Designhåndbok
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TANGEN DESIGNHÅNDBOK INNHOLD: Side 02 01 Orientering om planprosess Side 03 02 Målsetting for designhåndboka Side 05 03 Modellområde for universell utforming Side 08 04 Planens hovedstruktur Side 15 05 Retningslinjer for utforming Forord Side 21 06 Gatemøbler og utstyr Side 26 07 Drift og vedlikehold Utbygging av Tangenområdet vil gi Kristiansand sentrum et nytt sentrumsnært leilighets- og næringsområde. Området ligger omkranset av vann, med Otra mot øst og sjøen mot sør og vest. Elva og sjøsiden skal gjøres tilgjengelig for byens innbyggere. Tangen skal fremstå som en ny og attraktiv del av Kristian- sand sentrum tilrettelagt for alle. Reguleringsplanen Tangen fastlegger de overordnede grepene for utviklingen av området. Det har vært et overordnet mål at alle offentlige arealer skal være universelt tilrettelagt med helhetlig utforming. Utomhusplanens konsept ligger til grunn for retningslinjene i designhåndbo- ken. Dokumentet har status som retningsgivende for det videre utformingen av infrastruktur og offentlige fellesområder på Tangen, hvor helhetlig design og estetisk kvalitet er vektlagt. Utarbeidelse av detaljert utomhusplan og designhåndbok har vært et prosjekt i samarbeid med Kristiansand kommune, ViaNova Kristiansand as og Corebis as som prosjektleder. grønn_strek as, juni 2008 01. ORIENTERING OM PLANPROSESS I byutviklingsstyret den 01.06.06 ble første Planleggingsprosessen startet i november runde av utomhusplan for Tangen godkjent. 2005. Det ble satt ned en arbeidsgruppe be- Utomhusplan for Tangen skal politisk god- Byutviklingsstyrets vedtak ble lagt til grunn stående av aktører fra Kristiansand kjennes av byutviklingsstyret i Kristiansand for det videre planarbeidet med andre runde kommune, konsulenter samt prosjektleder. kommune i to faser. av utomhusplan og designhåndbok (i vedtaket Arbeidsgruppen gjennomførte 6 møter i perio- er det nevnt formingsveileder, men pga. større den fra januar til mai 2006. Arbeidsgruppen Utomhusplanen er utarbeidet i hht regule- detaljeringsgrad av utomhusplan, er det i ste- var meget konstruktiv og ga gode føringer for ringsplan for Tangen godkjent i bystyret 20.10. det laget en designhåndbok som vil være ett planutformingen. Arbeidsformen har vært 2004, samt bestemmelser revidert 31.01. 2005 bedre styringsverktøy for det videre planar- vellykket. av Tangen utviklingsselskap as i samråd med beidet). plan- og bygningsetaten, på grunnlag av by- Utomhusplan og designhåndbok fase 2 er po- styrets endelige vedtak og byutviklingsstyrets Målet for utomhusplanen i fase 1 var å sette litisk forankret i et vedtak gjort av endelige presiseringer. de overordnede mål og føringer for detalj- byutviklingsstyret. planleggingen av Tangenområdet. DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 02 02. Foto fra Tangen MÅLSETTING FOR DESIGNHÅNDBOKA Designhåndboka bygger på konkrete løs- Det er viktig at designhåndboka følges ved utarbeidelse av bebyggelsesplaner, utom- Designhåndboka skal bidra til at bydelens ninger som er valgt i detaljplan for husplaner og byggeplaner for de enkelte utearealer arealer fremstår med gode es- utomhusanlegget. Utomhusplanen har hatt delområdene. Ved å vise forståelse og et tetiske løsninger som bygger på en som overordnet målsetting å innarbeide helhetlig formingsuttrykk basert på de- helhetlig plan for hele området. universell utforming som en naturlig del av anlegget uten at dette skal skape merkost- signhåndbokas intensjoner, vil dette være positivt i forhold til godkjenning av planene Designhåndboka vil være et redskap for nader eller fordyrende spesialløsninger. for de enkelte delområdene. Kristiansand kommune til å vurdere om Videre skal universell utforming være en planer og byggeprosjekter er i tråd med de naturlig del av designen, og ikke framstå i Målgruppen er i første rekke aktører i byg- valg som er gjort for de offentlige arealene. anlegget som tilrettelagte tiltak. gebransjen som skal arbeide med Tangen er et område med mange aktører Bruk av designhåndboka prosjekter på Tangen, i tillegg til offentlige og utbyggere, hvor utbyggingen vil skje Designhåndboka skal være et redskap som organer som er knyttet til planarbeid og etappevis. Designhåndboka vil være et red- sikrer at de enkelte delområdene blir til- saksbehandling i området. skap for den enkelte utbygger til å se passet et helhetlig formuttrykk og samtidig hvordan de kan tilpasse sine anlegg til det oppfyller kravene om universell utforming. helhetlige formingsuttrykket som er valgt for de offentlige arealene. Planoversikt / Tangen DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 04 03. MODELLOMRÅDE FOR UNIVERSELL Tilgjengelighet handler i stor grad om detaljer. Designhåndboka støtter seg til det Kristian- UTFORMING De generelle kvalitetene innenfor planområdet sand kommune har valgt som skal utvikles slik at de dekker behovet for alle prinsippløsninger for universell utforming og FI arbeidet med detaljutformingen har hoved- brukere. Erfaringer fra andre prosjekter viser innspill fra Rådet for funksjonshemmede. En- fokus vært å utforme en ny bydel med at resultatet nesten alltid er at universelt ut- dringene fra kommunens generelle mal, er universell utforming som en førende premiss i formede løsningene gjør områdene bedre for godkjent og gjennomgått med ansvarlige re- formgivingen. alle. Fremkommelighet for syklister, barnevog- presentanter for universell utforming i ner og rulleskøytere nyter godt av at det Kristiansand kommune. Detaljplanen er blitt utarbeidet i nært samar- tilrettelegges for rullestoler. beid med Rådet for funksjonshemmede Med utgangspunkt i den prosessen og de fa- gjennom dialog og jevnlige møter. Lettfattelig informasjon i utearealer er viktig for sene planleggingen har vært gjennom, er det personer med redusert syn eller hørsel, sam- et mål at håndboka skal ha overføringsverdi til Det har vært gjennomført et seminar i regi av tidig som det er nyttig for den som bare har det andre tilsvarende byggeprosjekter i Norge, og Rådet for funksjonshemmede, der målet var at travelt. Et viktig prinsipp i prosjekteringsarbei- på denne måten bli et eksempel på hvordan prosjekterende og utbygger skulle få en for- det har derfor vært at alle skal kunne bruke de kunnskap og erfaring kan omsettes til praktisk ståelse av hvordan det er å være offentlige rommene på Tangen. gjennomført planlegging. funksjonshemmet i Kristiansand. Praktisk lærdom fra seminaret har blitt anvendt i de- taljprosjekteringen. Følgende punkter er lagt til grunn for å oppnå gode universelle tiltak innenfor planområdet: • Utforming og materialbruk for funksjon • Taktile (ujevn overflate) materialer som angir hemmede som en integrert del av designet ledefelt for blinde og ikke som spesialtilpassede løsninger • Gangarealer uten løse elementer • Trygge og logiske forbindelseslinjer • Egne soner langs gangarealer for plassering • Stigningsforhold som ikke er brattere enn av skilt, benker, sykkelstativ, trær, 1:20 søppelstativ, osv. • Trinnfrie overganger alle steder der det er • Gangfelt med nedsenket kantstein mulig • 2 cm kant ved alle nedsenkninger • Slette og stødige dekker som skal være lette • Få kryssingspunkt mellom kjørevei og fot- å bevege seg på gjengerlinjer • Terreng med lite fall, både lengde- og tverr • Planter som ikke er allergifremkallende fall • Lydforhold; skjerming mot støy • God jevn belysning som ikke blender • Ekstra store parkeringsplasser reservert og • God kontrast mellom materialer som angir tilrettelagt for funksjonshemmede ledefelt for svaksynte • Tilrettelegging for enkelt og godt vedlikehold • Overflatebehandling av asfaltflater for å oppnå kontraster mellom kantavgrensninger og asfalt DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 06 Gatestruktur Aktivitetsområder 04. UTOMHUSPLANENS HOVEDSTRUKTUR Aktivitetsområder/ De to andre kvartalslekeplassene er området samlingspunkt som er trafikksikre tilknyttet Promenaden (område T12 i regule- ringsplanen) og kvartalslekeplassen som ligger Gatestruktur Underveis i prosjekteringsfasen har det vært et innenfor reguleringsplan for Aktivitetssenteret. Det skal være lett å orientere seg på Tangen. mål å oppnå gode og sikre lekeområder for alle Det er et mål at veier, promenade, gangsoner aldre. Prosjektet har fokusert på at lekeområ- Lekeplassene tilknyttet Tangen er utformet ut i og gatetun skal fremstå med et tydelig hierarki der ikke nødvendigvis skal være tilrettelagte fra en helhetstanke om variasjon og opplevelser med klart definerte overganger og systemer steder med div lekeelementer, men heller eta- i nærområdet. Overordnet tanke og utforming er som forenkler orienteringen på stedet. For ek- blere gode steder å være som er trafikksikre. utarbeidet i et nært samarbeid med parkvesenet. sempel har alle gatetunene lik utforming og materialbruk, men forskjellig vegetasjon slik at Utformingen av utomhusplan har også tatt ut- I tillegg til kvartalslekeplassene har området i de framstår litt forskjellig. Da vegetasjonen gir gangspunkt i Tangens spesielle plassering i sin helhet en utforming som gjør at deler av ga- liten signaleffekt på vinteren, kan det være ak- forhold til sentrum, ny promenade og By- tetunene er bilfrie og kan benyttes til lek. tuelt å forsterke det individuelle uttrykket ved stranda og brukernes behov for attraktivitet og Promenaden langs elva er også bilfri, men ikke hjelp av kunstinstallasjon. opplevelse i denne sammenhengen. et så sikkert lekeområde for barn alene. Det er også planlagt en gangakse gjennom alle kvarta- Det vil bli lagt opp til tre kvartalslekeplasser til- lene som ender opp i parkområdet. I tillegg til knyttet området rundt Bystranda. Den største dette kommer alle sandlekeplassene