Saneringsplan Avlaup for Litlesotra, Bildøyna Og Kolltveit

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Saneringsplan Avlaup for Litlesotra, Bildøyna Og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Rapport 7 - Hovudrapport Forstudie 2012-09-21 Oppdragsnr.: 5114077 Oppdragsnr.: 5114077 Dokument nr.: 07 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit | Rapport 7 - Hovudrapport Revisjon: J03 J02 2012-09-21 Kart Mustadvatnet WAG/ATF JMH WAG J02 2012-08-31 For bruk WAG/ATF JMH WAG D01 2012-07-13 Kommentarutkast WAG/ATF JMH WAG Rev. Dato: Omtale Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r07-hovedrapport-j03_rev.docx 2012-09-21 | Side 2 av 63 Oppdragsnr.: 5114077 Dokument nr.: 07 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit | Rapport 7 - Hovudrapport Revisjon: J03 Føreord I samband med stadfesting av Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup 2011-2022 for Fjell kommune vart FjellVAR AS beden om å utarbeide eit forprosjekt for aktuelle lokalitetar for reinseanlegg for hovudavlaup. Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit er ei oppfølging av dette vedtaket. Det er utarbeidd seks delrapportar som bakgrunn for denne hovudrapporten: • Overføringsanlegg • Ventilasjon, luktreinsing og energi • Spreiingsberekning for luktutslepp • Prosessløysing for avlaupsreinseanlegg • Avlaupsmodell Forstudien er utarbeida av FjellVAR AS med Norconsult AS som konsulent. Prosjektleiar har vore Tore Brakstad, FjellVAR. Arbeidet er leia av ei arbeidsgruppe med desse deltakarane: • Bjarne Ulvestad, FjellVAR • Tore Brakstad, FjellVAR • Stig Haganes, FjellVAR • Willy-Andre Gjesdal, Norconsult Forstudien er gjennomført som en teknisk forstudie og er saman med delrapportane lagt ut på FjellVAR si heimeside. Bergen, 21. september 2012 Willy-André Gjesdal n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r07-hovedrapport-j03_rev.docx 2012-09-21 | Side 3 av 63 Oppdragsnr.: 5114077 Dokument nr.: 07 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit | Rapport 7 - Hovudrapport Revisjon: J03 Innhold Føreord 3 1 Innleiing 10 1.1 Formål 10 1.2 Delutgreiingar 11 1.3 Metode for vurdering og val av alternativ 11 1.4 Slamhandsaming 12 2 Føresetnader 13 2.1 Reinsekrav 13 2.2 Framtidig folketal 13 2.3 Målsetjing i kommunedelplanen 14 3 Lokalisering av avlaupsreinseanlegg 15 3.1 Tidlegare vurderingar 15 3.2 Føresetnader og krav til lokalisering 16 3.3 Viktige kriterier for val 16 3.4 Konsekvensvurdering 16 3.5 Innleiande vurdering av lokalitetar og alternativ 17 3.5.1 Vurderte plasseringar av reinseanlegg 17 3.5.2 Knarrevik 18 3.5.3 Basvika 20 3.5.4 Vågo 21 3.5.5 Reinseanlegg i fjell - Hjelteryggen 23 3.6 Vurdering av alternative totalløysingar 24 3.6.1 Alternativ med eitt reinseanlegg for hovudavlaup 24 3.6.2 Alternativ med to reinseanlegg for hovudavlaup 24 3.6.3 Oppsummering 25 3.7 Presentasjon av alternativ 26 3.7.1 Innleiing 26 3.7.2 A – Mustadvatnet 26 3.7.3 B – Knarrevik 27 3.7.4 C – Basvika 27 3.7.5 D – Vågo og Mustadvatnet 29 4 Avlaupsreinseanlegg 30 4.1 Dimensjonering 30 4.2 Prosessløysing for primærreinsing 31 4.3 Utviding til sekundærreinsing 31 4.4 Luktreinsing og utslepp til luft 32 4.5 Energi 35 4.6 Økonomi 35 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r07-hovedrapport-j03_rev.docx 2012-09-21 | Side 4 av 63 Oppdragsnr.: 5114077 Dokument nr.: 07 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit | Rapport 7 - Hovudrapport Revisjon: J03 4.6.1 Generelt 35 4.6.2 Investering 36 4.6.3 Driftskostnader 36 4.6.4 Årskostnader 37 4.6.5 Sekundærreinsing 37 5 Overføringsanlegg 38 5.1 Leidningstrasear 38 5.1.1 Felles 38 5.1.2 Alternativ A – Mustadvatnet 38 5.1.3 Alternativ B – Knarrevik 39 5.1.4 Alternativ C – Basvika 40 5.1.5 Alternativ D – Vågo og Mustadvatnet 41 5.2 Økonomi 42 5.2.1 Generelt 42 5.2.2 Investeringsbehov 42 5.2.3 Driftskostnader 43 5.2.4 Årskostnader 44 6 Samfunnsøkonomiske vurderingar 45 6.1 Økonomi (Prissette konsekvensar) 45 6.1.1 Investering og drift 45 6.1.2 Årskostnader 46 6.1.3 Gebyrprognose 46 6.1.4 Framtidig utviding til sekundærreinsing 47 6.1.5 Samla vurdering av kostnader 47 6.2 Verknader på miljø og samfunn 48 6.2.1 Nærmiljø og friluftsliv 48 6.2.1.1 Metode 48 6.2.1.2 Alternativ A – Mustadvatnet 49 6.2.1.3 Alternativ B Knarrevika 50 6.2.1.4 Alternativ C Basvika 50 6.2.1.5 Alternativ D Vågo og Mustadvatnet 50 6.2.1.6 Samla vurdering nærmiljø og friluftsliv 51 6.2.2 Naturmiljø 52 6.2.3 Kulturmiljø 52 6.2.4 Landskap 52 6.2.5 Resipienttilhøve 52 6.2.6 Energibruk 52 6.2.7 Samla vurdering av miljøkonsekvensar 53 6.2.8 Lokal og regional utvikling 53 6.3 Risiko og sårbarheit (ROS) 54 6.4 Interne tilhøve 55 6.4.1 Framdrift 56 6.4.2 Lokal energigjennvinning 57 6.4.3 Samla vurdering av interne tilhøve 58 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r07-hovedrapport-j03_rev.docx 2012-09-21 | Side 5 av 63 Oppdragsnr.: 5114077 Dokument nr.: 07 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit | Rapport 7 - Hovudrapport Revisjon: J03 7 Konklusjon og anbefalingar 59 7.1 Vurdering opp i mot målsetjinga i kommunedelplanen 59 7.2 Diskusjon og anbefaling 60 8 Vedlegg 61 8.1 Tabelliste 62 8.2 Figurliste 63 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r07-hovedrapport-j03_rev.docx 2012-09-21 | Side 6 av 63 Oppdragsnr.: 5114077 Dokument nr.: 07 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit | Rapport 7 - Hovudrapport Revisjon: J03 Samandrag Tettbygd område på Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit – Morlandstø svarer til avlaupsvatn frå meir enn 10 000 personar og det er difor krav om at utslepp skal gjennomgå sekundærreinsing innan 31.12.2015. Fjell kommune vil søkje Fylkesmannen om unntak frå krav om sekundærreinsing, reinsekravet vert då primærreinsing men tidsfristen står fast. Forstudien vurderer og anbefaler lokalisering av avløpsreinseanlegg med ein forventa befolkning på 28 000 personer i 2050. Lokaliseringa gjelder primærreinseanlegg med moglegheit for seinare utvidingar til sekundærreinsing. Det er anbefalt kjemisk reinsing som reinsemetode for primærreinsing. Det er utarbeid 5 delrapportar som er bakgrunn for denne hovudrapporten kor anbefalingar i delrapportane er tatt inn. Hovudrapporten omhandlar planføresetnader, skildring av reinseanlegg med transportsystem og vurdering med anbefaling av lokalisering av reinseanlegg. Vurderinga vert gjort på grunnlag av kostnader, miljøkonsekvensar for nærmiljø og friluftsliv, natur, kulturminne, landskap, vassmiljø og energibruk samt sårbarheit og interne tilhøve. I tråd med vedtak i Kommunestyret i samband med handsaming av Kommunedelplanen for vassforsyning og avlaup/vassmiljø 2011-2022 er det no utgreidd lokalisering av reinseanlegg for hovudavlaup på Litlesotra på strekninga Knarrevik – Basvika - Vågo. Både løysingar med eitt og fleire reinse- anlegg er vurdert. Denne forstudie tek utgangspunkt i aktuelle lokalitetar på denne strekninga. Det er til saman vurdert 10 ulike lokaliteter for plassering av nytt avløpsreinseanlegg. Etter alternativsvurderinga står ein att med fire alternativ, tre med eitt reinseanlegg (A-C) og eit alternativ som er ei delt løysing med to reinseanlegg (D). Alle har utslepp til fjordsystemet Hjeltefjorden/ Byfjorden/ Kobbeleia aust og nordaust for Litlesotra: A. Mustadvatnet B. Knarrevik C. Basvika D. Vågo og Mustadvatnet n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r07-hovedrapport-j03_rev.docx 2012-09-21 | Side 7 av 63 Oppdragsnr.: 5114077 Dokument nr.: 07 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit | Rapport 7 - Hovudrapport Revisjon: J03 Det er ein klar føresetnad at lukt frå reinseanlegget vert å reinse etter best tilgjengeleg teknologi før utslepp til luft. Spreiingsberekningane syner at det under ordinær drift vil vere små luktulemper for naboar for alle alternativ, med 3 god margin til innarbeidde anbefalingar for lukt i bustadområde (5 ouE/m ). For alle alternativ viser berekningar som er utført at det er fullt mogleg å drive eit avløpsreinseanlegg innanfor dei krav som vert stilt til støy og lukt. Knarrevik skil seg ut som det dårlegaste alternativet sjølv om det også er innafor krava til eit avlaupsreinseanlegg. Tabell 1: Investeringar, kostnader samt prognose for årsgebyr for einebustad. Kostnadstall per mai 2012. Alternativ Investering Årskostna d Årsgebyr Mnok Mnok eks mva A - Mustadvatnet 310 31 9 000 B - Knarrevik 300 30 8 800 C - Basvika 378 38 9 800 D - Vågo og Mustadvatnet 348 37 9 500 Mustadvatnet (A) og Knarrevik (B) har tilnærma like kostnader med eit samla investeringsbehov på kring 300 – 310 millionar kroner og ein prognose for maksimalt årsgebyr på 11 000 kr inklusiv meirverdiavgift. Basvika (C) og Mustadvatnet/Vågo (D) har eit investeringsbehov på 350 – 380 millionar kroner og ein prognose for maksimalt årsgebyr på 12 000 kr inklusiv meirverdiavgift. Desse to er rangert som likeverdige som nummer 3. Vi gjer merksam på at kalkulert avlaupsgebyr er ein prognose som er hefta med stor grad av usikkerheit. Rentenivå, folkevekst, framtidige investeringar, og driftskostnader samt inntekter frå tilknytingsgebyr er alle usikre faktorar som kvar for seg har mykje å seie for årsgebyret. Det er liten negativ konsekvens for miljøverkander på alle alternativa. Mustadvatnet (A) kjem best ut medan Knarrevik (B) kjem dårlegast ut. Det er tema nærmiljø som gjev utslag her. For tema sårbarheit er det liten forskjell mellom dei ulike alternativa. Mustadvatnet/Vågo (D) kjem best ut når det gjeld uønska hending med overløpsutslepp til dårlege resipientar ved pumpestans og/eller mykje nedbør. Samstundes har Vågo mest sårbar resipient med overløpsutslepp ved reinseanlegg. Ved større driftsuhell med uønska luktutslepp ligg bustadområdet ved Knarrevik (B) mest utsett til.
Recommended publications
  • Norges Postvesen 1932
    OGES OISIEE SAISIKK I 1 OGES OSESE 193 (Statistique postale pour l'année 1932) Ugi a EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1933 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929. se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For aret 1931, se rekke VIII, nr. 187. J. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo Innholdsfortegnelse. Side Fransk innholdsoversikt V Tekst: I. Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 3 III. Personale og undervisningsvesen IV. Postførsel 13 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 42 VII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 53 VIII. Poststyre og postdistrikter 54 IX. Pensjons- og understøttelseskasser 55 X. Internasjonal poststatistikk 55 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 56 • 2. Postanvisninger 68 D 3. Post til utlandet 74 • 4. Post fra utlandet . 76 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 78 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc.
    [Show full text]
  • Fyrliste for Vest
    Fyrnr. Område Posisjon Karakter Lys Beskrivelse Lysvidde Sektor - farge - retning - beskrivelse Kartnr. Navn høyde Høyde over grunnen [m] R [m] G Beliggenhet W 090100 Åna-Sira 58 16.5362 Fl WRG 5s 52,0 FL/SC 4,5 1 R 308,9 - 312,9 Fra inn på Brufjellet til retning S av Dragøya, 946m SV av 12 Egdeholmen 006 22.9734 4,2 Rossøy lykt. Løyodden 3,0 6,3 2 W 312,9 - 78,4 Til klar S av Rasmusgrunnen. 3 G 78,4 - 89,6 Til klar N av Kollen. 4 W 89,6 - 99,4 Til klar S av Skjelshammarflua og Olsflua. 5 R 99,4 - 193,2 Til inn over Årebakken 090300 Åna-Sira 58 16.7086 Oc G 6s 13,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, øvre 006 23.3744 3,5 0,0 Overett med: 090400 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090400 Åna-Sira 58 16.6945 7,5 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Åna-Sira, nedre 006 23.2557 3 På odden Nibben 0,0 Overett med: 090300 Retning: 77,3 Beskrivelse: Leder s. 1,3 m grunnen utffor Vigelslet. 090800 Åna-Sira 58 16.7120 Iso R 2s 6,1 Lanterne på stativ 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende. 12 Sandsodden 006 23.2143 På molohodet 4,5 090802 Mjelkholmsundet 58 17.0798 Iso R 2s 11,2 HIB på stang 2,8 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Mjelkholman 006 20.7230 Mjelkholman 7,2 090803 Mjelkholmsundet 58 17.1311 Iso G 2s 11,4 Lanterne på stang 1 G 0,0 - 360,0 Rundtlysende 12 Presteskjeret 006 20.8294 2,7 Presteskjeret 7,9 090900 Åna-Sira 58 17.3485 Fl R 3s 5,1 Lanterne på stang 2,5 1 R 0,0 - 360,0 Rundtlysende.
    [Show full text]
  • Matrise, Samandrag, Vurderingar Og Endringar Av Merknader Til
    VEDLEGG E Matrise med samandrag, vurdering og endringar av merknader til planframlegget (2014) For enkelt å finne opplysningar i dette dokumentet bør det lesast digitalt. Trykk Ctrl F på tastaturet for å aktivere søkefunksjonen. Du får då opp dette feltet øvst i dokumentet Søk på personnamn, stadnamn, g/bnr, tema eller merknadsnummer Alle merknadane er tilgjengelige i sin heilhet på heimesida til kommunen. MYKJE BRUKA FORKORTINGAR: KPA = arealdelen til kommuneplanen. Tal angitt i parentes viser til år for vedtak. KPU = Komité for plan og utvikling FM = Fylkesmannen i Hordaland HFK = Fylkeskommunen i Hordaland FS = Funksjonell strandsone Arealdelen til kommuneplanen 2015 - 2026 Merknad nr. Arealbr (dokumentnr i Avsendar g/bnr Område Samandrag Vurdering endeleg plan 2015 høyringsutkast 2014 uk ePhorte) Det er gjennom arealbruken kommunen styrer kva ei tomt skal brukast til, og dette kan overstyre tidligare frådelingar. Eksisterande naustformål ligg i tilnyting til småbåtformålet. Det er bratt og ulendt i området Ønskjer eigedomen omgjort frå LNF og ytterligare naustbygging vil vera utfordrande til naust og meiner tomta naturlig med tanke på terrengingrep og tilkomst. Rune høyrer til naust- og båthamna. Viser Normann 18/16 til at tomta har eige målebrev og er Politisk konklusjon: Innarbeide mindre justering av 678 Algrøy 5 Algrøy Naust innteikna i eigedomskartet. formålet Innarbeida justering av formålet i aust (0,2 dekar) Merknaden viser truleg til formål i KPA og ikkje i RP. Den nordlege delen av eigedommen ligg innanfor bustadformålet i KPA. For å utløyse tilkomst, kan det vere mogleg med ei mindre justering av bustadformlet. Det er ikkje tilrådeleg å Merknaden ønskjer flytting av grense utvide sør for tilkomstveg.
    [Show full text]
  • Brev KOMMUNALT AVLØP I FJELL
    Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Ved: Sissel Storebø Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5114077\Brev_Søknad-utsleppsløyve-FMVA 2013-05-28 KOMMUNALT AVLØP I FJELL KOMMUNE, SØKNAD OM UNNTAK FRÅ KRAV OM SEKUNDÆRREINSING BAKGRUNN Tettbygd område på Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit – Morlandstø svarer til avlaupsvatn frå meir enn 10 000 personar og det er difor krav om at utslepp skal gjennomgå sekundærreinsing. På vegne av Fjell kommune søker vi med dette Fylkesmannen om unntak frå krav om sekundærreinsing, slik at reinsekravet vert primærreinsing Dokument som underbygger denne søknaden er: Nr. Sak/dok/møte Dato Vedlegg 1 Uttale frå Fylkesmannen (FM) til utkast til kommunedelplan for 11.08.2011 Nei vassforsyning og avløp/vassmiljø 2 Kommunedelpan for vassforsyning og avløp/vassmiljø 2011 - 2022 01.09.2011 Nei 3 Orienteringsbrev til Fylkesmannen (FM) 02.01.2012 Nei 4 Saneringsplan avlaup for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit. Rapport 7 – 21.09.2012 Ja Hovudrapport. Norconsult. 5 Resipientundersøkelse i forbindelse med unntak om sekundærrensing 16.05.2013 Ja for Fjell kommune. SAM e-Rapport nr. 22 - 2013. 6 Oversikt over utslepp av kommunalt avløpsvatn over 50 pe. 21.05.2013 Ja I samband med stadfesting av Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø 2011 – 2022 gjorde kommunestyret den 1. september 2011 følgjande vedtak: 3. Endeleg plassering av hovudavlaupsreinseanlegg mellom Knarrevik, Basvika og Vågo vert å kome attende til ved detaljplanlegging av prosjektet. FjellVAR vert beden om å utarbeide eit forprosjekt for aktuelle lokalitetar med utgreiing av konsekvensar, kostnader og framdrift for aktuelle lokalitetar. 4. Kommunestyret ber administrasjonen om å søkje om unntak frå krav om sekundærreinsing for tettbebygging Litle Sotra / Bildøyna / Kolltveit dersom ein kan dokumentere at utslepp etter primærreinsing ikkje vil vere til skade for miljøet.
    [Show full text]
  • Urbanisering I Fjell Kommune
    Urbanisering i Fjell kommune Masteroppgave - Institutt for sosialantropologi - Universitetet i Bergen Alf Helge Greaker VÅREN 2016 1 Innhold Innhold................................................................................................................................................................ 2 Forord ................................................................................................................................................................. 5 A INTRODUKSJON ............................................................................................................................................... 6 Tema og felt ............................................................................................................................................... 6 Urbanisering .................................................................................................................................... 7 Metodisk tilnærming ....................................................................................................................... 8 Med familie i feltet .......................................................................................................................... 9 Anonymisering ................................................................................................................................. 9 Inndeling av oppgaven ............................................................................................................................ 10 B HISTORIE OG DAGENS KONTEKST
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetjing Av Naturtypar I Fjell
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Fjell Fjell kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 11/2003 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Fjell Fjell kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 11/2003 Foto på framsida, ovanfrå (foto Bjørn Moe): 1) Ved Fjellspollen, 2) Sauer på beite i lyngheia på Algrøyna, 3) Purpurlyng, 4) Steingard ved Steinafjellet, 5) Kråkøyna, 6) Havburkne frå Sveksteinen Ansvarlege institusjonar Rapport nr: Fjell kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 11/2003 Tittel: ISBN: 82-8060-018-3 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Fjell. ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 69 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Ingrid Torsnes (avdelingsleiar miljø og ressurs) 30.08.2003 Samandrag: Rapporten er i basert på eige feltarbeid i Fjell kommune i tida august - oktober 2001 og litt supplerande arbeid våren 2002. Det er i innhenta mykje førehandsopplysningar basert på felt- arbeidet til Alv Terje Fotland på slutten av 1990-tallet. Fleire lokalitetar er henta direkte frå dette arbeidet. Kartlegginga følgjer metoden omtala i DN-handbok 13 (1999). 15 av naturtypane skildra i DN-handboka er funne i Fjell. Det er registrert til saman 66 lokali- tetar som er verdisett etter ein tredelt skala. 13 område er vurdert som svært viktige (A- område). Det er dei mange lokalitetane med den sjeldne bregna havburkne som gir dette høge talet av A-område. 22 område er vurdert som viktige (B-område) og 31 som lokalt viktige (C- område). Kvart enkelt område blir skildra på eigne faktaark. Områda er avgrensa på kart og digitaliserte. Det er laga ei oversikt over alle registrerte karplantar i kommunen med frekvens på dei ulike naturtypane (Vedlegg 1).
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1940
    M oges Oisiee Saisikk, ekke I. (Saisique Oiciee e a oège, sie I. ekke I. yk : Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. I. Don- nées détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) - 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'État contre les accidents des marins pêcheurs.) - 161. Telegrafverket 1937-38. ( Télégraphes et telephones de l'État.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) - 163. Norges Postverk 1938. (Statistique postale.) - 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrek. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938-39. (Répartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936-37. (Consommation de bois sur les fermes 1936-37.) - 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agri- culture et les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) - 172.
    [Show full text]
  • Omstridte Landskap
    Kirsti Kværnum • Omstridte landskap. Stedstilhørighet og endring på Sotra Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf: 73 59 17 29 Kirsti Kværnum Fax: 73 59 12 75 [email protected] www.bygdeforskning.no Omstridte landskap Stedstilhørighet og endring på Sotra Formål Norsk senter for bygde- forskning (Bygdeforskning) skal gjennom samfunns vit skapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan bidra til å løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i Bygde-Norge. Bygdeforskning skal vera eit nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunn- leggjande forskings kompetanse i fleir faglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal Rapport 8/2012 rural sosiologi. ISSN 1503-2035 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 59 17 29 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 8/2012 Utgivelsesår: 2012 Antall sider: 102 ISSN 1503-2035 Tittel: Omstridte landskap. Stedstilhørighet og endring på Sotra Forfatter: Kirsti Kværnum Utgiver: Norsk senter for bygdeforskning Utgiversted: Trondheim Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Kort sammendrag Rapporten er et opptrykk av en masteroppgave i sosialantropologi ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Rapporten tar utgangspunkt i stedsutviklingsprosesser på Sotra, et øyrike vest for Bergen bestående av kommunene Fjell, Sund og Øygarden. Hele regionen har hatt stor tilflytting siden den fikk fastlands- forbindelse på starten av 1970-tallet. Særlig har Straume, som er kommunesentrum i Fjell kommune, opplevd stor endring de siste årene. Bygging av boligblokker har her blitt møtt med stor engasjement blant lokalbefolkningen. Jeg har sett på hvordan ulike personer og grupper oppfatter og forholder seg til sted og stedstilhørighet, slik det kommer til uttrykk gjennom uttalelser, beskrivelser, synspunkter, argumenter og disku sjoner.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1960 Statistique Postale OGES OISIEE SAISIKK II 4
    Norges offisielle statistikk, rekke XII oways Oicia Saisics seies II EKKE yk 60 Nr. 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report 16 Kriminalstatistikk 1958 Criminal statistics - 17 Norges fiskerier 1958 Fishery statistics of Norway 18 Skattestatistikk 1956 og 1957 Tax statistics — 19 Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit market statistics 20 Veterinærvesenet 1956 Service vgtgrinaire 21 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 II Oversikt Census of forestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordforervalgene 1959 Elections in the rural and town munici- palities 23 Folkemengdens bevegelse 1958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 1960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 1959 Alcohol statistics 27 Norges handel 1958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner 1958-59 Chemins de fer norvOiens 29 Norges bergverksdrift 1959 Norway's mining industry 30 Elektrisitetsstatistikk 1958 Electricity statistics 31 Norges industri 1958 Industrial production statistics ii EKKE X11 yk 6 Nr. 32 Økonomisk utsyn over året 1960 Economic survey — 33 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1955-1956 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. — 34 Samferdselsstatistikk 1960 Transport and communication statistics — 35 Norges handel 1959 I Foreign trade of Norway I — 36 Telegrafverket 1959-60 Mgraphes et tglëphones de l'Etat — 37 Meieribruket i Noreg 1959 Norway's dairy
    [Show full text]
  • 1072 56 Isbn 978-82-7658-589-6
    Sotrasambandet delprosjekt 1: Sotra – Bergen: Naturmiljø Kommunedelplan med KU Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Sotrasambandet, Delprosjekt 1, Fastlandssambandet RV 555 Sotra - Bergen, Kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Delrapport naturmiljø FORFATTARE: Olav Overvoll, Bjart Are Hellen, Bjørn Harald Larsen (Miljøfaglig utredning) & Per Gerhard Ihlen OPPDRAGSGJEVAR: Norconsult AS, Postboks 1199 Sentrum, 5811 Bergen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 10.oktober 2007 2007-2008 30. juni 2008 RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: 1072 56 ISBN 978-82-7658-589-6 EMNEORD: - Sotrasambandet - Konsekvensutgreiing - Naturmiljø RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 Referanse: Overvoll, O., B.A. Hellen, B.H. Larsen & P.G. Ihlen 2008. Sotrasambandet, Delprosjekt 1, Fastlandssambandet RV 555 Sotra - Bergen, Kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Delrapport naturmiljø Rådgivende Biologer AS, rapport 1072, 56 sider, ISBN 978-82-7658-589-6. 3 Sotrasambandet delprosjekt 1: Sotra – Bergen: Naturmiljø Kommunedelplan med KU 4 Sotrasambandet delprosjekt 1: Sotra – Bergen: Naturmiljø Kommunedelplan med KU FØREORD Statens vegvesen Region Vest arbeider med planar for nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen. Bakgrunnen for nytt samband er å få betre transportvilkår mellom Sotra og Bergen, og eit effektivt og trafikksikkert nord/sør samband på Sotra Prosjektet er delt i 3 parallelle planprosessar: • Delprosjekt 1: Fastlandsambandet Rv 555 Sotra – Bergen. Kommunedelplan med KU. • Delprosjekt 2: Rv555 Kolltveitskiftet – Austefjorden. Kommunedelplan med KU (”Sotra sør”) • Delprosjekt 3: Rv561 Kolltveitskiftet – Ågotnes. Kommunedelplan med KU (”Sotra nord”) Planarbeidet vert gjennomført som kommunedelplan med konsekvensutgreiing, og omfattar kommunane Fjell, Sund og Bergen.
    [Show full text]
  • Sotrasambandet, Delprosjekt 1: Fastlandssambandet Sotra–Bergen
    Sotrasambandet delprosjekt 1, Sotra - Bergen Konsekvensutgreiing av landskapsbilete FØREORD Statens vegvesen Region Vest arbeider med planar for nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen. Bakgrunnen for nytt samband er å få betre transportvilkår mellom Sotra og Bergen, og eit effektivt og trafikksikkert nord/sør samband på Sotra Prosjektet er delt i 3 parallelle planprosessar: • Delprosjekt 1: Fastlandsambandet Sotra – Bergen. Kommunedelplan med KU. • Delprosjekt 2: Rv555 Kolltveitskiftet – Austefjorden. Kommunedelplan med KU (”Sotra sør”) • Delprosjekt 3: Rv561 Kolltveitskiftet – Ågotnes. Kommunedelplan med KU (”Sotra nord”) Planarbeidet vert gjennomført som kommunedelplan med konsekvensutgreiing, og omfattar kommunane Fjell, Sund og Bergen. Tiltakshavar og ansvarleg for konsekvensutgreiinga er Statens vegvesen Region vest. Norconsult AS er engasjert til å gjennomføre konsekvensutgreiing av ikkje prissette konsekvensar på delprosjekt 1 og 3. Denne rapporten gjeld tema Landskapsbilete i Delprosjekt 1: Fastlandssambandet Sotra – Bergen. Utgreiinga skal både bidra til best mogleg utforming av vegtiltaket, og gje planstyresmaktene grunnlag for å handsame planane. Oppdraget er gjennomført i tidsrommet oktober 2007 – februar 2008. Ansvarleg for planarbeidet i Statens vegvesen er Lilli Mjelde. Oppdragsansvarleg hos Norconsult AS er Hans Petter Duun. Arbeidet med denne deltamerapporten er utført av Kjell Ove Hjelmeland, Norconsult AS, på grunnlag av landskapsanalyse utført av AsplanViak as. Rapporten vil verte offentleggjort på følgjande nettadresse:
    [Show full text]
  • Kunnskapsgrunnlag Til Planstrategien for Øygarden Kommune 2020-2023 Innhald
    Kunnskapsgrunnlag til planstrategien for Øygarden kommune 2020-2023 Innhald Lesarrettleiing ............................................................................3 FN sine berekraftsmål som overordna rammeverk for kommunal planlegging 3 Kunnskapsgrunnlaget i lys av den på gåande korona-pandemien 4 Innleiing ...................................................................................6 Kommunal planstrategi som verktøy for betre planlegging 6 FN sine berekraftsmål som overordna rammeverk for kommunal planlegging 9 Kva er berekraftig utvikling? 10 Kva for viktige prinsipp må me kjenna til i FN sine berekraftsmål 10 Folkehelseoversikta som ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget 12 Folkehelseprofil for Øygarden kommune 2020 12 Kommune-ROS for Øygarden kommune 14 Demografi – kven er innbyggjarane våre? ................................................15 Nasjonale og global trendar som påverkar demografien 15 Venta framtidig vekst 16 Demografien i Øygarden 18 SOSIAL BEREKRAFT .....................................................................20 Mål 1 Utrydde fattigdom 20 Mål 2 Utrydde svolt 24 Kunnskapsgrunnlag til planstrategien for Mål 3 God helse 26 Øygarden kommune 2020-2023 Mål 4 God utdanning 31 Mål 5 Likestilling mellom kjønna 34 Kontaktinformasjon: Mål 11 Berekraftige byar og samfunn 36 Mål 16 Fred og rettferdigheit 50 Postadresse: Ternholmvegen 2, 5337 Rong ØKONOMISK BEREKRAFT ................................................................54 Mål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst 54 Telefon: 56 16 00 00 Mål 9 Innovasjon
    [Show full text]