Matrise, Samandrag, Vurderingar Og Endringar Av Merknader Til
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Norges Postvesen 1932
OGES OISIEE SAISIKK I 1 OGES OSESE 193 (Statistique postale pour l'année 1932) Ugi a EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1933 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929. se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For aret 1931, se rekke VIII, nr. 187. J. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo Innholdsfortegnelse. Side Fransk innholdsoversikt V Tekst: I. Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 3 III. Personale og undervisningsvesen IV. Postførsel 13 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 42 VII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 53 VIII. Poststyre og postdistrikter 54 IX. Pensjons- og understøttelseskasser 55 X. Internasjonal poststatistikk 55 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 56 • 2. Postanvisninger 68 D 3. Post til utlandet 74 • 4. Post fra utlandet . 76 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 78 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc. -
Fyrliste for Vest
Fyrnr. Område Posisjon Karakter Lys Beskrivelse Lysvidde Sektor - farge - retning - beskrivelse Kartnr. Navn høyde Høyde over grunnen [m] R [m] G Beliggenhet W 090100 Åna-Sira 58 16.5362 Fl WRG 5s 52,0 FL/SC 4,5 1 R 308,9 - 312,9 Fra inn på Brufjellet til retning S av Dragøya, 946m SV av 12 Egdeholmen 006 22.9734 4,2 Rossøy lykt. Løyodden 3,0 6,3 2 W 312,9 - 78,4 Til klar S av Rasmusgrunnen. 3 G 78,4 - 89,6 Til klar N av Kollen. 4 W 89,6 - 99,4 Til klar S av Skjelshammarflua og Olsflua. 5 R 99,4 - 193,2 Til inn over Årebakken 090300 Åna-Sira 58 16.7086 Oc G 6s 13,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, øvre 006 23.3744 3,5 0,0 Overett med: 090400 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090400 Åna-Sira 58 16.6945 7,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, nedre 006 23.2557 3 På odden Nibben 0,0 Overett med: 090300 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090800 Åna-Sira 58 16.7120 Iso R 2s 6,1 Lanterne på stativ 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Sandsodden 006 23.2143 På molohodet 4,5 090802 Mjelkholmsundet 58 17.0798 Iso R 2s 11,2 HIB på stang 2,8 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Mjelkholman 006 20.7230 Mjelkholman 7,2 090803 Mjelkholmsundet 58 17.1311 Iso G 2s 11,4 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Presteskjeret 006 20.8294 2,7 Presteskjeret 7,9 090900 Åna-Sira 58 17.3485 Fl R 3s 5,1 Lanterne på stang 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende. -
Brev KOMMUNALT AVLØP I FJELL
Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Ved: Sissel Storebø Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5114077\Brev_Søknad-utsleppsløyve-FMVA 2013-05-28 KOMMUNALT AVLØP I FJELL KOMMUNE, SØKNAD OM UNNTAK FRÅ KRAV OM SEKUNDÆRREINSING BAKGRUNN Tettbygd område på Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit – Morlandstø svarer til avlaupsvatn frå meir enn 10 000 personar og det er difor krav om at utslepp skal gjennomgå sekundærreinsing. På vegne av Fjell kommune søker vi med dette Fylkesmannen om unntak frå krav om sekundærreinsing, slik at reinsekravet vert primærreinsing Dokument som underbygger denne søknaden er: Nr. Sak/dok/møte Dato Vedlegg 1 Uttale frå Fylkesmannen (FM) til utkast til kommunedelplan for 11.08.2011 Nei vassforsyning og avløp/vassmiljø 2 Kommunedelpan for vassforsyning og avløp/vassmiljø 2011 - 2022 01.09.2011 Nei 3 Orienteringsbrev til Fylkesmannen (FM) 02.01.2012 Nei 4 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit. Rapport 7 – 21.09.2012 Ja Hovudrapport. Norconsult. 5 Resipientundersøkelse i forbindelse med unntak om sekundærrensing 16.05.2013 Ja for Fjell kommune. SAM e-Rapport nr. 22 - 2013. 6 Oversikt over utslepp av kommunalt avløpsvatn over 50 pe. 21.05.2013 Ja I samband med stadfesting av Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø 2011 – 2022 gjorde kommunestyret den 1. september 2011 følgjande vedtak: 3. Endeleg plassering av hovudavlaupsreinseanlegg mellom Knarrevik, Basvika og Vågo vert å kome attende til ved detaljplanlegging av prosjektet. FjellVAR vert beden om å utarbeide eit forprosjekt for aktuelle lokalitetar med utgreiing av konsekvensar, kostnader og framdrift for aktuelle lokalitetar. 4. Kommunestyret ber administrasjonen om å søkje om unntak frå krav om sekundærreinsing for tettbebygging Litle Sotra / Bildøyna / Kolltveit dersom ein kan dokumentere at utslepp etter primærreinsing ikkje vil vere til skade for miljøet. -
Urbanisering I Fjell Kommune
Urbanisering i Fjell kommune Masteroppgave - Institutt for sosialantropologi - Universitetet i Bergen Alf Helge Greaker VÅREN 2016 1 Innhold Innhold................................................................................................................................................................ 2 Forord ................................................................................................................................................................. 5 A INTRODUKSJON ............................................................................................................................................... 6 Tema og felt ............................................................................................................................................... 6 Urbanisering .................................................................................................................................... 7 Metodisk tilnærming ....................................................................................................................... 8 Med familie i feltet .......................................................................................................................... 9 Anonymisering ................................................................................................................................. 9 Inndeling av oppgaven ............................................................................................................................ 10 B HISTORIE OG DAGENS KONTEKST -
Kartlegging Og Verdisetjing Av Naturtypar I Fjell
Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Fjell Fjell kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 11/2003 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Fjell Fjell kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 11/2003 Foto på framsida, ovanfrå (foto Bjørn Moe): 1) Ved Fjellspollen, 2) Sauer på beite i lyngheia på Algrøyna, 3) Purpurlyng, 4) Steingard ved Steinafjellet, 5) Kråkøyna, 6) Havburkne frå Sveksteinen Ansvarlege institusjonar Rapport nr: Fjell kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 11/2003 Tittel: ISBN: 82-8060-018-3 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Fjell. ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 69 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Ingrid Torsnes (avdelingsleiar miljø og ressurs) 30.08.2003 Samandrag: Rapporten er i basert på eige feltarbeid i Fjell kommune i tida august - oktober 2001 og litt supplerande arbeid våren 2002. Det er i innhenta mykje førehandsopplysningar basert på felt- arbeidet til Alv Terje Fotland på slutten av 1990-tallet. Fleire lokalitetar er henta direkte frå dette arbeidet. Kartlegginga følgjer metoden omtala i DN-handbok 13 (1999). 15 av naturtypane skildra i DN-handboka er funne i Fjell. Det er registrert til saman 66 lokali- tetar som er verdisett etter ein tredelt skala. 13 område er vurdert som svært viktige (A- område). Det er dei mange lokalitetane med den sjeldne bregna havburkne som gir dette høge talet av A-område. 22 område er vurdert som viktige (B-område) og 31 som lokalt viktige (C- område). Kvart enkelt område blir skildra på eigne faktaark. Områda er avgrensa på kart og digitaliserte. Det er laga ei oversikt over alle registrerte karplantar i kommunen med frekvens på dei ulike naturtypane (Vedlegg 1). -
Norges Postverk 1940
M oges Oisiee Saisikk, ekke I. (Saisique Oiciee e a oège, sie I. ekke I. yk : Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. I. Don- nées détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'État contre les accidents des marins pêcheurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. ( Télégraphes et telephones de l'État.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) - 163. Norges Postverk 1938. (Statistique postale.) - 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrek. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938-39. (Répartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936-37. (Consommation de bois sur les fermes 1936-37.) - 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agri- culture et les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) - 172. -
Omstridte Landskap
Kirsti Kværnum • Omstridte landskap. Stedstilhørighet og endring på Sotra Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf: 73 59 17 29 Kirsti Kværnum Fax: 73 59 12 75 [email protected] www.bygdeforskning.no Omstridte landskap Stedstilhørighet og endring på Sotra Formål Norsk senter for bygde- forskning (Bygdeforskning) skal gjennom samfunns vit skapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan bidra til å løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i Bygde-Norge. Bygdeforskning skal vera eit nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunn- leggjande forskings kompetanse i fleir faglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal Rapport 8/2012 rural sosiologi. ISSN 1503-2035 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 59 17 29 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 8/2012 Utgivelsesår: 2012 Antall sider: 102 ISSN 1503-2035 Tittel: Omstridte landskap. Stedstilhørighet og endring på Sotra Forfatter: Kirsti Kværnum Utgiver: Norsk senter for bygdeforskning Utgiversted: Trondheim Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Kort sammendrag Rapporten er et opptrykk av en masteroppgave i sosialantropologi ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Rapporten tar utgangspunkt i stedsutviklingsprosesser på Sotra, et øyrike vest for Bergen bestående av kommunene Fjell, Sund og Øygarden. Hele regionen har hatt stor tilflytting siden den fikk fastlands- forbindelse på starten av 1970-tallet. Særlig har Straume, som er kommunesentrum i Fjell kommune, opplevd stor endring de siste årene. Bygging av boligblokker har her blitt møtt med stor engasjement blant lokalbefolkningen. Jeg har sett på hvordan ulike personer og grupper oppfatter og forholder seg til sted og stedstilhørighet, slik det kommer til uttrykk gjennom uttalelser, beskrivelser, synspunkter, argumenter og disku sjoner. -