DOCSLIB.ORG

Nkps Parole Om Etableringen Av Et «Labour Party» I Norge

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nkps Parole Om Etableringen Av Et «Labour Party» I Norge Arbeiderhistorie 2002 61 OLE MARTIN RØNNING Arbeidersamling eller manøverpolitikk? NKP og planene om et «Labour Party» i Norge I november 1925 lanserte Norges Kom- Partiledelsen avviste først et utspill fra munistiske Parti (NKP) en parole om kretser i partiet og innen ledelsen av etablering av et nytt fellesparti for ar- fagbevegelsen om å etablere et Labour beiderklassen i Norge. De tre daværen- Party. Dernest åpenbarte det seg en de arbeiderpartiene NKP, Det norske kraftig fraksjonsstrid innad i partiet. La- Arbeiderparti (DnA) og Norges Social- bour Party-saken ble også gjenstand for demokratiske Arbeiderparti (NSA), en omfattende saksbehandling og de- samt Arbeidernes Faglige Landsorgani- batt i Komintern, noe som endte med sasjon (AFL), skulle forenes under en utarbeidelsen av en detaljert instruks til felles politisk paraplyorganisasjon. Par- NKP om iverksettelsen av en Labour tiene skulle ikke oppløses organisato- Party-parole for Norge. Etter at NKP til risk, men fortsette som selvstendige en- slutt vedtok Labour Party-parolen som heter. Det engelske Labour Party fram- partiets politiske linje, klarte politiske stod som en modell for planene, og motstandere å få fatt i Kominterns hem- samlingskonseptet fikk navn etter dette. melige instruks og publiserte den i Imidlertid stilte DnA og NSA seg nega- DnAs partipresse. Slik ble det skapt en tive til forslaget. NKPs framstøt ble mis- oppfatning i opinionen om at Komin- lykket, men Labour Party-saken fikk en tern hadde overprøvd NKPs tidligere videre betydning som en del av kampen avvisning av planene og forlangt en La- om den norske arbeiderklassens politis- bour Party-parole i Norge. ke sjel. Debatten om etableringen av et Denne oppfatningen har siden vært Labour Party ble et viktig ledd i proses- framtredende i forskjellige memoarer sen som ledet til den organisatoriske og historiefaglige framstillinger. Haa- samlingen mellom NSA og DnA i 1927, kon Meyer fant NKPs endring av stand- og den påfølgende marginaliseringen av punkt i saken «merkelig»,1 Aksel Za- NKP som en politisk maktfaktor. chariassen beskrev Labour Party-strate- gien som «temmelig absurd» og kon- En omstridt parole kluderte med at NKP «aldri [hadde] hatt noen alvorlige hensikter med sine Høsten 1925 viste NKP en forvirrende samlingsforslag. For dem var det hele holdning til Labour Party-spørsmålet. taktikk.»2 Haakon Lie har skrevet: «Ma- Arbeiderhistorie 2002 62 «Scheflo pynter seg med jomfruklær, men ingen tror at han jomfru er,» heter det i teksten til denne tegningen av Scheflo på frierferd til de to andre partiene, representert av Tranmæl og Magnus Nilssen. De første samlingstilnærmelsene mellom de tre partiene kom allerede i val- gåret 1924. Selv om det praktiske behovet for samling var tydelig for alle, var avstanden mel- lom partene stor og stemningen ikke akkurat kjærlig. (Tegning av Jens R. Nilssen i Hvepsen nr. 13, 1924.) nøveren med et Labour Party sprakk «Krogh-affæren» som en såpeboble.»3 Einhart Lorenz har også problematisert hvordan NKP først I august 1925 ble det kjent for NKPs le- kategorisk avviste et Labour Party, før delse at spørsmålet om å etablere et La- strategien senere ble vedtatt av Komin- bour Party ble drøftet i enkelte kretser i tern som partiets offisielle politikk. Lo- partiet. Bakgrunnen var et initiativ fra renz konkluderte: «Komintern hadde Halvard Olsen, den mektige formannen med sine inngrep tydelig avslørt at par- i Jern- og Metallarbeiderforbundet, som tiledelsens vedtak kunne omstyrtes fra nå var i ferd med å bli valgt som leder en dag til en annen, og at ledelsen ikke for hele AFL. Olsen hadde gode kontak- lenger var i stand til å fatte selvstendige ter innenfor NKP. Han diskuterte pla- beslutninger.»4 Åpningen av Komin- nene om et Labour Party med blant an- terns arkiv i Moskva5 viser noe annet, net Sverre Krogh som var en av partiets noe som er utgangspunktet for denne stortingsrepresentanter. Saken ble kjent artikkelen. for NKP-ledelsen fordi Krogh fortalte en utsending fra Komintern om sam- lingsplanene.6 Arbeiderhistorie 2002 63 Kominterns utsending stilte seg umiddelbart kritisk til Kroghs og Ol- sens Labour Party-planer. Han mente at Krogh ikke tok tilstrekkelig hensyn til NKPs integritet ved å ville føre NKP inn i et Labour Party uten klare betingelser. Samtidig var han av den oppfatning at NKP ville bli tvunget til å forholde seg til et framtidig samlingsparti. I sin rap- port til Komintern skrev han at det som i alle fall var sikkert, var at det kom til å bli organisert et Labour Party i Norge. Årsaken var den sterke samlingstrangen på grunnplanet i arbeiderklassen. For NKP ville utfordringene framover være å manøvrere innenfor de rammene som et fellesparti satte. Det var derfor nød- vendig at det ble utformet en politikk som bestemte NKPs forhold til et slikt parti.7 Halvard Olsen (1886-1966) ble visefor- NKPs partiledelse ble varslet og av- mann i NKP ved etableringen i 1923. Han ble ekskudert fra partiet i forbindelse med viste øyeblikkelig Kroghs sonderinger. den store jernstreiken i 1924. Olsen var for- Det ble satt i gang en gransking av sa- mann i AFL fra 1925 til 1935. (Tegning av ken, som i samtiden ble kjent som Jens R. Nilssen i Karikaturen nr. 36, 1925.) «Krogh-affæren». Olsens Labour Party- planer og samtalene med Krogh gikk delsens øyne stred dette mot den demo- imot to hovedprinsipper innenfor NKPs kratiske sentralismen og innebar en og Kominterns organisatoriske struktur. trussel mot partiorganisasjonens enhet. Til Kominterns utsending hadde Krogh NKPs ledelse var imidlertid nødt til å antydet at forbindelsen mellom NKP og forholde seg til spørsmålet om et sam- Komintern kunne få en platonisk form lingsparti selv om Krogh ble stoppet. innenfor et Labour Party.8 Et hvert sam- Hvis Olsen med basis i fagorganisasjo- lingsframstøt som rokket ved forbindel- nen lanserte et samlingskonsept som sen til Komintern og NKPs selvstendige fikk bred tilslutning, ville NKP befinne stilling overfor de andre partiene var seg i en utsatt stilling dersom partiet var uakseptabelt. NKP var en av Komin- uten innflytelse på utspillet. Deler av terns seksjoner, tilknytningen var selve partiets høyrefløy kunne godt finne på å grunnlaget for partiets eksistens. For gå med i en slik sammenslutning. For å det andre kunne samtalene mellom Ol- unngå dette bestemte NKPs partiledelse sen og Krogh karakteriseres som frak- å føre en kampanje mot Halvard Olsen. sjonsvirksomhet. NKPs ledelse var ikke Gjennom å underminere hans posisjon informert og det var ikke fattet noe ved- kunne det forhindres at Labour Party- tak om saken i partiledelsen. I partile- spørsmålet ble satt på dagsorden. Olsen Arbeiderhistorie 2002 64 ble derfor angrepet på lederplass i Nor- 1924, etter det skuffende valgresultatet ges Kommunistblad.9 I en rapport skrev høsten 1924 og endelig før landsmøtet i Kominterns representant at NKP nå mai 1925. Etter inngripen fra Komin- gjorde det som var mulig for å kompro- tern var det imidlertid kommet til enig- mittere Olsen overfor arbeiderne i het på landsmøtet. Den nyvalgte parti- Norge, slik at han ikke kunne lansere formannen Peder Furubotn forsøkte å Labour Party-planene.10 gå inn i en slags sentrumsposisjon i par- tiet, samtidig som han krevde at frak- Fraksjonsstrid i NKP sjonsstriden måtte opphøre. Kravet var særlig rettet mot venstrefløyens harde Avsløringen av samlingsplanene førte personangrep på Scheflo og enkelte an- til at fraksjonsmotsetningene i NKP dre medlemmer blant partiets høyre- blusset opp igjen. Etter splittelsen av fløy. DnA i 1923 var det en broket forsam- Krogh-affæren truet nå enigheten fra ling som hadde etablert NKP. Innenfor landsmøtet. Under Kroghs forklaringer partiet eksisterte det et bredt spekter av for NKPs ledelse kom det fram at La- meninger, og det hadde raskt utkrystal- bour Party-spørsmålet var diskutert i lisert seg to hovedfløyer. Høyrefløyen, partiorganisasjonen i Bergen. Det ble som samlet seg rundt Olav Scheflo, la også kjent at representanter fra Ber- vekt på å etablere et kommunistisk genspartiet gjennomførte en konferanse masseparti som skulle virke gjennom med Scheflo i Trondhjem etter stor- parlamentarisk arbeid. Samtidig var tingsvalget høsten 1924, uten at resten denne gruppen positiv til å søke poli- av partiledelsen var informert om dette. tisk innflytelse via et samarbeid med I tillegg var det like etter valget blitt deler av DnA og lederfigurene i fagbeve- vedtatt en beslutning i Bergensavdeling- gelsen. Venstrefløyen, som i høy grad en om at NKP måtte få en ny ledelse var representert av Arvid G. Hansen, ga med større politisk dømmekraft, som til kjenne en mer eksplisitt revolusjo- kunne føre en politikk på «basis av en nær holdning og framstod som kom- korrekt vurdering av den økonomiske promissløs overfor hva man karakteri- og politiske utvikling.»12 Nå ble saken serte som reformistene i DnA og i ledel- trukket fram igjen og sett i sammen- sen for fagorganisasjonen. NKPs for- heng med reisen til Trondhjem. Ven- hold til Komintern skapte også spen- strefløyen mistenkte at reisen hadde ninger. Mens Hansen ønsket en bok- handlet om Labour Party-ideen og vært stavtro etterlevelse av internasjonalens et forsøk på å skape støtte for å endre politiske føringer, måtte etter Scheflos NKPs politikk. Partiavisen Arbeidets re- syn en virkelig kommunistisk politikk daktør, Fridthjof Bergmann som hadde ta utgangspunkt i det enkelte lands for- deltatt på Trondhjemsturen, ble innkalt utsetninger. Det var derfor nødvendig å til forklaringer. Han benektet imidlertid tilpasse Kominterns vedtak og føringer anklagene og fastholdt at Kroghs planer til de nasjonale forhold.11 om etableringen av et Labour Party i Spenningene i NKP var blant annet Norge først hadde kommet etter reisen kommet til syne under jernstreiken i til Trondhjem.13 Arbeiderhistorie 2002 65 Forsideoppslag i Norges Kommunistblad 3. september 1925. Avvisning og fordømmelse klar over at Labour Party-spørsmålet vil stille partiet i sin helhet foran oppgaver I månedskiftet august/september 1925 som vil kreve den aller største dyktig- ble Kroghs sonderinger og Halvard Ol- het og politisk kaldblodighet.
Load more

Recommended publications
  • Jorunn Bjørgum Veien Til Komintern Martin Tranmæl Og Det
    Martin Tranmæl. Bondesønnen som ble bygningsarbeider, fagforeningsaktivist, sosialistagitator , redaktør og grå eminense i partiledelsen. Jorunn BJørguM Veien til Komintern Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål 1914–19 Hvordan kan vi forklare at Martin Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det norske Arbeiderparti skulle bryte opp fra den gamle sosialistiske 2. Inter­ nasjonalen og i stedet slutte seg til Komintern? Det er hovedproblemstil­ lingen i denne artikkelen.1 Martin Tranmæl var en ruvende lederskikkelse i norsk arbeiderbeve­ gelse i over to mannsaldre. Forut for 1918 var han opposisjonsleder. gjennom hele mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle politiske leder. og i etterkrigstiden var han en sentral politisk bakspiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram til 1963. I storparten av tiden var han også medlem av Los sekretariat og av samarbeids­ komiteen mellom Arbeiderpartiet og Lo.2 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør og dels gjennom personlig påvirkning på partiformennene oscar Torp og Einar gerhardsen, som han selv hadde rekruttert til parti­ ledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Lenins nye kommunistiske internasjonale? utgangspunktet var radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for partiopposisjonen, den nye retning. Den overtok ledelsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole revolu­ sjonær masseaksjon som partiets nye politiske strategi.3 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider, Kyrre grepp, ny partiformann.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 145 Landsmøtet i Det norske Arbeidarparti 1933. Eit referat. TRYGVE BØE BAKGRUNN og stortingspresident Gustav Natvig – Pedersen, som var I 1933 reviderte Arbeidarpartiet programmet sitt i formann i Stavanger Arbeidarparti på denne tida. Han ser moderat retning. Tanken om å gjera revolusjon blei lagd ut til å ha vore mellom dei som gjekk inn for det bort for godt, og partiet gjekk inn for å komma til makta framlegget som landsstyret la på bordet. Ein av grunnane ved hjelp av parlamentarismen. Landsstyret hadde alt mot til dette kan ha vore at ein annan Stavanger - mann, Nils slutten av 1932 send ut framlegg til nytt prinsipprogram Norheim, satt i landsstyret og hadde dermed vore med på til høyring i partilaga, og partilaget i Stavanger kom med å utarbeida denne programrevisjonen. innspel til dette. Lokalt i Stavanger kom det til ein debatt om denne programrevisjonen. Det blei utarbeidd eit eige I 1933 var Gustav Natvig-Pedersen formann i Stavanger framlegg som var venstreradikalt og framleis revolu - Arbeidarparti og i Stavanger Sosialistlag. I Sosialistlaget sjonært, i motsetnad til det som kom frå landsstyret. Dei hadde framlegget blitt vedtatt utan merknader 1, og venstreradikale her kom gjerne frå AUF-laget Østkanten Natvig - Pedersen la fram forslaget også i styret i Arbeiderungdomslag, med støtte frå legen Eyvin Dahl, Stavanger Arbeidarparti. Her blei det gjort framlegg om som gjekk over til kommunistane etter andre verdskrig. På heller å gå inn for det radikale framlegget, som altså kom den andre sida hadde ein, som me skal sjå, også dei som frå Eyvin Dahl 2 , og som var redaksjonelt utforma av ein støtta programrevisjonen, deriblant lektor, seinare rektor komite sett saman av medlemmar frå Østkanten 145 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 146 Arbeidarungdomslag (heretter Østkanten AUL).
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Og LO I Historisk Perspektiv
    Medlemmer av Fredriksstad Graastensmureres Fagforening ved innvielsen av den nye fanen i 1898. JORUNN BJØRGUM Arbeiderpartiet og LO i historisk perspektiv Å lage en ny faglig landsorganisasjon vil være å «dræbe sin egen mor, dræbe Det norske Arbeiderparti», skrev partifaderen Chr. Holtermann Knudsen i debatten forut for at LO ble stiftet i 1899. Uttalelsen går til kjernen i forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO i et historisk perspektiv. Parti og fagbevegelse var i utgangspunktet ett og har utviklet seg gjennom over hundre år i et nærmest symbiotisk forhold. Det følgende er en skissemessig framstilling av de første fasene i denne utviklingen. Partigrunnleggeren Chr. Holtermann Knudsens hensikt med å stifte Arbeiderpartiet i 1887 var å etablere et koordinerende organ for de fag- og arbeiderforeningene som vokste fram fra 1880-årene, et organ som også kunne fungere som støttespiller og talsmann for foreningene overfor myndighetene og samfunnet. Arbeiderpartiet var med andre ord fra begynnelsen tenkt nærmest som en faglig landsorganisasjon. Øverst på programmet stod nok alminnelig stemmerett, men ellers var partiets hovedsaker knyttet til arbeidernes levekår og arbeidsforhold, og regler for streikestøttearbeid var et framtredende innslag i partiets vedtekter, i partiets lover som det het. Partiet definerte som sin oppgave å organi- sere arbeiderklassen – i første omgang til kamp for bedre lønns- og arbeidsforhold. På lengre sikt gjaldt kampen arbeiderklassens «befri- else» gjennom sosialisering av produksjonsmidlene, gjennom «arbeids- midlernes overgang til samfundets fælleseiendom», og ved å erstatte det kapitalistiske produksjonssystem med et sosialistisk.1 Dette betyr at Arbeiderpartiet hadde et annet opphav enn de andre organisasjonene som på denne tiden også kalte seg partier, nemlig Høire og Venstre.
    [Show full text]
  • Ethnic and Religious Minorities in Stalin's Soviet Union: New Dimensions of Research
    Ethnic and Religious Minorities in Stalin’s Soviet Union New Dimensions of Research Edited by Andrej Kotljarchuk Olle Sundström Ethnic and Religious Minorities in Stalin’s Soviet Union New Dimensions of Research Edited by Andrej Kotljarchuk & Olle Sundström Södertörns högskola (Södertörn University) Library SE-141 89 Huddinge www.sh.se/publications © Authors Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) This publication is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 License. Cover image: Front page of the Finnish-language newspaper Polarnoin kollektivisti, 17 December 1937. Courtesy of Russian National Library. Graphic form: Per Lindblom & Jonathan Robson Printed by Elanders, Stockholm 2017 Södertörn Academic Studies 72 ISSN 1650-433X Northern Studies Monographs 5 ISSN 2000-0405 ISBN 978-91-7601-777-7 (print) Contents List of Illustrations ........................................................................................................................ 7 Abbreviations ................................................................................................................................ 9 Foreword ...................................................................................................................................... 13 Introduction ................................................................................................................................. 15 ANDREJ KOTLJARCHUK & OLLE SUNDSTRÖM PART 1 National Operations of the NKVD. A General Approach .................................... 31 CHAPTER 1 The
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]
  • In the Forge of Stalin of Forge the in Kotljarchuk AUS Andrej Gammalsvenskby Is the Only Swedish Settlement to the East from Finland, Founded in 1782
    AUS AndrejAUS Kotljarchuk In the Forge of Stalin Gammalsvenskby is the only Swedish settlement to the east from Finland, founded in 1782. In the past of Gammalsvenskby the history of the Soviet Union, Sweden, Acta Universitatis Stockholmiensis the international communist movement and Nazi Germany combined in a bizar- Stockholms Studies In History, 100 re form. And even when the ploughmen of the Kherson steppes did not left their native village, the great powers themselves visited them with the intention to rule forever. The history of colony is viewed through the prism of the theory of “forced normalization” and the concept of “changes of collective identity“. The author intends to study the techniques of forced normalization and the strategy of the In the Forge of Stalin collective resistance. Swedish Colonists of Ukraine in Totalitarian Experiments Andrej Kotljarchuk is an associate professor in history, working as a university of the Twentieth Century lecturer at the Department of History, Stockholm University; and as a senior rese- archer at the School of Historical and Contemporary Studies, Södertörn University. His research focuses on ethnic minorities and role of experts’ communities, mass Andrej Kotljarchuk Stockholm 2014 violence and the politics of memory. His recent publications include the book chap- ters “The Nordic Threat: Soviet Ethnic Cleansing on the Kola Peninsula” (2014), “The Memory of Roma Holocaust in Ukraine: Mass Graves, Memory Work and the Politics of Commemoration” (2014); as well as the articles “World War II Memory Politics: Jewish, Polish and Roma Minorities of Belarus”, in Journal of Belarusian Studies (2013) and “Kola Sami in the Stalinist terror: a quantitative analysis”, in Journal of Northern Studies (2012).
    [Show full text]
  • Archival Footage: Access and Reuse of Archival Footage in New Productions-Some Critical Issues Only
    ARCHIVAL FOOTAGE: ACCESS AND REUSE OF ARCHIVAL FOOTAGE IN NEW PRODUCTIONS-SOME CRITICAL ISSUES ONLY Ethics and Competence in using archival footage. “ ... The Devil is in the Details...” By Tedd Urnes The idiom “ The devil is in the details” derives from earlier phrase, “ God is in the detail”, expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly. For academic papers details are the essential objects for the studies. What about the production of documentaries contenting photos, sound recordings and archival footage? Archival footage: Access and reuse of archival footage in new productions- some critical issues only. The aim of the presentation of my paper is to highlight issues related to incorrect use of archival footage in new films, television and radio productions. New historical documentaries are released on the market annually. National television corporations worldwide are transmitting programmes where the content is based on an active and creative reuse of transmitted films, radio and television productions. The selection of the sources for the productions is an important task. Written documents are evaluated by the producers, sound recordings are selected and excerpts from movies and television productions are evaluated for the new productions. My paper is a critical approach to the selection of the sources. The written work is still the most commonly used source. Stock footage from audiovisual archives has been used in historical movies and programmes in an incorrect way. The story told by reusing real shots of the event must content excerpts relating to the event. My paper is dealing with misuse and lack of studies of dependable primary documentation.
    [Show full text]
  • Propaganda of Hatred and the Great Terror. a Nordic Approach
    CHAPTER 4 Propaganda of Hatred and the Great Terror. A Nordic Approach Andrej Kotljarchuk Genocide Studies have shown that the Holocaust was prepared through a propaganda campaign of anti-Semitism that was filtered to society through the mass media (Glass 1997: 129–45; Herf 2006: 17–49; Jones 2011: 487–498). Less is known about the role of propaganda in the so-called national opera- tions of the NKVD in 1937–1938. The Stalin dictatorship was one of the first modern propaganda political regimes (Kenez 1985; Brandenberger 2011). The Soviet state monopolized the press, cinema and theather and almost totally controlled the public space. One can believe that, because unlike the Moscow trials the national operations were secret, the use of propaganda was minimal. This is not correct. Unprecedented mass arrests of members of the ethnic communities required massive propaganda. The aim of this paper is to analyse the ideas, technologies, aims and target groups of the propaganda campaign during the national operations of the NKVD. The study is focused on the local press in the Swedish and Finnish minority areas. The early Soviet Union was unlike many other states in Europe, not just because of the abolition of private property and the dictatorship of the Communist Party, but also because of its nationalities policy based on inter- nationalism. The Soviet Union was practically the first great power in the world that systematically promoted the national consciousness of ethnic minorities and established for them institutional forms characteristic of a modern nation. In 1923, the Bolsheviks proclaimed a policy of self-deter- mination and cultural and linguistic rights for all minorities, referred to as Lenin’s nationalities policy (Martin 2001).
    [Show full text]