Strategiplan Flyplasser 21
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
STRATEGIPLAN FLYPLASSER 21. sep 2007 23 stamlufthavner (inkl. Longyearbyen) 27 regionale lufthavner 25 allmennflyplasser Fullstendig nedlagt: 1. Honningsvåg Valan 2. Hammerfest 3. Mo i Rana Røssvoll Redusert/bruk som GA: 1. Vardø Svartnes 2. Narvik Framnes 3. Svolvær Helle 4. Leknes Fygle 5. Mosjøen Kjærstad 6. Sandane Anda Nyanlegg: 1. Honningsvåg Porsangnes (ny REG) 2. Hammerfest Grøtnes (ny REG) 3. Lofoten Gimsøy (ny STAM) 4. Mo i Rana Steinbekkhaugen (ny STAM) 5. Haukeli (ny GA) 6. Oslo Follo (ny GA) Viktigste utbygginger: 1. Kautokeino (utbygg til REG) 2. Brønnøysund (utbygg til STAM) 3. Førde Bringeland (utbygg til STAM) 4. Hønefoss Eggemoen (utbygg til REG) Knut Olaf Sunde +47 93 44 13 58 www.kosunde.no Strategiplan flyplasser – www.kosunde.no 09/2007 INNLEDNING En rekke utfordringer i Norges transportsektor må løses med langsiktige planer. Geografien, spredt bosetting, vesentlige næringsinteresser i distriktene, økonomi og natur- og miljøhensyn må balanseres. Interessante forslag om høyhastighets-jernbaner kan bare løse transportbehov på enkelte strekninger. Lufttransport er logistisk overlegen når det gjelder antall mulige forbindelser mellom punktene i systemet. Med relativt lave kostnader punktvis (flyplasser) oppnår man et høyt antall mulige direkte forbindelser som ikke er mulig å oppnå med jernbane i Norge. Selv med svært tunge investeringer i ny jernbaneinfrastruktur vil det ikke kunne erstatte lufttransporten. Et samspill med konkurranse og utnyttelse av de ulike transportformenes fortrinn vil gi best utnyttelse av ressursene. TRANSPORTFORMENES FORDELER Mens sykkel- og gangtrafikk er meget miljøvennlig og fleksibelt på helt lokale strekninger, er byenes kollektivtrafikk uovertruffent for å utnytte kapasiteten i det lokale transportsystemet og dermed bidra til forholdsvis lav ressursbruk. Biltrafikk er ekstremt fleksibelt på regionale strekninger på tvers av kollektive trafikkstrømmer, og uten godstransport på veiene kommer godset ikke frem dit det skal. På tunge relasjoner i Sør-Norge går allerede mye gods på jernbanen, og utbygging av høyhastighetsbaner vurderes. De kan bli svært viktige for gods- og persontransport der de evt. bygges. Lufttransportens fleksibilitet og hurtighet vises best på lange strekninger der det ikke er aktuelt med andre transportformer på iallfall 40 år og på tvers av de store trafikkstrømmene. Det er god distrikts- og næringspolitikk å muliggjøre raske og forholdsvis rimelige reiser mellom små steder, på tvers av rutetrafikken. Eksempler på slike relasjoner er Trysil-Volda, Mo i Rana-Sundsvall, Rakkestad-Esbjerg, Narvik-Røst, Arendal-Sogndal eller Skien-Jönköping. Betydningen av turisme som næring forventes å øke. Flyplasser muliggjør direkte reiser på lange strekninger, med sjeldne avganger og høy kabinfaktor. Disse må ha lange nok rullebaner til at sannsynlige flytyper kan operere. Det kan dreie seg om Fagernes, Brønnøysund, Lofoten, Hammerfest og Kautokeino. FLEKSIBEL LUFTFART De fleste regionalflyplassene i Norge (kortbaneplassene) ble bygget i løpet av 20 år fra slutten av 1960- tallet. Krav til regularitet, sikkerhetsstandarder og forskrifter til utforming av flyplasser er skjerpet siden da, slik at ikke alle flyplassene er gunstige å videreutvikle. I tillegg har vesentlige veiutbygginger i løpet av 40 år knyttet tettsteder og regioner sammen slik at transportbehovene endrer seg. Samtidig øker person- og godstransport kontinuerlig. Fremover vil det være mer attraktivt med noe lenger reisetid til en større flyplass med bedre regularitet og rutetilbud i mange sammenhenger, mens tidsfaktoren blir mer kritisk i andre sammenhenger. De fleste regional-lufthavnene er med dagens driftsopplegg i større eller mindre grad bedriftsøkonomisk ulønnnsomme hver for seg. Staten kjøper lufthavntjenster og flyruter gjennom anbudsrutene på kortbanenettet. Når ulike forhold fører til at nytten av tjenestene vurderes til å være for liten i forhold til ressursbruken, risikerer noen av kortbaneflyplassene å miste sitt rutetilbud: Staten ”legger ned” lufthavnen ved å trekke sitt engasjement. En fremtidsrettet forvaltning av luftfartens infrastruktur utnytter fordeler med forskjellige typer luftfart: charter- og taxiflyging med små luftfarttøyer er en svært rask og kostnadseffektiv transportform for enkelte behov. Dette er en fleksibel erstatning for anbudsrutene på enkelte flyplasser. En liten bedrift vil kunne bestille et lite fly med alt fra fire til f.eks 10-20 seter på samme måte som man bestiller en ordinær flybillett. Kanskje har bedriften behov for den samme ruten noen ganger i måneden, eller et varierende transportbehov til ulike reisemål i inn- og utland. Bedrifts-charter- og taxi-flyging har et visst omfang alt i dag, men vil med en samordnet forvaltning av infrastrukturen få praktisk betydning for langt flere bedrifter og på vesentlig flere reiserelasjoner. 2 Strategiplan flyplasser – www.kosunde.no 09/2007 STATUS FOR 2007 I 2007 eier og driver Staten ved Avinor 46 lufthavner, hvorav 12 i samarbeid med Forsvaret. Omfanget av dette nettet vurderes kontinuerlig. Det har vært konkrete forslag om å legge ned bl.a Narvik Framnes, Fagernes Leirin, Vardø Svartnes og Sandane Anda. Samtidig vurderes å bygge nye flyplasser for Honningsvåg og Hammerfest av operative grunner. Sist Avinor (da Luftfartsverket) åpnet en ny flyplass var Båtsfjord lufthavn i 1999. En periode har det lokalt og sentralt vært vurdert å bygge en ny og større flyplass på Helgeland til erstatning for en eller flere av flyplassene der. Avinor har foreløpig lagt dette på is, mens Rana kommune jobber videre for å bygge ny flyplass øst for Mo i Rana, ved Steinbekkhaugen. Videre har det vært vurdert å bygge en ny og større flyplass i Lofoten til erstatning for en eller flere av kortbaneflyplassene der. I Sogn og Fjordane diskuteres det hvordan fylket og kommunene skal forholde seg til lufthavnstrukturen i fylket. I 2007 er det dessuten rutetrafikk på de ikke-statlige lufthavnene Ørland (hovedflystasjon), Stord Sørstokken, Farsund Lista, Skien Geiteryggen, Notodden Tuven og Sandefjord Torp. Høsten 2007 åpner også Moss Rygge. Tronrud Engineering bygger ut Hønefoss Eggemoen etappevis – målet er sannsynligvis rutetrafikk. Til slutt gjenstår realiseringen av småflyplass for Oslo- området, vedtatt etablert av Stortinget i forbindelse med utbyggingen av Gardermoen. STRATEGIPLANEN Forslaget er å se de ulike typene flyplasser og lufttrafikk i sammenheng og muliggjøre utfyllende bruk. Enhetlig utforming og regelverk gjør operasjoner forutsigbare og sikre. Inndelingen i stamlufthavner, regionale lufthavner og allmennflyplasser kommuniserer tydelig tjenestetilbud til både publikum og luftfartsvirksomheter. På stamlufthavner dominerer kommersiell rutetrafikk. Alle stamlufthavnene er internasjonale lufthavner, hvilket betyr at de har tollbehandling. De er størst og viktigst i nasjonal sammenheng. På regionale lufthavner dominerer anbudsruter og charter-trafikk. På allmennflyplasser dominerer chartertrafikk, taxi-fly og småfly. Allmennflyplassene (GA – general aviation) har en utfyllende funksjon og dekker geografiske områder der det ikke er aktuelt med rutetrafikk. GA-flyplassene avlaster også lufthavner med stor trafikk. GA-flyplassene er viktige i beredskapssituasjoner og for ambulanseflyging. Tradisjonelt instrumentlandingssystem er kostbart og ikke aktuelt for de små kortbaneflyplassene. Et system for sattelittbasert presisjonslanding er under utvikling. Det blir løsningen for rimelig å bruke også små flyplasser i dårlige sikt- og værforhold. Konseptet er utmerket for Norges geografi og eksisterende infrastruktur. Planen viser 23 stamlufthavner (STAM/INTL): 1 • 2 bygges nye til erstatning for 4 regionale lufthavner 2 • 2 oppgraderes til stamlufthavner 3 • 17 er statlige stamlufthavner i 2007 4 • 2 er ikke-statlige stamlufthavner i 2007 27 regionale lufthavner (REG): 5 • 18 er statlige regionale lufthavner i 2007 6 • 2 bygges nye til erstatning for 2 som nedlegges (av operative/ekspansjons-grunner) 7 • 7 er ikke-statlige flyplasser i 2007 1 Lofoten Gimsøy erstatter Svolvær Helle og Leknes Fygle. Mo i Rana Steinbekkhaugen erstatter Mo i Rana Røssvoll og Mosjøen Kjærstad. 2 Brønnøysund Brønnøy og Førde Bringeland. 3 Kirkenes Høybuktmoen, Lakselv Banak, Alta Elvebakken, Tromsø Langnes, Bardufoss Bardu, Harstad-Narvik Evenes, Bodø Hernes, Trondheim Værnes, Kristiansund Kvernberget, Molde Årø, Ålesund Vigra, Bergen Flesland, Haugesund Karmøy, Stavanger Sola, Kristiansand Kjevik, Oslo Gardermoen, Svalbard Longyear. 4 Sandefjord Torp og Moss Rygge. 5 Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Hasvik, Sørkjosen, Andøya, Stokmarknes, Værøy, Røst, Sandnessjøen, Rørvik, Namsos, Ørsta-Volda, Florø, Sogndal, Fagernes, Røros. 6 Honningsvåg Porsangnes erstatter Valan. Hammerfest Grøtnes erstatter den gamle lufthavnen. 7 Kautokeino, Fosen Ørland, Stord, Farsund, Notodden, Skien, Hønefoss. 3 Strategiplan flyplasser – www.kosunde.no 09/2007 25 allmennflyplasser (GA): 8 • 6 er statlige regionale lufthavner i 2007 9 • 17 er ikke-statlige ikke-standardiserte allmennflyplasser i 2007 10 • 2 bygges nye TJENESTER Ved oppgradering, utbygging og fastsetting av driftsrutiner tilstrebes et enhetlig opplegg ihht. Luftfartstilsynets Bestemmelser for sivil luftfart. Åpningstidene bør harmoniseres. Nød, ambulanse og beredskap er unntatt fra begrensninger. Stamlufthavnene er normalt døgnåpne, alternativt nattestengt eller med natt-restriksjoner av miljøhensyn. De regionale lufthavnene har mindre trafikk. Standard åpningstid bør være kl. 6-23. Landing og avgang bør være tillatt utenom