Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 105157 Imidlertid ble det i 1944/45 ved flere an- Erik Gjems-Onstad:mvn ærr""""'- ledninger rapportert om flere tyske uba­ «DURHAM ter som kom til Trondheim Illed skade pa hovedtanker og maskineri. - H e11ll1lelige opera­ Man skal ikke utelukke at nl)C av detle ~jOJler i Trøndelag» skyldes DURHAM's oppfordringer om sabotasje mot eget fartøy. Eivind Heide Sollia Forlag 1981 som var med som ung distributN a\:pr~­ Boken er for forfatteren i ettertid blitt pagandaen, skriver i sin bok «Tyske sol­ hans egentlige krigsinnsats, hans krigs­ dater på flukt» at antallet desertører var hjertebarn som han ikke vil glemme. Det usedvanlig lavt. Han mener på. samme beskriver en periode i forfatterens liv måte som anmelderen at på dette områ• hvor han fikk utfolde seg og benytte all de hadde Gjems -Onstads arbeid over­ De to bøkene som Heimcl'crnsbladet sin klokt, sitt mot og ikke /llinst sitt vflge­ hode ingen virkning. Fr(~.IlJ1jWp.s.:n::Jl mot At denne perioden laller sammen Halse beskriver i en av :;fne lwker. om idag bringer omtale GI', Durham og med en for Norge used\'anlig tid, er ikke en episode i Trodheim under krigen, Lark, gir ell meget god skildring av ------tilfeldig. hvor DURHAM's plakater vakte raseri forfatterens krigsinnsats. Tilsammen J 1918 sa feltmarskalk· Ludendorff at hos tyske soldater. I Samtiden nr. li90 kan en i bøkene finne ut litt om bak­ der er situasjoner der eropagana kan skriver M. Krohn Sletten om «sagt og grunnen for politikeren og debattan­ gjøre mer skade enn 100 tonn s re - usagt i Det tredje riket»: «Etter kvalt har det og utvikla seg eit ten Erik Gjems-Onstad. ~'e esere vil spørre, hvorfor Dur­ ~lm'i Operasjon Durham foregikk i meir moderat syn på nytten av propagan­ Durham er egentlig ell «gammel» Trl1ndheim og i Tr\\ndclag, Durham er da». Fur il \'ise hva man egentlig hadde bok, dell utko/ll forste gallg i 1981, et gre\'skap i n~crheten av York; hva er mot seg, kan vises til hva journalist J. S. men b(Jr leses i sammenheng med forbindelsen? Grevskapet er mest kjent Mortensen skriver i sin bok om «Tysk Larkfor at den egcntlige historie skal for sitt bispesete og sitt universitet; et psykologisk forsvarsberedskap før navn som forbindes med ånd og intelli­ 1940»: kunne oppfattes slik den var. «Tyskland hadde fra 1938 en såkalt Bøkene kaster OgS!1 et noe varierende Ivs gens. Alt nå ser vi forbindelsen, forøvrig ble DURHAM dødt» på Pressekontoret psykologisk generalstab under ledelse av o\'er den militære motstanden i T~ ved den norske legasjon i Stockholm i generalmajor A. Blau f. 1885. Gjenn­ lag, men igjen star Ic~crcn ovenfor man­ om hele krigstiden var det i selve Tysk­ ge-variasjoner o\'er samme historie. januar 1~. Operasjon Durham gikk ut .. ~ p~yk()l()gisk krigh1ring mot ok- land en kamp om det tyske spIQg, mel- ~ Gjems-Onstad var i ~1I1c fall ikke :lIelll: kupantene med dd formål il bryte ned lom nazistene og inteJlektuc1fe opposi­ om il lede lr(~ndere under krigen. sjonelle kretser.» l denne konflikten l min omtale har jeg av utenforliggen­ tysk stridsmoral , å få soldatene til å de­ sertere, sykmelde seg eller vende seg måtte Gjems-Onstad og hans menn bli de motståndsgrupper i Trondheim bare mot der Fuhrer og de erklMilorg i Trønde­ ~~FCirCiagens lesere av Durhalll, tror jeg ord, man skapte «svart» eJles falsk pro­ det vil være interessant il se boken i en paganda. Hensikten var å legitimere tro­ lag 1940-45» kort historisk sammenheng. Historiens en på at det eksisterte en opposisjon in­ lllustrert, Midt-Norge Forlag, Størdal dom vil være avhengig av de resultater nen egne rekker. I sin senere bok LARK Trykkeri AlS I S8 sider. en militær operasjnn kan opp\'ise. Resul­ viser stmtingslll

24 .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 stund. Men det gikk ikke lang tid for ,t()lt eller tenneil' n()K til d Ill:rbl·tte btterens matniale er det regi~trnt ;\t det Gestapo rullet opp det meste ~IV ()rg~llli­ ,)lelrl'll fr;1 SIlALI· Olll «\bxilllllill r;llI­ i dl' t'l ;Irelle ,om delte hindet L1rl'in seg sasjonene. Terroren mot trvlilllc:rne 1';lr II;!\ dllli 1 ,)ad ~"lh,)t;I~'" (lIll, kOll! hele 7')1) personer i s.\l_kylyset hard, og den uhyggelige unntakstilsLin­ Tils;lI11men 5S hle henrettet, 35il hle den satte sitt preg p[l folk for resten Ulstein i sin siste bok Ilarde Ar». rioden I'M2'4J, og forfatterl'n hrillgcr SOlll drev spionasje pil tyskefllL' bare for sin del ingen l'lldelig klarhet i dnS\'ar­ vokste. Lark opprettes sorholdet. Gjellls-Onst;ld h;ldde nok en I krig er uet ailitid behov for etterrct­ Gjennom 35 korte kapitler og kopier av lll·lyere stjerne hos britene enn hos sine ningstjeneste. Sverres Saga beskriver tretten egne rapporter, samt en mengde egne, noe som kan tilskrives britenes hvordan Birkebeinernes Kong Sverre utskrifter fra telegrammer som for en mer romslige syn og store begeistring fur Se Iv knip frem p;'t en knaus ved Enger­ dels vedkommende er gjengitt på en­ vtlgehalser N\lkleby skriver i sin beret­ vannet utenfor Sandvika i 13 ,nu III for il gelsk, skildres gruppen LARK som Spe­ iiuig- ~i',i;t;'lil ~;:]~lI1st illi ng t iI '.lge n te ne orientere seg om baglerhæren. som var cialO eration Executive sendte til ~ i Norge:» Britene var svake for far"\'erike samlet pil isen nedcnfor. Under Carl XI­ de ag 8. februar 1942. To dager senere forestillinger ... » I's felttog hl'r i landet horte vi om den kom -Odd Sørli og Arthur Pevik til norske ha:rens «Kundskabsma~nd». Men Trondheim fra England. De hadde sam­ belde den gangen og under våre felttog i men med andre Linge-karer som Herluf En persolliig preget bok Napoleonstidcn ble det ikkc skrevet noe Nygaard (IJ"en senere Generalinspektø­ Forfatteren angir ikke andre koder enn om dette emnet. Tanken var at OgS{1 et­ ren for Heimevernet) og Evald Hansen, en litteraturliste, samt et amputert arkiv. terretningstjenesten i Norge under den til oppgave å bygge opp en organisasjon Som krigshistorie h;lr boken sin styrke i annen verdenskrig skulle være tabu­ av unge menn som skulle trenes i våpen• forfatterens sterke, personlige vurderin­ belagt. De aktive i XU fikk ved krigens bruk og geriljataktikk. De skulle ha I:.il; ger av de forskjellige dramatiske situa­ slutt strenge ordre om tau:;het om arbei­ diosamband med London, og motta sine sjoner, der og dal Boken avslorcr at~ det. Det te har medf'irt diverse proble ordre derfra. På forfatterens 21. {ns dag: alt var sOIll~vi gjerne vil forestille oss at mer, for eksempel for Rikstrygdeverket den 22. februar 1943 gikk han ombord i motstandskampen var. Forfatteren ble i n;"lr det trengte dokumentasjon for en av skøyta «Harald Il» for transport til Nor­ 1947 tildelt Norges hylveste utmerkelse, organisasjonens medlemmer som søkte ge. Etter en dramatisk, to døgns over­ krigskorset med sverd. Han er o~­ om krigsinvalidepensjon, og for forske­ fart, meldte han seg for fenrik Odd Sørli ~er, b:lde norske og ren og forfatteren som skulle skrive his­ som var sjef for LARK. Milorgs arbeid ,illie;:te. Hans personlige Illl~t og vilje ka~ torien. i Trøndelag ble etterhvert ledet av nett­ ~etvile~. Uten il fremheve seg selv Sel v om b{lcle politis ke og mili tære opp Lark, og etter som forfatteren beret­ kommer det frem i boken som igjen bel'i­ myndigheter hadde kunngjort at taus­ ter, kan ikke leseren unngå {l gjøi'e seg ser at forfatteren i aller hdyeste gr~ld er hetsplikten var opphevet, sri var det g;ltt sine refleksjoner om måten {l lede en en omstridt mann mens hans samvittig­ mangc ti:lI'. Mange av dem som dengang motstandsbevbegelse på i denne viktige het og l11oti\er er hevet over all t\iL var med, var i mellomtiden døde, mye landsdelen var den riktige. S\'('ill TI'I'I'5;1/ var glcmt og eie som samarbeidet med - <

25