DURHAM Ter Som Kom Til Trondheim Illed Skade Pa Hovedtanker Og Maskineri
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 105157 Imidlertid ble det i 1944/45 ved flere an- Erik Gjems-Onstad:mvn ærr""""'- ledninger rapportert om flere tyske uba «DURHAM ter som kom til Trondheim Illed skade pa hovedtanker og maskineri. - H e11ll1lelige opera Man skal ikke utelukke at nl)C av detle ~jOJler i Trøndelag» skyldes DURHAM's oppfordringer om sabotasje mot eget fartøy. Eivind Heide Sollia Forlag 1981 som var med som ung distributN a\:pr~ Boken er for forfatteren i ettertid blitt pagandaen, skriver i sin bok «Tyske sol hans egentlige krigsinnsats, hans krigs dater på flukt» at antallet desertører var hjertebarn som han ikke vil glemme. Det usedvanlig lavt. Han mener på. samme beskriver en periode i forfatterens liv måte som anmelderen at på dette områ• hvor han fikk utfolde seg og benytte all de hadde Gjems -Onstads arbeid over De to bøkene som Heimcl'crnsbladet sin klokt, sitt mot og ikke /llinst sitt vflge hode ingen virkning. Fr(~.IlJ1jWp.s.:n::Jl mot At denne perioden laller sammen Halse beskriver i en av :;fne lwker. om idag bringer omtale GI', Durham og med en for Norge used\'anlig tid, er ikke en episode i Trodheim under krigen, Lark, gir ell meget god skildring av ------- tilfeldig. hvor DURHAM's plakater vakte raseri forfatterens krigsinnsats. Tilsammen J 1918 sa feltmarskalk· Ludendorff at hos tyske soldater. I Samtiden nr. li90 kan en i bøkene finne ut litt om bak der er situasjoner der eropagana kan skriver M. Krohn Sletten om «sagt og grunnen for politikeren og debattan gjøre mer skade enn 100 tonn s re - usagt i Det tredje riket»: «Etter kvalt har det og utvikla seg eit ten Erik Gjems-Onstad. ~'e esere vil spørre, hvorfor Dur ~lm'i Operasjon Durham foregikk i meir moderat syn på nytten av propagan Durham er egentlig ell «gammel» Trl1ndheim og i Tr\\ndclag, Durham er da». Fur il \'ise hva man egentlig hadde bok, dell utko/ll forste gallg i 1981, et gre\'skap i n~crheten av York; hva er mot seg, kan vises til hva journalist J. S. men b(Jr leses i sammenheng med forbindelsen? Grevskapet er mest kjent Mortensen skriver i sin bok om «Tysk Larkfor at den egcntlige historie skal for sitt bispesete og sitt universitet; et psykologisk forsvarsberedskap før navn som forbindes med ånd og intelli 1940»: kunne oppfattes slik den var. «Tyskland hadde fra 1938 en såkalt Bøkene kaster OgS!1 et noe varierende Ivs gens. Alt nå ser vi forbindelsen, forøvrig ble DURHAM dødt» på Pressekontoret psykologisk generalstab under ledelse av o\'er den militære motstanden i T~ ved den norske legasjon i Stockholm i generalmajor A. Blau f. 1885. Gjenn lag, men igjen star Ic~crcn ovenfor man om hele krigstiden var det i selve Tysk ge-variasjoner o\'er samme historie. januar 1~. Operasjon Durham gikk ut .. ~ p~yk()l()gisk krigh1ring mot ok- land en kamp om det tyske spIQg, mel- ~ Gjems-Onstad var i ~1I1c fall ikke :lIelll: kupantene med dd formål il bryte ned lom nazistene og inteJlektuc1fe opposi om il lede lr(~ndere under krigen. sjonelle kretser.» l denne konflikten l min omtale har jeg av utenforliggen tysk stridsmoral , å få soldatene til å de sertere, sykmelde seg eller vende seg måtte Gjems-Onstad og hans menn bli de motståndsgrupper i Trondheim bare mot der Fuhrer og de erkl<erte nazister i spurver i tranedans, men som komman ne\'nt studentorganisaasjonen .~.@ egne rekker. Det ble en kamp som ble dør B. M RØnneberg skrev i NMT: 1C)40--41, og dens lede:- Knut Siem Knud utkjempet med hjelp av et skrevne ord, «DURHAM,s initiativ betød at tviler sel~Det var på et vis Anitras virksomhet pamfletter, plakater, brosjyrer og løpe ne kunne få ideer, og det var i seg selv G jems-Onst,\d f~jrte videre, og dette for en viktig faktor. holdet forklarer også for Inkalkjente sedler som alle utga seg for å være fra «Deutsehe Freiheits(lartei Ortsgruppe SI'cili Iverse/l hvorfor han for det J1lc:-.te vanket i de ~este.grQ1-iII~lJ1dhcil11, og &rt'or-sc!v i Drontheim». Gjems-Onstads genistrek var at han Erik Gjems-Onstad. -------- Lark klager over manglende tiblutning fra befolkningt:. -.-. ------- lot som om propagandaen kom fra den n tyske motstandsbevegelse, med andre «LARK-Milorg i Trønde ~~FCirCiagens lesere av Durhalll, tror jeg ord, man skapte «svart» eJles falsk pro det vil være interessant il se boken i en paganda. Hensikten var å legitimere tro lag 1940-45» kort historisk sammenheng. Historiens en på at det eksisterte en opposisjon in lllustrert, Midt-Norge Forlag, Størdal dom vil være avhengig av de resultater nen egne rekker. I sin senere bok LARK Trykkeri AlS I S8 sider. en militær operasjnn kan opp\'ise. Resul viser stmtingslll<lnnen (,jelll~=fj7;;;~ Fremdeles krigshcml11elighcter, var det tatene av f)ur/wlIl var dessverre ikke det var DURHAM somli\ bans ungdoms tydeligvis noen som mente under presen målbare, men likevel har operasjonen KpL-offisers hjerte n,crmest, selv om sin plass i norsk okupasjonshistorie. kg tasjonen av boken i Trondheim tidlitgere han også hadde hendene fulle med annen har derfor funnet en del litterære vurcle i år. Det var tillØp til irritasjon mellom virksomhet i egenskap av ~gafist, in,: ringer av Dur/Ul/Il og om psykologisk forfatteren og deler av pressen, da en strukt~1r o leder av Mil)r l' T' ., 'l '. rcdakwr spurte om det fortsatt var nød krigføring. l)ette er da ogs,\ boken om de mange vendig for forfatteren & Co å hviske seg Egentlig trodde jeg det skulle være en unge som tok del i distribusjonen av imellom? Gjems- Onstad svarte at det enkel sak å skrive om Durham i Heime 37 (lOO trykksaker til tross for at de kjen vernsbladel. Imidlertid ble jeg personlig nok fremdeles er mange ting fra krig~s te straffen 0111 de ble tatt. d~er som det ikke kan snakkes om, og meget engasjert i boken, og underveis Man kan ikke forlate temaet uten å fant jeg ut at flere milita:re skribenter,SNO dermed var tonen anslått fra forfatterens nevne at DURHAM ikke var den første side. Motstandskampen i Tn1ndelag var ~g.l12.~l!~sl~r RøJ:lD..s;berg, j'~D"liI.li~L()g~ i sitt slag. Allerede i 1940--H opererte S. og cand.phil preget av samme mønster som i andre ~endiat M-illl~cn studentgruppen "Anitra" :ned distribu landsdeler til ti begynne med. Offiserer (~lli(rTrCTt1e alle mener at Dlirhams sjon av propagandamatcricll i Trond som oblt. N. Chr. Bøckmann, kapteine Virksomhet var til dels foran sin tid, og heim, men lederen, Knut Siem Knudsen, at Gjems-Onstad var en virkelig eks lert ne Ullmann og Waldemar Aune var ini og hallS kamerater ble tatt og (h~de siden tiativtakere til den Illilt:ne mntstands på onna et psykologisk krigforing. i K/.-JeirL:. Om he·tydningen av opera Alt i alt fortjenL'r C,jellls-Onstad at spede begynnelse. UtL'nftlr Trnndl!eim sjonen er det delte menillger. Andre all hans krigsinnsats ikke glemmes, og Ope var det grupper som Leks. Per Buans i meldere mente da boken f(\r~te gang ut OrkdaL og i Stj0rdal markerte Jon Leir rasjon Dlirham b"r inngrl i pensum P~l kOIll, at det ikke finnes sikrL' lwldepunk fall "eg SOIll akt iv !1\otS!:lllllcr fra t\)rstt v;lrc krigsskoler. ter om m;'tlh,ne rcslllt<lter av inn',ahen. 24 .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 stund. Men det gikk ikke lang tid for ,t()lt eller tenneil' n()K til d Ill:rbl·tte btterens matniale er det regi~trnt ;\t det Gestapo rullet opp det meste ~IV ()rg~llli ,)lelrl'll fr;1 SIlALI· Olll «\bxilllllill r;llI i dl' t'l ;Irelle ,om delte hindet L1rl'in seg sasjonene. Terroren mot trvlilllc:rne 1';lr II;!\ dllli 1 ,)ad ~"lh,)t;I~'" (lIll, kOll! hele 7')1) personer i s.\l_kylyset hard, og den uhyggelige unntakstilsLin Tils;lI11men 5S hle henrettet, 35il hle den satte sitt preg p[l folk for resten <IV fengslet mens like mange (3')()) -flyktet krigstiden. «Det meste av Milorg hnl! Innviklede anH'a/'.ljiJ/'ho!d ~ kom seg vekk. Jo, det V,1r harde år. sammen høsten 1941. Tilbake sto en rest liverken L\RK eller (,jl'llls-0n,[;ld cr Men boken viser med all ønskelig klarhet av etterretningsdelen som fortsatte ar nevnt i de tidigere h\\Kl'l' 'Olll 1,)rek()lll at etterhvert som organisasjonen led tap, beidet under Ullman». skriver Ragll;lr mer ()Ill SIS ()g SOEW, IlrKsollliJet i pl' s;"t lIkte aktiviteten. Antallet menneskl'r Ulstein i sin siste bok Ilarde Ar». rioden I'M2'4J, og forfatterl'n hrillgcr SOlll drev spionasje pil tyskefllL' bare for sin del ingen l'lldelig klarhet i dnS\'ar vokste. Lark opprettes sorholdet. Gjellls-Onst;ld h;ldde nok en I krig er uet ailitid behov for etterrct Gjennom 35 korte kapitler og kopier av lll·lyere stjerne hos britene enn hos sine ningstjeneste. Sverres Saga beskriver tretten egne rapporter, samt en mengde egne, noe som kan tilskrives britenes hvordan Birkebeinernes Kong Sverre utskrifter fra telegrammer som for en mer romslige syn og store begeistring fur Se Iv knip frem p;'t en knaus ved Enger dels vedkommende er gjengitt på en vtlgehalser N\lkleby skriver i sin beret vannet utenfor Sandvika i 13 ,nu III for il gelsk, skildres gruppen LARK som Spe iiuig- ~i',i;t;'lil ~;:]~lI1st illi ng t iI '.lge n te ne orientere seg om baglerhæren. som var cialO eration Executive sendte til ~ i Norge:» Britene var svake for far"\'erike samlet pil isen nedcnfor.