Strukturert 54.Fm
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 54 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:148 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- Fra å være styrt av en håndfull norske eiere, kontrol- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene leres kjedene i stadig større grad av multinasjonale Marit Arnstad, Eli Sollied Øveraas og Morten Lund konserner. En egen maktutredning vil gi en bevisstgjø- om en utredning av markedsmakt knyttet til matva- ring rundt kjedemakten og gi et større handlingsrom rekjedene for både forbrukere, politikere og aktører. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: Til Stortinget "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en utred- ning av markedsmakt knyttet til matvarekjedene." SAMMENDRAG KOMITEENS MERKNADER På 1990-tallet har det skjedd en voldsom monopoli- Komiteens flertall, medlemmene fra sering og internasjonalisering i dagligvaremarkedet. Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene De fire store dagligvarekjedene med om lag 99 pst. av Sjøli og Olemic Thommessen, fra Frem- butikkomsetningen har de senere år økt sin markeds- skrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin makt ved å knytte seg sterkere til grossister, utvikle S. Woldseth og fra Kristelig Folkeparti, egne grossistfunksjoner og egne firma for produksjon Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, viser til og distribusjon av næringsmidler. Det er uttrykt skepsis Innst. S. nr. 333 (2000-2001). Regjeringen har nedsatt til denne maktkonsentrasjonen fra Forbrukerrådet, fra et konkurranselovutvalg som avgir sin innstilling våren bøndenes organisasjoner, fra fagbevegelsen og fra 2003. Forslagene skal deretter gjennomarbeides og lokale politiske myndigheter når nærbutikker og vik- eventuelt sendes ut på høring, før Regjeringen etter pla- tige arbeidsplasser har vært truet. nen kommer tilbake med et helhetlig forslag til ny kon- Maktforholdene innen kjedene er i de siste år endret kurranselov som skal virke fra 1. januar 2004. ved at flere av avgjørelsene om vareutvalg, innkjøps- Flertallet viser også til St.prp. nr. 70 (2001-2002), betingelser og innkjøpsavtaler fattes sentralt. Leveran- kapittel 4, hvor Arbeids- og administrasjonsdeparte- dørindustrien preges av at man møter fire store kjøpere mentet redegjør for oppfølgingen av Stortingets vedtak som i stadig større grad ønsker landsdekkende innkjøp i ovennevnte sak. Det er ikke hensiktsmessig å gjen- og kortere tid mellom hver prisforhandling. nomføre endringer i konkurranseloven før Konkurran- Forslagsstillerne viser ved flere eksempler at på flere selovutvalget legger frem sin innstilling, og før Regje- områder er kjedenes markedsmakt problematisk i for- ringen legger frem sin proposisjon om ny hold til sentrale samfunnsmål. Dette gjelder forhold konkurranselov i 2003. vedrørende ytringsfrihet, etableringsrett, bosettings- Flertallet viser også til brev av 14. november mønstre, verdiskaping, ansatte og landbrukspolitikken. 2002 til komiteen fra Arbeids- og administrasjonsde- Matvarekjedene har en enorm innkjøpsmakt og det partementet (vedlegg). Departementet anfører at Kon- handler etter hvert om hvem som skal bestemme hva vi kurransetilsynet følger utviklingen i dagligvaremarke- skal spise og kvaliteten på det vi får i oss. Forslag om det nøye, og har tidligere uttrykt skepsis mot ytterligere en egen kartlegging av dagligvarebransjens voksende konsentrasjon i dette markedet. Konkurransemyndig- makt er lansert i Danmark og bør gjennomføres også i hetenes samlede vurdering er likevel at utviklingen har Norge. medført en effektivisering i dagligvaremarkedet som 2 Innst. S. nr. 54 – 2002-2003 har kommet forbrukerne til gode gjennom gunstige pri- bedriftenes stilling, arbeidstakernes stilling, etable- ser og vareutvalg. ringsmuligheter for leverandører og virkninger for Flertallet er av den oppfatning at større makt til bosettingsmønsteret. Det har vært en politikk i mange dagligvarekjedene isolert sett har den positive virkning av de store kjedene å ikke ta inn nye produkter fra at kjedene kan danne en betydelig motkraft til store lokale produsenter av matvarer. Forklaringen som opp- internasjonale produsenter, og derved styrke mulighe- gis er at volumet er for lite til at alle butikker kan tilby ten for alternative norske leverandører til å komme inn den samme varen, innenfor kjeden. Dette vanskeliggjør på dagligvaremarkedet. Flertallet merker seg videre mulighetene til å stimulere til lokal produksjon av at kjedene utvider sitt vareutvalg, noe som også styrker nisjeprodukter, og forbrukerne blir skadelidende fordi spesialiserte norske produsenters markedstilgang. tilgang og variasjon begrenses. Flertallet mener en utredning av matvarekjedenes Disse medlemmer mener det blir særlig viktig å markedsmakt ikke er et egnet tiltak for å skape mer ha fokus på forbrukernes interesser og rettigheter i konkurranse, og derigjennom bedre forhold for forbru- utredningen. Disse medlemmer gir sin tilslutning kerne, og kan heller ikke se at en slik utredning bør pri- til forslaget i dokumentet. oriteres foran andre tiltak for å styrke konkurransen og forbrukernes kår generelt. FORSLAG FRA MINDRETALL Flertallet vil derfor sette frem følgende forslag til Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- vedtak: parti og Senterpartiet: Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en utredning "Dokument nr. 8:148 (2001-2002) - om en utredning av markedsmakt knyttet til matvarekjedene. av markedsmakt knyttet til matvarekjedene - bifalles ikke." KOMITEENS TILRÅDING Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteen har ellers ingen merknader, viser til tiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Pedersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen og vedtak: komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, ser at det kan være nyttig å få en ny Dokument nr. 8:148 (2001-2002) - forslag fra stor- gjennomgang av markedsmakt knyttet til matvarekje- tingsrepresentantene Marit Arnstad, Eli Sollied Øver- dene. Etter disse medlemmers syn vil det være aas og Morten Lund om en utredning av markedsmakt særlig interessant å se på forholdet mellom forretnings- knyttet til matvarekjedene - bifalles ikke. kontrakter og ytringsfrihet, de mindre leverandør- Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 28. november 2002 Sonja Irene Sjøli Magnar Lund Bergo Trond Giske leder ordfører sekretær Innst. S. nr. 54 – 2002-2003 3 Vedlegg Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til komiteen, datert 14. november 2002 Dokument nr. 8:148 (2001-2002) om en utredning tivisering som kommer forbrukerne til gode gjennom av markedsmakt knyttet til matvarekjedene gunstige priser og vareutvalg. For tiden er det en for- Jeg viser til brev av 23. oktober 2002 fra Stortingets ventning i markedet om etablering av en ny lavpris- familie-, kultur- og administrasjonskomite hvor det bes kjede for dagligvarer i Norge. Dette gir en positiv kon- om departementets vurdering av forslaget i Dokument kurransemessig effekt som en må forvente vil komme nr. 8:148 for 2001-2002 fra representantene Arnstad, forbrukerene til gode. Sollied Øveraas og Lund. Konkurransemyndighetene arbeider i forhold til både I begrunnelsen for forslaget vises til utviklingen vertikale og horisontale konkurranseproblemer. Kon- innen dagligvarehandelen på 1990-tallet, og den kon- kurransetilsynet har bl.a. uttrykt skepsis mot ytterligere sentrasjon av makt dette har ført med seg. Slik jeg opp- konsentrasjon i dagligvaremarkedet. fatter forslaget er en opptatt av å få undersøkt dagligva- Dersom en skal foreta en gjennomgang av konkur- rekjedenes markedsstilling med hensyn på forholdet ransesituasjonen for matvarer, bør den i tilfelle omfatte mellom forretningskontrakter og ytringsfrihet, de min- hele matvarekjeden inklusive leverandørleddet, og dre leverandørbedriftenes stilling, arbeidstakernes stil- reguleringer mv. knyttet til dette. En eventuell gjen- ling, etableringsmulighetene for leverandører og virk- nomgang bør legge hovedvekten på å vurdere hvordan ninger for bosettingsmønsteret. virkemidlene i konkurransepolitikken kan innrettes for Konkurransemyndighetene har fulgt utviklingen i å oppnå effektivitet i leverandør- og distribusjonsled- dagligvarehandelen og leverandørindustrien nøye. dene for å ivareta forbrukernes interesser knyttet til Utgangspunktet for dette har vært forbrukerrettet gjen- gunstige priser og vareutvalg. Spørsmål som ytringsfri- nom å se på mulighetene for å hindre konkurransebe- het og sikring av arbeidsplasser i industri og dagligva- grensninger for dermed å oppnå effektiv produksjon og rehandel er etter min vurdering ikke relevante i denne distribusjon av matvarer og andre dagligvarer. Arbeidet sammenheng. overfor dagligvarekjedene og leverandørindustrien har Prioritering av konkurransemyndighetenes arbeid i de senere år skjedd dels gjennom vurdering etter kon- med tanke på bransjer og problemstillinger skjer i før- kurranselovens bestemmelser av konkrete saker, dels ste rekke ut fra en vurdering av hvilke saker som har gjennom finansiering av forskning. En har videre søkt størst betydning for konkurransen. De nærmere priori- å følge med i hva som foregår i markedet og hva som teringer for konkurransepolitikken fremgår av de årlige skjer i andre land og internasjonalt. Også spørsmål budsjetter og tildelingsbrev til Konkurransetilsynet. knyttet til utnyttelse av kjøpermakt er en del av den Det er min vurdering at forslaget til utredning som er løpende konkurransemessige vurderingen av marke- fremmet i Dok. nr. 8:148 (2001-2002) ikke ligger dene. innenfor de prioriteringer som følger av dette. Jeg Det er flere ulike aspekter til utviklingen i dagligva- mener at de viktigste konkurransepolitiske utfordrin- rehandelen. Det har de siste tiårene skjedd betydelige gene som vi står overfor i dag, og som gjenspeiles i de endringer i dagligvaremarkedet gjennom horisontal og prioriteringer som er gjort i St.prp. nr. 1 (2002-2003), vertikal integrasjon. Dette har bidratt delvis til å tilsier at det ikke gjennomføres en nærmere gjennom- utligne leverandørenes sterke stilling i markedet. Den gang av dagligvarekjedenes forhold til leverandørene, samlede vurdering er at utviklingen har medført effek- slik som foreslått i det foreliggende forslaget..