DOCSLIB.ORG

Hit-Skrift 2-2010-1.Pdf (541.3Kb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hit-Skrift 2-2010-1.Pdf (541.3Kb) HiT skrift nr 2/2010 KulturRikets Tilstand 2009 Per Mangset og Espen S. Matheussen (red.) Konferanserapport fra Senter for kultur- og idrettsstudiar Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2010 HiT skrift nr 2/2010 ISBN 978-82-7206-309-1 (trykt) ISBN 978-82-7206-310-7 (elektronisk) ISSN 1501-8539 (trykt) ISSN 1503-3767 (elektronisk) Serietittel: HiT skrift eller HiT Publication Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk ii Forord Vi publiserer her innleggene fra konferansen KulturRikets Tilstand 2009, som ble arrangert i Litteraturhuset, Oslo, torsdag 22. oktober 2009. Denne konferansen ble planlagt som den første i en serie årlige konferanser, der forskningsmiljøer og andre kunnskapsmiljøer vil formidle faglig basert kunnskap om norsk kulturpolitikk. Neste konferanse i serien er planlagt arrangert høsten 2010. Vi har valgt å publisere innleggene fra KulturRikets Tilstand 2009 som ganske ubearbeidet ”ferskvare”. Det betyr at vi bare har foretatt en begrenset redigering av manusene til innleggene fra konferansen. Vi har primært nøyd oss med å foreta en forsiktig språklig korrektur. Dermed varierer artiklene i denne rapporten en god del når det gjelder form. Enkelte innledere har gitt sine innlegg en mer muntlig og frimodig form enn andre. Det varierer også en god del i hvilken grad artiklene er dokumentert med referanser og/eller litteraturliste. Som arrangører av KulturRikets Tilstand 2009 hadde vi som mål å publisere manuskriptene til alle innleggene fra konferansen. Vi har nesten lykkes med det. Men dessverre mangler manus til ett av hovedinnleggene. Vi har dessuten bare hatt tilgang til manus for to av fire innledninger fra paneldebatten om ”makt og demokrati i norsk kulturliv”. Alt i alt er vi likevel fornøyd med at vi her kan publisere 17 konsentrerte innlegg fra konferansen om ulike sider av ”KulturRikets Tilstand 2009”. Én av innlederne – Cecilie Naper – har levert en allerede publisert artikkel i stedet for det kortere foredragsmanuset. Det gjelder artikkelen ”Fra mangfold til enfold – Norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner i forandring”, Nytt Norsk Tidsskrift, nr 1/2009. Vi takker Nytt Norsk Tidsskrift, v/ daværende redaktør Rune Slagstad, for tillatelse til å trykke opp artikkelen. Denne rapporten er publisert av Senter for kultur- og idrettsstudiar (SKI) ved Høgskolen i Telemark (HiT). SKI er et forskningssenter som HiT har opprettet i samarbeid med Telemarksforsking for å styrke forskning på kultur- og idrettsfeltet. Vel 20 forskere er for tida knyttet til Senteret. Fagmiljøet har de siste ti-femten åra gjennomført mange prosjekter og publisert en rekke artikler, rapporter og bøker innenfor sine fagfelt. SKI er også tungt involvert i internasjonale forskningsnettverk (jf. arrangement av forskningskonferanser og redigering av forskningstidsskrifter). For mer informasjon om SKI se: http://www.hit.no/ski. I tillegg til det trykte formatet vil rapporten bli gjort elektronisk tilgjengelig, jf. HiTs nettsider (Teora, HiT skrifter) og Telemarksforskings nettsider. Vi takker alle innledere for interessante innlegg og godt samarbeid. Bø, 6.12. 2009 Per Mangset Espen S. Matheussen Faglig leder SKI Prosjektkoordinator iii iv Innhold KulturRikets Tilstand. Åpning ...............................................5 Per Mangset Giske-epoken i norsk kulturpolitikk: Regnskapets time.........9 Georg Arnestad Kulturkomiteen 2001-2005..................................................................................................... 10 Kulturministeren tek regien .................................................................................................... 11 Tenk på eit tal… ..................................................................................................................... 12 Kva er hovudinnhaldet i politikken?....................................................................................... 13 Sterk vekst i kulturtilbodet...................................................................................................... 14 Ein langsiktig plan? ................................................................................................................ 14 Tap eller vinning? ................................................................................................................... 15 Konklusjonen.......................................................................................................................... 16 Fra mangfold til enfold.........................................................17 Cecilie Naper Norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner i forandring ....................................................... 17 Litteraturpolitikk nytter........................................................................................................... 17 Fra regulering til fristilling...................................................................................................... 18 Den mest leste litteraturen i 1993 ........................................................................................... 20 Dags dato: Bokklubbkunder og biblioteklånere i taktfast marsj ............................................. 21 Bokhandelsalget før og nå ...................................................................................................... 22 Lesevanene i broderfolkene Norge og Sverige før og nå........................................................ 24 «Books are a different item»................................................................................................... 27 Bok-Norges Tilstand: Bokavtalen ........................................29 Knut Løyland Innledning............................................................................................................................... 29 Vekst i bokutsalg .................................................................................................................... 29 Dårligere driftsresultat ............................................................................................................ 30 Fastprisen................................................................................................................................ 30 Bokhandel som handelskanal.................................................................................................. 30 Bredde..................................................................................................................................... 31 Boklesing og bokkjøp ............................................................................................................. 31 1 Skolebøkene............................................................................................................................ 31 Digitalisering .......................................................................................................................... 31 Kunstneren som filleproletar ................................................33 Eivind Slettemeås Litteratur ................................................................................................................................. 36 For mange fattige kunstnere? ...............................................37 Mari Torvik Heian Den upolitiske idrettspolitikken - da sosialdemokratiets eventminister gjemte seg i skjørtene til Tove Paule.............40 Dag Vidar Hanstad Den upolitiske idrettspolitikken ...........................................44 Jan Ove Tangen Innledning............................................................................................................................... 44 Eksempler på upolitisk idrettspolitikk .................................................................................... 44 Hvorfor er det slik?................................................................................................................. 45 Som man reder så ligger man….............................................................................................. 47 Litteratur ................................................................................................................................. 47 Kulturarvens tilstand - Tendenser og utfordringer ...............49 Ole Marius Hylland Hva er kulturarv? .................................................................................................................... 49 Kulturarvens institusjoner og ansvar....................................................................................... 50 Kulturarvens kulturpolitikk og ideologi.................................................................................. 50 6 utfordringer:......................................................................................................................... 52 Tre utfordringer på det digitale tekstfeltet............................53 Eirik Newth De nasjonale kunnskapsbasene ............................................................................................... 53 Ebokbransjen .......................................................................................................................... 54 Fildeling.................................................................................................................................. 56 Summa summarum: ...............................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Normering Av Stedsnavn I Skjæringspunktet Mellom Vedtaksorgan Og Grunneier
    Normering av stedsnavn i skjæringspunktet mellom vedtaksorgan og grunneier En analyse med bakgrunn i klagenemndas behandling av saker fra Midt-Norge i perioden 1992-2008. Illustrasjon: Ørjan Jensen Ingvil Nordland Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språkvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo, våren 2009 1 Bygdens folk har gitt min gård navn, og kaller jeg mig efter gården, er det sambygdingene som mitt navn skyldes. Vi kjenner jo gåten om navnet: ”eg hev det, du brukar det.” (Magnus Olsen 1934:10) 2 FORORD Etter to års studier ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo begynte jeg høsten 2003 å studere nordisk, særlig norsk, språkvitenskap på Blindern. På det tidspunktet så jeg ingen åpenbar link mellom rettsvitenskap og språkvitenskap. Det var derfor med stor forundring at jeg i første semester blei kjent med lov om stadnamn i forbindelse med innføringskurset i navnegransking. Denne kombinasjonen mellom juss og språk fatta straks min interesse, og våren 2004 meldte jeg meg på emnet ”Bruk, vern og forvaltning av namn”. Allerede dette semesteret bestemte jeg meg for at masteroppgava mi skulle handle om normering av stedsnavn. 21. oktober 2008 var det åpen høring i Stortingets famlie- og kulturkomité om et representantforslag som gjennom ei endring i lov om stadnamn ønsker å hindre at skrivemåten av et bruksnavn kan endres uten grunneiers samtykke. I pausen fikk jeg anledning til å snakke med komiteens medlem Trine Skei Grande. –Det er ikke mange som får masteroppgava si opp i Stortinget, sa hun da hun fikk vite om avhandlinga mi. Ettersom prosjektet har vært i tankene mine i så lang tid, oppleves det spesielt å levere oppgava akkurat nå som det synes å være politisk enighet om å utrede lov om stadnamn med tanke på ei endring som vil rokke ved sjølve grunnlaget for offentlig stedsnavnnormering.
    [Show full text]
  • 2005 798 Møte Tirsdag Den 13. Desember Kl. 10 President
    798 13. des. – Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under 2005 Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet Møte tirsdag den 13. desember kl. 10 Sak nr. 1 President: Thorbjørn Jagland Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks representantskap Dagsorden (nr. 27): (Innst. S. nr. 48 (2005-2006)) 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Presidenten: Ingen har bedt om ordet. og varamedlemmer til Norges Banks representant- (Votering, se side 841) skap (Innst. S. nr. 48 (2005-2006)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Sak nr. 2 og varamedlemmer til Kringkastingsrådet (Innst. S. nr. 49 (2005-2006)) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer 3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Kringkastingsrådet (Innst. S. nr. 49 og varamedlemmer til styret for pensjonsordningen (2005-2006)) for stortingsrepresentanter (Innst. S. nr. 50 (2005-2006)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. 4. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilg- (Votering, se side 842) ninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepar- tementet og Kunnskapsdepartementet (rammeom- Sak nr. 3 rådene 2 og 3) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 og varamedlemmer til styret for pensjonsordningen for (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005- stortingsrepresentanter (Innst. S. nr. 50 (2005-2006)) 2006)) 5. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- tykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen Presidenten: Ingen har bedt om ordet. nr. 75/2005 om innlemming i EØS-avtala av avgjer- (Votering, se side 842) dene 845/2004/EF og 846/2004/EF om lenging av fellesskapet sitt program for audiovisuell industri (MEDIA Plus 2006) Sak nr.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 23 (2005-2006) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. S. nr. 23 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 77 (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å Avtalen er inngått på engelsk. Som vedlegg til propo- sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og sisjonen følger den engelske teksten og en norsk over- Bangladesh, undertegnet i Dhaka den settelse. 15. september 2004 Det vises til proposisjonens kapittel 2 for en nærmere redegjørelse for de enkelte materielle bestemmelser i avtalen. Til Stortinget KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeider- SAMMENDRAG partiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Den 15. september 2004 ble det i Dhaka undertegnet Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt- forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skat- Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra ter av inntekt mellom Norge og Bangladesh. Samtykke Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Chris- 10. september 2004. tian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Overenskomsten vil tre i kraft den dagen begge stater Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan har gitt hverandre meddelelse om at de nødvendige Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstre- konstitusjonelle skritt er tatt for at overenskomsten kan parti, Magnar Lund Bergo og Heikki tre i kraft. Overenskomsten vil få virkning med hensyn Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars for Norges vedkommende og det likningsår som Sponheim, slutter seg til det i St.prp.
    [Show full text]
  • Master Thesis Odd E Rambol.Pdf (1.305Mb)
    Penger eller legitimitet – spillet om spilleautomatene. Hovedoppgave i sosiologi Odd E. Rambøl Sosiologisk Institutt Universitetet i Bergen Høst 2006 Forord. Det har vært meget interessant og inspirerende å arbeid med denne oppgaven. Det hele startet med en generell undring over hvorfor det er så vanskelig å gjennomføre forebyggende tiltak, til tross for at alle er enige om at forbygging er best og billigst. Deretter kom den spesielle undringen: hva var det som gjorde at Stortinget gjorde helomvending 2003 når det gjaldt spilleautomater. Da innførte det monopol, klart på tvers av tidligere liberale vedtak. Mens jeg ”spiste” vokste appetitten; jeg fulgte en historisk dimensjon med begrepet legitimitet som ledestjerne, deretter ble spill, lotterier og spilleautomater en case vurdert i forhold til andre samfunnsproblemer og utviklingstrender i dagens samfunn. Det heter at ”det meste er tenkt før – og det er tenkt bedre før”. Denne oppgaven er neppe et unntak. Men det er en god følelse å ha tenkt ”noe” selv. En stor takk til min veileder professor Olav Korsnes, som har vært et særdeles konstruktivt og kritisk korrektiv – og samtidig gitt meg mot til å bruke det jeg måtte ha av ”sociological imagination”. Bergen, 16.8.2006 Odd E. Rambøl Penger eller legitimitet – spillet om spilleautomatene. 2 Innhold 1. Innledning 1.1 Det beste er å forbygge 1.2 Kildegrunnlag og metode 2. Teoretisk ramme. 2.1 Starten - en overfladisk tilnærming. 2.2 Epoker – legitimitet – spill og lotterier. 2.3 Forholdet mellom legitimitet og felt. 2.4 Teoretisk ramme – kilder og metode 3. Spill og spilleavhengighet 3.1 En kort historikk 3.2 Hva er spilleavhengighet/spillegalskap 3.3 Hvem og hvor mange blir spilleavhengige? 3.4 Skadevirkninger av spilleavhengighet.
    [Show full text]
  • Eierstyring Av Statlige Aksjeselskaper
    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Eierstyring av statlige aksjeselskaper - en prosessanalyse av distriktskontorsaken i NRK May Kristin Fønnebø Hovedoppgave Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO April 2007 III Forord Min faglige interesse for fristilling og konsekvenser av NPM-orientert modernisering av offentlig sektor gjorde det ”selvsagt” at oppgaven skulle ta for seg en variant av dette temaet. Min interesse ble fanget av den spesielle vedtektsmodellen for enkelte statsaksjeselskap, som gjennom §10 påla å ta særlige samfunnshensyn og understreket vide rammer for politisk styring. Det for meg overraskende faktum at de to første statsaksjeselskapene som ble delprivatisert hadde hatt denne paragrafen i vedtektene, inspirerte til å studere nærmere vilkårene for statlig eierstyring i et selskap som fortsatt hadde paragrafen. Hovedoppgaven har vært en inspirerende og frustrerende prosess på samme tid. Det har vært spesielt tungt på slutten å måtte kutte i ”babyen” min. Min veileder og rettleder Tom Christensen står i en særstilling av de som har støttet meg fram gjennom hovedoppgaven. Tusen takk for alle kritiske og oppmuntrende kommentarer, og for din tilgjengelighet. Du har vært uvurderlig gjennom hele prosessen! Det er mange andre som også fortjener takk for at jeg nå forhåpentligvis setter en foreløpig sluttstrek for studier på Blindern. Jeg er svært takknemlig for all imøtekommenhet jeg møtte om intervjuer hos informantene. Mine tidligere husvertfamilier i Krokusveien har betydd veldig mye for meg gjennom studietiden. Spesielt skal Ingrid ha takk for all ”studieveiledning” og omsorg. Lisbeth har aldri latt meg glemme hovedoppgaven. Takk for at du trodde på dette prosjektet, og minnet meg om det.
    [Show full text]
  • Diário Da Câmara Dos Deputados República Federativa Do Brasil
    REPÚBLICA FEDERATIVA DO BRASIL DIÁRIO DA CÂMARA DOS DEPUTADOS AA ANO LXIII - Nº 051 - QUARTA-FEIRA, 16 DE ABRIL DE 2008 - BRASÍLIA-DF MESA DA CÂMARA DOS DEPUTADOS (Biênio 2007/2008) PRESIDENTE ARLINDO CHINAGLIA – PT - SP 1º VICE-PRESIDENTE NARCIO RODRIGUES – PSDB-MG 2º VICE-PRESIDENTE INOCÊNCIO OLIVEIRA – PR - PE 1º SECRETÁRIO OSMAR SERRAGLIO – PMDB - PR 2º SECRETÁRIO CIRO NOGUEIRA – PP - PI 3º SECRETÁRIO WALDEMIR MOKA – PMDB - MS 4º SECRETÁRIO JOSE CARLOS MACHADO – DEM - SE 1º SUPLENTE MANATO – PDT - ES 2º SUPLENTE ARNON BEZERRA – PTB - CE 3º SUPLENTE ALEXANDRE SILVEIRA – PPS - MG 4º SUPLENTE DELEY – PSC - RJ CONGRESSO NACIONAL ATO DO PRESIDENTE DA MESA DO CONGRESSO NACIONAL Nº 22, DE 2008 O Presidente da Mesa do Congresso Nacional, cumprindo o que dispõe o § 1º do art. 10 da Resolução nº 1, de 2002-CN, faz saber que, nos termos do § 7º do art. 62 da Constituição Federal, com a redação dada pela Emenda Constitucional nº 32, de 2001, a Medida Provisória nº 419, de 20 de fevereiro de 2008, que “Altera as Leis nºs 10.683, de 28 de maio de 2003, e 10.678, de 23 de maio de 2003, transformando o cargo de Secretário Especial de Políticas de Promoção da Igualdade Racial em Ministro de Estado Chefe da Secretaria Especial de Políticas de Promoção da Igualdade Racial”, terá sua vigência prorrogada pelo período de sessenta dias, a partir de 20 de abril de 2008, tendo em vista que sua votação não foi encerrada nas duas Casas do Congresso Nacional. Congresso Nacional, 15 de abril de 2008. – Senador Garibaldi Alves Filho, Presidente da Mesa do Congresso Nacional.
    [Show full text]
  • Strukturert 002.Fm
    S. nr. 2 (2005-2006) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammensetnin- Sverre Myrli. A gen av Stortingets faste komiteer André N. Skjelstad. V Dagfinn Sundsbø. Sp Kenneth Svendsen. FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen: Torbjørn Andersen. FrP Børge Brende. H Valgkomiteen skal herved innberette at antallet Line Henriette Holten Hjemdal. KrF medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Ivar Kristiansen. H Asmund Kristoffersen. A arbeids- og sosialkomiteen 12 medlemmer Gunnar Kvassheim. V energi- og miljøkomiteen 15 medlemmer Tord Lien. FrP familie- og kulturkomiteen 11 medlemmer Marianne Marthinsen. A finanskomiteen 18 medlemmer Ola Borten Moe. Sp forsvarskomiteen 8 medlemmer Eva M. Nielsen. A helse- og omsorgskomiteen 14 medlemmer Tore Nordtun. A justiskomiteen 10 medlemmer Torny Pedersen. A kirke-, utdannings- og forsknings- 15 medlemmer Ketil Solvik-Olsen. FrP komiteen Heidi Sørensen. SV kommunal- og forvaltningskomiteen 14 medlemmer Terje Aasland. A kontroll- og konstitusjonskomiteen 9 medlemmer næringskomiteen 14 medlemmer Familie- og kulturkomiteen: transport- og kommunikasjons- 15 medlemmer Gunn Karin Gjul. A komiteen Trine Skei Grande. V May-Helen Molvær Grimstad. KrF utenrikskomiteen 14 medlemmer May Hansen. SV Britt Hildeng. A Valgkomiteen meddeler at følgende er valgt til Espen Johnsen. A medlemmer av Stortingets faste komiteer: Ulf Erik Knudsen. FrP Tove Karoline Knutsen. A Arbeids- og sosialkomiteen: Erling Sande. Sp Karin Andersen. SV Olemic Thommessen. H Lise Christoffersen. A Karin S. Woldseth. FrP Åse Gunhild Woie Duesund. KrF Martin Engeset. H Finanskomiteen: Robert Eriksson. FrP Marianne Aasen Agdestein. A Eva Kristin Hansen. A Magnar Lund Bergo. SV Per Rune Henriksen. A Svein Flåtten. H Kari Kjønaas Kjos. FrP Peter Skovholt Gitmark.
    [Show full text]
  • Strukturert 54.Fm
    Innst. S. nr. 54 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:148 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- Fra å være styrt av en håndfull norske eiere, kontrol- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene leres kjedene i stadig større grad av multinasjonale Marit Arnstad, Eli Sollied Øveraas og Morten Lund konserner. En egen maktutredning vil gi en bevisstgjø- om en utredning av markedsmakt knyttet til matva- ring rundt kjedemakten og gi et større handlingsrom rekjedene for både forbrukere, politikere og aktører. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: Til Stortinget "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en utred- ning av markedsmakt knyttet til matvarekjedene." SAMMENDRAG KOMITEENS MERKNADER På 1990-tallet har det skjedd en voldsom monopoli- Komiteens flertall, medlemmene fra sering og internasjonalisering i dagligvaremarkedet. Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene De fire store dagligvarekjedene med om lag 99 pst. av Sjøli og Olemic Thommessen, fra Frem- butikkomsetningen har de senere år økt sin markeds- skrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin makt ved å knytte seg sterkere til grossister, utvikle S. Woldseth og fra Kristelig Folkeparti, egne grossistfunksjoner og egne firma for produksjon Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, viser til og distribusjon av næringsmidler. Det er uttrykt skepsis Innst. S. nr. 333 (2000-2001). Regjeringen har nedsatt til denne maktkonsentrasjonen fra Forbrukerrådet, fra et konkurranselovutvalg som avgir sin innstilling våren bøndenes organisasjoner, fra fagbevegelsen og fra 2003. Forslagene skal deretter gjennomarbeides og lokale politiske myndigheter når nærbutikker og vik- eventuelt sendes ut på høring, før Regjeringen etter pla- tige arbeidsplasser har vært truet. nen kommer tilbake med et helhetlig forslag til ny kon- Maktforholdene innen kjedene er i de siste år endret kurranselov som skal virke fra 1.
    [Show full text]
  • Fomal Personlig
    Forsvarets stabsskole Våren 2007 Masteroppgave Det norske militære engasjementet i Afghanistan- idealisme eller egeninteresse? Erik Bøifot Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har foregått i regi av Forsvarets Stabsskole. Innleveringen av denne oppgaven markerer slutten på et interessant og lærerikt ”master-år” ved denne skolen. Skolen har gjort sitt ytterste for å legge forholdene best mulig til rette for oss studenter, noen jeg synes den har greid på en meget god måte. Først og fremst vil jeg takke min veileder Kjell Ingen Bjerga fra Institutt for Forsvarsstudier. Takk for nedlagt arbeid i gjennomlesning av oppgaven på de ulike stadier med derpå følgende gode tilbakemeldinger med tips og råd til hvordan det videre arbeid burde forløpe. I samme åndedrag vil jeg også takke min bi-veileder Torunn Laugen Haaland for mange gode poenger til bruk i oppgaven. Jeg ønsker også å rette en stor takk min nærmeste familie, Synnøve og Even, for tålmodighet og forståelse i mitt arbeide med oppgaven. Innholdet i denne oppgaven står jeg selv ene og alene ansvarlig for. Erik Bøifot Oslo, våren 07 Summary Following the terror attacks which took place in the USA on the 11th of September 2001, USA started bombing targets in Afghanistan. The Norwegian government acknowledged the USA’s right to self defence after the terror attacks and also agreed to the American request for military support in the “War on terror”. Norwegian forces have been operating in Afghanistan since December 2001 and are still operating in the country. In this paper I focus on the Norwegian politics regarding the Norwegian military participation in the military operations in Afghanistan.
    [Show full text]
  • Digital Rights Management Systems As They Apply to the Norwegian Intellectual Property Act, Section 53A, Paragraphs 1 and 3, 2Nd Sentence
    Digital Rights Management Systems as they apply to the Norwegian Intellectual Property Act, Section 53a, Paragraphs 1 and 3, 2nd Sentence Candidate Number: Mentor: Lee Bygrave, førsteamanuensis Semester: Autumn 2005 Date: 09 November 2005 Number of Words: 17,672 Table of Contents Table of Contents........................................................................................................................... 2 1 Introduction....................................................................................................................... 4 1.1 What This Paper is About and Why .................................................................4 1.2 Primary Questions and Thesis ..........................................................................5 1.2.1 The Norwegian Intellectual Property Act and the Copyright Directive..................... 5 1.2.2 Changing DVD Movies’ Formats..................................................................................... 6 1.2.3 Breaking DRMs and Using Different Operating Systems and Software.................... 6 2 Notes and Explanations of Technical Terms.......................................................... 8 2.1 Note on Translations.........................................................................................8 2.2 Limitations........................................................................................................8 2.3 Definition of Digital Rights Management (DRM) ...........................................8 3 The EU Directive on Copyright and Neighboring
    [Show full text]
  • Strukturert 255.Fm
    Innst. S. nr. 255 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 9 (2004-2005) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- hvor flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsord- Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gikk inn for at ningen for stortingsrepresentanter for 2004 pensjonsordninger for statsråder, stortingsrepresentan- ter mv. må tilpasses en ny folketrygdmodell. Til Stortinget Komiteens medlemmer fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i vil understreke at pensjonsordningen SAMMENDRAG for stortingsrepresentanter er urimelig god og vil påpeke to forhold som gjør denne ordningen urettfer- Styret for Pensjonsordningen for stortingsrepresen- dig. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. tantene legger i dokumentet frem melding for budsjett- av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre året 2004. har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i Pr. 31. desember 2004 var det i alt 349 pensjoner til folketrygden. For det andre har stortingsrepresentanter utbetaling, 233 alderspensjoner/ventegodtgjørelse, 2 12 års opptjeningstid mens de fleste andre har 40 års uførepensjoner, 111 enke-/enkemannspensjoner, og 3 opptjeningstid. D i s s e m e d l e m m e r har påpekt barnepensjoner. dette og foreslått endringer flere ganger. Til pensjoner var det for 2004 bevilget kr 56 100 000. Det ble under kapittel 41 post 1 utgifts- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk ført kr 47 225 075. Utgiftene inkluderer administra- Venstreparti og Senterpartiet mener at på sjonskostnader som for 2004 utgjorde kr 1 150 247. bakgrunn av behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004- Gjeldende pensjonssaker er gjengitt i dokumentet.
    [Show full text]
  • P 2008 3 Lenkesamling[1]
    Trude Langvasbråten i samarbeid med Hege Skjeie og Mari Teigen Likestilling, mangfoldspolitikk og religiøs pluralisme En lenkesamling til regjerings- og stortingsdokumenter 1997-2007 Institutt for samfunnsforskning Oslo 2008 © ISF 2008 ISF Notat 2008:3 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no Innhold Forord ................................................................................................ 5 Innledning.......................................................................................... 7 Del 1: Regjeringsinitierte dokumenter............................................... 9 Integrering og mangfold ......................................................................... 9 Mangfoldsmeldinga....................................................................... 9 Introduksjonsordningen............................................................... 10 Lov om statsborgerskap............................................................... 12 Utlendingsloven .......................................................................... 13 Handlingsplaner .......................................................................... 14 Spesielt om tvangsekteskap......................................................... 15 Spesielt om kjønnslemlestelse..................................................... 20 Spesielt om barn i utlandet .......................................................... 21 Religiøs pluralisme ..............................................................................
    [Show full text]