Med Film På Pakningen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Med Film På Pakningen Med film på pakningen - bruk av merkevareallianser mellom annonsører og filmdistributører Christian Johannessen Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon 10.05.11 1 Sammendrag En merkevareallianse innebærer at to eller flere merkevarer eksponeres sammen i reklamen og/eller på produktene. I flere artikler fra de senere år har bransjemagasinet Kampanje omtalt en bestemt form for merkevareallianser de mener vi kommer til å se mer av her til lands i årene som kommer. Denne typen merkevareallianser kjennetegnes av at en kinofilm utgjør den ene av to merkevarer. I denne oppgaven vil jeg undersøke hva jeg anser for å være sentrale aspekter vedrørende den norske praksisen med merkevareallianser og kinofilm. For det første vil jeg gjøre rede for hva som kjennetegner slike allianser, og hvilke aktører som er representert i feltet. Hva som utgjør partenes motivasjon, og hvilke kriterier som må være oppfylt dersom partene skal komme til enighet, er andre temaer som vies oppmerksomhet. Gjennom en analyse av innsamlet data, vil denne oppgaven også søke å belyse hvilket omfang og hvilken utbredelse denne samarbeidsformen har her til lands. Helt til slutt rettes oppmerksomheten mot hvilke filmer som kan være mest ettertraktet for merkevareallianser, og hva slags varer og tjenester som tilknyttes filmer. Summary A brand alliance takes place when two or more brands are exposed together in advertising and/or on the products themselves. In several articles from previous years, the Norwegian magazine Kampanje has written about a certain type of alliances anticipated to increase in numbers in the years to come. This type of alliances is characterized by one particular element – a feature film makes up one of the two brands. In this paper I will examine this specific form of alliances and what I consider to be key characteristics of the domestic situation. Firstly I will present in greater detail what defines this type of alliances, and also introduce the different participants that are active in the field. What constitutes the parties' motivations, and what criterias must be fulfilled in order to make the parties reach an agreement, are other topics given attention. By analysing collected data, this paper also seeks to shed light on the scope and extent this marketing practice has in Norway. Finally, attention is drawn to what films may be most suited for brand alliances, and what kind of goods and services that gets linked to movies. 2 Forord Først og fremst vil jeg rette en stor takk til mine veiledere Ove Solum og Lars Erling Olsen for uvurderlig faglig og moralsk støtte. Videre har Line Andresen og Åshild van Nuys i Sandrew Metronome, Eva Moe i Fox Film, Nancy Reiberg i UIP, Bård Stokke i WDCN og Janne Holmboe i SF Norge, bidratt med verdifull informasjon. Det samme gjelder administrerende direktør i Honningcentralen, Roger Hem, brand manager i Axellus, Marte Åril, produktsjef i Diplom-Is, Tore Andersen og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Knut Inge Klepp. En spesiell takk rettes til Preben Øiamo partner i Pulse Communications, som i løpet av hele arbeidsprosessen har vært tilgjengelig for spørsmål. Sist, men ikke minst vil jeg også si tusen takk til familie og venner som har støttet meg i en krevende periode. 3 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon ........................................................................................................................... 9 1.1 Problemstilling ................................................................................................................ 11 1.2 Avgrensning .................................................................................................................... 15 1.3 Oppgavens oppbygning .................................................................................................. 18 2. Det teoretiske grunnlaget...................................................................................................... 20 2.1 Hva kjennetegner merkevarer og hvilken funksjon har de? ........................................... 20 2.2 Hvorfor inngår man merkevareallianser? ....................................................................... 21 2.3 Ulike typer merkevareallianser ....................................................................................... 25 2.4 Hvilke aktører er representert i feltet? ............................................................................ 30 2.5 Hvilke filmer er de antatt mest ettertraktede for merkevareallianser, og hva slags varer og tjenester tilknyttes filmer? ...................................................................................... 32 2.6 Oppsummering av kapittelet ........................................................................................... 35 3. Metode .................................................................................................................................. 38 3.1 Kvalitative intervju ......................................................................................................... 38 3.1.1 Utvalg ....................................................................................................................... 39 3.1.2 Opplegg og gjennomføring av intervju .................................................................... 41 3.2 Oppgavens kvantitative datautvalg ................................................................................. 43 3.2.1 Kommentarer til variabelverdiene ........................................................................... 45 3.2.2 Hvorfor utgjør merkevarealliansene gjennomført av Pulse Communications oppgavens kvantitative rammer og datautvalg? ................................................................ 47 3.3 Kommentarer til det metodiske opplegget i oppgaven ................................................... 48 3.3.1 Reliabilitet og validitet i forhold til kvalitativ metode ............................................. 48 3.3.2 Reliabilitet og validitet i forhold til oppgavens kvantitative data ............................ 50 3.3.3 Kommentarer til kapittel 7 om merkevareallianser i forhold til barn og usunne produkter ........................................................................................................................... 51 3.3.4 Kan funnene i denne oppgaven generaliseres? ........................................................ 52 4. Hvilket omfang og hvilken utbredelse har merkevareallianser i Norge? ............................. 54 4.1 Når startet det i Norge? ................................................................................................... 54 4.2 Utviklingen av antall merkevareallianser gjennomført av Pulse Communications........ 57 4.3 Hvordan er framtidsutsiktene? ........................................................................................ 59 4.4 Oppsummering av kapittelet ........................................................................................... 61 4 5. Hva utgjør partenes motivasjon for inngåelse av merkevareallianser, og hvilke kriterier må være oppfylt dersom avtalen skal bli en realitet? ................................................. 63 5.1 Hva utgjør filmaktørenes motivasjon for inngåelse av merkevareallianser?.................. 63 5.1.1 Kostnadsfri eksponering av filmen i tradisjonelle massemedier ............................. 64 5.1.2 Kostnadsfri eksponering av filmen på arenaer hvor partnerens produkt selges ...... 66 5.1.3 Hvorfor er den kostnadsfrie eksponeringen så verdifull? ....................................... 69 5.2 Hvilke kriterier må være oppfylt dersom filmaktørene skal være interessert i å inngå en merkevareallianse? ............................................................................................ 72 5.3 Hva utgjør filmpartnerens motivasjon? .......................................................................... 74 5.3.1 Hvordan kan strategiske motiv i konkrete tilfeller utgjøre et grunnlag for det mer overordnede målet om økt økonomisk inntjening? .............................................. 75 5.4 Hvilke kriterier må filmen oppfylle dersom partnerbedriften skal være interessert? ..... 83 5.5 Oppsummering av kapittelet ........................................................................................... 84 6. Hvilke filmer er mest ettertraktet for merkevareallianser, og hva slags varer og tjenester tilknyttes filmer? ...................................................................................................................... 87 6.1 Hvilke filmer er de mest ettertraktede for merkevareallianser? ..................................... 87 6.1.1 Merkevareallianser og filmgenre ............................................................................. 91 6.2 Hvilke varer og tjenester er tilknyttet filmene i datautvalget? ....................................... 98 6.3 Oppsummering av kapittelet ......................................................................................... 100 7. Er merkevarealliansene i datautvalget rettet mot barn og bestående av usunne produkter? ............................................................................................................................... 102 7.1 Barn, sunt/usunt og filmens målgruppe ........................................................................ 102 7.2 Hvem er alliansene med tilknytning til mat- og drikkeprodukter rettet mot? .............. 104 7.3 Er produktene tilknyttet familiefilmene usunne? ......................................................... 108
Recommended publications
  • Features 1. the Total Area of Land Dedicated
    Norway WT/TPR/S/269 Page 73 IV. TRADE POLICIES BY SECTOR (1) AGRICULTURE (i) Main features 1. The total area of land dedicated to agricultural activities in Norway has been relatively stable over the years, at roughly 1 million hectares, or just over 3% of the total land area. The area used as wheat fields, meadows, and pastures has been increasing, while the cultivated area for barley, oats, and green fodder crops has shrunk. Land most suitable for farming tends to be located in the most populous and rapidly growing regions.1 However, few alternatives to farming as a source of employment and income are thought to exist in many remote rural areas. 2. Due to climatic conditions, agricultural production in Norway is characterized by a relatively narrow range of goods. In addition to the holding of sheep, the primary activity has traditionally been livestock (for milk and meat) and crops, i.e. grass and cereals, much of which is used as animal feed (Table IV.1). In terms of food consumption (energy), Norway is approximately 50% self-sufficient overall; however, self-sufficiency is around 100% for milk and dairy products, eggs, and certain types of meat (Table IV.2). Table IV.1 Production income in agriculture, 1989, 2004, and 2010 (NKr million) 1989 2004 2010 Total production income 24,525 20,938 26,132 Crops (total) 6,092 5,901 6,835 Grains, dry peas, and oil-seeds 3,053 2,583 2,455 Potatoes 522 503 628 Horticultural products (vegetables, fruit, berries and flowers) 2,330 2,680 3,514 Other crops 187 135 238 Livestock products (total) 17,551
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • 1490 8990 3 90For 3990 1990
    Storhandle der det er billig og spar mer! Kundeavisen gjelder f.o.m. man 12. mars t.o.m. lør 17. mars. Forbehold om trykkfeil og utsolgt. Tilbudene gjelder kun til privat husholdning, og vi tar forbehold om lokale begrensninger. Tørkeruller/ toalettpapir helsekk Lambi. Pr sekk Pr 100 m fra 14,88 LAKSEFILET Lerøy. Naturell. 1 kg Sekkesalg! KG FOR 40 ruller toalettpapir eller 1 99 20 ruller tørkepapir SPAR KRONER 40 119 Sjokolade Kyllingfilet Minde. Smågodt, jubileum Prior. 680 g. Pr pk og risbrød. 340 g Pr kg 132,21 Nakkekoteletter Pr kg v/kjøp av 1 pk kr 161,67 Gilde. Ferske. Pr kg Pr kg v/kjøp av 3 pk kr 100,00 90 90 FOR 89 39 3Ordinærpris 1 pk90 kr 48,50 Store og Yoghurt friske epler Tine. Skogsbær/jordbær/melon/ Pr kg sviske/vanilje. 4 x 150 g. Pr pk Blåbær/bringebær Pr kg 24,83 125 g. Pr pk Medlemskupp 90 90 7,90 14 19 Ikke-medlem: 12,90 Begrenset antall! • RiksTV godkjent Mpeg4 mottaker Lego Friends TV 42” • Full HD-TV 1080P, med Digital Crystal Clear Fra 5-12 år. Pr eske 42PFL3606H. Full HD LCD TV for dybde og klarhet • Utrolig dynamisk kontrast for ekte, svarte detaljer Nyhet! • 2 x HDMI, PC-inngang 99 2990 • USB multimedia-inngang 1 121011 nord Lag en fargerik smaksfest av bær Smaksfulle blåbær eller bringebær 125 g. Pr pk 19 90 Smoothie med sesongens bær 80 g frosne bjørnebær Kjør alt sammen i en blender, 50 g frosne rips hurtigmikser eller smoothie- 50 g blåbær maker og pynt gjerne med friske bær og f.eks.
    [Show full text]
  • Liste Over Produktgruppe, Produktnavn, Navn På
    Totalt antall artikkelbrudd eller mulige Produktgruppe Produktnavn Navn på produsent Navn på importør artikkelbrudd (data registrert via Excel, jf. kap. 2.5.1 og kap. 2.5.5) og kap. 2.5.1 jf. kap. Excel, via registrert (data artikkelbrudd antall og totalt produsent/importør produktnavn, Produktgruppe, 2. Vedlegg Andre matvarer Tomatketchup (grønn kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge Idun Andre matvarer Tomatketchup (blå kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge idun 2 Andre matvarer Havrelomper Buer As 6 Andre matvarer Karbonader i fløtesaus LCHF Senter for ernæringsmedisin AS 5 Andre matvarer Lys Lønnesirup Honningcentralen 7 Andre matvarer Nugatti MAX 33% mindre sukker Orkla Foods Norge AS avd Sunda Oslo 1 Andre matvarer Sjokade 25 % mindre sukker Orkla Foods Norge AS, avd Sunda Oslo Andre matvarer Lakerol Cactus Cloetta Andre matvarer Lakerol salvi Cloetta Andre matvarer Havre & Blåbær United Bakeries Andre matvarer Brokkoli, erter og mynte Mere mat as Andre matvarer Tomat,squash og basilikum Mere mat as Andre matvarer Gulrøtter og Chilli Mere mat as Andre matvarer Vårgrønnsaker, byggris og urter Mere mat as Andre matvarer Seltin Cederroth 2 Andre matvarer Fiskegrateng kit Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Lavkarbomiks Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna 1 Andre matvarer Pizzabunn - rik på fiber Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Coop "smak forskjellen" egg Toten Eggpakkeri AS 1 Andre matvarer TINE 14 havregrøt med gresskarkjerner og tørket eple TINE SA avd. Tretten (2**) Andre matvarer Fjordland havregrøt
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Matnæringen 2020 Statusbeskrivelse Av Landbruks- Og Landbruksrelatert Aktivitet I Lier
    1 Kartlegging av matnæringen 2020 Statusbeskrivelse av landbruks- og landbruksrelatert aktivitet i Lier 1 2 Foto: Lier kommune INNHOLD SAMMENDRAG 3 DEL 1 1. BAKGRUNN 5 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING 7 3. STATUS 8 4. RINGVIRKNINGER OG VERDISKAPNING 15 5. UTFORDRINGER 18 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 19 DEL 2 7. HVEM ER MATNÆRINGEN? 21 6. SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL MATNÆRINGEN 42 7. VEDLEGG 46 2 3 SAMMENDRAG Lier Matklynge Lierdalen er et av landets mest fruktbare områder. Dette gjør Lier til en betydelig landbrukskommune i nasjonal sammenheng – særlig innen hagebruk. Kommunen har med det et særlig ansvar når det gjelder å trygge befolkningens tilgang til sunn og god mat. Kommunens sentrale beliggenhet vil imidlertid medføre et vedvarende utbyggingspress. Matnæringen består først og fremst av matprodusentene. Samtidig er det komplekse verdikjeder som skal fungere for at maten vi spiser skal komme fra jord til bord – og tilbake til jord. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste nasjonale og lokale aktørene innen matnæringen. For mange bedrifter vil det være store fordeler knyttet til å være lokalisert nær der maten produseres. Dette har resultert i utvikling av en matklynge i Lier. En klynge kan defineres som en konsentrasjon av bedrifter, relaterte kunnskapsmiljøer og andre relevante aktører som kan utløse gevinster ved å samarbeide. Den omfattende matproduksjonen i Lierdalen har gitt mange ringvirkninger for annen type næringsutvikling. Det er samspillet mellom ulike aktører, hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles, som skaper en effektiv klynge. Kartleggingen gjennomført i denne rapporten viser at det eksisterer et omfattende antall matprodusenter og matrelaterte bedrifter i Lier. Mange av disse samarbeider godt seg i mellom og mot matnæringsindustrien.
    [Show full text]
  • Jordbruksforhandlingene 2016
    Jordbruksforhandlingene 2016 Under følger innspillene fra øvrige medlemmer av representantskapet. Øvrige medlemmer av representantskapet: . GENO . Hoff Norske Potetindustrier . Landkreditt . Norges Birøkterlag . Norges Bygdekvinnelag . Norges Bygdeungdomslag . Norges Pelsdyralslag . Norges Skogeierforbund . Norsk Fjørfelag . Norsk Landbruksrådgivning . Norsk Sau og Geit . Norske Landbrukstjenester . Norsvin . TYR Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Hamar, 14.03.2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet i næringa. Innspill til jordbruksforhandlingene Økt produksjon på norske ressurser Med hensyn til klimabelastning bør lønnsomheten i produksjon av storfekjøtt i kombinasjon med melk styrkes Økt lønnsomhet med nyinvestering og overgang til løsdrift Dekning for økt kostnadsvekst eks plast + 20% Styrke kompetanse og rekruttering til landbruket Lik pris for inseminering i hele landet, underdekning er nå nær kr 20 millioner Økt lønnsomheten i produksjon av kjøtt i kombinasjon med melk, vil etter vårt syn være det tiltaket som har størst effekt for en langsiktig styrking av næringa. Dette kombinerer bruk av norske ressurser, lavt klimaavtrykk og tilfredsstiller en etterspørsel i markedet. Geno mener det er riktig å styrke økonomien i norsk storfekjøttproduksjon og hovedtyngden er og vil fortsatt være i kombinert melk og storfekjøttproduksjon, men spesialisert kjøttproduksjon er også viktig for å øke totale storfekjøttproduksjonen og redusere behovet for import. Gjennom å styrke kravet og forventingene til kompetanse vil det bli en forsterket rekruttering til matproduksjon, Geno mener dette er et viktig tiltak og støtter rekrutteringsutvalgets forslag om 3-årig videregåendeskole eller voksenagronom som kompetansekrav for landbruket. Bakgrunnen for å støtte forslaget er at gjennom kunnskap kan matproduksjonen utvikles videre.
    [Show full text]
  • Budsjettnemnda for Jordbruket 12.04.2000
    Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 1998 og 1999 Jordbrukets totalbudsjett 2000 Registrerte og normaliserte tall 2 3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING..................................................................................................................................................................4 1.1 RENTEUTVIKLINGEN.........................................................................................................................................................4 1.2 OMSETNINGSAVGIFT PÅ KJØTT.........................................................................................................................................4 1.3 GENERELT ........................................................................................................................................................................4 2 REGISTRERTE OG BUDSJETTERTE TALL FOR PERIODEN 1998 – 2000 .....................................................6 2.1 UTVIKLINGEN FRA ÅR TIL ÅR I FØLGE BEREGNINGENE I 2000 ..........................................................................................7 2.1.1 Oversikt...................................................................................................................................................................7 2.1.2 Forklaring til de største endringene fra 1998 til 1999 ..........................................................................................8 2.1.3 Forklaring til de største endringene fra 1999 til 2000 ..........................................................................................9
    [Show full text]
  • Dr Nenad Ilić, V.D. Direktora, Zadruga Dobrih Domaćina
    PANEL 5: ZADRUGARSKO POPODNE STRATEGIJA RAZVOJA ZEMLJORADNIČKOG ZADRUGARSTVA Interna ekonomija obima u zadrugarstvu: fokus Norveška – Srbija Nenad Ilić, V.D Direktor ZDD SRB MED KUPOVNI STANDARD NORVEŠKA SRBIJA PROSEČNA NETO PLATA 3.360,00 EUR (9,31 X VIŠE OD SRB) 360,00 EUR Hleb – vekna belog 2.8 EUR 2,82 EUR (6,13 X VIŠE OD SRB) 0,46 EUR (FELLESKJØP-ova podružnica za žito - 50% tržišta prodaje) 1 l mleka 1,85 EUR (2,76 X VIŠE OD SRB) 0,67 EUR (TINE melk coop – sa 85% tržišta prodaje) 1 kg goveđeg buta (najsvežija ponuda) 9,00 EUR (1,30 X VIŠE OD SRB) 7,00 EUR (GILDE brend za goveđe meso sa 75% tržišta prerade i 60% tržišta prodaje – NORTURA coop) 1 kg krompira (najsvežijeg oljuštenog) 1,00 EUR (2,50 X VIŠE OD SRB) 0,40 EUR (HOFF coop – sa 40% primarne proizvodnje i 45% tržišta prodaje) 2 VEĆA PROBLEMA NA TRŽIŠTU KOD DOMINACIJE U PRODAJI PREKO 90%: 1. maslac i margarin (buter kriza) TINE melk coop sa 92% tržišta u prodaji – došlo je do nestašica zbog veće potražnje od ponude 2. uzastopno 4 godine poskupljenja svežih jaja u maloprodaji – do 0,50 (sada je 0,30) eur po kom. PRIOR brend za sveža jaja sa 90 % tržišta u prodaji – NORTURA coop Norveški med (mešavina vrsta) – najprodavanija pakovanja: 450 gr Honningcentralen (Zlatna kutija - aluminijumska) na tržištu od 1927. 11,50 eur ili 25,00 eur po kg 250 gr Honningcentralen (Zlatna kutija - aluminijumska) na tržištu od 1927 . 7,40 eur ili 29,50 eur po kg - 95% tržišta sirovog meda obuhvata u Norveškoj HC (Honningcentralen zadruga – najstarija agro-korporativna / marketinška zadruga u Norveškoj) sa članstvom od preko 2200 pčelara (500 profesionalnih) raspolažući sa 2 Centra za prijem, obradu, pakovanje, skladište i distribuciju meda (Kløfta i Grimstad) - 2012.
    [Show full text]
  • Påskegodt! Se Side 4-5
    påskegodt! se side 4-5 trendy påskekos & solbriller vårfornemmelser Fornyelse inne og ute se side 6-7 se side 8-9 1200 gratis p-plasser | 400 bussavganger daglig | www.downtownsenter.no påske på down town Påsken er tiden for kos og morsomme aktiviteter, enten du skal reise bort eller være hjemme. Hos oss finner du alt det du trenger for å komme i den rette påskestemningen: en spennende bok, solkrem, solbriller, påskepynt og god mat og drikke. Legg turen innom Down Town og fyll hjemmet eller bagasjen med påskehygge! 16 sider med gode vårfornyelse tilbud bak i avisen iCa Maxi inne og ute Klær og sKo Home & Cottage ______________ 35 55 32 70 Tango Frisør __________________ 35 55 80 50 Bik Bok ______________________ 35 55 77 20 Jernia ________________________ 40 00 36 55 The Body Shop _______________ 35 55 84 11 Boys of Europe _______________ 35 55 56 62 Kid __________________________ 35 55 40 08 Vita _________________________ 35 51 56 01 b.young ______________________ 35 54 83 93 Kitch’n _______________________ 35 51 05 35 Carlings _____________________ 35 55 85 56 Kremmerhuset ________________ 91 66 41 59 diverse Cubus _______________________ 35 55 88 83 Lucky Duck ___________________ 35 55 67 55 Accessorize __________________ 35 55 81 92 Din Sko ______________________ 35 55 45 05 Mester Grønn _________________ 32 22 96 04 ARK Down Town ______________ 96 62 56 32 dna _________________________ 35 55 11 30 Modena Porsgrunn ____________ 35 56 55 30 BR Leker_____________________ 35 55 99 55 Dressmann ___________________ 35 55 77 24 Nille _________________________
    [Show full text]
  • Diplomová Práce
    Vysoká škola ekonomická v Praze Fakulta managementu Jind řich ův Hradec Diplomová práce Lucie Bartáková 2007 Vysoká škola ekonomická v Praze Fakulta managementu Jind řich ův Hradec Katedra managementu podnikatelské sféry Družstevní formy podnikání ve sv ětě Vypracovala: Bc. Lucie Bartáková Vedoucí diplomové práce: doc. Ing. Marie Hesková, CSc. Jind řich ův Hradec, duben 2007 Prohlášení Prohlašuji, že diplomovou práci na téma „Družstevní formy podnikání ve sv ětě“ jsem vypracovala samostatn ě. Použitou literaturu a podkladové materiály uvádím v přiloženém seznamu literatury. Jind řich ův Hradec, duben 2007 ____________________ podpis studenta Anotace Na základ ě analýzy informací o evropském družstevnictví budou vybrány zem ě, ve kterých bude popsán systém a formy družstevních organizací, právní podmínky a základní znaky činnosti družstevních systém ů a organizací. Práce je sou částí řešení projektu SOCRATES GRUNDTVIG – projekt COCADE CO-operative Curriculum for Adult Education in Europe (Contract n° 114022-CP-1-2004-1-UK-GRUNDTVIG-G1). Duben 2007 Pod ěkování Za trp ělivost, cenné nám ěty, rady a doporu čení bych cht ěla pod ěkovat doc. Ing. Marie Hesková, CSc. z Vysoké školy ekonomické v Praze, Fakulty managementu v Jind řichov ě Hradci. Dále bych také ráda pod ěkovala Mgr. Vladimí ře Vávrové z Družstevní Asociace České republiky za zap ůjčení materiál ů sloužících pro zpracování mé diplomové práce. Obsah 1. Úvod...............................................................................................................................1
    [Show full text]
  • MON863 Helhetlig Vurdering Og Anbefaling Til Vedtak
    RAPPORT M-343 Ι 2015 Genmodifisert mais MON863 Helhetlig vurdering og anbefaling til vedtak KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Gunn Paulsen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-343 Ι 2015 2015 35 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Ingvild Skorve og Janne Bohnhorst Tittel – norsk og engelsk Genmodifisert mais MON863. Helhetlig vurdering og anbefaling til vedtak Genetically modified maize MON863. Overall assessment and recommendation for decision Sammendrag – summary Søknad C/DE/02/9 gjelder genmodifisert mais (Zea mays L.) MON863. Miljødirektoratet anser at MON863 kan bidra til spredning av antibiotikaresistensgener, som i ytterste konsekvens kan resultere i at relatert antibiotika mister sin terapeutiske effekt. Dette kan medføre en sosioøkonomisk kostnad, negativ samfunnsnytte i Norge, og ansees å kunne ha negativ innvirkning på bærekraftig utvikling. Bruk av MON863 kan også stride med den norske befolknings etiske prinsipper. På dette grunnlag anbefaler Miljødirektoratet at det nedlegges forbud mot MON863 til import, prosessering, mat og fôr i Norge. The application C/DE/02/9 applies to genetically modified maize (Zea mays L.) MON863. The Norwegian Environment Agency considers that MON863 may contribute to spread of antibiotic resistance genes, and consequently possible loss of therapeutic effect of related antibiotics. This may result in a social cost, negative effect on the society in Norway and negative effect on sustainability. Use of MON863 may also be in conflict with the ethical principles of the public in Norway. Based on this, the Norwegian Environment Agency recommends to prohibit import, processing, food and feed of MON863 in Norway. 4 emneord 4 subject words GMO, mais, insektresistent GMO, maize, insect resistant Forsidefoto frkasb/https://www.flickr.com/photos/frkasb/15285778720/in/photostream/ 1 Genmodifisert mais MON863 | M-343 Ι 2015 1.
    [Show full text]
  • Den Nye Voksenopplæringsloven Har Gitt Oss Nye Regler for Godkjenning Av Kurs
    Den nye voksenopplæringsloven har gitt oss nye regler for godkjenning av kurs Denne brosjyren forteller deg hvilke regler som gjelder, og hjelper deg i gang Aftenskolen Høyres Studieforbund Høyres Hovedorganisasjon Høyres Studenterforbund Senior Høyres Landsforbund Unge Høyres Landsforbund Akademisk Studieforbund Arkitektenes Fagforbund Bibliotekarforbundet Den norske kirkes presteforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Den norske veterinærforeningKrigsskoleutdannede Offiserers Landsforening Norges Farma- ceutiske Forening NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforbund Norges Interne Revisorers Forening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk forskerfor- bund Norsk Fysioterapeutforbund Naturviterforbundet Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Politiets Fellesforbund Samfunnsviternes fagforening Samfunnsøkonomenes fagforening Siviløkonomene Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Universitet - og Høyskoleutdannedes Forbund Utdanningsforbundet AOF Norge Arbeiderbevegelsens Presseforbund AEF - Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund Arbeidernes Ungdomsfylking Det norske Arbeiderparti EL - IT Forbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere Folkets Hus Landsforbund Forbundet for Ledelse og Teknikk Foreningen Norges Døvblinde Framfylkingen - LOs barne- og familieorganisasjon Handel og Kontor i Norge Industri Energi Kristne Arbeidere Landsorganisasjonen i Norge LO-Stat Musikernes fellesorganisasjon
    [Show full text]