Arbeiderhistorie 2002 61 OLE MARTIN RØNNING Arbeidersamling eller manøverpolitikk? NKP og planene om et «Labour Party» i Norge I november 1925 lanserte Norges Kom- Partiledelsen avviste først et utspill fra munistiske Parti (NKP) en parole om kretser i partiet og innen ledelsen av etablering av et nytt fellesparti for ar- fagbevegelsen om å etablere et Labour beiderklassen i Norge. De tre daværen- Party. Dernest åpenbarte det seg en de arbeiderpartiene NKP, Det norske kraftig fraksjonsstrid innad i partiet. La- Arbeiderparti (DnA) og Norges Social- bour Party-saken ble også gjenstand for demokratiske Arbeiderparti (NSA), en omfattende saksbehandling og de- samt Arbeidernes Faglige Landsorgani- batt i Komintern, noe som endte med sasjon (AFL), skulle forenes under en utarbeidelsen av en detaljert instruks til felles politisk paraplyorganisasjon. Par- NKP om iverksettelsen av en Labour tiene skulle ikke oppløses organisato- Party-parole for Norge. Etter at NKP til risk, men fortsette som selvstendige en- slutt vedtok Labour Party-parolen som heter. Det engelske Labour Party fram- partiets politiske linje, klarte politiske stod som en modell for planene, og motstandere å få fatt i Kominterns hem- samlingskonseptet fikk navn etter dette. melige instruks og publiserte den i Imidlertid stilte DnA og NSA seg nega- DnAs partipresse. Slik ble det skapt en tive til forslaget. NKPs framstøt ble mis- oppfatning i opinionen om at Komin- lykket, men Labour Party-saken fikk en tern hadde overprøvd NKPs tidligere videre betydning som en del av kampen avvisning av planene og forlangt en La- om den norske arbeiderklassens politis- bour Party-parole i Norge. ke sjel. Debatten om etableringen av et Denne oppfatningen har siden vært Labour Party ble et viktig ledd i proses- framtredende i forskjellige memoarer sen som ledet til den organisatoriske og historiefaglige framstillinger. Haa- samlingen mellom NSA og DnA i 1927, kon Meyer fant NKPs endring av stand- og den påfølgende marginaliseringen av punkt i saken «merkelig»,1 Aksel Za- NKP som en politisk maktfaktor. chariassen beskrev Labour Party-strate- gien som «temmelig absurd» og kon- En omstridt parole kluderte med at NKP «aldri [hadde] hatt noen alvorlige hensikter med sine Høsten 1925 viste NKP en forvirrende samlingsforslag. For dem var det hele holdning til Labour Party-spørsmålet. taktikk.»2 Haakon Lie har skrevet: «Ma- Arbeiderhistorie 2002 62 «Scheflo pynter seg med jomfruklær, men ingen tror at han jomfru er,» heter det i teksten til denne tegningen av Scheflo på frierferd til de to andre partiene, representert av Tranmæl og Magnus Nilssen. De første samlingstilnærmelsene mellom de tre partiene kom allerede i val- gåret 1924. Selv om det praktiske behovet for samling var tydelig for alle, var avstanden mel- lom partene stor og stemningen ikke akkurat kjærlig. (Tegning av Jens R. Nilssen i Hvepsen nr. 13, 1924.) nøveren med et Labour Party sprakk «Krogh-affæren» som en såpeboble.»3 Einhart Lorenz har også problematisert hvordan NKP først I august 1925 ble det kjent for NKPs le- kategorisk avviste et Labour Party, før delse at spørsmålet om å etablere et La- strategien senere ble vedtatt av Komin- bour Party ble drøftet i enkelte kretser i tern som partiets offisielle politikk. Lo- partiet. Bakgrunnen var et initiativ fra renz konkluderte: «Komintern hadde Halvard Olsen, den mektige formannen med sine inngrep tydelig avslørt at par- i Jern- og Metallarbeiderforbundet, som tiledelsens vedtak kunne omstyrtes fra nå var i ferd med å bli valgt som leder en dag til en annen, og at ledelsen ikke for hele AFL. Olsen hadde gode kontak- lenger var i stand til å fatte selvstendige ter innenfor NKP. Han diskuterte pla- beslutninger.»4 Åpningen av Komin- nene om et Labour Party med blant an- terns arkiv i Moskva5 viser noe annet, net Sverre Krogh som var en av partiets noe som er utgangspunktet for denne stortingsrepresentanter. Saken ble kjent artikkelen. for NKP-ledelsen fordi Krogh fortalte en utsending fra Komintern om sam- lingsplanene.6 Arbeiderhistorie 2002 63 Kominterns utsending stilte seg umiddelbart kritisk til Kroghs og Ol- sens Labour Party-planer. Han mente at Krogh ikke tok tilstrekkelig hensyn til NKPs integritet ved å ville føre NKP inn i et Labour Party uten klare betingelser. Samtidig var han av den oppfatning at NKP ville bli tvunget til å forholde seg til et framtidig samlingsparti. I sin rap- port til Komintern skrev han at det som i alle fall var sikkert, var at det kom til å bli organisert et Labour Party i Norge. Årsaken var den sterke samlingstrangen på grunnplanet i arbeiderklassen. For NKP ville utfordringene framover være å manøvrere innenfor de rammene som et fellesparti satte. Det var derfor nød- vendig at det ble utformet en politikk som bestemte NKPs forhold til et slikt parti.7 Halvard Olsen (1886-1966) ble visefor- NKPs partiledelse ble varslet og av- mann i NKP ved etableringen i 1923. Han ble ekskudert fra partiet i forbindelse med viste øyeblikkelig Kroghs sonderinger. den store jernstreiken i 1924. Olsen var for- Det ble satt i gang en gransking av sa- mann i AFL fra 1925 til 1935. (Tegning av ken, som i samtiden ble kjent som Jens R. Nilssen i Karikaturen nr. 36, 1925.) «Krogh-affæren». Olsens Labour Party- planer og samtalene med Krogh gikk delsens øyne stred dette mot den demo- imot to hovedprinsipper innenfor NKPs kratiske sentralismen og innebar en og Kominterns organisatoriske struktur. trussel mot partiorganisasjonens enhet. Til Kominterns utsending hadde Krogh NKPs ledelse var imidlertid nødt til å antydet at forbindelsen mellom NKP og forholde seg til spørsmålet om et sam- Komintern kunne få en platonisk form lingsparti selv om Krogh ble stoppet. innenfor et Labour Party.8 Et hvert sam- Hvis Olsen med basis i fagorganisasjo- lingsframstøt som rokket ved forbindel- nen lanserte et samlingskonsept som sen til Komintern og NKPs selvstendige fikk bred tilslutning, ville NKP befinne stilling overfor de andre partiene var seg i en utsatt stilling dersom partiet var uakseptabelt. NKP var en av Komin- uten innflytelse på utspillet. Deler av terns seksjoner, tilknytningen var selve partiets høyrefløy kunne godt finne på å grunnlaget for partiets eksistens. For gå med i en slik sammenslutning. For å det andre kunne samtalene mellom Ol- unngå dette bestemte NKPs partiledelse sen og Krogh karakteriseres som frak- å føre en kampanje mot Halvard Olsen. sjonsvirksomhet. NKPs ledelse var ikke Gjennom å underminere hans posisjon informert og det var ikke fattet noe ved- kunne det forhindres at Labour Party- tak om saken i partiledelsen. I partile- spørsmålet ble satt på dagsorden. Olsen Arbeiderhistorie 2002 64 ble derfor angrepet på lederplass i Nor- 1924, etter det skuffende valgresultatet ges Kommunistblad.9 I en rapport skrev høsten 1924 og endelig før landsmøtet i Kominterns representant at NKP nå mai 1925. Etter inngripen fra Komin- gjorde det som var mulig for å kompro- tern var det imidlertid kommet til enig- mittere Olsen overfor arbeiderne i het på landsmøtet. Den nyvalgte parti- Norge, slik at han ikke kunne lansere formannen Peder Furubotn forsøkte å Labour Party-planene.10 gå inn i en slags sentrumsposisjon i par- tiet, samtidig som han krevde at frak- Fraksjonsstrid i NKP sjonsstriden måtte opphøre. Kravet var særlig rettet mot venstrefløyens harde Avsløringen av samlingsplanene førte personangrep på Scheflo og enkelte an- til at fraksjonsmotsetningene i NKP dre medlemmer blant partiets høyre- blusset opp igjen. Etter splittelsen av fløy. DnA i 1923 var det en broket forsam- Krogh-affæren truet nå enigheten fra ling som hadde etablert NKP. Innenfor landsmøtet. Under Kroghs forklaringer partiet eksisterte det et bredt spekter av for NKPs ledelse kom det fram at La- meninger, og det hadde raskt utkrystal- bour Party-spørsmålet var diskutert i lisert seg to hovedfløyer. Høyrefløyen, partiorganisasjonen i Bergen. Det ble som samlet seg rundt Olav Scheflo, la også kjent at representanter fra Ber- vekt på å etablere et kommunistisk genspartiet gjennomførte en konferanse masseparti som skulle virke gjennom med Scheflo i Trondhjem etter stor- parlamentarisk arbeid. Samtidig var tingsvalget høsten 1924, uten at resten denne gruppen positiv til å søke poli- av partiledelsen var informert om dette. tisk innflytelse via et samarbeid med I tillegg var det like etter valget blitt deler av DnA og lederfigurene i fagbeve- vedtatt en beslutning i Bergensavdeling- gelsen. Venstrefløyen, som i høy grad en om at NKP måtte få en ny ledelse var representert av Arvid G. Hansen, ga med større politisk dømmekraft, som til kjenne en mer eksplisitt revolusjo- kunne føre en politikk på «basis av en nær holdning og framstod som kom- korrekt vurdering av den økonomiske promissløs overfor hva man karakteri- og politiske utvikling.»12 Nå ble saken serte som reformistene i DnA og i ledel- trukket fram igjen og sett i sammen- sen for fagorganisasjonen. NKPs for- heng med reisen til Trondhjem. Ven- hold til Komintern skapte også spen- strefløyen mistenkte at reisen hadde ninger. Mens Hansen ønsket en bok- handlet om Labour Party-ideen og vært stavtro etterlevelse av internasjonalens et forsøk på å skape støtte for å endre politiske føringer, måtte etter Scheflos NKPs politikk. Partiavisen Arbeidets re- syn en virkelig kommunistisk politikk daktør, Fridthjof Bergmann som hadde ta utgangspunkt i det enkelte lands for- deltatt på Trondhjemsturen, ble innkalt utsetninger. Det var derfor nødvendig å til forklaringer. Han benektet imidlertid tilpasse Kominterns vedtak og føringer anklagene og fastholdt at Kroghs planer til de nasjonale forhold.11 om etableringen av et Labour Party i Spenningene i NKP var blant annet Norge først hadde kommet etter reisen kommet til syne under jernstreiken i til Trondhjem.13 Arbeiderhistorie 2002 65 Forsideoppslag i Norges Kommunistblad 3. september 1925. Avvisning og fordømmelse klar over at Labour Party-spørsmålet vil stille partiet i sin helhet foran oppgaver I månedskiftet august/september 1925 som vil kreve den aller største dyktig- ble Kroghs sonderinger og Halvard Ol- het og politisk kaldblodighet.