Tilknytta Skien, Solum Og Gjerpen

Ætt og Annet nr. 3 - 2018 ÆTT

OG ANNET

Årgang 39 Utgave 1046 Grenland Ættehistorielag Oktober 2018

I dette nummeret har vi slektsartikler fra Skotfoss og fra Porsgrunn. Vi har en del etterlysninger fra området. Vi har en artikkel om hvor Grenland er/var, og vi får et innblikk fra innsiden av vakre Borgestad gård på 1900 tallet, skrevet av Gunnar Knudsens barnebarn, Gudrun Cappelen.

ISSN 0804-2586 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Innhold

Leder ...... side 3 Emanuel Sørensen og «Skotfos Avis» ...... side 4 Grenland - et sted i Nedre Telemark? ...... side 11 Anne Kirstine Hansdatters skjebne ...... side 15 Lorentz og Birgitte på Kongstvedt ...... side 17 Velkommen til våre møter høsten 2018 ...... side 18 Mor om Borgestad ...... side 19 Slektsforespørsler (etterlysninger) tilknytta Skien, Solum og Gjerpen ...... side 24 En liten hilsen fra USA ...... side 29 Budstikka ...... side 31 Høstens og vårens møter ...... side 32

Nye medlemmer siden forrige nummer: Magne Mjeltevik, Skien

Forsiden viser Emanuel Sørensen, redaktør i Skotfos Avis. Bildet er tatt mellom 1930- 1940 med ukjent fotograf.

Kontaktinformasjon for redaksjonskomiteen: Terje Rehn Holm-Johnsen, tlf. 479 04 225, e-post: [email protected] Jan Christensen, tlf. 35 52 47 08, e-post: [email protected] Gard Strøm, tlf. 957 89 494, e-post: [email protected] Monica H. Berthelsen, tlf. 909 15 646, e-post: [email protected]

2 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Leders spalte

Hei alle sammen.

I år har vi hatt en fantastisk fin sommer i Norge. Jeg håper dere alle har fått nydt været og samlet energi til å møte høsten og vinteren.

Laget er i gang med arbeidsmøtene for høsten. Vi fortsetter som tidligere med møter 1. og 3. torsdag i måneden på biblioteket i Porsgrunn. Høstmøtet i oktober, og vi inviterer også i år til julemøte i desember. Slektsforskerdagen som Slekt og Data arrangerer,er vi også med på. Følg med på vår hjemmeside, facebook eller her i bladet for tema på arbeidsmøtene og foredrag på høst- og julemøte.

Etter en lang sommerfri fra slektsgransking, fant jeg ut at jeg ville se litt på gamle fotografier. Fra mine foreldre «arvet» jeg en eske med bilder som jeg endelig skulle systematisere.

Her var det mange ,mange bilder fra ca. 1900 og framover. Bilder ofte tatt hos fotograf, menn, kvinner og barn i sin fineste stas. Eller «hverdagsbilder», personer, hus og omgivelser i dagligliv.

Snart dukket det opp et stort spørsmål, hvem var alle disse på bildene? Dessverre var det veldig få der det var skrevet navn. Noen kunne jeg identifisere ut fra bilder jeg tidligere hadde av mine aner, men bunken med «nn» personer ble ganske stor.

Fotografens navn og sted var ofte på bildene, men hjalp lite når jeg skulle prøve å finne ut hvem var avfotografert. Muligens kunne jeg finne ut hvilken grein av mine aner det var knyttet til stedet fotografen holdt til.

Jeg er nok ikke aleine om å sitte med fotografier der vi ikke vet hvem personene er.

Hvordan merker jeg selv mine foto? Kan mine etterkommere med sikkerhet si hvem jeg har bilde av? I vår digitale verden, hvordan lagrer vi og sikrer foto?

For meg ble dette en påminnelse om min jobb for å lagre godt nok for framtida og mine etterkommere. Bunka med foto av «nn» personer ga meg en påminnelse om viktigheten av rett lagring.

Så håper jeg dere finner interessante tema på våre møter. Vi tar gjerne imot tips om tema eller foredragsholdere.

Vårt blad, Ætt og Annet, trenger også stoff. En ivrig redaksjonskomite jobber veldig mye for å få nok til å gi ut bladet. De vil også mer enn gjerne ha tips eller stoff inn.

Da ønsker jeg alle en fin høst og håper vi sees på våre møter.

Hilsen Kari Aabelvik leder Grenland Ættehistorielag.

3 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Emanuel Sørensen og «Skotfos Avis»

Av Liv Marie Skilbred Pettersen

Mali og Emanuel Sørensen på sine eldre dager. Foto: Fra Skotfoss Historielags arkiv Emanuel Sørensen ble født i Porsgrunn 29.09.1864. Foreldrene var skipper Marthin August Sø- rensen f. 23.04.1829 i Brevik, død 1870 g.16.10.1853 m. Ingeborg Andrea Jensen f. 22.01.1829 i Porsgrunn, død 21.08.1865. Martins far var skomakermester Thor Sørensen f. 26.12.1793 i Bre- vik og død 15.01.1867, gravl. V. Porsgrunn. Moren het Elen Kathrine Christoffersdtr. Bringsrud f. 1790 på Kongsberg. Thors foreldre var Søren Jørgensen og Maren Thorsdtr. Andrea sin far het Jens Nielsen Rugla (Rugla var skysstasjon ved Løveid i Solum) f. 1799, var snekker og bosatt i Porsgrunn i 1825 g.m. Ingeborg Margrete Hansdtr. Aaby f. 1801 i Porsgrunn, død 07.03.1864 gravl. V. Porsgrunn. Faren til Jens var Niels Jensen Rugla, som igjen var sønn av Jens Nielsen Rugla og han var sønn av Niels Gundersen.

Emanuel var yngst av 6 søsken og moren døde av tæring da han var ca. 11 mndr. Han og søsk- nene vokste opp hos farens søster, Maren Helene Nielsen f. Sørensen 21.10.1823 i Brevik og hennes mann, matros Jacob Nielsen f. 1828 (f.t.1865). Vi finner familien i f.t. 1975 i Storgt. i Pors- grunn, Maren er enke og bestyrer av utskjenkingen i brennevinbolag. Pleiebarna bor der og er understøttet av fattigvesenet. I 1885 er Emanuel faktor i Gjeruldsens boktrykkeri i Arendal, og ferdig typograf i 1886. Det var det yrket som sto i papirene 07.12.1886 da han emigrerte til Chicago, Illinois med båten «Geiser». Han hadde med seg 150 kr. i kontanter og betalte 130 kr. i frakt, agenten var Fr. Lie.

4 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Mali Olava Johansen Løkke f. 23.04.1870 på Torvikbukt, Gjemnes, Øre i Møre og Romsdal. Hun var datter av Johan Kristoffer Løkke (Lyche) f. 19.04.1839 i Torvika, Gjemnes, død 23.03.1924 og Margrethe Olsdtr. (Hjorten) f. 1844 på Bergsøya, Møre og Romsdal, død 1970 i Løkkegården, Torvik. På Torvik vokste hun opp, men i 06.09.1887 kan vi lese i kirkeboka for Tingvold - Øre at hun reiste til Amerika. Foreldrene hennes hadde da 2 hjemmeværende barn Ingvald og Sina. På emigranter fra Trondheim 01.10.1890 finner vi ugift arb. Mali O. Løkken, 22 år gammel, bosatt i Støren med reisemål Menomonie, Wisc. Hun reiste med båten «Hero» - American linje og billetter var bet. i Trondhjem.

I Amerika traff hun Emanuel, de giftet seg og fikk 2 barn født i Chicago: Astrid Margrete f. 21.02.1894 - død 09.12.1985 og Myrtle Josefa f. 22.08.1896, død 23.06.1955. Det tredje barnet var Johan Kristofer f. 04.11.1898 - død 08.09.1982. I f.t. står det at han er f. i Kristiania. Han er imidlertid døpt i Øre kirke 04.06.1898. Han vokste opp og ble vekkelsespredikant. Barn nr. 4 er Nora Marie f. 31.05.1901, døpt i Porsgrunn 01.09.1901, død 09.07.1982. Resten av barna er f. og

Familien Emanuel Sørensen mens de bodde på Skotfoss. Foto: Fra Skotfoss Historielags arkiv

5 Ætt og Annet nr. 3 - 2018 døpt på Skotfoss. Det er: 5. Ingeborg Andrea f. 22.01.1904, 6. Margarete f. 24.01.1906, 7. Gud- run Johanne f. 01.07.1908, død 28.01.1998, 8. Ruth f. 08.04.1910, 9. Eldbjørg Synnøve f. 16.08.1912, død 20.07.1986, 10. Helga f. 15.06.1914. De 3 eldste er konfirmert i Skotfoss kirke og alle barna gikk på skolen her.

Astrid giftet seg med Franz Hjalmar Karlsen f. 02.10.1898 på Skotfoss, død 30.10.1987. Han var lærling i trykkeriet til Emanuel Sørensen. Faren hans, Josef Karlsson f. 08.09.1859 i Frändefors, Flicksäter, Dalsland, Sverige kom til Skotfoss via Åmdals Verk, Skafså og giftet seg der med Amalie Henrikke Olevine Strømstad f. 05.02.1863 i Lyngdal, V. Agder. Hennes far var også svensk. Josef Karlsson fikk jobb på Skotfoss Bruk. Familien bosatte seg i Nedre Kleiva 12, og I denne familien var det også 10 barn. Astrid og Hjalmar fikk barna Finn Oddvar, Kjell Åge og Bjørg. Sønnen, Finn, driver Finn Carlsens Turistbusser i Lillestrøm.

Skotfos avis - bilde av postkort

6 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Da Emanuel Sørensen kom til Skotfoss i 1901 startet han opp med å utgi «Skotfos Avis». Fami- lien bosatte seg i Kleiva el. Solbakken, som området også ble kalt. Det betyr nok at de bodde i en av utleiegårdene ved Skotfossvn. 205, 211 eller 213. Sitt første trykkeri og ekspedisjon hadde han i Johan Ekholts hus på Torvet på Skotfoss. I 1910 bygde imidlertid Emanuel Sørensen eget hus, Skotfossvn. 270, der det var plass til både avisens trykkeri og ekspedisjonslokaler. Leilighet for familien var det også der.

Her hadde «Skotfos Avis» sine lokaler i et av Ekholts hus på Torvet. Mali og Emanuel med avisguttene. Se- nere hadde Henry Skilbred barbersalong i lokalene, ved siden av var det Palmgren som hadde skomaker- verksted og skoutsalg og senere ble det politistasjon. Til høyre var Hassels pensjonat og hit flyttet Johan Ekholt sitt bakeriutsalg. Foto: Fra Skotfoss Historielags arkiv

Som tidligere nevnt begynte Emanuel Sørensen å gi ut en egen lokalavis, og 1.oktober 1901 kom “Skotfoss Avis” ut med sitt første nr. Sørensen var både redaktør og boktrykker, og avisen kom ut i 1000 eksemplarer. Han engasjerte seg i Skotfossamfunnet og hadde en innsikt og forståelse som gjorde han populær blant folket på Skotfoss. Men redaktøren i lokalavisen trengte også penger. Slik annonserte han i egen avis: « Alle annonser der ikke overstiger 1 krone, maa betales ved Indleveringen». I annonsene kan en få inntrykk av at han fungerte som en slags eiendoms- megler på stedet. Avisen, som utkom hver onsdag og lørdag morgen, kostet 50 øre i kvartalet. Han var redaktør inntil 1919 og ble hjertelig takket og hyllet for sitt iherdige arbeid for stedets ve og vel. I den siste tiden før han flyttet, ofret han seg særlig for det religiøse arbeidet, og innehad- de en rekke verv i menighetsarbeidet. Avisen bar også preg av dette og opptrådte stadig som mo- ralens vokter. Noe han innrømmet selv og ba om unskyldning for i sin takketale da han flyttet. I avisen hadde han skrevet om badingen i Kastestranda der smågutter og småjenter badet sam-

7 Ætt og Annet nr. 3 - 2018 men, og at voksne gutter badet uten badedrakt. Han ba om politiets oppmerksomhet fordi folk følte seg generet og forarget over dette.

En boligsalgsannonse i Skotfos Avis. Foto: Fra Skotfoss Historielags arkiv

Aksidenstrykkeriet hadde han solgt i 1918 til Adrian Sandell. Avisen og avistrykkeriet ble kjøpt av Skotfos Brug, og i 1919 flyttet Emanuel Sørensen fra Skotfoss til Oslo. Den nye redaktøren ble kort etter syk og lærer Torgils Naper ble spurt om han kunne redigere avisa en ukes tid. Han satt med ansvaret i 7 år. Olaf Kittilsen overtok som redaktør i 1926, men bladet gikk inn i 1930. Etter 2. verdenskrig ble det gjort forsøk på å starte opp avisa igjen og det kom ut endel nummer i 1951 og 1952, men det var ikke grunnlag for fortsatt drift, men Skotfoss Historielag kaller nå budstikka si «Skotfoss Avis».

«Da lokalavisen lørdag 2. okt. 1926 kunne omtale sitt 25-års jubileum, brakte den et bilde av re- daktør Emanuel Sørensen med følgende tekst: «Redaktør Sørensen kom hit fra Porsgrund i 1901 for at grunnlegge «Skotfos Avis». Efter at ha utsendt endel prøvenummer, utga han 1. okt. samme aar, det første ordinære nr. av bladet.Den indsikt og forstaaelse han var i besiddelse av, gjorde ham populær blandt folk på Skotfoss.» Lokalavisen han startet på Skotfoss fikk stor betydning og han satte på mange måter spor etter seg. Sørensen drev bladet godt.

Han var blant stifterne av Østbygdens Venstreforening i 1906, var med i Solum Herredstyre. Skot- foss Folkeakedemi og Skotfoss Forskjønnelseselskap ble stiftet i 1904, og i sistnevnte var han formann til 1918, i 14 år. De anla parken ved skolen mot elven. En episode som skapte både debatt og innlegg i avisen, var da musikkorpset ble nektet å spille i parken. Redaktør Sørensen mente de etter en konsert hadde ødelagt plenen, tråkket på trær, rykket dem opp og brukket kvis- ter. Det hadde vært 500 mennesker der. Skotfos Sangforening ble stiftet 1902 og fikk imidlertid svært positiv omtale i Skotfoss Avis. Etter en fest roste de Sørensen for alt det gode foreningen hadde blitt tildelt. E. Sørensen støttet et opprop om å danne en totalavholdsforening, stiftet 1909. Dessuten drev Emanuel papir- og kortevareforretning, samt Londonerbazar i Kastet 4. Den ble solgt til Adrian Sandell i 1913.

8 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Folkeavstemming 13. august 1905. Emanuel Søren- Her i Kastet 4 hadde Emanuel Sørensen papir- og kortvare- sen med sort skalk stående bak til høyre for stemme- forretning og Londonerbazar. Foto: Fra Skotfoss Historielags urnen. Foto: Fra Skotfoss Historielags arkiv arkiv

Mali og Emanuel Sørensen var aktivt med i det kristne arbeidet på stedet.

Skotfoss bedehus ble bygd i 1905 og allerede i 1907 leser vi Emanuel Sørensen reiser som dele- gat på generalforsamlingen i 1908. I 1916 skal det være misjonsuke og det blir en del nyanskaf- felser, bl.a. 12 nye benker. De kostet 270 kr., og Skotfoss bruk dekket 115 kr. Da betalte Søren- sen 100 kr. av egen lomme til arbeidsutgiftene og de trengte ikke ta opp lån. Han satt som formann fra 1916 og til han flyttet i 1919. Han var med på stiftelsen av Skotfoss Indremissions Ung- domsforening i 1916 og var med i styret der og. Begge var med i Misjonsselskapets forening på stedet, stiftet i 1900, og det var også møter hjemme hos dem.

Kona, Mali, var foruten å være med i misjonsforeningen, med i styret i Skotfoss Diakonissfore- ning, stiftet i 1905. På jubileumsfesten til Skotfos Misjonsforening i 1925 ble det lest opp telegram fra de gamle misjonsvennene Mali og Emanuel Sørensen. Og i 1942 da Ruben Samuelsen gikk bort, skrev Emanuel rosende minneord i avisen «Varden».

Huset Emanuel Sørensen bygde i Skotfossvn. 270 Foto: Fra Skotfoss Historie- lags arkiv

9 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Da Emanuel Sørensen reiste fra Skotfoss solgte han huset i Skotfossvn. 270 til Skotfoss kristelige ungdomsforening (SKUF) for 20.000 kr. Huset hadde en stor og liten sal og dekket godt forening- ens behov. Det har vært forskjellig virksomhet i huset. Einar Andersen hadde en «Frukt og To- bakksforretning, Gjerpen og Solum Sparebank en bankfilial, som var åpen hver torsdag da det var lønningsdag på Skotfos Brug, og det var viktig å gå i banken mens en hadde pengene. Strand & Danger hadde møbel- og tapetsererverksted og under 2. verdenskrig var det lager for radioappa- rater. I toppetasjen var det vaktmesterleilighet. Dessverre er det ikke lett med gamle, store hus, som tidens tann har satt sitt preg på. Huset med mye historie i veggene og som ennå blir omtalt som «SKUF», ble revet i 2005.

I 18 år redigerte Emanuel Sørensen avisen til alles tilfredshet, inntil han i året 1919 reiste til Oslo og grunnla bladet «Vort Vel» - som han fremdeles redigerte og utga i 1926. Han døde 29.05.1949 og Mali Olava 05.02.1950 og begge er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.

Familiebilde i anledning Mali og Emanuels gullbryllup feiret på Grefsen, Oslo. Fra venstre Ruth, Gudrun, Astrid (i sofaen), Ingeborg bak Astrid, Johan, Nora, Eldbjørg (Ebba), Margareth, Myrtle. Foto: Fra Skotfoss Historielags arkiv

Etterkommere var på besøk på Skotfoss i 2016 for å «gå i besteforeldrenes og oldeforeldrenes fotspor».

Kilder: Bl.a. fra Skotfoss fram i lyset - slekt bl.a. v/Kjell Åge Carlsen og digitalarkivet

10 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Grenland - et sted i Nedre Telemark?

Av Thor Wølner Gundersen

Gang på gang dukker spørsmål om Grenland opp i media – om navnet og om den opprinnelige beliggenheten. Navnet – grenenes stammeområde – er ikke vanskelig å forklare, så får vi heller fortsette å lure på om folkegruppa kaltes grener da de kom hit, eller om de tok navn etter karakte- ristiske trekk i naturen i området. Hvilket område som var og er Grenland, ser nå ut til å være et spørsmål om hvilket emne som diskuteres. Slik kan det ikke være. Det er ingen tvil om at det fore- går forsøk på å flytte Grenland. Om dette er historieløshet eller en bevisst agenda, vites ikke. Det er i alle fall viktig å presentere de historiske fakta.

Hvor lå middelalderens Grenland? For å få belyst hvor det egentlige Grenland lå, må vi gå til kildene. Snorres kongesagaer, Tormod Torfæus´ historie, Fagrskinna og Flateyarbok forteller om et område som for datiden trolig var helt klart, men som vi må prøve å definere (med forskjellig resultat). Vi må bruke andre kilder for å komme nærmere, og de beste kildene er de eldste skattelistene. For å forstå opplysningene i disse listene må man kjenne historien bakover: Fra middelalderen var Bratsberg len, og før det Skien-syssel, delt i to områder – kalt Skattlandet og Tiendtaket. Bak- grunnen var at telene (i Skattlandet, det opprinnelige Telemark) nektet å betale tiende til kirken, isteden fikk presten reida og bispen fikk skatt (avtalt mellom de stridbare telene og kong Magnus Lagabøter i 1277!). Også de verdslige skattene var forskjellige – Skattlandet betalte en kalvskinn- skatt, mens Tiendtaket hørte til skipreide-området, skatten derfra var en leidangs-skatt (betalt i smør og mel). Skattetypene som vi finner i de eldste skattelistene, forteller altså hvor den gamle distriktsgrensa gikk.

De eldste skattelistene for Bratsberg len er fra 1585. Her finner vi for øvre Telemark to slags skatt – kongsskatt (vanligst kalt skinnskatt) og biskops- og Olavs-skatt (kirkelige skatter før reformasjo- nen). Disse skattene finner vi i Gransherad, Lisleherad, Sauland, Seljord, Kviteseid med Ytre Flå- bygd, Tørdal og alle bygder vest for disse.

Listene viser at i de andre bygdene i Bratsberg len betalte man leidangsskatt. Denne skattetypen er eldre enn andre skatter (selve leidangsordningen ble mange steder, kanskje også her, innført så tidlig som under Haakon den Gode – på 900-tallet! – sikkert med klare grenser for det gamle Grenland). Grensene for leidangsområdet tilsvarte ikke listene i de senere jordebøkene, så for å forstå leidangs-ordningen i området kan det være nødvendig med definisjon av noen geografisk- administrative navn som forsvant før slutten av middelalderen : Det området som normalt kalles Viken i eldre kilder, var alt land fra Elven (Gøtaelva) til Rygjarbit (nå Gjernestangen sør for Kragerø). Dette området tilsvarer (i sammenheng med lei- dangsskatten) Borgartingslag, som fra 1200-tallet bestod av seks sysler, deriblant Skien-sysla. Hele området var delt inn i skipreider, 16 for de tre vestligste – Oslo-sysla, Tunsberg-sysla og Ski- en-sysla. I Tiendtaket av Skien-sysla var det fire skipreider – Bamble, som bestod av Bamble, Sannidal og Skåtøy (til Rygjarbit); Gjerpen (også kalt Hovund), som bestod av Gjerpen, Siljan og Eidanger – og Sandsvær(!); og Ulefoss og Lindheim skipreider fra det egenlige Grenland (som det står i NGL). I Norges Gamle Lover kan vi lese at fra Hovund skulle to menn fare til lagtinget i Skien, fra Bamble to og fra Grenland fire, altså to fra hver skipreide. Ordlyden viser at Hovund/ Gjerpen og Bamble ikke regnes som deler av Grenland. Grensa mellom Grenlands skipreider Ulefoss og Lindheim gikk nok omtrent der grensa går mellom Nome og Sauherad i dag, gårdene som har gitt navn til skipreidene ligger jo bare en drøy mil fra hverandre.

Med dette har vi vel – ved hjelp av skattelister og Norges Gamle Lover – slått fast hvor det gamle

11 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Grenland var: Ulefoss skipreide, som bestod av Holla, Lunde (ikke Ytre Flåbygd), Solum med Me- lum, Drangedal (ikke Tørdal) – og Lindheim skipreide, som bestod av Sauherad og Nes, Bø og Heddal. Det gamle Grenland strakte seg helt opp til Ørvella i nord.

(I parentes bemerket: Gjerpen, som for mange er midt i hjertet av Grenland (og hvor navnet faktisk er plassert på et offisielt kart) tilhørte altså ikke det gamle Grenland!! Historisk, kulturelt og språklig har disse områdene øst for Skienselva (Gjerpen, Eidanger, Siljan) derimot mye til felles med Vestfold. Selve vassdraget utover – Farelva, Skienselva og Skiensfjorden – har altså vært et markant skille i gammel tid – vassdraget skilte grenenes stammeområde i Solum fra de kulturelt forskjellige folkegruppene på østsiden. Hva er da mer naturlig enn å kalle denne grenseelva for Den som skiller/Den skillende = Skida ? (Slik sett kan navnet stamme helt fra folkevand- ringstida, altså fra rundt 500 e.Kr.). 4-500 år senere – i vikingtida – bygde handelsmenn sine flett- verkshus ved Skida, og denne venteplassen/ møteplassen, hvor brynestein fra Eidsborg (og andre varer fra innlandet) ble byttet mot utenlandske varer som keramikk, kleberkar, korn og salt, kom etter hvert til å overta navnet Skida (det finnes en rekke eksempler på at preposisjoner som på og ved forsvinner og at bare navnene står igjen). I sin tur førte så bynavnet Skidan til at elva ble kalt Skienselva.)

Kartet viser i grove trekk grensene slik de må ha vært da leidangsordningen ble etablert som en fast skatt – og sikkert også slik leidangen ble organisert av Haakon den Gode som et sjømilitært forsvar. Kartet ble tegnet av undertegnede i 1979, til det første nummer av medlemsbladet for Grenland Ættehistorielag (senere kalt Ætt og annet), nettopp for å illustrere hvor Grenland var. Vi kan vel konstatere at de fleste av lagets medlemmer i dag ikke bor i det opprinnelige Grenland, men på grunn av de store folkeforflytningene nedover/utover i fylket som vi kan dokumentere i våre undersøkelser, kan vi slå fast at svært mange av våre medlemmer har en del av sine røtter i middelalderens Grenland.

Hva forteller kildene om det historiske Grenland? Den østgotiske historieskriveren Jordanes forteller at tidlig på 500-tallet oppholdt en landflyktig nordisk konge, Rodulf, seg ved goterkongen Teoderiks hoff i Ravenna i det nåværende Italia. Ro- dulf hadde vært konge over flere stammer i Sør-Norge, blant annet grener, teler, egder, ryger og horder – altså over et sørvestnorsk rike, men han hadde ”foraktet sitt eget kongedømme og sluttet seg til Teoderik, goternes konge, for der fant han det han søkte”. Andre skrifter forteller at Rodulf i Sør-Europa opptrådte som konge over herulene – et annet skandinavisk folk på vandring. Herule- ne er interessante også fordi noen av dem på begynnelsen av 500-tallet besluttet å dra tilbake til Norden – til de områdene som de regnet for sitt hjemland – og fordi mange historikere forbinder dem med kunnskapen om runer i Norden.

Dette er første gang vi hører om grenene, og det er trolig at de alt den gangen var knyttet til Gren- land, siden de nevnes sammen med folkegrupper som forbindes med nabo-områdene Agder, Ro- galand, Telemark osv. Om grenene hadde tilhold her før folkevandringstiden, vet vi ikke noe om, men i denne urolige tiden etablerte de trolig et sterkt befestet rike her, blant annet med en god del bygdeborger. Byggingen av disse krevde organisering, og vi aner konturene av en høvding-slekt – småkonger eller jarler. Kildene nevner også en slik stormann som vi trygt kan regne som en meget tidlig ”grenlending” – Dag den Grenske, som deltok i Bråvallaslaget ca. 725. Dag var trolig en småkonge, og navnet hans får en jo til å tenke på distriktets mektigste mann generasjoner senere – Dag Eilivsson på Bratsberg. Bratsberg lå riktignok utenfor Grenland, men lendmennene der hadde mange eiendommer i Grenland, ikke minst gården som Dag ga til opprettelse av et kloster her i distriktet. Hva gården hette før den ble omtalt som Gimsøy kloster, vet vi ikke – noen gjetter på Stein (ut fra navnet Hakastein). Sikkert er det iallfall at gården må ha vært sentral i bry- nesteinshandelen, som Dagsætta organiserte – enten brynene ble fraktet over gårdens jorder til Gråten eller vannveien inn til handelsplassen Skien.

12 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Området mellom Skien og Porsgrunn, på vestsida av elva, altså nederste del av det gamle Gren- land, har trolig fra først av vært én gård, som så ble delt i to i vikingtid, med Stein (hvis det var det den hette) i nord og Bjørntvedt i sør. Hele dette området er rikt på fornminner, blant annet en rekke gravrøyser, som for eksempel på Røysåsen ved Hvitsteintjenn. De store, såkalte kongegrave- ne på Bjørntvedt vitner også om stor makt hos høvdingen i denne delen av Grenland.

På Hakastein ble det for øvrig funnet en kirke som er blitt kalt Norges eldste. Kirken er bygd mellom 1010 og 1040, og dette er oppsiktsvekkende tidlig i Norge, en kristen kirke bygd høyst sannsynlig før Olav Haraldsson, den senere Olav den hellige, falt på Stiklestad. Det er all mulig grunn til å sette en så tidlig kirke i sammenheng med kristningsforsøk fra Danmark. I store deler av Vi- ken, også i Grenland, var det dansk overherredømme i vikingtid.

Snorre Sturlasson er svært sparsom med å nevne Grenland; det virker nesten som om han bevisst fortier opplysninger som kan kaste lys over stedets historie. Grenland nevnes imidlertid andre steder, uten at vi klart kan stedfeste beliggenheten (her må vi altså ty til andre kilder, som jeg har vist). Flateyjarbok forteller at to kjente konger, Olav Geirstadalv og Harald Grenske, kan knyttes til Grenland. Olav hersket også over områdene Upsi og Vestmar, og i Vestmar kan han også være begravd – lokalhistorikeren Arne Flaatten i Bamble har fremholdt teorien om at han kan være hauglagt i den store gravhaugen på Gjerstad i Bamble, og ettersom man nå ikke lenger tror at Olav ligger i Gogstadhaugen, kan Gjerstad-teorien ha mye for seg.

Harald Grenske var altså konge over Grenland til han døde en brå død i 995. Hvor han hadde sin kongsgård, vet vi ikke, men enkelte har antydet at vi har et velegnet sted i høvdinggården Lind- heim i Sauherad, hovedgården i Lindheim skipreide. Hvis den teorien stemmer, kan sågar Ha- ralds sønn, selveste Olav Haraldsson (senere: den hellige) være født der !! (et sitat fra Flateyjar- bok godtgjør iallfall at han ble født i Grenland). På Lindheim var det tingsted i gammel tid, minner om dette finner vi den dag i dag i navnet Tinghaug og navnet på området ved Tinghaug – Tjod- vallsletta. (tjod var et gammelt ord for folk/folkegruppe, eller rettere sagt samlingssted (for folk), ei slette hvor folket kunne samles.

Ordet tjod finner vi som første ledd i Tjølling/Tjodalyng, og fylkesdannelsen i Vestfold ser ut til å ha sitt sentrum nettopp i Tjodalyng og Skiringssal. Kanskje kunne Tjodvall og Grenatinget i Sau- herad ha blitt et lignende sentrum, men slik gikk det ikke. Det kan være mange grunner til dette – min teori er at det delvis skyldes distriktets viktigste eksportartikkel, brynestein! Brynestein fra Eidsborg ble skipet ut fra Skien, tettstedet/byen som vokste fram ved Skida. I bry- nesteinstrafikken falt bygdene i øvre del av Norsjø litt utenfor og mistet sin sentrale posisjon, mens Skien ble det naturlige midtpunkt i distriktet. Bygdene rundt Skien – Solum (i Grenland) og Gjerpen (utenfor Grenland) blir knyttet nærmere sammen rundt Skien, og også områdene lenger utover, langs det gamle Grenmar, ble trukket inn i den samme virksomheten – handelen/ kontakten med utenverdenen. Kanskje ser vi alt her de første spirene til en oppsplitting av det gamle Grenland, og et nærmere fellesskap mellom områdene fra Holla til kysten – selve brynes- teinsleden.

Når og hvorfor har Grenland blitt ”flyttet til ubestemt sted”? Leser man dagens aviser, finner man en rekke eksempler på at det råder STOR forvirring om hvor Grenland er – i stor grad ser det ut til at det varierer med hva man snakker om. La oss se litt på oppdelingen av nåværende Telemark fylke opp gjennom århundrene: Fra folkevandringstiden (kanskje før) hadde vi stammelandene Telemark og Grenland, pluss Gjerpen, Eid- anger og Siljan, som tangerte et stort Vestfold (noen har hevdet at også Vestmar (trolig Bamble og Sannidal) var tilknyttet dette Vestfold-riket.

Fra tidlig 1200-tallet var alle disse områdene samlet i Skidasysla, som en stund også omfattet Sandsvær og nordlige deler av Numedal. Det er også fra denne tiden vi har navnene Skattlandet

13 Ætt og Annet nr. 3 - 2018 og Tiendtaket – hvor leidangsområdet Tiendtaket omfatter Grenland + Bamble og Hovund skipreider (til Hovund/Gjerpen skipreide hørte en tid også Sandsvær). Fra tidlig 1400-tallet ble syslene (med norske syslemenn) erstattet av len, med danske lensherrer og stort sett danske fogder) – Skien-syssel ble til Bratsberg len, senere til Bratsberg amt.

Bratsberg len ble delt i Øvre og Nedre Telemark fogderier, som tilsvarte Skattlandet og Tiendta- ket. Vi hadde også Bamble fogderi, senere sorenskriveri, som omfattet Bamble, Solum, Eidanger med Siljan, og Gjerpen – altså en mengde oppdelinger av forskjellig størrelse og med forskjellige sammensetninger.

Også vannveien gjennom de nedre delene av fylket har skiftet navn. Jeg har nevnt elvenavnet, som jeg mener har vært Skida. Dette ble så navnet på byen ved Skida, og så har byens navn vir- ket tilbake på elvenavnet – Skienselva. I sagatida hette vassdraget fra kysten og innover Gren- mar, trolig helt opp til Frierfjorden, der fjorden møtte Grenland. Navnet er kjent i dag, men ble tidlig erstattet med Skiensfjorden (et navn som også ble benyttet i mange firmanavn). Fortsatt bru- kes dette navnet mye i deler av vestfylket og i Gjerstad, ellers lite. Samme tendens gjelder Ski- ensvassdraget – stadig oftere ser man navnet Telemarksvassdraget.

Tilbake til navnet Grenland: (med en historie tilbake til 500-tallet). Vi greier nok ikke å reversere det som har skjedd omkring navnet – Grenland har flytta på seg, men det må da være feil at bygdene i midt-fylket ikke skal få bruke sitt eget navn?!). Kanskje er tiden inne for å vende seg mot de sentrale delene av det opprinnelige Grenland, Norsjø-bygdene, og få drahjelp til å rehabilitere folks oppfatning av hvordan et utvidet Grenland skal fremstå i media.

14 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Anne Kirstine Hansdatters skjebne

Av Thore S. Jordet

I en artikkel i Ætt og Annet nr. 3 2017 har Tor Ellefsen skrevet om sin tippoldemor Anne Kirstine Hansdatter fra Porsgrunn. Hun var født i 1840 og var datter av Hans Tjøstolfsen, 1812-1851, og Inger Knutsdatter, 1815-1858. Begges slekt stammet fra Nome. Ellefsen har ikke funnet noen spor etter at Anne fikk et barn utenfor ekteskap med den svenske innvandreren Lars Johan Kärr i 1863. Sønnen, dvs. hans oldefar, Lars Johan, vokste opp hos enkefru Larsen på Vestsida. Han antar at Anne har forsvunnet til Amerika og er forberedt på å skrive brev til etterkommere «over there» hvis noen kommer på sporet etter Anne. Han trenger nok ikke dra så langt denne gangen for Anne Kirstine døde av kreft i Østre i Porsgrunn i 1910.

Hans Tjøstolfsen var min kones tippoldefar, og jeg har derfor arbeidet en del med denne slekta. Blant annet har jeg brukt en del tid på å finne forbindelsen mellom Haddal-familien og Hansen- familien. Nøkkelen viste seg altså å være Anne Kirstine. Jeg hadde imidlertid ikke fanget opp at hun hadde fått et barn allerede i 1863, så Ellefsen har brakt inn en ny slektsgren som var ukjent av oss fra før.

På 1860-tallet ble familien spredt for alle vinder. Anne Kirstine var i 1865 antakelig tjenestejente hos handelsborger August Holt i Storgata. Den lille tvilen stikker i at hun i folketellingen er kalt An- ne Cathrine, men jeg finner ingen Anne Cathrine i kirkebøkene i Porsgrunn med passende data, så jeg er rimelig sikker på at det er riktig dame. Broren Knut Edvard Hansen, som etterhvert sløy- fet Knut og kalte seg bare Edvard (i folketellingen Eduard) er i 1865 skipstømmermann og bor i et losjihus i Porsgrunn. Christian Marius er dratt til sjøs, mens yngstemann, Gunnar Karenius, finner jeg ikke spor av.

Hvordan gikk det så videre med Anne Kirstine? Den 15. september 1869 får hun en datter utenfor ekteskap med sjømannen Kristian Gundersen, født 1837, i Porsgrunn. Pikebarnet blir døpt Anne Kristine den 5. desember i Eidanger kirke. Samtidig blir foreldrene viet. De bodde da på Øvre Frednes. I 1870 får de en sønn som de kaller Gunder. De holder da fortsatt til i Eidanger. Så finner jeg ikke noe før 14. august 1874 da de får en ny datter, som blir døpt Inger Hansine etter An- nes foreldre. Da bor de i Porsgrunn, så hun blir døpt i Vestsiden kirke. Jeg har ikke orket å lokali- sere dem i folketellingen for 1875, siden den ikke er transkribert ennå for Porsgrunn, men det er jo ikke utenkelig at de kan ha fått nok et barn rundt 1872. Broren Edvard har forøvrig vært fadder til alle Anne Kirstines barn, noe som også er en klar indikasjon på det nære slektskapet.

Ektemannen Kristian dør tidlig. Jeg har funnet en Kristian Gundersen som døde ved skipsforlis i desember 1974, men p.g.a. uoverenstemmelser med hensyn til alder er jeg usikker på om det er vår mann. Men de får ikke flere barn etter 1874, så det kan være n indikasjon på at han forsvant da. Ved den lokale folketellingen i 1885 bor imidlertid Kristian Gundersens enke i Porsgrunn med sine to barn, Gunder og Inger H Kristiansen, og hun og datteren forsørger familien som vaske- hjelp. Fødselsårene på barna som er oppgitt i tellingen stemmer ikke, men her har nok folketelle- ren rota for jeg finner ingen andre passende kandidater i kirkebøkene på de fødselsårene som er oppgitt. Den eldste datteren finner jeg ikke. Hun kan jo være i tjeneste et eller annet sted, men hun kan også være død for jeg har heller ikke funnet henne som konfirmant hverken i Porsgrunn eller Eidanger. Dette er også de siste spor jeg har etter sønnen Gunder. Men i 1900 bor Anne og datteren Inger sammen i Fjeldgaten i Porsgrunn, hvor Inger driver syforretning. I 1910 dør altså moren, nær 70 år gammel, mens Inger Kristiansen driver med kjolesøm og bor i Storgaten 165 c sammen med to andre damer som driver med skreddersøm.

Annes datter, Inger Hansine, blir i 1912 gift med bakeren Augustinius Kornelius Joaakim Haddal, 1877-1956, fra Hareid. De slår seg ned på Rjukan og får sønnen, Ingvar Augustin Anker Haddal.,

15 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

1915-1995. Han blir prest i Metodistkirken og virker senere som forfatter og redaksjonssekretær i avisen Vårt Land. Inger døde i 1948.

Hva skjedde så med resten av slekten? Anne Kirstines bror Knut Edvard, født i 1843, ble i 1868 gift med Marianne Pedersdatter Rosenberg, sannsynligvis født i 1838. Det finnes ikke spor av Mariannes fødsel/dåp i kirkebøkene, men ved konfirmasjon i Bamble i 1852 har altså kirken ak- septert farens ord på at hun er døpt i Porsgrunn og at hun er datter av bjelkehuggeren Peder An- dersen, 1798-1880, og Anne Marie Rasmusdatter, 1806 -1848. Folketellingene opererer med en rekke forskjelligefødselsår på Marianne, men ifølge gravsteinen på Østre Porsgrunn kirkegård og innføring i familiebibelen er hun født 24. mars 1838. Det får vi da legge til grunn. Det er bare 8 jentebarn som er døpt Marianne i hele Grenland i aktuelt tidsrom. Alle disse har jeg funnet igjen i folketellingen i 1865. Rosenbergenavnet skriver seg fra Peder Andersens første kone, Elen Cath- rine Jensdatter Rosenberg, 1799-1831, som kom fra en håndverkerfamilie i Skien med aner i Danmark. Peder og Marianne har siden tatt Rosenbergnavnet uten å ha noen annen tilknytting til det.

Edvard var fortsatt skipstømmermann i 1875, men på slutten av 1870-tallet var det en internasjo- nal nedgangskonjunktur. I Porsgrunn rammet det først og fremst som en skipsfartskrise. Det hadde også umiddelbare ringvirkninger for skipsbyggingsindustrien i distriktet. Byfogden i Porsgrunn skriver i en rapport i 1880 at de fleste skipsverft nå i lengre tid hadde ligget øde uten virksomhet. Allerede i 1878 hadde kommunen satt i gang nødsarbeid i form av steinplukking. Så Edvard har nok mistet jobben på denne tida og skiftet yrke. I denne tida gikk skipsfarten også over fra tre og seil til jern og stålbåter og damp. De små skipsverfta i Porsgrunn kom derfor aldri i drift igjen. Ed- vard ble altså sammen med mange andre i Porsgrunn rammet av en strukturrasjonalisering. Han måtte følgelig omskolere seg, og i 1891 er han brødkjører. Det var han også i 1910. Edvard døde i 1922 og Marianne i 1933. Hun ble 95 år.

Marianne og Edvard fik fire barn. Eldste sønn var Peder Hagbart, som var født i 1869. Porsgrunn var jo en stor sjøfartsby og Peder dro til sjøs, som så mange andre ungdommer i Porsgrunn på den tida. Ved folketellingen i 1891 er han lettmatros. Han er fortsatt til sjøs i 1910, men da seiler han som skipstømmermann. I 1913 var han om bord på stålbarken «Skien», som tilhørte Nils P Høyers rederi i Skien. Båten forlot Swansea 12. mars med kull for Lüdertz-bucht, Tysk Syd-vest- Afrika, dvs. Namibia, og forsvant underveis med hele besetningen på 16 mann.

Datteren Emma ble født i 1872 i Eidanger. I 1891 arbeidet hun på knappefabrikken og siden var hun butikkjomfru, bl.a. i brorens bakeriutsalg. Emma var ugift og døde i 1974 vel 100 år gammel.

Martin ble født i 1874. Martin ble porselensmaler og begynte på fabrikken før 1891. Første bren- ning ble foretatt i 1887, så han har nok vært med omtrent helt fra starten. Fabrikken tok jo den gang inn lærlinger helt ned i 11 års alder. Martin gikk også på aftenskole for å lære tegning. På Porcelen var det stor forskjell mellom de forskjellige avdelinger og arbeidere. «Maleriets» folk sto øverst på rangstigen. De gikk med sløyfe og brukte dress som arbeidsantrekk og ble av de andre tiltalt med «De». Martin var fortsatt porselensmaler i 1910, men ble som de fleste andre i «Maleriet» løsemiddelskadd og måtte slutte på Porcelen og finne annen beskjeftigelse etter ca. 30 års tjeneste. Hele familien gikk inn i Metodistkirken i 1876, men Martins arena ble først og fremst Frelsesarmeen. Her var han sersjantmajor, dvs. øverste lokale leder, fra 1905 til sin død. Martin manglet bare noen dager på å bli 80 år da han døde i 1952. Martin og kona Anna hadde tre barn, men ingen av dem hadde etterkommere.

Yngste sønn, Ingebret Thoresius, var født i 1878. Han var en tur i USA på begynnelsen av 1900- tallet, men kom tilbake og etablerte bakeri i Knardalstrand. Senere ble bakeriet flyttet til Fergegata på Østsida, dvs. mellom elva og omtrent der som Schankebygget ligger i dag. Han døde i 1928 og etterlot seg kone og fire barn.

16 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Anne Kirstines andre bror var Christian Markus Hansen, født i 1846. Han var sjømann og seilte som fyrbøter. Antakelig har han, slik det var vanlig den gang, begynt på sjøen som 15-åring. Han ble gift med Gurine Marie Kittelsdatter, 1846-1888, fra Kristiansand. De bodde først i Porsgrunn og Eidanger, men flyttet på slutten av 1870-tallet til Kristiansand. De fikk 6 barn, hvorav 4 levde opp. Etter Gurines død giftet Kristian seg på nytt med Birte Tomine Jørgensdatter, født 1844, fra Vennesla. De hadde ingen barn. I 1910 bodde Kristian hos sin datter Karoline. Han var da enke- mann. Alle barna som vokste opp ble værende på Sørlandet. Disse barna var: Gunerius, 1874-1915. Han var kjørekar, gift og hadde 6 barn. Hans Carl, 1876-1949, var lagerarbeider. Han var gift, men eventuelle etterkommere er ukjent. Emil, 1878-1976, var bryggearbeider. Han var sannsynligvis ikke gift. Karoline Mathilde, 1881-1949, var gift og hadde 7 barn.

Annes yngste bror var Gunnar Karenius Hansen. Han var født i 1851. Jeg har ikke funnet spor etter ham senere.. Det er relativt sannsynlig at han også er dratt til sjøs. Men jeg finner heller ingen spor i sjømannsregistrene, så han kan også ha dødd i ung alder. Jeg har her utledet en god del av denne slekten, men det finnes fortsatt løse tråder å nøste på for den som har lyst og anledning.

Lorentz og Birgitte på Kongstvedt

Av Bodil S. Øverås

Lorentz Olsen Kongstvedt 1713-1812 Solum, gift 3. august 1756 i Solum med Birgitte Hansdatter Kongstvedt 1730-1756 Solum.

Lorentz Olsen konfirmert i Solum 5. april 1750. Da var han 19 år, bosatt Aasland.

Begge er begravd i Solu,.

Da de gifta seg i Solum var forloverne Aasold Fieldet og Asbjørn Frønæs.

Jeg har i mange år «jobba» med dette paret som hadde 11 barn født mellom 1756 og 1777. Via en slektning har jeg fått hørt følgende:

Det har i alle år gått en historie om dette paret i Kilebygda: For mange, mange år siden (1730-40) tilbake, kom det et reisende følge til bygda. De hadde med seg 2 ekstra unger, som de bare satte igjen i bygda. Disse 2 blei plassert på hver sin gård, de var ikke søsken, og senere finner vi de som ektefolk.

Kom de kanskje fra Drangedal tro? Der var det mange tatere og reisende folk. De kom til bygda fra Nome, ned fra Tørdal og øvre bygder. Det er jo mulig at de reiste videre sørover, Nesland - Gjerstad. Vi vet jo at Sørlandet var en friplass for disse.

Drangedal har jo et eget register for tatere. Etter det jeg har hørt ble de behandlet odt i bygda, fikk overnatte i løer og fikk litt mat.

Men tilbake til Lorentz og Birgitte Det er så mange etterkommere fra dette paret, og vi kommer nok ikke videre rundt deres herkomst.

Dersom noen vet noe om disse, ta gjerne kontakt med Bodil: [email protected], Stauper- veien 86, 3145 Tjøme.

17 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Velkommen til våre møter høsten 2018

I tillegg til våre vanlige arbeidsmøter i høst (se siste side) så arrangerer vi, eller deltar på, flere andre mø- ter. Først ut i høst er vårt eget høstmøte.

Høstmøtet 18. oktober kl 19:00

Møtet avholdes ¨på Herøya klubbhus ved Rema 1000 på Herøya.

I år har vi fått Kristian Hunskaar til å komme til oss. Han er seniorrådgiver på Digi- talarkivet og vil komme og fortelle oss om digitalarkivet, og hva som ligger der, og hva vi kan forvente av nye digitale kilder derfra.

Etter møtet vil det som alltid være påsmurte rundstykker, kaker og kaffe. Vi har også utlodning.

Slektsforskerdagen 27. oktober kl 10:00 - 15:00

Slektsforskerdagen er et arrangment i Slekt og Datas regi men som tidligere har vi i Grenland Ættehistorie- lag vært tilstede der. I år er møtet på Vestsiden Helse– og Aktivitetssenter ved PP senteret. Det vil bli ulike foredrag, blant annet av vår egen Jan Christensen som skal si noe om hans egen Skiensside.

Vi vil være tilstede både for å vise hva vi driver med for framtidige medlemmer, men også for å gi kilde- hjelp til de som måtte ønske det.

Julemøtet 6. desember kl 19:00

Julemøtet avholdes på Vestsiden Helse– og aktivitetssenter. Foredraget denne gangen holdes av Oddbjørn Johannessen. Han er amanuensis ved Universitetet i Agder. Han skal fortelle om Vallonerne som kom til Sverige og videre til Sør-Norske jernverk, som for eksempel Fossum, Holla og langs Drammenselva. Etter møtet vil det bli servert pizza og brus, kaker og kaffe. Vi har også utlodning.

Vel møtt til våre møter

Vi trenger skribenter. Dersom du sitter med en ide til en artikkel som kan passe inn hos oss, nøl ikke med å ta kontakt med en av oss i redaksjonskomiteen. Vi trenger små og store artikler.

18 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Mor om Borgestad

Av Hans Cappelen

Dette er minner skrevet av Gudrun Cappelen, levert oss av hennes sønn Hans Cappelen. Dess- verre har noen av de første minnene forsvunnet.

Minne 3 – Bare trist: Bestemamma var syk og lå for døden. Hun ville gjerne se meg, og jeg fikk en gul rose som jeg ga henne. Hun klappet meg på kinnet og sa: «Du er min rose». Jeg så henne aldri igjen.

Minne 4: Hele familien var buden til middag hver søndag på Borgestad kl. 3. Vi måtte sitte pent og stille til bords og spise det vi fikk. De voksne drakk rødvin, og vi barn skulle også ha det med vann og sukker i – drukket av sølvkrus. Stuepiker i sort og hvitt vartet opp, og vi fikk minst 3 retter; suppe, stek og dessert. Minne 5: På gården var det mange tjenestefolk. Inne 4 piker; jomfru (kokke), kjøkkenpike - alle grønnsaker, poteter, frukt og kjøtt ble dyrket på gården, og dette skulle stelles og bevares - to stuepiker, (husk vedfyring, derav støvtørring og alle parafinlampene skulle stelles og renses hver dag - vaskekone til klesvask - men stuepikene måtte være med og stryke og rulle tøyet).

Borgestad gård

19 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Det var kusk og stallgutt i stallen, schweitser og budeie i fjøset, agronom med 6-8 gårdsarbeidere ute, gartner og 3 koner i hagen. Og i eplehøstingen var ca 25 kvinner ansatt i ca. 14 dager for å høste og sortere eplene fra de ca 1000 epletrærne. Vi barna fikk aldri lov til å erte eller kommandere noen tjenestefolk. Mor og Far innprentet oss at alt ærlig arbeid er like fint, og folks utseende måtte ikke kommenteres.

Minner fra Borgestad i bestefar Gunnars tid - 1919-28. Tantene Lullu og Maggit var vertin- ner på Borgestad etter Bestemam- mas død. Tante Lulli var med Beste- far til Kristiania (Oslo) i hans stats- ministertid - liksom hun hadde vært med ham til Stockholm, da han var norsk statsråd der før 1905. De var begge 2 kjærlige og gavmilde mot oss barn. Vi ble etterhånden 5 hos mor og far og 3 på Kollen hos onkel Christen og tante Alfhild. Bestefar ville gjerne vi skulle komme ned på Gården hver dag, de små med barnepiker. Og så ville han vi skulle hilse på ham enten han var 1918 - Gudrun og søsken (f.v. Sofie, Gunnar, Hilda og Gudrun) på kontoret eller ute. Han inspiserte alt arbeid på gården hver dag når han var hjemme, og dyrene ble ettersett; kuer, hester, griser, høns og duer. Så ga han sine ordre og de måtte følges nøyaktig. Vi fikk leke i lekestuen som var bygget til Lullu, Gudde og Maggit. Men vi måtte alltid spørre om lov først og hente nøklene. Den gamle lekestuen ved nøttealleen sto på stas, og leke i hagen og forsyne oss med frukt, bær og nøtter fikk vi ta etter spesiell tillatelse fra en av tantene - eller Dea - som hadde vært Rolf’s barnepike. Vi fikk ikke lov til å ha fyr i komfyren i lekestuen. Men når vår elskede Kakka, barnepiken vår, var der, laget vi pannekaker - ca. 6 cm store - i en liten panne, og det var stor stas. Og så høstet vi rips i lekestuhagen og laget syltetøy. Vi hentet melk i fjøset når de melket der, i et lite spann som tok ca 1/2 l., og vi fikk av jomfruen hjemmebakt brød; allerbest var det når hun holdt på å bake og laget «buller» til oss - det var små brød ca. 20 cm små og runde. Alt i lekestuen var jo så smått. Vi dekket bord og pyntet med blomster fra hagen. Etter som jeg ble eldre, fant jeg veldig meget av interesse å lese på Borgestad - alle mulige aviser og tidsskrifter. Særlig var National Geographic, London News og Vikingen (et karikaturblad) mine yndlinger. Etter søndagsmiddagen skulle alltid Bestefar hvile en kort stund, som vi barna synes var en evig- het. Han satt da gjerne i Havestuen og leste aviser til han ble søvning, da la han avisen over sin blanke isse for ikke å blir forstyrret av fluer, som det var mange av den gang. Og nåde den som forstyrret ham ca.

20 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Bestefars helse var utrolig, han var et arbeidsjern og fantastisk flink til å sette andre i sving. I den tiden han var statsminister, kom han til Borgestad nesten hver helg, svært ofte medbringende gjester som han ønsket å samtale med. De reiste med tog ca. 5 timer hver vei. Og bestefar tok dem med i kirken hver søndag. Der ventet han også å se sine barn og barnebarn. De gjestene han tok med husker jeg best Norges banks direktør Rygg og søte frue, professor Amund Helland, statsråd Løvland, Emanuel Vigeland med frue. De siste var på Borgestad mange ganger mens Vigeland holdt på med glass maleriene i Borgestad kirke. Det var mange, mange andre; men jeg var vel for ung til å oppfattene navnene. Når Bestefar som gammel tok sine utenlandsturer - de var lange med tog og båt - var en av døtre- ne med. Da ville han at vi - hele familien; Mor, Far, 5 barn, Kakka og bikjer skulle flytte til Borge- stad og bo der. Hushjelpene på Borgestad var ikke alltid like blide - men vår elskede Kakka tok seg av oss som hun pleide. Hun børstet alltid det lange håret til oss pikene og flettet det, og tok på Gunnar sko og strømper. Bestefar Gunnar var veldig familiekjær, og fikk også oss til å føle nærhet og varme til familien. På sin 75 års dag 19 september 1923 holdt han stor fest for sine slektninger - etterkommere etter hans foreldre Christen og Gurine Knudsen. Om aftenen kom folk fra omegnen i stort fakkeltog inn på gården og ville se «Statsminister’n». Da var han virkelig rørt - ellers viste han ikke mange følel- ser. Nesten hver dag så vi guttene på Kollen - de var som små brødre. Og alltid så vi noen tanter og onkler som vi kysset og klemte. Vi syntes vi hørte til - og hørte sammen. Også de som var litt fjer- nere for oss barn. Bestefars søster Serine og hans bror Jørgen med kone Mimi (Marie) var vi sammen med hos Bestefar. En stor fest på Borgestad var tante Maggits bryllup med onkel Didrik Schiøtt i 1919. Til dette bryllupet kjøpte Bestefar det skjønne sløret av Brysseler-kniplinger som familiens bruder nå har brukt i flere generasjoner. Ved bryllupet var det også fakkeltog - Margit var svært populær. Julaften på Borgestad (Antagelig 1918): Det var sånt snevær julaften at Bestefar bestemte at vi skulle hentes med hest og slede for å kjø- re fra Ekeli til Borgestad. Ludvik kusk kom med bredslede og fine, blanke hester og et stort, fint skinn og ha over oss. Mor, Kakka og vi 4 barna kjørte i sneværet med klingene sølvbjeller. Far gikk gjennom skogen. Vi barna krøp under skinnfellen og kikket ut av og til. Det store juletreet stod i havestuen og var pyntet med glitter, flagg, glasskuler og levende lys som ble holdt rette av røde epler fra gården. De hang under lysene for å holde dem i riktig balanse. Juleevangeliet ble lest, og de kjente gamle julesangene ble sunget - også av Far som ikke var særlig musikalsk. I 1928 ble Bestefar 80 år. Han var da merket av døden, men ville ha sine nærmeste til middag. Far (ECK) holdt da en skjønn tale til ham og takket ham for hva han hadde betydd for oss alle. Til slutt siterte han «Stor arv det er for mannen av godtfolk være fødd».’ 1. desember 1928 døde Bestefar. I hans begravelse var Kong Haakon, masse kjente folk; politi- kere, forretningsfolk, venner og kjente foruten hans nærmeste og fjerne slekt. En epoke av Borgestads historie var slutt.

21 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Borgestad 1929-1954: Borgestad i Mors og Fars (Mosse og Erik) tid var et lykkelig hjem. Så forskjellige som de to var, passet de godt sammen, glade mennesker, gjestfrie og åpne. De elsket hverandre, og sine barn, oppriktig og hadde overskudd til så mange; selvfølgelig slekten på begge sider og uendelig mange venner og kjente. Julefeiringen med huset fullt - sommerferie med like mange uforglemmelige minner for oss som var med på det. Fars jaktselskaper om høsten - en lang weekend, da bededag alltid var fredag og helligdag - ingen damer tilstede. Mor reiste bort. Da var det Fars stolthet og servere middager hvor alt hadde vært dyrket og vokst på Borgestad - og med fine viner til de bortskjemte herrene. Mor var alltid full av morsfølelse og bekymring for så mange. Hun ønsket alle å ha det godt - og gjorde sitt for at de skulle få det. Mormor og morfar Prytz, tante Lulli, barn og barnebarn tilbragte mye av sommeren på Borgestad. Husholdningen kunne bestå av 15-20 personer «inne» og 5-6 «ute» d.v.s. tjenerne. Så det ble mye arbeide og administrasjon på Mor. Dette var før vaskemaskin, dypfrys, opp- vaskmaskin og den slags hjelpemidler fantes. 1928 - Gudrun Barnebarna frydet seg, Fias fra Oslo kanskje aller- mest. Hagen med frukt, bær, blomster og nøtter, dyrene og folkene var rundt dem til alle tider. Og masse kjærlighet. Men Mor hadde temperament, og ville ha disiplin av barn og barnebarn. Det måtte vi bare tåle. Didden sa en gang som liten: «Det er Mormor som bestemmer». Dessverre var jeg ikke på Borgestad i den harde krigstiden. Det får andre berette om. Men Did- den, Erik og Anne-Margrethe hadde et godt, beskyttet hjem der i 5 tunge år. Naturlig nok ble de inderlig knyttet til sine morforeldre, til tanker og onkler, fettere og kusiner, Kakka og gården. Jeg er glad for hva Borgestad har betydd for meg og alle mine, og håper nye slekter vil og kan fortsette tradisjonen i årene som kommer. Vi minnes Mor og Far med dyp kjærlighet og inderlig takknemlighet. Den store barnedåpen: Fredsåret! Gleden! Den ubeskrivelige lykkefølelsen, friheten, den usigelige lettelsen over at den vonde okkupasjonstiden var over - ikke mer den nagende angsten for at våre patrioter skulle bli tatt! Vi var frie!! Vi kunne komme hjem vi som i lange år hadde grått, lengtet og fryktet for våre. Og all gleden eksploderte i 1ste juli 1945, den store barnedåpen. 3 friske, skjønne unger—Hilde Margrethe Qvenild vel 1 år, Tore Fred Qvenild 6 uker og Hans Arne Kristian Torolf Cappelen 3 uker - ble døpt i Borgestad kirke av vår egen prest Laland som hadde vært forvist av de norske nasistmyndigheter og var kommet hjem igjen - til et ramponert hus som hadde vært okkupert av tyskerne, men hjem var det.

22 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Borgestad i fest! Borgestad var ikke ramponert, men nedslitt etter 5 år uten adgang til maling, lakk, tekstiler eller husgeråd. Men hva gjorde det? Der var varme, glede, vennskap, fortrolighet. Smekkfullt hus, alle senger opptatt av barn, barnebarn, slektninger, venner. Solen skinte, hagen var skjønn, rosene blomstret og jordbærene rødmet. Vi feiret frigjøringsfest - 100 festkledde mennesker i jubel. Som vanlig på Borgestad deilig mat, mest selvprodusert. En fantastisk blanding av hjemmefront med Arne Qvenild i spissen og utefront med Dixe Cappelen etter fengsel i Norge - arbeid i Sverige og England - Hasse Cappelen etter hardt. Nesten dødelig opphold i NN-leire i Tyskland - samt en menge andre som hadde gjort hva de maktet for akkurat dette - Norge fritt! Og nettopp da feiret vi fremtiden - troen på et godt og lykkelig Norge symbolisert i de 3 dåpsbarna. Etterpå - høsten 1945: Det ble ikke tilbakeslag etter den vidunderlige sommeren 1845 med nesten vare solskinn. Da høsten kom, var det gjenoppbyggingen av landet, særlig Nord-Norge etter «den brente jords poli- tikk» da tyskerne trakk seg ut i 1944-45 som vi innstilte oss på. «Spytt i nevene og ta fatt. Nå skal Norge gjenoppbygges». Vi sto sammen da som under krigen, den underlige - vidunderlige følelsen av felleskap fortsatte. Langt senere ble det partipolitikk og krangel, mest om småting. Norge ble gjenoppbygget, i dag er vi et land med fantastisk høy levestan- dard. Vi var utrolig heldige da vi fikk en mann som Einar Gerhardsen til statsminister i de første årene etter 1945. Hans klare forstand, dype forankring i folket og hele hans sosiale leg- ning var til felles beste og førte landet gjennom de slitsomme etterkrigsårene på en må- te vi kan være glade for og stolte av. Vår familie var av de heldige - alle kom hjem igjen. Og ingen nære slektninger fulgte na- sistene - vi var en front. De som var «på den gale siden» - NS eller tyskervennlige - fikk sin straff som de aller fleste syntes var rett- ferdig. De som ved frigjøringen sørget, var de som hadde mistet en eller flere av sine kjære i krigshandlinger; på sjøen, ved død i fengsel eller NN-leire eller henrettet av tyskerne. De sørgende hadde all vår sympati. Men intet kunne drepe gleden over ET FRITT NORGE!

23 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Slektsforespørsler (etterlysninger) tilknytta Skien, Solum og Gjerpen

Av Gunnar Heltne, adresse: Remebakken 6d, 6154 Ørsta. Tlf.: 97501524. E-post (jobb): [email protected]

Jeg er godt i gang med å utarbeide slektshefter om mormorslekta mi fra Skien, Solum og Gjerpen og morfarslekta mi fra Gjerpen. Sjøl vokste jeg opp ved Kjølnes i Porsgrunn og er født i 1954. Som 15-åring flytta jeg sammen med foreldra mine og tre yngre søsken fra Porsgrunn til Hareid kommune på Sunnmøre. Jeg sender denne slektsforespørselen til «Grenland Ættehistorielag», der jeg er medlem, fordi jeg står på stedet hvil i arbeidet med å hanke inn litt mer informasjon om noen få av slektsgreinene mine fra Skien, Solum og Gjerpen. I håp om at noen av «Ætt og Annet» sine lesere har svar på noen av mine spørsmål annonserer jeg etterlysningene mine i medlemsbladet. Jeg annonserer totalt 7 slektsspørsmål tilknytta Skien, 2 slektsspørsmål tilknytta Solum og 7 slektsspørsmål tilknytta Gjerpen. De 16 ulike forespørslene er presentert og nummerert nedenfor med understrekninger, og fordelt under følgende 4 overskrifter: «Skien», «Solum», «Gjerpen» og «Solum» (i nevnte rekkefølge). 2 av overskriftene er kalt «Solum», fordi innholdet under den siste overskriften «Solum» henviser til noe av innholdet under overskriften «Gjerpen».

SKIEN. Mormora mi var Gerda Johansdatter Eriksen (gift Solli), født 17/8-1893 på Borgeskogen i Gjerpen og død 22/9-1960 i Porsgrunn. Gerdas mor var Anette Amundsdatter Amundsen (gift Eriksen), født 20/1-1859 i Asbjørnsensgate 20 på Blekebakken i Skien og død 15/10-1932 på Borgeskogen i Gjerpen. Annettes foreldre var Amund Amundsen, født 25/7-1821 på Søndre Brekke i Gjerpen og død 30/6 -1905 i Asbjørnsensgate 20 på Blekebakken, og kona Sophie Wilhelmine Rasmusdatter, født 7/5- 1823 i Asbjørnsensgate 20 og død 25/1-1902 i Asbjørnsensgate 20. Mora til Amund Amundsen (1821-1905) var Guri Knudsdatter, født 1780 på Leppen i Løberg i Gjerpen og død 1/3-1849 på Søndre Brekke i Gjerpen. Guri Knudsdatter var datter av Knud An- dersen, født 1748 i Porsgrunn og død 11/4-1805 på Leppen i Gjerpen, og kona Asjer Svendsdat- ter, født 1752 på Lundsåsen i Gjerpen og død 28/7-1817 på Leppen. Guri Knudsdatter (1780-1849) hadde 6 søsken. Blant disse 6 søskena søker jeg etter etterkommerne til ett av søskena – Asjer Knudsdatter. Asjer Knudsdatter ble født ?/12-1791 på Leppen i Løberg. Asjer ble gift i 1818 med Halvor Halvor- sen – født 1792 i Skien. Asjer og Halvor bodde i Skien og hadde følgende barn sammen: Nils, født 26/8-1818. Spørsmål 1: Kjenner noen til eventuell ektemake og eventuelle barn for Nils Halvorsen (f. 1818), og/eller for eventuelle søsken av Nils?

Sophie Wilhelmine Rasmusdatter (1823-1902) hadde følgende søster: Anne Dorthea Rasmusdat- ter, født 8/4-1819 i Asbjørnsensgate 20 på Blekebakken i Skien og død 24/6-1875 på Bratsberg- kleiva i Skien (tidligere Gjerpen). Anne Dorthea ble gift i 1848 med Ole Hansen Vassenden, født 11/3-1823 på Vassenden under Mo i Gjerpen og død 16/12-1914 på aldersheim i Skien. Anne Dorthea og Ole bodde på Bratsbergkleiva og fikk følgende 5 barn sammen: Ida Anette – født 14/10-1848, Carl August – født 22/8-1851, Marie Anne Dorthea – født 25/11-1854, Vilhelm Emil – født 2/5-1858 og Olivia Dorthea – født 27/9-1861. Ida Anette ble gift i 1873 i Kristiania domkirke (seinere Oslo domkirke) med Ole Anton Rasmus- sen Olsen, født 20/9-1846 i Konsvinger (Vinger) i Hedmark. Ida Anette og Ole Anton bodde i Kris-

24 Ætt og Annet nr. 3 - 2018 tiania (Oslo) og fikk følgende 2 barn sammen: Olaf Carl August – født 7/8-1873 og Dagmar Anto- nie – født 9/7-1876. Spørsmål 2: Kjenner noen til eventuelle ektemaker og eventuelle barn for Carl August (f. 1851), Marie Anne Dorthea (f. 1854), Vilhelm Emil (f. 1858) og Olivia Dorthea (f. 1861), samt eventuelle ektemaker og eventuelle barn for Olaf Carl August (f. 1873) og Dagmar Antonie (f. 1876)?

Faren til Sophie Wilhelmine Rasmusdatter (1823-1902) og Anne Dorthea Rasmusdatter (1819- 1875) var Rasmus Pedersen, født ?/8-1791 på Falkum i Gjerpen (seinere Skien) og død 14/7- 1866 i Asbjørnsensgate 20 på Blekebakken. Rasmus Pedersen (1791-1866) var sønn av Peder Olsen, født ?/6-1752 på Falkum og død 4/9- 1810 på Falkum, og kona Anne Olsdatter, født 1758 og død 4/3-1838. Rasmus Pedersen (1791-1866) hadde 5 søsken. Blant disse 5 søskena til Rasmus Pedersen søker jeg etter etterkommerne til 4 av søskena. De 4 søskena (1-4) er: Anders (1786-1851), Nils (1788-1850), Peder (1794-1847) og Jens (1798- 1874). 1). Anders Pedersen, født ?/1-1786 på Falkum og død 17/4-1851 på Blekebakken i Skien. Anders ble gift med Inger Hedvig Olsdatter, født 1791 i Porsgrunn og død 1868 på Blekebakken. Anders og Inger Hedvig bodde på Blekebakken og fikk følgende 3 barn sammen: Inger Andrea – født 16/8-1818, Peder – født 8/6-1821 og Andreas – født 27/1-1825. Peder (f. 1821) ble gift med Oline Kirstine Andersdatter Beyer – født 16/4-1825 i Skien. Peder og Oline Kirstine bodde i Skien og hadde 6 barn sammen. Spørsmål 3: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for Inger Andrea Anders- datter (f. 1818) og for Andreas Andersen (f. 1825)?

2). Nils Pedersen, født ?/10-1788 på Falkum og død 28/6-1850 i Skien. Nils ble gift med Anne Marie Thomasdatter Levin, født 1788. Nils og Anne Marie bodde i Skien og fikk følgende 3 barn sammen: Peder – født ?/10-1815, Tomine (Minne) – født 5/7-1818 og Thomas (Thommes) – født 15/5- 1822. Spørsmål 4: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for Peder Nilsen (f. 1815), Tomine (Minne) Nilsdatter (f. 1818) og Thomas (Thommes) Nilsen (f. 1822)?

3). Peder Pedersen, født ?/5-1794 på Falkum og død 26/9-1847 på Blekebakken. Peder ble gift med Else Erichsdatter, født 1794 i Skien og død 3/1-1835 på Blekebakken. Peder og Else bodde på Blekebakken og fikk følgende 2 barn sammen: Anne Margrethe – født 7/11-1820 og død 6/1-1892 og Peder – født 19/9-1823. Peder ble gift 28/5-1852 med Maren Laurine Hansdatter, født 1822 på Bratsbergkleiva i Gjerpen (Skien fra 1854). Peder (f. 1823) og Maren Laurine bodde på Blekebakken og hadde 6 barn sammen. Spørsmål 5: Kjenner noen navna på eventuell ektemake og eventuelle barn for Anne Margrethe Peders- datter (1820-1892)?

4). Jens Pedersen, født ?/6-1798 på Falkum og død 17/3-1874 på Blekebakken. Jens ble gift med Karen Halvorsdatter, født 1797. Jens og Karen bodde på Blekebakken og fikk følgende barn sammen: Peder – født 29/7-1823.

Spørsmål 6:

25 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Kjenner noen navna på eventuell ektemake og eventuelle barn for Peder Jensen (f. 1823), og om Peder eventuelt hadde noen søsken?

Mora til Sophie Wilhelmine Rasmusdatter (1823-1902) var Ingeborg Hansdatter, født ?/9-1791 på Bratsbergkleiva i Gjerpen (Skien fra 1854) og død 13/11-1849 på Blekebakken. Ingeborg Hansdatter (1791-1849) var datter av Hans Aslachsen, født 1760 på Bratsbergkleiva og død 1804 på Bratsbergkleiva, og kona Karen Jansdatter, født 1754 på Tyskland under Strømdal i Gjerpen og død 3/6-1804 på Bratsbergkleiva. Ingeborg Hansdatter (1791-1849) hadde 3 søsken. Blant Ingeborg Hansdatters 3 søsken søker jeg etter eventuelle ektemaker og eventuelle barn for 2 av søskena. De 2 søskena er: Aslak Hansen – født ?/7-1789 på Bratsbergkleiva og Karen Hedvig Hansdatter – født ?/9-1793. Spørsmål 7: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for Aslak Hansen (f. 1789) og for Karen Hedvig Hansdatter (f. 1793)?

SOLUM. Som nevnt foran het mormora mi Gerda Johansdatter Eriksen (gift Solli) (1893-1960). Hennes farmors mor var Johanne Marie Larsdatter, født 1783 på Rugla under Omdal i Mælum. Hun vokste opp på Åfoss ved Skotfoss i Solum og hun døde 13/6-1864 på Borgeskogen i Gjer- pen. Johanne Marie Larsdatter (1783-1864) var datter av Lars Mathiassen Rugla (Vadrette), født 1752 i Grøtsund under Omdal i Mælum og død 1790 på Vadrette under Stensrød i Solum, og kona An- ne Larsdatter Åfosstrand, født 1754 på Åfosstrand i Solum og død 1836 på Vadrette. Lars og Anne hadde følgende 6 barn sammen: Jacob – født 1777, Lars – født 1779 og død 1785, Mathias – født 1781, Johanne Marie – født 1783 og død 13/6-1864, Arne – født 1785 og død 1796 og Lars – født 1787 og død 15/3-1837 på Sand under Omdal i Mælum. Tipp-tipp-oldemora mi, Johanne Marie Larsdatter (1783-1864), hadde altså 5 brødre. 2 av de 5 brødrene døde tidlig, som vist ovenfor. De 3 øvrige brødrene – Jacob (f. 1777), Mathias (f. 1781) og Lars (1787-1837) – vokste trolig opp og etablerte muligens sine egne familier. Spørsmål 8: Kjenner noen navna på de 3 brødrenes eventuelle ektemaker og deres eventuelle barn?

GJERPEN. Faren til mormora mi, Gerda Johansdatter Eriksen (gift Solli) (1893-1960), var Johan Eriksen, født 6/9-1860 på Borgeskogen i Gjerpen og død 1/12-1928 på Borgeskogen. Johan Eriksens mor var Johanne Maria Jacobsdatter, født 23/10-1822 på Borgeskogen og død 25/9-1911 på Borgeskogen. Johanne Maria Jacobsdatter (1822-1911) var datter av Jacob Østensen, født 1779 på Søndre Bø i Gjerpen og død 6/5-1842 på Borgeskogen, og den nevnte kona Johanne Marie Larsdatter, født 1783 på Rugla under Omdal i Mælum og død 13/6-1864 på Borgeskogen. Johanne Maria Jacobsdatter (1822-1911) hadde 4 søsken. 3 av disse søskena vokste opp. Disse 3 søskena var: Anne Karine – født 3/3-1811, Inger Maria – født 27/12-1812 og Lars – født 9/3-1816.

Anne Karine (f. 1811) ble gift 6/9-1838 med Peder Hansen (f. 1817) fra Porsgrunn. Anne Karine og Peder bodde på Borgeskogen under Vestre Borge i Gjerpen og fikk følgende 3 barn sammen: Hans Jacob – født ca. 1839, Lars – født ca. 1841 og Johanne Dorthea – født 29/4-1845. Johanne Dorthea ble gift med Ole Bjørnsen, født 18/5-1843 på Brekke under Haukom i Kviteseid.

Spørsmål 9:

26 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Kjenner noen navna på eventuelle barn for ekteparet Johanne Dorthea Pedersdatter (f. 1845) og Ole Bjørnsen (f. 1843)?

Spørsmål 10: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for de nevnte brødrene Hans Jacob Pedersen (f. ca. 1839) og Lars Pedersen (f. ca. 1841)?

Spørsmål 11: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for de 2 søskena ovenfor - Inger Maria Jacobsdatter (f. 27/12-1812) og Lars Jacobsen (f. 9/3-1816)?

Mormora mi, Gerda Johansdatter Eriksen (1893-1960), ble gift med morfaren min, Harald Hans- sen Halvorsen Solli, født 6/12-1901 i Porsgrunn og død 8/10-1987 i Ulsteinvik på Sunnmøre. Gerda og Harald er gravlagt ved siden av hverandre på Borgestad kirkegård i Gjerpen. Faren til Harald Hanssen Halvorsen Solli (1901-1987) var Hans Ingebret Halvorsen Solli, født 8/8- 1872 på Solli under Fossjordet i Gjerpen og død 10/3-1925 i Skauensgate 3 under Østre Borge i Gjerpen. Hans Ingebret Halvorsen Solli (1872-1925) var sønn av Halvor Johannessen, født 21/8- 1831 på Hørta under Meen i Gjerpen og død 5/12-1875 på Solli under Fossjordet, og kona Inger Johanne Christophersdatter, født 5/3-1832 på Søndre Ødegården under Øvrum i Gjerpen og død 25/3-1876 på Solli under Fossjordet. Halvor Johannessen (1831-1875) var sønn av Johannes Halvorsen, født ?/10-1793 på Søndre Brekke i Gjerpen og død 2/3-1838 på Hørta under Meen, og kona Marthe Jansdatter, født ?/9- 1805 på Nedre Roligheten under Sneltvedt i Gjerpen og død 30/7-1837 på Hørta under Meen. Marthe Jansdatter (1805-1837) var datter av Jan Jacobsen, født ?/9-1777 på Nedre Roligheten under Sneltvedt og død 22/8-1829 på Nedre Roligheten, og kona Lisbeth Olsdatter, født ?/9-1779 på Øverbø i Siljan og død 16/11-1844 på Nedre Roligheten. Marthe Jansdatter (1805-1837) hadde 5 søsken. Av disse 5 søskena søker jeg etter eventuelle ektemaker og eventuelle barn for 4 av søskena. Disse 4 søskena er: Anne – født ?/11-1807, Kirsten – født 30/11-1814, Ole – født 16/11-1816 og død 15/4-1841 og Maren («Maria») – født 20/4-1822. Spørsmål 12: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for de nevnte 4 søskena - Anne Jansdatter (f. 1807), Kirsten Jansdatter (f. 1814), Ole Jansen (1816-1841) og Maren («Maria») Jansdatter (f. 1822)?

Marthe Jansdatter (1805-1837) hadde ytterligere en bror – Jacob Jansen, født 10/5-1811 på Ned- re Roligheten og død 5/8-1869 på Nedre Roligheten. Under Jacob Jansen (1811-1869) sitt andre ekteskap, med Ingeborg Elisabeth Nilsdatter (født 20/4-1841 på Meen i Gjerpen), fikk ekteparet 2 barn sammen. Det yngste barnet døde som liten, men det eldste barnet vokste trolig opp. Det eldste barnet var: Gusta Josefine – født 1/9-1866. Spørsmål 13: Kjenner noen navnet på eventuell ektemake og eventuelle barn for Gusta Josefine Jacobs- datter (f. 1866)?

Nevnte Inger Johanne Christophersdatter (1832-1876) fra Søndre Ødegården under Øvrum var datter av Christopher Olsen, født ?/8-1792 på Søndre Ødegården og død 27/10-1871 på Søndre Ødegården, og kona Kirsten Jensdatter, født ?/3-1792 på Lia under Bø i Gjerpen og død 14/2- 1869 på Søndre Ødegården. Kirsten Jensdatter (1792-1869) var datter av Jens Nilsen, født ?/1-1757 på Søndre Bø i Gjerpen og død 8/3-1826 på Lia under Bø, og kona Anne Nilsdatter, født 1757 og død 6/5-1823 på Lia.

27 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Kirsten Nilsdatter (1792-1869) hadde 5 søsken. 2 av disse 5 søskena var: Maren Jensdatter – født ?/8-1789 og død 18/9-1857 i Bjørndalen under Bø i Gjerpen og Nils Jen- sen – født ?/5-1795 og død 27/5-1867 på Lia under Bø. Maren Jensdatter (1789-1857) ble gift med Harald Halvorsen, født 1790 i Bjørndalen under Bø og død 1832 i Bjørndalen. Maren og Harald bodde i Bjørndalen og fikk 5 barn sammen. Blant disse 5 barna søker jeg etter eventuelle ektemaker og eventuelle barn for 2 av dem. Disse 2 barna er: Maren – født 10/1-1824 og Kirsten Maria – født 16/11-1830. Spørsmål 14: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for de nevnte 2 søstrene - Maren Haraldsdatter (f. 1824) og Kirsten Maria Haraldsdatter (f. 1830)?

Nevnte Nils Jensen (1795-1867) ble gift med Anne Maria Madsdatter, født ?/3-1798 på Nordre Bø i Gjerpen og død 7/12-1867 på Lia under Bø. Nils og Anne Maria bodde på Lia og hadde 10 barn sammen. Blant disse 10 barna søker jeg etter eventuelle ektemaker og eventuelle barn for 5 av dem. Disse 5 barna er: Jens Nilsen – født 21/11-1819, Maren Nilsdatter – født 6/5-1826, Anne Nilsdatter – født 28/11- 1836 (tvilling), Mads Nilsen – født 28/11-1836 (tvilling) og Nils Nilsen – født 2/5-1839. Spørsmål 15: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for Jens Nilsen (f. 1819), Maren Nilsdatter (f. 1826), Anne Nilsdatter (f. 1836), Mads Nilsen (f. 1836) og Nils Nilsen (f. 1839)?

SOLUM. Nevnte Kirsten Jansdatter, født 30/11-1814 på Nedre Roligheten under Sneltvedt i Gjerpen, ble gift 11/12-1842 med Halvor Olsen Gjerneskåsa, født 1/8-1816 på Gjernes i Sauherad. Kirsten og Halvor bodde på Rønningen i Solum og fikk følgende 3 barn sammen: John Halvorsen – født 24/6-1843, Ole Halvorsen – født 21/3-1847 og Hans Carl Halvorsen – født 8/5-1856. Spørsmål 16: Kjenner noen navna på eventuelle ektemaker og eventuelle barn for John Halvorsen (f. 1843), Ole Halvorsen (f. 1847) og Hans Carl Halvorsen (f. 1856)?

Jeg tillater meg å håpe på at noen sitter inne med aktuelle svar på noen av de 16 spørsmåla, og at de i så fall er villig til å dele informasjonen med meg.

Takk for oppmerksomheten!

Vennlig hilsen Gunnar Heltne.

28 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

En liten hilsen fra USA

Av Monica Hegglid Berthelsen

Det er så koselig at man med jevne mellomrom får henvendelser fra mennesker rundt om i verden som har røtter her i Grenland. Denne gangen gikk kontakten fra USA via Brevik historielag og endte til slutt opp her hos meg i Bamble. Det var dette området forfedrene deres kom fra, og det skulle vise seg å bli et sterkt møte for amerikanerne som hadde tatt turen til Norge.

Amerikaneren som tok kontakt heter Steve Christofferson. Han hadde planlagt turen til Norge i lang tid og dro sammen med 7 andre. Fire av dem var slektninger, mens de fire andre var ektefeller. Selv om de reisende var i slekt på en eller annen måte, skulle det vise seg at noen av dem også hadde andre koblinger til Bamble. Min erfaring er at verden ofte ikke er så stor når man driver med slekt, og det var også tilfelle denne gangen.

Vi skal til flere små plasser og gårder i Bamble for å samle denne slekta. Det var på bakgrunn av gamle papirer fra oldefaren til Steve, Bent Christofferson, at drømmen om å dra til Norge ble til. Oldefaren hadde skrevet ned noen navn og plasser som han hadde hørt om fra tiden i Norge. Den første plassen som vi dro til var «Steinsrønningen». Dette var en gammel plass som hadde sin beliggenhet et lite stykke fra Bamble Kirke. Huset som sto der har for lengst ramlet ned, men dersom man går inn i skogen der det lå, kan man fortsatt se grunnmuren og deler av råttent treverk. Det har ikke vært helt enkelt å finne ut eksakt når huset falt ned, men jeg husker at det fortsatt sto da jeg var lita jente. Så det ramlet vel ned en gang tidlig på 1980 – tallet.

Oldemoren til Steve kom fra denne plassen. Hun het Alet Helene, og var datter av skoleholder Tjøstolf Hansen og Karen Marie Gjertsdatter. Alet Helene ble seinere gift med Bent Christoffer- son, og de dro til Amerika i 1888. Selve plassen, «Steinsrønningen», lå i jordekanten bak gamle Stein skole. Tjøstolf hadde sitt virke på denne skolen. Han var en kjent dikter og det sies også at han laget tresko ved siden av undervisningsjobben. Han dyrket både korn og poteter og hadde kuer og sauer.

Det å sende amerikanerne inn i skogen for å finne rester av forfedrenes hjem var ganske spesielt. Noen av dem ble der inne vel og lenge, selv om det ikke er mye igjen av restene. Det sier litt om hvor mye dette betyr. Etter alle bilder var tatt og historien om stedet var fortalt, var det på tide å dra videre. Turen ble ikke lang, for vi måtte jo stoppe ved den gamle skolen. Den er i dag privat- eid og blir brukt som bolig. Det er ikke mye igjen av selve skolen, men bygningene er fortsatt der og ser ganske like ut som de alltid har gjort.

Neste stopp var heller ikke langt unna. Det var på gården «Gjerstad» rett i nærheten av Rugtvedt i Bamble. Her har det blitt nye eiere i den seinere tid, så både den gamle låven og innhuset er revet og erstattet med nye bygninger som er under oppføring. Likevel tok vi turen opp dit, for områ- det er jo fortsatt der. Forfedrene til amerikanerne eide aldri denne gården, men de bodde her hos slektninger, sannsynligvis før de dro til Amerika. Steve har dette i sine papirer fra oldefaren Bent. Og på samme måte som på forrige plass, gikk de besøkende fascinert rundt og sugde til seg nye

29 Ætt og Annet nr. 3 - 2018 inntrykk. Her fikk de se nye flotte bygninger sammen med den gamle eplehagen og den gamle veien som ble brukt når de skulle nedover i bygda, for eksempel til kirken. Inntrykkene var mange, og det er kanskje vanskelig for oss her hjemme å forstå hvor mye dette betyr for amerikanere som er på jakt etter sine røtter.

Etter at alle var fornøyde, måtte vi innom enda en plass. Heller ikke denne gangen skulle vi veldig langt. Turen gikk til Findal i Bamble og til plassen «Linnarønningen». Det var mor til Alet Helene, Karen Marie, som kom herfra. I ettertid viser det seg at vi var mest på naboeiendommen, «Linnastrand». Her var nok undertegnede litt feilinformert, men dette ble et besøk som var vel verdt å få med seg. De gamle slektene bodde riktignok begge steder, så det ble ikke så galt at det ikke var godt for noe. Riktignok var ikke slektskapet så nært som vi først trodde, men opplevelsen var likevel kjærkommen. Det som var gøy var at på Linnarønningen var det faktisk noen hjemme som var interessert i USA og slekta si. Det var ikke helt forventet og ble en gledelig overraskelse.

Etter full omvisning på sistnevnte plass, og enda flere bilder, gikk turen hjem til undertegnede. Nå var det på tide å sortere litt. Den gamle informasjonen til oldefar Bent ble supplert med både ny informasjon og nye inntrykk, og ikke minst massevis av bilder. En ting er å lese en gammel historie, men det er noe helt annet å oppleve det selv.

Nå har det seg slik at de tilreisende amerikanerne bor eller stammer fra området rundt Sturgeon Bay i Wisconsin, USA. Der har jeg vært mange ganger, og er derfor veldig godt kjent der. Og etter litt dypere granskning, skulle det vise seg at vi også kommer inn på den samme slekta. Så verden er slettes ikke så stor når det kommer til stykket. Noen av dem bor til og med i Hainesville, stedet som ble grunnlagt av Tallak Haines i sin tid. Så nå dukket det plutselig opp flere spørsmål. Var denne familien blant dem som Tallak hentet for å bygge sitt samfunn i Hainesville USA?

Det gjenstår å få svar på det, men vi kan konstatere at slekten til Tallak og denne slekten krysser hverandre flere steder. Det som også er interessant er at Tallak tok med seg slekt og venner fra de aller fleste nabogårdene til plassene som er omtalt. Så det er slettes ikke utenkelig at også disse ble «vervet» inn i det nye sam- funnet som etter hvert ble kalt «Little Bamble». Og bare det navnet sier vel det meste om hvor folk stammet fra. Det var faktisk slik at på tidlig 1900 – tallet var over halvparten av dem som bodde i Hainesville fra Bam- ble. Og nå kommer stadig flere tilbake hit, og vi tar gjerne imot dem og hjelper dem så godt vi kan.

30 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Budstikka nr. 3 - 2018

Styret i Grenland Ættehistorielag: Kari Aabelvik, leder Varamedlemmer: Liv Kongsvold Pettersen, nestleder Thor Wølner Gundersen Audhild Dahl, sekretær Jan Christensen Sven Erik Langseid, kasserer Terje Rehn Holm-Johnsen, arkivar Gard Strøm, web-master, PR ansvarlig Bjørn Bergan

Kontaktinformasjon Grenland Ættehistorielag: E-post: [email protected] Konto: 2610 20 83813 Nettside: www.grenlandsslekt.no Besøk vår nettside for mer informasjon, gamle Ætt og Annet, kildemateriale, medlemsmøter m.v. Du finner oss også på Facebook.

Medlemskontingent 2018: Enkeltmedlem: ...... 200 kr. Medlemmer, ektefeller/par:...... 250 kr.

Arbeidsmøter Arbeidsmøtene blir holdt på vårt møterom i 2. etasje fra kl 18-21. Husk at biblioteket stenger dørene klokken 19 så dere må være på plass før dette. Her kan vi sitte med våre PCer og jobbe med slekt hver for oss, sammen eller be om bistand. Styret har en vertordning/kontaktpersoner på møtene. På alle arbeidsmøtene har vi orienteringer m.v. om ulike temaer i tiden kl.20-21.

Svenske og amerikanske kilder: Laget har abonnement hos noen svenske og amerikanske nettsteder (betalingstjenester) med kirkebøker, folketellinger m.v., og på arbeidsmøtene er vi behjelpelig med oppslag her så langt tida strekker til.

Husk å melde fra om endringer om postadresse og e-post til laget Vi sliter med et antall medlemsblader som kommer i retur ved hver utsending. Som oftest er det at dere har flyttet, men glemt å melde fra til oss. Dette fører til at dere får medlemsbladet forsinket samt at vi får ekstra kostnader til utsending. Så glem ikke oss når du melder adresse- forandring. Videre har laget fått e-post-adressen til en del av våre medlemmer - men langt fra alle. Ved ut- sendelse av noen meldinger pr. e-post viser det seg så igjen at noen kommer i retur. Så meld fra om e-post og endringer av e-post slik at vi kan nå dere der også.

31 Ætt og Annet nr. 3 - 2018

Returadresse: Grenland Ættehistorielag POST c/o Kari Aabelvik Løvsjø Terrasse 12 3843 Porsgrunn

Møteplan

Høsten 2018/våren 2019

2018

18. oktober Høstmøte (se mer informasjon i bladet) 1. november Arbeidsmøte (tema: Hvor er/var Grenland)) 15. november Arbeidsmøte (tema: Danskekilder på nettet) 6. desember Julemøte (se mer informasjon i bladet)

2019

17. januar Arbeidsmøte (tema: Se på hjemmesiden/ facebook) 7. februar Arbeidsmøte (tema: Se på hjemmesiden/ facebook) 21. februar Arbeidsmøte (tema: Se på hjemmesiden/ facebook) 7. mars Arbeidsmøte (tema: Se på hjemmesiden/ facebook) 14. mars Årsmøte (mer informasjon i neste nummer) 4. april Arbeidsmøte (tema: Se på hjemmesiden/ facebook) 2, mai Arbeidsmøte (tema: Se på hjemmesiden/ facebook)

Det vil også bli arrangert et sommermøte i 2019. Mer informasjon kommer i neste nummer.