TANGEN

DESIGNHÅNDBOK INNHOLD: Side 02 01 Orientering om planprosess Side 03 02 Målsetting for designhåndboka Side 05 03 Modellområde for universell utforming Side 08 04 Planens hovedstruktur Side 15 05 Retningslinjer for utforming Forord Side 21 06 Gatemøbler og utstyr Side 26 07 Drift og vedlikehold Utbygging av Tangenområdet vil gi Kristiansand sentrum et nytt sentrumsnært leilighets- og næringsområde. Området ligger omkranset av vann, med Otra mot øst og sjøen mot sør og vest. Elva og sjøsiden skal gjøres tilgjengelig for byens innbyggere. Tangen skal fremstå som en ny og attraktiv del av Kristian- sand sentrum tilrettelagt for alle.

Reguleringsplanen Tangen fastlegger de overordnede grepene for utviklingen av området. Det har vært et overordnet mål at alle offentlige arealer skal være universelt tilrettelagt med helhetlig utforming.

Utomhusplanens konsept ligger til grunn for retningslinjene i designhåndbo- ken. Dokumentet har status som retningsgivende for det videre utformingen av infrastruktur og offentlige fellesområder på Tangen, hvor helhetlig design og estetisk kvalitet er vektlagt.

Utarbeidelse av detaljert utomhusplan og designhåndbok har vært et prosjekt i samarbeid med Kristiansand kommune, ViaNova Kristiansand as og Corebis as som prosjektleder.

grønn_strek as, juni 2008 01.

ORIENTERING OM PLANPROSESS I byutviklingsstyret den 01.06.06 ble første Planleggingsprosessen startet i november runde av utomhusplan for Tangen godkjent. 2005. Det ble satt ned en arbeidsgruppe be- Utomhusplan for Tangen skal politisk god- Byutviklingsstyrets vedtak ble lagt til grunn stående av aktører fra Kristiansand kjennes av byutviklingsstyret i Kristiansand for det videre planarbeidet med andre runde kommune, konsulenter samt prosjektleder. kommune i to faser. av utomhusplan og designhåndbok (i vedtaket Arbeidsgruppen gjennomførte 6 møter i perio- er det nevnt formingsveileder, men pga. større den fra januar til mai 2006. Arbeidsgruppen Utomhusplanen er utarbeidet i hht regule- detaljeringsgrad av utomhusplan, er det i ste- var meget konstruktiv og ga gode føringer for ringsplan for Tangen godkjent i bystyret 20.10. det laget en designhåndbok som vil være ett planutformingen. Arbeidsformen har vært 2004, samt bestemmelser revidert 31.01. 2005 bedre styringsverktøy for det videre planar- vellykket. av Tangen utviklingsselskap as i samråd med beidet). plan- og bygningsetaten, på grunnlag av by- Utomhusplan og designhåndbok fase 2 er po- styrets endelige vedtak og byutviklingsstyrets Målet for utomhusplanen i fase 1 var å sette litisk forankret i et vedtak gjort av endelige presiseringer. de overordnede mål og føringer for detalj- byutviklingsstyret. planleggingen av Tangenområdet.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 02 02. Foto fra Tangen

MÅLSETTING FOR DESIGNHÅNDBOKA Designhåndboka bygger på konkrete løs- Det er viktig at designhåndboka følges ved utarbeidelse av bebyggelsesplaner, utom- Designhåndboka skal bidra til at bydelens ninger som er valgt i detaljplan for husplaner og byggeplaner for de enkelte utearealer arealer fremstår med gode es- utomhusanlegget. Utomhusplanen har hatt delområdene. Ved å vise forståelse og et tetiske løsninger som bygger på en som overordnet målsetting å innarbeide helhetlig formingsuttrykk basert på de- helhetlig plan for hele området. universell utforming som en naturlig del av anlegget uten at dette skal skape merkost- signhåndbokas intensjoner, vil dette være positivt i forhold til godkjenning av planene Designhåndboka vil være et redskap for nader eller fordyrende spesialløsninger. for de enkelte delområdene. Kristiansand kommune til å vurdere om Videre skal universell utforming være en planer og byggeprosjekter er i tråd med de naturlig del av designen, og ikke framstå i Målgruppen er i første rekke aktører i byg- valg som er gjort for de offentlige arealene. anlegget som tilrettelagte tiltak. gebransjen som skal arbeide med Tangen er et område med mange aktører Bruk av designhåndboka prosjekter på Tangen, i tillegg til offentlige og utbyggere, hvor utbyggingen vil skje Designhåndboka skal være et redskap som organer som er knyttet til planarbeid og etappevis. Designhåndboka vil være et red- sikrer at de enkelte delområdene blir til- saksbehandling i området. skap for den enkelte utbygger til å se passet et helhetlig formuttrykk og samtidig hvordan de kan tilpasse sine anlegg til det oppfyller kravene om universell utforming. helhetlige formingsuttrykket som er valgt for de offentlige arealene. Planoversikt / Tangen

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 04 03.

MODELLOMRÅDE FOR UNIVERSELL Tilgjengelighet handler i stor grad om detaljer. Designhåndboka støtter seg til det Kristian- UTFORMING De generelle kvalitetene innenfor planområdet sand kommune har valgt som skal utvikles slik at de dekker behovet for alle prinsippløsninger for universell utforming og FI arbeidet med detaljutformingen har hoved- brukere. Erfaringer fra andre prosjekter viser innspill fra Rådet for funksjonshemmede. En- fokus vært å utforme en ny bydel med at resultatet nesten alltid er at universelt ut- dringene fra kommunens generelle mal, er universell utforming som en førende premiss i formede løsningene gjør områdene bedre for godkjent og gjennomgått med ansvarlige re- formgivingen. alle. Fremkommelighet for syklister, barnevog- presentanter for universell utforming i ner og rulleskøytere nyter godt av at det Kristiansand kommune. Detaljplanen er blitt utarbeidet i nært samar- tilrettelegges for rullestoler. beid med Rådet for funksjonshemmede Med utgangspunkt i den prosessen og de fa- gjennom dialog og jevnlige møter. Lettfattelig informasjon i utearealer er viktig for sene planleggingen har vært gjennom, er det personer med redusert syn eller hørsel, sam- et mål at håndboka skal ha overføringsverdi til Det har vært gjennomført et seminar i regi av tidig som det er nyttig for den som bare har det andre tilsvarende byggeprosjekter i Norge, og Rådet for funksjonshemmede, der målet var at travelt. Et viktig prinsipp i prosjekteringsarbei- på denne måten bli et eksempel på hvordan prosjekterende og utbygger skulle få en for- det har derfor vært at alle skal kunne bruke de kunnskap og erfaring kan omsettes til praktisk ståelse av hvordan det er å være offentlige rommene på Tangen. gjennomført planlegging. funksjonshemmet i Kristiansand. Praktisk lærdom fra seminaret har blitt anvendt i de- taljprosjekteringen. Følgende punkter er lagt til grunn for å oppnå gode universelle tiltak innenfor planområdet:

• Utforming og materialbruk for funksjon • Taktile (ujevn overflate) materialer som angir hemmede som en integrert del av designet ledefelt for blinde og ikke som spesialtilpassede løsninger • Gangarealer uten løse elementer • Trygge og logiske forbindelseslinjer • Egne soner langs gangarealer for plassering • Stigningsforhold som ikke er brattere enn av skilt, benker, sykkelstativ, trær, 1:20 søppelstativ, osv. • Trinnfrie overganger alle steder der det er • Gangfelt med nedsenket kantstein mulig • 2 cm kant ved alle nedsenkninger • Slette og stødige dekker som skal være lette • Få kryssingspunkt mellom kjørevei og fot- å bevege seg på gjengerlinjer • Terreng med lite fall, både lengde- og tverr • Planter som ikke er allergifremkallende fall • Lydforhold; skjerming mot støy • God jevn belysning som ikke blender • Ekstra store parkeringsplasser reservert og • God kontrast mellom materialer som angir tilrettelagt for funksjonshemmede ledefelt for svaksynte • Tilrettelegging for enkelt og godt vedlikehold • Overflatebehandling av asfaltflater for å oppnå kontraster mellom kantavgrensninger og asfalt

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 06 Gatestruktur

Aktivitetsområder 04.

UTOMHUSPLANENS HOVEDSTRUKTUR Aktivitetsområder/ De to andre kvartalslekeplassene er området samlingspunkt som er trafikksikre tilknyttet Promenaden (område T12 i regule- ringsplanen) og kvartalslekeplassen som ligger Gatestruktur Underveis i prosjekteringsfasen har det vært et innenfor reguleringsplan for Aktivitetssenteret. Det skal være lett å orientere seg på Tangen. mål å oppnå gode og sikre lekeområder for alle Det er et mål at veier, promenade, gangsoner aldre. Prosjektet har fokusert på at lekeområ- Lekeplassene tilknyttet Tangen er utformet ut i og gatetun skal fremstå med et tydelig hierarki der ikke nødvendigvis skal være tilrettelagte fra en helhetstanke om variasjon og opplevelser med klart definerte overganger og systemer steder med div lekeelementer, men heller eta- i nærområdet. Overordnet tanke og utforming er som forenkler orienteringen på stedet. For ek- blere gode steder å være som er trafikksikre. utarbeidet i et nært samarbeid med parkvesenet. sempel har alle gatetunene lik utforming og materialbruk, men forskjellig vegetasjon slik at Utformingen av utomhusplan har også tatt ut- I tillegg til kvartalslekeplassene har området i de framstår litt forskjellig. Da vegetasjonen gir gangspunkt i Tangens spesielle plassering i sin helhet en utforming som gjør at deler av ga- liten signaleffekt på vinteren, kan det være ak- forhold til sentrum, ny promenade og By- tetunene er bilfrie og kan benyttes til lek. tuelt å forsterke det individuelle uttrykket ved stranda og brukernes behov for attraktivitet og Promenaden langs elva er også bilfri, men ikke hjelp av kunstinstallasjon. opplevelse i denne sammenhengen. et så sikkert lekeområde for barn alene. Det er også planlagt en gangakse gjennom alle kvarta- Det vil bli lagt opp til tre kvartalslekeplasser til- lene som ender opp i parkområdet. I tillegg til knyttet området rundt Bystranda. Den største dette kommer alle sandlekeplassene i hvert bo- vil være Parken ytterst på Tangen på ca 12 da ligkvartal, som er viktige grønt- og lekeområder (mot sjøen). i nærområdet.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 08 Promenaden Promenaden avsluttes konsekvent med en pla- Arealet langs Bystranda er regulert til gå- tekantstein mot gress, ramper og trapper mot gate/promenade, og vil være det mest sentrale Bystranda. Den har fall mot gressarealene, offentlige arealet innenfor planområdet. I pro- hvor kantstein er uten oppkant slik at vannet menaden inngår et nytt leke-/aktivitetsområde renner ut i gresset. Løsningen gir god tilgjeng- ut mot Bystranda. lighet til gressarealet for alle brukere.

Belegget i promenaden skal være granittheller Promenadens avslutning inn mot framtidig i varierende formater og i fargenyanser fra lys bygg skal være to striper av smågatestein, som grå til sort. Helleskiftene legges på tvers av vil ligge som ett ”bånd” rundt hele kvartalet. hovedretningen i promenaden. Dersom det skal tilrettelegges for uteservering Gjennom promenaden legges en sammen- i promenaden, skal dette gjøres på gatenivå. hengende ledesone med avgreininger til hver Det skal ikke bygges opp gulv og/eller andre av tverrgatene. Bredden på ledesonen vil være konstruksjoner som er løftet over terrenget. gjennomgående 90 cm i promenaden. I ledeso- Rekkverk/avgrensninger rundt slike arealer nen skal det ikke forekomme hindringer. skal festes i belegget. Aktivitetsområdet for lek i promenaden fram- Den avsluttes i en pir, som gis en høyde tilpas- Høydeforskjellen mellom Promenaden og By- står som ”øyer” i granittdekket. Underlaget i set utformingen av bølgebryteren ytterst på stranda er ca 85 cm. For at dette ikke skal bli lekeområdene skal være plasstøpt gummibe- Tangen. Utformingen bygger på anbefalinger en barriere er det planlagt ramper og trapper legg som tilfredsstiller kravet til fallunderlag fra SINTEF. med jevne mellomrom. Disse utføres i betong. for lekeapparatene. Gummibelegget skal ut- Rampene vil ha maksimal stigning 1:20. I over- formes i farger som gir kontrast i forhold til Den ytterste piren er vridd i forhold til ret- gang mellom granittdekke og betongrampe vil promenaden. ningen på de resterende pirene på Bystranda. det bli lagt en granittstein på tvers som vars- Dette tiltaket er foreslått for å kunne begrense lingsstripe. Overgang mellom lekesone og granittheller sandflukt fra Bystranda, samt i hht nødvendige skal være uten oppkant, og kun innrammet sikringstiltak for vær og vind. Mellom ramper og trapper er det foreslått med to striper av svart smågatestein. Lekeele- gressflater som heller ned mot strandarealet. mentene har en urban utforming og vil fremstå Strandsonen vil være lett tilgjengelig fra den Dette er også fine plasser for opphold og so- som skulpturer når de ikke er i bruk. nye promenaden. Ned mot sjøen etableres det ling. Det plantes asklønn i gressarealet i høyde nye lange trapper, slik at det vil være enkelt å med promenaden. Eksisterende lindetre ved Bystranda skal komme ned til vannet. Trappene vil være fine bevares. steder og oppholde seg. Det blir også bygget en ny rampe ned i sjøen med universell utforming. Bystranda Mellom promenaden og sjøen ligger Bystranda. Det monteres to parallelle, sammenhengende Bystranda er planlagt videreført i samme ut- rørrekkverk i høyde 70 og 90 cm over rampens trykk som eksisterende betongkonstruksjon. toppdekke og et rør langs rampa, slik at ikke hjulene på rullestolen kommer ut på utsiden av rampekonstruksjonen.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 10 Parken på Tangen Ytterst på Tangen skal det anlegges et park- Det skal etableres gangvei langs ytterkanten areal på ca. 12 da. Dette arealet er et område av ”Tangen park” mot elva og sjøen som en inn- tilrettelagt for fri lek. Det er en svær grasslette ramming av gressarealet. Gangveien skal ligge hvor det kan være rom for alle mulige ballak- i samme høyde som tilgrensende arealer, slik tiviteter, frisbee, dragekjøring osv. at overgangen til gressletta blir uten nivåfor- skjell. Dekket på gangveien skal være asfalt Et slikt areal vil kunne være en berikelse for med lyst tilslag. alle brukere i området. Denne typen arealer er etter hvert vanskelig å framskaffe i sentrums- Gangveien skal belyses og master for belysning nære områder. Området vil i perioder være plasseres på innsiden av gangveien. Det plan- værutsatt, derfor vil det være viktig å oppar- tes furutrær i området. Gressarealet skal beide arealer for lek også andre steder i kunne brukes som ballbane, men ikke oppar- nærmiljøet. beides på annen måte enn at det kan vurderes å sette opp løse fotballmål. Utformingen av parkens arealer mot elva og sjøen er bestemt ut i fra de føringer som ble I overgangen mellom promenaden og parkom- lagt i en endelig rapport fra SINTEF. Detaljut- rådet vil det bli anlagt to bocciabaner og satt ut formigen av fiskeplasser og mellomplatå på betongbord for bordtennis. Dekket under be- fyllingsfot er utformet i tråd med SINTEF sine tongbord og rundt bocciabaner skal være asfalt anbefalinger. Plasseringen av fiskeplasser blir med lyst tilslag. som vist i planen. Gatetun Gatetun er trafikkarealer på de gåendes pre- Biltrafikk er med unntak av HC-parkering be- misser. Arealene er tenkt tilrettelagt for lek, grenset til den østre halvdel av hvert gatetun opphold, parkering på oppmerkede plasser og og fram til knutepunktet med den interne kjøring. Det skal opparbeides fire gatetun i gangaksen gjennom kvartalene. planområdet, som ”innstikkere” fra kjøreveien langs Otra og inn mellom hvert av kvartalene. Kun trafikk av biler som skal parkere på opp- merkede HC-parkeringsplasser har Dekket i gatetunene skal være asfalt med stri- anledning til å krysse gangaksen gjennom per av granitt og smågatestein. Det er et gatetunet. Parkeringsplasser for funksjons- prinsipp i reguleringsformålet gatetun at det hemmede markeres med maling i hjørnet på ikke skal være atskilt fortau og kjøreareal. På asfalten. nordsiden av hvert gatetun blir det en sone for møblering og noe parkering. Gatetunet lengst I møbleringssonen inngår alt av elementer mot nord er det ingen ordinær parkering, kun som benker, lysmaster, skilt og trær. Mellom HC plasser. Tunet er speilvendt i forholde til de bygningene og møbleringssonen blir det en andre gatene. Speilvendingen er gjort på grunn ledesone som skal være fri for elementer. av vegglivet til Tangen 52-64 som går ut i gate- Sonen markeres med to - tre striper av svart tunet. smågatestein på hver side og med sandblåst asfalt i midten, som gir en lys farge (er be- skrevet under punktet utegulv).

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 12 Gangakse gjennom kvartalene Fotgjengeroverganger ved Otra Parallelt med promenaden, gjennom fremti- I kryssingspunktene hvor gatetunene møter dige kvartaler i nord-sydlig retning er det kjøreveien langs Otra, skal det opparbeides regulert inn et offentlig areal som er 3-6 meter overganger for fotgjengere. Ved overgangene bredt. I denne sonen skal det være en gangvei skal kantsteinen ha maksimalt 2 cm vis med som binder kvartalene sammen. Gangveien skråskjært kant Kryssing av kjøreveien skal skal opparbeides med asfalt med lyst tilslag i merkes med malte fotgjengerfelt. Høydefor- en bredde på 3 m. skjellen fra kjørebane til fortau på elvesiden løses med slake ramper (1:20) ved kryssings- Ved hvert kryssingspunkt med gatetun skal det punktene. opparbeides et møtepunkt som markeres med variasjoner i belegget og med bruk av vegeta- I forlengelse av overgangene skal det i elvepro- sjon. Ledesonen i gatetunene, skal gå ubrutte menaden etableres småplasser ved at gjennom møtepunktene. gangarealet legges på en utkraging ut over Otra. Utkragingen har dekke av strekkmetall, og rekkverk av stål. Plassene vil være attrak- tive steder å stoppe for folk som ferdes langs elvepromenaden. Kjørevei langs Otra Tidligere Blokkhusgata, (nå Tangen,) har sta- Kjørearealet avgrenses mot fortauet med tus som kjøreadkomst til området, med kantstein av granitt som har 13 cm vis mot avkjøringer til parkeringskjellere og gatetun. kjørebanen. Veien blir toveiskjørt og får en kjørebredde på 6 m med asfaltert dekke. Langs promenaden blir det kantparkering. Begge fortau og kjørebane blir belyst med Det blir fortau på begge sider av veien. På øst- Philips Københavner armatur, som er kom- siden, dvs. langs Otra, skal fortauet munens standard. Stolpene blir plassert på opparbeides som en elvepromenade, med mi- fortauet langs Otra. Elvepromenaden belyses nimum 2,5 m fri bredde. Elvepromenaden vil i tillegg med pullertarmaturen ”Sterke Louis” bli opparbeidet i asfalt, som sandblåses, med fra Louis Poulsen. lyst tilslag Langs vestsiden av kjøreveien blir det fortau med bredde 2,5 m.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 14 05.

RETNINGSLINJER FOR UTFORMING Følgende materialvalg er gjort i de Granittdekket på promenaden skal legges i va- Utomhusplanen viser i detalj hvilke typer ma- enkelte områdene: rierende formater og i fargenyanser fra lys grå terialvalg som er gjort og i hvilke områder de til sort. Tykkelsen på hellene skal tilfredsstille • Svart asfalt i kjørearealer skal benyttes. Planen har en klar intensjon for kravet til tunge kjøretøy. Tykkelsen må ikke hvordan elementer og utforming skal være for • Asfalt med lyst tilslag på gangarealer være mindre enn 10 cm. Overflaten skal være å få en helhet i strukturen. langs Otra, parken, ledesoner i gatetun prikkhogget. og i gangasken gjennom kvartalene. Utegulv Det er utarbeidet tegninger som viser legge- Med utegulv menes alle flater på bakken. • Granittheller på promenaden mønster og prinsipp for fargesammensetning. Utgangspunkt for materialvalget har vært at • Betong langs Bystranda og på ramper Det er framskaffet fargeprøver av alle steinty- dekket skal være lett å bevege seg på og ha en og trapper opp mot promenaden per som skal benyttes og det legges et jevn overflate. Videre er det prosjektert med prøvefelt. lite fall både når det gjelder lengde- og tverr- • Plasstøpt gummidekke under lekeapparater fall – 2% tverrfall på fortau/gangsoner. Det vil • Gress på leke/oppholdssoner i parken Fokus på kontraster i forhold til ledesonene må si ingen kanter over 2 cm eller stigninger brat- og langs promenaden/Bystranda ivaretas ved legging av heller, og vil ha stor tere enn 1:20. fokus ved legging av steinbelegget. • Sort smågatestein, prikkhogd, i ledesoner og langs alle bygg samt i enkelte møbleringssoner • Platekantstein i granitt, prikkhogd, mørk grå Asfaltdekket på gangarealer i gatetun og på gangvei langs Otra og Tangen park, skal være asfalt med lyst tilslag. Den skal ha en annen farge enn kjøreveiene. For å finne riktig type asfalt ble det lagt et prøvefelt hvor en kunne måle og vurdere om as- faltens overflate tilfredstilte de krav en ønsket til kontrast mellom ledesteinen og asfaltflaten. Overflaten ble så godkjent av kommunen og rådet for funksjonshemmede.

Asfalten er i utgangspunktet en vanlig asfalt, men deler av sammensetningen i asfalten er byttet ut med Hellevik tilslag som er en hvit stein. For å få den lyse effekten med en gang vil asfaltoverflaten bli sandblåst med finkornig sand, som gav det beste resultatet. Sandblåsingen skal gjennomføres etter ca en måned etter legging.

Nye ramper og trapper ved Bystranda utføres i samme mate- riale som eksisterende konstruksjoner, det vil si glatt betong i grå og rød farge.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 16 Ledesoner Murer I dette prosjektet er det valgt ledesoner som ori- Ledesonene er lagt på en logisk måte med Murer/trapper/ramper langs Bystranda utfø- enteringsprinsipp for blinde og svaksynte. Andre lange rettstrekk som gjør at de er lette å opp- res som plasstøpte betongkonstruksjoner og steder i Kristiansand har det vært vanlig å bruke fatte for blinde og svaksynte. med tilsvarende utforming og materialbruk ledelinjer. Ledesoner er valgt etter innspill fra som i eksisterende anlegg. Det vil bli utar- Rådet for funksjonshemmede, og kom fram som Ved kryssing av trafikkarealer, ved nivåen- beidet egne detaljtegninger for hvordan dette forslag i løpet av prosjekteringsfasen. dringer som f.eks. trapper og ramper, skal det skal fundamenters og utformes. Det vil være brukes varselindikator i ledesonen for å varsle meget viktig at fargetilslaget på ny betong Med ledesoner menes at det etableres et gang- om endringen. Endringen markeres med en harmonerer med eksisterende betongkon- areal mellom to avgrensninger i form av en helle med markeringsknotter. Hellen vil være en struksjon. kontraststein. Kontraststeinen i dette prosjektet varselindikator på at nå kommer en til et gate- er hovedsakelig to til tre striper med svart små- løp, trapp eller rampe. Kunst gatestein. I sonen mellom kontraststeinene skal Det er et ønske å benytte kunst på Tangen. det ikke være hindringer som kan skape proble- Kantstein Utforming og plassering av kunstneriske ut- mer for synshemmede. Det er prosjektert så få kanter som mulig i over- smykninger må godkjennes i Kulturstyret i gangene mellom de arealene som fotgjengerne kommunen. Bruk av fargerike utsmykninger, Stripene av smågatestein som avgrenser lede- skal bruke. Det skal være mulig å gå / rulle rett elementer tilhørende vann eller vind vil være sonen er lagt med tanke på blinde og svaksynte ut uten trinn. Det skal benyttes platekantstein med på å skape karakter i området. Tangens og må ha god kontrast i forhold til det tilstøtende med 13 cm vis mot kjørearealer, nedsenket til 2 beliggenhet og nærhet til sjøen og en tøff belegget. Bredden på ledesonen vil være cm med fas ved kryssing. værsituasjon kan være tema for den kunst- gjennomgående 90 cm. neriske utsmykningen. Overvannshåndtering I enkelte områder benyttes platekantstein som Det er lagt opp til en delvis åpen overvanns- den ene kanten av ledesonen der dette er hen- håndtering med rennestein i gatetunene. For å siktsmessig. Der det er plassert master eller ivareta universell utforming dannes rennestei- trær langs fortauskant, etableres det en egen nen av en flat granitthelle. Sluk plasseres langs ledesone 75 cm fra hindringen. renne/i linje som angitt på utomhusplan. Eksempler på kunst I Installasjoner av Pia Myrvold og Randy Nailor I ‘Red lady’ til høyre av Pia Myrvold

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 18 Det er foreslått et vegetasjonskonsept for Tangen som viser hvordan en skal bruke bunndekkende planter, busker og trær. Vegetasjon er brukt som et viktig element for å gi enkeltområdene karakter.

Vegetasjon I gatetunene er det brukt mer romdannende Buskfelt, bunndekke For å forsterke de enkelte områdenes karak- vegetasjon og arter som kan gi områdene fro- Buskfelt skal holdes relativt lave av hensyn til ter er det brukt særpreget vegetasjon. dighet og fargevariasjon. oversikt og orientering. Faktorer som størrelse, form, fargeuttrykk og blomstringstid har hatt stor betydning for art- I tillegg er det foreslått sommerblomster og Gressarealer svalget. Det er ikke brukt vegetasjon som er løkbeplantning i store partier i det sentrale om- I områdene avsatt som gressarealer skal det allergifremkallende. Vegetasjonen i værut- rådet av promenaden. etableres bruksplen. For å redusere spredning satte områder er salttolerante. av gresspollen, er det et mål at gressarealene Trær holdes så kortklipt som mulig. Som prinsipp er det foreslått å benytte trær i Som gatetrær er det valgt lind, asklønn, agn- de åpne rommene langs promenaden og By- bøk, asal og furu. I tillegg plantes enkelte stranda og ytterst i parken mot sjøen solitærtrær av andre sorter. Alle trær er plas- sert slik at de ikke kommer i konflikt med ledelinjer. Trærne står i møbleringssoner eller i gressarealer. Alle trær skal være oppstammet med gjennomgående stamme. Eksempler på trær og planter

Agnbøk Lind Furu Asal Skjærsmin Valnøtt Ginko Japansk kirsebær

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 20 06.

GATEMØBLER OG UTSTYR Utforming Benker Det skal brukes materialer av god kvalitet som I gatetunene skal det brukes benker av type: Overordnede premisser sikrer en effektiv ressursbruk med hensyn til Benkert Bänke L40 R med armlener, uten rygg- Ved en samlet planlegging av infrastruktur, pro- produksjon, vedlikehold, levetid og avhending. stø. Av hensyn til universell utforming skal menade og gatetun er det mulig å få en helhetlig Løsningene skal fungere godt til alle årstider. benkene ha en sittehøyde på 45 cm og ha arm- utforming av gatemøbler og utstyr. Hovedmaterialene skal være hardføre og tåle lener. Benkene skal monteres slik at de kan mye, som for eksempel granitt og stål. Av hen- benyttes fra begge sider. Alle benker skal være Utomhusplanen viser hvor og hvordan møble- syn til graden av vedlikehold ønsker ikke i stål med RAL kode 7016. ring og utstyr er tenkt plassert ved ferdigstillelse parkvesenet i Kristiansand kommune å benytte av utbyggingsområdet. Alt utstyr, inkludert ben- trematerialer i de offentlige delene av anlegget. Sykkelstativ ker, lysstolper, skilt, parkeringsautomater og Sykkelstativ av type Benkert Bänke City 300 sykkelstativ, plasseres i egne møbleringssoner Alt utstyr av stål lakkeres i farge RAL kode 7016 plasseres i midten av møbleringssonene i gate- eller tillatte soner som er angitt på utomhus- (grå). Utstyr kan unntaksvis lakkeres i andre far- tunene. Det skal settes svart prikkhugget planen. Ved å fullføre et slikt prinsipp vil det ger av estetiske hensyn, men da må dette smågatestein under stativene i gatetunene og gjøre området ryddig og helhetlig for alle begrunnes og tas opp med Kristiansand kom- granittheller i promenaden. Plasseringen i mø- brukere. mune. bleringssonen er gjort av hensyn til universell utforming. Alle sykkelstativ skal være i stål med Alle fundamenter skal være skjult under bakken. RAL kode 7016. Avfallskurv Betalingsautomater Avfallskurver av type ”Topi” plasseres i møble- Utplasseringen av betalingsautomater langs ringssonen i gatetun og promenade. Av hensyn offentlig vei skal tilpasses designet på øvrige til universell utforming må kurvene ikke settes elementer. Automatene skal ikke plassers i inntil kantstein / ledelinjer der de ikke kan plas- områder som gjør at de er i konflikt med lede- seres i møbleringssoner. soner. Så langt det er mulig skal automatene settes opp i møbleringssoner. Tekniske anlegg Tekniske anlegg skal plasseres i kummer Informasjonssøyle under bakken og i midtre del av gatetunene og Plasseringen må være i tilknytning til møble- promenaden. Rektangulære kummer plasseres ringssoner. Infotavler bør ha en universell parallelt med retningen på belegg / beleg- utforming, slik at nyttig informasjon kan opp- ningsstriper. Runde kummer plasseres i fattes av alle brukere av området. asfaltareal. Alle kummer i asfaltarealet plasse- res min. 20 cm fra overgang mellom asfalt og annet dekke eller kant.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 22 Lekeapparater Tangen vil få to områder med lekeapparater, et ytterst på Tangen og et i promenaden ved Bystranda.

I et område omgitt av elv og sjø på alle kanter, sol- rikt og spennende er åpenheten viktig å ivareta. Av den grunn er det valgt et lekeelement med trans- parent karakter. Elementet er et klatretårn av typen Gigant Spacenet 3348 fra Corocord. Nettet skal være rødfarget. I tillegg vil det bli satt ut fire bord- tennisbord eller tilsvarende, og lagt til rette for to bocciabaner.

Lekeområdet ved Bystranda vil få lekeelementer som kan benyttes hele året. Området er solrikt og sentralt plassert. Dette vil være elementer som Bildene viser aktuelle lekeapparater ikke vil være ruvende i landskapet, men kan være skulpturelle også når de ikke er i bruk. SKILT

Offentlige trafikkskilt Private skilt Utforming, oppsetting og bruk av offentlige Dersom det benyttes privat skilting, er det Skilthøyden for skilt på stolpe som står inntil trafikkskilt er regulert i Statens vegvesens etter Vegtrafikkloven §5 forbudt å bruke skilt eller over fortau/gs-vei må være i samsvar med Vegnormal, Håndbok 050 med hjemmel i som kan forveksles med offentlige trafikkskilt. offentlig skilting. Skilt montert i bøyle eller skilt skiltforskriftene og Vegtrafikkloven § 5. Kris- Private skilt skal ha forklarende tekst i tillegg utenfor gangareal kan være lavere, Blindefor- tiansand kommune har egen veinormal som til evt symboler. Private skilt må håndheves bundet anbefaler 150 cm. Man skal da kunne mhp skilt viser til Statens vegvesens Vegnor- etter privatrettslige regler. gå inntil skiltet. mal. For private skilt brukes størrelse svarende til I tillegg til offentlig veioppmerking (i hht veg- Det skal utarbeides skiltplan i hht veinorma- LS (evt US) og tekststørrelse TH=35 mm for le- normalen) skal det på gangarealer benyttes len av kompetent fagpersonell. Skiltplan skal seavstand 0-15 m og TH=70 mm for taktil (ujevn overflate) merking og anlegges le- godkjennes av aktuell skiltmyndighet. Skilt- leseavstand 15-30 m. Skiltene monteres på delinjer med fysisk kontrast (riller, knotter, myndighet avhenger av veitype og skilttype. stolpe eller bøyle. Skilt skal utformes i hen- belegg) i overganger mellom gangvei og kjøre- hold til anbefalinger fra Blindeforbundet. Det gate. I Kvadraturen og bynære strøk skal skilt mon- skal være god optisk kontrast mellom bak- teres på galvanisert, pulverlakkert 60 mm grunn og tekst/symboler. Skiltene plasseres i stolpe. Både stolpe og skiltbakside lakkeres i senterlinje av møbleringssonene som vist på farge RAL kode 7016. Innrammings¬bøyler kan utomhusplan.. benyttes.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 24 Belysning Plassering av belysning vises på utomhusplanen. Egen belysningsplan vil bli utarbeidet. Det er valgt armatu- rer som ikke blender. Alle lysarmaturer, stolper og utliggere lakkeres i RAL kode 7016

Gatelys langs kjørevei og gatetun: armatur av type Københavner fra Philips. Utligger av type halv bue.

Langs elvepromenaden, gangareal mellom kjørevei og Otra: armatur av type ”Sterke Louis”, Louis Poulsen.

Gangveger og gågate: armatur av type Tollbod, Louis Poulsen, 3,5 m mast der den ikke er montert på vegg. Master plasseres enten i møbleringssonene, i opp- høyde felt, eller på en slik måte at de ikke forstyrrer ledelinjene. Ved valg av armaturer og plassering er det tatt hensyn til blending. 07.

DRIFT OG VEDLIKEHOLD God design og håndverksmessig solide løsninger i plan- og anleggsfasen er en viktig forutsetning for godt vedlikehold. Et godt gjennomført anlegg gjør ikke vedlikeholdsarbeidet overflødig, men reduserer omfang og kostnader.

Universell utforming har vært sentral ved utfor- mingen av de offentlige arealene og må følges opp i vedlikeholdet. Løst belegg, skilt og annet utstyr som ikke er på plass reduserer framkom- meligheten og orienteringsevnen for både bevegelseshemmede, blinde og svaksynte.

Alle de offentlige arealene i planområdet skal i utgangspunktet vedlikeholdes av Kristiansand kommune.

DESIGNHÅNDBOK I TANGEN I SIDE 26 DESIGN: INNOVENTI 07

KILDER

HUSBANKEN ‘Universell utforming-eksempelsamling’, versjon 2, 07.11.05

STATENS BYGNISKTEKNISKE ETAT – HUSBANKEN ‘Bygg for alle - Temaveiledning Universell utforming av byggverk og uteområder’, 2004

MARIANNE BJERKE, HALLVARD RAMFJORD ‘Gode råd er grønne’, 2005

NORGES BLINDEFORBUND, UKJENT UTGIVELSESÅR ‘Teksten – slik vil vi ha den’

NORGES BLINDEFORBUND, UKJENT UTGIVELSESÅR ‘Tilgjengelighetsguide med sjekkliste’

NORGES HANDIKAPFORBUND 2004 ‘Tilgjengelige bygg og uteområder’

Vestre Strandgate 42 I 4612 Kristiansand I tlf 38 10 70 40 I fax 38 10 70 41 I [email protected]