Masteroppgaver Nordisk.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Masteroppgaver Nordisk.Pdf Masteroppgåver i nordiske fag ved Universitetet i Bergen (dvs. NOLISP350, NORMAU650, NOFI350) Oppdatert den 17. august 2021 av Torodd Kinn. Lista skal vere fullstendig frå våren 2007 til våren 2021. Sei ifrå om du ser feil eller manglar. For eldre oppgåver, sjå Geirr Wiggen, 2011: Annotert katalog over hovedfagsavhandlinger i studiefaget nordisk språk og litteratur ved norske universitet og høgskoler 1906‒2007. Oslo: Novus. Masteroppgåver i nordiske fag, UiB 35 30 25 20 15 10 5 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Vår Haust Statistikk over masteroppgåver i nordiske fag frå våren 2007 til våren 2021. Det høge talet for våren 2007 kjem av at det var det siste semesteret ein kunne oppnå den gamle cand.philol.-graden. 2021, vårsemesteret Aletti, Andrea: Tonelagsrealisering i møte mellom austnorsk og vestnorsk. Ein fonetisk og fonologisk analyse av tonelag i Åseral, Bygland og Hornnes Bjørklund, Marte: «De bruker kroppen til å vaske med, ikke munnen». En studie av lederes og kollegaers holdninger i arbeidsrettet norskopplæring i renholdsbransjen Bodding, Ada I.: Moderskap og omsorgssvikt i Vigdis Hjorths Hva er det med mor (2000) og Monica Isakstuens Rase (2018) Eide, Therese: En kamp i ditt indre. En kritisk diskursanalyse av fremstillingen av homoseksualitet i et utvalg tekster på Jehovas Vitners nettside folk.uib.no/hfotk/masteroppgaver_nordisk.pdf Side 1 av 21 Gundersen, Lone: Eksisterer det en skjult skjønnlitterær kanon i den norske videregående skolen? En kvalitativ studie av fire norsklæreres bakgrunn for tekstutvalg Ingebrigtsen, Ingeborg K.: «De forvridde lemmers og forvrengte sinns skog». En analyse og tolkning av institusjonen som tema i Karl Ove Knausgårds Min kamp. Femte bok (2010) og Min kamp. Sjette bok (2011). Johannessen, Beathe T.: Ekteskapelige samtaler i romaner og brev. En studie av Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen og brevsamlingen Elskede Amalie: brevveksling mellom Amalie og Erik Skram Johnsson, Isak J.H.: «Så vi har æren for å fucke opp noe av norsk rettskriving». En studie av norvagisering og hybrider i norske avistekster 2012–2019 Jonsbråten, Solveig H.: Suffiks- eller ordaktig? Grammatisk og semantisk analyse av -aktig i norsk Kaldestad, Maria A.: «Me vil finna meininga viss me skal bry oss om eit dikt» Kurseth, Ingrid M.T.: «Hvor anderledes her, end hjemme hos ham» – ei lesing av klasseerfaringar i Amalie Skrams Afkom (1898) Kvalheim, Alexander: Fritak fra skriftlig sidemålsopplæring for tegnspråklige døve og hørselshemmede Landaas, Stian T.: Dybdelæring i norskfaget. Hvilke endringer vil målet om dybdelæring føre til for norskfaget? Larsen, Miriam D.: Bildebøker som all-alder-litteratur. En komparativ analyse av barn og voksnes møte med bildebøkene Odd er et egg og Sikade Mollestad, Marthe: Migrasjonslitteratur i klasserommet. En kvalitativ studie av en gruppe ungdomsskoleelevers møte med romanen Hva vil folk si av Iram Haq og Hilde Hagerup Pedersen, Jennie: Traumeteorier og traumefortellinger. Maria Kjos Fonns roman Kinderwhore (2018) i lys av psykoanalytisk traumeestetikk og dagligspråksfilosofisk anerkjennelsestenkning Prøysen, Stine: Alf Prøysen som pedagog. En drøfting av Sirkus Mikkelikski Rasmussen, Madelein H.: «En kropp som lyger». En studie av transseksualisme, kropp og begjær i Tarald Steins diktsamlinger Framandkar og Frikar Reknes, Hanna S.: Å være organisk som seg selv – en kvalitativ sosiolingvistisk studie av det moderne scenespråket Rossetti, Valerio: Edition and analysis of four Old Norwegian law fragments from Norway’s Riksarkivet folk.uib.no/hfotk/masteroppgaver_nordisk.pdf Side 2 av 21 Skrettingland, Marta: Bokmålselevar i møte med nynorsknorma. Ei undersøking av rettskrivingsutfordringar som bokmålselevar møter når dei skal skriva tekstar på nynorsk Svedal, Maria G.: «men du snakker jo som en true fucking diva». Ei undersøking av engelske importord og kodeveksling i fire norske humor- og underhaldningspodkastar Tjervåg, Live C.B.: Å snakke før man tenker – en undersøkelse av muntlig output i andrespråkslæring Tråi, Kristine: Kritisk lesing av sakprosatekstar i den vidaregåande skulen. Ein kvalitativ studie av fire norsklærarar sine didaktiske refleksjonar Årdal, Ingrid G.: Standard og dialekt i to kyrkjesokn i Bjørgvin. Ei kvalitativ sosiolingvistisk undersøking av språkleg praksis i to ulike kyrkjesokn i Bjørgvin bispedøme 2020, haustsemesteret Hildonen, Jessica: Klasse og smak hos Helle Helle. Hus og hjem og Forestillingen om et ukompliceret liv med en mand i lys av Pierre Bourdieu og Stanley Cavell Mandujano, Johanne A.: Moderne stillhet og traume. En studie av stillhet i forfatterskapene til Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen Opdal, Odd H.V.: Rommet bak språket. Psykedeliske ruserfaringer i norske romaner 1965‒ 2016 Saure, Jorid: Korleis fremje eit språk for språket? Norskdidaktikk i ei språkleg randsone Sillué-Skare, Angelin: Å se seg selv se ‒ en eksistensiell lesning av Karl Ove Knausgårds Min kamp 1‒6 Standnes, Emma: «Frihet og arbeid». En komparativ analyse av Dialogen fortsätter av Elin Wägner, Den som henger i en tråd av Nini Roll Anker og Linjen av Elise Karlsson Timenes, Steinar: Carl Barks’ Donald Duck & Co. Om kvalitetene, leserappellen og mangelen på anerkjennelse i norske litteraturhistorier Valderhaug, Øyvind: Den karnevaleske overflaten. En karnevalesk lesning av sivilisasjonskritikken i Erlend Loes «Doppler-trilogi» 2020, vårsemesteret Araldsen, Benedicte J.: Torborg Nedreaas’ novellesamling Bak skapet står øksen (1945) og avisinnlegg etter krigsslutt folk.uib.no/hfotk/masteroppgaver_nordisk.pdf Side 3 av 21 Bastiansen, Thomas: Nobels litteraturpris og mottakelsen av Knut Hamsuns Markens grøde. Analyser av Nobelprisens betydning for resepsjon og kanonisering Berg, Richard: Norsklærerens rolle i et tverrfaglig samarbeid om leseopplæringa Bruland, Marit: Skjønnlitteraturens mulighetsrom i fremtidens norskfag Fjeld, Åsne: «Det er i einsemd ein blir til». En utforsking av ensomhetsfremstillingen i Is- slottet lest opp mot sakprosateksten «Einsam» og novellen «Det snør og snør» Folkvord, Martin S.: Normer i et ikke-normert skriftspråk – en studie av talemålsnær skriving på Facebook Messenger blant trondheimere Geithus, Åsgaut M.: Å lese dataspel Gjertsen, Martine N.: Forventninger til kvinners livsløp. En lesning av Liv Køltzows Historien om Eli og Trude Marsteins Så mye hadde jeg i et queertemporalt perspektiv Kongsgården, Håvard: Responsgruppas plass i fagfornyelsen Kristoffersen, Iben H.: Monster eller menneske? En analyse av skjønnlitterære framstillinger av seksuelle overgrep mot barn i Karin Fossums kriminalroman Den som elsker noe annet og Bjarte Breiteigs roman Mine fem år som far Linnestad, Jenny Ø.: «Så mye av meg finnes i hodet». En analyse av psykisk sykdom, definisjonsmakt og subjektivitet i De gales hus, En dåre fri, Beckomberga og Jag vill inte dö, jag vill bara inte leva Lorentsen, Julie M.: «... i møtet mellom land og vann vaker tangens råtne lukt». En korpusbasert undersøkelse av metaforisk og metonymisk språkbruk om fenomenet lukt Magnor, Marie: «Verker af denne Art har frivilligt undergivet sig de Fredløses Kaar». Resepsjon og tolkning av Bjørnstjerne Bjørnsons (1898) Paul Lange og Tora Parsberg Moripen, Torjerd S.S.: Litteratur, kompetanse og vurdering. En kvalitativ studie om hvordan lærere på ungdomstrinnet vurderer elevers litterære kompetanse Morland, Petter S.: «U have to talk together ». En studie av kodeveksling, emoji og emotikon i Facebook Messenger-samtaler Otterbech, Martin O.: – Ut i det åpne – En komparativ analyse av den skandinaviske resepsjonen av Karl Ove Knausgårds Min kamp Remøy, Håkon: Frå paradigmatiske til ikkje-paradigmatiske strukturar. Om bindeljodssamansetjingar i tre norske talemål med noko samanlikning med norrønt, islandsk og færøysk folk.uib.no/hfotk/masteroppgaver_nordisk.pdf Side 4 av 21 Sambor, Anna: «Det vestlandske» i moderne norsk prosa: En analyse av språk, sted og identitet i verkene til Erlend Nødtvedt, Frode Grytten og Marit Eikemo Skadberg, Ellen W.: Vigdis Hjorth og psykoanalysen. En lesning av romanene Om bare (2001) og Arv og miljø (2016) og utvalgte sakprosatekster Skår, Susanne: «Følelsen i sine Rettigheder». Hva er Camilla Colletts visjon om nasjonen i Amtmandens Døttre? Sortland, Ina C.: «Han har dødd i formiddag» – konseptuell transfer? En studie av spanske norskinnlæreres valg av tempusformer i norsk som andrespråk Tuftedal, Siv M.: «Når hadde jeg vært i Norge en stund, jeg forstod V2 regelen». En kvalitativ studie av den språklige kontekstens betydning for inversjonsperformansen hos andrespråksinnlærere Vågene, Siri: «Kan du bekrefte at dette er deg?» Ein samanliknande analyse av Evig søndag (2012) og Svart belte (2015) 2019, haustsemesteret Rønn-Aar, Trine: Sidemålsundervisning i randsonen. Vil en nynorsk språkdusj gjøre bokmålselevene mer positive til nynorsk? 2019, vårsemesteret Alvsåker, Natalie M.: «Ja, som om places i 2480 forts sku wiktig vera!» Et blikk på stedsfornemmelse i Øyvind Rimbereids «Solaris korrigert» Bjerkeset, Bjørnar I.: «Hun er veldig flink (.) hun gjør alt som blir sagt (.) jeg trenger ikke å si noe engang». En studie av innlæreres muligheter til å praktisere norsk i arbeidsrettet opplæring Bårdsen, Liv: Sammensatte tekster i norskfaget – sett gjennom ungdomsskoleelevers øyne Forsmo, Christine: «Ser eg noko svartan svart». Øyvind Rimbereids dyr i et mørkt økologisk perspektiv Halvorsen, Stine: Kjærlighet, seksualitet og penger: En sammenligning av Amalie Skrams roman Constance Ring (1885) med skuespillet Gjæld
Recommended publications
  • Økokritisk Analyse Av Tarjei Vesaas' Novelle «Tusten
    Skogen som katedral Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten» Gro Haldis Videsjorden Masteroppgave i Nordisk ved Det humanistiske fakultet. Institutt for lingvistiske studier og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 15.11.2018 II Skogen som katedral Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten» Gro Haldis Videsjorden Masteroppgave i Nordisk ved Det humanistiske fakultet. Institutt for lingvistiske studier og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 15.11.2018 III © Forfatter: Gro Haldis Videsjorden År: 2018 Tittel: Skogen som katedral. Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten». Forfatter: Gro Haldis Videsjorden http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag I denne masteroppgaven studerer jeg hvilke økokritiske innsikter som kan leses ut fra novellen «Tusten» fra Tarjei Vesaas’ novellesamling Vindane (1952). Målsettingen med oppgaven er å undersøke og beskrive hvordan Vesaas’ sanselige fremstilling av naturen og av hovedkarakteren Mattis i novellen kan bidra til å synliggjøre naturens betydning så vel som relasjonen mellom menneske og natur. For å gjøre dette, har jeg fordypet meg i økokritisk teori av Henning Fjørtoft, Greg Garrard, Arne Næss, Tore Rem, Espen Stueland og Arne Johan Vetlesen. Novellesjangeren blir belyst med blikk på novellens lyriske funksjon der hovedtyngden ligger på teorier fra Charles E. May. Med støtte i Philip Shaw gjør jeg rede for det sublime uttrykk som formidler det sanselige i det romantiske språket. Alexa Weik von Mossners teorier følger gjennom hele oppgaven idet hun fremhever litteratur som omhandler natur, som et viktig virkemiddel for å bekjempe klimakrisen (Weik von Mossner 2017, 7–8). Den endelige konklusjonen er i hovedsak at naturens stemme synliggjøres gjennom Mattis’ sansning av naturen, som i neste rekke kan føre til ny erkjennelse og forståelse hos leseren.
    [Show full text]
  • Coolpeace Syllabi of Disciplines
    Revista Română de Studii Baltice şi Nordice / The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies, ISSN 2067-1725, Vol. 7, Issue 1 (2015): pp. 9-68 COOLPEACE SYLLABI OF DISCIPLINES Supported by a grant from Iceland, Liechtenstein and Norway Finanţat prin fonduri donate de Islanda, Liechtenstein şi Norvegia I. Course title ICELANDIC LANGUAGE II. Course structure (Number of hours per summer school session) Summer Practical Level Lecture Seminar school course year A1 9 9 2nd III. Optionality category Imposed Optional Freely chosen X IV. Supervisor Lecture Seminar Application Project Name Carmen Carmen Vioreanu Vioreanu University of University of Institution Bucharest Bucharest Faculty/ Germanic Germanic Department Languages Languages and and Literatures (Swedish Literatures Section) (Swedish Section) Scientific Ph.D. Ph.D. title Assistant Assistant Professor Position Professor Swedish Language 10 | Revista Română de Studii Baltice și Nordice/The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies 7(1) Swedish and Culture Language and Culture V. Objectives The aim of the course is to give the students the basic information about Icelandic language and to develop the students’ ability to formulate easy sentences in Icelandic, both in writing and orally. The course is structured into reading of small texts and their translation into Romanian, introduction into main grammatical features and rules, as well as exercises. VI. Course structure No. hours VI.1. Lectures Lecture 1: Alphabet. 1 Pronunciation. The Icelandic family. Personal Pronouns. The verbs vera and heita. Possessive pronouns, 1st and 2nd person. 1 Lecture 2: Numerals 1-20. Possessive pronouns 3rd person. Where are you from? What is this? The definite article, singular.
    [Show full text]
  • Litteratur 235 Register 247
    UvA-DARE (Digital Academic Repository) Realismer i norsk samtidsprosa van der Poll, S. Publication date 2009 Document Version Final published version Link to publication Citation for published version (APA): van der Poll, S. (2009). Realismer i norsk samtidsprosa. General rights It is not permitted to download or to forward/distribute the text or part of it without the consent of the author(s) and/or copyright holder(s), other than for strictly personal, individual use, unless the work is under an open content license (like Creative Commons). Disclaimer/Complaints regulations If you believe that digital publication of certain material infringes any of your rights or (privacy) interests, please let the Library know, stating your reasons. In case of a legitimate complaint, the Library will make the material inaccessible and/or remove it from the website. Please Ask the Library: https://uba.uva.nl/en/contact, or a letter to: Library of the University of Amsterdam, Secretariat, Singel 425, 1012 WP Amsterdam, The Netherlands. You will be contacted as soon as possible. UvA-DARE is a service provided by the library of the University of Amsterdam (https://dare.uva.nl) Download date:01 Oct 2021 Suze van der Poll der van Suze REALISMER I NORSK Universiteit van Amsterdam van Universiteit SAMTIDSPROSA Realismer i norsk samtidsprosa Suze van der Poll 2008 Realismer i norsk samtidsprosa Realismer i norsk samtidsprosa ACADEMISCH PROEFSCHRIFT ter verkrijging van de graad van doctor aan de Universiteit van Amsterdam op gezag van de Rector Magnificus prof. dr. D.C. van den Boom ten overstaan van een door het college voor promoties ingestelde commissie, in het openbaar te verdedigen in de Agnietenkapel op vrijdag 24 april 2009, te 10.00 uur door Suze van der Poll geboren te Amsterdam PROMOTIECOMMISSIE: Promotor: Prof.
    [Show full text]
  • English Program 2016
    English www.litteraturfestival.no Program 2016 Høydepunkter Highlights The Norwegian Festival of Literature 2016 Dear festival visitors, Welcome to six We are also putting the spotlight on the days of festival activities! Some 400 refugee crisis faced by Norway and the rest authors and artists will be taking part of Europe. What is the background of the in more than 200 events! Whether you refugee crisis? What are the refugees fleeing are coming specifically to experience from and what are they coming to? What is Linn Ullmann, Richard Ford, Ariana taking place in the debate climate, what is Reines or Compagnon, or are planning happening to us and what is in fact correct to take things as they come, you can rest and sustainable? The festival has more assured that the Lillehammer festival will questions than answers, and that is why we provide you with good experiences and have invited experts and writers who have pleasant people. You have made a good in-depth expertise on the complex issues. We decision! You are welcome! We hope you are looking forward to interesting discussions will have a wonderful time! and hopefully proposals for solutions. The refugee theme is a leitmotif running through For this year’s festival the USA is the region this year’s programme. Follow The Asylum in focus and there is a reason for this. March 2016, from Trondheim to Lillehammer, Norwegian books are selling like never before take part in the debate about on the other side of the Atlantic, while the radicalisation or hear a presentation of per- awareness of American literature is growing secuted writers from Norwegian Cities of due to increased access, both digitally and in Asylum.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃peter Chr. Asbjørnsen And
    彼得 克里斯蒂安 阿斯比约 非虚构类文学 • • 神话故事 森和尤根•莫埃 Peter Chr. Asbjørnsen and Jørgen Moe Norwegian Folk Tales 挪威民间传说 Norske folkeeventyr 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森是一名老师,尤 1841 年 根•莫埃是一名牧师,他们是15年的好朋友。1 841年,他们出版了第一部民间传说故事集。1 879年,该书出版了带有插图的新版。其中的 《挪威民间传说》是由故事是由彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃收集的 插画由Peter Nicolai Arbo (1831−1892), Hans 。它也被称为 彼得集合了挪威民间故事和传说命名 和 萌。它 Gude (1825−1903), Vincent Stoltenberg “” Asbjørnsen Jørgen Lerche (no), Eilif Peterssen (1852−1928), 也被称为“阿斯比约森和莫埃”。 August Schneider (1842−1873), Otto Sinding 19世纪,挪威独立后,新产生的民族主义席卷全国,这也是这本书的完成原因之 (1842−1909), Adolph Tidemand 一。因为他们使用的是挪威自己的语言,从这意义上说,他们促进了挪威书面语 (1814−1876), and Erik Werenskiold (1855−1938)绘制。之后的版本中是由Werens 的发展,因为他们的语言风格起到了平衡当时挪威境内多种语言的效果。该书使 kiold 和 Theodor 用的是挪威自己的语言,和曾经统治挪威的丹麦人推行的丹麦语不同,是挪威更 Kittelsen进行主要插图的绘制工作。 高雅和质朴的乡村方言。 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃受到德国民间传说的影响,即格林兄弟 FOREIGN SALES ,他们的努力收集工作对国家和民族具有重要的意义,还得到了德国格林兄弟的 阿拉伯、孟加拉、波斯尼亚,保加利亚、捷克 公开好评。 语、法国、德国、匈牙利、印度、库尔德、拉 脱维亚、马其顿、俄罗斯和越南 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃应用了格林兄弟的收集原则,例如:一 个地方使用当地的方言,以保证收集到的故事的原汁原味。还有,他们不光出版 (As of August 2015): 了故事的原版,还进行了“新编”,试图重建故事的结构。与格林兄弟相比,他们 Selected fairytales published in: Arabic, Bengali, Bosnian, Bulgarian, Czech, French, 还收集了许多来自自己故乡的传说故事。 German, Hindi, Hungarian, Kurdish, Latvian, Macedonian, Persian, Russian and Vietnamese www.norla.no NON-FICTION Peter Chr. Asbjørnsen and FAIRY TALES Asbjørnsen, a teacher, and Moe, a minister, Jørgen Moe had been friends for about 15 years when in 1841 they published the first volume of Norwegian Folk Tales folktales – the collection of which had been an interest of both for some years. Norske folkeeventyr Illustrators 1841 The first fully illustrated of the book was the 1879 edition of Asbjørnsen's Norske folke- og huldre-eventyr, which featured the artwork Norwegian Folktales is a collection of Norwegian folktales and legends by Peter of a battery of artists: Peter Nicolai Arbo Christen Asbjørnsen and Jørgen Moe.
    [Show full text]
  • Årets Beste Bøker
    Mandag 30. november 2015 KULTUR 33 Flere anmeldelser finner du på + adressa.no/kultur/anmeldt/ « Dette er Årets beste bøker Norsk skjønnlitteratur 1. Linn Ullmann: De urolige 2. Erlend Loe: Slutten på verden som vi kjenner den 3. Johan Harstad: Max, Mischa og Tetoffensiven 4. Beate Grimsrud: Evighetsbarna 5. Tiril Broch Aakre: Redd barna 6. Roy Jacobsen: Hvitt hav 7. Laila Stien: Over elva 8. Marianne Fastvold: Coctaileffekten 9. Christer Mjaaseth: Det er du som er Bobby Fischer 10. Helga Flatland: Vingebelasting Årets barnebok: Svenske Anna Höglund har skrevet og malt en Oversatt skjønnlitteratur: historie om en kanin som ikke er 1. Elena Ferrante: Mi briljante venninne som alle andre kaniner. 2. John Williams: Butcher's Crossing Foto: STEFAN TELL 3. Jonathan Franzen: Renhet 4. Roberto Bolano: 2666 5. Michel Houellebecq: Underkastelse 6. Ian McEwan: Barneloven 7. Joyce Carol Oates: Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte 8. Lena Andersson: Uten personlig ansvar 9. Helle Helle: Hvis du vil 10. James Salter: Alt som er Sakprosa 1. Svetlana Aleksijevitsj: Kister av sink 2. Fredrik Sjöberg:Rosinkongen 3. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Årets sakprosa: Hviterussiske 4. Morten A. Strøksnes: Havboka Svetlana Aleksijevitsj har opp- 5. Per Dybvig: Jegeren datert sin 20 år gamle bok om 6. Antony Beevoir: Ardenne 1944 – Sovejts invasjon av Afghanistan, Hitler, overmot og nederlag og for den mottar hun om få 7. Sindre Kartvedt: En vill en dager Nobels litteraturpris. 8. Grethe Fatima Syéd: Olav Duun 9. Sindre Bangstad/Cora Alexa Døving: Hva er rasisme? 10. Dag Solstad: Artikler 2005-2014 Poesi 1.
    [Show full text]
  • Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
    Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms.
    [Show full text]
  • Kjell Askildsen SHORT STORIES a Great Deserted Landscape Et Stort Øde Landskap Oktober 1991 89 Pages English Edition Available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG
    FICTION Kjell Askildsen SHORT STORIES A Great Deserted Landscape Et stort øde landskap Oktober 1991 89 Pages English edition available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG A recurring theme in Kjell Askildsen's short stories is the loneliness and Kjell Askildsen (b. 1929) is regarded a master vulnerability of man. In a few pages Askildsen portrays the situation of a of short stories. He entered the literary scene in 1953 with the collection of short stories person, and with that a whole destiny. In A Great Deserted Landscape From Now on I'll Take You All the Way Askildsen truly shows his insight into the human mind and his lingustic Home. Askildsen’s hallmark is his seemingly sensitivity. plain voice that quivers with a latent desire to communicate, and is frequently couched in a very black and cynical humour which, but for Winner of the Norwegian Literary Critics' Prize 1991. a deep well of irony, might seem dispiriting, even depressive. His human insight and masterly penmanship enable the few words "In a masterly manner, Askildsen uses an ancient literary device: the aggressive he uses to convey an instantaneous vulnerability. In doing so, he gives the reader no choice but to come along with perception of life as it really is, and then to him until the very last sentence, grateful for an authorship which, despite turn that perception into a literary feast. His books have been translated into more than evident ideals and references, has become such an independent artistry 20 languages. expression... In Askildsen’s work, the humans are – thank God
    [Show full text]
  • 1964 Sigmund Jakobsen Gjennom Brend by 1965 Jan Erik Vold
    1964 Sigmund Jakobsen Gjennom brend by 1965 Jan Erik Vold Mellom speil og speil 1966 Tor Obrestad Kollisjon (dikt) og Vind (noveller) 1967 Johan Fredrik Grøgaard Dyvekes grav 1968 Rolf Sagen Dørklinker 1969 Hans Sande Strime 1970 Joachim Aremk (psevd. for Karl Halvor Teigen) Tapetdører 1971 Eivind Reinertsen Lukk opp dørene, krigen er over 1972 Erling Pedersen Rottenes konge 1973 Steinar Lem Signaler 1974 Karin Mathisen (senere kjent som Karin Fossum) Kanskje i morgen 1975 Ingvar Moe Løktastolpefrø 1976 Lars Saabye Christensen Historien om Gly 1977 Bjarne Rønning Bjarne Huldasons sjøreise 1978 Sissel Solbjørg Bjugn Den første avisa på Lofotveggen 1979 Hans Herbjørnsrud Vitner 1980 Jo Eggen Ting og tings skygger 1981 Frank A. Jenssen Saltbingen 1982 Roy Jacobsen Fangeliv 1983 Kjell Gjerseth Chakoo 1984 Anne Bøe Silkestein 1985 Morten Harry Olsen For alt vi er verdt 1986 Sissel Lie Tigersmil 1987 Aagot Vinterbo-Hohr Palimpsest 1988 Torun Lian Tre skuespill 1989 Anne Grete Hollup Maria og knivmakeren 1990 Stein Versto Ho blei borte i trappene 1991 Sylvelin Vatle Alle kjenner vel presten? 1992 Thure Erik Lund Tanger 1993 Bertrand Besigye Og du dør så langsomt at du tror du lever 1994 Cathrine Grøndahl Riv ruskende rytmer 1995 Harald Rosenløw Eeg Glasskår Tore Renberg Sovende floke 1996 Steinar Opstad Tavler og bud 1997 Lars Ramslie Biopsi 1998 Trude Marstein Sterk sult, plutselig kvalme 1999 Gunnar Wærness Kongesplint 2000 Mirjam Kristensen Dagene er gjennomsiktige 2001 Carl Frode Tiller Skråninga 2002 Heidi Marie Kriznik Applaus 2003 Sigmund Løvåsen Nyryddinga 2004 Ole Asbjørn Ness Det er natt 2005 Mette Karlsvik Vindauga i matsalen vender mot fjorden 2006 Thomas Marco Blatt Slik vil jeg måle opp verden 2007 Nils Henrik Smith Manhattan Skyline 2008 Lars Petter Sveen Køyre frå Fræna 2009 Eivind Hofstad Evjemo Vekk meg hvis jeg sovner Kjersti Annesdatter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg 2010 Helga Flatland Bli hvis du kan.
    [Show full text]
  • Kunsten Å Tenke Ynkeleg
    AV MARGUNN VIKINGSTAD KUNSTEN Å LITTERATUR TENKE YNKELEG Det er ikkje berre einskilde nynorskkvinner som skriv morosam skjønnlitteratur. I Trude Marsteins romanar skiftar personane så ofte og brått mellom konstruksjon og ynkelegheit at det nesten er til å le høgt av. HELLER ENN Å FÅ meg til å le har Marsteins MORALSK AMORAL bøker hatt ei eiga evne til å irritere meg. Lenge For Sterk sult, plutselig kvalme fekk Marstein var det eit slags irritasjons-kjærleiksforhold. Tarjei Vesaas’ debutant pris, og frå og med Irritasjon over dei små, og ofte smålege, melo- dette har resepsjonen jamt over vore svært dramaa, over detaljane, over alt det kvardags- positiv. Men jamt over har han òg konsentrert lege, over den nærgåande skildringa av dårleg seg om Marsteins påtakeleg gode blikk for kor kommunikasjon, over alle dei tarvelege og vanskeleg det er å gjere det gode i mellommen- trivielle menneska. Kva var eigentleg så inter- neskelege relasjonar, og meir enn humor har essant med banale episodar mellom Ho og moral og umoral vore eit tema i den offentlege Han i Sterk sult, plutselig kvalme, kan eg hugse samtalen om bøkene hennar. Naturleg nok, eg tenkte då eg las dei 65 tekstane i prosasam- kan ein nok seie, der ho skriv om kvardagen til linga som Marstein debuterte med i 1998. Dei ei svært sjølvsentrert aleinemor, der det å spele HUMOR: Trude Marstein skriv fekk meg tydelegvis verken til å humre eller ei perfekt og utvendig morsrolle er viktigare bøker som kan få deg til å le le. Spørsmålet er kanskje om det var eg som enn omsorg og nærheit i Plutselig høre noen høgt.
    [Show full text]
  • Program 2019
    NORSK LITTERATURFESTIVAL 21. TIL 26. MAI 2019 TIRSDAG NORSK LITTERATURFESTIVAL DAGSPROGRAM SIDE 1 Innhold Guide på veien 2 TirsdaG 21. mai 14 OnsdaG 22. mai 22 TOrsdaG 23. mai 48 FredaG 24. mai 74 LørdaG 25. mai 112 søndaG 26. mai 120 UtsTiLLinGer 127 KOMMA 128 seminarer 130 FotokrediTerinG 134 praKTisK informasjOn 136 samarbeidsparTnere 137 medvirKende og sidereGisTer 138 KarT 140 NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 Nordens største og viktigste Fransk vår litteraturfestival på Lillehammer Breen eller debatt om regionspressen med åreTs prOGram kan vi trygt ved Morten Dahlback, hør si at det er verdt å komme på Norsk maratonopplesning av verdens lengste Litteraturfestival i 2019! Vi har roman; syvbindsklassikeren På sporet som vanlig et håndplukket utvalg av den tapte tid og diskuter litteratur til gode forfattere, i år omtrent 200 lunsj eller ut i de sene nattetimer. Gå på fra 24 nasjoner. Programmet gir Nansenskolens hagefest, drikk kaffe og et unikt innblikk i hva som rører lytt til forfatterne som leser under Lunsj seg i litteraturen akkurat nå. Det i parken og ta med hele familien på det blir debatt og poesi, sakprosa og rikholdige barneprogrammet i helgen. skjønnlitteratur i en frodig blanding. Den franskspråklige litteraturen utgjør Vi oppfordrer deg til å studere et tyngdepunkt i årets festival. Det programmet godt, eller å la oss guide gjør også det norske og det nordiske deg på veien gjennom våre løypeforslag. i en passende blanding av forfattere Hvis du er lur kjøper du billetter i du kjenner fra før og sterke, nye forkant, da kan du rusle rolig fra post bekjentskaper. til post mens alt fokus er rettet mot de Se Han Kang, Édouard Louis og interessante forfattermøtene og den Per Petterson på samme scene under unike stemningen.
    [Show full text]