Arbeiderhistorie 2002 61

OLE MARTIN RØNNING

Arbeidersamling eller manøverpolitikk? NKP og planene om et «» i Norge

I november 1925 lanserte Norges Kom- Partiledelsen avviste først et utspill fra munistiske Parti (NKP) en parole om kretser i partiet og innen ledelsen av etablering av et nytt fellesparti for ar- fagbevegelsen om å etablere et Labour beiderklassen i Norge. De tre daværen- Party. Dernest åpenbarte det seg en de arbeiderpartiene NKP, Det norske kraftig fraksjonsstrid innad i partiet. La- Arbeiderparti (DnA) og Norges Social- bour Party-saken ble også gjenstand for demokratiske Arbeiderparti (NSA), en omfattende saksbehandling og de- samt Arbeidernes Faglige Landsorgani- batt i Komintern, noe som endte med sasjon (AFL), skulle forenes under en utarbeidelsen av en detaljert instruks til felles politisk paraplyorganisasjon. Par- NKP om iverksettelsen av en Labour tiene skulle ikke oppløses organisato- Party-parole for Norge. Etter at NKP til risk, men fortsette som selvstendige en- slutt vedtok Labour Party-parolen som heter. Det engelske Labour Party fram- partiets politiske linje, klarte politiske stod som en modell for planene, og motstandere å få fatt i Kominterns hem- samlingskonseptet fikk navn etter dette. melige instruks og publiserte den i Imidlertid stilte DnA og NSA seg nega- DnAs partipresse. Slik ble det skapt en tive til forslaget. NKPs framstøt ble mis- oppfatning i opinionen om at Komin- lykket, men Labour Party-saken fikk en tern hadde overprøvd NKPs tidligere videre betydning som en del av kampen avvisning av planene og forlangt en La- om den norske arbeiderklassens politis- bour Party-parole i Norge. ke sjel. Debatten om etableringen av et Denne oppfatningen har siden vært Labour Party ble et viktig ledd i proses- framtredende i forskjellige memoarer sen som ledet til den organisatoriske og historiefaglige framstillinger. Haa- samlingen mellom NSA og DnA i 1927, kon Meyer fant NKPs endring av stand- og den påfølgende marginaliseringen av punkt i saken «merkelig»,1 Aksel Za- NKP som en politisk maktfaktor. chariassen beskrev Labour Party-strate- gien som «temmelig absurd» og kon- En omstridt parole kluderte med at NKP «aldri [hadde] hatt noen alvorlige hensikter med sine Høsten 1925 viste NKP en forvirrende samlingsforslag. For dem var det hele holdning til Labour Party-spørsmålet. taktikk.»2 har skrevet: «Ma- Arbeiderhistorie 2002 62

«Scheflo pynter seg med jomfruklær, men ingen tror at han jomfru er,» heter det i teksten til denne tegningen av Scheflo på frierferd til de to andre partiene, representert av Tranmæl og . De første samlingstilnærmelsene mellom de tre partiene kom allerede i val- gåret 1924. Selv om det praktiske behovet for samling var tydelig for alle, var avstanden mel- lom partene stor og stemningen ikke akkurat kjærlig. (Tegning av Jens R. Nilssen i Hvepsen nr. 13, 1924.) nøveren med et Labour Party sprakk «Krogh-affæren» som en såpeboble.»3 Einhart Lorenz har også problematisert hvordan NKP først I august 1925 ble det kjent for NKPs le- kategorisk avviste et Labour Party, før delse at spørsmålet om å etablere et La- strategien senere ble vedtatt av Komin- bour Party ble drøftet i enkelte kretser i tern som partiets offisielle politikk. Lo- partiet. Bakgrunnen var et initiativ fra renz konkluderte: «Komintern hadde Halvard Olsen, den mektige formannen med sine inngrep tydelig avslørt at par- i Jern- og Metallarbeiderforbundet, som tiledelsens vedtak kunne omstyrtes fra nå var i ferd med å bli valgt som leder en dag til en annen, og at ledelsen ikke for hele AFL. Olsen hadde gode kontak- lenger var i stand til å fatte selvstendige ter innenfor NKP. Han diskuterte pla- beslutninger.»4 Åpningen av Komin- nene om et Labour Party med blant an- terns arkiv i Moskva5 viser noe annet, net Sverre Krogh som var en av partiets noe som er utgangspunktet for denne stortingsrepresentanter. Saken ble kjent artikkelen. for NKP-ledelsen fordi Krogh fortalte en utsending fra Komintern om sam- lingsplanene.6 Arbeiderhistorie 2002 63

Kominterns utsending stilte seg umiddelbart kritisk til Kroghs og Ol- sens Labour Party-planer. Han mente at Krogh ikke tok tilstrekkelig hensyn til NKPs integritet ved å ville føre NKP inn i et Labour Party uten klare betingelser. Samtidig var han av den oppfatning at NKP ville bli tvunget til å forholde seg til et framtidig samlingsparti. I sin rap- port til Komintern skrev han at det som i alle fall var sikkert, var at det kom til å bli organisert et Labour Party i Norge. Årsaken var den sterke samlingstrangen på grunnplanet i arbeiderklassen. For NKP ville utfordringene framover være å manøvrere innenfor de rammene som et fellesparti satte. Det var derfor nød- vendig at det ble utformet en politikk som bestemte NKPs forhold til et slikt parti.7 Halvard Olsen (1886-1966) ble visefor- NKPs partiledelse ble varslet og av- mann i NKP ved etableringen i 1923. Han ble ekskudert fra partiet i forbindelse med viste øyeblikkelig Kroghs sonderinger. den store jernstreiken i 1924. Olsen var for- Det ble satt i gang en gransking av sa- mann i AFL fra 1925 til 1935. (Tegning av ken, som i samtiden ble kjent som Jens R. Nilssen i Karikaturen nr. 36, 1925.) «Krogh-affæren». Olsens Labour Party- planer og samtalene med Krogh gikk delsens øyne stred dette mot den demo- imot to hovedprinsipper innenfor NKPs kratiske sentralismen og innebar en og Kominterns organisatoriske struktur. trussel mot partiorganisasjonens enhet. Til Kominterns utsending hadde Krogh NKPs ledelse var imidlertid nødt til å antydet at forbindelsen mellom NKP og forholde seg til spørsmålet om et sam- Komintern kunne få en platonisk form lingsparti selv om Krogh ble stoppet. innenfor et Labour Party.8 Et hvert sam- Hvis Olsen med basis i fagorganisasjo- lingsframstøt som rokket ved forbindel- nen lanserte et samlingskonsept som sen til Komintern og NKPs selvstendige fikk bred tilslutning, ville NKP befinne stilling overfor de andre partiene var seg i en utsatt stilling dersom partiet var uakseptabelt. NKP var en av Komin- uten innflytelse på utspillet. Deler av terns seksjoner, tilknytningen var selve partiets høyrefløy kunne godt finne på å grunnlaget for partiets eksistens. For gå med i en slik sammenslutning. For å det andre kunne samtalene mellom Ol- unngå dette bestemte NKPs partiledelse sen og Krogh karakteriseres som frak- å føre en kampanje mot Halvard Olsen. sjonsvirksomhet. NKPs ledelse var ikke Gjennom å underminere hans posisjon informert og det var ikke fattet noe ved- kunne det forhindres at Labour Party- tak om saken i partiledelsen. I partile- spørsmålet ble satt på dagsorden. Olsen Arbeiderhistorie 2002 64

ble derfor angrepet på lederplass i Nor- 1924, etter det skuffende valgresultatet ges Kommunistblad.9 I en rapport skrev høsten 1924 og endelig før landsmøtet i Kominterns representant at NKP nå mai 1925. Etter inngripen fra Komin- gjorde det som var mulig for å kompro- tern var det imidlertid kommet til enig- mittere Olsen overfor arbeiderne i het på landsmøtet. Den nyvalgte parti- Norge, slik at han ikke kunne lansere formannen Peder Furubotn forsøkte å Labour Party-planene.10 gå inn i en slags sentrumsposisjon i par- tiet, samtidig som han krevde at frak- Fraksjonsstrid i NKP sjonsstriden måtte opphøre. Kravet var særlig rettet mot venstrefløyens harde Avsløringen av samlingsplanene førte personangrep på Scheflo og enkelte an- til at fraksjonsmotsetningene i NKP dre medlemmer blant partiets høyre- blusset opp igjen. Etter splittelsen av fløy. DnA i 1923 var det en broket forsam- Krogh-affæren truet nå enigheten fra ling som hadde etablert NKP. Innenfor landsmøtet. Under Kroghs forklaringer partiet eksisterte det et bredt spekter av for NKPs ledelse kom det fram at La- meninger, og det hadde raskt utkrystal- bour Party-spørsmålet var diskutert i lisert seg to hovedfløyer. Høyrefløyen, partiorganisasjonen i Bergen. Det ble som samlet seg rundt Olav Scheflo, la også kjent at representanter fra Ber- vekt på å etablere et kommunistisk genspartiet gjennomførte en konferanse masseparti som skulle virke gjennom med Scheflo i Trondhjem etter stor- parlamentarisk arbeid. Samtidig var tingsvalget høsten 1924, uten at resten denne gruppen positiv til å søke poli- av partiledelsen var informert om dette. tisk innflytelse via et samarbeid med I tillegg var det like etter valget blitt deler av DnA og lederfigurene i fagbeve- vedtatt en beslutning i Bergensavdeling- gelsen. Venstrefløyen, som i høy grad en om at NKP måtte få en ny ledelse var representert av Arvid G. Hansen, ga med større politisk dømmekraft, som til kjenne en mer eksplisitt revolusjo- kunne føre en politikk på «basis av en nær holdning og framstod som kom- korrekt vurdering av den økonomiske promissløs overfor hva man karakteri- og politiske utvikling.»12 Nå ble saken serte som reformistene i DnA og i ledel- trukket fram igjen og sett i sammen- sen for fagorganisasjonen. NKPs for- heng med reisen til Trondhjem. Ven- hold til Komintern skapte også spen- strefløyen mistenkte at reisen hadde ninger. Mens Hansen ønsket en bok- handlet om Labour Party-ideen og vært stavtro etterlevelse av internasjonalens et forsøk på å skape støtte for å endre politiske føringer, måtte etter Scheflos NKPs politikk. Partiavisen Arbeidets re- syn en virkelig kommunistisk politikk daktør, Fridthjof Bergmann som hadde ta utgangspunkt i det enkelte lands for- deltatt på Trondhjemsturen, ble innkalt utsetninger. Det var derfor nødvendig å til forklaringer. Han benektet imidlertid tilpasse Kominterns vedtak og føringer anklagene og fastholdt at Kroghs planer til de nasjonale forhold.11 om etableringen av et Labour Party i Spenningene i NKP var blant annet Norge først hadde kommet etter reisen kommet til syne under jernstreiken i til Trondhjem.13 Arbeiderhistorie 2002 65

Forsideoppslag i Norges Kommunistblad 3. september 1925.

Avvisning og fordømmelse klar over at Labour Party-spørsmålet vil stille partiet i sin helhet foran oppgaver I månedskiftet august/september 1925 som vil kreve den aller største dyktig- ble Kroghs sonderinger og Halvard Ol- het og politisk kaldblodighet. Labour sens Labour Party-planer fordømt av Party-spørsmålet kommer til å bli et av NKPs sentralstyre. Dommen over Olsen de sentrale spørsmål for vårt parti. Det og Krogh ble slått fast i flere teser. Vide- kunne være interessant å komme nær- re ble det bestemt å trykke en brosjyre mere inn på disse spørsmål, men det er med utdrag fra sentralstyrets forhand- vanskelig å kunne ta noe stand- linger, samt tesene.14 Meningen var å punkt.»15 publisere brosjyren blant partiets lokal- Da mye av den senere debatten har avdelinger til skrekk og advarsel. Som kretset rundt NKPs endring av stand- en sanksjon mistet Krogh sine tillits- punkt i Labour Party-spørsmålet, er det verv i partiet for en periode. Den påståt- nødvendig å avklare dette nærmere. te høyrestrømningen i partiavdelingen i Under forhandlingene i Moskva senere Bergen ble oppfattet som et faktum og på høsten ble Furubotn kritisert for slått i hartkorn med Kroghs virksom- sentralstyrets vedtak. Komintern ankla- het; konsekvensen ble at sentralstyret get ham for å ha behandlet Labour Par- avsatte Bergmann som redaktør i Arbei- ty-saken på en lemfeldig måte, siden det. mulighetene for et Labour Party-utspill På sentralstyremøtet ble det imidler- i NKPs regi ikke var drøftet. Furubotn tid ikke tatt eksplisitt avstand fra et La- forklarte sin vegring med frykten for bour Party i Norge etablert under andre økte konflikter i partiet.16 Det må kunne forutsetninger. I den forbindelse ga Fu- antas at denne forklaringen er korrekt. rubotn til kjenne at han i det siste had- Med høyrefløyen svekket som en følge de filosofert over partiledelsens strategi av at Scheflo for tiden oppholdt seg i og at han var overbevist om riktigheten Sovjetunionen og en provosert venstre- av denne. Men, forsatte han, «jeg er gruppering på frammarsj i partiet, var Arbeiderhistorie 2002 66

partiledelsen nødt til å reagere skarpt videre skritt skulle bli tatt før Furubotn på Kroghs og Bergensavdelingens virk- ankom Moskva.19 somhet. I et fortrolig telegram fikk Furubotn Samtidig var Kominterns signaler nærmere instrukser. Telegrammet skis- uklare. Kominterns representant hadde serte tre aktuelle spørsmål som kunne gitt til kjenne at han så etableringen av være bestemmende for NKPs framtidige et samlingsparti som uavvendelig. Nå skjebne. Dette var resultatene av AFLs hadde representanten intet mandat til å kongress, de internasjonale faglige forlange at NKP lanserte en Labour Par- spørsmål og Labour Party-spørsmålet. ty-parole. Uansett måtte spørsmålet av- Telegrammet opplyste også at Komin- klares i Moskva, noe som ikke var gjort tern fant det gunstig at Scheflo allerede da NKPs sentralstyre fattet sitt vedtak. oppholdt seg i Sovjetunionen, så begge Det kan derfor konkluderes med at hovedoppfatningene innenfor NKP NKPs ledelse ikke avviste spørsmålet kunne få komme til uttrykk under de om et Labour Party på generelt grunn- kommende drøftelsene i Moskva.20 Det lag, men kun Kroghs og Olsens aktivi- er nødvendig å dvele noe ved Scheflos teter. Dog var dette gjennomført på en rolle på dette tidspunkt, da det er blitt klosset måte. Sentralstyrets fordømmel- hevdet at Scheflo forsøkte å påvirke be- se av Krogh-affæren kunne lett tolkes slutningsprosessen i Komintern under til å være en generell avvisning av en- kuroppholdet for å sette Labour Party- hver form for Labour Party. spørsmålet på dagsorden, og at dette var utslagsgivende for Kominterns se- 21 Komintern griper inn nere vedtak av Labour Party-parolen. Kildene støtter ikke påstanden. Un- På grunnlag av rapportene fra Norge der sin redegjørelse på kommisjonens bestemte Komintern å opprette en egen fjerde møte, uttalte Scheflo at han var kommisjon i Moskva som skulle be- ukjent med at spørsmålet om et Labour handle problemene i NKP.17 Kommisjo- Party i Norge var aktuelt, og at han ikke nen vedtok å skrive et brev til det nor- var forberedt på å drøfte dette.22 Av kor- ske partiet, hvor det skulle presiseres at respondanse fra Scheflo til Komintern- spørsmålet om et Labour Party ikke var ledelsen under kuroppholdet, finnes av underordnet karakter. Videre ble det det i arkivmaterialet et brev til Otto V. foreslått å underrette Scheflo som på Kuusinen.23 Der ble ikke Labour Party- dette tidspunkt gjennomgikk et kur- saken nevnt.24 Det nye kildematerialet opphold i Kaukasus, for å få hans me- framstår her i samsvar med Einhart Lo- ning om sakene.18 Imidlertid stoppet sa- renz’ konklusjoner. Lorenz betvilte at ken opp. Noe brev til NKP eller til Scheflo førte samtaler med Komintern- Scheflo ble ikke sendt. I begynnelsen av ledelsen om Labour Party-spørsmålet september grep så Kominterns leder under kuroppholdet, og mente Labour Grigorij Zinovjev inn. Han besluttet å Party-parolen modnet som idé innen innkalle Furubotn til Moskva. Samtidig Kominterns organisasjon, uavhengig av opphevet Zinovjev vedtaket om å sende Scheflo.25 et brev til NKP og bestemte at ikke noe Arbeiderhistorie 2002 67

Kommisjonsarbeidet Da Scheflo og Furubotn hadde tiltrådt kommisjonen begynte realitetsbehand- lingen av Labour Party-saken.26 For- handlingene pågikk over lengre tid og det ble ikke lagt skjul på motsetningene mellom Scheflo og Furubotn på en rek- ke felter. Uenigheten gikk imidlertid først og fremst på de interne forhold i partiet, ikke på holdningen til et Labour Party. Furubotn gjorde det klart at han fant tiden gunstig for å ta et initiativ i Labour Party-spørsmålet. At NKPs sen- tralstyre hadde fordømt Kroghs og Ol- sens aktiviteter, innebar etter Furu- botns oppfatning ingen avvisning av Sverre Krogh (1883-1968) var stortings- mann for DnA fra 1921 og for NKP fra selve ideen om et Labour Party under 1921 til 1927. I 1928 brøt han med NKP NKPs kontroll og representerte følgelig og gikk inn i DnA. (Tegning i Klassekampen ikke noe hinder for å lansere en slik nr. 16, 1922.) idé.27 Scheflo samtykket i at tiden var inne for å ta et initiativ i Labour Party-saken, presentanter i kommisjonen hadde del- men han mente det nå var blitt svært te meninger i Labour Party-spørsmålet. vanskelig å finne en måte å gjøre dette Etter omfattende behandling ble saken på etter sentralstyrets behandling av endelig avgjort av kommisjonens leder, Krogh-affæren. Å si at det var Kroghs Jules Humbert-Droz.31 Han var tilheng- og Olsens personlige aktiviteter som var er av en rask etablering av et Labour fordømt og ikke Labour Party som en Party i Norge, fordi han så dette som en idé for partiet, ville ifølge Scheflo ingen vei for NKP til å vinne de brede arbei- arbeider i Norge begripe.28 Senere i dermassene samtidig som DnA ville bli kommisjonsarbeidet trakk Scheflo truet av oppløsning. Ved en etablering imidlertid fram at stemningen blant ar- av et Labour Party med kollektivt med- beiderne i Norge var for et Labour Party lemskap av fagforeninger, ville organi- og at det var viktig med en hurtig avgjø- sasjonsformen innebære at DnAs kol- relse i saken før Arvid G. Hansens virk- lektivt tilsluttede medlemmer gikk over somhet klarte å vende arbeiderne mot til det nye samlingspartiet. Derimot vil- en slik idé.29 Hansen var nemlig i full le NKPs medlemmer fortsatt være til- gang med å avvise alle tanker om et La- knyttet moderpartiet på individuelt bour Party i Norge, og i hans regi var grunnlag, selv om NKP gikk kollektivt septembernummeret av NKPs tidsskrift med i et Labour Party. Håpet var at DnA Proletaren i stor grad viet til dette.305 i en slik situasjon ville forvitre.32 Vi kan Protokollene viser at Kominterns re- se at tankegangen var basert på en tradi- Arbeiderhistorie 2002 68

mennene utarbeidet underkommisjo- nen et konkret resolusjonsforslag. I til- legg til Labour Party-parolen inneholdt resolusjonen et oppgjør med de ulike fraksjonene i NKP. Scheflo ble kritisert for å solidarisere seg med partiets høy- refløy og forsvare dens avvik. Samtidig fikk Arvid G. Hansen hard kritikk for, som det het, å føre en falsk sekterisk politikk og ha en sykelig vilje til frak- sjonsvesen og ufruktbart sektvesen. Løsningen på NKPs problemer var at Furubotn og gruppen rundt ham tok avstand fra Hansens venstrepolitikk og hans såkalte sekteriske intellektualisme og i stedet prøvde å trekke Scheflo-ret- ningen med i et samarbeid for å utvikle partiet i bolsjevikisk retning.33

Komintern vedtar Labour Party- parolen Arvid Gilbert Hansen (1894-1966) hadde sentrale posisjoner i NKP fra etableringen i Den 28. oktober 1925 var det norske 1923. Han stod for en radikal venstrekurs i spørsmålet første sak på dagsorden til partiets politikk, og kom derfor i opposisjon Kominterns eksekutivkomités (EKKIs) til Kominterns linje i 1925-26 og ble ankla- presidium. Humbert-Droz redegjorde get for ultra-venstreavvik. Hansen var re- for kommisjonens arbeid og konklusjo- daktør i en rekke NKP-aviser og hadde og- så flere verv innen Kominterns apparat i ner. Videre argumenterte han for valget Moskva. Han ble ekskludert fra NKP i av en Labour Party-parole i Norge, og 1949. (Karikatur fra Den Røde Ungdom, foreslo på vegne av kommisjonen at Ko- 1924.) minterns resolusjon ble sendt til det norske partiet i form av et åpent brev. sjonell enhetsfrontstrategi hvor kom- Etter dette ble det åpnet for en disku- munistpartiets stramme organisering sjon omkring resolusjonen, hvor Zinov- skulle bidra til å kontrollere en fellesor- jev hadde en rekke spørsmål og innven- ganisasjon innenfra. dinger til kommisjonens arbeid. Inter- Humbert-Droz bestemte at det skulle essant nok var Zinovjev kritisk til å sen- utformes to resolusjoner til NKP, en de resolusjonen i form av et åpent brev fortrolig til partiledelsen og en åpen til til NKP, da han mente at dette var gjort medlemmene. Det ble besluttet å opp- for ofte til det norske partiet. Labour rette en underkommisjon som skulle Party-ideen burde etter Zinovjevs me- slå fast hovedtrekkene i NKPs Labour ning i stedet framstå som om den hadde Party-strategi. Med deltagelse av nord- vokst fram fra partiet selv. Dette var Arbeiderhistorie 2002 69

tanker som Scheflo hadde vært inne på under arbeidet i kommisjonen og han ga derfor Zinovjev støtte. Under debat- ten påpekte Scheflo at det ikke var hen- siktsmessig at NKP til stadighet ble «geschulmeistert» av Komintern. Parti- ets og sentralledelsens autoritet ble på denne måten undergravd, og Scheflo gikk så langt som å karakterisere det som et politisk feilgrep hvis Labour Par- ty-resolusjonen ble sendt i form av et åpent brev.34 Furubotn var imidlertid av en mot- satt oppfatning. Han ønsket primært at Kominterns resolusjon ble publisert i et åpent brev som kunne spres utover par- tiets rammer. Som et kompromiss fore- slo han at Komintern først sendte reso- lusjonen internt til NKP, og etter et par ukers bearbeiding i partiet fulgte dette opp med et åpent brev som skisserte bå- de Labour Party-parolen og partiets problemer. Dette forslaget fikk ikke ge- hør i presidiet. Det ble advart mot bru- Olav Scheflo (1883-1943) var redaktør av ken av et åpent brev, da dette var å spil- Social-Demokraten 1918-1921, stortings- le ballen i hendene på Tranmæl, og slik mann og DnAs parlamentariske fører fra gi ham et godt eksempel til agitasjons- 1922. Kom inn i NKPs ledelse ved etable- ringen i 1923 og ble en lederfigur for parti- bruk på hvordan det norske partiet ble ets høyrefløy. I 1928 brøt han med NKP og 35 overstyrt av Moskva. Motivene bak gikk i 1929 til DnA. Her er han tegnet av Furubotns ønske er ikke kjent, men det Kloumann i Saksen 23. mars 1925, da han er nærliggende å tro at Furubotn fore- satt fengslet for en antimilitær avisartikkel. trakk et åpent brev for å bringe Komin- terns autoritet inn i NKPs interne de- batt. Vedtaket om en Labour Party-pa- Zinovjev avgjorde diskusjonen med role kunne høste storm i partiet og da å beslutte at det ikke ble aktuelt med et ville Kominterns eksplisitte støtte være åpent brev. EKKI behøvde ikke å hem- god å ha for å bevare kontrollen. Samti- meligholde at man var for en Labour dig tilkjennega parolen en klar aner- Party-parole i Norge, men av politiske kjennelse av Furubotns lederskap i par- hensyn måtte Labour Party-initiativet tiet. Ved et åpent brev ville Furubotn få komme fra det norske partiet. Furubotn publisert denne anerkjennelsen blant gjorde et siste forsøk på å argumentere alle partiets medlemmer og sympatisø- for at et åpent brev ville styrke partiet, rer. men ble ikke hørt. Han spurte da om å Arbeiderhistorie 2002 70

få en kopi av protokollen tilgjengelig og tendensiøse opplysninger om situa- for NKPs sentralledelse, noe Zinovjev sjonen i Norge. Dette hadde ført til at samtykket i. Resolusjonen ble så vedtatt Labour Party-parolen var vedtatt på et av presidiet og bestemt hemmelig- falskt grunnlag. Videre krevde delega- holdt.36 sjonen at Kominterns instruks ble sendt tilbake til Moskva sammen med en ny Åpen konfrontasjon i NKP delegasjon av valgte arbeiderrepresen- tanter. Furubotn ble overrumplet av in- Mens kommisjonsarbeidet pågikk i tervensjonen, men han avviste alle trus- Moskva, ble NKP under Furubotns og ler om håndgemeng og holdt fast ved at Scheflos fravær ledet av Arvid G. Han- saken måtte behandles ad organisato- sen. I samlingsspørsmålet hadde Han- risk vei i partiet. Videre mente han at sen utarbeidet en egen strategi. Han hå- arbeiderdelegasjonen også var et pro- pet å samle arbeiderne rundt NKP på et dukt av en bestemt fraksjon i partiet, revolusjonært grunnlag, skarpt avgren- nemlig Arvid G. Hansens virksomhet. set fra den reformisme som han oppfat- Furubotn gikk så til frontalangrep og tet var til stede hos enkelte fagfore- karakteriserte Hansens politiske linje ningsledere og ledelsen i DnA. Hansens som et stivnet ultra-venstrestandpunkt politikk gikk ut på sammenkalling av og hele den ultra-venstreretning han re- en arbeiderkongress basert på en orga- presenterte som en kreftskade.39 nisering av grunnplanet i arbeiderbeve- På det neste møtet i partiledelsen var gelsen, konsentrert omkring foreninger kravet om en ny delegasjon til Moskva for arbeidsløse, husmorforeninger og lagt dødt. Scheflo var nå på plass;40 Fu- verkstedklubber på bedriftene.37 Arbei- rubotn og han kunne danne en felles derkongressen skulle danne et perma- front mot Hansen. Maktbalansen var nent aksjonsorgan som så skulle arbei- forskjøvet i Hansens disfavør. Opprørs- de for å fremme arbeiderklassens linjen som var lansert og delvis hadde enhet.38 Som vi har sett var Hansen imot nådd fram på forrige møte, ble blankt planene om et Labour Party, og han øn- avvist. Hansen ble nå tvunget i kne og sket bestemt å forhindre en slik strategi. deltagerne i arbeiderdelegasjonen tatt i Da Furubotn kom tilbake fra Moskva skole.41 Hansen forsvarte seg mot kritik- og møtte i NKP-ledelsen for å orientere ken med å trekke fram det positive par- om Labour Party-parolen, ble han kon- tiarbeidet som var utført under hans le- frontert med Hansens mottiltak. Ved delse. Dette mente han var et arbeid møtets begynnelse stilte det opp en så- uten spor av sekterisme. Hansen opp- kalt arbeiderdelegasjon bestående av fattet angrepene som et fraksjonelt partimedlemmer fra Oslo. Delegasjonen framstøt rettet mot hans politiske linje, avviste innholdet i Kominterns resolu- hvor en oppkonstruert ultra-venstre- sjon. I en amper stemning la delegasjo- merkelapp var forsøkt festet på ham nen fram en erklæring som konstaterte som ledd i en maktkamp i partiet. Like- at det var en bestemt fraksjon av partiet vel hadde konsekvensene av Komin- som hadde vært representert i Moskva. terns beslutning nå gått opp for Han- Følgelig var det gitt Komintern uriktige sen. Han erklærte at «jeg kommer til aa Arbeiderhistorie 2002 71

bøie mig for beslutningen forsaavidt be- Hans håp om å få Komintern til å be- slutningen paa ny bekreftes naar alt ma- handle Labour Party-parolen på nytt, teriale foreligger og det forlanges kate- med den argumentasjon at parolen var gorisk, tiltrods for at jeg tror den vil blitt til under tendensiøse forutsetning- svekke og delvis kompromittere Kom- er, hadde slått feil. Hansen aksepterte intern i Norge.»42 Hansen var ikke villig derfor Labour Party-parolen, men han til å gå i mot Kominterns retningslinjer la ikke skjul på sin skepsis. Etter Han- hvis det kom et ytterligere ultimatum sens mening ville strategien føre til at fra Moskva. Selv om Kominterns kri- Tranmæl og sosialdemokratene ville tikk mot Hansen var hard, lot hans loja- finne sammen, og sette NKP i en presset litet til organisasjonen seg ikke rokke. situasjon. Selv om også andre represen- tanter eksplisitt ga til kjenne sin mot- Landskonferansen stand mot Labour Party-parolen, ved- tok landskonferansen til slutt parolen For å behandle og vedta Labour Party- som NKPs politiske linje.45 parolen ble det i tråd med instruksene i Kominterns resolusjon innkalt til en NKPs Labour Party-kampanje landsomfattende partikonferanse i NKP. Forhandlingene begynte med at Umiddelbart etter konferansen begynte det ble lest opp et telegram fra Komin- NKPs agitasjon for parolen. Det ble tern, signert Zinovjev. I telegrammet trukket fram at ideen om et Labour Par- ble det slått fast at Kominterns vedtak ty var oppstått uavhengig av NKP som var korrekt og ikke kunne omgjøres. et resultat av den sterke samlingstrang- Samtaler med en norsk fagdelegasjon en i arbeiderklassen. Samtidig ble det som oppholdt seg i Sovjetunionen had- ikke lagt skjul på debatten internt i par- de ytterligere overbevist Komintern om tiet, og at Labour Party-parolen til å be- at Labour Party-parolen var riktig.43 gynne med hadde møtt motstand i par- Derfor ble det nå krevd at parolen ble tiet.46 I tiden framover ble det intervjuet vedtatt enstemmig av partiet og at om- ledende tillitsmenn i fagbevegelsen som fanget av de interne uenighetene måtte ikke stilte seg avvisende til et Labour holdes skjult for offentligheten. Videre Party. Halvard Olsen stod i et intervju ble Hansen beordret til Moskva når fram som fortsatt positiv til ideen. Han konferansen var slutt for, som det het, å presiserte imidlertid hvor viktig det var avgi erklæringer.44 at de enkelte arbeiderpartiene kunne Hansen håpet vel i det lengste å kun- opprettholde sin uavhengighet og sine ne tilbakevise anklagene mot ham på internasjonale forbindelser innenfor et partikonferansen, og var som vi har sett fellesparti. Intervjuet ble fulgt opp med ikke innstilt på å gi opp sin motstand en lederartikkel som påpekte at Olsens mot Labour Party-parolen før han had- positive holdning ikke kunne være del de fått en endelig bekreftelse fra Kom- av en manøverpolitikk, da Olsen var intern. Nå var bekreftelsen kommet i partiløs og derfor ikke hadde noen in- ultimatums form, sammen med en øye- teresse i å fremme NKPs sak på bekost- blikkelig beordring av ham til Moskva. ning av de andre arbeiderpartiene.47 Arbeiderhistorie 2002 72

NKPs presse viste at Labour Party- utarbeidet om Krogh-affæren. Etter parolen hadde støtte både på grunn- og NKPs lansering av Labour Party-paro- toppnivå i fagorganisasjonen. Alfred len, framstod konklusjonene i denne Melgaard, formann i Jern og Metallar- brosjyren i et merkelig lys, noe Arbei- beiderforbundet, sa i et intervju at han derbladet ikke la skjul på. Innholdet i trodde tanken om et Labour Party i brosjyren ble tildels latterliggjort som Norge kunne realiseres.48 Flere lokale «troskyldige og tåpelige bemerkning- fagforeninger og enkeltaktører med er.»53 bakgrunn fra fagbevegelsen tok til orde DnA og Arbeiderbladet hadde relativt for de mulighetene et Labour Party god innsikt i de interne forhold i NKP. kunne gi for å styrke hele arbeiderbeve- Fraksjonsstridene og uenigheten i parti- gelsen. Også Andreas Bratvold, for- et kunne derfor lett utnyttes i agitato- mann i Papirindustriarbeiderforbundet, risk øyemed. Vi kan også se at den ut- gikk inn for Labour Party-parolen. Mot viklingen som Scheflo hadde fryktet un- Dag-gruppen, representert ved Viggo der kommisjonsarbeidet i Moskva inn- Hansteen, var heller ikke avvisende.49 traff. NKPs tilsynelatende snuoperasjon i Labour Party-spørsmålet og partiets Respons og mottrekk publisering av brosjyren om Krogh-af- færen, ble bærebjelker i DnAs argumen- De andre to arbeiderpartiene ga negativ tasjon mot parolen. Til tross for dette respons på NKPs utspill. Med unntak var det likevel et visst potensial for La- av redaktør Jakob Friis i Rjukan Arbei- bour Party-parolen i arbeiderbevegel- derblad,50 var DnA totalt avvisende. NSA sen. I første omgang tok parolen sikte gikk ikke ut med noen støtte til NKPs på å få i stand toppforhandlinger på ini- Labour Party-parole og forslaget førte tiativ fra fagbevegelsen. Det var det sjik- aldri til noe organisert initiativ fra parti- tet av fagforeningsledere som Olsen, ets side, følgelig ble det heller ikke drøf- Melgaard og Bratvold tilhørte, som tet ad organisasjonsmessig vei i det so- skulle drive fram samlingsideen. sialdemokratiske partiet. Ølberg har Det springende punkt i planen var imidlertid påvist at redaksjonsartiklene dog masseoppslutningen om et Labour i partiets presse som omhandlet Labour Party. Skulle parolen lykkes, var det Party-ideen, alltid avviste denne.51 nødvendig at storparten av fagforening- DnAs hovedorgan Arbeiderbladet trakk ene som var kollektivt tilsluttet DnA, så fram at tanken om et Labour Party kun- det ønskelig å gå inn i samlingspartiet. ne ha vært drøftet under en annen syns- Ble presset fra grunnplanet i fagbevegel- vinkel, men en slik drøfting måtte for- sen om å gå med i et Labour Party stort utsette at NKP hadde en «opriktig og nok, oppstod den situasjonen som noe ærlig vilje til samarbeid og samling.» optimistisk var skissert i Moskva. DnA Noen slik vilje så ikke avisen, og kon- hadde antakelig uten problemer gjen- staterte hvordan Labour Party-parolen nomskuet NKPs og Kominterns tak- bare var en ny manøver beregnet på å tikk. Det foregikk derfor en kamp om bringe forvirring inn i DnA.52 Avisen opinionen, hvor DnA nok satt med de publiserte også brosjyren NKP hadde beste kort på hånden. NKPs interne Arbeiderhistorie 2002 73

problemer og tilsynelatende vingling Tranmæl og representerte mellom ulike standpunkter, gjorde det DnA og Magnus Nielsen og Olav Oks- lett for Arbeiderbladet å hevde at Labour vik NSA. NKP var representert ved Fu- Party-parolen bare var manipulatorisk rubotn og Scheflo. Olsen innledet møtet og et ledd i en Komintern-styrt man- med å beskrive behovet for en politisk øver for å ødelegge DnA. samling av arbeiderbevegelsen. Han pekte på at de interne konfliktene mel- Samlingsforhandlingene lom partiene var til stor skade for fagor- ganisasjonen, og derav hele arbeiderbe- Resultatene av NKPs agitasjon ble eva- vegelsens interesser. Olsen foreslo å luert i en Komintern-rapport. I følge opprette en komité for politisk samar- rapporten forsøkte ledelsen i DnA å be- beid, hvor de tre partiene og fagorgani- kjempe Labour Party-parolen av all sasjonen var representert. Denne komi- kraft. På den andre siden var en rekke teen skulle virke samlende i de dagsak- framtredende fagforeningsfolk tilhenge- tuelle politiske spørsmål og på sikt un- re av parolen. Dette tolket NKPs ledelse dersøke om samarbeidet kunne utvikles dit hen at partiet hadde valgt riktig kurs til etableringen av et fellesparti. Til svar og at det var etablert et støttepunkt for la DnA fram et ferskt landsstyrevedtak parolen i fagbevegelsen.54 Tiden var nå som gikk ut på at de tre partiene skulle inne for neste skritt i planen. sammensluttes i ett parti uten organi- I midten av januar 1926 kom det en serte fraksjoner, og at det nye enhets- forespørsel til AFLs sekretariat fra partiet inntil videre skulle stå utenfor landsstyret i Bygningsarbeiderforbun- de stridende internasjonaler. Dette var det. Sekretariatet ble anmodet om å en holdning som i utgangspunktet var nedsette en komité med representanter uakseptabel både for NKP og NSA. fra fagorganisasjonen og arbeiderpartie- Scheflo mente det likevel var rom for ne for å undersøke mulighetene for forhandlinger da han ikke oppfattet samling. Forslaget fikk en blandet mot- DnAs forslag som et ultimatum. DnAs tagelse. Labour Party-tilhengerne i se- representanter protesterte ikke på dette, kretariatet ønsket å kalle sammen re- og forsamlingen bestemte å la forhand- presentanter fra partiene for å drøfte sa- lingene fortsette i et nytt møte om noen ken nærmere. DnA-mannen Edvard dager, etter at NKP og NSA hadde drøf- Mørk foreslo derimot å utsette behand- tet DnAs vedtak i sine respektive parti- lingen av forslaget. Etter en lengre de- ledelser.56 batt ble det flertall for et forslag av Leo- Imidlertid var Kominterns resolu- pold Rungstad. Forslaget gikk ut på at sjon om innføringen av en Labour Par- to representanter for hvert av partiene ty-parole i Norge og kritikken av de in- og to representanter for sekretariatet terne forhold i NKP, blitt stjålet fra skulle komme sammen for å undersøke NKPs partikontor og kommet Arbeider- mulighetene for en politisk samling.55 bladet i hende.57 Før det neste møtet i Til det første møtet i samlingsfor- samlingsforhandlingene fant sted, ble handlingene møtte Halvard Olsen og hele resolusjonen offentliggjort i avisen sekretariatsmedlem Rungstad fra AFL. under førstesideoverskriften: «Labour Arbeiderhistorie 2002 74

Party-parolen avsløres som en eneste brudd i forhandlingene. I følge Scheflo kjempesvindel.» Instruksjonene fra hadde Olsen utarbeidet et subsidiært Komintern ble betegnet som et «uhyg- forslag som gikk lengre enn forslaget gelig dokument», «en skammelig pro- om etablering av en felleskomité. For- vokasjon mot den norske arbeiderklas- slaget innebar at det ble dannet en ko- se og en ansvarsløs spekulasjon i sam- mité som skulle drøfte den faglige situa- lingstrangen.»58 Årsaken til de sterke re- sjonen og kunne fatte bindende beslut- aksjonene, lå i enkelte formuleringer i ninger for partiene. Dette var en situa- Kominterns resolusjon som kunne tol- sjon som NKP for all del måtte unngå å kes dit hen at Labour Party-parolens bli fanget i. Scheflo mente at et slikt for- mål kun var å ødelegge DnA.59 slag ville være «en helvedes affære», Publiseringen av resolusjonen skapte men forhandlingene hadde utviklet seg et ugunstig forhandlingsklima i neste slik at forslaget ikke ble lagt fram. Fu- runde av samlingsforhandlingene. rubotn ga uttrykk for sterk mistro til Tranmæl ga uttrykk for at lekkasjene Olsens subsidiære forslag, og oppfattet skapte mistillit og slo fast at DnAs ut- dette som et bevis på at Olsen var en re- gangspunkt ikke var til å rokke. For- formist av hele sin innstilling. Etter Fu- handlingene syntes å stå fast, noe som rubotns oppfatning var forslaget uak- Rungstad oppsummerte på følgende septabelt, da etableringen av en slik ko- måte: «Forholdet er om vi kan bli enige mité ville lamme partiet og kunne føre om å samles i ett parti, i DnA. Og det til en politisk likvidasjon.61 Årsaken var tror jeg ikke vi kan. Da synes jeg ikke at NKP sannsynligvis ville bli tvunget egentlig der er noe mere å snakke om.» til å oppgi sin radikale faglige politikk Olsen var imot en slik konklusjon. Han ved underkaste seg de beslutninger en ville ikke uten videre gi opp forsøket på komité av denne karakter kunne vedta. å etablere en samarbeidskomité som Lekkasjen førte også til uro i NKPs foruten samlingsspørsmålet, også kun- partiledelse. lanserte et for- ne ta opp aktuelle kampsaker. Scheflo slag som gikk ut på å akseptere DnAs forsøkte også å holde forhandlingene i forutsetninger for politisk samling og gang. Han uttalte at han oppfattet DnAs føre NKP kollektivt inn i DnA.62 Forsla- ultimatum som å være holdt i en om- get ble forkastet av Furubotn, som ka- trentlig form, og at det var uklart hva rakteriserte Stangs utspill som en pa- samling i ett parti egentlig innebar. nikkhandling. Scheflo gjorde i et brev DnAs utspill måtte derfor drøftes i til Kuusinen rede for sin oppfatning av NKPs ledelse. Partene ble på bakgrunn den nye situasjonen: «Efter offentlig- av dette enige om å samles i et nytt mø- gjørelsen av EK’s resolutioner i Labour te etter å ha behandlet saken på nytt.60 Party-spørsmaalet er stillingen blit yderst vanskelig for vort parti. Vi har Reaksjoner på lekkasjen ikke lenger, som før, bestemmende ind- flydelse paa begivenheternes utvik- Etter forhandlingsmøtet fortalte Scheflo ling.»63 Scheflo var bekymret for hva til NKPs ledelse at han hadde truffet Ol- som kunne inntreffe, hvis AFL innkalte sen før møtet tok til for å forhindre et til en samlingskongress hvor delegatene Arbeiderhistorie 2002 75

på forhånd måtte akseptere å underkas- forslag før det eventuelt ble vedtatt i te seg kongressens beslutninger: «Vil vi AFLs sekretariat. Forslaget fant heller være med, maa vi eventuelt finde os i at ikke noen støtte hos sosialdemokrate- bli utradert av Internasjonalen. Men ne. Magnus Nielsen var - som Tranmæl holder vi os utenfor, vil vort parti kom- - av den oppfatning at Olsen som repre- me op i en krise som følge av høire- sentant for AFL, ikke hadde noen an- fløiens uvilje mot aa bli helt isolert.»64 nen oppgave enn å undersøke om det For å motvirke krisen kom Furubotn var grunnlag for samling. Scheflo prøv- med et nytt forslag til partiledelsen. Det de nok en gang å holde forhandlingene gikk ut på at NKP skulle ta initiativ til i gang ved å be om en utsettelse på nedsettelse av lokale enhetskomiteer, grunn av Olsens forslag, noe som ikke og slik etablere et nytt grunnlag for fikk gjennomslag.68 Samlingsforhand- samling. Scheflo gikk mot dette, da han lingene var dermed avsluttet. Forsøket hevdet at forslaget ikke svarte til den på å samle de tre arbeiderpartiene og aktuelle situasjon og at det ville føre til AFL i et Labour Party hadde ikke ført et definitivt brudd i samlingsforhand- fram. lingene.65 Samarbeidet mellom Furu- botn og Scheflo begynte nå å slå sprek- Etterspill ker. På et nytt møte i partiledelsen ble spørsmålet om et brudd i forhandlinge- I NKPs partiledelse ble de mislykkede ne igjen diskutert. Scheflo var fortsatt forhandlingene og Halvard Olsens for- ikke villig til å oppgi toppforhandlinge- slag grunnlag for en omfattende debatt. ne; tidligere hadde han gjort det klart at Scheflo ønsket å vedta at NKPs sympa- han prioriterte samarbeidet med de par- tisører i AFLs sekretariat skulle støtte tiuavhengige fagforeningslederne.66 Fu- Olsens forslag hvis det ble lagt fram i rubotn var på sin side overbevist om at sekretariatet, uten å vente på noen utta- toppforhandlingene hadde utspilt sin lelse fra Komintern i saken. Furubotn rolle, noe som gjorde at han ville flytte var uenig. Før NKP tok stilling ville han fokus over til grunnplanet. Likevel ak- undersøke Kominterns holdning til septerte han å delta på det siste for- spørsmålet.69 Furubotns linje ble vedtatt handlingsmøtet.67 og det ble tatt telegrafisk kontakt med Komintern. I svaret het det at NKP kun- Forhandlingene opphører ne erklære seg rede til å tre inn i en ko- mité slik Olsen foreslo, hvis represen- På det siste møtet i samlingsforhand- tanter for AFLs sekretariat også deltok i lingene fremmet Halvard Olsen et kon- tillegg til partiene. I en komité måtte kret forslag om etablering av en samar- NKPs representanter stå fritt til kritikk beidskomité. Tranmæl avviste forslaget. og agitasjon på vegne av partiet. I tillegg Etter hans oppfatning innebar Olsens ble det presisert at hvis toppforhand- forslag at det ble dannet en enhetsfront. lingene i denne omgang skulle strande, Dette var en helt ny sak som lå utenfor så betydde dette ikke slutten på Labour mandatet for forhandlingene. Tranmæl Party-parolen. Arbeidet med parolen nektet derfor å realitetsbehandle Olsens skulle fortsette i alle lokale fagorganisa- Arbeiderhistorie 2002 76

sjoner og propagandakomiteer.70 hvor kommunistene kunne oppnå en Olsen fikk ikke gehør i AFLs sekreta- dominerende posisjon. Samlingspartiet riat for forslaget om en samarbeidsko- skulle virkeliggjøres gjennom en klas- mité. Da nye forhandlinger tok til våren sisk enhetsfrontstrategi som innebar 1926 mellom DnA, NSA og AFL, var toppforhandlinger om samling, samti- NKP satt utenfor. Fokus for NKPs virk- dig som det ble ført en radikal retorikk somhet ble flyttet over til grunnplanet overfor grunnplanet for å bidra til økt og kombinert med en venstredreining. oppslutning om en kommunistisk poli- Scheflo og høyresiden så mulighetene tikk. Det var meningen at NKP med sin for politisk innflytelse svinne hen, noe stramme organisering skulle profitere som førte til misnøye og på sikt til en på etableringen av et Labour Party, avskalling av ledende partimedlemmer. mens DnA ville bli truet som en følge av Scheflo forlot NKP i 1928. Selv om La- det kollektive medlemskapet. bour Party-begrepet fortsatt ble anvendt En annen faktor som bidro til Ko- i partiets retorikk, var den opprinnelige minterns vedtak av parolen var interna- parolen skrinlagt, og begrepet fikk et sjonalens generelle bevegelse mot høyre nytt innhold.71 Etter at samlingen av og åpning for samarbeid med sosialde- DnA og NSA ble en realitet, lanserte mokrater i denne perioden. Det at La- NKP en ny strategi som bygget på et bour Party-planene først ble aktualisert samarbeid med Mot Dag-gruppen. Stra- utenfor NKPs kontroll, bidro særskilt tegien tok sikte på å arrangere en alter- til å trekke fram denne politikkens po- nativ venstreorientert samlingskong- tensial i Norge. Komintern oppfattet ress, parallelt med DnAs og NSAs sam- stemningen i den norske arbeiderklas- lingskongress. Planen ble gjennomført sen som å være positiv til et Labour Par- og resulterte i dannelsen av Arbeider- ty, noe som ble avgjørende for å vedta klassens Samlingsparti, bestående av parolen. Denne oppfatningen bidro de NKP, Mot Dag og en del fagforeninger. norske representantene til å forsterke Partiet ble imidlertid ingen suksess og under kommisjonsarbeidet. På bak- forsvant uten spor etter ett års virke. grunn av dette vil det være uriktig å ka- rakterisere NKPs parole som en uærlig Konklusjon manøver. Både Komintern og det nor- ske partiet ønsket å etablere et Labour Labour Party-parolen har vært karakte- Party. risert som en manøver, en strategi som Realismen i parolen var imidlertid en ikke var ment å skulle virkeliggjøres og annen sak. Kominterns oppfatning av som kun hadde til hensikt å tilintetgjø- den norske arbeiderklassens radikale re NKPs konkurrenter. Det synes klart sinnelag var noe overdrevet. DnAs do- at parolen hadde visse manipulatoriske minerende posisjon, særlig i hovedsta- elementer, men det er et mål for politis- den, ga partiet et overtak som ble for- ke organisasjoner å søke makt på be- sterket gjennom Arbeiderbladets agita- kostning av andre. Kildene viser at sjon. Vi har sett hvordan NKPs politis- Komintern så parolen som en mulighet ke feilgrep kombinert med lekkasjer av til å etablere et samlingsparti i Norge, fortrolige dokumenter, ble brukt for å Arbeiderhistorie 2002 77

diskreditere kommunistene i opinio- Det ble for eksempel ikke lagt skjul på nen. Således fikk NKP stadig redusert motsetningene mellom Scheflo og Fu- troverdighet utenfor partiets egne rek- rubotn på en rekke områder. Derfor er ker. Det var også omfattende spenning- vedtaket av Labour Party-parolen neppe er innad i NKP. Venstrefløyen hadde noe godt eksempel på Kominterns over- vanskelig for å akseptere Labour Party- kjøring av det norske partiet. I 1925 var parolen, selv om grupperingens lojalitet det fortsatt rom for debatt og motstri- til Komintern gjorde sitt til å passivisere dende synspunkter i Komintern. motstanden. For høyrefløyen var imid- lertid etableringen av et Labour Party viktig for å oppnå politisk innflytelse og Noter en samling av arbeiderbevegelsen. Da toppforhandlingene brøt sammen og 1 H. Meyer: Den politiske arbeiderbevegelse i Norge, Oslo 1935: 245. utviklingen pekte mot et isolert NKP, 2 A. Zachariassen: Martin Tranmæl, 2. ut- førte det til en økt misnøye og desillu- gave, Oslo 1979: 205. sjonering i høyrefløyen. 3 H. Lie: Loftsrydding, Oslo 1980: 161. Vi har sett at Labour Party-parolen er 4 E. Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite, trukket fram som et eksempel på Ko- Oslo 1983: 74. minterns overkjøring av den norske 5 Kominterns arkiv finnes i Det russiske stat- sarkiv for sosial og politisk historie, heretter partiledelsen og at Labour Party-saken forkortet RGASPI etter de russiske initia- synliggjorde NKPs manglende evne til å lene. Arkivet het inntil 1999 Det russiske ta selvstendige beslutninger. Det ser ut senter for bevarelse og studier av kilder til til å være liten tvil om at behandlingen den nyere tids historie, forkortet RTsKhID- av «Krogh-affæren» ga til kjenne svak- NI. 6 Møtet fant sted 31. juli 1925. Komintern- heter i NKPs ledelse. Vedrørende parti- utsendingen var latvieren Mikhail Groll- ets forhold til Komintern er det likevel mann som arbeidet i Kominterns behov for en nyansering. Labour Party- org.avdeling. Under oppholdet i Norge spørsmålet ble ikke realitetsbehandlet i brukte han dekknavnene Gustav, Gus- Moskva før de norske representantene tavson og Oswald. Identiteten kan bekreftes ut i fra notater og rapporter i var på plass. NKP måtte også tåle kri- kildematerialet. RGASPI Fond 495, opis tikk i kommisjonen for den svake selv- 178, delo 209, list 163 (heretter 495-178- stendige håndteringen av Labour Party- 209: 163) og 495-25-689: 258–269. spørsmålet. En Komintern-representant 7 RGASPI 495-25-689: 259-264. Brev til ga for øvrig eksplisitt uttrykk for at det Komintern fra Grollmann 1. august 1925. 8 Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i var vanskelig for Komintern å behandle Oslo (heretter AAB), Lippes film nr.1, en slik sak uten en forutgående drøfting sek.62: 4. Protokoll NKPs Pol.byrå 10. au- i det norske partiet.72 gust 1925. Under forhandlingene i Moskva støt- 9 Lederartiklene angrep Olsen personlig. tet de norske representantene vedtaket Han ble karakterisert som anfører for den om Labour Party-parolen og de tok ak- reaksjonære blokk i AFL, og med «sitt blinde kommunisthat» eksisterte det in- tivt del i utformingen av resolusjons- nen fagbevegelsen «ingen byraakrat som teksten. Protokollene viser at forhand- er mer elsket av borgerskapet». Norges lingene foregikk i en åpen atmosfære. Kommunistblad 8. og 12. august 1925. Arbeiderhistorie 2002 78

10 RGASPI 495-25-689: 266. Brev fra Groll- misjonsarbeidet var over da Furubotn mann 14. august 1925. ankom Moskva. Jf Lorenz 1983: 65. 11 O. Scheflo: Den røde tråd i Norges histo- Kildene viser at dette ikke er korrekt. rie, Oslo 1925: 6. 27 RGASPI 495-53-3: 2. Protokoll 3. møte i 12 AAB Lippes film nr.1, sek.29: 396. Den skandinaviske kommisjon 24. sep- 13 De likvidatoriske forhandlinger om et tember 1925. norsk Labour Party, Oslo 1925: 24. 28 RGASPI 495-53-3: 11. Protokoll 4. møte 14 Ibid. i Den skandinaviske kommisjon 25. sep- 15 AAB Lippes film nr.1, sek.41: 305. NKPs tember 1925. sentralstyre 30. august – 2. september 29 RGASPI 495-53-3: 20. Protokoll 5. møte 1925. i Den skandinaviske kommisjon 29. sep- 16 RGASPI 495-53-3: 6. Protokoll 3. møte i tember 1925. Den skandinaviske kommisjon 24. sep- 30 Et Labour Party i Norge var et «dødfødt tember 1925. projekt, bygget på falske historiske 17 RGASPI 495-53-3: 1. Protokoll 1. møte i analogier…». Proletaren nr. 17/18, 20. Den skandinaviske kommisjon 24. au- september 1925. gust 1925. 31 Jules Humbert-Droz (1891-1971) var 18 RGASPI 495-53-3: 2. Protokoll 2. møte i født i Sveits og tok del i grunnleggingen Den skandinaviske kommisjon 27. au- av det sveitsiske kommunistpartiet i gust 1925. 1921. Han ble valgt inn i EKKI på Kom- 19 RGASPI 495-53-7: 67. Brev til EKKIs interns 3. kongress samme år. Humbert- sekretariat 12. september 1925. Droz ledet Kominterns sekretariat for de 20 RGASPI 495-18-397b: 41. Telegram fra latinspråklige land fram til 1928, hvor EKKIs sekretariat v/Pepper til Furubotn han kom i et konfliktforhold til Stalin. 8. september 1925. Humbert-Droz ble ekskludert fra det 21 «I denne situasjonen var det at Scheflo, sveitsiske kommunistpartiet i 1943. Han gjennom uoffisielle samtaler med Kom- gikk så inn i det sosialdemokratiske par- intern-ledelsen, klarte å få gjennomslag tiet og ble partisekretær i perioden 1947- for Labour Party-parolen.» E. Krogstad, 1959. Enhetsbestrebelser mellom arbeiderpar- 32 RGASPI 495-53-3: 44-45. Protokoll 7. tiene i Norge 1922-1947, Hovedoppgave i møte i Den skandinaviske kommisjon historie, UiO 1980: 30-31. 15. oktober 1925. 22 RGASPI 495-53-3: 11. Protokoll 4. møte 33 RGASPI 495-53-6: 54-55. Protokoll fra i den skandinaviske kommisjon 25. sep- møtet i underkommisjonen 16. oktober tember 1925. 1925. 23 Otto Ville Kuusinen (1881-1964) var 34 RGASPI 495-2-42: 59-69. Protokoll født i Finland. Han arbeidet i Komintern nr.37. EKKIs presidium 28. oktober fra grunnleggingen, hvor han ble gener- 1925. alsekretær i 1921 og valgt inn i EKKI og 35 Ibid. presidiet i 1922. Foruten arbeidet i Kom- 36 Ibid. intern fram til oppløsningen i 1943, 37 A. G. Hansen: Fra Lasalle til Lenin, Oslo hadde Kuusinen andre framstående verv. 1929: 123. Han var bl.a. president i den finsk- 38 J. Lippe: NKPs historie bind 1, Oslo 1967: karelske sovjetrepublikk og representant 201. i det russiske kommunistpartiets sen- 39 AAB Lippes film nr.1, sek.62. NKPs tralkomité og politbyrå. pol.byrå 6. november 1925. 24 RGASPI 495-178-209: 67. Håndskrevet 40 Furubotn returnerte 3.november. Scheflo brev fra Scheflo til Kuusinen 11. septem- kom senere fordi han ble nektet visum til ber 1925. Finland og måtte endre reiseruten til 25 Lorenz 1983: note 3: 65. Norge. Norges Kommunistblad 4. novem- 26 Det er tidligere blitt hevdet at kom- ber 1925. Arbeiderhistorie 2002 79

41 AAB Lippes film nr.1, sek.62. NKPs fra samlingsforhandlingene. pol.byrå. 11. november 1925. 62 «Det eneste som kan redde os nu er at 42 Ibid. Halvard Olsen kan fremsætte et forslag 43 Fagdelegasjonen møtte Kuusinen og om at de to andre partier gaar ind i Bukharin i Kreml 13. november 1925. D.N.A., men beholder sin politiske selvs- RGASPI 495-48-3: 1-35. Protokoll fra tendighet.» RGASPI 495-178-63: 14. fagdelegasjonens møter med Komintern- NKPs pol.byrå. 4. februar 1926. ledelsen. 63 RGASPI 495-178-210: 37. Håndskrevet 44 AAB Lippes film nr.1, sek.58. Protokol brev fra Scheflo til Kuusinen 10. februar for NKPs 1. partikonferanse 22-24. no- 1926. vember 1925. 64 Ibid. 45 Ibid. 65 RGASPI 495-178-63: 31-32. Protokoll 46 Norges Kommunistblad 26. november NKPs pol.byrå 15. februar 1926. 1925. 66 RGASPI 495-178-63: 27. Protokoll NKPs 47 Ibid: 4. desember 1925. pol.byrå 4. februar 1926. 48 Ibid: 5. desember 1925. 67 RGASPI 495-178-63: 42. Protokoll NKPs 49 Ibid: 19. desember og 21. desember pol.byrå 17. februar 1926. 1925. 68 AAB Samlingsforhandlingene mellem 50 Jacob Friis støttet en tilnærming mellom DNA, LO, Norges soc.-dem. arbeiderparti venstresiden i DnA og NKP og arbeidet og NKP 1926. Tredje møte. skjult for dette. RGASPI 495-178-209: 50. 69 RGASPI 495-164-433: 58. Protokoll Fortrolig brev fra Friis til Kuusinen 1. NKPs pol.byrå 19. februar 1926. april 1925. 70 RGASPI 495-164-448: 4. Telegram fra 51 P. M. Ølberg: Samlingsbestrebelser i norsk EKKIs presidium. arbeiderbevegelse fra november 1923 til 71 Begrepet Labour Party innebar nå et sam- januar 1927, magisteravhandling i stats- lingsparti til venstre for DnA-NSA, med vitenskap, UiO 1957: 39. tilslutning av et mindretall av arbeiderk- 52 Arbeiderbladet 13. november 1925. lassen, i motsetning til tidligere da inten- 53 Ibid: 19. november 1925. sjonen var et samlende flertallsparti. Jf. J. 54 RGASPI 495-164-438: 1. Rapport skrevet Pepper: Das Labour-Party-Problem in av Willy Mielenz. Norwegen, Die Kommunistische Interna- 55 Lorenz 1983: 71. tionale, Hefte 13, 29. mars 1927: 619. 56 AAB Samlingsforhandlingene mellem 72 RGASPI 495-53-3: 48. Protokoll 7. møte DNA, LO, Norges soc.-dem. arbeiderparti i Den skandinaviske kommisjon 15. ok- og NKP 1926. Første møte. tober 1925. Innlegg av Yrjö Sirola. 57 Haakon Lie har hevdet at NKPs Albin Eines ga dokumentene til Arbeiderbladet. H. Lie: Martin Tranmæl, et bål av vilje, Oslo 1988: 395. 58 Arbeiderbladet 3. og 4. februar 1926. 59 I Kominterns resolusjon stod det blant annet at tiden for en organisatorisk etab- lering av et Labour Party inntraff når DnA var i ferd med å oppløses. Videre stod det at NKP måtte lære seg å manøvrere med reformistiske fagforen- ingsledere. 60 AAB Samlingsforhandlingene mellem DNA, LO, Norges soc.-dem. arbeiderparti og NKP 1926. Andre møte. 61 RGASPI 495-178-63: 26. Scheflos referat