Omstridte Landskap

Kirsti Kværnum • Omstridte landskap. Stedstilhørighet og endring på Sotra Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf: 73 59 17 29 Kirsti Kværnum Fax: 73 59 12 75 [email protected] www.bygdeforskning.no Omstridte landskap Stedstilhørighet og endring på Sotra Formål Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) skal gjennom samfunns vit skapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan bidra til å løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i Bygde-Norge. Bygdeforskning skal vera eit nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunn- leggjande forskings kompetanse i fleir faglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal Rapport 8/2012 rural sosiologi. ISSN 1503-2035 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 59 17 29 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 8/2012 Utgivelsesår: 2012 Antall sider: 102 ISSN 1503-2035 Tittel: Omstridte landskap. Stedstilhørighet og endring på Sotra Forfatter: Kirsti Kværnum Utgiver: Norsk senter for bygdeforskning Utgiversted: Trondheim Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Kort sammendrag Rapporten er et opptrykk av en masteroppgave i sosialantropologi ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Rapporten tar utgangspunkt i stedsutviklingsprosesser på Sotra, et øyrike vest for Bergen bestående av kommunene Fjell, Sund og Øygarden. Hele regionen har hatt stor tilflytting siden den fikk fastlandsforbindelse på starten av 1970-tallet. Særlig har Straume, som er kommunesentrum i Fjell kommune, opplevd stor endring de siste årene. Bygging av boligblokker har her blitt møtt med stor engasjement blant lokalbefolkningen. Jeg har sett på hvordan ulike personer og grupper oppfatter og forholder seg til sted og stedstilhørighet, slik det kommer til uttrykk gjennom uttalelser, beskrivelser, synspunkter, argumenter og disku sjoner. I den sammenheng har jeg sett på hvordan en rekke begreper som natur, utvikling, demokrati, det som var «før», det personlige stedet, det urbane og rurale, benyttes i ulike kontekster og slik gis forskjellig mening ut fra ulike perspektiver. Stikkord Stedstilhørighet, identitet, endring, urbanisering, klassifisering. rapport nr 8/2012 1 Trykk: Fagtrykk Trondheim AS Forsidebilde: prospekt for Ankerhagen http://www.sartorholding.no/files/prospekt/12.pdf Forord Rapporten er et opptrykk av en masteroppgave i sosialantropologi ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Dette arbeidet startet i 2010 med undervisning ved NTNU. I 2011, når feltarbeidet var igang og tematikken gradvis ble tydligere for meg tok jeg kontakt med Norsk senter for bygdeforskning for et mulig samarbeid. Jeg ble raskt knyttet til fagmiljøet der og fikk plass på studentkontere deres. Med dette ble jeg en del av en arbeidsplass med høy kompetanse på det jeg skrev om, jeg fikk mye ekstra veiledning og hadde alltids en dør å banke på når jeg møtte på problemer under arbeidet. Dette var til stor hjelp for meg. Av bydeforskerene vil jeg særlig takke antropolog Gro Follo for god hjelp og oppfølging. Jeg vil også rette en stor takk til Per Arne Kværnum, Andreas Kværnum, Anne-May Karoline Guttormsen og Lars Eivind Håve for hjelp med språkvask. Takk til øvrig familie og venner for idémyldring, oppmuntring og gode samtaler. Sist, men ikke minst, vil jeg rette en stor takk til alle de menneskene jeg har møtt i løpet av feltarbeidet, som har snakket med meg og gitt meg av sin tid og sitt engasjement. Jeg har fått mye hjelp i denne prosessen, men er alene ansvarlig for innholdet i r apporten. Kirsti Kværnum Trondheim, august 2012 rapport nr 8/2012 3 Sammendrag Rapporten tar utgangspunkt i stedsutviklingsprosesser på Sotra, et øyrike vest for Bergen bestående av kommunene Fjell, Sund og Øygarden. Hele regionen har hatt stor tilflytting siden den fikk fastlandsforbindelse på starten av 1970-tallet. Jeg har sett på hvordan ulike personer og grupper oppfatter og forholder seg til sted og steds- tilhørighet, slik det kommer til uttrykk gjennom uttalelser, beskrivelser, synspunkter, argumenter og diskusjoner. I den sammenheng har jeg sett på hvordan en rekke begreper som natur, utvikling, demokrati, det som var «før», det personlige stedet, det urbane og rurale, benyttes i ulike kontekster og slik gis forskjellig mening ut fra ulike perspektiver. Etter å ha introdusert teoretiske begreper, kommer et bakgrunnskapittel der den his- toriske og geografisk rammen så vel som kommunale og fylkeskommunale planer, pre- senteres. I kapittel tre setter jeg leseren inn i de metodiske innfallsvinklene i rapporten. I kapittel fire skriver jeg om urbaniseringen av Straume, som er kommunesentrum i Fjell kommune. Her har en rekke byggeprosjekter satt sinnene i kok hos deler av lokalbefolkningen, særlig byggingen av en høyblokk. De ser ut til å mene at en blokk, som de ser på som et urbant element, ikke hører hjemme på Straume; de vil heller ha det slik det var før. Mary Douglas sitt begrep «matter out of place», symboler som forhand- lingsarena og det urbane og rurale som konstituerende hverandre, er teoretiske ramme verk jeg tar i bruk for å beskrive og analysere denne prosessen i kapittel fire. I kapittel fem beveger jeg meg lenger ut i bygdene på Sotra i det jeg skriver om «det personlige stedet», eller som det heller viser seg å være: det personliggjorte stedet. Med dette menes grender og bygder med stor grad av gjennomsiktighet og annet bygdepreg. Informanter her forteller om at egen historie knyttet til stedet er en bidrags yter til å oppleve stedet som personlig. Også nærhet til natur trekkes fram som viktige elementer. I kapittel seks vender jeg blikket tilbake til Straume sentrum, med fokus på samfunnsdebatten omkring endringene på Straume. Her viser jeg at flere begreper som utvikling og demokrati blir ilagt ulik mening fra forskjellige hold. Jeg bruker Bringslid sine begreper om det overlokale versus stuedørspolitikk for å belyse denne samfunnsdebatten. I kapittel sju avslutter jeg med å foreslå at personliggjøring av stedet, ved å knytte sin egen historie til det, likeså vel kan skje på rurale som urbane steder. Hvordan dette blir gjort når Straume sentrum muligens blir en by i framtiden, kan bli spennende å følge. rapport nr 8/2012 5 English summary This report is based on the massive local development processes on Sotra, a group of islands west of Bergen, consisting of municipalities Fjell, Sund and Øygarden. The whole region has had a large increase in population since it was connected to the mainland at the beginning of the 1970s. I have looked at how different individuals and groups perceive and relate to place and place-based identity, as expressed through statements, descriptions, views, arguments and discussions. In that context, I have seen how a number of concepts such as nature, development, democracy, what was “before", personalized places, urban and rural, are used in different contexts and to be given a different meaning from different perspectives. After introducing theoretical concepts, I present the historical and geographical background of the region. In chapter three I will discuss the methodological appro- aches I use in the report. In chapter four, I write about the urbanization of Straume, which is the administrative center of the municipality of Fjell. Here a number of construction and development projects have created great debate among parts of the local population, especially has the construction of a tower block created strong re- actions. A block, which they see as an urban element, does not belong on Straume, they’d rather have it the way it was “before«. Mary Douglas’s concept of “matter out of place", symbols used as a negotiating arena and the urban and rural as constituted each other, are theoretical framework I will use to describe and analyze this process in chapter four. In chapter five I move the focus further out in the villages of Sotra when I write about the “personalized places". This means hamlets and villages with a high degree of trans- parency and “a rural feeling" to it. People I meet here tell me how their own history is attached to the place. This is a contributor to an experience of a personal place. Also, closeness to nature is emphasized as important elements. In chapter six I turn the attention back to Straume, focusing on societal debate around changes at Straume. I show that several concepts, as development and democracy are given different mean- ings and contents from different sources. In chapter seven I will round off by suggest- ing that personalizing a place, by relating their own story to it, just as well may happen in rural as urban areas. How this is done when Straume center possibly will become a city in the future, will be exciting to follow. rapport nr 8/2012 7 Innhold Forord ....................................................................................................................... 3 Sammendrag ........................................................................................................... 5 Englisk summary .................................................................................................... 7 Innhold ...................................................................................................................... 9 1. Introduksjon ....................................................................................................... 11 1.1 Teoretiske perspektiver

Load more