Høyringsfråsegn - Endringar Av Grenser I Veterinærvaktordninga

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Høyringsfråsegn - Endringar Av Grenser I Veterinærvaktordninga Sakshandsamar: Arne Sandnes Vår dato Vår referanse Telefon: 57643067 14.06.2016 2016/1083– 20/241.1 E-post: [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse Landbruksdirektoratet [email protected] Høyringsfråsegn - Endringar av grenser i veterinærvaktordninga Oppsummering Det er ikkje rette tidspunkt å foreslå endringar i dei veterinære vaktdistrikta no, dette bør utsetjast til ein ser resultatet av kommunereforma. _________________________ Bakgrunn Vi viser til brev 14.03.206 frå Landbruksdirektoratet der de spør om det «kan være behov for å se nærmere på vaktstrukturen i deres fylke.» Fylkesmannen får frist til 15. juni 2016 med å gje tilbakemelding til Landbruksdirektoratet og ein stiller følgjande spørsmål: - Er det behov for å endre grenser/struktur på dagens vaktdistrikt? - Kvifor er det eventuelt behov for ei slik endring? I mars sende vi brev til alle kommunane, veterinærane og faglaga i fylket og ba om synspunkt på desse spørsmåla. Vi har fått kommentarar frå ti kommunar og tre veterinærar og Sogn og Fjordane Bondelag. I fylket er det i dag ni vaktdistrikt og alle dei ni kommunane som styrer vaktordninga har uttalt seg. Den tiande kommunen er Naustdal som er med i vaktdistriktet Flora, Naustdal og søre Bremanger. Dei tre veterinærane som har sendt uttale er frå to frå Gloppen og ein frå vaktdistriktet Hyllestad, Fjaler og Solund. Innspel frå kommunane: Askvoll – eige vaktdistrikt. Kommunen har diskutert saka med veterinærene og skriv følgjande: «Veterinærtenestene i Askvoll fungerer godt, sett i høve til kommunen sitt dyretal, geografi og dyretettheit, og vi ser ikkje trongen for å endre grensene på noverande tidspunkt.» Hyllestad - Vaktdistriktet Hyllestad, Fjaler og Solund. «Vi har ikkje registrert noko ynskje om endring i distrikts-grensene frå einskildbrukarar, faglaga, samarbeidskommunane eller veterinærane. Ut frå dette, og eigne vurderingar på vegne av kommunen og vaktdistriktet, ser vi ikkje noko behov for å endre grensene på dette stadiet. Resultatet av kommunereforma kan medføre nye «behov» for endringar, men dette er heilt på det uvisse no.» Gulen - Vaktdistrikt Gulen og Høyanger pluss Masfjorden i Hordaland. Dei hadde ingen kommentar. Førde - Vaktdistrikt Jølster, Førde, Gaular og Fjærland. Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde [email protected] Telefon: 57 64 30 00 Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: 57 65 33 02 Telefon: 57 64 30 00 www.fylkesmannen.no/sfj Org.nr 974 763 907 Telefaks: 57 82 17 77 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/4 «Vi har nettopp fullført tilbodskonkurranse og gjort avtale med det tal veterinærar vi ynskjer i ordninga. Vi har ikkje noko behov for å endre grensene i vårt vaktdistrikt, per i dag.» Tidlegare var Fjærland med i dette vaktdistriktet, men ut frå Jølster kommune sin uttale er Fjærland overført til Luster vaktdistrikt, «Hausten 2014 melde Jølster inn til KS at Fjærland burde gå ut av vaktdistriktet (etter møte med veterinærane om organisering av framtidig vaktordning). KS stadfesta denne endringa og frå og med 1.1.15 var Fjærland ute av vaktdistriktet (og lagt til vaktdistriktet Luster, som resten av Sogndal allereie var ein del av).» Luster- Vaktdistrikt Luster, Sogndal og Leikanger. I KS sitt system har Fjærland høyrt til Førde vaktdistrikt. Luster nemner dette spørsmålet og syner til brev frå Sogndal kommune. Slik vi oppfattar saka har Fjærland har vore med i Førde vaktdistrikt fram til 1.1.2015, men frå denne datoen har Fjærland gått over til Luster vaktdistrikt. Gloppen – Vaktdistrikt Gloppen kommune pluss Utvik i Stryn kommune. Glopen kommune skriv, «Ser ingen grunn til å endre på noko. Kort veg frå Byrkjelo til Utvik. Har veterinær som er med i vaktordninga som bur i Utvik. I Hyen bur det også veterinær som er med i ordninga, så alle delane av kommunen er dekka. Då kan ikkje eg heller sjå at det er naudsynt å endre på noko for vår del, per i dag når det fungerar.» Ytre Nordfjord - Eid, Selje, Vågsøy og Bremanger (nordre del). Eid kommune skriv: « Vårt syn er at vaktdistriktet av den grunn ikkje bør bli større enn i dag. Konklusjonen til no har likevel vore at tenesta fungerer godt og vi kan ikkje sjå at det på noverande tidspunkt er grunnlag for å endre grensene for vaktdistriktet.» Stryn - Stryn (unnateke Utvik) og Hornindal kommune. Stryn kommune skriv: «Vi har avtale med 5 veterinærar om vaktordning, og det fungerer greitt sett frå kommunen si side. Dette er eit geografisk område som er stort i utstrekning, og reiseavstandane er til dels store. Men distriktet har eit handterleg dyretal for ein veterinær på ei vanleg vakt. Stryn kommune ser ikkje at det skal vere behov for å justere distriktsgrensene i vårt vaktområde.» Flora - Flora, Naustdal og søre Bremanger. Flora kommune skriv: «Vi har hatt ei velfungerande og stabil veterinærordning i vårt vaktdistrikt, med 3 veterinærar som deltek i vakta. Tilbakemeldinga frå brukarane er positiv. Ein av veterinærane sluttar no i mai. Der trengs 3 veterinærar i vaktordninga for å få ein leveleg turnus. Dersom der kjem inn ny veterinær i Naustdal som blir deltakar i vaktordninga er grensene for vaktdistriktet grei.» Naustdal kommune har til no hatt ein veterinær, men den sa opp stillinga si. Kommunen har vore inne på at det kanskje er nødvendig med eit samarbeid mot Førde. Per dato ser det ut for at Naustdal likevel får nok veterinærkapasitet og at dette samarbeidet ikkje er aktuelt. Lærdal - Lærdal, Årdal og Aurland. Lærdal kommune skriv: «Felles Landbrukskontor ÅLA ser ikkje at det er behov for endring av grenser/struktur på vaktdistrikt for veterinærvaktordninga for våre kommunar. Distrikt som omfattar kommunane Årdal, Lærdal og Aurland har store nok avstandar. Ved ei eventuell utviding av vaktdistrikt vert avstandande for store og det vil truleg vere lite attraktivt for veterinærane å delta i ei slik vaktordninga.» Uttale frå veterinærar Veterinær i Hyllestad i vaktdistrikt. FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/4 Her er eit innspel som går på at Hyllestad og Askvoll vaktdistrikt kan bli slegne saman. Dette er på grunn av ny bru over Dalsfjorden mellom Askvoll og Fjaler og Hyllestad. Denne veterinæren meiner desse to vaktdistrikta kan slåast saman, men vaktene og kapasiteten må eventuelt aukast i enkelte periodar som i lammesesongen. Veterinær i Gloppen kommune (Byrkjelo) skriv følgjande: «Ser ikkje nokon grunn til å endre grensene for mitt vaktdistrikt, som er Gloppen. Avstandane er store nok som dei er, og reiserefusjonsordninga har gradvis blitt ringare. Dette gjer at «kostnadane" med vaktbelasting vert for stor. Vi vil i framtida truleg få vanskar med å "fylle opp» vaktene, sjølv med eksisterande grenser. Om Gloppen vaktdistrikt vert auka geografisk, vil eg gå ut av vaktordninga.» Veterinær i Flora vaktdistrikt skriv følgjande: «Jeg er privatpraktiserende veterinær i Flora kommune og har deltatt i vaktområdet Naustdal, Flora og søndre Bremanger vaktdistrikt siden 2001. Jeg ser ingen endringer i vårt område som kvalifiserer for å vurdere endring av vaktdistriktets grenser.» Uttale frå Sogn og Fjordane Bondelag «Sogn og Fjordane Bondelag vil ikkje tilrå nokon endringar i gjeldande vaktdistrikt. Vi vurderer dagens vaktdistrikt til å vere store nok med omsyn til å kunne sikre dyra si velferd. Ei geografisk utviding av distrikta vil fort utløyse trong for fleire veterinærar på vakt for å kunne sikre dyr og dyreeigar eit tilbod som i varetek dyra si velferd. Kommunestrukturar er under endring og det vil vere meiningslaust å kome med geografiske endringar midt i denne prosessen. Eventuelle endringar bør ein avvente med å vurdere til framtidig kommunestruktur er fastlagt og sett i funksjon.» Vår vurdering Vaktdistrikta har vore uendra sidan 2008. Unnataket er at Fjærland er overført frå Førde til Luster frå 1.1.2015 etter intern avtale mellom desse kommunane. I KS sitt system har Fjærland høyrt til Førde vaktdistrikt, men slik vi oppfattar saka har Fjærland vore med i Luster vaktdistrikt frå 1.1.2015. Dette bør også innarbeidast i Landbruksdirektoratet si oversikt. Naustdal kommune har gitt uttrykk for at dei i alle fall på eit tidspunkt såg behov for eit samarbeid mot Førde. Grunnen var at ein veterinær sa opp stillinga si og det synte seg vanskeleg å rekruttere inn ny veterinær. Per i dag ser det ut som Naustdal får løysing på sitt problem og at det såleis ikkje er akutte behov for justeringar. Kommunikasjonane i fylket har stort sett vore uendra i denne tidsperioden. Unnataket er ny bru over Dalsfjorden som bind saman Askvoll og Fjaler. Frå Askvoll og Hyllestad er det ikkje kome ønskje om endringar i vaktdistrikta no, og det er grunngjeve med at ting fungerer og at distrikta er store nok slik dei er i dag. Eit anna poeng er at Sogn og Fjordane er oppdelt av tre fjordarmar og ein er avhengig av ferjesamband for å komme over. Dette betyr at det er færre avgangar på natt, og reisetidene desto lengre. Som kjent er vi midt inne i arbeidet med kommunereforma, der kommunane skal kome med sine vedtak før 1. juli. Deretter vert dette vurdert av Fylkesmannen, Regjeringa og til slutt Stortinget våren 2017. Per i dag er for tidleg å sjå korleis det nye kommunekartet for Sogn og Fjordane vert, og for den sak skuld også for resten av landet. Vi er derfor heilt samde med fråsegna frå Sogn og Fjordane Bondelag om at dagens inndeling bør bestå inntil ein ser den FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/4 nye kommuneinndelinga. Vi har nokre område der grensene kanskje bør justerast, både på grunn av endra kommunikasjonar og endra behov for veterinærvakt. Men dagens inndeling fungerer i følgje kommunane tilfredsstillande per i dag, så slike justeringar bør vi vente med til vi ser det nye kommunekartet. Dette er jo ei kommunal oppgåve, og då bør vi vere ekstra varsame med å gjennomføre grenseendringar i vaktdistrikta i mot kommunane sine ynskje.
Recommended publications
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Tekst Brekart 2020 Ny
    Total turtid (t) Turen gjeld fylgjande datoar/ Turtid bre (t) Alders- Pris inklusive utstyr Vanskegrad / bre Total hike Guides available on the following dates Frammøteplass og tidspunkt / Where/when to meet the guide Duration on grense Price including Classification / glacier duration (h) glacier (h) Min. age equipment (NOK) Haugabreen 6 Tysdag–sundag/Tuesday–Sunday 27.06–31.08 Explore Sunnfjord, Skei - Påmelding/booking (+47) 41 14 60 70, www.breogfjell.no/glacier 2–3 12 940,-/675,- Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 13.15/13.15 pm. b) 10.45/10.45 pm. 570,-/470 ,- Nigardsbreen *** 3,5 Dagleg/Daily a) 01.07–30.08 b) 20.07–15.08 * * 45 min. 8 Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 15.05–25.09 b) 25.06–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 12.15/12.15 pm. b) 13.00/13.00 pm. 1,5 12 620,- Inkl. båt/Incl. boat 620,-/520,- Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 01.07–25.08 b) 20.07–15.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 11.00/11.00 am. b) 12.45/12.45 am. 1,5 8 Inkl. båt/Incl. boat Dagleg/Daily Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 11.45/11.45 am. b) 10.15/10.15 am. c) 12.15/12.15 am. Nigardsbreen *** 5 a) 01.06–31.08 b) 01.07–25.08 c) 01.09–15.09 * * 2,5 12 725,- Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 6 Mandag–laurdag / Monday–Saturday 10.07–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - 10.30/10.30 am.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Byrkjelo Kabelgrøft, Moldestad Mfl. Id 222279, Id 222282-84, Id 222289-90
    Byrkjelo kabelgrøft, Moldestad mfl. Id 222279, id 222282-84, id 222289-90. Gnr/Bnr 89/2, 90/1, 91/1, 4. Gloppen kommune, Sogn og Fjordane Røyser, kokegroper og forhistorisk dyrkningsspor av Asle Bruen Olsen og Yvonne Dahl Nr. 17 - 2017 UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN AVDELING FOR KULTURHISTORIE FORNMINNESEKSJONEN Fylke Sogn og Fjordane Kommune Gloppen Gårdsnavn Felde, Moldestad, Støyva, G.nr./b.nr. 89/2, 90/1, 5, 91/1, 91/4 Prosjektnavn Byrkjelo Kabel Prosjektnummer 551 Kulturminnetype Forhistorisk dyrkning, røyser, kokegrop Lokalitetsnavn Byrkjelo-Høgebygda ID nr. (Askeladden) ID222279, 222282-84, 222289-90 Tiltakshaver SFE Nett Ephortenummer 2016/10258 Saksbehandler Asle Bruen Olsen Intrasisnummer UM_2016_017 Aksesjonsnummer 2016/238-42 Museumsnummer (B/BRM) B17733-36 Fotobasenummer (Bf) Bf10228 Tidsrom for utgraving 24.10.-1.11. 2016 Prosjektleder Asle Bruen Olsen Rapport ved: Yvonne Dahl og Asle Bruen Olsen Rapport dato: 12.12. 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG ................................................................................................................................... 5 2. INNLEDNING ..................................................................................................................................... 7 2.1 Bakgrunn for undersøkelsen .................................................................................................. 7 2.2 Beliggenhet og topografi ......................................................................................................... 8 2.3 Stedshistorie; natur og
    [Show full text]
  • 703 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    703 buss rutetabell & linjekart 703 Olden Skule Vis I Nettsidemodus 703 buss Linjen Olden Skule har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Olden Skule 07:50 2 Stryn 07:25 - 17:10 3 Tistam 13:40 4 Utvik 18:55 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 703 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 703 buss ankommer. Retning: Olden Skule 703 buss Rutetabell 16 stopp Olden Skule Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 tirsdag 07:50 Stryn Rutebilstasjon Hegrevegen 8, Stryn onsdag 07:50 Visnes torsdag 07:50 Visnesvegen 4B, Stryn fredag 07:50 Strand lørdag Opererer Ikke Strand Indre søndag Opererer Ikke Marsåvika Rakeneset 703 buss Info Rake Retning: Olden Skule Stopp: 16 Solvik Reisevarighet: 32 min Linjeoppsummering: Stryn Rutebilstasjon, Visnes, Loen Strand, Strand Indre, Marsåvika, Rakeneset, Rake, Solvik, Loen, Lovik, Avleinsstranda, Au≈em, Muristranda, Olden Cruise Kai, Olden Muri, Olden Lovik Skule Avleinsstranda Au≈em Muristranda Olden Cruise Kai Olden Muri Olden Skule Retning: Stryn 703 buss Rutetabell 44 stopp Stryn Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:25 - 17:10 tirsdag 07:25 - 17:10 Tistam onsdag 07:25 - 17:10 Frøyset torsdag 07:25 - 17:10 Moelven fredag 07:25 - 17:10 Valakersvingen lørdag Opererer Ikke Valakersvingen søndag 17:10 Verlo Nedre Utvik 703 buss Info Hagefjæra Retning: Stryn Stopp: 44 Reisevarighet: 73 min Hammar Ytre Linjeoppsummering: Tistam, Frøyset, Moelven, Valakersvingen, Valakersvingen, Verlo Nedre, Utvik, Hammar Hagefjæra, Hammar Ytre, Hammar, Skog, Heggdal, Lyslo, Innvik Heimlund,
    [Show full text]
  • Vedlegg 9 Gloppen Og Stryn, Fagtema-Kart
    Vedlegg 9: Gloppen og Stryn, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Gloppen og Stryn - biologisk mangfald X Raudliste- og ansvarsartar Hjalma Naturtypar Nasjonal verdi Regional verdi Nordfjorden Tvinna Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging Skjerdalen Anda !; undersøkingar i 2009 Ramnegjølet !; ikkje prioritert per i dag Hyefjorden Sandane Jølet Bukta Svartebotnen Fitjeelva Røsskleivvatnet Ålfotbreen Hyen HopselvaHope Brekkefossen Breimsvatnet Storelva N Gloppen Breim Byrkjelo Skilbreivatnet Bergheimsvatnet Ommedal V A Storevatnet 2 Votedalselva Gjengedalen S Rambergvatnet Storfjorden Lonene Tverråna Stardalselva Bolset Skredvatnet Fuglevatnet 0 5 10 20 30 km Gloppen og Stryn - fisk og fiske Storaurevatn Laksevassdrag Hornindalsvatnet Hjalma Eidselva Bestandsstatus laks (2007): Eidselva Strynselva k" Tapt k" Truga k" Sårbar k" Redusert Oldenelva k" Moderat/lite påverka k" Ikkje sjølvreprod. Ryggelva Sjøaurevassdrag Gloppenelva X m/ registrerte vandringshinder Hopselva Åelva og Ommedalselva N Oldevatnet Breimsvatnet V2A S Storfjorden 0 5 10 20 30 km Jølstravatnet Gloppen og Stryn - Fossar og fjordlandskap 2 Fjordlandskap (inkl. innsjøar > 7 km ) Skordalen Nasjonal verdi Regional verdi Eidsfjorden Nordfjordeid Hornindalsvatnet Stryn Landskapselement:Isefjorden Fossar Stryneelva- Vassføring Svartegga Faleide Nordfjorden Faleidfjorden !k Naturleg Lobukta Oldebukta
    [Show full text]
  • Diel Vertical Migration and Feeding Pattern of M. Muelleri in Masfjorden in Late Autumn
    Diel vertical migration and feeding pattern of M. muelleri in Masfjorden in late autumn By Jantra Srisomwong Master thesis Department of Biology University of Bergen 2009 Acknowledgement First, I would like to thank my supervisor Dr.Rune Rosland for his help, advice and kind understanding with his generous smile. He always there to discuss, answer my questions and repeat explaining my doubts again and again with his patience. Without his effort and useful suggestions, I could not have completed my dissertation. A special thank goes to my co-supervisor Arved Staby who is most responsible for teaching and helping me analyse data in laboratory. He also provided me all useful and necessary information and helped me think through my problems. He is always there for me to meet and talk and answer my confused questions with his good temper. Always thank for his understanding and considerate encouragement. Beside my supervisors, I would like to thank my friend Sara Narkkhum for having confidence in me, for emotionally support, for delicious dishes and most of all for sharing fun and joyful moments. Another special thank goes to Heine Haugen who introduced me the most invaluable experiences and memorable moments in life apart from my study. Always thank to both of them for making my day when I stay in this beautiful city, Bergen. Many thanks also go to international friends of Joint Erasmus Mundus in Water and Coastal management program in Cadiz, Spain. I would also like to thank my colleagues at Kasertsart University who always cheer me up. I would like to thank the European Union for the award of Erasmus Mundus scholarship and for giving me chance to earn more knowledge and experiences and discover other parts of the world.
    [Show full text]
  • Kårstad I Stryn, Møteplass for Ulike
    UBAS Nordisk Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Fra funn til samfunn Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen Knut Andreas Bergsvik og Asbjørn Engevik jr. (red.) 1 UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Nordisk 1 Copyright: Forfatterne. Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Norge www.hf.uib.no/arkeologisk ISBN: 82-90273-78-9 ISSN: 1503-9811 Redaktører for denne boken Knut Andreas Bergsvik Asbjørn Engevik jr. Redaksjon for serien UBAS Terje Østigård Lars Forsberg Janicke Zehetner Layout Christian Bakke og Jan Kåre Wilhelmsen, Formidlingsavdelingen, Universitetet i Bergen Foto av Bergljot Solberg: Magnus Vabø, Formidlingsavdelingen, UiB Forside/omslag: Arkikon, www.arkikon.no Trykk PDC Tangen Papir: Galerie Art Silk 130 g. Fonter: Adobe Garamond og Myriad Gro Mandt Kårstad i Stryn – møteplass for ulike kulttradisjoner i eldre jernalder? På slutten av 1800-tallet begynte utenlandske turister å innta den norske fjord- og fjellheimen. De første turisthotellene dukket opp i 1850-åra, og den økende turismen førte til krav om bedre kommunikasjoner - ikke minst brukbare kjøreveger. Langs Innvikfjorden innerst i Stryn i Nordfjord kom vegutløsningen i 1898. Terrenget er bratt og ulendt, særlig mellom bygdene Innvik og Utvik på sørsida av fjorden, der det steile berget stuper rett i sjøen. Fra gammelt av var vegen mellom bygdene en gangsti som gikk bratt opp fra gården Kårstad på Utvik-sida, over berghammeren Kleivane, og bratt ned igjen mot Innvik. Langs foten av Kleivane måtte vegen sprenges ut i fjellet, og de utsprengte blokkene ble brukt til å bygge forstøtningsmur for vegen langs stranda. Det ingen visste den gangen, var at i den steile bergsida ved Kårstad - der disse steinene var kommet fra - hadde mennesker satt merkene sine mangfoldige århundrer tidligere.
    [Show full text]
  • Høyringsbrev Planprogram.Pdf
    Nordhordland Utviklingsselskap IKS Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Vaksdal Til vedlagte høyringsliste Knarvik, 26. februar 2021 Planprogram for Interkommunal plan for sjøområda i Nordhordland – offentleg ettersyn - innspel til arealbruk for sjøområda Det Interkommunale planutvalet gjorde følgjande vedtak i møte 26.02.2021 i sak 03/21: «Det interkommunale planutvalet for sjøareal i Nordhordland vedtek at framlegg til planprogram for «Interkommunal plan for sjøareal i Nordhordland» vert lagt ut til offentleg ettersyn. Vedtaket har heimel i plan og bygningslova §11-1 og §11-13.» Kopi av sak 03/21 er lagt ved. Det er to ting som vert etterspurt i denne høyringa: • Innspel og kommentarar til sjølve planprogrammet • Innspel til planinnhald/arealbruken Kva saka gjeld Kommunane Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal har i fellesskap starta prosessen med å utarbeide ein interkommunal plan for sjøareala i kommunane. Det er mange interesser knytt til kystsona og sjøareala. Aukande konkurranse og interessekonfliktar kan gjere sjøareala utfordrande å forvalte. Kommunen har mynde over arealbruken i sjøområda etter plan- og bygningslova, og ansvar for å skape føreseielege rammer. Til dette trenger kommunen eit godt styringsverktøy. Interkommunal plan for sjøareal er ein plan på kommuneplannivå, jamfør kap. 9 i plan- og bygningslova (pbl). Det skal fastsettast juridisk bindande arealbruk med føresegn og retningslinjer. Den interkommunale planen skal presenterast samla, men kvar kommune skal gjennomføre planprosess for sitt sjøareal som om det var sin eigen plan. Dette planarbeidet for sjøareala skal gjerast slik at det vert ein naturleg del av ein samla arealdel av kommuneplanen (KPA) for kvar av kommunane som deltek.
    [Show full text]
  • Bruland (1.095Mb)
    290 © 2020 The Author Hydrology Research | 51.2 | 2020 How extreme can unit discharge become in steep Norwegian catchments? Oddbjørn Bruland ABSTRACT This study presents results of observations and analysis of the flood event in Utvik on 24 July 2017. Oddbjørn Bruland Norwegian University of Science and Technology, Observations during and after the event, hydraulic simulations and hydrological modelling along with 7491 Trondheim, fl Norway meteorological observations, are used to estimate the peak discharge of the ood. Although both E-mail: [email protected] observations and hydraulic simulations of flood extremes are uncertain, even the most conservative assumptions lead to discharge estimates higher than 160 m3/s at culmination of the flood from the 25 km2-large catchment. The most extreme assumptions indicate it may have been up to 400 m3/s, but there is also strong evidence for the discharge at culmination being between 200 and 250 m3/s. Observations disclosed that the majority of water came from about 50% of the catchment area giving unit discharges up to 18 to 22 m3/s,km2. If the entire catchment contributed it would be from 9 to 11 m3/s,km2. This is significantly higher than previously documented unit discharges in Norway and in the range of the highest observed peak unit discharges in southern Europe. The precipitation causing this event is estimated to be three to five times higher than a 200-year precipitation taken from the intensity–duration–frequency curves for the studied region. Key words | flash flood, hydrological extremes, Norway, unit discharge INTRODUCTION On 24 July 2017, the river Storelva in Utvik, Norway, grew (NOAA ).
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • ØF-Rapport Nr.: 02/2005
    ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige.
    [Show full text]