Bruken Av Sje-Lyd Og Kje-Lyd I Bergensmålet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stig Helge Johannessen: CM •SKJERDISMtVOG •CHIPSKEIARAR'. BHDKEH AV SJE-LSD OG KJE-LID I BOKESSHALET 1 • Innleiing ,_^_—— ML Denne artikkelen er delt i to hovuddelar, der den første tek føre seg real 1 sesjonane av sje-lyden (palato- alveolar frikatlv) 1 t.d. sju (num.). Eg vil prøve å svare pa følgjande spørsmål: 1) Korleis blir sje-lyden uttalt 1 dag samanlikna med uttalen i tidlegare tider? 2) Er det noen forskjellar av betydning mellom dei ulike informantgruppene 1 TUB-materialet? JLden andre delen vil eg behandle det fenoffieriét åt palatal og palato-alveolar frikatlv av og til blir bytte ora, dvs. dei tilfella der aje-lyden blir uttalt mad ein kje-lyd, og omvendt. Har den fonetiske omgjevnaden noe å seie her? Kor utbreidd er dette blant Infonnantane, og er det her noen forskjellar mellom gruppene? 1.1. Klassifisering o* forholdet til transkripsjonen SJe- og kje-lydane er avært vanskelege a klassifisere berre På auditivt grunnlag, og TUB-ina teria let består jo av lyd- skriftutskrifter som er baserte på gjennomlytting av lyd- bandopptak. Særleg er sje-lydane rekna som vanskelege, og det kjem av at vi har å gjøre med kontinuerlege overgangar. Her kan sje-lydane på mange måtar samanliknast med vokalar,' der ein også har flytande grenser mellom kategoriane, og der grensene også er avhengige av presisjonsnivået og føremålet med inndelinga. (Sjå Lindblad 1980 for ei mrare utgreiing om desse problema.) Eg har sjølv operert med tre typar av sje-lyden i denne undersøkinga: 1) 'sj' - alveolar + palatal frikatlv, uttalt med Belegga på sje- og kje-lyden kan ikkje seiast é oppfylle stemt eller ustemt andre-element ([aj] eller [s?]). dette kravet, og eg har derfor valt å bruke såkalla Ikkje- 2) 'Jj1- palato-alveolar * palatal rrikativ, uttalt pararaetriske testar, som ikkje stiller slike krav til med stemt eller ustemt andre-element (ff j] eller mterialet. W- Dei to testane eg brukar i denne artikkelen er Mann-Whitneys 3) 'J' - palato-alveolar frlkativ åleine ([f]). U-test (I det følgjande forkorta til MW-test) og Kruskal- Det er sota sagt Ikkje alltid lett a skilje mellom desse-ein Wallis' test (i det følgjande forkorta til KW-test). Begge vil ofte vere usikker pa om [ fj blir følgd av elt palatalt bygger på same prinsippet, nemlig å rangordne observasjonane element eller ikkje, på same måten som det ofte er vanskeleg i to eller fleire utval og ved hjelp av dette teste om a avgjøre om første elementet i ein sekvens er [sj eller utvala hprer til same populasjon eller ikkje. MW-testen kan LJj. Hen ligg det altså eit usikkerhettsrooroent 1 transkrip- berre samanlikne to grupper, medan KW-testen kan teste sjonen som utgjer datagrunnlaget for denne undersøkinga. Men fleire grupper samtidig (jf. McCall 1980:329-310). eg trur ikkje dette momentet er så stort at det gjer dataa ubrukelege, av følgjande grunn: Dersom transkriptøren har vore for mye Influert av t.d. sin elgen uttale av desse Det vi m.a. får ut ved slike testar, er ein p-ver di, dvs. lydane da han sat og noterte ned det han hørte pa opptaka, sannsynet (probablliteten) for at vi kunne ha fått same trur eg at det meste av denne skelvheita er retta opp att resultata berre på slump. Di lågare p-verdien er, dl mindre ved at transkripsjonen alltid er kontrollert av to andre truleg er det at resultata kan skuldast slump. Ein p-verdi personar. Ingen av desse personane snakka same dialekt. pa 0,20 vil sele at det er 20 % sjanse for å få same for- delinga ved slump. Dersom p-verdien er 0,05 eller lågare, Eg reknar altså med at eventuelle slagsider I notasjonen av er det vanleg å forkaste nullhypotesen, son går ut på at det sje-lydane, til rordel for den eine eller den andre vari- Ikkje er forskjellar mellom populasjonane. Vi seier at 0,05 anten, er blitt utjamna ved at det er fleire personar som er den kritiske verdien, og p-verdiar som er lik eller har vore med på transkripsjonen. Faren er sjølvsagt at mindre enn 0,05 gir signifikante utslag. (Om alt dette kan desse personane Ikkje har gitt lydskrift teikna det same ein lese nærare 1 t.d. McCall 1980.) Innhaldet, men dette har vi i stor grad utlikna ved at sistekontrollen av transkripsjonen alltid har vore overlatt til ein av dei faste prosjektroedarbeidarane. 2. Realisasjonene av aje-lyden 1 berRcnsmålet 1.2. Statistikk Ved hjelp av prosentrekning og gjennomsnittstal kan vi ofte 2.0. Kort oversyn over tidlegare beskrlvelaar av sje-lyden få fram opplysningar om forskjellar mellom ulike grupper. F»r eg går over til å sjå på sje-lydane til TUB-Informant- Hen 1 svært mange tilfelle må vi ha hjelp av ymse sta- ane, skal eg gi eit lite oversyn over kva tidlegare forskar- tistiske testar for å finne ut om desse forskjellane er ar har skrive om dei. Amund B. Larsen og Gerhard Stolt?, reelle eller berre slumpmesslge. Her er det fleire testar skriv følgjande om sje-lyden i bergensk: som er vanlege å bruke, blant anna t-testen og varians- Oldn. sj og skj uttales ens; de er Ikke som i analysen. Ulempa med desse to er likevel at dei stiller østnorsk en helt igjennem vesentlig ensartet lyd (østnorsk s eller 6); dog er der inntrådt nogen as- krav om at materialet skal vere (noenlunde) normalfordelt. similation, så at der Ikke uttales først ren s og så ren j\ begyndelseslyden er egentlig $, men synes for tiden at nærme aeg nere og mere til østlandsk] man Det er variant 3, 'J', som er den mest brukte realisasjonen, hører Ikke sjelden &/g1$ v. istedenfor det ægtere vestlandske {jj/fnj skjære. (Larsen og Stoltz 1911- med 50,11 % av belegga. 'Jj* har 10,69 t, medan det "sgtere vestlandske" 'sj' berre er blitt brukt I 8,86 % av tilfella.' Dei rapporterer altså at førsteelementet i aje-lyden er på Ser vi på del enkelte informantane, er det berre seks som gli mot [)"] , slik som i variant 2, 'Jj', ovanfor. "samlar seg" om éln type realisasjon. 14 informantar brukar to variantar og 51 alle tre. Det må leggast til at del seks B. Jorde skriv 1 1929 ora bergensk i Le Mattra Phonétlque; "a første informantane har avart få belegg, nemlig frå eitt til varies somewhat, sounding sometimes like aj and sometimes like J"J."1 (Jorde 1929*31.) I praksis er vel dette om lag det same som Larsen og Stoltz skreiv 1 1911-12. 2.2. Sje-lyden o« alder Informantane i TUB er delte 1 to aldersgrupper med høvesvis I 1961 kjem det ein ny prøve på bergensk i tidsskriftet Le 12 (eldre) og 92 (yngre) medlemmer. Hår.vi ser på bruken av Haltre Phonétlque, denne gongen ved Arne Vanvik. Han skriv 'sj', viser det seg at dei eldre har 29,9 % 1 snitt mot dei om sje-lyderit "Palato-alveolari J". It is something between yngre sine 6,12 % 1. Forskjellen er så stor at han gir English a and J" , followed by j as off-glide.» (Vanvik signifikant utslag i MW-testen, for p-verdlen blir så låg 1961:35.) som 0,0010. Det er altså berre 0,1 % sjanse for at for- delinga kan skuldast slump. TUB-undersøkinga omfattar som kjent Ikkje berre Bergen sentrum, og vi skal sjå kva Gunnvor Rundhovde skriv om På variant 2, 'Jj', får vi ein p-verdt på 0,1039, som ikkje sje-lyden i Rsaneroåleti "5'er variant til s og finst i er signifikant. For 'J' er forskjellen derimot klårt signi- lydgruppa §j som er bygdemåIsuttalen av sj, skj, sk føre I, fikant, med p=0,0025. 0jennomsnittsprosenten (SJ) er her y, ei, ey og av atj i skriftmålet..." (Rundhovde 1975:175). 21,29 for dei eldre og 53.85 for dei yngre. Gjennomsnitt og p-verdiar har eg for oversikta si skuld sett opp i tabell Til slutt tek eg med kva Carl Hj. Borgstrøm skriv om sje- lyden i vestlandsk! "I sør- og vestlandsk mangler /s/, idet sekvensen /sj/ brukes der hvor østlandsk nar /s/ av eldre sk og sj (/sjl:'/ ski, /aje:'l/ sjel osv.)." (Borgstrøm Tabell 1. S* og p-verdiar for variabelen alder. 1969:25.) x% for 'sj' W f w 'JJ' x$ for 'f 2.1. Ctafanget av aje-lyden 1 materialet £ Totalførekomaten av sje-lyd i materialet er på 1571 belegg, og dette gir elt gjennomsnitt på vel 15 pr. informant. I 0,0010 realiteten varierer talet pa belegg pr. informant frå 1 til 62. tøg gir opp gjennomsnittleg prosent og ikkje gjennomsnittleg rang fordi eg meiner det første er meir informativt og lett *I Le Haltre Phonétlque står sitatet 1 IPA-lydskrift. å forstå. Det er altså klåre aldersforskjellar når det gjeld uttalen får vi Faktisk litt høgare gjennomsnitt for jentene enn for av sje-lyden 1 materialet. Medan 'J' dominerer hos del unge, gutane. Eg kan Ikkje 3jå noen spesiell grunn til at det akal er det ei overvekt av 'J"j' hos dei eldre. Språkbruken til vere kjønnsforskjellar 1 Ytre Fana og Indre Arna på dette del eldre er i samavar med beskrivelsen til R. Jorda i 1929. området, og eg vel å tru at vi her har å gjøre med meir Da var informantane våre ca. 20 år, og dermed komne I ein eller mindre tilfeldige utslag. alder der språkbruken på dette området skulle vere fastlagd. 2.1. Sje-lyden os soalal^ruppe Det "typisk vestnorske" 'sj' er tydelegvis 1 ferd med å For variablane sosialgruppe og bydel har eg brukt KW-testen. forsvinne hoa yngre bergensarar, og varianten er heller Tabell 3 viser heilt klårt at soaialgruppene oppfører seg Ikkje mye utbreidd hos dei eldre informantane.