Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek

Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS- Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie.

Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk

Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk

Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen.

Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug.

Foreningens styre: Foreningens Distriktsrepresentanter: Rektor C. S. Schilbred, formann, Holmenkollv, 29, Oslo 3. Lagd. Harald Holfeldt Roscher, Øyestad, 4000 Arendal. Advokat Otto S. Engelschiøn, Prof. dr. philos. Karl Henrik Borch, Arkivar Sigurd Engelstad Bergv. 30, 5063 Kråkenes i Fana. viseformenn. Byrettsjustitiarius Kjeld Bugge, Overlege Per Seland. Tinghuset, 7000 Trondheim Dommerfullmektig i Senja Lege Else Marie Holm E rik A. Schilbred, H.r.advokat Anton Busch. Postboks 888, 9001 Tromsø. Sekretær: Varamenn: Cand. oecon. Eiulv Akselson, Statsarkivar Jan H. Olstad. Villaveien 18, Oslo 3. Alle henvendelser angående tids­ Kom.kapt. Andreas Stang. skriftet og alle publikasjoner til Fil. dr. Gunnar Christie Wasberg. foreningen sendes sekretæren.

utfører våbensigneter og tegninger av alle slag. iSranør Kopierer og gir utkast. Pregning på brevpapir. Oblater. 0j. fiui Kunstavtrykk av gamle signeter, egnet til fotografering. Underhaugsveien 9, Oslo. Tlf. 46 57 30.

R entekam m erets norske bestallinger ...... kr. 20,00 Olaf sen: Vore sorenskrivere I, 1591— 1814 ...... » 20,00 O venstad: M ilitæ rbiografier 1628—1814, i h efter ...... » 110,00 NORSK SLEKTSKALENDER, bd. I og bd. II å ...... » 30,00 Jørgen Gløersen: Dødsfall i Norge 1826—1840 ...... » 100,00 Chr. Spangen: Genealogi og arverettsregler ...... » 10,00 Hertil kommer forsendelsesomkostninger. Bestillinger sendes Lisen Wikant, Knappehuset, Akersgt. 20, Oslo 1.

KONTINGENTEN FOR 1977 j kr. 40,00, som ennå ikke er betalt, bes snarest sendt Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Villav. 18, Oslo 3. POST­ GIROKONTO 16 5 21. Benytt den tilsendte blankett el­ ler bankgiro 6001.05.38761. Skriv navn og adresse tydelig på talongen. Unngå stans i forsendelsen av tidsskriftet.

SLEKTSUNDERSØKELSER i norske og utenlandske arkiver. Terfe Gudbrandson, Arkivkonsulent, cand. mag. Niels Juels gate 44, Oslo 2.

Neste hefte av tidsskriftet vil utkomme omkring oktober 1977.

Tilhører I / - x I—. Bilag til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. NORSK SLEKTSHISTORISK FORENING Årsmøte holdes i Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgt 7, Oslo ONSDAG 25. MAI 1977 KL. 19 (7) 1. Årsberetning for 1976. 2. Regnskap for 1976. 3. Valg på 3 styremedlemmer, 3 varamenn og revisor. 4 .Fastsettelse av kon­ tingent. Riksarkivar dr. philos. Dagfinn Mannsåker vil holde foredrag om diskresjonsplikt og sanningskrav i slekts- og personalhistorien. Cand. philol. Sofie Rogstad vil orientere om Privatar kivkommis jonens arbeid. Selskapelig samvær. Smørbrød. Medlemmer kan ta med sin familie. Man vil sette pris på at flest mulig medlemmer møter og at de også deltar i bespisningen.

AUKSJON OVER OG SALG AV ENDEL BØKER.

KONTINGENTEN De medlemmer som ennå ikke har betalt kontingenten for 1977, kr. 40.00, bes innbetale den snarest til: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Villaveien 18, Oslo 3. POST­ GIROKONTO 5 16 52 12. Benytt den tilsendte blankett eller bankgirokonto 6001.0538761. Skriv navn og adresse tydelig på talongen. Unngå stans i forsendelsen av tidsskriftet.

HØSTMØTE 1977 Hvis intet uforutsett inntreffer, vil møtet bli holdt i Ingeniørenes Hus, Oslo mandag 28. november 1977 kl. 19. PRISER på Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og Norsk Slektskalender.

Prisen på eldre årganger av tidsskriftet er kr. 20,— pr. hefte. I tillegg kommer omkostninger ved forsendelsen.

De bør sikre Dem de årganger av tidsskriftet som fortsatt kan skaffes. Fler og fler hefter blir etterhvert utsolgt.

Prisen for Norsk Slektskalender I og II er kr. 30,— pr. bind.

Benytt nedenstående bestillingsseddel. < NØKKEL TIL > SLEKTSFORSKNING

S L E K T O G MILJØ njjljljg) inVen^ar^Ji^-^rW ^etv rK ge mangel (ovtigen^w K/røVen ty q Ve Star/cg vil ftvVe^oti?ni/fotti lovVø* T? ten var/ Va flat ganV fiøVe/ellcr løfez CJ Ven faa tyxt/ forn ITieHiae 5$tonV vm> pq tete VaaVe W V z ^ ^ l l t e ’-Ve lun* hJ Ve Ver tilligge/ot^lH H H knV en/ Y? fom e) er faa n r fBHm M 3Lt Vet En oplandsdikter, hans slekt og gård Av C. S. Schilbred.

Langs Randsfjorden ligger vakre garder på rad og rekke. Store er også mange av dem, og de vitner om gode kår for menneskene som lever der. Innmarken nede ved fjorden er kanskje ikke impo­ nerende, skjønt slett ikke liten i og for seg, men det er skogen som står svær og ruvende bakom som har gitt mulighet til å reise de romslige og velbygde husene vi finner når vi farer langs veien. «Vestsia er penest fra Østsia» sier folk som bor det sistnevn­ te stedet, men det kan også sies vice versa — pent er det på begge sider av den lange fjorden. Omkring den nordlige halvparten av Randsfjorden ligger byg­ dene Søndre Land og Fluberg — ja, nå er de forresten slått sam­ men til én kommune under navnet Søndre Land, men Fluberg- navnet er godt å ha når man skal lokalisere den nordligste delen, distriktene omkring Randsfjordens nordende. Her i Fluberg finner vi på vestsiden av fjorden en gård som heter Viker, og den pynter godt opp i landskapet der den med sin vakre bebyggelse ligger fint og fritt med utsikt over land og vann. På denne gården bodde det til for få år siden en mann som gjorde seg bemerket ved en rekke bøker med bakgrunn i slekts- og bygdemiljøet der oppe. Hans farsslekt hadde sittet på gården siden tidlig på 1600-tallet, og navnene hadde vekslet mellom Ole 'jog Harald. Ola het han selv, og før vi går over til å se på slekten, skal jeg introdusere ham for leserne. Ola Viker var født i 1897 og overtok farsgården i 1937. I den mellomliggende tid hadde han tatt artium og juridikum og praktisert som sakfører. Etter noen år utga han en bok med titelen «Gullskoen». Det skjedde i 1951, så Ola hadde da godt og vel passert livets middagshøyde. Boken ble intet mindre enn en sensa-

1 — Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. X X V I 2 sjon. Senere skrev Ola flere romaner som befestet hans posisjon som en av tidens betydeligste og mest særpregede diktere. Sine motiver hentet han fra hjembygda med slektsgården som sentrum, og fortid og nutid vevet seg sammen i det han skrev. Da han døde i 1972, hadde han 8 bøker bak seg. Noen dikter på det ordinære plan var Ola Viker altså ikke. Odd Eidem skrev at «Gullskoen» var det mest særpregede debut- arbeid vi hadde hatt i landet på mange år — hvis vi da tenkte på romanene. Nils Chr. Brøgger karakteriserte Ola som en mer­ kelig ener i norsk litteratur. — Asbjørn Aarnes betegnet ham som en prosaens mester og som etter hans skjønn savnet sin like i dagens norske prosalitteratur. Den første en kjenner av farslekten på Viker het Harald O Is­ søn, som kort etter 1659 etterfulgte en bruker ved navn Kaare. Harald Olssøn var sønn av Ole (Gudbrandssøn) på Esbjug i Land og moren antagelig en datter av Harald på Jensval — også i Land."* Navnet på Harald Olssøns kone kjenner vi ikke, men vi vet at paret hadde 3 eller 4 sønner og en datter: 1. Sønnen Asle Haraidssøn (1619—1701) kom til Ulvshus. Han var gift med Marit Kjeldsdtr. — 2. (?) Reer Haraidssøn Ankaltrud var soldat i 1644. — 3. Gudbrand Haraidssøn. — 4. Ole Haraidssøn (se nedenfor). — 5. Marte Haraldsdtr., g.m. Severin Engelbretssøn Kapperud. Sønnen Ole Haraldssøn, født 1634 (han opplyses å være 32 år i 1666), død omkring 1706 ble også Viker-bonde. I ekteskap med enken Gudbjørg Engelbretsdtr. Kapperud fikk han to sønner — Harald og Tord. Den eldste — Harald Olssøn — som overtok Viker, ble begravet 8 jan. 1724 i en alder av 67 år. Han var gift med Kari Pedersdtr, d. 1751, og av dette ekteskap var flere barn, deriblant Anne Haraldsdtr., født 30. nov. 1711, gift 16. okt. 1738 med Peder Østenssøn Lille-Odnæs. Dette paret var for­ eldre til den kjente maleren Peder Aadnes — som han skrev nav­ net. Fra 1723 har vi en matrikkel som forteller om datidens Viker.

* Se E. A. Thomle «Familien Thomle», Kra. 1913, s. 28/29. — I et etterlatt manuskript om gårder i Land har generalmajor Carl Oscar Munthe lansert en teori om at Harald Olssøn tidligere hadde sittet på Ankaldrud i Land. Genera­ len var en dattersønn av prost Peder Paveis Aabel, så interesse for Land var nærliggende. 3

Det ble sådd bygg, blandkorn og havre på gården — henholdsvis 11 tønner, 2 skippund — 2 tønner, 2 skippund og 1 tønne, 1 skippund. Av dyr hadde man 5 hester, 22 kuer, 16 sauer og 8 geiter. Skog hadde man til fornødenhet (som var den vanlige beskjedne betegnelse), og det ble utvirket noen «Tølger Saug- tømmer af Furu og Gran». Ellers nevnes seter, fiskeri og 2 hus­ menn. Harald og Karis sønn Ole Haraldssøn, født 1702, ble neste husbond på Viker, hvor han døde 78 år gl. 18. aug. 1780. Fra 18. okt. 1717 var han gift med Johanne Olsdtr., som døde 56 år gi. 18. okt. 1755. De hadde en sønn Harald som vi finner døpt i 1729 og som levde til 29. april 1817. Han var gift 2 ganger, først fra 14. okt. 1756 med Kari Erichsdtr., født ca. 1727, død 19. mai 1757, dernest fra 9. juni 1763 med Christine Pedersdtr. fra Nørstelien i Torpa, født ca. 1744, død 15. des. 1819—74 år gi. Harald og Christine hadde blant andre barn sønnen Ole, døpt 27. jan. 1766, død 15. sept. 1854, 88/2 år gl. Han var liksom faren gift to ganger, først fra 15. okt. 1793 med Karen Gud- brandsdtr., født ca. 1776, død 4. juli 1808 — 32 år gi. — Annen gang var han fra 21. nov. 1809 gift med Ingeborg Marie Hansdtr. Ringelien, døpt 1. pinsedag (11. mai) 1788, datter av Hans Olssøn Ringelien og Gudbjør Gulbrandsdtr. Før vi går videre skal vi se hva folketellingslisten fra 1801 har å fortelle om Viker. Harald og Christine var føderådsfolk, han 72 år gi. og i 2. ekteskap, hun 56 og i 1. ekteskap. Hos dem bodde en sønn, Hans Haraidssøn, 19 år og ugift, samt en 9 år gammel dattersønn, Ole Pederssøn. Videre oppføres en kvin­ nelig tjener på 50 år og hennes mindreårige datter. Husbonden på gården, Ole Haraidssøn, var 35 år gi., hans kone, Karen Gulbrandsdtr., 30 år, tre barn — Kristine, Catrine og Mari — henholdsvis 7, 5 og 3 år gamle. Av tjenestefolk var det 2 mannlige og 4 kvinnelige. Videre var 5 husmannsfamilier bosatt på gårdens grunn. Litt etter folketellingen — 28. februar 1801 — ble det født en odelsgutt på Viker, og tradisjonen tro fikk han navnet Harald. Denne sønnen, Harald Olssøn, som altså var født 28. febr. 1801, levet til 7. aug. 1872. Han giftet seg 9. okt. 1834 med Gudbjørg Olsdtr. Ringelien, født 1. des. 1812, død 6. mars 1893, 4 datter av Ole Hanssøn Ringelien og Kari Nilsdtr. Lysen (fra Brandbu). Den eldste sønnen, Ole, overtok Viker — se om ham nedenfor. En annen sønn, Hans Haraidssøn Viker, født 5. mai 1844, ble offiser i 1868 og gjorde tjeneste i Kristiansandske infanteri­ brigade inntil han i 1904 ble oberstløytnant og sjef for Hardanger landstormsbataljon. Han døde i Stavanger i 1907. 27. okt. 1892 giftet han seg med Hanne Louise Arenfeldt, født 5. des. 1857, datter av stamhusbesidder Christian Ditlev Adolph Arenfeldt og Ottilia Louise Isaachsen og enke etter h.r.adv. Christian Vilhelm Garben Friis. Se Norske Slægter 1912. En tredje sønn, Karl Haraidssøn Viker, som ble ingeniør, ut­ vandret til Amerika. Ole Haraidssøn, som var født 8. mars 1838 levet til 11. juni 1915. Han giftet seg 9. okt. 1865 med Nicoline Bernhardine Aabel, som var født 4. aug. 1838 på Fluberg prestegård og døde 29. des. 1913 på Viker. Deres sønn Harald, født 25. febr. 1869, som ble den neste bruker på Viker, levet til 17. juli 1931, fra 6. juni 1896 i ekte­ skap med Ingeborg Louise Schee, født 18. juni 1873."’ Ole hadde også en rekke andre barn, deriblant Guttorm, arki­ tekt i Chicago. Vi skal se på et par av de inngiftede kvinner — først Ola Vikers farmor Nicoline Bernhardine Aabel (1839—1913). Hun var datter av prest og sogneprest til Land Peder Parels Aabel (1795—1869) og Margrete Engelke Magdalene Leigh (1800— 1863). En sønn av dette presteparet, Oluf Andreas Aabel (1825— 95) ble også prost og sogneprest til Land. En annen sønn, Martin Andreas Leigh Aabel (1830—1901), ble distriktslege — senest på Toten. I ekteskap med Wilhelmine Louise (Mina) Collett (1834— 1901) ble han far til skuespilleren Hauk Aabel (1869—1961), og sønn av den sistnevnte er som kjent skuespilleren Per Aabel."’"’ Gjennom moren hadde Ola Viker slektstilknytning til ingen ringere enn Bjørnstjerne Bjørson, og dette hadde seg slik: Ola Vikers mor, Ingeborg Louise Schee, var datter av landhandler

* I boken «Provst P. Aabel og hustru født Leigh og deres efterkommere», Kra. 1906, s. 38, er opplyst 1872. ** Se «Provst P. Aabel og hustru født Leigh og deres efterkommere», s. 29. 5 og gardbruker Peder Edvard Schee, født 6. juni 1841 i Ås, død 9. juni 1932 i Nordre Land. Moren, Inga Petrea Elisa Øhrn, var født 2. sept. 1847 på Strømmen, og døde 14. febr. 1914 i Nordre Land. — Peder Edvard Schees foreldre var Even Johan­ nesson Volla, døpt 8. april 1803 og Ingeborg Eikrsdatter fra Store Odnes i Fluberg. — Even Johannesson var sønn av en gårdbru­ ker i Østbygda i Land, Johannes Ellingsen Volla og Karen Bjørns- dtr. fra Ske i Søndre Land. — Den sistnevnte, Karen Bjørnsdtr., som var døpt 2. okt. 1785, var datter av Bjørn Pedersøn Ske og Maren Christiansdtr. Vestrum og søster av sogneprest Peder Bjørnson — Bjørnstjernes far. Fra Karen Bjørnsdatter går slekten gjennom 9 generasjoner tilbake til Tarald Ske, nevnt 1528. Slekten hadde i den mellomliggende tid sittet på gårdene Ske og Nordre Lomsdalen i Søndre Land, og dette fortsatte til Peder Bjørnson (Bjørnstjernes far) i 1820 solgte Ske — han var dengang teologisk student. Mens Peder Bjørnson var eier av Ske festet han bort en plass under gården — Fremstad — til søsteren Karen, som var skilt fra Johannes Volla."* Nordre Lomsdalen tilhører frem­ deles en gren av slekten.** Karen er som vi forstår identisk med den foran nevnte Karen Bjørnsdatter, Ola Vikers tippoldemor. Vi skal så høre litt om gården Viker, som er en stor eiendom med vidstrakte skogsvidder innover den vakre Veståsen — det vil si arealene på vestsiden av Randsfjorden. Disse skogene spilte en stor rolle i Ola Vikers forfatterskap — atskillig av handlingen i hans bøker finner sted der, og vi forstår at det lå kjærlighet til skog og mark bak hans skildringer. Ja, kjærligheten gjaldt foresten hele hans rike med bygninger, akre og enger, beiter, skog og fjell. Husene, ja! Våningshuset består av 2 bygninger, den ene bygd i 1843, den andre tidligere. I 1917 ble disse to husene bygd sammen til en vinkelbygning — som er både stor og vakker. Også de øvrige husene på gården er av klasse — Viker tar seg i det hele tatt meget godt ut — som foran nevnt. Det gjelder for øvrig også interiørene, både rom og møbler. I sine bøker nevner Ola Viker aldri sin gård ved navn, heller ikke sine forfedre — de er kamuflert bak andre navn, akkurat som Tryggve Andersen gjorde med sine modeller fra Ringsaker. Hovedpersonene i romanene var forøvrig ikke mer utover sidelin­

* Se Boka om Land, bd. III (1962), s. 99 og 179—80. ** L. c. s. 488 flg. og oversiktstavler over slekten Ske — Lomsdalen Nordre. 6 jen enn at de hadde fått navnene Karl og Guttorm, altså navn som hadde vært brukt i slekten (se foran). Som nevnt skrev Ola Viker 8 bøker med slektsgården som sen­ trum. Man skulle tro at det ville være vanskelig å holde leserens interesse fangen med en slik begrensning når det gjaldt scenen for handlingen, men det er siett ikke tilfellet. Opplegget for hver bok var så forskjellig at man ble fanget inn hver gang en ny kom. Dette hang nok også sammen med at Ola Viker hadde en egen sproglig evne som gjorde at det var en nydelse å lese ham — hver setning var et kunstverk. Jeg leste bøkene hans etterhvert som de kom, og nylig leste jeg alle sammen om igjen — med like stor glede. Til slutt har jeg lyst til å referere noen ord som Johan Borgen skrev da bok nr. 2 kom: «Ola Viker var altså ikke noen Askeladd med en eneste skinnen­ de edelstein i skreppa. Han er dikter. Og det en særpreget en; en romantiker og visjonær med fast rot i jord og flyvende ånd over alle åser.» Slektsnavn Vurdering av mulige endringer i navneloven. Undertegnede har følgende å bemerke til lovforslaget og fore­ slår at lovteksten skal gå ut på: § 1: Barn føres inn i folkeregister og kirkebok med slektsnav­ nene til moren og faren. Ved oppnådd myndighetsalder kan ved­ kommende etter melding til folkeregisteret opplyse at han kun vil bruke det ene av navnene og oppgi hvilket. § 3: Samme regel som i nr. 1. Bestemmelsen i 2. ledd bør lyde: Adoptivbarnet kan etter melding til departementet ta sitt eget slektsnavn ved oppnådd myndighetsalder. § 4: Hvis en person tar ektefellens navn ved inngåelse av ekte­ skap, må bruken av navnet opphøre ved inngåelse av nytt ekte­ skap. § 9a-3: Det bør ikke være adgang til å ta igjen slektsnavn «ein miste då ein sist gifte seg», men bare slektsnavnet som ugift. Dessuten vises til bemerkninger innsendt av lagdommer Chris­ tian Borchsenius og til følgende: Brev fra Johan L’orange, Sven Moestue, Else Marie Holm som alle følger vedlagt. Norsk Slektshistorisk Forening, 26. juli 1976.

C. S. Schilbred „Cappelens enke” Av Christian Borchsenius

I Manthey-oversikten i NST XXV s. 195 flg. berørte jeg fami­ lien Cappelen og firmaet Peder Cappelens Enke, se note 6 på s 207. I Cappelen-familien har det også vært en annen enke som fo­ restod ledelsen av sin avdøde manns forretning, nemlig Hans Cap­ pelens Enke. Som et post festum til kvinneåret 1975 kan det kan­ skje være på sin plass med en liten omtale av disse to firmaer og de personer som var knyttet til dem.1) For en jurist er det visselig Peder Cappelens Enke som det faller nærmest å skrive om, da det foreligger flere celebre retts­ saker vedrørende dette firma, og jeg begynner derfor med det. Men først litt om Peder (von) Cappelen selv og hans slekt. Han var født i Skien i 1763 og var sønn av Diderich von Cappelen (1734—94), som var skipsreder, sagbrukseier, trelasthandler m. m. i Skien og døde som byens rikeste mann. Også far og farfar av Diderich hadde vært handelsmenn i Skien. Cappelen-familien var kommet til Norge med Diderichs oldefar, Johan von Cappelen, som bl.a. var jernverksforvalter og ble utnevnt til foged i Lier i 1667. Diderich etterlot seg, foruten Peder (nesteldst), tre andre sønner, bl. a. Didrich og Ulrich Fredrich som nevnes nedenfor, og tre døtre. Hver av sønnene arvet over 48 000 riksdaler, og hver datter halvparten herav (i samsvar med dagjeldende arvelov). Peder hadde i 1784 ta tt borgerskap som handelsmann på Strømsø (Drammen), hvor andre slektninger av ham var kjøp-

x) Fremstillingen i det følgende bygger bl. a. på stoff som finnes i E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen (Chra. 1896), og Norske Slægter 1912, for­ uten lokalhistoriske verker, familiepapirer, private opptegnelser, brev o. 1 Nevnes kan også Alle Kvinner 1975 nr. 44. 9 menn (jfr. nedenfor). Han drev stor trelasthandel og gjorde det i det hele meget godt som forretningsmann, foruten at han som nevnt fikk en betydelig arv etter sin far. Av eiendommer ervervet han bl. a. gården nordre Austad i Skoger (nå Drammen) i 1793, og Eidsfoss Jernverk i H of (Vestfold) i 1795. Han drev også skipsrederi. Hans hus i Drammen — Tollbodgt. 54 (Strømsø) — står fremdeles og er en gjennom vakker og velholdt bygning. Etter at han på Austad hadde oppført en meget herskapelig og state­ lig hovedbygning, flyttet han dit. Selskapeligheten og gjestfri­ heten på Rustad var stor i Peder Cappelens tid, uten dog å anta overdrevne former. Også denne bygning står fremdeles, og er fredet; den eies nå av Drammen kommune, som har møblert den i gammel stil og bruker den til representasjonslokaler.2) Peder Cappelen hadde store kultur- og samfunnsinteresser, tok atskillig del i det offentlige liv og var 1815—16 stortingsmann fra Dram­ men. Han tok initiativet til stiftelsen av det interessentskap som i 1812 fikk bygget bybroen mellom Bragernes og Strømsø. Når Peder Cappelen slo seg ned i Drammen, hang det sikkert sammen med at hans hustru var derfra. Han giftet seg i 1784 med Christine Marie Klein (1766—1849), hvis far var kjøpmann i Drammen. Peder Cappelen og hustru hadde ingen sønner, men to døtre, Petronelle og Anna Cathrine, som var tvillinger og ble født i 1785. Petronelle ble i 1803 gift med sin fars firmenning3) Niels O. Omsted (1771—1808), som var kjøpmann på Bragernes og eier av Fossesholm i Eiker.4) Ekteskapet fikk dessverre en hastig og tragisk slutt, idet Petronelle allerede i 1804 avgikk ved døden; hun døde i barselseng med sitt første barn, en datter som fikk

2) Om Peder C. og hans hus kan bl. a. sees Drammen (en norsk østlands­ bys utviklingshistorie) II (1962) særlig s. 628—629 og 670—671, og III (1972) særlig s. 190—194. 3) Se slektoversikten nedenfor, samt NST XXV s. 207 note 6. 4) Fossesholm var på midten av 1700-tallet ervervet av Gabriel von Cap­ pelen og dennes sønn Diderich (Gabriels far var ovennevnte foged Johan v. C.). Etter Diderichs død i 1762 overtok hans eldre bror, etatsråd Jørgen von Cappelen, Fossesholm. Etatsråden døde barnløs i 1785, og i samsvar med hans testament ble Fossesholm utlagt hans søstersønn Otto N. Omsted, som overtok godset for 35 000 riksdaler. Otto N. Omsted døde i 1789, og hans sønn Niels O. Omsted (som ektet Petronelle) kjøpte Fossesholm av sin mor i 1802. 10 navnet Petronelle Marie og som døde snaut 3 år gammel.5) Den andre datteren til Peder Cappelen, Anna Cathrine, ble i 1810 gift med kapellan Realf Ottesen (1779—1860), som senere ble sogne­ prest og prost i Sande. Hun døde i 1818, etter å ha født fem barn. Peder Cappelen hadde som nevnt en yngre bror Ulrich Fred­ rich, og to av dennes barn, Wittus (1799—1874) og Amborg (1800 — 1880), kom etter sin fars død i 1820 til sin onkel Peder og fikk bo hos ham. Onkelen hadde som nevnt ingen sønner, og Wittus ble av onkelen satt inn i dennes forretninger, men kom ikke til å overta firmaet. Wittus ble riktignok trelasthandler i Drammen, men ikke av de store, og levet i relativt beskjedne kår. Da Peder Cappelen døde i 1837, var begge hans egne barn (døtre) døde, og han etterlot seg enke og fire barnebarn (et av Ottesens barn var død som liten). Med de betydelige forretninger han hadde drevet, bl.a. jernverksdrift og trelasteksport, var det nok ikke noen lett situasjon de etterlatte stod overfor .Hans enke ble sittende i uskiftet bo og fortsatte forretningene under firma «Peder Cappelens Enke». Dette varte dog ikke lenger enn til 1839, da hun flyttet til Christiansfeld i Slesvig og overdro firmaet til barnebarna Peder, Jacob og Christiane Ottesen og pastor Thur­ mann (gift med disses søster Otilie). Enkefru Cappelen ble boende i Christiansfeld til sin død i 1849. Christiansfeld var det dansk-norske senter for herrnhuterne eller Brødremenigheten, som enkefru Cappelen tilhørte, likesom hennes foreldre og svigerforeldre gjorde. Også Peder Cappelen, som var religiøst -interessert, hadde hørt til herrnhuternes krets. Drammen var jo et av de steder i Norge hvor de dannet en «Societet». Hans niese Amborg, som hadde fått bo hos ham (jfr. ovenfor) og som ble gift med cand. theol. Jacob Cudrio Wright (1806—30), reiste noen år etter sin manns død til Christiansfeld, idet hun fulgte sin datter som skulle bo i pensjon der hos herrn­ huterne. Amborg ble selv så grepet av deres bevegelse at hun også slo seg ned i Christiansfeld og ble boende der til sin død. Over-

5) Niels O. Omsted sørget dypt over sin hustru. En gård som han oppførte under Fossesholm, lot han kalle Petraborg til minne om henne. Han giftet seg i 1806 med en annen slektning, Christiane Antoinette Cappelen (1788—1843), som var datter av Peder Cappelens fetter Caspar Cappelen. Omsted, som døde i 1808, fikk i sitt 2. ekteskap tre barn. 11 hodet var det mange av familien Cappelen som hadde sterke åndelige interesser.0) Firmaet «Peder Cappelens Enke» fortsatte, under samme navn, etter at enken var død i 1849. Datter-datteren Christiane trådte imidlertid da ut av firmaet, som fortsatte med de tre andre inter­ essenter, hvorav Peder Ottesen hadde ledelsen. Men i løpet av noen år ble firmaet kjøpt av Jørgen von Cappelen Omsted og Johan C. Bredesen, idet Jacob Ottesen og Thurmann solgte sine parter, 3/5, i 1856, og Peder Ottesen sine 2/5 ,i 1861.7) Jørgen von Cappelen Omsted (1811—64) var examinatus juris og proku­ rator i Grue, og Bredesen var innehaver av Odals verk. Jørgen von Cappelen Omsted var sønn av Jørgen von Cappelen Omsted (1781—1848), som var bror av Niels O. Omsted (gift med Peder Cappelens datter, jfr. ovenfor).8) «Peder Cappelens Enke» fikk dog ingen lang levetid under Omsted og Bredesen. Det synes som om de nye eiere ikke inter­ esserte seg så mye for forretningene. Firmaets hovedkontor var jo i Drammen, men Omsted og Bredesen bodde i Grue og Odalen, og de lot en prokurist i Drammen bestyre firmaet. I slutten av 1864 ble firmaets faste eiendommer, herunder Eidsfoss Jernverk, solgt til et engelsk kompani. Omsted flyttet høsten 1864 til Christiania, hvor han døde den 31. des. 1864, etter få dagers sykdom. Da han hørte til «en kjede av Solørske endossements for store lån», førte hans uventede død til store økonomiske forvik­ linger, og både i hans (og gjenlevende ektefelles) bo og i Brede- sens bo ble det åpnet konkurs i mars 1865. Firmaet «Peder Cap-

(J) BL a. kan nevnes Amborgs yngre bror Jørgen Wright Cappelen (1805—78), som ble utdannet ved misjonsskolen i Basel for å bli misjonær på Guinea-kysten i Afrika. P.g.a. «brystsvakhet» måtte han imidlertid oppgi å dra til Afrika. Han reiste en stund rundt i Norge i misjonens tjeneste, begynte å selge bøker, særlig kristelige, og etablerte seg så som forlagsbokhandler. I sin ungdom hadde han også studert teologi en tid, sammen med svogeren Wright (gift med Amborg). 7) Da en søster tilkom Vs brorlodd, tilhørte firmaet Peder, Jacob og Thur­ mann i forholdet 2:2:1. 8) Etter Niels O. Omsteds død i 1808 ble Fossesholm overtatt av hans bror Jørgen von Cappelen Omsted, men denne måtte siden gå fra eiendommen (og endte som undertollbetjent i Lyngør), slik at hans sønn av samme navn (prokuratoren og medinnehaveren av Peder Cappelens Enke) ikke ble eier av Fossesholm. Jfr. NST XXV s. 203 og 207 (note 6). 12 pelens Enke» som sådant ble derimot ikke tatt under konkursbe­ handling, idet dets midler var inndratt under Omsteds og Brede- sens konkursboer. Men innehavernes konkurs medførte naturligvis opphør av firmaets virksomhet. Av de mange interessante rettsavgjørelser om Peder Cappelens Enke skal her bare nevnes: Rt. 1867 s. 125: En bank i Drammen hadde ervervet vekseldom mot Peder Cappelens Enke. Etter å ha holdt en verdiløs utleggs­ forretning i Drammen, ved firmaets hovedkontor, begjærte banken kontinuasjonsforetning hos firmaet i Christiania. Dette ble nektet av Høyesterett med den begrunnelse at firmaets midler var inn­ dratt i og registrert som tilhørende Omsteds og Bredesens konkurs­ boer. Rt. 1867 s. 652: Drammensbanken begjærte så Peder Cappelens Enke tatt under konkursbehandling i Drammen, men også dette ble nektet under henvisning til at innehaverne var konkurs og firmaets aktiva inndratt i deres konkursboer. Rt. 1868 s. 243: Derimot fikk en av firmaets kreditorer for­ trinnsrett i Bredesens bo til de av Peder Cappelens Enkes aktiva som var inndratt i Bredesens bo. Etter disse ord om Peder Cappelens Enke vender vi oss til det annet enke-firma. Først her også litt slektsopplysninger. Peder Cappelen hadde som tidligere nevnt bl. a. brødrene Didrich (1761 —1828) og Ulrich Fredrich (1770—1820). Disse fikk allerede før sin fars død overta en stor del av hans eiendommer og drev en tid hans forretning i fellesskap. Didrich overtok bl.a. Mæla (som faren hadde tiltenkt Ulrich), og kjøpte i 1823 Gjemsø (Gimsøy) kloster hvortil hørte bl. a. meget store skogeiendommer.9) Han drev ellers, som sin far, skipsrederi og trelasthandel og hadde sagbruk, teglverk m. m. Sine mange eiendommer administrerte han eksemplarisk og ledet den store og mangesidige forretning med sikker og kyndig hånd. Han var ellers kjent for sin velgjøren- het og samfunnsinteresse. I 1814 representerte han Skien på riks­ forsamlingen på Eidsvoll.10) Etter ham ble handelshuset i Skien, samt Gjemsø kloster med de betydelige skoger, overtatt av Hans Blom Cappelen (1803—46), sønn av Didrich og hans 2. hustru 9) Om Gjemsø kloster og dets historie kan bl. a. vises til Solum bygds historie II (1962) s. 177 flg. 10) For nærmere opplysninger om Eidsvollsmannen og hans sønn Hans og deres virksomhet i næringsliv og samfunnsliv kan bl. a. vises til Solum bygds historie II s. 196—199, og Skiens historie II (1958), særlig s. 51—54 og 258 —260. Jfr. også avisomtaler i 1964 i anl. av 15O-årsjubileet for 1814. 13

Marie Severine Blom. Denne Hans, som altså var nevø av Peder Cappelen i Drammen, var det hvis enke kom til å drive firmaet «Hans Cappelens Enke». Og enken var hans kusine. Han giftet seg nemlig med Benedicte Ulrikke Henriette Fredrikke Cappelen, datter av foran nevnte Ulrich Fr., bror av Eidsvollsmannen. Ulrich Fr. Cappelen eide sammen med sin bror Didrich en rekke skip, og drev også trelast- og sagbruksvirksomhet. Men han var i flere henseender ikke av brorens dimensjoner. Uhell og spill gjorde også sitt, og i hans siste leveår stod hans økonomi på svake føtter; han døde som fallitt. Han var gift med Benedikte Henrikka Aall, datter av Nicolai Benjamin Aall og søster av statsråd Niels Aall og Eidsvollsmennene Jacob og Jørgen Aall.11) Hun skal ikke ha vært lykkelig, og døde i 1812 etter 19 års ekteskap. Den eldste datteren, Didrikke, styrte så huset; som huslærer for de mange barn ble ansatt Jens Lauritz Arup, som senere ble biskop, og som Didrikke ble gift med. Da faren, Ulrich, døde i 1820, ble hjem­ met oppløst, og barna kom hver til sin kant, hos slektninger etc. Bl.a. kom, som nevnt, Wittus og Amborg til sin onkel Peder i Drammen. Benedicte, som var født i 1804, kom til sin onkel Didrich (Eids­ vollsmannen) og vokste opp i hans hjem på Mæla. Her ble hun konfirmert, og her stod hennes bryllup i 1825. Under oppveksten ble hun selvsagt godt kjent med sine søskenbarn på Mæla, og hun giftet seg altså med sin fetter Hans. Ved Eidsvollsmannens død i 1828 overtok de Gjemsø kloster med tilhørende skoger, sagbruk, skip m. v., og flyttet inn på klosteret. Her ble de begge boende til sin død. Hans Cappelen var kunnskapsrik og bereist og i flere henseender en betydelig mann. Han skal ha vært meget vakker. Sammen med sin Benedicte førte han et meget gjestfritt og selska­ pelig hus; de skal ha vært et overordentlig lykkelig ektepar. Lykken fikk imidlertid en brå slutt da Hans døde av tyfus i 1846, bare 43 år gammel, etterlatende hustru og 5 barn.12) Enken

lx) Det skal ha gått livlig for seg i bryllupet til Ulrich Fr. og Benedicte Henrikka, jfr. nærmere hennes bror Jacob Aalls skildring, trykt bl. a. i «Slægten Aall» (1908) s. 160—161. 12) Barna var: (1) Marie (1832—1913), gift m. Fritz Trampe Flood. (2) Dikka (1834—80), gift m. Johannes Christian Borchsenius (deres sønnesønns sønn er lagdommer Christian Borchsenius, forfatteren av denne artikkel). (3) Didrik (1836—1914). (4) Ulrik Fredrik (1840—66). (5) Hans (1842—1924). 14 viste seg da som en kvinne av sjeldne dimensjoner og en verdig arvtager etter sine forfedre og sin svigerfar, idet hun overtok ledelsen av sine manns store firma og førte det videre «med en Klogskab og Energi, der vilde have gjort enhver routineret Forret­ ningsmand Ære». Vi lar hennes barnebarn, frk. Titti Cappelen, fortelle:13)

Som enke på 42 år satt hun igjen med 5 barn, store jordeien­ dommer og skoger og mange skip. Nesten hele familien rådet henne til å kvitte seg med alt unntatt gården, men hun tok sakfører (senere borgermester) Wessel og broren Nicolai Benjamin Cappe­ len14) til rådgivere, og med deres hjelp og egen kløkt drev hun firmaet meget godt, under navnet «Hans Cappelens Enke». Ved hennes død var firmaet det mest ansette og støeste i distriktet. I 14 år styrte hun alt selv, bare med rådgivere, men så kom den eldste sønnen inn. Hun forsto å omgi seg med pålitelige og bra folk: Linnaae (maleren), Lieungh, Bredsdorff o.fl.,15) men hun ville selv være den øverste, og alt måtte gå gjennom henne. Det var frakter som skulle sluttes, skippere hun måtte spise middager med, betaling i varer til bøndene i Telemark som om sommeren hadde pliktarbeid på jordet (bonde ved bonde stod og slo de store Klosterjordene med ljå), osv. I tillegg til forretningene hadde hun den store husholdningen; det var 2 jomfruer og en skokk med piker. I «folkestuen» var bordsetningen ikke liten i de tider, og stort mindre var den heller ikke inne. Først bestemor, så guvernanten, frk. Bruhn, videre frøknene Piesner, Folkman og Jessen, og endelig de 5 barna. De tre frøknene hadde ikke noe annet sted å gjøre av seg, og den eneste nytte de gjorde, var ved søm. Frk. Bruhn kom til Klosteret i 1830- årene og ble der til sin død ca. 1870; hun var viljesterk og meget bestemt — selv etter at barna var gift, glemte hun aldri at hun var lærerinne. Hvert år var bestemor Cappelen ved et badested, for det meste på Modum.1G) Dit kjørte hun med egen hest og vogn, samt sel-

13) Det flg. i kompress er basert på Titti Cappelens egne opptegnelser, bare med mindre formelle justeringer. Titti (Berentine) var datter av Didrik, enkens eldste sønn. 14) Borgermester Wessels datter ble senere gift med hennes sønn Didrik. Broren Benjamin Nicolai Cappelen (1795—1866) var byfogd i Skien og senere sorenskriver i Bamble. 15) Om disse og andre av kontorpersonalet kan vises til J. Borchsenius: Skien før branden 1886 (1934) s. 144. 1G) På badestedet traff hun en gang skuespillerinnen Johanne Louise Heiberg. Denne forteller herom i et brev (dat. 28. juli 1872): «Ikke faa af Badegæsterne 15 skapsdame og kammerpike. Etter herskapsvognen kom en vogn med alt tøyet. Reisen tok to dager, med overnatting i Drammen. Ved badet førte hun et meget komfortabelt liv. Hun drakk brønn- vann som ble hentet til henne, badet, spiste og kjørte turer. Dette var nesten den eneste reise hun foretok, for hun likte ikke å ta avskjed med sine kjære, og holdt seg derfor mest hjemme. Men en gang reiste hun til søsteren fru Wright i Christiansfeld.17) På reisen ble hun ledsaget av mine foreldre og en kammerpike. Disse kammerpikene spilte en ikke uvesentlig rolle. De lå på hennes soveværelse og slukket hennes lys — bestemor hadde aldri selv slukket et lys eller tent en fyrstikk. Og hvis hun var syk, måtte piken smake på medisinen først; det kom godt med en gang hun ved en feiltagelse hadde fått hestemedisin. Søndagsmiddagene på Klosteret tror jeg både voksne og barn syntes ble for lange. Middagen var kl. 3—1/24, og kaffe ble servert like etter; kl. 6 fikk man te og kaker, og aftens kl. 8. Herrene opp­ holdt seg for det meste i biljarden. Damene satt rundt et enormt bord, og vi barn var i godvær ute, og i regnvær inne i spisestuen hvor vi hadde forskjellige spill. Damene kom aldri ut i haven, hvor skjønt vær det enn var; bestemor ønsket det ikke — selv satt hun nemlig alltid inne og strikket på en hvit bomullsstrømpe. Hun kjørte turer i skogen hver dag, og mens hennes mann levde, tok de daglig en spasertur til æresporten ved skytebanen. Kjøre­ turene foregikk, sommer som vinter, i lukket vogn; kusken var Ola Johnsen, som ble nokså mektig. Da bestemor skulle begraves, sa han: «Mor skal ikke stå natten over i Solum (kirke), for hun var alltid så mørkredd.» Og «mor» ble så kjørt opp først samme dag som hun skulle begraves. Benedicte Cappelen døde i 1881, etter å ha sittet som enke i 35 år. To av hennes barn var i denne tid gått bort, til stor sorg for henne og familien, nemlig sønnen Ulrik Fredrik (stud. jur.) i 1866 og datteren Dikka Borchsenius i 1880. I 1874 overdro hun firmaet til sine sønner Didrik og Hans, som fortsatte driften. Men i de økonomiske nedgangstider i 1890-årene ble virksomheten lod sig presentere for mig, uden Udbytte for mig, — naar jeg undtager en gam­ mel Dame, en Fru Cappelen af den store Cappelen-slægt i Norge. Det var rørende at se hende med Taarer i Øinene den ene Gang efter den anden ud­ bryde: «Nei, at jeg skulde faa se Dem og talt med Dem, som jeg fra min tid­ ligste Ungdom har fulgt med saa stor Interesse.» Fru Cappelen var ungdomme­ lig og let og dannet i sin Conversation . . .» Sitert fra Solum bygds historie II s. 200. 17) Fru Wright er den tidligere omtalte Amborg Cappelen, som i sin ungdom hadde bodd hos sin onkel Peder C. i Drammen. 16

Benedicte Cappelen f. Cappelen. Christine Marie Cappelen f. Klein. 1804—1881. (Hans Cappelens Enke.) 1766—1849. (Peder Cappelens Enke.) Etter maleri tilhørende direktør Etter miniatyr tilhørende direktør Hans Cappelen, Oslo. Hans Cappelen, Oslo. innstilt og de store eiendommer, skoger m. v. solgt.18) Før det var klosteret — altså hovedbygningen på Gjemsø — brent, for aldri å bli bygget opp igjen.19) Det var en kjent sak at det spøkte på klosteret, og da brannen oppstod, utpå natten 18. nov. 1885, hadde noen forbipasserende, som så de første flammer, trodd at det var gjengangere de så, og av den grunn unnlatt å sende bud på brann­ vesenet, som derfor fikk varsel først senere og kom alt for sent til å kunne redde det brennende hus. Om det således ikke er noe igjen av Benedicte Cappelens, «beste­ mor Cappelens», hjem eller av den store bedrift som hun ledet, lever dog minnet om henne fortsatt sterkt i familien. Hun var en betydelig personlighet, en «stor dame» i ordets beste forstand.

For å lette orienteringen når det gjelder de forskjellige med­ lemmer av Cappelen-slekten og andre som er omtalt i denne ar­ tikkel, inntas to slektsoversikter, som også viser linjene ned til enkelte nulevende medlemmer av slekten. 18) Firmaet var ikke fallitt — alle kreditorer fikk fullt oppgjør. Om avvik­ lingen kan bl. a. sees Solum bygds historie II s. 202. 19) Brannen er malende skildret av bl. a. James Borchsenius (et av de mange øyenvitner), jfr. Skien før branden 1886, s. 10. Oversikt I.

K) Johan von Cappelen (1627—88), foged m. v. I sk Sl shi orsk Ti f. I V X X ift. r k s s id T k ris to is h ts k le S k rs o N

Gabriel von Cappelen (1674—1758) Ulrich Frederich von Cappelen (1668—1722), kjøpmann (Bragernes), brukseier (Fossesholm) kjøpmann (Skien) Se oversikt II

Ii Diderich von Cappelen Boel (Bodil) Marie von g. m. Niels Omsted Jørgen von Cappelen (1720—62), Cappelen (1717—75), (1706—78), (1715—85), eier av Fossesholm kjøpmann kjøpmann (Kongsberg), eier av Fossesholm, etatsråd

Otto N. Omsted (1745—89), kjøpmann (Bragernes), eier av Fossesholm

Jørgen von Cappelen Omsted (1781—1848), Niels O. Omsted (1771—1808), eier av Fossesholm, senere undertollbetjent kjøpmann (Bragernes), eier av Fossesholm. Gift: 1) Petronelle Cappelen (1785—1804) Se over- 2) Christiane Antoinette Cappelen (1788—1843) sikt II.

Jørgen von Cappelen Omsted (1811—64) prokurator (Grue), medinnehaver av «Peder Cappelens Enke» I Arne Arntzen Omsted (1836—1903) gift med Marie Antonette Manthey (se NST XXV s. 202—203) Oversikt II. Ulrich Frederich von Cappelen (1668—1722), kjøpmann (Skien). Se oversikt I.

Diderich von Cappelen (1699—1768), kjøpmann (Skien) m. v., eier av Kolstad

Diderich von Cappelen (1734—94), Michael von Cappelen (1731—1804), skipsreder, brukseier m. v. (Skien, Mæla) kjøpmann (Bragernes)

Peder (von) Cappelen (1763—1837) Caspar von Cappelen (1762—1823) gift m. Christine Marie Klein (1766—1849) trelasthandler m. v. (Bragernes) Peder Cappelens Enke . . . 1 Christiane Antoinette Cappelen (1788—1843) g. m. Niels Omsted (se oversikt I), hans 2. hustru

Anna Cathrine Cappelen Petronelle Juel Cappelen (1785—1818) (1785—1804) g. m. Niels g. m. Realf Ottesen Omsted (se oversikt I), hans 1. hustru

Ulrich Fredrich (von) Cappelen (1770—1820), Didrich (von) Cappelen (1761—1828), skipsreder, skipsreder m. m. (Skien, Porsgrunn) brukseier m. m., eier av Mæla, Gjemsø kloster etc.

Jørgen Wright Cappelen (1805—78) Benedicte Cappelen (1804—81) g. m. Hans Blom Cappelen (1803—4i forlagsbokhandler (Chra.) — Hans Cappelens Enke eier av Gjemsø kloster m. v.

Jørgen Wright Cappelen (1857—1934) Hans Blom Cappelen (1842—1924) Didrik Cappelen (1836—1914) forlagsbokhandler (Oslo) medinneh. av medinneh. av «Hans Cappelens Enke» «Hans Cappelens Enke» I Jørgen Wright Cappelen, f. 1891, Hans Blom Cappelen (1879—1965), Didrik Cappelen (1873—1941), forlagsbokhandler (Oslo) overrettssakfører (Hamar) høyesterettsadvokat (Skien)

Jørgen Wright Cappelen, Peder Wright Cappelen, Andreas Cappelen, Hans Cappelen, Didrik Cappelen, f. 1927, forlagsbok- f. 1931, forfatter, f. 1915, høyesteretts- f. 1903, direktør (1900—70), handler (Oslo) forlegger (Oslo) advokat, statsråd, i Philip Norsk A/S sorenskriver (Skier byrettsjustitiarius (Oslo) (Stavanger) Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet Av Margit Rogne.

Stattholdergården, Rådhusgaten 11, har fått sitt navn av at Ul­ rich Frederik Gyldenløve skal ha bodd der en tid da han var stattholder i Norge. Gården kalies også Calmeyergården fordi den har vært i denne familiens eie en tid. I litteraturen og brosjyrer om gården kan man lese at det var Gregers Jensen Plade som leide den ut til stattholderen. Det kan ikke være riktig. Rådhusgaten 11 var bygget 1646 av myntmester Peter Grüner. Ved hans død gikk den over til hans enke i 2. ekteskap, Kirsten Larsdatter Hammer, som giftet seg med foged i nedre Romerike Jens Povelsen Plade. Jens Povelsen blev begravet i Kristiania 4/5 1672, Kirsten Hammer sammesteds 30/1 1679. De etterlot seg to barn, datteren Else Jensdatter Plade og sønnen Gregers Jensen Plade, døpt henholdsvis 11/7 1656 og 24/3 1659. Datteren Else var 14/1 1674 blitt gift med foged i Gudbrandsdalen Christen Hansen Smidt, sønnen var ved morens død enda ikke myndig. Skiftet er ikke bevart. Det har trukket meget lenge ut ,utover den tid Gregers blev myndig og har sikkert endt som samfedre skifte. Boets mange eiendommer ble lenge delvis drevet av slottsfogden og svogeren i fellesskap, og først litt etter litt har de foretatt en deling. Enda 1718 eier Else sal. Christen Hansen Smidt og Gregers Plade Løkken 12 (Pilestredet 9a) i fellesskap, ja fellesskapet be­ står enda ved hennes død. Ser vi på byens skattelister etter Kirsten Hammers død, så finner vi: 1679 Familieskatten: Kirsten Hammers sønn som skatter for 1 person, ingen tjenere. Sønnen bor vel ikke i huset. 1680 Prinsessestyrskatten: Kirsten Hammer d.v.s. hennes bo som i skatten ovenfor. 20

1680 Smørskatten: Kirsten Hammer. 1681 Folkeskatten: Ingen av familien, men på gårdens plass i manntallet kommissarius Hans Hansen (Rosenkreutz) med 3 skri­ vere, 1 tjener, 2 drenge, 2 andre tjenere, 3 piker. Han har høyeste skatt i kvartalet. Kan det ikke tenkes at Hans Hansen for en tid har leiet Rådhusgt. 11 mens han ventet på at hans hus på Hovedtangen skulle bli ferdig? Arno Berg mener at det var etter at han 1677 ble utnevnt til kommissarius og bokholder i Norge, at han gikk i gang med dette bygg (St. Hallvard årgang 46, s. 171). Bare dette ene året er han å finne på denne plass i skattelistene. Men så ble Christen Hansen 9/12 1681 utnevnt til slottsfogd og flyttet til Kristiania med sin store familie, sine tjenere og sitt kontor, og fra nå av finner man ham hvert år på gårdens plass 1 skattelistene. 1682 Folkeskatten: Fogden betaler for 1 skriverdreng, 1 dreng og 2 piker. (Han betaler bare for tjenere). Gregers Plade betaler bådsmannsskatt som fogden er fri for, og bor vel hos svogeren. 1683 Kopp- og kvegskatten: Fogden betaler for hustru, 6 barn, 2 tjenere, 1 gårdsdreng, 2 piker, 1 amme, 1 barnepike, 2 hester, 2 kjør. 1683 Konsumptionsskatten: Christen Hansen betaler for 1 skri­ verdreng og 3 tjenere. 1683 Båtsmannsskatten, Krigshjelp er fogden fritatt for som leder av bondeoppbudet, men Gregers Plade må betale for seg. 1684 Konsumptionsskatt: Christen Hansen betaler for 1 skriver­ dreng, 1 gårdsdreng, 2 piker, 2 drenge og Gregers Jensens dreng. 1684 Kopp- og kvegskatten: Christen Hansen står i 2. klasse og betaler for hustru, skriverdreng, gårdsdreng, 3 piker, 1 hest, 2 kjør, 3 svin. Da Gregers som nå er fullmyndig, står i 3. klasse, er han oppført særskilt og betaler for 1 dreng og 1 arbeidshest. Da han ingen pike har, har han vel som før hatt sin kost hos svogeren. Men i 1686 er Gregers gift og har fått eget hus. Han skal først ha bodd i 3. kvartal nær festningen, senere bodde han i Kirkegaten 8 (gi. nr. 183). Her bor også hans sønn, Jens Gregersen Plade til bygningen brenner. (Arno Berg i Fortidsminnesmerke- foreningens årbok 1928). Sønnen kjøper så ca. 1738 Rådhusgt. 11 og restaurerer bygningen. Christen Hansen har altså i disse år fra 1682 bodd i Rådhusgt. 21

11, som vel tidlig er skiftet ut av boet. Gregers Plade kan i hvert fall ikke ha leid ut huset, for han ble først fullmyndig 1684. Fogden tok borgerskap i byen og frasa seg 1695 stillingen som slottsfogd, for helt å kunne vie seg til den innbringende tøm­ merhandel. Arno Berg er forresten i sin artikkel om stattholder­ gården klar over at denne gikk fra boet til Christen Hansen, ikke til Gregers Jensen, og Christen Hansen har nok ikke etter at han 1682 kom flyttende til Christiania, kunnet leie ut sin gård. Han trengte den selv til sin store husholdning. Det må ansees for sikkert at Ulrich Frederik Gyldenløve i sin tid har bodd i Rådhusgt. 11. Navnet stattholdergården kan ikke forklares annerledes, særlig da ingen annen stattholder vites å ha bodd der, men belegg for at han har bodd der er ikke funnet i samtidens kilder. Om navnet ble alminnelig brukt og når det var i bruk, er ikke godt å si. Tidspunktet og tidsrommet for Gyldenløves opphold der er det også motstridende utsagn om i litteraturen. Ingen kan anføre sikre kilder for sin påstand. De fleste bygger på Ludv. Daae som i sin bok: Det gamle Christiania (3. utg. s. 110) skriver: «Naar Gyldenløve var i Christiania, resi­ derede han ikke mere (etter sitt første lengere opphold der) i de gamle Værelser på Agershus, men i sin Eiendomsgaard i selve Sta­ den». Det ser ut som om Daae mener at han bodde der gjennom et lengere tidsrom og ved flere av sine besøk. Han anfører som nevnt ingen kilde, og sikkert er det at Daae har urett i at Gylden­ løve eide gården. Det er ikke så rart at både norsk og dansk Biografisk Leksikon bygger på en autoritet som Daae. Likeledes I. Gulowsen: Gyldenløvefeiden, Roar Tank: U. Fr. Gyldenløve og nordmennene, og mange andre som har skrevet om Gyldenløve. Derimot har A. Collett, som var vel kjent med byens historie, intet om saken i «Gamle Christianiabilleder». Også Carl Deichman (1705—1770) har interessert seg for Gyl­ denløve og har etterlatt seg et par manuskripter som bl.a. også inneholder opptegnelser om ham og et utkast til et «Gyldenløves Levned» (manus in folio på Universitetsbiblioteket i Oslo 396, s. 223 ff.). Manuskriptet viser at forfatteren har visst lite sikkert om sitt emne, og det inneholder feil: H an skriver: «Gyldenløve kom til Norge (2. gang) i 1673 samme Aar som han forlovet sig (med sin 3. hustru, Grevinne Antonetta Augusta von Alten­ burg) Han residerede paa Agershus Slot som i hans Tid var endnu 22 i god Stand, om Statholder Høeg residerede der siden, er mig ikke bekiendt. Men siden da Fæstningsværkerne bleve bragt i bedre Stand, saa de andre Statholdere holdt til i Byen da man efter Krigsraison ikke vilde at den Passage skulde være aaben for alle dem som hafde noget at søge hos Statholderen.» Et noe usammen­ hengende notat i margen viser at Deichmans kilde har vært gene­ ralkommissær Rosenkreutz. Der står: «Rosenkreutz siger at Stat­ holderembedet importerede (innbrakte) over 20 000 Rdl. paa de Tider da Statholderen var aflagt med de til en Lagmand i Norge item Ladegaarden og andre Beneficier, som alle senere bleve redu­ cerede til en vis Gage i Penge, og deris Recidentz paa Aggershus Slot, som da blev en regulære Fæstning som efter Krigsraison ikke var tilladt den Passage fremmede og andre maatte have», (om Rosenkreutz: St. Hallvard 1968). Deichman nevner altså intet om Gyldenløves residens i byen. I stattholderarkivet har det ikke vært noe å finne om saken. Gyldenløves Københavnerarkiv er borte, og ellers er det lite å finne av arkivsaker fra ham i det danske Rigsarkiv og på det Kgl. Bibliotek i København. Dette materiale gir ingen opplys­ ninger om saken. Kanskje gir visestattholder Ove Juels dag­ bøker, (D.H. T. 3. R. III, s. 620f.) en aldrig så liten mulighet for å finne ut noe om tidspunktet for Gyldenløves opphold i statthol- dergården når vi sammenholder opplysningene der med hvad vi vet om situasjonen i gården og forholdene i familien der. Kirsten Larsdatter Hammers mor, Else Andersdatter (Plade), som døde i København 1642, var søster av Kristian IV’s elsker­ inne, Karen Andersdatter. Kirstens far var Lars Hammer, visebor- germester i København og kongens købmand: han gjorde innkjøp for kongen i utlandet, og stod høyt i hans gunst. Kristian IV’s sønn med Karen, Hans Ulrich Gyldenløve bodde i 1634 i losji hos Lars Hammer. Han skulle hos ham «oplæres i Tøihuset og paa Holmen». Ulrich Fr. Gyldenløve har nok også kjent familien Hammer, kanskje vært der i huset. Da han under sitt første opp­ hold i Norge bodde på Akershus med sin 2. hustru Marie Grubbe, har han sikkert hatt kontakt med Kirsten Hammers familie. Hans Ulrich Gyldenløve var nemlig gift med Marie Grubbes tante Re- gitze Grubbe. Og så til Ove Juels dagbøker. Ove Juel ble 1669 utnevnt til visestattholder etter at Gyldenløve i 1667 igjen hadde tatt fast 23 opphold i København. Han kom til Kristiania 4/10 1670. I dag­ boken forteller han at han først losjerte hos den velfornemme mann Jørgen Philipssøn i et smukt grunnmuret hus ikke langt fra slottet. Vi vet at dette hus i 1661 var verdsatt til 2000 + 500 Rd. Det lå tett under Akershus’ murer, ikke langt fra Hovedtang- porten. 10/10 er han gjest hos kommissarius Johan Garman, 13/10 hos kommandanten som bodde på Hovedtangen. «Sam­ me Dag», skriver han, «begynte vi osz self at spise, til den Tid tracterede osz Jørgen Philipssøn og hans Hustrue meget well». Han har altså hatt egen husholdning fra nå av. Om han har kunnet bo på slottet, er ikke godt å si. Noen flott leilighet har han ikke hatt, for 25/4 1671 holder han bryllup for sin datter i Nicolas Poulsens gård. Så reiser han 2/8 tilbake til København, hans familie er reist i forveien. 5/5 1672 tiltrer han igjen reisen til Norge og kommer til Kristiania 12/5. Han skriver: «Begav mig straks op paa Agershus Slot». Her var det denne gang sørget for losji til ham. 20/1 1672 skriver nemlig Gyldenløve fra Køben­ havn til oberst Schiort, kommandant på Akershus slott og pålegger ham å sørge for «at her Vice Stadtholder Offen Juel herefter maa niude fornødne Værelser paa Agershus Slot, Thi vilde her Obriste derom fornøden Anstalt giøre, at samme Logementer for- derlig blifuer røddeligt giort, och af Siodsfogden Frandz Berend- son tilbørlig anvist, dog Kongers Dronningers oc Printzers Ge- mack at blifue fri och ubetagen, indtil videre han sig at rette». Da Gyldenløve skrev denne ordre, hadde han ingen anelse om at han selv kort tid etter skulle bli beordret til Norge. Han nevner intet om at også stattholderboligen skal unntas, og det er da tenke­ lig eller sannsynlig at visestattholderen er blitt installert der. I 1679 var krigen slutt, og Gyldenløve tok igjen varig opphold i København. Siden besøkte han Norge bare 5 ganger, men det var bare kortere opphold, og da var han stadig på reiser. Det var 1683. Da hører vi at stattholderboligen på Akershus gjøres i stand til ham. Sommeren 1685 på reise med kongen. 1689, mai—juli. 1690, Juli—desember. 1696 mai—september. I sin bok Akershus I under anmerkninger anfører Arno Berg at det i 1683 ble pusset opp på Akershus til Gyldenløves ankomst. 24

«Her får vi vite,» skriver han, «at Gyldenløve enda så sent som 1683 bodde på Akershus.» I sin anmeldelse av Arno Bergs bok i St. Hallvard 1920, s. 230 skriver Roar Hauglid: «Ulrich Fred­ rik Gyldenløve residerte bare kort tid på Akershus før han flyttet til byen (1685)». Hvor har riksantikvaren dette fra? Både Berg og Hauglid legger altså Gyldenløves opphold i stattholdergården til etter 1683. Edv. Bull skriver i Kristiania historie II, s. 35 at Gyldenløve bodde i Calmeyergården under sine siste besøk i Norge i 1680—90-årene. Det er sannsynligvis en antagelse og stemmer ikke med Arno Bergs ovenfor nevnte opplysning og med hans påvisning av at han 1696 bodde i det såkalte Garnisonssyke- hus (St. Hallvard X IX s. 228). Det eneste tidsrom som synes å passe for Gyldenløves leie av Rådhusgt. 11 er den første tid etter hans ankomst til Kristiania i 1673 og fremover en tid til Ove Juel flytter sitt gods fra Akershus, eller kanskje noe lenger. Det kan jo tenkes at han etter Ove Juels avreise en tid har hatt oppusningsarbeider i gang i stattholderboligen. Vi vet at han betalte slike av sin egen kasse. Det er tidligere nevnt at Stattholdergården sannsynligvis også ellers har vært leid ut, nemlig i 1681 til Kommissarius Rosen­ kreutz. Så lenge man ikke har tydelig belegg for noe annet, tror jeg man må bli stående ved at etter Christen Hansens tiltredelse som slottsfoged 1681/82 har han selv bodd i huset. Gyldenløve likte seg ikke i Norge som han, som Roar Tank skriver, syntes var et koldt og ugjestmildt land, og han har neppe tenkt å slå seg ned her for godt. I 1671 hadde han begynt å bygge sin flotte residens på Kongens Nytorv. Derfor betraktet han det som noe av en forvisning da han 2/6 1673 fikk ordre av kongen om straks å dra til Norge for å bringe landets forsvar i orden med tanke på den krig som truet og som kom 2 år senere (Gyldenløvefeiden 1675—79). 4/6 gikk Gyldenløve ombord og steg i land i Norge 11/6. Han ble mottatt høytidelig til hest under Ekeberg «och med Carosser» av visestattholderen som skri­ ver i dagboken: «(Gyldenløve) Tog hos meg til tacke paa Slottet indtil han sin egen husholdning kunde faa indrettet». Gyldenløve reiste alt 15/6 til Fredrikstad og Halden og så vesterpå og kom tilbake 29/7 etter å ha «beseet den hele Militie, Synden och Nor- denfjelds», 5/8 1673 bryter det løs en stor brann på Akershus nede på Hovedtangen. Både stattholder og visestatthol- 25 der deltar i slukningsarbeidet. Gyldenløve er oppe på slottet, Ove Juel står for arbeidet på Tangen. Kommandantens hus, som var på tre loft, provianteringshuset og to andre hus brant, men det lykkedes å redde slottet. 5/2 1674 var Gyldenløve i gjestebud hos Juel, så drog han til Halden, kom tilbake og spiste hos Juel om aftenen 23/2. 25/2 drog Gyldenløve til Vinger, spiste hos Juel. Etter brannen på Hovedtangen må det skaffes plass på slottet også for kommandanten. Innkvarteringen av de tre høye herrer der har sikkert vært et problem. Kanselliet, arkivet og kommis­ sariet la jo også beslag på rom der. Da, om ikke før, har man vel sett seg om etter husvær i byen. I Rådhusgt.ll satt Kirsten Hammer, som nylig var blitt enke alene med sin sønn, den 14- årige Gregers. Datteren var fra nyttår 1674 i Gudbrandsdalen, nylig gift med fogden der Christen Hansen Smidt. Kirsten hadde vel ikke så meget i mot å leie ut sitt hus til Gyldenløve som hun sikkert kjente personlig. Hun og sønnen kunne vel innkvar­ teres i det bindingsverkshus som var oppført i forbindelse med gården, eller hun kan ha tatt midlertidig opphold i Gudbrands­ dalen hos svigersønnen. Det er ikke så urimelig å tenke seg at så har skjedd. Imidlertid fikk Ove Juel 18/4 1674 ordre fra kongen om å komme til København og forlot landet 4/5. 27/10 kom hans tjener Jens Davidsøn etter til København med hans gods. Ingen ny visestattholder ble foreløbig utnevnt. Det betydde at Gylden­ løve nå var bundet til å bli i Norge, men stattholderboligen var nå fri, og hvis han virkelig hadde innstallert seg i Rådhusgt. kan han ha flyttet derfra eller avventet utnevnelsen av en ny visestattholder, som imidlertid ikke kom før Just Høeg ble ut­ nevnt 1684. Gyldenløve var sjelden lenge i ro i Kristiania. Hans embede forlangte at han snart skulle begi seg til grensen, snart gjennom landet til Bergen eller Trondheim. Det er i tilfelle ikke mange eller sammenhengende perioder han har «residert» i Rådhusgt. 11 hvis hans opphold her virkelig falt i denne perioden. Like­ vel er det rimelig at han har søkt å gjøre sine opphold her så behagelige som mulig ved å modernisere bygningen. En stor del av dens nye innredning tilskriver imidlertid Arno Berg Jens Gregers Plade som 1738 overtar bygningen i en sterkt ramponert tilstand. Gyldenløve har nok også her i byen omgitt seg med 26 megen festivitas og selskabelighet, men den har nok hatt adskillig mindre omfang enn han var vant til i København og man har vært tilbøyelig til å forestille seg. Men så forteller Hans Jernskjegg, en norsk adelsmann som var i Gyldenløves tjeneste, (P. T. III. s. 519), at han våren 1676 ble sendt til Akershus for å lede overflytningen av Gyldenløves husholdning til Larvik, og at Gyldenløve 1677 flyttet sin residens dit. En episode fra tinget 21/5 1677 (tingbok 15 Akershus) som Arno Berg forteller om (St. Hallvard årgang 47 s. 28) viser også at Gyldenløve 1667—77 bodde på Akershus: En kokk som hadde forlatt tjenesten 3 uker tidligere, hadde stjålet en sølvtallerken fra Gyldenløve da han var i hans tjeneste som underkokk. Da han sluttet på slottet, var han blitt overlatt generalmajor Dege- feldt som kokk. Han hadde vel sluttet fordi stattholderen flyttet sin residens fra slottet. Gyldenløve hadde også andre steder hvor han slog seg ned for kortere eller lengere tid under sin omflakkende tilværelse. Han hadde bl.a. også sitt tømmerhus ved Horten som han hadde latt bygge under sitt første opphold i landet og eide Trosvik gods i Skjeberg som tjente ham som hovedkvarter under krigen, og en mengde andre gårder. Tidligere hadde han sammen med sin hustru Marie Grubbe vært hyppig gjest hos Wilhelm Mecklen­ burg i dennes praktfulle hus på Bragernes, og da Mechlenburg og hans hustru var døde, og Gyldenløve i 1678 trengte en embeds­ bolig som lå nær det Griffenfeldske gods som han skulle overta, slog han seg et års tid ned i Mechlenburgs flotte residens (Valborg Sønstevold i N. Biogr. Leks. under W. M.) Når Gyldenløve er i Kristiania, er hans brev og andre dokumenter alltid datert Akershus, vel fordi kanselliet holdt til der. I slutten av århundredet, flyttet det fra slottet, men arkivet ble tilbake der.

Arno Berg skriver i sin artikkel om Rådhusgt. 11 at doku­ mentene forteller såre lite om gården. Han har også visst lite om Christen Hansens familie. Opplysningene om den, som han skriver han har fått av Finne-Grønn, har ikke vært korrekte. For det første var Christen Hansen slottsfogd, ikke slottsprest. Dernest var han alt annet enn fattig, han var rik. Det viser hans skifte (S.T. XXI, s. 103), og så var han glad i stås og prakt. Det viser både skiftet og portrettene av ham og hans kone. De eies 27 av Oslo Bymuseum, men henger i Ladegården. Heller ikke levde Else Plade som enke i små kår. Hun var velhavende. Skiftet etter henne viser at hun reddet det vesentlige av formuen uskadd gjennom krig og Karl XIFs plyndring av byen. At hun i sin selvangivelse til ildstedskatten 1711 klager ille og skriver at hun bare bruker 2 av husets 14 ildsteder, er ikke noe å feste seg ved når hun samtidig vedgår at hun har en skurd på 24 100 deler. Hun blir liknet for 4 (maximum). Hadde Arno Berg hatt bedre kjennskap til familien Smidt ,hadde han kanskje kunnet tenke seg at Christen Hansen hadde foretatt større reparasjoner og forandringer i den vakre bygning han overtok. At den i 1720—30-årene forfalt og at det gikk ut med enkelte av familien, er riktig.

TIL VÅRE MEDARBEIDERE

Alle manuskripter til tidsskriftet må vare maskinskrevet. En korrektur vil bli sendt til forfatteren for at rettelser kan foretas. Tilføyelser i forhold til manuskriptet må da ikke finne sted. Statsråd Christian Adolph Diriks og hans slekt Av Didrik Rye Heyerdahl

Christian Adolph Diriks (1/11 1775—6/12 1837) var sønn av Boye Boyesen Diriks, som angivelig var «Coffardi-Capitaine med Ret til at føre Søofficers Uniform udenfor Europa». Boye Boye­ sen Diriks var gift med Elisabeth Stoppel, d. 1797. Han var født på Sylt i 1744 og døde på reise til Vestindien i 1780. Grunnen til at han kunne føre søofficers uniform udenfor Europa, var formodentlig den at handelsskipene dengang var forsynt med ka­ noner til forsvar mot sjørøvere, delvis av tyrkisk opprinnelse. Dette kan være grunnen til at det i familiens våpen er opptatt tre halve måner, en under og to over hverandre. Cort Adelers våpen fra 1600-tallet har også slike halvmåner i fjerde felt og på hjelmen vimpler med 3 halvmåner under hverandre. I vene­ tiansk tjeneste lå Cort Adeler også i kamp med tyrkerne. Christian Adolph Diriks tok artium i København 14 år gammel og filologisk embedseksamen 16 år gammel, begge med udmer- kelse! Nogen år senere tok han juridisk embedseksamen med beste karakter. Han var derefter kopist og Kgl. Fullmektig i regjerings- cancelliet. I 1806 ble han assessor ved Christiania Stiftsoverrett og i 1812 byfoged i Laurvig (d.v.s. Larvik) og sorenskriver i Laurvig Grevskab med Karakter av Justitsråd. Den 10. april 1814 møtte han som representant for Laurvig i Riksforsamlingen på Eidsvold! Professor Koht skriver i sin bok om 1814 (utg. i Kristiania 1914) at «embedsmennene måtte naturlig bli førere på Eidsvold.» Han skriver bl.a. at «der var den fine jurist, sorenskriver Diriks.» Den 20. april 1814 begynte konstitusjonskomiteen sitt grunnlovs- arbeid med Diriks som sekretær. Koht skriver på side 182 i sin bok om 1814 at «Sorenskriver Diriks var en utmerket kjender 29 av alle forskjellige statsforfatninger ,og han var en fremtredende formens mann, klar og skarp. Han var en av de få danske i nasjonalforsamingen, og han har visstnok mere enn de fleste bi- bidradd til å gi dens arbeid et nasjonalt preg». Den 14. mai ble justitsråd Diriks valgt til forsamlingens presi­ dent og han presiderte over riksforsamlingens arbeid i 5 av de 7 dager, som gikk med til grunnlovsbehandlingen. Koht skriver på side 190 i sin bok om 1814: «Og fra alle kanter hører vi at han (Diriks) var den dyktigste president av alle på Eidsvold, på én gang rask og hensynsfuld». Det Overordentlige Storting trådte sammen i Christiania den 7. oktober 1814 og byen var representert ved generalpolitidirektør Diriks — et embede han ble utnevnt til av kong Christian Fredrik. Diriks ble også medlem av den komité, som skulle forhandle med de svenske utsendinger om de forandringer i grunnloven som ble en følge av foreningen med Sverige .Han hadde på Eidsvolds- forsamlingen vært en motstander av foreningen og nå hadde det såkalte «selvstendighetsparti» flertall i den komité som forhandlet med svenskene, så kong Carl Johan måtte gjøre mange innrøm­ melser for å komme til en ordning med nordmennene. Man skulle jo trodd at Carl Johan ville ha utnevnt et nytt statsråd og avskjediget Christian Fredriks rådgivere, men istedet- for beholdt han dem som var villige. Det ble bare utnevnt tre nye statsråder, blant dem Diriks, som ble sjef for politidepartementet og utnevnt den 11. november 1814. Senere var han også en tid kirkeminister og en tid justisminister. I 1824 ble han medlem av det Kgl. Videnskabsselskab. Han ble i 1827 formann i den store lovkomité. Han var kommandør av den svenske Nordstjerneorden og vice-kansler ved de kgl.ord- ner i Norge. Han tok avskjed i 1836 og døde 16. desember 1837. Den 3. juli 1799 ble han gift med Maren Elisabeth Tax, datter av geschworener ved Kongsberg Sølvverk Brostrup Mathia Tax, av en tysk slekt, innkommet som overordnede bergembedsmenn ved 1700-tallets begynnelse. Jacob Aall har i sine «Erindringer» (Christiania 1845) gitt en karakteristikk av endel av Riksforsamlingens medlemmer: Han skriver bl.a.: «Justitieraad Diriks: Uden Tvivl den Mand som bedst av alle forstaae den Sag, der paa Rigsforsamlingen omhandles. Hans juri- 30 diske og historiske Kundskaber er af et stort Omfang, og jeg har ofte beundret den Lethed, hvormed han vidste at anvende disse ved enhver forekommende Undersøgelse. I komitéen for Udarbeidelse av Konstituitionen var han uundværlig medarbeider. Som President viste han Sagkundskab, Verdighed og Humanitet og ingen af Forsamlingens Presidenter kunde sammenlignes med ham. Han var iøvrigt en av Prindsens (Christian Fredriks) varme­ ste Forfegtere og selvstendighedens befordrere». I sin karakteristikk over Eidsvoldsmannen Grev Wedel-Jarls­ berg skriver Jacob Aall i sine «Erindringer» (Chra. 1845): «1 Konstitutionskommiten var han (W-J) det skarpsindigste med­ lem og han og Justitieraad Diriks kunde have fuldført hele Kon­ stitutionens Verk uden at de øvrige Medlemmer vaar bievne sav­ nede.» Større anerkjennelse av en politisk motstander — Aall (Greve­ partiet) og Diriks (Prindsepartiet) hørte til forskjellige partier) — kan vel vanskelig bli gitt. Videre sier Aall i sin Rigsforsam­ lingsjournal: «Som President var valgt Justitieraad Diriks med det høyeste Stemmetal som nogensinde blev avgivet paa Eidsvold på én Mand — 84 stemmer. Det kunde ikke have været bedre, thi en dueligere President har Forsamlingen ikke havt». — Men statsraden var ikke bare en dyktig embedsmann. Han var også praktisk og nevenyttig; særlig var hans arbeider i elfenben av høy kunstnerisk verdi. Familien har forært nogen av hans elfen- bensarbeider til «Diriksværelset» på Herregården i Larvik. Like­ ledes vil De der finne hans signet med de tre tyrkiske halv­ måner. Det fortelles at da kong Carl Johan engang var i Christiania, ble han spurt av den engelske minister om der fantes noen i byen, som kunne reparere en kostbar elfenbensgjenstand for ham. «Nei», svarte kongen, «Den eneste jeg kjenner er en av mine statsraader». Og Diriks påtok seg arbeidet, som ble utført til ministerens største tilfredshet. Statsråd Diriks hadde ikke mindre enn 9 barn (Se stamtavlen). Den eldste Hans Carl Fredrik døde 7 år gammel i 1807. Som nummer to kommer datteren, Margrethe Louise f. 16. oktober 1802 og gift med justitssekretær Johan Collett (død 1859) på Framnes. Den mest kjente av statsrådens sønner var den senere fyrdirek- 31 tør («Fyrdiriks») Carl Fredrik Diriks (16/3 1814—9/3 1895). Det må ha ligget kunstneriske evner til familien (kanskje en arv efter statsraden) Hans eldre bror, Generalauditøren, hadde som kadett deltatt i Norges første kunstutstilling i 1818, men det vites ikke om han senere har beskjeftiget seg med malerkunsten. Anderledes med broren, den senere sjøoffiser og fyrdirektør C. F. Diriks. Arne Nygaard Nilssen skriver i «Fyrdiriks tegner og Forteller» (utg. Steenske Forlag 1924) side 9: «Som seg hør og bør viste gutten tidlig kunstneriske tilbøyeligheter. Han likte godt å bruke tollekniven og hadde egentlig lyst til å bli billedhugger. Men denslags gikk jo ikke godt an i de tider og i april 1826 (12 år gammel) ble han innskrevet som sjøkadett i Fredriks værn.» Mange år senere, da Edvard Diriks gikk hen og ble maler, falt det fyrdirektøren vanskelig å tilgi ham dette vågestykket. Men det ble ingen dårlig sjømann av C. F. Diriks. Han skal for ek­ sempel være den første nordmann, som seilte det norske flagg rundt Cap Horn og det fortelles at det ble både flagget og salutert, da han kom hjem.» Diriks var fyrdirektør i 26 år og bragte fyrantallet opp i 126, mens det bare var 47 da han tiltrådte. Det var en slitsom jobb og i 1886 syntes han det kunne være nok. Året før var han blitt kommandør av St. Olav. I en efterskrift til sitt testamente skriver han noe, som er betegnende for hans karakter: «Simpel (enkel) begravelse — Ingen taler, ligesålidt som nogen frembæren af den mig aldrig ønskede end mindre efterstræbte St. Olavs Orden». Det er imidlertid som forfatter og tegner at han er best kjent. Han hadde den triste skjebne i løpet av få år å miste sin kone og 6 barn, som alle døde av tuberkulose — en sykdom som man dengang ikke visste var smittsom. Camilla Collett som var en god venn av familien uttaler sin beundring for den sjelsstyrke, hvormed han har båret et livs mere enn almindelig hårde til­ skikkelser. Som en kuriositet kan nevnes at Diriks, som var fyrdirektør i 26 år efterfulgtes i embedet av sin nevø Didrik Hegermann Rye, som var fyrdirektør i 28 år. Embedet var altså uavbrutt i familien i 54 år. Fyrdirektør Diriks var en uhyre enkel og usnobbet mann. En­ gang, da han var sjef på et krigsskib, som skulle føre kongefamilien fra Strømstad til Oslo, skriver Diriks (på side 136 i «Fyrdiriks 32 regner og forteller» Kristiania 1924): «Jeg så ingen kammerherre og satte derfor coursen lige mod H. M. ... Da jeg kun var nogle faa skridt fra denne styrtede Prinds Oscar frem. «Er her ingen Kammerherre? Då skal jag fråga Hs. M.» «Vær saa god», tenkte jeg. Det kan være mig lige fedt, men etiketten forekom mig noget forfejlet. Jeg som var skipper på skuden, til hvem altså H.M. havde betroet sig — Jeg var ikke verdig til at fremsætte det viktige Spørgsmaal — En eller anden Kammerherre maatte til» Udenfor Drøbak skulde det spises Middag. Diriks skriver herom: «Her kom en Kammerherre, jeg tror det var P. C. Holst (norsk) og anviste mig Plads ved et litet Bord til 3—4 Personer. I først­ ningen faldt det mig ikke ind at finde noget besynderlig ved Placeringen, men da jeg saa bemerkede nogle yngre Leutnanter, saa fandt jeg ud at jeg vel skulde have min Straf (den Tort) at sidde ved et litet Bord — om ikke gandske for meg selv — saa dog temmelig nær. Når maden er god kan det være mig et fedt, tenkte jeg.» Fyrdirektørens uttalelser i denne anledning gir en god karakteri­ stikk av ham. At C. F. Diriks hadde kunstneriske anlegg er utenfor tvil, men også søsteren Julie Adelaide hadde billeder på Norges første kunstutstilling i 1818. Brordatteren Gabrielle hadde også interesse for tegning og der finnes fremdeles nogen akvareller og en skisse­ bok fra hennes hånd. Men det skinner igjennem at de er tydelig inspirert av onkelens (fyrdirektørens) arbeider. Statsrådens tredje sønn, Gustav Adolph ble sjøofficer. Han var født den 16. juni 1804. 19 år gammel ble han sekondløytnant, 16. februar 1828 premierløytnant. I 1840: kapteinløytnant (kap­ tein) og 13. april 1855 kaptein (kommandørkaptein) Rangordnin­ gen var dengang noe forskjellig fra den någjeldende. Fra 1829 til 1833 var han løytnant i fransk orlogs tjenes te under Kong Ludvig Philips (Borgerkongens) regjering. Jeg har hans kårde med Bourbonnernes tre liljer på håndtaket. Sabelbladet er innlagt med gull. Fra 1833 til 1840 var Gustav Adolph Diriks sjef for orlogsverftet i Bergen og hadde landsted på Marinehol­ men. Derpå var han innrulleringssjef i Bergens Distrikt og fra 1863 innrulleringssjef i Drammen. Han døde den 16. juni 1870. Han var gift med Anne Sophie Waack, datter av kaptein Gabriel Waack. Vi har Waacks frimurerpatent, utstedt i Rostock den 24. 33 juni 1800. Det er merklig nok avfattet på fransk med navnet «Jean Gabriel Waak». Som en kuriositet gjengis her et dikt, som formentlig ble sunget eller opplest ved begravelseshøytideligheten til Waack:

I en lyksalig nydelse av Kjærligheds og Venskabs rene Glæder bortkaldte døden Herr Johann Gabriel Waag fra den Kreds «hvori han som Mand» Fader og Ven var høit agtet og inderlig elsket. Han var født i Wismar 17. August 17 fandt ved en kjær Forbindelse med Frederike Renata Reusch i Bergen sitt andet Hjemsted, og viste derved kjendelig Tilfredshed. Han var glad i sin Kreds og fortjente at være det, thi lys var hans Forstand, og hans Hiærte godt og hans følelse for Venskab og Familie ren og ædel. Ak lenge vil han savnes «den ærværdige Olding», som man med søndlig Hengivenhed elskede, og den Søskendflok, til hvilken han som en Gudsengel smilede, men mest vil Savnet føles av hende, for hvilken han var alt og som hans Død den 16. May ser seg berøvet den elskværdige Mand, hvis Faderømhet til hende og Datter var næsten grændseløs

Venskab mangler Trøst, men Religionen skal give den og med sit himmelske Lys opklare for det taarefyldte Blik, Gravmulmets mørke

Statsråd Diriks’ nest yngste sønn, var født 16. oktober 1802, og het Christian Ludvig. Han ble løytnant i kavalleriet i 1819 og tok artium i 1822. Etter å ha avlagt juridisk embedseksamen ble han i 1833 assessor i Christiania Stiftsoverrett: I 1846 Jus­ titiarius og i 1848 Generalauditør. Han var gift med Henriette Benedicte Munch, født 1. januar 1823. Hun døde i 1912 da jeg var 16 år gammel og jeg husker henne som en meget klok og original dame. Efter at hun var blitt enke, ville hun gjerne spise søndag middag hos sin slektning, fyrdirektør

3 — Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. X X V I 34

Rye på St. Hans Haugen. Hun sendte da lørdag et kort, sålydende: «Jeg kommer til middag, søndag. Hører jeg intet, så kommer jeg». Da det ikke var telefon i de dage, kom gjesten som regel før kortet. Generalauditøren traff sin senere hustru på det dengang mon­ dene Sandefjord bad. Herom skriver hans svoger Fredrik Grøn­ vold (Diriks håndskriftssamling i Universitetsbiblioteket): «Frøken Benedicte ble skremt av en hund og kavalleriløytnanten optrådte som hendes ridder og frelste hende fra hunden, og dermed var bekjendtskapet gjort». Generalauditøren var som sin bror fyrdirektøren, en nokså ori­ ginal personlighet. Da han ble generalauditør fortsatte han å bruke sin gamle majors kappe med sitt smale majors livbelte, som sto nokså dårlig til hans øvrige generalutstyr med tosnutet hatt og guil både hist og her. Dette gjorde han av hensyn til sin skredder, som han mente var overarbeidet. Han var likesom fyrdirektøren til det overdrevne hensynsfull, særlig overfor «småfolk». Dette i motsetning til Statsråden, deres far, som karakteriseres som meget lite demokratisk og forsvarte titler, rang og ordener og ønsket stemmeretten mest mulig innskrenket. Statsråden tilhørte som nevnt på Eidsvoldsforsamlingen «selv- stendighetsparitet». Når det i Personalhistorisk Tidsskrift antydes at dette antagelig skyldtes at Diriks ønsket å holde veien åpen for en gjenforening med Danmark, så finnes det intet bevis for dette. Foreningen med Sverige var ikke populær og Biskop Paveis skriver 12. april 1815 (Se Diriks Håndskriftsamlinger i Universi­ tetsbiblioteket): «at ved en av Carl X III’s ordensutdelinger drakk flere Kongens skål av tomme glass, og sagtens er han ingen «bom- pert» verd den gamle Carl, hvis lange usle Liv generer mange og nydes nok av ingen uden ham selv». Generalauditørens sønn, maleren Edvard Diriks, var kanskje den mest kunstnerisk begavede av denne fåtallige familie, med arveanlegg både fra slektene Diriks og Munch. Han var født i 1855 og døde i 1930. Edvard Diriks’ eneste barn er sønnen Dyre, f. 7. januar 1894 i Christiania, og han har virket som den nordiske kolonis lege i Paris i 35 år. Samtidig har han også dyrket malerkunsten og deltatt i mange store kunstutstillinger i Paris. For sin kunstneriske 35

innsats er han hedret med St. Olavs orden og Æreslegionen. Hans mor, Anna Diriks, har forært Universitetsbiblioteket 6 store bind med opptegnelser, malerier og tegninger av fyrdirektøren og sin mann. Ikke minst verdifulle er hennes egne tegninger fra det gamle Christiania. Hun var en meget dyktig tegner og dyrket også maler­ kunsten. Samlingen har betydelig kulturhistorisk interesse.

BOYE BOYESEN DIRIKS

Coffardi-Capitaine med Ret til at bære Søofficers Uniform udenfor Europa

Statsråd Christian Adolph Diriks f. i København 11/1 1775 f i Christiania 6/12 1837 g.m. Maren Elisabeth Tax, datter av Geschworener v. Kongsberg Sølvverk Brostrup Mathias Tax f. 25/5 1772 f 25/4 1848

Han Carl Fredrik Margretthe Louise Gustav Adolph Caroline Wilhelmine f. 1800 f 1807 f. 1/9 1801 f l 841 f. 16/6 1804 f. 21/3 1800 g.m. Justitssekr. t 16/6 1870 t 11/4 1846 Johan Collett f. 28/12 1800 t 1/9 1850

Nathalie Mathilde Emilie Augusta Carl Fredrik Julie Adelaide f. 1813 f 1859 f. 1810 f 15/3 1843 f. 16/3 1814 f. 1817 f 15/4 1839 t 3/3 1895 36

Generalauditør Christian Ludvig Diriks f. 16/10 1802 f 9/1 1873 g.m. Benedicte Henriette Munch f. 11/1 1823 j* 11/6 1912

Caroline Wilhelmine Sophie Cathrine Chr. Adolph Edvard f. 6/6 1855 f. 1/10 1846 f. 29/10 1847 f...... 1850 t 22/3 1930 t 15/15 1924 f ? ...... t ...... 1870 g.m. Anna g. 1870 m. kgl. fullm. Westerlund f. i Ludv. Grønvold U ppsala___1871 f...... 1837 f ? t i Oslo 1932 Dyre Diriks f. 7/1 1894 f januar 1972 lege, kunstmaler R. Fr. Æreslegion og R. St. Olavs Orden g.m. Marguerite Mathieu f. i Belgia 22/2 1916

Fyrdirektør Carl Fredrik Diriks f. 16/3 1814 f 3/3 1895 g.m. Kirsten Stabell f...... f 1878 . . . 1. Kirsten f...... 1858 Caroline Nathalie Ketil Motzfeldt OlafBoye Margrethe f . . . . 1878 f...... 1855 f...... 1857 £...... 1859 f...... 1860 g. m. Nicolay f....l877 t----1881 f . ... 1881 f 12/5 1884 Prebensen, Norges gesandt i St. Petersburg f...... 1850

Kaptein Gustav Adolph Diriks f. 16/6 1804 f 16/6 1870 g.m. Anne Sophie Waack f. 18.. f 1895 . 1 .. Augusta Cathinka Emilie Gabrielle f...... 1839 i f. 16/3 1841 f...... 1845 f...... 1849 Bergen f i Riga f 28/12 1899 I ....1 9 0 1 f .... 1895 1918 g.m. fyrdirektør £.m. konsul Didrik Hegermann Nicolay Kriegsmann Rye f. 18/5 1832 f 10/3 1914

Kilder: . . . . . Stamtavle over familien Diriks utarbeidet ca. 1890. Fyrdiriks tegner og Forteller, Kristiania 194... Familien Collett og Christianialiv i Gamle dage, Kristiania 1915. Halfdan Koht: 1814, Kristiania 1914. Opplysninger fra familien. Hr. Malte Christensen, residerende kapellan til Astadfjord sogn i Senjen fra 1655 til 1676 og hans etterslekt Av Trygve Krokmyrdal.

Astadfjord kirkesogn lå etter svartedauen som residerende ka­ pellani under Trondenes sogneprestembede1 inntil 1731 da det ble eget sogneprestkald.2 Biskopen over Trondhjems stift var sog­ neprest til Trondenes. En visepastor betjente kaldet på biskopens vegne. Til Astadfjord res.kapellani lå kapellaniene Dyrøy (Haffn), Tranøy og Lenvik med Hillesøy annekskirke.7 Tranøy og Dyrøy ble betjent av en personellkapellan, som som regel hadde sin bopel på Ibestad eller innen Ibestad sogn,3 hvor den res.kapellan hadde sin residens. Hr. Malte Christensen var dansk av fødsel. Født i Thisted i Jylland.5 Etter hans egen oppgave var han født i 1618.4 I 1637 går han på Thisted skole og er på samme tid nevnt som degn i Sennels kirke.5 Den 6. juli 1693 ble han immatrikulert som stu­ dent ved Kjøbenhavn universitet, dimittert fra Thisted skole.6 I 1654—55 ble hr. Malte Christensen kaldet til res.kapellan til Astadfjord.7 Dette kan neppe være hans første kall. Etter så lang tid fra han ble immatrikulert ved universitetet er det påfallende hvis han ikke hadde hatt kall før 1654. Det kan jo tenkes at hr. Malte har vært personellkapellan hos sin forgjenger i kallet, hr. Laurits Tomesen, skjønt en ikke har noen beviser på denne antakelsen. I 1656 var hr. Malte Christensen utsending fra Senjen og Troms­ øens Provsti til prins Christians hyldning den 21. juli i Kristiania. For valg av utsendinger til hyldingen ble det den 30. mai 1656 holdt et prestemøte på Trondenes under provst og visepastor hr. Nils Pedersen Bredals ledelse. Følgende prester var tilstede på dette møte:8 Laurentius Claussøn, res. til Torsken, Ole Joensøn (Ho­ rens), medtjener til Medfjord. Michel Lauritzøn, Christi tjener til Kalsøen Anneks, Tromsøen. Lauridz Nilsøen Arctander, res. til Tromsøen. Justinus Petri, res. loc. til Lenvigen. Torben Erich- søn, evangelisk tjener til Skervø anneks udi Tromse, Michael L. S. Audanij, Guds ords tjener til Kvæfjord og Christen Lauridsøn, res. til Sand. 38

Etter alt å dømme var prosten en av dem som var selvskrevne til å møte frem til hyldingen, men han meldte forfall på grunn av sin svakhet og alderdom og likeså de andre som var tilstede på prestemøtet.8 En kan ikke se at hr. Malte Christensen var tilstede på dette møte. Men den 31. mai 1656 har provsten utfer­ diget fullmakt til hr. Malte for å møte til hyldingen — på sine egne så vel som menige Herritz brødris vegne hvis fulmact han annammet.8 Så det ble hr. Malte Christensen som alene reiste nedover til hyldingen. En tid i 1660 årene var hr. Malte suspendert av biskopen fra sin stilling som res. til Astadfjord. Akkurat hvilket år er vanskelig å kunne fastslå, men han var i alle fall suspendert 29. juni 1664.9 Grunnene for suspensjonen var at hr. Malte fire uker hadde vært borte fra kallet på en Bergensreise, likeså at han to ganger — fire uker hver gang — hadde vært ute i fiskeværene. Disse fiskevær var: Tusøen, Edøen og Sommerøen som lå i Hilles­ øy. Hillesøy var da som flere år senere anneks til Lendvigen som igjen var kapellani til Astadfjord. Under fiskeriene om vinte­ ren var kapellanen i Lendvig pliktig til å betjene de tilreisende fiskere ute i fiskeværene ved å holde gudstjeneste i Hillesøy ka­ pellkirke. For dette var han berettiget til «fjærefisk», som utgjorde 1 sperre fisk — to fisk bundet sammen om sporen — av hver tilreisende fisker når fisket var rodd (slutt). Fjærefisken var en ikke uvesentlig inntekt for de prester som var berettiget til den. En sperre fisk kunne veie minst 12 pd. (6 kg) Og når hr. Malte gikk sin kapellan i næringen ved å holde seg ute i fiskeværene fire uker under fisket, så må en gå ut fra at den virkelige grunn til at han ble suspendert var fjærefisken. Hans kapellan i Lendvik var dansken Christen Jensen Horens. Han var fra Jylland. Han ble kapellan etter Just Pedersen og ble gift med dennes enke, Golla Andersdtr. fra Nordrollnes. Datter til Anders Pedersen Rold og hustru Barbra Søfrensdtr. Etter biskop Erik Bredals redegjørelse til kongen av 1664,9 hadde Christen Jensen vært kapellan i Lend­ vigen nesten et år. Det ser ut til at hr. Maltes forgjengere i Astafjord hadde benyt­ tet seg av samme fremgangsmåte for å få hand om fjærefisken.9 Ved bispens mellomkomst ble det en ordning mellom Christen Jensen og Malte Christensen om gudstjenestene i Hillesøy og om presteinntektene i Hillesøy og Lendvigen. Ordningen gikk ut på Christen Jensen skulle ha i Hillesøy: Godtgjørelse for bord­ hold, fjærefisk, pusefæ (godtgjørelse for brudevielse), kirkegang (mødres kirkegang), utferd (begravelse) og offer og det samme i Lendvigen. Likeså ble det en ordning mellom hr. Malte og Chris­ ten Jensen om gudstjeneste i Hillesøy, Lendvik og Ibestad. På dette grunnlag skulle hr. Malte få kallsbrevet tilbake. 39

Det heter tilslutt i bispens og provstens anordning: «Huor med hand Och nu Saavel Som fremdelis Skal lade sig nøye. Saa fremt dette hans Kalds Breff schall staa vedlige.» Bispen har underskrevet brevet hos sin ombudsmann, Nils Mor­ tensen, i Søvigen den 29. juni 1664. Og hr. Malte har bevidnet at copien av originalen er riktig. Fire år senere er kongebrevet, som gir hr. Malte kallsbrevet tilbake, underskrevet av kongen i H affn (Kjøbenhavn?) den 12. september 1668. For hvilke år hr. Malte Christensen ble suspendert er det van­ skelig å kunne finne ut. Det viser seg at han sannsynligvis virket i kaliet i 1666, idet han dette år etter kirkekommissær Thitus Bul- ches pålegg har opptatt en folketelling over alt Mannkjønnet over 12 år i Astadfjord sogn, samt besvart Thitus Bulches postulata. Men i 1667 er det en ny prest, Hans Jensen som residerer på prestegården på Ibestad og nevnes som pastor. Malte Christensen bor da på Ytre Aa, en gård på 4 pund, som lå ca. 3 km over sundet fra Ibestad. Denne gården tilhørte Domkapitlet i Trond- hjem. Hans Jensen, pastor, er muligens identisk med Hans Jensen Sparbo, som i 1670 ble kapellan i Medfjord i Senjen og var der til 1675.9 Det ser ut til at hr. Malte etter 1668 la seg mer i selen for å drive mer intenst for å bedre sin økonomi. Han bøksler flere ledige gårdparter til gressleie. Blant andre 1 wåg i gården Breivoll og 1 wåg i Indre Forså. Og gården Ytre Aa drev han som avlsgård. På kirkekommissær Thitus Bulches postulata har Malte Chris­ tensen svart den 16.5. 1666. Han uttaler: Noen visse innkomster har jeg av gårder eller annet. Den ager og eng som ligger til prestebolet her på Ibestad er 3 wågs leie. Av koren kan det såes 9 eller 10 tønder, hvis man det har og hvis våren er god så det kommer i jorden i betimelig tid formedeis frost og kulde. Men ofte får man — på grunn av dårlig vær — ikke så meget korn igjen om høsten som man om våren utkastet. Størrelsen på gårdens besetning kan være så forskjellig. For tiden holdes 16 kiør, 6 ungnød, 2 hester, 30 smale og geiter. Under tiden om våren har man neppe 10 igjen. Ingen tillagt gård hverken her ved hovedkirken eller ute i annek­ sene findes. Og her findes ingen herligheter med sager eller til­ hørende skoger eller noe annet. Her findes ingen skog tjenlig til bygning og derfor ingen stubbgang. Ingen tiende av korn, fiske eller ost bekommer jeg av nogen mann. Alt tilkommer bispen. Fire kirker hører til dette gjeld: Hovedkirken på Ibestad, derfra til største annekskirke, Dyrøen er det to mil. Til den anden, som er Tranøen, tre mil. Og til den tredje, Lendvigen er det seks store mil. Og det er å reise sjøveien til dem alle med stor besvær- 40 lighet formedeis ringe — ja, slett ingen føringsskap i vintertiden. Fra hovedkirken på Ibestad til nest liggende kjøpstad, Trond- hjem, er her vel 62 mil, mens til vårt provianthus, Bergen, er over 120 mil. I hovedsognet ved Ibestad kirke residerer presten. Og har jeg til lønn intet annet enn 2 pund fisk av hver jordmann og 1 pund av hver husmann. Og av dette skal jeg lønne og koste en kapellan og medtjener. Hva der siden kan bli tilovers for fattige etterlatte hustruer og børn kan enhver skjønne og dømme. En klokker eller soknedegn er her, som betjener hovedkirken og de to annekser, Dyrøen og Tranøen. Klokkergård er her ikke. Klokkeren må sitte på en bøkseljord, skatt og tyngde undergitt som en anden bonde. Han har ingen lønn uten hva bonden vil gi ham, 1/2 pund fisk og av husmenn 6 mark fisk. Til det tredje anneks, Lendvigen, er det også en deng, som også har intet uten bondens armod å leve av. Inventar finnes her ikke noe av, uten en Luthers latins postil over evangeliene. Husene på prestegården er gamle og til nedfalds, hvorfor jeg med tiden nødes til å flytte til en anden gård, fordi fattigdommen vil ikke tilstede å bygge den opp og holde den vedlike og i hevd som det seg burde. Det er ikke noe lyst bilde Malte Christensen gir av forholdene for kirken og dens tjenere i Astadfjorden. Og slik var det vel stort sett for de fleste prestegjeld i Nord-Norge i denne tid. Bisko­ pen, som residerte i Trondhjem skummet fløten av inntektene ved alle prestegjeld. Malte Christensens hustru het Margrethe. Hennes farsnavn kjen­ ner en ikke. Heller ikke hvor hun var fra. Men det er sannsyn­ lig de var gift før hr. Malte ble res. til Astadfjord. I 1676 betaler hr. Malte for siste gang familieskatt — for seg selv, sin hustru og to døtre. Det er mulig at hr. Malte har dødd sent i 1675. I 1677 — 3. januar — er Familieskatten for 1676 utlignet og da er hr. Malte død. I hans sted nevnes hr. Maltes personellkapellan, hr. Daniel Jensøn Hveding, som hadde overtatt embetet. Likeså nev­ nes presteenken og hennes tre døtre. Muligens er den tredje datteren født i det forløpende år. I ledingsskatten for 1679 nevnes Margrethe, salig hr. Maltis, på Breivoll. I 1680 nevnes hun i ledingsskatten på Innerfårså. Dette er siste gang en finner spor etter henne i Astafjord sogn. Hun kunne være død, men også oppholde seg hos noen av sine eldste døtre. Hva tid disse døtrene var født og gift kjenner en ikke til. Og navnene har en kun på to.

GENERASJON I. Hr. Malte Christensen og Margrethe. 41

GENERASJON II o 1. En datter, navn, fødselsår og dødsår er ukjent. G.m. Hans Reinholdsen, (f. 1645, d. før 1738) Han var sønn av Reinholdt Jonsen og hustru Berith Einersdtr., Myklebostad i Dyrøy.10 I 1679 bor de på gården Myrland i Astadfjord,11 som er nabogården til Grøsnes store, hvor hr. Maltes 2. datter Marthe Maltesdtr. var gift. De flyttet senere til Senjehesten i Bjarkøy. Her døde de begge. Følgende barn kjennes:

GENERASJON III 1. Malte Hansen, (f. ca. 1687, d. før faren.) 2. Berith Hansdtr., (f. ? d. ?) g.m. Mogens Pedersen, Strøm­ men i Torsken, (nå Finnseter.) (f. ? d. 1744) De hadde en sønn, Peder Mogensen, (f. ? d. ?) Han skulle overta gården etter faren. Men han var uheldig og fikk barn med sin tremen­ ning. Det var straffbart på den tiden. Han ble forvist til et fiskevær i Nord-Troms. Jenten til Andenes fiskevær.9 3. En datter...? gift m. Anders Joensen, Senjehesten. De har tre barn i 1738: Peder Andersen, Christensen Andersen, Vendel Andersdtr. 2. Marthe Maltesdtr., (f. ? d. 26.9. 1741). g.m. Robert Edsausen Moddi fra Grøsnes store, (f. 1657, d. 1730) Hans foreldre var, Edsau Robertsen Moddi, (f. 1636, d. før 1687) og hustru Ingeborg Mikkelsdtr. (f. ? d. etter 1700). Hennes foreldre var, lensmann og bygdefarsreder Mikkel Laursen, Grøsnes lille og hans siste hustru, Maren Mikkelsdtr. Sikre data om fødsel og død har det ikke vært mulig å skaffe frem om disse personer. Men Mikkel Laursen må være født en gang mellom 1570—1590 da han allerede i 1610 er nevnt som bøkselmann på Ibestad gård. Edsau Robertsen Moddi var en meget velstående mann. Han eide flere gårder i Sand tinglag (Bjarkøy) og i Torsken tinglag. Bare i Bjarkøy i Sand tinglag eide han 4 gårder med en landskyld på 10 1/2 wåg tilsammen. Robertsen Edsausen Moddi ble lensmann og jektereder i Sand tinglag og bodde på Nergård i Bjarkøy. Robert Edsausen Moddi og Marthe Maltesdtr. s. barn:

GENERASJON III. 1. Edsau Robertsen Moddi, (f. cal 1692, d. før 1730.) Antakelig ugift. 2. Malte Robertsen Moddi, (f. 1698, d. 1771.) Han bodde på Øvergård, var bonde og fisker og prestens medhjelper. Gift med Magdalene Nilsdtr., fra Stangnes ved Harstad, (f. 1698, d. 1784). De hadde ikke livsarvinger. 3. Peder Robertsen Moddi, (f. ant. 1695, d. ?) Han og broren, 42

Malte arvet hver sin halvåg i Nergard ved skiftet etter deres mor den 26.9. 1741. Deres far, Robert Edsausen Moddi, hadde kjøpt denne gården i 1695 av sine medarvinger: Ingeborg Mikkelsdtr. (hans mor), Johanne Moddi, Michel Moddi og Erich Joensen, Grøsnes store. 4. Maren Robertsdtr. Moddi, (f. ca. 1683, d. 1782) g. m. Nils Larsen fra Øvergård. Hans foreldre ukjent. Deres barn:

GENERAS JON IV. 1. Esau Nilsen, (f. ca. 1743, d. 15.6. 1807). G. 1761 m. Karen Iversdtr. fra Østnes, stedatter til Nils Nilsen. Deres barn:

GENERAS JO N V. 1. Nils Esausen, (f. 1762, d. ?) 2. Elisabeth Esausdtr., (f. 1765, d. ?) 3. Iver Esausen, (f. 1768, d. 1787 på fiske i Vågan.) 5. Margrethe Robertsdtr. Moddi, (f. ? d. ?) g. 1732 m. Karl Gideonsen fra Sverige, (f. ? d. ?) De bodde på Øvergården i Bjarkøy. Deres barn:

GENERAS JON IV. 1. Gideon Karlsen, (f. 1722, d. 1808) G. 1756 m. Martha Olsdtr. fra Dale på Grytøya, (f. 1725, d. 1811). Deres barn:

GENERAS JO N V. 1. Karl Gideonsen, (f. 1759, d. 1794.) 2. Brynille Gideonsdtr. (f. 1759, d. 1759.) 3. Ole Gideonsen, (f. 1761, d. ?) g. 1789 m. Dorthea Ras- musdtr. fra Sør-Leirvåg, (f. 1762, d. 1792.) De bodde på Øvergård og hadde to barn:

GENERAS JON VI. 1. Martha Olsdtr., (f. 1789, d. 1793.) 2. Johanna Margrethe Olsdtr., (f. 1791, d. 1886.) 2. Rubbert Karlsen, (f. 1727, d. 1808.) 3. Anna Kristine Karlsdtr., (f. ? d. ?) 4. Esau Karlsen, (f. ? d. ?) 5. Anders Karlsen, (f. 1729, d. 1773.) G.m. Ane Amundsdtr., (f. 1723, d. 1769.) Deres barn: 43

GENERASJON VI. 1. Klaus Andersen, (f. 1755, d. 1769.) 2. Karen Andersdtr., (f. 1760, d. 1760.) 3. Birgithe Magdalena Andersdtr., (f. 1764, d. 1765.) 4. Sidsilie Marie Andersdtr., (f. 1767, d. 1782.) Robert Edsausen Moddi og Martha Maltesdtr. 6. barn: GENERASJON III. 6. Trine Robertsdtr., (f. ca. 1706, d.?) Hun ble gift med Peder Jørgensen i Tromsen, mer vites ikke om henne. 7. Ingeborg Robertsdtr., (f. ? d. ?) g.m. Povel Hågensen fra Øvergård, (f. ? d. før 1748.) De hadde følgende barn: GENERASJON IV. 1. Kirsten Povelsdtr., (f. 1733, d. 1765.) 2. Martha Povelsdtr., (f. 1739, d. 1768.) G.m. Torlev Daniel­ sen, (f. ca. 1745, d. før 1782.) fra Meløy (i Bjarkøy.) Deres barn: GENERASJON V. 1. Marthinus Torlevsen, (f. 1771, d. 1773.) 2. Martha Torlevsdtr., (f. 1773, d. ?) g. m. Isak Andersen, Sørleirvåg, (f. ? d. ?) Barn: 1. Anders Isaksen, (f. 1799). 2. Jørgen Peter Isaksen, (f. 1801). Ætlinger etter Karl Gideonsen finnes ennå i Bjarkøy. Og Gi- deonnavnet har vært brukt oppigjennom årene. Ordføreren i Bjarkøy i dag — 1976 — heter Martin Gideonsen. Hr. Malte Christensen og Margrethes yngste datter, Trine Mal­ tesdtr., (f. ca. 1676—1677, d.?) ble gift i Bergen m. Melkior, Deres datter Chatarina Melkiorsdtr. ble gift i Trondhjem med en Mikkelsborg.

Kildehenvisninger: 1 Diplomatarium Norvegicum, b. VI, s. 345—347. 2 Reskript 28/12 1731. 3 Forskjellige skattemanntall fra Astadfjord tinglag. Det første fra 1680. 4 Folketelling fra 16/5 1666. 5 Overlærer D. H. Wulff: «Bidrag til Thisted Skoles Historie.» Kirkehistoriske Samlinger. Fjerde rekke. Annet bind. Kbh. 1891—1893. 6 Københavns Universitets Matrikkel, b. I s. 152. 7 Kongebrev av 12. sept. 1668 med biskop Erik Bredals anordning av 29. juni 1664. 8 «Norske Stendermøters Historie» b. II s. 472—473. 9 Arthur Brox: «Berg og Torskens bygdebok», s. 46—212. 10 Tingsvidne fra Dyrøy tinglag 1738. 11 Jordbruksmanntall av 1697. 12 Jens L. Jensen: «Bjarkøy Bygdebok.» B. II. s. 21 — 44 — 108 — 150 — 151. „Spørsmål og Svar”

Spørsmål 537: 1. Hvordan lyder det stambogsblad, som 4. lektiehører Peder Røder ifølge Personalhistorisk Tidsskrift 1890 skulle have skrevet 16/1 1742, og som skulle ligge i arkivet hos familien Schultze i Laurvik? 2. Hvad vides om stadsmusikant Poul Røder (død 1672 i Chris­ tiania), hans to hustruer: Anne Lisbeth Petersdatter og Susanne Tygesdatter Lang, hans børn, forældre., evt. søskende og afstam­ ning i øvrigt? 3. Hvad vides om stadsmusikant Peter Paulsøn Røder (1657— 1701) og især om hans to hustruer: Dorothea Mortensdatter Sand og Anna Cathrine Simonsdatter, samt om hans børn? Allan Røder, Hummertoftevej 96B, 2830 Virum, Danmark.

Spørsmål 538: Kan nogen gi meg svar på følgende: Nils Hansen, f. 1769 d. 18/8 1826 i Kra tollbetjent i Kra., ansatt 1810 gift, hustruens navn oppgis til: Karen, salig Hansens enke. De skal ha hatt 6 barn, herav kjennes to. 1. Carl Hansen foged på Inderøya f. 5/4 1817 i Kra., d. 16/9 1903 i V. Aker gift m. Elise, dtr. av prost Ivar von Hadelen Bull og Karen Sofie Boye. Caroline Hansen gift 1/12 145 m. Lars Ingebretsen fra Kjelsås gård. Hvem er hustru Karen, salig Hansens enke og kjennes nogen forbindelse mellom tollbetj. Nils Hansen og Teksum gård, Nes, Hedmark? Per Chr. Paus, Gustav Vigelands vei 4, Oslo 2. 45

Spørsmål 539: Opplysninger søkes om herkomsten til handelsmann på Sunn­ møre Ole Larsen og hans hustru Ingeborg Martha Holch (Hoick). Ole L. var født ant. før 1739, begr. i Borgund 29/3 1789. En enkelt gang sees han nevnt med slektsnavnet Schaer (Skare?). Han nevnes første gang 1776 på handelsstedet Grimmergård ved Ålesund, ant. som fullmektig for kjøpmann William Leslie i Kris­ tiansund. Omkring 1784 overtok han handelsstedet Slinningen ved Ålesund. Gift 11/1 1781 i Borgund med Ingeborg Martha Holch, f. ca. 1756, skifte på Slinningen 1817. Deres eldste sønn ble døpt Paul Christian, og muligens kan hun være datter av mestersnekker i Trondhjem Paul Christian Halek, død i Trondhjem omkring 1772. Skiftet etter Paul Christian Halek er imidlertid gått tapt, og Ingeborg Martha kan ikke finnes døpt i Trondhjem eller Strinda 1755—57.

Torbjørn Pihl, Øvre Kalfarlien 14, 5000 Bergen. Vi anmelder:

Th. Overwien «Slekten Overwien» (Trh. 1976, 117 sider stensiltrykk). Boken er tiltalende og et eksempel på hvordan en ren amatør kan samle opplysninger om forfedrene. Den biir sikkert godt mottatt av slekten og kan også interessere andre. Mange ville nok tro at slekten stammet fra en Vien-gård, Over-vien, men det er galt. Den er en av de få norske slektene som stammer fra Friesland, den østlige delen, som nå er en del av Vest-Tyskland. Slektens norske stamfar, Eime Martens Overwien (1810—48) ble skipper og handelsborger i Farsund, og var i sin tid kjent som en god og samvittighets­ full emigrantskipper til USA. Beskrivelsen av hans emigrantreiser er interessant lesning. Det samme gjelder flere av hans etterkommere. Slekten er ikke tallrik. I 1976 levet i fjerde slektledd 8, i femte slektledd 18, i sjette slektledd 18, og i syvende slektledd 1 person. Agnatisk vil slekten dø ut i Norge, kognalisk lever den videre i slekten Birkeland fra Bakke sogn. Men direktør Overwien har på grunnlag av oppbevarte brev til og fra slek­ ten i Friesland og senere undersøkelser i arkiver og i Friesland, kommet i for­ bindelse med slektninger samme sted. Den eldste sikre stamfar var Aicke Dirks Voss, død 1715. De fleste barn fikk tre navn. Den eldste sønn fikk farens etternavn, et mellomnavn og slekts­ navn. Aickes sønn het Tjark Overwien Ommen (1700—70), og hans sønn Mamme Tjarks Overwien (1740—1827). Hans sønn Tjark Overwien Mammen (1774—1830) var far av Mamme Tjarks Mammen og den norske stamfar Eime.

K. B.

SLEKTEN BULL FRA TRØNDELAG. Ajourført slektsbok ved C. S. Schil- bred. Furuset Boktrykkeri, Oslo, 1976. 257 s. Oversiktstavler, seglbilder, portretter i farger og svart/hvitt. SLEKTER FRA LISTA. SLEKTEN MEBERG OG TILKNYTTEDE SLEKTSC^RENER. Av David J. Meberg, videreført, avsluttet og utgitt av Harald D. Meberg. Holmestrand, 1976. 416 s. Hvor kommer jeg fra?

Spørsmålet opptar stadig flere. Ikke minst etterhvert som med-bestemmelses- retten omfatter nær sagt alle i offentlig styre og stell og i bedriftene, og derved skaper nye kontaktflater av en hittil uanet størrelsesorden i vårt samfunn. Som bare for så kort tid siden som i forrige generasjon var et bonde- og bygdefolk. Og så sent som i 1950-årene var Europas siste øy- og kystmennesker, bortsett fra britene. Vi er den nasjon som sist er flyttet inn til byene i vår verdens­ del. Grisgrendt og med små områder hvor folk kan bygge og bo har landet vært spart for virkelig store klasseskiller. Slekt og miljø har derfor betydd mye i Norge gjennom tidene, mer enn i noe annet land, Island kanskje unntatt. Men fraflyttingen fra kyststrøkene og reduksjonen av omlag 1/3 million familier i jord- og skogbruk siden 1950 har endret hele bosetningen og mil­ jøet. Trådene bakover klippes over. Paradoksalt nok blir de derfor dyrebare. Og så får vi mere tid til å ta vare på dem, å finne dem frem igjen, å finne frem til de beste- og oldeforeldre som vi er kalt opp etter og gjenoppkaller i barna våre. Til slik slektsforskning trenger vi en enkel nøkkel, en lettforståelig vei­ ledning. Som vi makter å huske veien gjennom slik at vi kan bruke den, stadig med nye utgangs- og inngangspunkter. Nettopp en slik enkel, men lødig bok for begynnere har den uhyre produktive slektsforsker rektor C. S. Schilbred skapt. «Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning. Veiledning for begynnere» har han kalt den. Chr. Schibsteds forlag, Oslo 1976. Bare 100 sider. Fint oppbygde og samstilte anvisninger og opplysninger om trykte og utrykte kilder og hvor og hvorledes disse finnes. En spennende oppdagelsesferd kan man til enhver tid skaffe seg ved å sikre seg boken, et lite mesterverk fra den hånd som nå i 50 år har brakt lokalsamfunnenes og individenes historie til oss som neppe noen annen. Andreas Stang. 50 år for norsk slektshistorie

Da vår forenings 50-årsjubileum ble feiret fredag 22. oktober 1976 i Ingeni­ ørenes Hus i Oslo, ønsket formannen, rektor C. S. Schilbred, H. M. Kong Olav V — foreningens beskytter — velkommen sammen med 250 fremmøtte medlemmer og 13 utenlandske kolleger og gjester. Formannen som takket Kongen for hans interesse, omtalte også at Kong Haakon VII var foreningens livsvarige medlem fra dens begynnelse og navnga de offisielle representanter fra utenlandske foreninger — kammerherre Gunnar Schef fer, generalsekretær i Svenska Nationalkomité­ en för genealogi och heraldik — Sonja Berg von Linde, viceordförande i Genealogiska föreningen, Stock­ holm — rådmann Johan von Sydow, ordförande i Västra Sveriges genealogiske För­ ening, Göteborg — afdelingsbibliothekar Sven Houmøller, formanden i Samfundet for Danske Genealogi og Personalhistorie, København — professor Gerhard B. Naeseth, The University of Wisconsin Memorial Library, Wisconsin, U.S.A. og øvrige gjester, statsheraldiker Paul Warming, København, arkivar Hans Worsøe, Viborg, direktør Sollbe, Norrköping, samt överste Niels Juel, Göte­ borg, en trofast bidragsyter til tidsskriftet gjennom årene. Omtalt ble også vårt eldste medlem, Elisa Tandberg født 13. november 1873, 103 år gammel, og tilstedeværende medlem Kitty Horn, som ble 93 år 9. november! — og som til stadighet arrangerer private ekskursjoner til interessante steder i vårt land og møter med foredrag. Formannen nevnte så at følgende var blitt innvalgte medlemmer i for­ bindelse med jubileet — afdelingsbibliothekar Sven Houmøller, Danmark — direktør Carl-Gerhard Schönbeck, Sverige, og — rådmann Johan von Sydow, Sverige — lærer Joen Davidson, Færøyene — professor Yrjö Blomstedt, Finland — Olafr Th. Kristiansson, og — professor Einar Bjarnasson, Island, samt — professor Gerhard B. Naeseth, U.S.A. — statsheraldiker Paul Warming, Danmark Kongen kommer. 50

Videre ble høyesteretsadvokat Anthon Busch utnevnt til styremedlem h. c. fra årskiftet 1976/77. Han er også foreningens æresmedlem som en påskjønnel­ se for arbeidet som sekretær og regnskapsfører gjennom 50 år. Han ble også takket for det gode samarbeid, og berømmet for stellet med økonomien. Skipsreder Felix Tschudi, valgt til revisor i 1926, og kaptein Johan C. Bernhoft, eneste gjenlevende representant fra det råd som den gang ble etablert, da bosatt i Tromsø, nå i Bergen, og som begge var invitert og var til stede, fikk likeledes en takk. Foreningens landsomfattende interesse gjenspeiles i det forhold at visefor­ mannen, overlege Per Seland, Stokmarknes og styremedlem, statsarkivar Jan C. Olstad, Hamar, dekker tradisjonelle landsdeler. 4 medlemmer av foreningen har påtatt seg å være distriktsrepresentanter i andre områder. Slik spredning anser foreningens styre for viktig. De 4 er lagdommer Harald Holfeldt Roscher (for Sørlandet), professor dr. philos. Karl Henrik Borch (for Vestlandet), by­ rettsjustitiarius Kjeld Bugge (for det trondhjemske) og dommerfullmektig Erik A. Schilbred i Tromsø (for de nordlige landsdeler). H.r.advokat Anthon Busch fikk så ordet til et resymé av hvorledes forenin­ gen ble til og hvorledes den ble ledet de første år. (Ellers vises til jubileums­ heftet.) Førstekonservator Carsten Hopstock holdt så sitt inspirerte foredrag «Til bords på Christian 4des tid», ledsaget av 80 glimrende fargelysbilder, opp­ merksomheten var fengslet hos Konge og hos lærd og leg i salen. Under den følgende middag fikk festkomitéens leder, Marie Siqueland, takk og heder for avviklingen av arrangementene mens riksarkivar Dagfinn Manns­ åker berømmet foreningen og Kirke- og undervisningsdepartementets byråsjef Sverre Ringard hilste fra Regjeringsbygget. Kammerherre Gunnar Scheffer tolket den svenske Nationalkomités glede over begivenheten med tilslutning fra Sonja Berg v. Linde. Vår opprinnelige søsterorganisasjons hilsen og gratula­ sjon kom fra Sven Houmøller mens Johan v. Sydow brakte den vest-svenske forenings beste ønsker og Gerhard B. Naeseth identifiserte seg som en av flere millioner norskættede på den andre siden av havet —. Til slutt takket Gunnar Scheffer spirituelt for maten, jaktsuppe med fine kjøttboller, elgstek med ny- rørte tyttebær som ble budt om i rikelige mengder mens rødvinen fløt før hu­ sets fremragende iskake avsluttet måltidet. Vår kjente heraldiker, advokat Hans A. T. K. Cappelen, var en spirituell og bestemt kjøgemester («toast­ master»). Etter kaffé avec brøt 153 glade og takknemlige gjester opp ved mid­ natt, med minnet om 6 intenst begivenhetsrike timer i sinnet. Lørdag morgen fikk Statens heraldiske konsulent, Paul Warming og frue, en omvisning av vårt styremedlem som arbeider i Forsvarets overkommando på Huseby i en del moderne heraldiske arbeider i vårt forsvar. Deretter kunne 25 gjester og medlemmer møtes i Oslo Ladegård hvor konservator Moberg fra Byantikvaren i Oslo redegjorde for bygningen og Andreas Stang berettet om kong Sverres angrep i 1197 på baglerbispen Nikulas borg, hvor eventyrskik­ kelsen Anna Trondsdatter (Rustung) 400 år senere pyntet prinsesse Anna av Norge og Danmark til hennes bryllup i ladegården med kong Jakob 6 av Skottland, Maria Stuarts sønn. Anna Trondsdatter var James Hepburns første 51 hustru mens Maria Stuart ble hans tredje og siste, og grunnen til hennes fall. Om kvelden var lege Else Marie Holm, styremedlem, og Lisen Wikant, for­ eningens revisor, begge festkomitémedlemmer, igjen i ilden i Marie Siquelands vakre hjem i en mottagelse for våre utenlandske gjester. Mange takkebrev vitner om denne annen dags vellykte avslutning. Foreningen bringer Det kgl. kirke- og undervisningsdepartement sin varme takk for interessen for jubileet og for den praktiske støtte foreningen ble ytet.

RETTELSE

Rettelse til bind XXV — hefte 4, s. 292 linje 5 nedenfra: Charles James Mørch skal være: Charles Janus Mørch. Norsk Heraldisk Forening i 1976

Fredag 27. februar (1976) under årsmøtet som ble holdt i Riksantikvarens vakre lokaler på Akershus festning, ble styret gjenvalgt. Tidligere på kvelden hadde magister Bernt C. Lange redegjort i Oslo domkirkes krypt hvorledes en lite kjent Oslobisps gravsten kunne identifiseres takket være heraldiske holde­ punkter. Foredraget høstet varmt bifall. Foreningen fikk stenen på plass ved velvillig bistand fra Forsvaret. Årets ekskursjon lørdag 8. mai med fullsatt turistbuss gikk til Fossesholm på Eiker hvor det lokale historielags viseformann (selv 12-te generasjon etter Peder Hansson Litie, fru Inger til Østrådts svigersønn) viste omkring i hovedbygnin­ gen. Denne er en av landets aller største trebygninger, oppført ca. 1755 av etats­ råd Gabriel v. Cappelen. Cappelenes gravkapell var beklageligvis stengt på grunn av reparasjoner. (Det er der montert bl. a. begravelsesskjold.) Vårt følge beså deretter under kyndig omvisning Kongsberg kirke og kunne nyde orgel­ spill for anledningen. Nistepakken ble åpnet på Grand Hotel i Holmestrand og ferden gikk deretter over Svelvikfergen til Huitfeldtenes gravkapell ved Hurum kirke. Og så tilbake til Oslo forbi Tronstad gård, Iver Huitfeldts hjem. Advokat Hans A. T. K. Cappelen, vår viseformann, representerte forenin­ gen sammen med direktør Didrik Rye Heyerdahl, direktør Fredrik Galtung og rfk. Ragnhild Galtung samt fil. dr. Gunnar Christie Wasberg under Den XIII internasjonale kongress i genealogi og heraldikk i London august/september. Høstens møte fant sted mandag 29. november i Norsk Folkemuseum, Bygd­ øy, hvor magister Lange videreførte ovennevnte identifisering av gravstener i Kirkesamlingen på museet og tok for seg de der monterte begravelsesskjold. Noen av disse har vært i bruk helt opp mot vår egen tid! Bruken av slike skjold i Sverige og England ble emnet i Cappelens foredrag som også om­ fattet beretningen fra kongressen i London. Cappelens bok «Norske slektsvåpen» utgitt 1969 av Den Norske Våpen- ring, direktør Didrik Rye Heyerdahl, Bygdøy allé 127 B, Oslo 2, er tilsalgs i nyopptrykk for bare kr. 120,— ved henvendelse til denne adresse. Boken om­ fatter noen hundre illustrasjoner over 375 sider, inklusive 6 sider «English Summary». Foreningens sekretær, konservator A. Kielland Hauge, har adresse postboks 958 Sentrum, Oslo 1. Hans telefon er 33 30 70, linje 2761. Slekten Elligers Av Felix H. Tschudi

Slekten Elligers som nu har bodd i Norge i ca. 300 år, stam­ mer på mannssiden fra Jens Ibsen som døde 1676 i Kjøben- havn, hvor han var vinhandler, men Elligers-navnet har den fra nevnte Jens Ibsens hustru Helene Otmarsdatter Elligers. Det blev dette ektepars yngste søn, kjøbmand i Christiania, trelast­ handler og medeier i Fossesholm i Eiker, Otmar Jensen som optok morens slektsnavn, en ikke ualmindelig foreteelse i de tider, og førte navnet og slekten videre. Hvem stamfaren er søn av vet jeg ikke, heller ikke noget om hans liv og levnet før han blev gift i 1660, men stammorens slekt kjender vi ialfald et ledd lenger tilbake. Som Helene Otmarsdatter Elligers navn forteller, er hun datter av en Otmar Elligers. Hvor han oprindelig hører hjemme er fore­ løbig ukjendt, men den forlengst avdøde Christiania-genealog Del- gobe har etsteds antydet Westphalen som mulig hjemsted. Født er han rimeligvis en gang mellem 1600 og senest 1610, da hans eldste barn er født 1631. At han døde i 1675 fremgår av en indskrift under et kirkemaleri, men hvor nevnes ikke. Han har iallfald opnådd en, efter de tiders opfatning, ganske anselig alder. Hvad hans yrke angår, så nevnes i en biografi over sønnen kunst- og blomstermaleren Otmar Elligers (II) i «General Dictio­ nary of Painters» (av Pilkington, London 1840) at faren Otmar (I) var lege. Er dette tilfelde, så har han rimeligvis vært sårlege eller tilknyttet det militære som feltskjær, 30 års krigen raste jo på hans tid og legehjelp trengtes, ikke mindst i felten. Antagelig i forbindelse med sit yrke har han flyttet endel omkring for datte­ ren Margrethe er født i Hamburg, sønnen Otmar blomstermale­ ren i Gøteborg eller Berlin og om datteren Marie beretter Etats- 54 raad H. D. Monrad i sine «Anecdoter» fra 17de og 18de årh. at hendes 2den mand, den berømte Professor Christian Nold traf hende som barn i Malmø, så kanskje har foreldrene også opholdt sig der en tid. Døtrenes ekteskaper tyder på at foreldrene lengst har bodd i Kjøbenhavn. Et bevis for det siste er vel også at sønnen, blomstermaleren, ved sit giftermål i Amsterdam, benevnes «van Copenhagen». At den gamle Otmar (I) besøkte Norge så tidlig som i begyn­ delsen av 1660, fremgår av en anmerkning i en kirkebok i Amster­ dam i anledning sønnens ovenfor nevnte giftermål:

«12 mars 1660 (Amsterdam). Lysning i Kirken for Ottmar Eiliger fra Copenhagen, contrefijter (kunstmaler) 26 år gammel boende ved Grimnessluiss ledsages — for det tilfelde hans far biir i Norge — av sin svoger Melchior Sijbert o.s.v.»

Der ser man hvad en liten anmerkning i en kirkebok kan for­ telle. Oplysningen er selvfølgelig gitt av den vordende brudgom, som altså har visst at faren Otmar (I) var på reise i Norge, ja kanske har vært bosat der i nogen tid, men ventet ham til bryllupet. Da han imidlertid ikke var sikker på at faren kom tidsnok, kanske han biir i Norge, har brudgommen ordnet sig med sin svoger, at denne efter hollandsk skikk ledsager ham i kirken istedenfor faren. Denne svoger, Melchior Sijbert var søste­ ren Catharines mand, en hollender bosatt i Kjøbenhavn, hvor han kaldes Ziegler, Seiler, Seiggellegger, utvilsomt efter yrket (produ­ sent eller importør av teglsten). Jeg synes det følgende kan tyde på at han også har besøkt Norge senere og da muligens bodd hos sin datter Anna, kanske tilbrakt sine siste år der efter at datteren blev enke (1669). Jeg stiller også spørsmålet om han døde der. Denne datter som var enke efter foged i Gudbrandsdalen Frie­ drich Davidsen Varberg, bodde på Isum i Fron og forærte Fron Kirke et stort bilde som forestiller korsfestelsen. Under maleriet står det på trerammen:

«Sin hierte allerkieriste si. Fader og si. Mand til ære og i hukommelse af Anna Eilinger»

Anno 1680 55

På rammen over maleriet står følgende vers: Døden kan wel kroppen døde Dyden lewer dog igien Thi det kand ey leggis øde Som er skabt til Himmelen. Otmar Elinger begrawen Er vel jorden Kroppen tog, Dyden hvormed Hand begawen waar i Livet lewer dog. Døde Anno 1675 Den der salig som wed Døden Sødelig er sowen hen Oc saa blewen giæstebøden Af GUD self til Himmelen FRIDRICH DAVIDSØN har lewet Her i wærden Christelig, Derfor er Hand ocsaa blewet Efter Liwet Engleliig. Døde Anno 1669

Maleriet fandtes endnu i kirken i 1870, men er nu på Folke­ museet, Bygdø. Litt for fantasifuldt er det vel å antyde at maleriet har vært medbrakt av Otmar Elligers (I) ved et besøk hos datteren, men gjennem sin sønn blomstermaleren har han muligens hatt kunstner- bekjendte som har malt eller skaffet ham bildet. Sønnen kan ikke ha malt det, hans malerier var så helt anderledes Den øverste del av bildet synes å være blitt noget beskåret, kanske for å få det til å passe inn i rammen. Malerier var på den tid siett ikke allemanns eie og selvom fogedenken på Isum var nogenlunde velstillet, så skal det vel noget til at hun har bestilt et specielt maleri for å gi til sognets kirke, arvinger hadde hun jo også. Skrivemåten av navnet Elligers ble allermindst på den tid tatt høitidelig. Bare i forbindelse med forannevnte maleri, er det skre­ vet på 2 forskjellige måter, giveren skriver sig Anna Eilinger og faren kalles i diktet Otmar Elinger. Ved vielser, begravelser etc. forekommer navnet også skrevet: Eiliger, Eligers, Ellegers, Ellin­ ger, Eilers og Elger. Fra rundt 1700-tallet har skrivemåten Elligers vært benyttet. Fornavnet Otmar har holdt sig i familien til disse dager. 56

Hvad den gamle Otmars (I) hustru angår, så vet vi fra sviger­ sønnen Wulffs optegnelser (D-N Pers.hist. 4R. 2. B.) at hendes navn er Margreta Tæting (Teting). Hvor hun er født vet jeg ikke, men da nevnte svigersøn Wulff, hvis farsslekt er fra Husum (Slesvig) ,bl.a. skriver « ... min Faders Moder er ocsaa fød udi Husum, som hede Ellen, Knud Tetings Daatter, huilchen vaar fød af Erlig og Ecte Forældre i 1584» kan det tenkes at Otmar Elligers’ hustru tilhører samme slekt Teting (Tæting) og hører hjemme i Husum. Kanske har dette slektskap ført de unge (El- ligers/Wulff) sammen, men nær beslektet har de neppe vært, for det så kirken på den tiden nødig. Hun er utvilsomt død før sin mand (død 1675) for i motsat fald hadde det sikkert vært sagt noget om en sørgende enke over eller under maleriet i Fron kirke. Med henblik på eldste datters fødselsår 1631, kan hun neppe være født senere end 1613. Otmar (I) Elligers og hustru Margreta Tæting (Teting) hadde følgende barn, hvorav de første 7, A til G, er sikre. De 2 neste, H til I, hører antagelig også til barneflokken. A. Margrethe Otmarsdatter Elligers. Denne utvilsomt eldste datter er født i Hamburg 27. mars 1631 og død på Ørbækslund (Fyen) 5. mai 1708. I 1654, kanskje også før, men sikkert til hun blev gift, var hun kammerjomfru hos Danmarks dronning Sophia Amalia, som forøvrig senere står fadder til hennes datter. Antagelig har hun truffet den mand hun senere blev gift med på slottet, hvor han også var i tjeneste fra 1654 til 1659. Hun giftet seg 28. sept. 1660 med daværende Bryghusskriver Johannes Wulff som var født i Nyborg 1. mai 1635, søn av apoteker og rådmand der Knud Wulff og Tyre Matzdatter Raffn. Faren var med på Rigsdagen i Kjøbenhavn og underskrev Souverainitetsacten på borgerskapets vegne. Johannes Wulff kom, som vi ser, fra det gode borgerskap som netop omkring den tid, begyndte å gjøre sig mere og mere gjeldende. Han døde allerede i 1673, og hadde da titel av Admiralitetsassessor. I sine familieoptegnelser skriver han bl.a.

«Anno 1652 den 15. Septbrisz, er jeg Johannesz Wulff kommen til Erlig, act og velfornemme Karl Ernst Diderich Wulff (anta­ gelig slektning), Kongl. Maystz. Kammertiener, oc haffuer det værit min første udfluct fra mine kierre foreldre oc tiente hannem udi 2 aar, oc siden der hand bleff Ambtskrieffuer 57

til Pinneberg haffuer hand recommenderit mig till hans Kongl. Mayst. hannem underdanigst att opvarte for fUrbøder, oc haffuer jeg underdanigst tient hans Kongl. Mayst. udi 4%> aar. 1659 den 23 Martii kom jeg fra hans Kongl. Mayst. oc bleff Brøghuszskriffuer. —»

Om sin lille datter døpt 20. juni 1662, skriver han: Hindisz Fadder haffuer wærrit Woris Allernaadigste Dronning Sophia Amalia, huor effter hun bleff opneffnt, hindisz Dron- niglig Maytz Hoffmesterin Jomfru Annesse Catharina v. Schwartzin, Rigens Marschalck Welb. Joh. Christoffer von Kørbidtz, Morten Michelsen Raadm udi Kiøbenhavn, Melchior Sæiler min suoger.» Foruten denne datter hadde ekteparet Wulff iallefald datteren Anna Margrethe (1664—1751) som blev gift med Justitsråd og landsdommer Mathias Rosenvinge til Ørbækslund på Fyen (se D-N. Pers. I. R. 5. B. s. 253).

B. Anne Otmarsdatter Elligers Hun er antagelig den første av slekten og navnet som kommer til Norge. Om hun kom i anledning sit forestående bryllup eller tidligere er ukjendt, men hun gifter sig ialfald i Oslo den 11. okt. 1657 med Fredrik Davidsen Varberg, som i 1658 er toldbetjent og fra 1661 over visitør i toldvesenet for Christiania, Drøbak og Moss og eier gård i Oslo. Fra 1664 er han kgl. foged i Gudbrandsdalen og døde som sådan 1669. Om hans foreldre blir det bare oplyst at hans «moder» blev begra­ vet i Oslo 13. apr. 1662. Anne bodde som enke på Isum i Fron endnu 1671 og skjenket som tidligere nevnt et maleri til kirken der. Ekteparet hadde flere barn, hvorav det eldste blev døpt i Oslo 30 Juli 1658 med navnet Corfitz, antagelig opkaldt efter statsmanden Corfitz Ulfeldt, gift med den sørgelig berømte prin­ sesse Eleonore Christine. Ulfeldt var netop i dette år ved freden i Roskilde igjen kommet til heder og verdighet. Kanske har han været vårt ektepars velynder, ialfald vet vi at Otmarsdøtrene har næret en viss hengivenhet for kongehuset i og med at dronning Sophia Amalia stod fadder til søsteren Margrethes barn og kong Christian V var tilstede ved søsteren Maries barns dåb. Barnets videre skebne er ukjendt, men ekteparet hadde 2 sønner til, nemlig Otto Fredr. Varberg, død barnløs som sogneprest til Sund, samt 58

David Fredriksen Varberg (1659—1696), som i ekteskap med Margrethe Hammer hadde 4 barn, hvorav sønnen Fredrik, efter hvem skifte holdes 1732 på Vennebæk i Frogn, da hadde 7 barn. Denne slekt behandles i N.S1.T. 3. b. s. 180. C. Justina Otmarsdatter Elligers, dør 1708 som tredje gangs enke. Hun blev gift 1. gang i Kjøbenhavn 1. okt. 1664 med Hans Seebolt, som begraves i St.Petri Kirke, Kj.havn 3. sept. 1667. Han var indvandret fra Schlesien og giftet sig i Kj.havn 1637. Opretter et testament 15.4. 1662 med sin daværende kone Alhed Boldewin. Det var således en aldrende ektemand Justina fikk men sikkert ansett, for han var medlem av de 32 mænds Raad i staden. Av yrke var han bundtmaker. Lenge blir hun ikke sittende som enke, for allerede i 1668 gifter hun sig og da med en Jacob Poulsen. Bevilgningen til ekteskapet «uten foregående trolovelse» er dat. 13. mai s.å. Som vidner på det barnløse ektepars testament — 5. jan. 1670 — underskriver Justinas 2 svogre bryghusskriver Joh. Wulff og renteskriver Pe­ der Madtzen (Madsen). Da testamentet konfirmeres 17. febr. s.å. er allerede Jacob Poulsen død. Han begraves 14. febr. i St. Petri Kirke, i «Alte Capelle», «die grossen Lichter» brandt og det blev betalt for «alle Klokker», så det var en standsmessig begravelse. I ovennevnte testament kaldes Justina for Justina Elgers. Også dette ekteskap blev ganske kort, men enken gir ikke opp av den grund, kanske var hun både velstående, vakker og fuld av livslyst, for nogen tid efter gifter hun sig igjen, dennegang med en Henrik Lüders, om hvem jeg ikke har flere oplysninger end at også han døde før Justina. I første ekteskap er det en datter Dorthe Margrethe Seebolt som biir gift ganske ung i 1680 med inspektør ved tollkammeret i Helsingør Fredr. Meyer. Selvfølgelig er det også her indhentet og betalt for bevilgning til vielse i huset uten foregående trolovelse og lysning, igjen en bekreftelse på at vi har med folk av en viss posisjon å gjøre. D. Catharina Otmarsdatter Elligers. Fødselssted og år er ukjendt, men hun begraves 20. april 1679 i St. Petri Kirke, Kj.havn, det gamle kapel, og kirkeregnskapet meddeler at «alle klokker» ringte, noget som også kostet penger. Kaldes da Cathrine Otmar Elgers. 59

Utvilsomt før 1660 blir hun gift med en eldre enkemand og borger i Kjøbenhavn som kaldes Melchior Seiler, endskjønt hans navn sikkert er Melchior Sijbert, en hollender som rimeligvis har befattet sig med import eller produktion av teglsten og derfor benevnt Seiler, Ziegler, Seiggellegger efter yrket. 1659 nevnes han under Kjøbenhavnske borger og kaldes da Melchior Segeller «ved Stranden». Han eier bl. a. hus i Lille Kirkestræde, hvor hans kones svoger vinhandleren Jens Ibsen, stamfar til den nulevende slekt Elligers, bodde. At Melchior «Seiler»s ekteskap med Catharina er barnløst be­ kreftes av ekteparets konfirm.testament dat. 6. mars 1665, hvori det blir nevnt at Melchior har vært gift tidligere, men som levende arvinger bare har 2 barnebarn som bor i Holland. Ekteskapet blev ikke av lang varighet, manden døde før 1667, for i det år biir hun gift med daværende renteskriver Peder Madsen (Madt- zen). Bevilgningen til vielse i huset er dat. 1. okt. 1667. Ektefel­ lenes testamente av 20. jan. 1674 (Kj.havn) beretter at det da ikke var barn i ekteskapet og det blev det vistnok heller ikke siden. Peder Madsen dør 1684.

E. Marie Otmarsdatter Elligers. Denne datter hvis begravelse fandt sted i Nicolay Kirke i Kj.havn 27. juli 1695 var gift 2 gange. 1. gang med Guldsmed, Hof juveler i Kj.havn Povel Kurtz, muligens så tidlig som i 1663, for guldsmeden begraver et barn i mai 1664. I ekteskapet var det 5 sønner og 2 døtre. Ved sønnen Christians dåb 1673 var kong Christian den 5te, efter hvem barnet blev opkaldt, tilstede og rikskanslerens hustru fru Holger Vind bar ham til dåben. Det foreligger en bevilgning til begravelse for Povel Kurtz dat. 2. mai 1676, men også en dat. 11. sept. 1679, men denne gjelder vistnok en flytning fra alterets hvelving til Søndre Kapel i Nicolay kirke (Kj.havn). Ovennevnte søn Christian Kurtz blev senere adoptert av sin mors 2den mand, tok dennes navn (Nold) og arvet efter ham herregaarden Vibygaard på Fyen, tiltrods for at stedfaren hadde flere barn av tidligere ekteskap. Samme Christian som i sin tid hadde vært en dyktig «academicus» ved Kjøbenhavns Universitet, synes ikke å ha hat lykken på sin side og sender i 50 års alderen en lang selvbiografi på vers til kong Fredrik den 4de i håb om å få et rektorat, men, som det synes, uten resultat. Biografien 60

— det lange dikt — gir mange interessante trekk fra den tids liv og skikker, og finnes gjengitt i D-N Pers.hist. Tidsskrift 2.R. l.B . s. 31. Efter å ha sittet enke i nogen år gifter Marie Otmarsdatter sig for 2den gang og da med Dr.theol. Christian Nold, professor ved Kjøbenhavns Universitet. Bryllupet stod 25. mai 1682 og professoren var da allerede å betrakte som en eldre mand (56 år gi.) specielt sett med den tids øine. Giftermålet i hans sene alder vakte til og med slik opsikt, at det i et verk av en tysk forfatter finnes anført som et eksempel på hvorledes lærde menn ikke bør bære sig ad. Prof. Nold var på sin tid en kjendt videnskabsmand, såvel hvad theologien som østerlandske sprog angår. Han var også i to perioder Universitetets rektor. På sine eldre dage blev han eier av ovennevnte herregård Vibygaard på Fyen og døde 22. aug. 1683, et år efter sit siste giftermål, som var barnløst.

F. Otmar Elligers II (navneformen Eiliger benyttes oftest). Ifølge Würzbach Künstlerlexicon er han født 8. sept. 1633 i Gøte­ borg eller Berlin, mens Pilkingtons «Gen.Dictionary of Painters» oppgir 18. sept. 1633 Gøteborg. Hvad dødsåret angår er forskjel­ len større, nemlig iflg. Würzbach: begr. Berlin 21. desbr. 1679, men iflg. Pilkington: død Berlin 1688. Det berettes at han først gikk i lære hos den berømte blomstermaler Daniel Seghers i Ant­ werpen, hvor han blev utdannet til blomster- og fruktmaler. I 1670 kom han til Berlin, hvor han fik ansettelse hos Kurfyrsten av Brandenburg Friedrich Wilhelm, som dennes hofmaler og hos hvem han arbeidet til sin død. Fra anden kilde er det blitt oplyst at Otmar II i 1654, da søsteren Margrethe var dronningens kam­ merjomfru ,opholdt sig på slottet i København og malte for den kgl. familie. Hans arbeider var meget eftersøkte, ikke mindst i Tyskland. I Gøteborg Museum finnes 4 malerier av ham og i Stockholm et par stykker. For nogen år siden blev det omsatt et maleri av ham, vistnok i Sverige, som kom op i ca. kr. 50 000,—. Den 12. mars 1660, samme år som søstrene Margrethe og Helene gifter sig, biir det lyst for ham i Amsterdam og han gifter sig vel kort efter. Han kaldes da Otmar Eiliger fra København av yrke «contrefijter» (kunstmaler). Bruden het Teuntje van Wals­ cappel fra Dordrecht (Nederland), 27 år, bosatt på Nieuwe Ei- 61 land. Hun synes å være en søster av maleren Jacob Croydenier, f.i. Dordrecht 1644, som iflg. et tysk kunstnerlexicon optok navnet van Walscappel efter en oldemor på farssiden, sammen med en søster. Han var en tid elev av Otmar Elligers. Det synes ikke som om ekteparet har hat flere barn end: Otmar Eiliger (også Ellinger) den III, som er født i Hamburg 19. febr. 1666 og døde 24. nov. 1732. Jeg går ut fra at faren på den tid sønnen blev født, hadde arbeide i Hamburg, kunstnerne den­ gang var jo i høiere grad end nu farende folk. Pilkington med­ deler at Otmar lærte malerkunsten først hos sin far Otmar II, derefter hos Michael Musscher i Amsterdam og fra 1686 hos Lai­ resse (også i Holland). Det nevnes videre at han var historiemaler i Berlin og arbeidet derefter en tid i Amsterdam, for så å gå 1 Kurfyrsten av Mainz’ tjeneste. Mens han var der, malte han 2 store bilder «Alexanders død» og «Thetis og Peleus bryllup», som blev meget beundret. Han avslog, sier Pilkington, tilbudet om å bli kurfyrstens 1ste maler, da han ønsket fuld frihet og reiste nogen tid efter til sit hjemland. Selvom kirkeboken ved lysningen kalder ham «fra Berlin» me­ nes nok med hjemlandet: Holland. Videre berettes at selvom han fortsat hadde adskillig å gjøre, gik det i hans senere år tilbake med kunsten, ikke minst på grund av hans «uregelmessige» liv. Det finnes en rekke malerier av ham rundt omkring i Europa. Flere kunstbøker berømmer hans arbeider. Otmar III gifter sig 3. sept. 1702 i Sloeterdijk ved Amsterdam. Lysningsprotokollen meddeler: 13. august 1702. Otto Ellinger fra Berlin, maler, 35 år, boende i Amstelkerkgaten, fremviser en skriftlig indforståelse fra sin mor, — og Pieternella Leyhamers fra Amsterdam, 25 år, boende samme­ steds, ledsaget av sin mor Lijsbet Wouters. Ekteparet hadde da allerede levet sammen i nogen tid, for deres lille søn Antoni var et år gammel på det tidspunkt. Det synes å ha lykkedes for moren ved dåben å holde skjult at barnet var illegitimt født, men i ethvertfald blev det legitimert ved for­ eldrenes ekteskap. Otmar III hadde med sin hustru 2 barn, nemlig a. Antoni Ellinger, døpt i Zuiderkerk, Amsterdam, 3. juli 1701. Han var senere bosat i Harlem og efter hustruens død i Ede 62

(Holland) hvor han døde 1781. I 1724 ble han gift med Chris­ tina Houbracken fra Dordrecht, som da var 26 år, hendes mor het Sara Soeburg. Barn synes det ikke å ha vært, så med denne Antoni utdør slekten Elligers på mandssiden i Nederland. b. Christina Marie Eiliger. Alt som vites om hende er at hun fulgte i sin fars og farfars fotspor og blev malerinde. Var gift med en mand ved navn H. Sam.

G. Helene Otmarsdatter Elligers, som er født mellem 1634 og 1640 og begravet 1682 i St. Nicolay Kirke i Kj.havn, er den av Otmar den I’s barn som interesserer mest i og med at det biir hende og hendes ektemand Jens Ibsen (død 1676) som biir stamforeldre til den norske slekt Elligers, som skal behandles i det efterfølgende.

H. Christina Elligers er muligens også et barn av Otmar Elligers den I og hustru Margrethe Teting. Hun biir gift med en Jørgen Goltsmid. I henhold til Sjællandske Kancelliregistre foreligger en bevilgning til vielse i huset uten foregående trolovelse og lysning, dat. 19. jan. 1669. Hun dør antagelig 1675, for den 16. januar s.å. utstedes en begravelsesbevilgning for «Jørgen Goldsmids hus­ tru».

I. Agate Elger for hvem det i henhold til ovennevnte registre er utstedt en bevilgning til «Begravelse og Liigs Hensettelse om Aftenen» dat. 13.8. 1677, er muligens også en datter.

Jens Ibsen (død 1676)

Som nevnt var Helene Otmarsdatter Elligers’ ektemand Jens Ibsen, vinhandler i Kjøbenhavn, den nulevende norske slekt Elli­ gers stamfar og den første vi kjender til av slekten på mandssi­ den. Hvem han er søn av er endnu ikke brakt på det rene, bort­ sett fra den kjendsgjerning at faren må ha hett Ib eller Jacob, som er å betrakte som samme navn. Det kan i den forbindelse nevnes at Jens’ eldste søn er døpt Jacob, utvilsomt efter farfaren. 63

Skikken å opkalle blev jo i den tid overholdt ganske anderledes strengt end nutildags. I 1660 årene er Jens Ibsen vinhandler i Kjøbenhavn, huset han bor i og hvor han også har forretningen ligger i Lille Kirkestræde, ikke langt fra Nicolay Kirke og tilhørte da hans aldrende svoger Melchior Seiler (Sijbert), gift med Catharine Elligers. Dette frem­ går av «Kjøbenhavns Grundtaxt af 1661» som beretter: «Lille Kirkestræde: Melchior Seiggellers huus som Jens Ibsen iboer...... Rd. 500.» Men mellem 1661 og 1668 har vår Jens Ibsen kjøpt huset, for Grundtaxten av 1668 siger nu ganske kort: «Lille Kirkestræde: Jens Ibsen . . . Rd. 500.» Den tidligere eier, svogeren, var død i mellemtiden og Jens kjøpte antagelig huset av dødsboet, og opkaldte en søn født 1667 efter ham. Første gang det finnes noget om Jens og hans kone Helene Otmarsdtr. Elligers er i de Sjællandske Registre: 20. novbr. 1660 «Ligesådan breff (det er vielsesbevilgn.) udgick for Jens Ibsen og Ellene Elligers, dog efter foregående Trolofuelse og liusning aff predickestolen.» De er altså blitt gift i 1660 og har, som folk med respekt for sig selv og med litt ambisjoner, sørget for å få bevilgning til «vielse i huset». Det hersket nok et visst snobberi dengang med hensyn til disse bevilgninger, men de kostet penger og jeg antar at Jens og Helene har funnet at de fik nøie sig med «vielse i huset» og avholde sig fra neste skritt «bevilgning til vielse uten foregående trolovelse og lysning», som ville ha kostet endnu mere. Livet synes å ha gått sin gang, det kom barn, hvor mange vet jeg ikke, men i 1681 lever ialfald 3 sønner og 3 døttre. Jens Ibsen drev sin vinhandel og nogenlunde velstand har det vel også vært. Som sig hør og bør tenkte han nok også på at alting tar en ende og i tide kjøper han et gravsted, nemlig i Søndre Kirkegang i St. Nicolay kirke, altså ikke langt fra sin vinhandel og der blev han stedt til hvile, som det heter, den 4. august 1676. At bevilgningen til «Begravelse eller Hensættelse av Liig om aftenen» først er datert Kjøbenhavn 6., oktbr. s.å. betyr ikke noget, da disse bevilgninger ofte blev ekspedert under ett. 64

Hermed er hans hustru Helene Otmarsdatter Elligers nu salig Jens Ibsens blitt enke og driver som sådan vinhandelen videre, opdrager sine 6 barn, indtil hun i 1608 synes å være blit lei av å sitte som enke, for da indsender hun ansøkning om å holde skifte efter sin avdøde mands og hendes fellesbo .Hun legger ikke skjul på at hun akter å gifte sig igjen. Nedenfor gjengis utdrag av skiftet som avsluttes 11. mars 1681: «1680 den 22 December wahre wj og woris fuldmægtiger paa Rettens och woris Embeders Weigne efter Erlig Dyderig og Gudfrygtige Matrone Hellena Otmar Elligersdåtter med hendes antagne Laugwerge och forstandig Mand Hans Andersen Bye- skriver i Christianshafns hans Anmodning och Begiering udj hendes iboende gaard udi S.te Nicolai Kierchestrede beliggende, forsamblede tilstede och ofverwerende emelem hendes och hen­ dis Sal. Mands afg. Jens Ibsen fordum Borger och Winhandler her i Staden Deres fællids Boe, Goeds och Formue registrerit och beregnet blef ...» « ... (forts.) Eftersom jeg på fire års tid hafver sidet Enche efter min salig Mands død, och imidler­ tid holt Handelen wed lige och opføed mine barn, saa de fleste er nu større, saa Wit mig mueligt werred hafe bragt min Boe i rigtighed, saa wille ieg nu gierne holde Schifte førend jeg mig igien i Egteschab Indlader ...» København 23 Xbr. 1680 (sg) Hellena SI. Jens Ibsens. Originalskiftet ligger i Landsarkivet i Kjøbenhavn, men er tem­ melig medtatt av tidens tand. Av «Kjøbenhavnske Konceptskifter» (utdrag av avholdte skifter) 11.3. 1681, fremgår med tydelighet ekteparets barn og formuesomstendigheter. At enken der kaldes Helene Melchiorsdatter og ikke Otmarsdatter, er en bevislig feil­ skrift og henvises derfor til originalskiftet, hvor hun tydelig kaldes Hellena Otmar Eligersdaater, som jo er det samme som Helene Otmarsdtr. Elligers. Av skiftet ser vi at Jens Ibsen med sin Helene har følgende barn: (alderen må regnes fra 22. des. 1680). Jacob 18% år (opkaldt efter farfar Ib resp. Jacob.) Melchior 12% år (opkaldt efter mosters mand Melchior Ziegler (Sijbert). Otto (d.e. Otmar) 11 år (opkaldt efter morfar). Anna Katrine gift med Jens Heide foged i Norge, (opkaldt antagelig efter den ukjendte farmor.) Margrethe 17% år (opkaldt efter mormor) Helene 14 år (opkaldt efter mor eller fjernere slektning). 65

Hvad formuesomstendigheterne angår findes følgende: Gaarden i St. Nicolai Kirkestræde (det nuværende Lille Kirkestræde) 4575 Sid. Sølv 136% Sid. Bøger 24 Sid. Vinlageret 3076 Sid. Formue 10056 Sid. Gjæld 8028 Sid. Tvilsomme Fordringer 1179 Sid. Fordringer av hvilke intet er at formode 4545 Sid.

Blandt boets debitorer nevnes også en Andreas Bildt i Norge, antagelig adelsmanden Anders (Jensen?) Bildt til Næs, en brorsøn av Anne Bildt til Torderud (Jeløen pr. Moss). At Jens Ibsen allerede har hat en viss forbindelse med Norge skyldes muligens svogeren Fredr. Davidsen Warberg og svigersønnen Jens Heide, som begge hadde forbindelse med Folio (Moss), den første som overvisitør i distriktet og den anden som foged. Som antydet i skif tebegj æringen hadde Helene sal. Jens Ibsen planer om å gifte sig igjen og det biir det da også noget av. Den utvalgte heter Nicolai Katterberg fra Kjøge, født 1644 og vinhandler av yrke. Tilladelse til «Vielse i Huset» og dennegang «uden foregaaende Trolovelse og Lysning» blir utstedt 24. mai 1681. Ekteskapet blir imidlertid av meget kort varighet, for vår Helene dør allerede året efter og begraves 11. oktbr. 1682 i fami­ liegraven, som hendes første mand hadde kjøpt. Enkemanden Nicolai Katterberg var søn av den velstående råd­ mand i Kjøge Johan Katterberg (d. 1676) fra Solingen. Straks han blev gift, overtok han hustruens vinhandel og fortsatte denne i samme hus i Lille Kirkestræde også efter hendes død. Han opføres endnu i 1689 som eier av vinhandelen der, men synes senere å være flyttet derfra, for i 1694 nevnes han som vinhandler i det nærliggende Fortunstræde (nu nr. 3). I 1684 giftet han sig igjen (med Maren Villumsdtr.) og døde i Kj.havn ca. 1708. — I ekteska­ pet med Helene Elligers har det neppe vært barn. I gravstedet, som vår Jens Ibsen kjøpte 1668 og som ovenfor nevnt lå i den søndre Kirkegang i St. Nicolai Kirke blev foruten Jens Ibsen og hustruen Helene, også Johan Runchels (svigersøn­ nens) 2 barn begravet (1689) og han selv 1. mai 1694. Jens Ibsens eldste søn Jacob (Jensen) Ibsen begraves der 19. aug. 1695. —

5 — Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. X X V I 66

Jens Ibsens svigersøn rådmand Hans Stüver, (Helene Jensdatters 2den mand) fornyet gravstedet 1717. Jens Ibsen og Helene Otmarsdtr. Elligers barn er følgende (1 -6 ).

1. Anne Cathrine Jensdatter «Elligers» har vært ekteparets elds­ te barn og er vistnok født 1661. — N år og om hun har benyttet sin mors navn Elligers er usikkert, men Finne-Grønn kalder hende i sin bok om Elverum for Anne «Christina» Elligers. Av samme bok fremgår at hun som enke fik forpaktningen av «Sigt og Sage- fald» i fogderiet Østerdalen, Solør og Odalen og synes å ha vært ivrig til å efterspore de forseelser, som hun skulle oppebære bøterne for. I august 1680 biir hun gift med den da nylig utnevnte foged i Folio Jens Heide. Bevilgningen til vielse uten foreg, trolovelse og lysning er utstedt 23. juli 1680 og lyder på Kgl. Foged over Follous Fogderi i Norge, Jens Heide og Anne Cathrine Jensdatter. Efter å ha vært lakei hos kongen til orlogs under krigen i 1676, blev Jens Heide fører av «Rigets Post» mellem Danmark og Sverige, for så den 3. mars 1680 å bli utnevnt til foged i Folio. Den 3. mars 1694 blev han beordret som foged i Østerdalen, hvor han bl.a. gjorde adskillig til postvesenets forbedring. Han var en virksom, men svak mand. Klager over ham manglet ikke, det var jo det vanlige, men de viste sig litet begrunnet og på hans forlangende, erklærte almuen på tinget i Grue 22.2. 1701, at den var sig uvidende om nogen foreseelse fra fogdens side. Ekteparet hadde 4 sønner og 1 datter, de fleste av dem har efterslekt. Sønnerne var Jens Jørgen Heide (f. 1681), fra 1724 sorenskriver på Søndmøre. Andreas Heide (f. 1683) kaptein i Biri. Christian Heide (f. 1685) student 1704. Johan Runckel Heide (opkaldt efter sin mosters 1. mand) proviantforvalter i Fredrik­ stad, 2 gange gift. Datteren Helene var også gift 2 ganger, 1. gang med prov. forvalter i Chria. Nicolai Dideriksen og 2. gang i 1717 på Bragernes med kjøbmand i Larvik Arne Olsen Løve.

2. Jacob Jensen må være født i 1661, men dør allerede i 1695. Han kan ikke sees å ha vært gift. I forbindelse med gravstedet kaldes han Jacob Ibsen, Ibsennavnet benyttes forøvrig også av 67 søsteren Helene. Familienavn begynder så smått å komme på mode, specielt i byene. 3. Margrethe Jensdatter var 17^2 år ved skiftet i 1680 og 4. Melchior Jensen, I2V2.

5. Helene Jensdatter (også kaldt Ibsen, farens navn) var 14 år i 1680, og følgelig født i 1666 i Kjøbenhavn, hvor hun blev begravet 11. januar 1697. Hun gifter seg i 1684 — ganske ung — med enkemanden Johan Johansen Runckel (Runchel). Bevilg­ ningen til vielse i huset uten foreg, trolovelse og lysning, er datert 8. mai s.å. Han hadde tidligere, en 5 års tid, vært gift med Marie Hansdtr. Trægaard, enke efter Strange Trøner. Hun døde 1677. Det var da 4 Trøner-stebarn. Johan Runckel som nok har vært betydelig eldre end Helene, døde 1694 og blev begravet i Jens Ibsens gravsted 1. mai s.å. Det er vel rimelig å anta at de «Johan Runckels 2 børn» som også begraves der (1689) er barn i dette ekteskab og ikke nogen av ektemandens Trøner-stedbarn. Helene blir sittende enke i 2 år, men gifter sig så igjen den 25. mai 1696, dennegang med «Høy-agtbare og velfornemme Sign. Hans Stüver (Stuve) Fornemme Borger og Handelsmand her udi Kiøbenhavn», som senere både blev rådmand og stadshauptmand der. Han er født 1667 og begravet 24. desbr. 1728 i Vår Frue kirke. Søn av den velstående kjøbmand og formand for stadens 32 eligerede menn Bertel Hansen Stüver og 1. hustru Karen Han­ sen, enke efter Isak Henriksen Choridtz. Helenes 2. ekteskap blev meget kort, hun døde allerede 2. januar 1697. I Universitetsbiblioteket Oslo finnes et i den tids stil høit- ravende sørgedikt om hende, forfattet av en J. V. Brant, en slektning? Et kort utdrag av diktet gjengis nedenfor:

O du liv-salig Siæl, min Himmel-tagen Moster Så er det gåen dig med dit halvbaaren Foster, Forleden For-Aar du, som Biomsteret frembød, Med Brude-Pragt og Fryd: ey nogen modgangs Stød Mand ventede saa snart at kunde dig da fælde, Mens førend Solens Gang begynt’ igien at hælde, Fand du den Sommer-Luft, at vare dig for svar, Toe Døde i et Liv du da alt hos dig bar o.s.v. 69 og sagbrukseier, justitsråd Jørgen Poulsen (Neumann), som i 1697 kjøpte godset Fossesholm i Eiker. Yngvar Hauges bok «Fra Herre­ gården og fra Bruket» gir i kapitlet «Handelspatriciatets tid» et levende billede av netop de årene vår Otmar Jensen Elligers bodde på Fossesholm med sin familie. Otmar og hans hustru gav i 1714 et vakkert persisk teppe til Fiskum Kirke. Siden 1889 har det vært i Kunstindustrimuseet Oslo, og fru Helga Werp Gevelt har skrevet om det i Eiker Historielags årbok 1971. Også Otmars svigermor tilhørte, som datter av Johan Krefting, eieren av Bærums Jernverk, det nye handels resp. bruks- og verks- patriciat og i 1709 fikk Otmar Elligers som svoger den «galante og levelystne» seigneur Gabriel v. Cappelen fra Bragernes, som senere overtok Fossesholm, men som først bosatte sig der fast i 1740. Det er som sagt ikke småfolk vår Otmar er kommet bort i. Samme år han gifter sig med sin Mette dør hendes mormor, Anna sal. Johan Kreftings på Bærums Verk. På dødsboauks jonen (1702) efter hende selges i Oslo «en gaard af træbygning paa Raveren (Revieren) beliggendes, som James Collet nu beboer». Otmar Jensen får tilslaget for 701 Rd. — Det var ingen smågård han der kjøpte, det var 10 jernkakelovne og desuten springvand i gården. Lenge er han imidlertid ikke blit boende der, for vi ser av kirkebøkene i Oslo at de første barna døpes her, den yngste av dem den 10. okt. 1705, men så må familien være flyttet til Fossesholm, for da dette barn dør året efter, biir det begravet i Eiker og neste gang ekteparet får barn finner dåben sted i Eiker, nemlig 23. mars 1707, hvor også de derefter følgende døpes. At Otmar og hans hustru ofte nevnes som faddere i Eiker (Fiskum) er en selvfølge, han benevnes da som oftest Otmar Jensen eller Otmar Jenssøn på Fossesholm men også Othmar Jenssøn Elligers (bl.a .i 1708). Om Otmars død er det ikke lykkes mig å finne noget, det er desværre mange lakuner i kirkeboksrekkene, men det kan jo også tenkes at han døde på en utenlandsreise. Hans hustru Mette Jørgensdatter (Neumann) var født 7. aug. og døpt i Oslo 11. aug. 1683. Hun døde på Fossesholm 1732 og blev begravet 4. juli s.å. Kirkeboken kalder hende da Madame Mette sal. Otmars på Fossesholm, som beviser at hendes mand var død tidligere. Hendes far var som tidligere nevnt kjøbmand 70 og justitsråd Jørgen Poulsen i Oslo, født i Helsingør 1653 og død i Oslo 1709. Han var søn av brygger i Helsingør Poul Iver­ sen og hustru Maren Rasmusdtr. Niemand (derav Neumann-nav- net som hendes barnebarn tildels optok). Mettes mor Barbara Jo- hansdtr. Krefting var født på Eidsvolds Jernverk 1661 og død i Oslo 1696. Hun var igjen datter av Johan Hermansen Krefting til Bærums Verk og hustru Anna Felber. Gjennem sin hustru blev Otmar Jensen Elligers bl.a. ikke bare svoger til den store brukseier m.m. Gabriel v. Cappelen (1674— 1758) men også til den kjendte Christianiakjøbmand Lars Hammer (død der 1733) og til Johan (Hans) Jørgensen (Neumann) (1680 —1720), som drev en betydelig trelasthandel i Oslo og var deleier i Fossesholm. I Otmar Jensen Elligers og Mette Jørgensdatters ekteskap har det ialfald vært 3 sønner og 3 døtre. 6A—F. 6A. Barbara Otmarsdtr. Elligers blev døpt i Christiania 13. mars 1703, men barndommen og ungdommen har hun nok tilbrakt på Fossesholm .Hun står fra tid til annen fadder i Fiskum kirke (Eiker). Opkaldt er hun efter sin mormor (Krefting). Den 20. sept. 1736, gifter hun sig (kgl. bevilgn.) på sin gård Brunes i Modum med Carl Carlsen «Sarpsborg» (fra Sarpsborg?). Som vi ser er hun da allerede over 30, men hun hadde benyttet tiden godt og skaffet sig adskillig gods, bl.a. hadde hun igjen samlet gården Brunes, som en tid hadde vært opdelt i 2 bruk. Den ene halvpart kjøpte hun av sin morbror Hans Jørgensen (Neumann) for 500 kurantdaler og samme beløp måtte hun ut med for den anden halvpart. Den 10. aug. 1737 døpes ekteparets første barn i Heggen Kirke (Modum) Otmar Christopher. Fadderne var kjendte folk, fru Maren Dorothea, Capitain Kosses, Jfr. Maria Josepha Koss, Sorenskriveren Giert Falch, Ole Jensen Garborg, Christen Jo­ hannessen fra Fossesholm og morbroren Jens Otmarsen Elligers. Nogen få år efter selger familien Brunes og flytter til Rakkestad i Eiker. 6B. Helene Otmarsdtr. Elligers. Ifølge gravskrift Stavanger kir­ ke er hun født 1. febr. 1703 og gift 15. juli 1720. Ingen av disse data kan være riktige, da forannevnte søster (Barbara) døpes 13. mars 1703 uten antydning om at hun evtl. er tvilling og hvad vielsen angår så er bevilgningen til denne datert 7. mai 71

1723 og det passer også bedre til alderen for den vordende preste­ frue. Hun døde i Stavanger i sin 6. barselseng den 18. aug. 1732. Ektemanden er sogneprest i Stavanger Domkirke (fra 1723) senere provst Claus Winther, født på Hoen (Eiker) 14. feb. 1692 og begravet i Stavanger Domkirke 1. oktbr. 1756. Han var søn av Nils Christophersen Hoen, sogneprest til Eiker (død 1720) og sorenskriverdatteren Annichen Winther, hvis familienavn søn­ nen optok. Ekteparets barn er følgende: Annichen Sophia Winther (1724—1727), Mette Helene (1725— ca. 30) og Amalia (død sped), samt Nils W. (1729—1801) blev senere eier av slektsgården Hoen i Eiker, gift og hadde 5 barn med efterslekt. Mette W. døpt i Stvgr. 1730 ,blev gift med mønsterskriver Fredrik Rosenkilde. 9 barn, med efterslekt. Helene Elligers Winther, døpt Stvgr. 1732, gift med daværende kapelan i Stvgr. senere sogneprest og provst der Hans Kamstrup (søn av dikteren Ole Cams trup). En av deres sønner sogneprest Claus Winther Kamstrup hadde 8 barn med adskillig efterslekt. 6C. Jørgen Otmarsen Elligers. Denne er eldste søn, men er allikevel opkaldt efter morfaren og ikke farfaren, skjønt den først­ nevnte levet og den andre forlengst var død, men en grund hadde de vel. Barnet var døbt i Oslo 10. oktbr. 1705, men døde efter at familien var flyttet til Fossesholm, for han blev begravet i Eiker 14. aug. 1705. 6D. Jørgen Otmarsen Elligers. Også denne søn, som blev døpt i Eiker 23.3. 1707, fik morfaren navn, men heller ikke han synes å ha vokset opp. Blandt fadderne er Alhed, Peder Søfrensøns (Moss) på Bragernes. Marthe, Herr Andresis (presten Andreas Wulfsberg), Cathrine Klebo. Sigr. Jens Olsen, Monsr. Christian Schougberg og Hans (Johan) Jørgensen (= barnets morbror). 6E. Anne Krefting Elligers blev døbt på midfastsøndag (mars) 1709 i Fiskum kirke (Eiker). Capitain Harboes (Otto) kieriste, Kari (= Cathrine) Klebo, Maren Jørgensdtr. (morens søster), Signr. Ottho v. Capelen, Gabriel v. Capelen (Maren Jørgens- dtrs. senere ektemann) og Hans Jørgensen var faddere. Anne blev gift i Sandherad 18. juni 1750 med kaptein, senere Major og kommandant i Kristiansand Severin Fermann, som var født ca. 1698 og døde 13. nov. 1775 .Han tok avskjed i 1767 72 og bodde ialfald året efter i Brevik. Senere flyttet de til Tronsrød i Brunlanes, hvor han døde. Ved sin død hadde han 4 voksne barn av sitt 1. ekteskap med Anna Petersdtr. Brun (1708—1749). Han var søn av skipper på Bragernes Ole Søfrensen Fermann og 1. hustru Marie Haagensdtr. — Enken (Anne Elligers) levet fremdeles 1779 og søkte da om understøttelse (militær). I ekteskapet med Anne Elligers var det en datter Anne Severine Fermann, som blev døbt i Sandefjord 1. mai 1751, hvor familien dengang bodde. 6F. Jens Otmar sen Elligers (1713—1771) blir den av ovennevn­ te ektepars sønner som fortsetter slekten, nu med Larvik som hovedsete for et par generasjoner. Han var døbt 30.8. 1713 på Eiker, født på Fossesholm, og døde 28.6. 1771 i Larvik. Som sine søskende hadde også han kjendte folk som faddere, nemlig Pernille (Petronelle) Sommer g.m. kjøbmand i Drammen Krigsråd m.m. Søren Hansen Lemmich, Maren Kleboe, major Richlieu, Hans Lemmich og Peder Jørgensen (Neumann). Som yrke valgte han sjøen og førte i flere år skibet «Carolina Mathilda» endnu så sent som i 1768, som han var partreder i. I Norsk Pers.hist. Tidsskrift (1910) 1. bind beretter Kjøbmand Peter Bull i Fr.stad om sin reise fra Fredrikstad til London i 1765:

«Afseiglede ieg fra Forstaden (til Fr.stad) til London i Seiskap med Mr. Jordan og Resoliere på Skiibed Carolina Mathilda, Captn. Jens Elligers og efter en behagelig Reise af 10 Dage kom vi lykkelig til London».

Han bestyrte også sin svigermors eiendom Øvre Tanum pr. Larvik, som hun tilskjøtet ham i 1749 og hvor han bodde helt til han i 1769 flyttet til Larvik. N år han ikke seilte, har jeg indtrykk av at han drev «nogen kjøbmandskab», for i forbin­ delse med Kopskattmandtallet for Larvik i 1743 får han «efter annotation» en tilleggskatt på 2 Rdr. i og med at byfogden resp. Kopskattkommisionen hadde foretatt en nærmere undersøkelse: «Efter erholdte Underretning at hand dog haver en liden Huus Næring svarer hand 2 Rdr.» (Forts.) TOLLERE _ o GJENNOM 300 AR 1563 -1886

Av OSV. I. MELBYE Fhv. tollinspektør og bestyrer av Norsk Tollmuseum FORORD

Under gjenreisningen av Norsk Tollmuseum efter krigen 1940— 45 ble også arbeidet med registrering av tollvesenets embeds- og tjenestemenn tatt opp. De museale gjøremål la imidlertid så sterkt beslag på tiden at man bare leilighetsvis kunne føre denne gren av virksomheten videre. En systematisk gjennomgåelse av det om­ fattende kildemateriale, trykt og utrykt, som finnes, ble det ikke anledning å ta fatt på før høsten 1970. For velvillig bistand under den lokale registrering takker jeg tollinspektørene Alf Norem, Stavanger, Kjeld Tønnessen, Kristian­ sand, S. M. Willerud, Oslo, og kontrollsjef H. K. Torgersen, Oslo, sa meget.

Oslo, høsten 1975. Osv. Melbye. FORKORTELSER a. — ansatt gl. — gammel adj. — adjungert Gtk. — Genraltoldkammeret ang. — angivelig hm. — handelsmann ant. — antagelig kom. — kommisjon(ær) avg. — avgått kos. — konsumpsjons- avs. — avskjed kpm. — kjøpmann avst. — avstod (emb.) kpt. — kaptein beg. — begynnelsen Kra. — Christiania bek. — bekreftet, konfirmert krbtj. — kryssbetjent best. — bestalling kst. — konstituert bgr. — begravet ktrl. — kontrollør c. j. — cand. jur. I- (L.) — leiet, ikke fast ansatt dim. — dimittert ltn. — løytnant Dk. — Danmark m. — måler Dm. — Danebrogsmann N. — Norge D. N. — Diplomatarium nfjells — nordenfjells (fra Siras Norvegicum utløp) ef. u. — efterfølger utnevnt N. Tk. — Norske Toldkontor ekspt. — ekspektanse (i Gtk.) emb. — embede off. — offiser entl. — entlediget otb. — overtollbetjent ex. jur. — examinatus juris prok. — prokurator f. a. — fast ansatt Ra. — Riksarkivet F.dept. :— Finans- og tollde­ ret. — returnert partementet Rev.dept. — Revisjonsdeparte- ff. — forflyttet mentet Ff jord — Flekkefjord Rtk. — Rentekammeret Fhald — Fredrikshald Sa. — Statsarkivet fm. — fullmektig s fjells — sønnenfjells forr. — forrettende sjøm. — sjømann fpkt. — forpakter(ne) skpf. — skipsfører Frstad — Fredrikstad skpm. — skipsmåler fps. — forpaktnings-sosietets- skr. — skriver, toll- etc. fung. — fungerende ss. — sammesteds gen. — general sta. — stasjon, stasjonert stm. — stortingsmann top.børsbtj. — tolloppebørselsbetjent styrm. — styrmann trk. — tollrorskar, røyert suk. — suksederende, tt. — tjenestetid suksesjon uhbtj. — uthavnsbetjent susp. — suspendert uoff. — underoffiser t. — toller utb. — undertollbetjent tb. — tollbetjent utg. — utgått td. — tolldistrikt utn. — utnevnt tfm. — tollfullmektig ve. — veier ti. — tiende vi. — visitor tinsp. — tollinspektør virk. — virkelig tkas. — tollkasserer V. S. — Det Kgl. Norske top.btj. — tolloppsynsbetjent Videnskabers Selskab INNLEDNING

Sverre Steen sier et sted: «Så langt tilbake som vi kan følge den organiserte stat i Norge, krevde landsherren toll av skip og varer som ble ført til eller fra landet. Hensikten var både å skaffe landsherren inntekter og føre kontroll med trafikken.» Harald Haarfagres avgift på reisetrafikken mellom Norge og Island var således vår første form for «toll». Den islandske prest og historieskriver Are Frode (1067—1148) har gjort rede for avgiftens opprinnelse i Norge. Tidlig på 1100- tallet skrev Are Frode om Harald Haarfagre og hans samtid. I første kapitel i sitt verk Islendingabok sier han bl. a.: «Men så foregikk der en stor utvandring av menn hertil fra Norge, inntil Harald forbød den, ti han syntes at landet ble øde derved». Da forliktes de om at «hver mann som ikke ble unntatt derfra og drog derfra og herhen skule betale kongen 5 øre». (Ifølge Halvdan Koht i «Harald Hårfagre og Rikssamlinga», side 55, er «5 øyrar, d. v. s. omlag 1/8 kg. sylv, kanskje noko slikt som eit ku-verd».) Are Frode sier videre: «Dette sagte har vært opphavet til den avgift som nu kalles landøre, men der betales snart mere, snart mindre inntil Olaf den Digre fastsatte at enhver mann som reiste mellom Norge og Island med unntagelse av kvinner eller dem han selv unntok, skulle betale kongen en halv mark». Alex­ ander Bugge og andre av våre kjente historikere sier at landøre (gammelnorsk eyrir, fl. aurar) var en blanding av toll og skips- avgift. Avgiften ble betalt med visse varemengder eller et til­ svarende beløp i penger for hver person som var ombord. Omkring 925 opphørte utvandringen, og avgiften ble videre oppkrevet som en slags havne- og varetoll. Fra omkring 1040 var det gjaldkeren (fogeden) som krevet inn kongens tilgode­ havende, bl. a. også tollen. Fehirden eller skattmesteren var den 8

øverste myndighet som forvaltet den kongelige kasse. Henimot slutten av 1100-årene fikk gjaldkeren tittel av sysselmann. Efter 1380 ble sysselmannen kalt lensherre. På 12-, 13- og 14-hundretallet er tollen omtalt flere steder. Tollklareringen både ved inn- og utførsel kunne ofte variere fra sted til sted. Ulike lokale tollsatser og vel ikke så sjelden tollopp- kreverens egen vurdering (til personlig fordel) kunne nok føre til de forskjelligste avgjørelser. For å rette på disse forhold grep Haakon V inn ved en forordning av 30. juli 1316, som bl. a. inne­ holder den første kjente norske tolltariff. Til siste halvdel av 1500-årene ble tollen krevet opp av foged­ ene eller de menn som ellers forestod innkrevning av de offent­ lige avgifter. Tinglaget synes å ha vært tolldistrikt. De underord­ nede førte regnskap over hva de tok inn og sendte oppgjør (i varer eller penger) til lensherren, som gjorde rede for intradene i sine regnskaper og sendte overskuddet til København. Fra midten av 1500-årene ble tollen betalt med penger.

Etatens utvikling jr a 1560-årene.

Alt som har med tollen å gjøre, har gjennom alle tider vært omfattet med meget stor interesse, ikke minst tjenstlig. Tollerne var lenge lønnsaristokratene innen embedsverket, og etatens stil­ linger var meget eftertraktet. Embeder etc. ble følgelig ofte besatt med velkvalifiserte menn, hvis dyktighet, flid og energi førte til ledende bistillinger i samfundets tjeneste, både sentralt og lokalt. Under 25 års arbeide i Norsk Tollmuseum har en mottatt en mengde forespørsler fra såvel faghistorikere som amatørforskere. Opplysning om tollvesenets embeds- og tjenestemenn i tidligere tider har således vist seg å ha interesse også utenfor etaten, ikke minst i den lokal- og personalhistoriske forskning av forskjellig art. Byråsjef Aug. T. Wilhelmsens kalender av 1887 er vår første tollkalender i nyere tid. De tidligere trykte arbeider på området er følgende: P. O. Rosenørn Grimers «Calender over Norges Riges Told-Etat» av 1823, tollinspektør Niels Enghs personalfortegnelse i Norsk Toldtidende 1846 og S. H. Finne-Grønn: «Rentekam­ merets norske bestallinger 1660—1814». Og videre de to ikke 3 trykte arbeider: Riksarkivar C. C. A. Langes og byråsjef H. H. Holms embedskalendrer. Bare Griiners og Enghs publikasjoner omfatter hele etaten, og som nevnt bare årene 1823 og 1846. Bortsett fra de her nevnte arbeider finnes ingen samlet over­ sikt for kortere eller lengere tid over etaten fra tolloppkrevningen ble skilt ut som eget yrke i 1563 til Wilhelmsens kalender av 1887. Fra sistnevnte år og fremover er kildematerialet så meget rikere at man uten større vanskelighet finner svar på de personalhisto- riske spørsmål som melder seg. Foreliggende arbeide er derfor begrenset til tiden mellom de nevnte årstall. Den nye «Plan for Rigets Toldværk» av 21. august 1889 og de tittelendringer m. v. den medførte, faller følgelig utenfor rammen for dette arbeide. Det samme gjelder de av forpakterne (i 1620-årene og fra 1691 med noen avbrytelser til 1776) ansatte tjenestemenn. Konstitusjo­ ner og annen midlertidig tjeneste, uten senere fast ansettelse i etaten, er som regel også utelatt. Blant de mange dyktige og samvittighetsfulle embeds- og tjenestemenn i tiden frem til 1814 forekom det dessverre også enkelte tvilsomme individer som det hadde lykkes å oppnå an­ settelse i statens tjeneste, også i tollvesenet. Kontakten på aller høyeste hold kunne til sine tider være avgjørende. Kvalifikasjonene kom av og til i annen rekke. Ikke sjelden gikk det derfor som best det kunne, med uorden i regnskapene og ofte ellers klanderverdig adferd. Den forbruksavgift, konsumsjonsavgiften, som ble oppkrevet fra 1681 til 1828, var for det meste bortforpaktet. Under den siste forpaktningsperiode frem til 1776 (nordenfjells fra 1749 og sønnenfjells fra 1750) ble den kongelige tolladministrasjon søn- nenfjells opprettholdt intakt av hensyn til utførselstollen, som ikke var bortforpaktet. Nordenfjells derimot var etaten sterkt redusert i denne tiden. Bare enkelte tollstedssjefer (tollere), kon­ trollører, veiere og målere ble fortsatt beholdt i kongens tjeneste, de førstnevnte som «kontrollører mot forpakterne». Da staten i 1780 overtok administrasjonen av avgiften, ble oppkrevningen dels tatt hånd om av en egen konsumsjonsadministrasjon og dels av tollvesenet. Konsumsjonsetaten og tolletaten var forøvrig opprinnelig to adskilte etater, organisert på samme måte med inspektør, kasse­ rer, over- og underbetjenter. Efter forpaktningens opphør i 1776

2 — Tollere gjennom 300 år 10 og efteråt gjenoppbygningen av tolletaten tok til, innså myndig­ hetene at det var unødig tungvint og kostbart med to etater som behandlet de samme varer. Man besluttet derfor å slå disse sam­ men ved dødsfall eller avgang på annen måte. Tollforordningen av 1797 foreskrev en enhetlig toll- og konsum- sjonsadministrasjon. Fra 1780 og særlig 1798—1828 gikk de lange titlene toll- og konsumsjonsinspektør, toll- og konsumsjonskasse­ rer osv. stadig igjen. Av praktiske grunner er tilføyelsen «og kon­ sumjons-» utelatt i foreliggende arbeide. Aksisen eller sisen (i h. t. Edvard Bull er den første gang funnet i regnskaper vedkommende Stavanger fra ca. 1520) var en avgift på visse varer, i første rekke øl, ølsisen. Den ble krevet opp av sisemesteren. Senere overtok tollvesenet oppebørselen, derav tittelen toll- og sisemester. I tillegg til de embeder som er nevnt i nedenstående oversikt, var det en kort tid, fra Y777 til omkring århundreskiftet, tre generaltolldirektører, Wackenitz i Trondhjem, Levetzau i Akers­ hus og Hagerup i Christiansand. En annen embedsmann var toll- prokurøren. Han var offentlig anklager i tollsviksaker. Normalt var det en prokurør i hvert stift, men Fredrikshald hadde sin egen (han var samtidig tollinspektør) p. g. a. den store opplagshandel med Sverige. N år det under endel navn, særlig i hundreåret fra 1660 og fremover er tilføyet «ef. u.» (efterfølger utnevnt), er ikke der­ med sagt at vedkommende toller hadde tatt avskjed eller var død nevnte dato. Høy alder eller svekket helse etc. kunne være årsak til at han ønsket assistanse som var direkte underlagt kronen. Dette kunne også være grunnen til de mange såkalte adjunkt­ eller ekspektanse-bestallinger.

Tittel-oversikt

Toller er etatens eldste ombudsmannsbetegnelse og samtidig den embedstittel som har holdt seg lengst opp gjennom tiden. Det var den første lavere ombudsmann med kgl. bestalling. Han var sjef for tollstedet med underliggende uthavner og lasteplasser. Med Michel Skrivers utnevnelse til toller i Marstrand i oktober 1563 kan tolloppkrevningen sies å være skilt ut som eget yrke, og 11 spiren dermed lagt til opprettelse av den etat som gjennom mange skiftende faser og endringer har utviklet seg senere. Ifølge Ivar Seierstad (Skiens Historie, b. I, s. 69, jfr. D. N., b. X, s. 718) finnes toller-tittelen i Norge også før 1563. Seierstad sier: «Klos­ tergodset (Gimsøy kloster ved Skien) ble gitt som lønn til en toller ved navn Didrik Villumssøn (d. 1525), som skulle betale en årlig avgift til kongen (Kristian II) for forleningen». Didrik Tollers eksistens er ikke nærmere undersøkt. H. J. Jørgensen (Det norske tollvesens historie, s. 32) nevner forøvrig også tolloppebørselen i 1520-årene, og da som vanlig kombinert med byfoged-, borger­ mester- eller annet embede. Normalt var det én toller i hvert distrikt. Bare i Bergen var det to inntil 1681, en for inngående og en for utgående. Tollerne i Bergen og Trondhjem hadde en tid tittel av generaltollforvaltere. Den hjelp tolleren trengte, måtte han skaffe seg ved å ansette private skrivere. Tolleren holdt også fullmektiger eller under- tollere i de viktigste utskipningshavner. I 1630—40-årene var det tre typer ombudsmenn i den lokale tolltjeneste: tolleren, toll- skriveren og visitøren. Efter omorganiseringen i 1649 var det bare to typer «rene» tollembedsmenn: tolleren og tollbetjenten. Reformene i 1790-årene skulle gjennomføres ved vakanse. Unn­ tatt herfra var de tre nordligste tollsteder, hvor betegnelsen toller bel opprettholdt ennå en tid. Siste gang man finner denne embeds- tittel benyttet er ved O. M. Groths utnevnelse til toller i Bodø 23. mai 1853. Tvedelingen i Bodø ble ikke gjennomført før ved kgl. res. av 19. april 1873. Tollertittelen hadde da vært i uavbrutt bruk i 310 år som betegnelse for et tollsteds øverste sjef, som nevnt først i Marstrand 1563 og sist i Bodø 1873. Tollstedssjefen ved endel mindre tollsteder ble lenge kalt tolloppsynsbetjent, en be­ tegnelse som ble endret til tollinspektør, senest i Tromsø, Hammer­ fest og Vadsø, ved kgl. res. av 18. februar 1871. Tollskriver. Allerede i 1563 finnes tollskriveren eller skriveren nevnt. Han var tollerens nærmeste medarbeider. I Drammen, Langesund og Moss ble utnevnt tollskrivere 17. juni 1587 i for­ bindelse med tollrullen av s. å. Skriverdrenger er også nevnt om­ kring år 1600. Ordinanse av 12. januar 1632 slår fast at «En Tolder oc en Toldskriffuer skal være på de beste Toldsteder». Om skriveren kunne «antages og forløves» som tolleren fant for godt, måtte han dog taes i «Kongens ed og plikt». I 1649 ble alle toll- 12 skriverstillingene inndratt som overflødige. Men betegnelsen toll- skriver eller skriver går dog ofte igjen senere i historien. Gjennom det meste av det nittende århundre var stillingen (rangklasse 12) eget embede. Tollbetjent. Kildene er ofte meget unøyaktige i bruken av tit­ lene i tollvesenet. Betegnelsene tollbetjent (rangklasse 17), over­ tollbetjent, visitør og kontrollør m. m. ble benyttet om hverandre. At tjenestefordelingen mellom gruppene kunne variere fra sted til sted og likeså at en tjenestemann til sine tider i tillegg til sin egentlige stilling også kunne være tillagt andre grener av virk­ somheten, gjorde det ikke lettere å holde rede på etatens charge­ betegnelser og hva den enkelte tittel egentlig stod for. Efter 1649 gjorde tollbetjenten også tjeneste som visitor samti­ dig som han førte kontraboken og var anklager i tollsviksaker. Inntil 1776 ble tollbetjentene, senere bare overtollbetjentene, an­ satt ved kongelig bestalling. Som regel var det en eller to tollbe­ tjenter i hvert tolleri, alt efter utstrekning og økonomisk betyd­ ning, bare Bergen og Trondhjem var sterkere bemannet. Tollbe­ tjenten kunne også holde fullmektig. I 1680-årene ble oppsynet ved lasteplassene og «innvikene» styrket ved opprettelse av spe­ sielle strandfoged-stillinger. Tollbetjenten i større tolldistrikter ble derved fritatt for de lange patruljeringene. I 1816 ble tittelen endret til overtollbetjent, jfr. nedenfor. Visitor. I 1619 ble visitørkorpset, med kgl. bestalling, opprettet og fire visitører ansatt, i Bergen, Stavanger, Oslo og Agdesiden. Som kontrollorgan stod det lenge helt uavhengig av amtmennene. Visitørene skulle selv holde undervisitører, strandvisitører, «visita­ tores og ransakere hvor fornøden gjøres». Korpset skulle først og fremst påse at utførselsforbudene ble respektert, og da i første rekke forbudet mot utførsel av ekelast. I 1642 ble visitørene underlagt en felles ledelse, generalvisitøren. Men allerede i 1648 ble generalvisitørembedet opphevet, og Hannibal Sehested ble stående som øverste leder av tollvesenet i Norge. Korpset ble opp­ hevet i 1649, da generaltollforvalterembedet ble opprettet. Visitør- stillingene i sin gamle form later til å ha forsvunnet. Visitørbetegnelsen vinner igjen innpass i 1680-årene, men da på bekostning av undertollbetjent-tittelen. Den ble fortrinsvis an­ vendt der det var en overtollbetjent eller kontrollør. Generaltolljorv alter. Embedet ble opprettet i og med Knips 13 utnevnelse i juli 1649. Knip var tollvesenets øverste myndighet «offuer aid Norigs rige» og således faktisk vår første tolldirektør. Allerede i 1654 ble embedet delt, et sønnenfjells og et notden- fjells (fra Siras utløp og nordover). Efter at generaltollforvalter- postene hadde vært ledige en tid, muligens fra 1667, ble de opp­ hevet ved reskript av 12. august 1670 og erstattet med overtoll- inspektørembeder. I 1680 ble også disse embeder avskaffet og over- tollinspektørenes funksjoner overtatt av landkommissærer, en i Christiania og en i Bergen. Landkommissariatene ble inndratt i 1691. Tittelen generaltollforvalter ble dog beholdt i tiden frem­ over. Efter forpaktningens opphør ble det ved kgl. res. av 27. november 1764 beskikket generaltollforvalter (Hans Ramshard) i Bergen fra 1. januar 1765. Tollinspektør. Bortsett fra Chr. Tobiesens embedstid som toll- inspektør for hele det sønnenfjellske 1701—07 var inspektør- embedene, som ble opprettet i 1770-årene, noe nytt. Ved de vik­ tigste tollsteder og i Vestlandsleden ble ansatt en tollinspektør. Hans viktigste oppgave var, under tollerens ledelse, å føre tilsyn med over- og underbetjentenes virksomhet. Forøvrig hadde han vesentlig med krysningen (patruljeringen til sjøs) å gjøre. I 1790-årene ble tollinspektørembedene i sin gamle form av­ skaffet. Likeså kryssinspektørembedene. Da tollerembedet ved Instruction av 14. oktober 1797 ble delt, ble betegnelsen tollin­ spektør tatt opp igjen som tittel på tollstedets sjef for oppsynet. Om inspektør og kasserer (begge i rangklasse 12) i henhold til dette reglement i prinsippet var likestillet, var det visstnok inspek­ tøren som både lønnsmessig og i forhold til betjentene fremtrådte som tollstedets egentlige leder. Tollkasserer. Embedet ble opprettet da oppebørselen ved tve­ delingen i 1797 ble skilt fra oppsynet. Langt inn i nyere tid an­ satte og lønnet tollkassereren privat sitt kontorpersonale. Ved kgl. res. av 31. august 1847 ble tittelen tolloppebørselsbetjent endret til tollkasserer. Overtollbetjent. Tittelen ble særlig brukt i forbindelse med de større tollsteder på Østlandet samt Bergen og Trondhjem. Den forsvant visstnok de fleste steder da det i 1680 ble ansatt kon­ trollører. I siste halvdel av det attende århundre ble betegnelsen igjen benyttet. Følgende tjenestemenn med spesielle funksjoner tilhørte alle overtollbetjentgruppen i 1770-årene: I Bergen: 1 eks- 14 trabetjent, 1 stempler og forseglingsbetjent. I Trondhjem: 1 eks- pedisjonsbetjent, 1 observasjonsbetjent og 1 stempler. Denne for­ skjell mellom de to hoved tollsteder nordenf jells og de store sønnen- fjellske tollsteder hadde gammel tradisjon, som foreløpig ble opprettholdt. Overtollbetjenten fungerte ofte som taksadør. Han skulle også holde kontraboken. I 1783 besluttet man å avskaffe overtollbetjentembedet. I 1816 rykket alle tollbetjentene opp til overtollbetjenter (embedsmenn i rangklasse 17) og tittelen ble derved tatt opp igjen og beholdt uendret frem til tollplanen av 1889. Taksadør. Fortollingen av stykkgods skulle foretas av taksa- døren i nærvær av vareeier, toller og tollbetjent. Taksasjon kunne også utføres av tollbetjenten. Efter 14. oktober 1797 skulle det ikke være særskilte betjenter til taksasjon. Veier, måler og vraker. En følge av traktaten med Holland (ang. trelastdragerne) i 1647 var at man i 1649 styrket kontroll­ systemet ved å knytte veiere, målere og eventuelt vrakere (alle tre av rangklasse 18 i embedsverket) til tjenesten ved tollboden, hvor de måtte avlegge ed før tiltredelse. Veier- og målertjenesten skulle utføres i nærvær av tollbetjent og tolier eller hans fullmektig. Mot slutten av 17- og begynnelsen av 18-hundretallet, inntil den lokale magistrat efterhvert overtok disse tjenestegrener, var det meget alminnelig at veier-, måler- og vrakerarbeidet var tillagt tollbetjentene som bistillinger. Kontrollør. Ved de store tollerier ble det i 1682 ansatt kon­ trollører, i Bergen og Trondhjem dog allerede i 1660-årene og i Christiania i 1680. Kontrolløren ved de store tollsteder var ikke underlagt tollerens kommando. Ved de mindre tollsteder derimot tjenestegjorde han samtidig som tollbetjent og inngikk i den egen­ skap i det ordinære oppsyn under tollerens ledelse. Kontrollørens viktigste oppgave var å føre kontraboken og registrere de toll­ ekspedisjonene som skulle forelegges ham. Han skulle bl. a. også påse at tolleren ikke tillot innførsel av kontrabande og dertil være med under visiteringen. Embedet dannet forøvrig en slags blindtarm i tolladministrasjonen. Kontraboken bortfalt i 1791, men kontrollørene beholdt stillingene til reformen, tvedelingen av tollerembedet, kunne gjennomføres ved naturlig avgang ved de enkelte tollsteder. Undertollbetjent. Betegnelsen har fra tid til annen også fore- 15 kommet tidligere, men fra 1798 er den innført som tittel på en bestemt gruppe tjenestemenn. I 1889 ble tittelen endret til toll­ betjent og i 1917 til tollkontrollør. Røyert. Den laveste tjenestemannsgrad var røyertene. De har nok alltid vært med. Men helt frem til 1776 måtte tolleren selv sørge for båt og nødvendig mannskap, og hadde da en årlig godt­ gjørelse for det. Bare tolleren i Christiania hadde i begynnelsen av 1730-årene oppnådd å få knyttet rorskarle til tollboden på kon­ gens bekostning. Ved kgl. res. av 16. desember 1776 ble røyert- chargen opprettet. I 1798 ble røyertbetegnelsen opphevet og gruppen delt i 1) underbetjenter og 2) rorskarle, alt efter kvalifikasjoner. Kammeret understreket at dyktige rorskarle måtte få adgang til avansement. Senere ble gruppen delt i to klasser, med opprykk fra annen til første klasse. I Bergen benyttet man en tid også betegnelsen rorskar av 3. klasse, antagelig ukelønnede, ikke fast ansatte, i motsetning til fast ansatte og månedslønnede, som begynte i 2. klasse. Rela­ tivt få rorskarle er kommet med i foreliggende arbeide, og det skyldes at eldre kildemateriale vedrørende denne gruppe tjeneste­ menn dels er meget sparsomt og dels vanskelig tilgjengelig. Grensetollere. I 1648 var det tale om opprettelse av et grense- tolloppsyn, likeså i 1675, men det ble visstnok bare med planene. Først 1681 ble to grensetollere utnevnt, en nordenfjells og en søn- nenfjells. Sønnenfjells var bevoktningsområdet fra Elverum til Svinesund. Tolleren skulle selv holde til der det var størst trafikk og ellers holde fullmektiger på de andre stasjoner. Forsøket var ikke videre vellykket, nettoutbyttet var meget beskjedent, nede i 43 rd., og i 1682 rømte den sønnenfjellske toller med hele kassa- beholdningen. Efter disse mistrøstige erfaringer oppga regjeringen forsøket på å etablere en grensetolltjeneste. Det ble senere gjort nye henvendelser til kammeret om opprettelse av grensetollopp- syn, men så sent som i 1813 lå grensen fortsatt åpen på norsk side, mens svenskene hadde 21 grensetollstasjoner. Skipsmålingen. Bortsett fra perioder hvor den var underlagt egen administrasjon, har skipsmålingen vært knyttet til tollvesenet. I 1650 var det et eget skipsmålingskorps under ledelse av en skipsmålingsdirektør. Hvert stift hadde sin skipsmåler. I Bergen og Trondhjem var stillingen kombinert med kontrollørembedet. Skipsmålerembedene ble opphevet i 1688, og tolleren overtok 16 under skipsmålingsdirektørens ledelse. Tittelen gentralskipsmåler, som ble benyttet i siste halvdel av det attende århundre, bortfalt da embedet ble inndratt efter 1797.

Hensikten med det foreliggende arbeide har vært å få en fyl­ digst mulig oversikt over tolletaten og dens utvikling fra 1563 til 1886, og da i første rekke tjenestetid og -sted. Lokale kilder, kirkebøker og skifteprotokoller etc., innenfor de anførte data, vil som regel føre videre til flere detaljer av interesse. Likeså personal-, lokal- og bedriftshistoriske arbeider av forskjellig art. N år og med hvem gift etc., har jeg gått ut fra det ville være uover­ kommelig å ta fatt på såvidt sent, og dertil tatt i betraktning det store spenn av tid, over 300 år, arbeidet omfatter. Likeså ville det føre for langt å komme inn på de fortjenester mange av etatens menn gjennom tidene har innlagt seg av stor og uegennyttig inn­ sats på de forskjelligste områder i samfunnet, både sentralt og lo­ kalt. Hva angår den del av forpaktningspersonalet som fikk an­ settelse i statens tjeneste, vises til de mange ansøkninger omkring 1777. De finnes i Riksarkivet og inneholder ofte detaljer av inter­ esse. Angående de mange offiserer som gikk inn i tolltjenesten, vises til Olai O venstad: Militærbiografier, b. 1—2. Oslo, 1948 —49. I kildene forekommer mange og tildels store uoverensstem­ melser m. h. t. fødsels- og dødsdato, alder ved død, utnevnelser m. v. Også i Statskalenderne, men særlig i forskjellige lokale kil­ der finnes ofte meget forskjellige fødselsår, jfr. de tilføyede paren­ teser, for den enkelte. Hva ansettelser angår, kan forskjellene skyldes at én kilde oppgir utnevnelsens dato mens en annen an­ fører tiltredelsen. Disse data bør derfor, ved mulig senere under­ søkelse, sammenholdes med primærkildene, de lokale myndigheters forskjellige arkivalia. Man finner ofte beskikkelser i «X tolldistrikt» eller ved «N. N. tollsted» (hovedtollstedet), uten nærmere opplysning om det toll­ sted eller den tollstasjon (under hovedtollstedet) ansetteisen egent­ lig gjelder. Så langt det har vært mulig, er det aktuelle tjeneste­ sted anført i dette arbeide. De mest alminnelige . . .sen-navn, tildels også andre, og deres skrivemåte varierte meget i gamle dager, endog i samme kilde. Av 17 og til skrev man også selv sitt navn forskjellig. I dette arbeidet er det gått ut fra navnets alminneligste form i senere tid, med variant(er) i parentes. De gamle stedsnavn er som regel skrevet, ofte forskjellig, slik de er funnet i kildene. Hva stedet, som senere er nedlagt som tollsted, heter idag, finner man bl. a. i O. Rygh: Norske Gaardnavn og annen veiledende litteratur. Ved kgl. res. av 8. desember 1821 ble landet, unntatt de tre nordligste amter, inndelt i tolldistrikter under ledelse av en toll- inspektør, som «tager Bopæl paa det sted hvorefter Inspectoratet har sit Navn». Et tollinspektorat med nærmere bestemte grenser omfattet som regel 2 til 4 tollsteder (byer) med underliggende tollstasjoner og tilhørende tjenesteområder. Før denne mellom­ instans, tollinspektoratene, ble innført, var tollstedene direkte underlagt den sentrale ledelse. 18

PERSONFORTEGNELSE

Abel, Adolf Carolius, f. 11. juni 1835 i Flekkefjord. Tollkontorist ss. 1850, tkas.fm. i Stavanger 1855, utb. ss. 7. juni 1866, Egersund 20. juli 1870, otb. i Fhald 13. juli 1883. Abildgaard, Peter, f. 1685. Tjent i rum tid ved hoffet. Parykkmaker hos prins Carl. Vi., ve. og m. i Ffjord 30. okt. 1713 (14. mai 1714), t. ss. 29. nov. 1717, bek. 16. april 1731 og 28. mars 1747. D. 29 des. 1757. Abildgaard, Peter Jensen, f. 29. des. 1740. Ltn., ex. jur. Ktrl. i Sandefjord 28. nov. 1774, tinsp. i Moss 21. okt. 1792, tiltr. 1. jan. 1793. Avs. 18. feb. 1812. D. 11. jan. 1837 i Jørandrud ved Kongsberg. Abildgaard, Rasmus. 16 år ved det kgl. hoff. Vi., ve. og m. i Egersund 27. okt. (2. nov.) 1716, bek. 16. april 1731. Avstod tjenesten til sønnen 24. okt. 1746. Abildgaard, Rasmus Rasmussen, f. 1726. Tb. i Egersund 24. okt. 1746—49. Adj. med løfte om suk. tinsp. i Bergen 28. april 1774. D. 8.—15. okt. 1774 i Bergen. Abo (Aabo), Niels. T. i Romsdalen 1710. Abrahamsen, Abel, f. 1781. Utb. i Krsund i 1822. D. før 18. aug. 1830. Abrahamsen, Bernt, f. 20. okt. 1811 i Feda. Båtfører. Kst. kryssrk. i Sogndal 7. aug. 1840, trk. i Egvaag 8. april 1843. Abrahamsen, Eilert, f. 13. okt. 1826. Tjener. L. trk. 1855, trk. i Krsand 25. des. 1863. Abrahamsen, Isach. L. trk., f. a. i Larvik 1846—70. Abrahamsen, Mads, f. 1. sept. 1828. Skipstømmermann. Trk. i Kragerø 1. feb. 1869. Abrahamsen, Peder. Skpm. sfjells 21. april 1677. Abrahamsen, Rasmus, f. 1787. Trk. i Krsand i 1822. Adeler, Magnus, døpt 19. mars 1675 i Skien. Ruinert ved sjøen. 6 år ved Mynsterskr.kontoret på Holmen (Kbh.). Ti. og utb. i Kra. 1. okt. 1718, bek. 16. mai 1731. Bgr. 15. jan. 1732. Adolfsen, Johan, f. 14. april 1855. Sjøm. Kryssrk. 1. april til 24. des. 1878, leiet trk. i Fhald 14. mårs 1879. Ahlburg, Hans Henrik, f. 1759. Kom.sersjant. Uhbt. (foreslått av kronprinsen) i Voldsund på Rundø 10. juli 1807—26. Ahlewelt, Otto. Otb. under fpkt. Otb. i Bergen i 1726. Avs. s. å. Ahn, Claus von. T. i Drammen, utn. 2. mai 1614. Ahn, Preben von. Forleningsbrev (som vanlig med toll og sise) på Helgeland, Lofoten, Vesterålen, Salten, Andenes, Senjen og Tromsø len 1651 og 1656. Ahrentsen, Ahrentzen, se Arntsen. Akeleie (Akeleye), Sigvard Gabrielssøn. Kgl. befalingsmann over Verne klos­ ter len 1618—19. Fps.t. i 1620-årene. T. og sisemester i Moss 12. april 1633—37. Albrechtson, Carl Henrik, f. 1801. Marinekpt. Tkas. i Moss 9. mai 1863. Avs. 7. mars 1868. R.R.St.St.O. 2. kl. med krone. D. 14. aug. 1881 i Fredriksvern. Alchenbrecht, Johannes. T. i Son i 1666. Alendahl, Henrik Thorbjørsen, f. 26. aug. 1855. Lærer. Tollkontorist i Hauge- 19

sund 1875. Leiet bestyrer av Vigsnes tollsta. i 1880, 1. utb. i Haugesund 1. feb. 1881, kst. ss. 1. sept. 1886. Alfsen, Albreht, f. 1823. Kryssrk. i Hesnes i 1854, a. 1852, utb. ss. 1855. D. 1858? Alfsen, Christen, døpt i Bragernes ca. 15. mars 1753. Prokurator, sakfører i Akershus stift i over 20 år. Tollktrl. i Vardø 18. okt. 1805, fra 1806 også postekspeditør ss. Tkas. i Skjelskjør 3. aug. 1812. Alland, Peter. Skipsskr. i marinen. Ktrl. og tb. i Holmestrand 28. okt. 1741. D. før 13. mars 1742. Allerup, Peder Jensen. Noen år hos mundskjenken Fischer. Tb. i Becherviken 2. feb. 1729, bek. 4. mai 1731. D. før 28. juli 1742. Aim, Lars, f. 18. mars 1821. Hm., tollkontorist. Utb. i Sandøsund 29. aug. 1861. Aim, Lauritz Martini, f. 24. juli 1847. Skpf. Kryssbtj. i Bergen 26. aug. 1879. Alm, Sivert H., f. 1803. L. trk. i Regefjord fra 1827, f. a. 1. aug. 1839, Sogn­ dalsstrand 1858. Almløw, Adolph. Nevnt 15. okt. 1776 som fps.btj. i Molde, tt. 5 år. Alsing, Jens. Kst. ve., m. og vraker i Skien 1768. Alstrup, Hans Barkmann, f. 1809(10). Kopist. Utb. i Drammen 1831, Fhald td. 1832, Kra. 1837, otb. i Moss 15. sept. 1858, Kra. 29. aug. 1863. D. 24. juni 1874. Alter, Johannes. Utb. i Bergen 17. nov. 1710. Også under Garmanns forpakt- ningstid. D. 1721. Alveberg, Jacob, f. 19. feb. 1837. Skpf. Kryssbtj. i Skudeneshavn 26. aug. 1879. Alviniusen, Hans, f. 17. juli 1831. Tømmermann. L. trk. 1863, a. i Hølen 19. juli 1878. Alvsen, Arne. Ved artilleriet. Røyert og kopist ved Thjems tollsted. Uhbtj. i Mosterhavn 30. april 1788. Avs. 24. mårs 1790. Alvær, Rasmus Olsen, f. 1788. Utb. og trk. i Bergen i 1846, a. 1818. Amland, Samuel Erich Nielsen, f. 1780. Trk., pakkhusforvalter i Bergen. D. 1. sept. 1829. Tt. 22 år. Amundsen, Lars, f. 26. aug. 1824. Kryssrk. i Larkollen 14. juli 1868. Amundsen, Svend, f. 10. juni 1857. Tollkontorist i Fhald 1874. Andersen, Anders. Ktrl. i Fhald 15. april 1682. D. 1694? Andersen, Anders, f. 1802. Trk. i Krsand 21. des. 1843, Ny Hellesund 1851. Andersen, Anders, f. 1798. Trk. i Larvik td. i 1846, a. 1835. D. des. 1846. Andersen, Anders, f. 1778. Trk. i Holmsbo i 1811, a. 1796. Andersen, Andreas, f. 1792. Trk. i Drammen i 1823, a. 1815. Andersen, Andreas, f. 1794. Trk. i Krsand i 1835, a. 1. jan. 1825. Andersen, Andreas, f. 3. okt. 1827. Sjøm. Trk. i Nevlunghavn 3. mars 1858. Andersen, Andreas Martin, f. 10. (19.) juli 1822 i Moss. Tollkontorist i Dram­ men, utb. i Larvik 12. mai 1853, kst. tkas. i Kra. 1. okt. 1857 til 31. des. 1858, kst. tollskr. ss. 1. jan. 1859 til 9. juli 1860, otb. i Skudeneshavn 27. juni (29. aug.) 1860, tinsp. i Kra. 12. okt. 1872. R.St.O. Medlem av flere kom. D. 23. nov. 1893. Andersen, Baltzer. Tb. i Drammen 3. feb. 1666, otb. ss. 7. juli 1670. Ef. u. 25. juli 1691. 20

Andersen, Berent. Vi. i Stavanger 1. juli 1692. Andersen (Anderssøn), Bjørn. (Munkeliv-Bergenhus.) Ble 27. feb. 1574 pålagt å gjøre regnskap for bl. a. toll. Andersen, Christen, f. 22. sept. 1824. L. trk. i Hølen, a. 1861. Andersen, Christen. Tollskr. i Mandal (Lyngesund) i 1633, t. i Flekkerø 1635, bek. 4. juni 1640. Drev også handel og kjøpmannskap. Kvitterte sitt tolleri 1643 og bosatte seg i Kbh. Andersen, Christopher, f. 1819. Tollkontorist, utb. i Porsgrunn 7. juni 1866. D. 2. nov. 1879. Andersen, Christopher Munthe, f. 1796(97). Ltn. Utb. i Frstad, a. 1835. Bgr. i Holmestrand 11. mai 1867. Andersen, Didrik, f. 25. feb. 1839. Sjøm. L. trk. i Kjærringvik, a. 1. mai 1873. Andersen (Anderssøn), Dines. T. i Hurum og Drøbak, bek. 15. juli 1633. Nevnt også som t. i Bragernes, Folio og Moss (med underliggende lasteplasser) i årene 1634—43. Andersen, Elling, f. 1785/86. Trk. i Lodshavn, a. 15. mars 1828. Andersen, Erik. T. i Holmestrand i 1662 (1. mai 1657?) til 1670. Andersen, Fredrik. Vi. i Thjem 21. feb. 1674. Andersen (Anderssen), Friderich. Nevnt som t. i Holmestrand 24. sept. 1657. Andersen, Giord, f. 5. mars 1651 i Jylland. Kammer- og kommerseråd. Kos.- og tollforpakter en rekke år før og efter 1700. Derpå gen.t.forvalter sfjells. D. 19. april 1720. Kisten ble 30. s. m. om aften satt ned i kjelleren i Vår Frelsers kirke. Andersen, Hans, f. 1766. Trk. i Larvik i 1806, a. 6. feb. 1795. Andersen, Hans. T. i Sandefjord len i 1637. Andersen (Anderssøn), Hans. Vi. i Holmestrand 11. jan. 1663. Andersen (Anderssen), Hans Christian, f. 13. jan. 1823. Fengselsbokholder, tollkontorist. Utb. i Drammen 11. juni 1873. Andersen, Isak, f. 14. juni 1841. Styrm. L. trk. i Langesund, a. 8. april 1880. Andersen, Iver, f. 1630. T. i Molde. D. 23. jan. 1683. Andersen, Jacob, f. 25. des. 1822. Sjøm. Trk. i Langesund 24. jan. 1854. Andersen, Jacob. Tb. i Skien 13. mai 1702. Andersen, Jacob, f. 1756. Trk. i Porsgrunn i 1807, tt. 13 år. Andersen, Jens, f. 22. feb. 1850. Sjøm. Trk. i Holmestrand 1. nov. 1880. Andersen, Jens. Tollskr. i Tønsberg i 1631—35. Andersen, Jens. T. i Sundhordlen (på Stord) i 1635—36. Andersen, Johan Anton, f. 26. sept. 1841. Sjøm. Trk. i Svelvik 16. des. 1880. Andersen, Johannes, f. 1742. Tb., d. i Bergen 23. jan. 1805. Andersen, Johannes, f. 1748/49. Kos.btj. siden 1780. Trk. i Risør i 1812, a. 23. juni 1798. Andersen, Jørgen. Nevnt 1644 som forrige tollskr. i Svinesund. Andersen, Lauritz Thura Gerhard Thrap, f. 29. april 1834 i Bergen. Fører av statens postskip i 1857. Utb. i Portør 21. (27.) juni 1867, Bergen 28. april 1871, otb. i Thjem 30. sept. 1876. D. 1. nov. 1898. Andersen, Mathias. Utb. i Larkullen (Sandtangen) i 1753. 21

Andersen, Nathanel. Tidl. i fps. tjeneste. Tb. i Tjernagel 24. nov. 1710, bek. 4. mai 1731 og 13. juni 1747. - Andersen, Niels, f. 1793. Trk. i Risør i 1822, tt. 5 år. Andersen (Andersson), Nils. Tollskr. i Marstrand i 1587. Sommertoller og sisemester ss. 1591. Andersen, Nils Anton, f. 1782. Stud. jur. Adj. tb. i Krsand 12. juni 1813, otb. ss. 4. mai 1816. D. 15. juli 1824. Andersen, Niss, f. 1738. Kos.btj. og ktrl. i Krsand 1779, otb. ss. 2. nov. 1791. Avs. 29. jan. 1816. D. 30. okt. 1832 i Krsand, 94 år og 2 mnd. Andersen, Ole, f. 1806. Trk. i Tvedestrand, a. 17. okt. 1838. Avs. 20. aug. 1861(62). Andersen, Ole. Trk. i Ff jord i 1813 (alder 34 år), a. 21. april 1811. Andersen, Ole. Trk. i Drammen i 1807 (alder 25 år), a. 1804. Andersen, Ole. Utb. i Frstad i 1811 (alder 54 år), tt. 22 år. Andersen, Ole Christian, f. 11. sept. 1846. Skpf. Krbtj. og oppsynsbtj. i Spon- viken, a. 26. aug. 1879. Andersen, Peder, var ktrl. i Arendal i 1682—87. Andersen, Peder, f. Y77&I77. Trk. i Porsgrunn i 1846, a. 1815. Andersen (Andersson), Peder. Fikk 1636 brev på å være t. i Nordviken (Bo­ huslen). Andersen, Petter, f. 1814. Trk. i Arendal i 1846, a. 1843. Andersen, Ragnvald, f. 24. juli 1860. Styrm. Pakkhusskr.kontorist i Kra. 1. mai 1881. Andersen, Rasmus Elias, f. 1799. Trk. på Hitterø 1826, utb.(?) i Farsund i 1833. Andersen, Reinert Tobias, f. 29. jan. 1840. Politibtj. Utb. i Stavanger, a. 22. juni 1876. Avs. 1. okt. 1904. Andersen, Samuel, f. 29. jan. 1840. Politibtj. Utb. i Stavanger 22. juni 1876. Andersen, Samuel, f. 24. okt. 1792 i Mandal. Skpf. Utb. i Langesund 1841, Skien 1843 til 30. april 1876. Levet som pensjonist i Mandal. Andersen, Svend, f. 1790. Trk. i Skien td. i 1836, trk. I ss. 10. feb. 1852— 7. feb. 1870. Andersen, Svend. Tb. i Strømsø/Drammen i 1665. Andersen (Andersson), Søfren. Nevnt 1597 som tidl. t. i Drammen. Andersen, Tellef, f. 1824. L. trk. på Hesnes 1854. Andersen, Thomas Martin, f. 22. jan. 1830. Trk. i Grimstad (sta. Hesnes), leiet 1. jan. 1854, f. a. 7. feb. 1858. Andersen, Thor, se Tønder, Thor Andersen. Anderssen, Andersson, se Andersen. Andreasen, Carl Martin, f. 7. nov. 1852. L. trk. i Helgeroa, a. 1876. Andreasen, Jens Christian, f. 2. mai 1846. Styrm. L. trk. 1874. Trk. i Egvaag 1. juni 1875. Andreasen, John Adolf, f. 19. okt. 1844. Skpf. L. krbtj. i Vadsø 1. juli 1872, tb. i Tromsø 13. augu. 1880. D. 15. mai 1910. Andreasen, Ludvig, f. 27. jan. 1843. Mariner. Trk. i Hvidsten 1. juli 1874. Andreasen, Mads. Trk. i Larvik td. Avs. des. 1845. 22

Andreasen, Michael Bendix, f. 18. des. 1840. Skp.tømmermann. Trk. i Dram­ men 16. des. 1880. Andreasen, Michael Christiansen, f. 1827. Sjøm. Kryssrk. 1857, trk. i Frstad 1. april 1868. Andreasen, Olaus, f. 7. juni 1828. Kryssrk., trk. i Moss 1. jan. 1873. Andreassen, Anthon Nikolai Normann, £. 17. juli 1855. Sjøm. L. kryssbtj. i Vadsø 17. mai 1881, Hammerfest 4. jan. 1886. Andreassen, M., f. 1804. Trk. i Skudeneshavn i 1852, a. 1850. Andresen, Carl Ferdinand, f. 24. juni 1824. Cand. min., direktør ved Kongs­ berg Sølvverk. Tkas. i Arendal 28. nov. 1885. Stm. Medlem av flere kom. R.St.O. Død 14. feb. 1890. Andresen, Christoffer, f. 16. juni 1829. Sjøm. L. trk., f. a. 1. april 1855, sta. Aarøsund? Andresen, Kr., f. 1819. Utb. i Skien td., nevnt 1866—79. Andresen, Lars, f. 1786. Trk. i Krsand i 1835, a. 1. mars 1830. Anfindsen, Johan Wilhelm, f. 26. mai 1828. L. krbtj., utb. på Mærdø 29. mars 1862. D. 20. mai 1878. Anfindsen, Nils Andreas, f. 31. mai 1837. Matros. Kryssrk. 1867, trk. i Høie- varde 20. april 1876, Skudeneshavn 21. april 1881. Angell, Cornelius, f. 17. sept. 1812 i Bergen. Kpt. Tkas. i Fhald 9. nov. 1872. R.S.O. Død 1. nov. 1874. Angell, Lorentz, f. 1668 i Thjem. Ve. og m. ss. D. 1715. Angell, Theodorus. Tb. i Thjem i 1749. Anker, Morten Ulrik, f. 13. okt. 1838 i Kviteseid. C. j., fm. ved forskj. emb.- kontor, kopist i F.dept. Utb. i Bergen 16. april 1870, otb. i Risør 18. aug. 1877 og forr. tkas. ss. 1879. D. på Breidablik i Søndeled 6. okt. 1920. Anssig, Joachim Ernst. T. i Molde 1753—58. Antzeé, Christian. Kst. utb. i Porsgrunn 1810, a. ss. 1811, otb. i Hitterø 29. juni 1815. Avs. 23. des. 1834. D. 2. nov. 1836, 43 år. Antzeé, Hans Wilhelm, f. ca. 1734 i N. Ltn. Kos.ktrl. og overkos.btj. i Dram­ men 17. juni 1779, otb. ss. 14. april 1783. Kammerråd. Avs. 24. okt. 1787. D. 31. des. 1793. Aphelen, Poul von. Kst. sorenskr. i Id og Marker. Byfoged. Ve. og m. i Risør 1783—93. Arbin, Nicolay Eric, f. i Kra. 1743. Sekretær hos den hollandske envoyé ved det danske hoff. Ktrl. ved oppebørselen i Kra. D. 1825. Arboe, Johannes (Jensen), f. i Canterbury 26. okt. 1775. Skpf. Kst. utb. i Svelvik i 1823, tt. 3 mndr. D. på Tangen 11. aug. 1824. Arctander, Hans Steenbuch, f. 25. april 1807 i Buksnes. Kopist i postrevisjonen 29. mars 1838. Fm. i Indredept. Kst. otb. i Krsand 11. jan., utn. 16. april 1853. Avs. 14. feb. (1. april) 1879. D. 19. mai 1885 i Kra. Arenfeldt, Mogens. Forleningsbrev 1653 (som vanlig med toll og sise) på Agde- siden len. Arenholdt. Vi. i Risør, nevnt 1768—69. Arentsen, Arentzen, se Arntsen. 23

Arentz, Diderik Cappelen, f. 19. juni 1811 i Skien. C. j., eksp.sekretær i Rev.- dept. Tinsp. i Larvik 14. april 1860. D. 19. juni 1880 i emb. Arentz, Fredrik, f. 6. feb. 1756 i Jælse. Cand. theol. 1776, huslærer, bok- holderfm. i St. Croix 1781—91. Senere vartpenger til a. tinsp. i Middelfart 9. mai 1804. Kos.kas. i Skien 25. sept. 1807, tkas. i Arendal 20. mars 1814. Kammerråd. D. i emb. 5. (15.) juni 1832. Arentz, Otto Hanssøn, f. 1704. Tb. og vi. i Thjem 9. feb. 1733, bek. 25. april 1747, otb. ss. 1738. Utg. 1750. Senere proprietær i Børsen. D. 27. jan. 1782. Arff, P., f. 1786. Utb. i Larvik i 1838. Arildsen, Christen. I fps. tjeneste. Tb. i Folgerø 24. nov. 1710, bek. 4. mai 1731. D. før 25. april 1736. Arloug, Eric C., f. 1738 i Hedemarken. Tjent 13 år som tollskr. og kst. t. i Larvik og Stavanger. Utb. i Bergen 12. sept. 1782, otb. ss. 1807. D. 16. april 1813, 75 år. Arneberg, Kristian Frederik Wilhelm Benedict, f. 29. april 1823 i Aas. Hm., ekstraskr. i Rev.dept. Utb. i Moss 16. april 1870, Kra. 28. juni (1. juli) 1878. Avs. 1. jan. 1892. Arnesen, Christen, f. 1786. Trk. i Sandvigen 1810, utb. ss. 1817. D. 1846? Arnesen, Erik, f. 23. sept. 1811. Sjøm. L. trk. 4. jan. 1844, f. a. i Horten 1. sept. 1849. Arnesen, Hans, f. 1794. Utb. i Tromsø 1840. Utg. 1849. Arnesen, Jacob, f. 1788. Trk. i Arendal, a. 1828. D. før 12. april 1839. Arnesen, Jens, f. 15. des. 1822. Fraktemann. Trk. i Kra. 1. nov. 1854. Arnesen, Johan Frederik, f. 12. april 1843. Skpf. Utb. i Flekkerø 2. juli 1881. Arnesen, Ole, f. 8. sept. 1823. Tømmermann. Trk. i Vallø 1. mars 1859. Arntsen (Ahrentzen), Anders. Hoffurér i 13 år. T. i Porsgrunn 1. mars 1701. Ef. u. 15. juni 1716. D. 1722. Arntsen, Anton Martinius, f. 1852. L. btj. i Homborsund 15. april 1887. Arntsen, Carl, f. 15. mai 1845. Skpf. Utb. i Bergen 27. juni 1878, Frstad 24. juni 1884. Arntsen, Johan Luth, f. 7. okt. 1795 i Våge. Ltn. i marinen. Otb. i Levanger 20. nov. 1837, Thjem 15. sept. 1838. Avs. 10. mai 1860. D. 13. april 1869 i Hamar. Arntsen, Marcus. Tb., vi. og ktrl. i Larvik og Sandefjord 1. mai 1697, bek. 19. des. 1699. Ef. u. 28. okt. 1709. Arntsen, Oluf R., f. 21. mars 1807 i Kra. Marineltn., fyrdirektør. Tkas. i Sarpsborg 13. april 1855, tinsp. i Drammen 18. mars 1861. R.St.O. Avs. 30. aug. 1894. D. 1902. Arntsen, Peder. Tb. og vi. i Porsgrunn, a. 9. april 1681, sen.ere i Kra. Arntsen, Vincentz. Utb. i Kra. 2. april 1708, bek. 4. mai 1731. D. før 14. sept. 1737. Arveschoug, Joh., f. 1746 i Porsgrunn. Tollskr. i Drammen omkr. 1776, senere også megler i Strømsø, hvor d. 1802. Arveschoug, Ole, f. 1761. Tb. på Kongsberg, ff. til Kra.(?) 29. juni 1815, otb. i Drammen 1816 til d. 28. april 1830, 68 år og 8 mdr. 24

Arøe, Peder Hansen. Månedsltn. Var med Tordenskjold i Marstrand og Dyne­ kilen, 3 år fange i Algier. Utb. i Kra. 6. okt. 1733. D. før 13. mars 1742. Arøe, Poul Andreas, f. 30. sept. 1770 i Hallingdal. Kpt. Ve. i Arendal, otb. i Flekkefjord, sta. Rekefjord, 10. juli 1828, overfiskeve. i Bergen 29. aug. 1832, utn. 9. aug. 1839. D. 28. mai 1849, 79 år. Aschehoug, Hans Hammond, f. 9. aug. 1793. C. j. 1822 og begynte samtidig i tollv. Otb. i Kragerø 17. mai 1822, Brevik (Stathelle) 1834 til d. 2. feb. 1866. Aschehoug, Wilken Hornemann Heiberg, f. 10. sept. 1821 i Rakkestad. C. j., eksp.sekretær i F.dept. Tkas. i Kra. 16. okt. 1869. Medlem av flere kom. m. m. R.St.O. Avs. 1. jan. 1904. D. 1. feb. 1910 i Kra. Aschenberg, Lauritz Lars, f. på plassen Aschen under Værnes prestegård 1728. Fps.t. i Molde omkr. 1753, tb. 1758, t. ss. 1772, og litt senere også postmester, fra 1780 også kos.kas. og 1. nov. 1781 kos.insp. ss. D. 29. juli 1785 i Molde. Aschiem, Andreas F., f. ca. 1776. Utb. og kos.skr. i Kra. i 1838, a. 1801. Aslaksen, Edvard Andreas, f. 26. juni 1816. Fanejunker, musikkinstruktør. Utb. i Risør 7. juni, tiltr. 4. juli 1866, Krsand 11. juni 1876. D. 30. jan. 1892. Aslaksen, Niels, f. 22. juli 1817. Sjøm. Trk. i Porsgrunn 16. mai 1844. Aslaksen, Peder, f. 1799. Sjøm. Trk. i Flekkerø i 1851, a. 13. april 1837. Aslaksen, Torkild, f. 1776/78. Trk. i Arendal i 1841, a. 1800. Aubert, Frans Henrik, f. 9. sept. 1847. Skpf. L. utb. i Kra. 1875, krbtj. i Horten 26. aug. 1879. Augustinussen, Samuel, f. 10. mai 1856. Styrm., skipsbygger. Kryssrk. i Krsand 19. april 1883. Aunan, Erik Estensen, f. 1787. Trk. i Bergen i 1852, a. 13. jan. 1824(34). Axelsen, Bertel, f. 14. sept. 1868. Tollkontorist i Krsand 11. des. 1882. Axelsen, Elling, f. 1770. Trk. i Bergen i 1816, a. 1803. Axelsen, Herman, f. 12. okt. 1816. Sjøm. Trk. i Aarøsund 1. jan. 1849. Axelsen, Simon, f. 1770. Trk. i Porsgrunn i 1846, a. 1798. HANS SUNDT MONRAD & CO A/S CHRISTIAN FALCHENBERG

Møbeltapetsermestere N. Slottsgt. 23 - Rosen krantzgt. 1 og møbelforretning Grini mølle, Røa, BRILLER v/Grinidammen

A. J. KORINTZINSKY & CO BRØDRENE THYHOLDT Ur engros Engrosforretning Etabi. 1885 Tromsø Oslo

JACOB ODLAND M. UNHJEM Skipsrederi Gullsmed og gravør Haugesund Kristiansund N. Telefon 73 077

ERLING QVALE A/S TOBAKK - SLAPPKISTEVARER $ ETA B I 1 9 2 5

OSLO DRAMMEN !SLIP & VERKSTED YNQVAR P. BERQ & SØNN Tlf. 42 38 75 Havnegt. 49-93, DiRAMMEN

THUS « CO; Haakon V ll's g t 1 - OSLO VESTA * HYGEAA Sentralbord 41 77 30 FORSIKRINGSSELSKAPET ZURICH• • _

Generalagenter

TSCHUDI & EITZENS ASSURANSEAVDELING Kongens gate 11 * Oslo - Telefon 4122 25

Tveita Senter - Osl (02) 26 87

GULL - SØL\ PERLER - DIAMAN wtin Østbu FORLOVELSESRINI ISMED JUVELER V ATEN 14 - OSLO 1 Snakk med fagma K la o e k o r t