Insekt-Nytt • 35 (3) 2010 Insekt-Nytt presenterer populærvitenskapelige Insekt-Nytt • 35 (3) 2010 oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edder koppdyr og andre landleddyr) økologi, Medlemsblad for Norsk entomologisk systematikk, fysiologi, atferd, dyre geografi etc. forening Likeledes trykkes artslister fra ulike områder og habitater, ekskursjonsrap por ter, naturvern-, Redaktør: nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, Anders Endrestøl his to rikk, «anek do ter», innsamlings- og prepa re- ringstek­­ nikk,­­ utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Redaksjon: Vi trykker også alle typer stoff som er relatert Lars Ove Hansen til Norsk entomologisk forening og dets lokal- Jan Arne Stenløkk av de linger: årsrapporter, regnskap, møte- og Leif Aarvik ekskur sjons-rapporter,­­ debattstoff etc. Opprop og Halvard Hatlen kon taktannonser er gratis for foreningens med lem- Hallvard Elven mer. Språket er norsk (svensk eller dansk) gjerne med et kort engelsk abstract for større artik ler. Nett-redaktør: Hallvard Elven (fungerende) Våre artikler refereres i Zoological record. Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der vi Adresse: ikke overlapper med vår forenings fagtidsskrift Insekt-Nytt, v/ Anders Endrestøl, Norwegian­­ Journal of Entomology. Origi na le NINA Oslo, vitenskapelige undersøkelser, nye arter for ulike Gaustadalléen 21, faunaregioner og Norge går fortsatt til dette. 0349 Oslo Derimot tar vi gjerne artikler som omhandler Tlf.: 99 45 09 17 «interessante og sjeldne funn», notater om arters [Besøksadr.: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo] habitatvalg og levevis etc., selv om det nødven- E-mail: [email protected] digvis ikke er «nytt». Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen Annonsepriser: 1/2 side kr. 1000,– Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri AS, Oslo 1/1 side kr. 1750,– Trykkdato: August 2010 Bakside (farger) kr. 2500,– Opplag: 700 Ved bestilling av annonser i to nummer etter hverandre kan vi tilby 10 % reduksjon,­­ 25 % i fire påfølgende numre. Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer Abonnement: Medlemmer av Norsk ento- årlig. mo lo gisk forening får fritt tilsendt Norwegian ISSN 0800-1804 (trykt utg.) Jour nal of Entomology og Insekt-Nytt. Kontin- ISSN 1890-9361 (online) gen ten er for 2010 kr. 280,– pr. år (kr. 140,– for junior -medlemmer til og med året de fyller 19 år). For medlemskap bruk skjema på våre nettsider Forsidebildet: (www.entomologi.no) eller kontakt: Hele fem individer av Melitaea cinxia på Norsk entomologisk forening, samme bilde! Bildet er tatt på Rauer Post­­boks 386, 4002 Stavanger. 5.7.2010. Se side 17 dette heftet. e-post: [email protected] Foto: Hallvard Holtung. Insekt-Nytt 35 (3) 2010 Redaktøren har ordet: Insektene og klima Det har vært ganske mange skuffede av de neste 100 år forventes å øke med 2,5 våryre entomologer ute i vår. Rapporte- - 4,0 oC, samtidig som nedbørsmengden ne fra felten er de samme; alt er sent og vil øke over hele landet. Og statistikken lite flyr på grunn av en kald vinter som viser at middeltemperaturen i Norge har beit seg fast lenge. Midt i juni var vi på økt de siste 50 årene. Klimaendringene er NEF-treff i Gudbrandsdalen i snøvær!? ansett som en av de fem store truslene mot Alt var i alle fall 2-3 uker etter skjemaet biologisk mangfold. Insektfaunaen vår vil i år, mens vi for få år siden opplevde re- selvfølgelig også få smake dette. Kanskje kordvarme og tørke. er de til og med de første som får merke endringene, og kanskje er det entomolo- Klimaet er i endring, men effektene og has- gen som får de første varslene om hvor det tigheten gir rom for mye forskning, scena- bærer hen. Klimavariasjoner gir i alle fall riobygging og diskusjon. Hva er normalt? effekt på fangstene, det er det liten tvil om. Hva er trenden? Er det mer ekstremvær Det gir effekt på utbredelse, livshistorikk nå? Blir svingningene større? Blir det var- og overlevelse. Og med endringene kom- mere og våtere? En utbredt antagelse er at mer artsvinnere og -tapere. Med økt tem- gjennomsnittstemperaturen i Norge i løpet peratur vil kanskje de typiske nordgrense- Innholdsfortegnelse Endrestøl, A. Redaktøren har ordet: Insektene og klima ..................................................... 1 Drange, G. Linselusa ........................................................................................................... 4 Gjelsvik, N. Temperaturen i maurtuer- Spiller klimaet noen rolle for tuetemperaturene? ... 5 Roth, S. Første funn av seksflekket bloddråpesvermer Zygaena( filipendulae) fra Hordaland ..14 Holtung, H. Tur til Rauer 5. juni 2010 ............................................................................... 17 Hågvar, S. Nye fylkesfunn av teger VI .............................................................................. 21 Stol, I. Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i Midt- og Nord-Norge ...................................... 27 Fjellberg, A. Gjensyn i Lågendalen ................................................................................... 33 Hansen, L. O. Biller som stikker! ...................................................................................... 38 Bokanmeldelser .................................................................................................................. 39 Stenløkk, J. Insekter i nettet ............................................................................................... 42 Hatlen, H. På larvestadiet ................................................................................................... 45 Oppslagstavla ..................................................................................................................... 47 Forhandlere av entomologisk utstyr ................................................................................... 48 1 Insekt-Nytt 35 (3) 2010 artene våre klare seg best. Vi har jo en rek- rioder på vinteren og kalde på sommeren ke sørlige arter som klorer seg fast langs vil selvfølgelig ha innvirkning på insekte- sørøstkysten av Norge, og som ofte har en nes utvikling. Større frekvens av «uår» vil begrenset og sårbar bestand i Norge. Disse kunne være dramatisk for små populasjo- vil kunne få bedre fotfeste og dermed også ner som alt er presset. Endringer i nedbør få større betydning økologisk enn de har (og da altså også snø eller regnfulle vårer) hatt til nå. Kanskje erstattes våre nåværen- vil utvilsomt være en joker i dette. Kan- de nordgrense-arter av nye sørlige arter? skje vil våre varmerelikter bli slått ut av Artene som vil slite er åpenbart de nord- en kortere vekstsesong som følge av økt lige artene og fjell-artene. Det er de artene nedbør? I så fall vil dette også ha større vi kanskje har et størst ansvar for i og med økologiske konsekvenser. at Norge i den store sammenhengen er På hjemmesiden «klimatilpasning i norske nordlig og kaldt. At disse artene til slutt kommuner» kan man eksempelvis lese om havner i havet ved nordkalotten vil kunne at menneskeskapte endring av framtidens bli et problem for norsk forvaltning. Men, klima vil endre betingelsene for utbredel- økte temperatursvingninger kan utvilsomt sen og aktiviteten til skadeinsekter. Helt være et problem i seg selv uavhengig av spesifikt kan man lese om betydningen av de langsiktige klimatrendene. Varme pe- klimaendringer for sannsynlig endring i Figuren er hentet fra St.meld nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Der kan vi blannt annet lese følgende: «Oppvarmingen vi så på 1900-tallet er trolig den største i noe århundre på de siste 1000 år for den nordlige halvkule, og det er sannsynlig at 1990-tallet var det varmeste tiåret. 1998 er det varmeste året som er målt, mens 2002 var det nest varmeste året. I Norge var middeltemperaturen for månedene januar - september 2002 den høyeste for disse ni måndene siden norske meterologiske observasjoner startet i 1866.» 2 Insekt-Nytt 35 (3) 2010 skade forårsaket av brun pelsbille (Attage- omgivelser (selv om andre gleder seg over nus smirnovi). Dette er en del av et større at kartvingen er på vei til Norge). Vi går nordisk forskningsprosjekt som skal stu- uansett spennende tider i møte hvor det dere nettopp skadeinsekter og klimaend- er ekstra viktig å følge med, så fyll opp ringer (The Attagenus smirnovi project). Artsobservasjoner med småkrypfunn, så På Miljøverndepartementets hjemmesider vil det helt sikkert bli interessant statistikk kan man lese om at smittsomme sykdom- om noen år! mer overført via insekter vil øke med et varmere klima. Flåtten er spådd å nå Troms Om dette nummeret i 2100 og malaria vil komme innover Eu- Så hvordan står det til med maurens ropa (malariamyggen har vi jo allerede). klimatilpasning? Norvald Gjelsvik har Og hva skjer med skogen dersom økt tem- vært ute å målt maurtuetemperaturer under peratur gjør at granbarkebillen (Ips typo- ulike lokalklimatiske forhold og viser oss graphus) går fra å ha en til å ha to genera- hvordan tuetemperaturene responderer på sjoner i året? Da kan det bli dobbel effekt, det. Så får vi en liten rapport fra Hordaland spesielt om den får hjelp av Ips amitinus, om funn av seksflekket bloddråpesvermer som stadig dukker opp med importtømmer der. Videre gledelige funn fra NEF-tur til til Norge. Det er også forskning på gang Rauer. Lassevis av prikkrutevinge og annet om effektene på pollineringen. Samspillet snadder. Så følger det et par faunistiske mellom planter og insekter har jo utviklet rapporter, både av teger og vevkjerringer. seg over millioner av år, og dersom endre- Ingvar Stol har nå kommet til Midt- og de temperaturforhold eller endret vekstse- Nord-Norge i sin serie om vevkjerring song gjør at