Innst. 533 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 533 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen Innst. 533 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:264 S (2020–2021) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Komiteens merknader Representantforslag fra stortingsrepresentantene Komiteen, medlemmene fra Arbeider - Gisle Meininger Saudland, Helge André Njåstad, partiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Kari Kjønaas Kjos, Erlend Wiborg og Himanshu C h ristoffersen, Arild Grande og funge - Gulati om å sikre at hjelpemiddelordningen er bru- rende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, kerorientert Ma rgret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspar - tiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Til Stortinget S e nterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Bakgrunn Nyb o r g , viser til at hjelpemiddelordningen er en I dokumentet fremmes følgende forslag: viktig del av velferdspolitikken i Norge for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og helseutfordringer. «1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme Ko m i t e e n viser til at ansvaret for hjelpemiddelfor- forslag til endringer i lov og i ansvarsdelingen for til- valtningen i Norge er delt mellom Helse- og omsorgsde- deling av hjelpemidler, slik at brukers behov og partementet, som forvalter spesialisthelsetjenesteloven ønsker kan imøtekommes der det ikke ligger andre og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og tungtveiende hensyn til grunn. Arbeids- og sosialdepartementet, som forvalter folke- 2. Stortinget ber regjeringen sikre at mennesker som trygdloven. Stønad til hjelpemidler tildeles gjennom har hatt en type hjelpemiddel, får det hjelpemidde- folketrygdloven. Ko mi t e e n viser til at kommunen har let på nytt når det skal fornyes, dersom brukeren ansvar for å sikre bruker og pasient nødvendige helse- selv ønsker det.» og omsorgstjenester i henhold til omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 5, jf. § 3-1, og at det å avdekke og Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse utrede behov for hjelpemidler (ved vesentlige og varige for forslagene. behov over to år) som finansieres gjennom folke- trygden, samt å finansiere hjelpemidler ved midlerti- dige behov (under to år), følger av dette ansvaret. Komiteens behandling Ko m i t e e n viser til at et smidig samarbeid mellom Komiteen ba i brev av 19. april 2021 om statsrådens førstelinjen (helsetjenesten i kommunen) og hjelpe- vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 28. april middelsentralene er viktig for å sørge for at personer 2021 følger vedlagt. med funksjonsnedsettelser får et best mulig og helhetlig tilbud. 2 Innst. 533 S – 2020–2021 Ko mi te e n s fl e r t al l , alle unntatt medlemmene gere samhandling mellom bruker, stat og kommune, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser innføre brukerpass ved alle hjelpemiddelsentraler og til at et fungerende samarbeid mellom stat og kommu- sikre god informasjon og forutsigbarhet for brukerne, ne er viktig for å sikre at brukerne av hjelpemidler får styrket fagkompetanse og kapasitet i førstelinjen samt tjenester som er så smidige og lite byråkratiske som mu- økt kvalitet når det gjelder høreapparater og ortopedis- lig. F l e r ta l le t kjenner i likhet med forslagsstillerne til ke hjelpemidler. at det finnes eksempler der en unødig streng tolkning Dette flertallet viser til statsrådens svarbrev, av reglene har satt brukere i en uheldig situasjon, men der det fremgår at Arbeids- og velferdsetaten er i gang mener det er uklart hvorvidt forslagsstillernes forslag til med en digitalisering av hjelpemiddelområdet, i tråd vedtak vil løse disse utfordringene. med Stortingets vedtak. D e tte f l e r ta l l e t viser til fel- Flertallet viser til at det som hovedregel skilles les komitémerknad i forbindelse med Stortingets be- mellom hjelpemidler som er egnet til å avhjelpe/erstat- handling av Representantforslag 57 S (2017–2018), jf. te/kompensere for et varig funksjonstap, som dekkes av Innst. 101 S (2017–2018): folketrygdloven, og hjelpemidler ved midlertidig behov for habilitering og rehabilitering, som dekkes av om- «Komiteen viser til den samfunnsøkonomiske ana- sorgstjenesteloven og er kommunens ansvar. F l e r ta l - lysen av hjelpemidler som Norges Handikapforbund, l e t viser imidlertid til at det ved søknad om hjelpemid- Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon fikk utarbeidet av Menon Econo- ler hos hjelpemiddelsentralen blir gjort en individuell mics i mai 2017 (http://www.nhf.no/arkiv/hoyekostna- og konkret vurdering av søkers behov og formål med der-ved-a-flytte-bolighjelpemidler-til-kommunene). stønaden, og at hjelpemiddelet kan dekkes av folketryg- Hovedbudskapet i rapporten viser at hjelpemidler og den i de tilfellene der det samme hjelpemidlet har flere dagens modell gir samfunnsøkonomisk gevinst. Funk- formål (for eksempel både behandlende og funksjons- sjonshemmede kan leve aktive liv, bo selvstendig og delta i utdanning og arbeid. Alternativet til en helhetlig avhjelpende effekt). og forutsigbar hjelpemiddelordning vil være passivitet, Flertallet mener representantforslaget peker på økt personhjelp og institusjon, noe som verken tjener viktige utfordringer med gråsonetilfeller som gjør at funksjonshemmede eller samfunnet. brukere opplever «å falle mellom to stoler». F l e r ta l l e t Komiteen ser i likhet med utvalget et stort behov for viser i den forbindelse til Arbeids- og velferdsetatens ar- at det utvikles bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelom- rådet, både for å bedre samhandlingen mellom stat og beid med å digitalisere hjelpemiddelområdet for å kun- kommune og for å ivareta brukernes informasjons- og ne skape sømløse digitale løsninger mellom bruker, medvirkningsbehov på en bedre måte. Utviklingen av kommune og etat, som et eksempel på et pågående ar- bedre IKT-løsninger må ha som mål å gi en forenklet og beid med den hensikt å løse slike tilfeller. forbedret forvaltning, bedre kostnadskontroll, raskere levering, bedre faglig samhandling, sterkere bruker- medvirkning, selvbetjeningsløsninger og muligheter Et annet flertall, medlemmene fra Ar - for innsyn i egen sak.» beiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis - tisk Venstreparti, viser til statsrådens svarbrev av Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn 28. april 2021, der det vises til at dagens ansvarsforde- følgende forslag: ling mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder hjelpemidler, kan medføre gråsoner som «Stortinget ber regjeringen på egnet måte og i sam- gjør at tilbudet til den enkelte ikke blir optimalt. Samti- arbeid med funksjonshemmedes organisasjoner rap- dig vises det til at en endring i lov og ansvarsdeling trolig portere tilbake til Stortinget hvilke resultater som er ikke vil føre til at alle gråsoner opphører, men at andre oppnådd gjennom iverksetting av Stortingets vedtak typer tiltak for å skape sømløse og sammenhengende om forbedringer av hjelpemiddelformidlingen (jf. stor- tjenester kan være mer hensiktsmessige. tingsvedtakene nr. 429–435 av 30. januar 2018).» Dette flertallet viser til Stortingets behandling 30. januar 2018 av Representantforslag 57 S (2017– Komiteens medlemmer fra Høyre og 2018) om forbedringer av hjelpemiddelordningen, jf. K ristelig Folkeparti ser ikke at endringer i lov og Innst. 101 S (2017–2018). D e tt e fl e r t al l e t viser til at ansvarsdeling mellom stat og kommune er det som skal Stortinget i den forbindelse, mot stemmene fra Høyre, til for å gjøre tjenesten for brukerne mer sømløs og uby- Fremskrittspartiet og Venstre, fattet sju vedtak for en råkratisk. D i ss e m e d l e m m e r viser til at systemet el- bedret hjelpemiddelordning. Stortinget vedtok etter lers har nokså tydelige og velkjente grenser for hvilke innspill fra brukerorganisasjonene å skrinlegge overfø- hjelpemidler kommunen skal finansiere, og hvilke hjel- ring av ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune. pemidler staten skal finansiere, og mener det viktigste Videre ble regjeringen pålagt å forenkle administrative for å løse gråsonetilfellene er å fortsette arbeidet med å rutiner, forbedre tilgangen til et bredere spekter av ulike utvikle sømløse tjenester som gjør samarbeidet enklere hjelpemidler, utvikle bedre IKT-løsninger for en smidi- og mer effektivt. Innst. 533 S – 2020–2021 3 Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Forslag fra mindretall partiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- mange brukere opplever at ansvarsdelingen mellom stat parti: og kommune, samt rigid forståelse av reglene, kan sette Forslag 1 brukere med behov for hjelpemidler i en uheldig situa- sjon. I bakgrunnen for forslaget vises det til et eksempel Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme som illustrerer dette godt, der en bruker ved første hjel- forslag til endringer i lov og i ansvarsdelingen for tilde- pebehov fikk stårullestol som ledd i behandlingen, men ling av hjelpemidler, slik at brukers behov og ønsker deretter fikk avslag ved søknad om fornyelse fordi en kan imøtekommes der det ikke ligger andre tungtveien- ikke lenger så stårullestol som et behandlingshjelpemid- de hensyn til grunn. del og henviste bruker til ordinær rullestol – til tross for at Forslag 2 den kostet det samme. Disse medlemmer mener det kan være gode grunner for å sikre at bruker får hjelpe- Stortinget ber regjeringen sikre at mennesker som midler tildelt av egen hjemkommune istedenfor fra en har hatt en type hjelpemiddel, får det hjelpemiddelet overordnet statlig myndighet lenger fra bruker. Det kan på nytt
Recommended publications
  • Skandalepolitikk Og Medienes Rolle
    Skandalepolitikk og medienes rolle En emnemodellering av mediedekningen av metoo-kampanjen Vilde Smedsvik Masteroppgave [Vår/2020] Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Abstract Throughout the past decades, political scandals have been increasingly widespread across the world. The key elements of political scandals are typically sex, money, and power. Today these scandals could not have existed without the media. Scandals have gained increasing status in the political public, and during scandals, the trust in politicians is rigorously tested. The scandals are often directed at individual politicians, where the characteristics of the politician are subject to considerable speculation. The study of political scandals is of importance to students of comparative politics because scandals affect the political system, and as a result of the widespread awareness of scandals, the opportunity is offered to examine what effect they have in society as a whole. The #metoo campaign became a global campaign for women fighting against sexual harassment, confronting several political actors, and the media played a central role. In December 2017, 2143 articles was written on #metoo by the Norwegian press. Whereas the media see it as their social duty to uncover power abuse and other fundamental norm violations, the scholars are claiming that this is contributing to a personification of politics, which is understood as a negative consequence. This thesis applies topic modelling of ten different Norwegian newspapers, examining which aspects of the political scandal the media has been focusing on in their coverage. Scandals affect voters, and readers’ interpretations or perspectives may be modified based on the medias presentation. Thus, the role of media during political scandals is a significant matter.
    [Show full text]
  • Boundaries of Free Speech in the Political Field
    CHAPTER 7 Boundaries of free speech in the political field Arnfinn H. Midtbøen, Ph.D., Senior Research Fellow, Institute for Social Research Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barri- ers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, inter- nal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers consti- tute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of diffe- rence’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed. 195 chapter 7 Introduction Being a public figure is risky business. Any public engagement involves the risk of receiving unpleasant comments, harassment or even verbal and physical threats (Meloy et al., 2008). Politicians, in particular, are sometimes subject to extreme exposure in the media (Thompson, 2000). In part, this is a con- sequence of their deliberate choice of political commitment: In democratic societies, people in positions of power should be exposed to criticism, and they must consequently be expected to handle unpleasant comments and satire.
    [Show full text]
  • Pressens Rolle I #Metoo-Dekningen
    Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjonsanalyse av debatten om pressens rolle i metoo-sakene om Trine Skei Grande og Trond Giske Thea Herstad Moen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 1. desember 1 Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjnsanalysen av debatten om presseetikk, samfunnsoppdraget og pressens rolle i dekningen av metoo-sakene knyttet til Trond Giske og Trine Skei Grande. 2 © Thea Herstad Moen 2018 Pressens rolle i #metoo-dekningen Thea Herstad Moen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Sammendrag Metoo-bevegelsen avdekket maktmisbruk og satt seksuell trakassering som et samfunnsproblem på dagsorden i 2018. Dette førte til en bred debatt om hvor grensene for oppførsel går. I Norge oppstod en kritisk debatt om pressens dekning og rolle i metoo-sakene. Sakene som omhandlet Trond Giske og Trine Skei Grande utgjorde kjernen av debatten, da disse inkluderte en rekke presseetiske utfordringer som det var uenighet om hvordan burde løses. Denne studien har undersøkt argumentene som ble fremmet av aktører som deltok debatten i norske aviser og nettsider gjennom en kvalitativ tekstanalyse. Studien fokuserer på tekster som inneholder meninger fra redaktører, journalister, varslere, samfunnsdebattanter og Pressens Faglige Utvalg. Denne studien tok sikte på å avdekke debattens argumenter og de etiske perspektivene de baserer sin tolkning av presseetikken og samfunnsoppdraget på. En argumentasjonsanalyse basert på Stephen Toulmins argumentajonsmodell er gjennomført for å avdekke elementene i debattens argumenter. Argumentene ble vurdert i lys av moralfilosofiske teorier og eksisterende forskning på profesjonalisering og regulering av journalistikken i Norge. Funnene viser at anonyme kilder, sesasjonalisme, personfokus, tempo, politiske agendaer, kjønnsroller og det helhetlige medietrykket skapte utfordringer i dekningen av de to sakene.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Utklippsregister
    UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W.
    [Show full text]
  • Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse Er Mottatt Fra De Oppførte Personene, Med Mindre Annet Er Oppgitt
    Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse er mottatt fra de oppførte personene, med mindre annet er oppgitt. Mandag 21. mai 10.00 – 10.10: Åpning Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen 10.10 – 12.30: Ulikhet og sosialt opprør Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. Navn: Sue Christoforou, The Equality Trust Josefin Brink, Riksdagsmedlem Vänsterpartiet Rolf Aaberge, seniorforsker SSB Politikerdebatt- Finanspolitiske talspersoner: Knut Storberget (AP) (bekreftet), Jan Tore Sanner (H) (ikke bekreftet), Inga Marte Thorkildsen (SV)(bekreftet), Per Olaf Lundteigen (SP) (bekreftet), Borghild Tenden (V) (ikke bekreftet), Torstein Dahle (Rødt) (bekreftet), Kjetil Solvik Olsen (Frp) (ikke bekreftet), Hans- Olav Syversen, (Krf) (ikke bekreftet) Møteleder: Nina Hansen, journalist og forfatter Lunsj 13.30 – 15.30: Parallellseminar A A1: Forskjells-Norge Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Hva er situasjonen i dag? Hva er grepene for en rettferdig fordeling? Navn: (Avventer booking til plenumsinnlederne er på plass for å sikre at dette seminaret skiller seg fra plenumsinnledninga.
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 35762 St Nr 29 Møte 71-72
    2015 12. mai – Dagsorden 3169 Møte tirsdag den 12. mai 2015 kl. 10 8. Interpellasjon fra representanten Henrik Asheim til kunnskapsministeren: President: O l e m i c T h o m m e s s e n «Med slagordet «Har du det i deg» jobber Kunn- skapsdepartementet sammen med GNIST-partnerska- D a g s o r d e n (71): pet for å få flere til å søke seg til lærerutdanningen. 1. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dessverre virker det på statistikken som om ikke alle om representantforslag fra stortingsrepresentantene har det i seg. Dette gjenspeiler seg spesielt i ande- Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, André len menn som søker seg til lærerutdanningen og ande- N.Skjelstad,TerjeBreivik,IselinNybøogKetilKjen- len menn i læreryrket. Tall fra Grunnskolens informa- seth om økt kapasitet og frekvens i lokaltogtrafikken sjonssystem viser at andelen mannlige lærere av det (Innst. 227 S (2014–2015), jf. Dokument 8:48 S totale antall lærere i grunnskolen har sunket fra 29,18 (2014–2015)) pst. for skoleåret 2004/2005 til 25,53 pst. for skole- 2. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen året 2014/2015. Det betyr en nedgang på 3,65 prosent- om representantforslag fra stortingsrepresentant Abid poeng på ti år. Sluttstatistikken fra Samordna opptak Q. Raja om å redusere klimagassutslippene for trans- for 2013 viser at 3 254 menn hadde lærerutdanninger port til, fra og på norske flyplasser som førstevalg, mens 7 333 kvinner hadde tilsvarende (Innst. 258 S (2014–2015), jf. Dokument 8:65 S ønske. (2014–2015)) Hvilke tiltak kan vi iverksette for å få flere menn til 3.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner.
    [Show full text]