle Meininger Saudland, Flekkefjord For representant nr. 1 og 5 (H): 4. Charlotte Hansen Søyland, Søgne 1. Benjamin Grønvold, Søgne 2. Ånen Werdal, Hægebostad For representant nr. 4 (KrF): 3. Benedichte Limmesand, Lyngdal 1. Torhild Roland Bransdal, Vennesla 4. Jan Sigbjørnsen, Flekkefjord 2.
    [Show full text]
  • Political Youth Organisations and Alcohol Policy in Nordic Countries
    Political youth organisations and alcohol policy in Nordic countries Project report 2019/2020 Nordic Alcohol and Drug Policy Network www.nordan.org THIS is not a scientific study. It has never aimed to be one. This is advocacy groups attempt to analyse the developments in societies and in a way to predict where are we heading in the next five or ten years. The prediction aspect of this is because we are focusing on young people. And even more, on politically active young people. They are, at least theoretically, the ones making the decisions of tomorrow. Are they the future ministers, prime ministers, party leaders, high officials? Probably, yes. They are going to decide the future of the political parties, and as we are finding out, they give their best to do it already today. Perhaps more than ever, the youth voice is critical in today's policymaking. "Politics is in realignment. And perhaps the most underappreciated change is this: Based on recent research at Tufts University's Tisch College of Civic Life, young voters, ages 18- 29, played a significant role in the 2018 midterms and are poised to shape elections in 2020 and beyond." CNN on January 2, 2020, looking at the US presidential elections. Every Nordic country is discussing or already experimenting with lowering the voting age, thus involving younger people in our democratic processes. That will mean that political parties will listen more and more what young are saying, what they support and are interested in. Youth matter. Today more than ever before. For us, to understand the motives and interests of young people, it will be easier to predict the next steps and the future developments.
    [Show full text]
  • «Disse Sakene Avslører En Alvorlig Svikt I Unge Høyre» Maria Sanner, Generalsekretær I Unge Høyre
    A-magasinetFREDAG 12. januar 2018 Uke 2 • Nr. 12 • 159. årgang • Løssalg kr 45 LONDON Antall syreangrep er tredoblet på to år. De fleste ofrene er hvite menn. A-MAGASINET • SIDE 16–25 Syreangrep-offer Andreas Christopheros. SPORT • DEL 1 Det skal velges ny klasse- SIDE 18–19 kontakt. Her er 10 strategier for å unngå å bli valgt. HÅNDBALL-VM A-MAGASINET • SIDE 28–33 FRANKRIKE-NORGE I KVELD 10 «Hvis jeg ikke blir verdens beste, så «Norge–USA er bedre enn på har jeg iallfall gjort lenge – takket være Russland» et ærlig forsøk» KOMMENTAR • DEL 1 • SIDE 10-11 Sander Sagosen Unge Høyre fikk flere varsler om nylig avgåtte leder Kristian Tonning Riises adferd allerede i 2013. «Disse sakene avslører en alvorlig svikt i Unge Høyre» Maria Sanner, generalsekretær i Unge Høyre FOTO: SIGNE DONS NYHETER • DEL 1 • SIDE 4–5 4 Fredag 12. januar 2018 NYHETER INNENriKS ROBERT GJERDE Riise ble valgt til leder i Unge Høyre tross rapporter MARITA E. VALVIK Profil om uakseptabel oppførsel. THEA STORØY ELNAN Kristian Tonning Riise Generalsekretær i Unge Høy- re Maria Sanner innrømmer XXFødt 27. oktober 1988. alvorlig svikt i håndteringen XXEr fra Stange i Hedmark. Medlem av varslingene. av fylkestinget siden 2007 og av kommunestyret siden 2011. Minst tre varsler Onsdag kveld trakk Kristian Ton- XXVararepresentant til Stortinget ning Riise seg som Unge Høyre-le- 2013–2017. Listetopp for Hed- der. Begrunnelsen var at han har mark Høyre i 2017 og valgt til gjort ting i sin ungdomstid som stortingsrepresentant. han skulle ønske var ugjort. Ton- XXUnge Høyre leder fra 21.
    [Show full text]
  • Politikk Leder STEM!
    Erna og Jonas vil begge sikre de unges fremtid, men har veldig ulik stil. Norges statsministerkanditater ryddet timeplanen så vi kunne snakke om kanonball, shotting og de litt mer alvorlige tingene. side 9-13 Tema: Politikk Leder STEM! YES FOLKENS! Det er valg. Du er trolig ganske lei nå finnes noe for ENHVER i norsk politikk. Studenter er hva? Norske medier har trykket drøye . artikler nemlig litt for dårlige til å rusle ut av døra og stemme med Erna Solberg (H) og ikke mindre enn . om på valgdagen. I var valgoppslutningen blant før- motkandidat Jonas Gahr Støre (AP) siden partileder- stegangsvelgerne , prosent, mens oppslutningen debatten åpnet Arendalsuka . august. I det øyeblik- for aldersgruppen til år var enda lavere. Det er ket dette magasinet går i trykken er det bare fem dager ganske mange tusen unge som av en eller annen grunn Portrettet igjen. Vet du hva du skal stemme på? Jeg vet i hvert fall ikke tar del i kanskje den mest fundamentale verdien Erna og Jonas én ting. Du skal stemme. vi har i samfunnet – demokratiet. Det er ingenting å side 4 til 9 være stolt av. Hva har vi egentlig fått ut av dette mediesirkuset? AP- Hadia har klatret opp på Trollpikken og viftet med det Noen lar være å stemme fordi de ønsker å ta et politisk essayet norske flagget, samtidig som hun har proklamert at standpunkt. Andre rett og slett fordi de ikke gidder. Hannah for PResident «Regjeringen har manglet sprut i denne valgkampen». Visste du at Menneskerettighetserklæringen fra side 10 og 11 Vi har snakket om øyensynlig banale ting som vafler, og Den europeiske menneskerettskonvensjon fra dusjing etter gymmen og K-en i RLE-faget i skolen.
    [Show full text]
  • 8. April 2018 Thon Congress Gardermoen
    6.-8. APRIL 2018 THON CONGRESS GARDERMOEN 1. Konstituering a) Godkjenning av innkallingen b) Forretningsorden Sentralstyrets vedtatte forretningsorden er tatt inn på sidene 7-11. c) Dirigenter Følgende tre dirigenter er innstilt av sentralstyret: 1. Hans Jacob Bønå (Finnmark) – Hoveddirigent 2. Janne Fardal Kristoffersen (Agder/Vest-Agder) 3. Peder Sjo Slettebø (Hordaland) d) Fullmaktskomité Følgende fullmaktskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Svein Harberg (Agder/Aust-Agder) – leder 2. Marianne Haukland (Finnmark) 3. Michael Momyr (Trøndelag/Sør-Trøndelag) Sekretær: Martin Engeset e) Valg av redaksjonskomité - digitalisering Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Kent Gudmundsen (Troms) - leder 2. Sara Juriks (HS) 3. Mari Holm Lønseth (Trøndelag/Sør-Trøndelag) 4. Kari Anne Jønnes (Innlandet/Oppland) 5. Vetle Wang Soleim (Møre og Romsdal) 6. Paul Chaffey (KMD) Sekretærer: Morten Skauge f) Valg av redaksjonskomité – arbeid og inkludering Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Margret Hagrup (Rogaland) – leder 2. Eivind Nævdal-Bolstad (Hordaland) 3. Mathilde Tybring-Gjedde (Oslo) 4. Torunn Ostad (Agder/Aust-Agder) 5. Mudassar Kapur (Oslo) 6. NN Mangfoldsutvalget 7. Morten Bakke (ASD) Sekretærer: Anna Molberg 3 g) Valg av redaksjonskomité – grønt skifte Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Lene Camilla Westgaard-Halle (Vestfold) – leder 2. Mathias Bernander (Agder/Vest-Agder) 3. Elin Agdestein (Trøndelag/Nord-Trøndelag) 4. NN – Forslag fra arbeidsutvalget fremlegges for landsmøtet 5. Svein Erik Kristiansen (Nordland) 6. Daniel Skjevik-Aasberg (UHL) 7. Jens Frølich Holte (UD) Sekretærer: Hilde Hvaal Durban h) Valg av redaksjonskomité – bioteknologi Følgende er innstilt av sentralstyret: 1. Kristin Ørmen Johnsen (Buskerud) – leder 2. Tone Trøen (Akershus) 3. Kårstein Eidem Løvaas (Vestfold) 4. Anita Sollie (Nordland) 5.
    [Show full text]
  • Stå Opp for Rettighetene Til Mennesker På Flukt
    Stå opp for rettighetene til mennesker på flukt #ForsvarArtikkel14 AKSJONSVEILEDNING VÅREN 2016: SIST OPPDATERT 15. APRIL 2016 #ForsvarArtikkel14 er en videreføring av #VelkommenSyria, og i september sluses denne kampanjen inn i ny global kampanje: Mennesker på flukt. Spørsmål om kampanjen kan rettes til: Katinka Riis Asplin / Nina Langslet, prosjektleder: [email protected] / [email protected] Beate Slydal-Ekeløve, politisk rådgiver: [email protected] Kampanjesiden: http://www.amnesty.no/artikkel14 Temasiden: http://www.amnesty.no/tema/flyktninger-fra-syria 1 Introduksjon: Verdenserklæringens artikkel 14 slår fast: «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.» Mennesker på flukt må sikres retten til å søke asyl. I dag umuliggjøres denne retten for mange, da det ikke finnes trygge og lovlige veier til Europa og fordi europeiske stater bygger fysiske og juridiske stengsler som hindrer mennesker i å bruke sin rett til å søke asyl. Over én million flyktninger og migranter ankom Europas grenser i 2015. Over 75 prosent av de som kommer flykter fra konflikt og forfølgelse i Syria, Afghanistan eller Irak. Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei ifølge FN. Over 3.700 mistet livet på veien over havet i 2015. Halve Syria på flukt Krigen i Syria, som startet i mars 2011, har drevet mer enn 12 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens over 4,6 millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland.
    [Show full text]