DOCSLIB.ORG

O-92227 Vannkvalitet I Kystområdene I Arendal Kommune 1992

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
O-92227 Vannkvalitet I Kystområdene I Arendal Kommune 1992 Vannkvalitet i kystområdene i Arendal kommune 1992-1994 2 Norsk institutt for vannforskning O-92227 VANNKVALITET I KYSTOMRÅDENE I ARENDAL KOMMUNE 1992 - 1994 Prosjektleder: Tone Jacobsen Medarbeidere: Rolf Høgberget Frank Kjellberg Mette C. Lie Jan Magnusson Frithjof Moy Kristoffer Næs Eivind Oug Lise Tveiten NIVA-Sørlandsavdelingen Forord Denne undersøkelsen er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Arendal kommune i henhold til programforslag av 2. oktober 1992. Kristoffer Næs har vært prosjektleder i perioden 1992 - 1993, og Tone Jacobsen i resten av perioden. Undersøkelsen er en oppfølging av tidligere undersøkelser ved Utnes og i Tromøysund, men omfatter også områder som ikke tidligere er undersøkt. Rolf Høgberget og Mette C. Lie har stått for innsamling av hydrografiske data. Feltarbeid for bløtbunnsundersøkelsene ble gjennomført fra forskningsfartøyet til Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen: F/F "G.M.Dannevig" . Frank Kjellberg, Eivind Oug og Tone Jacobsen utførte feltarbeidet. Vi takker mannskapet på F/F"G.M. Dannevig" for godt samarbeid. Strandsoneundersøkelsene er gjennomført av Tone Jacobsen, Frithjof Moy og Lise Tveiten. Jan Magnusson har vært ansvarlig for hydrografi-undersøkelsene, Eivind Oug for bløtbunnsundersøkelsene og Tone Jacobsen for strandsoneundersøkelsene. Grimstad, 17. januar 1996 Tone Jacobsen Prosjektleder Vannkvalitet i kystområdene i Arendal kommune 1992-1994 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER....................................................................................................5 2. INNLEDNING..............................................................................................................................................8 2.1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSENE...............................................................................................................8 2.2 FORURENSNINGSTILFØRSLER ........................................................................................................................8 2.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER .........................................................................................................................9 2.4 FORMÅL ......................................................................................................................................................10 2.5 UNDERSØKELSESPROGRAM .........................................................................................................................11 3. HYDROGRAFI/HYDROKJEMI.............................................................................................................13 3.1 STASJONSVALG OG METODIKK. ...................................................................................................................13 3.1.1 Stasjonsvalg ........................................................................................................................................13 3.1.2 Prøvetaking.........................................................................................................................................13 3.1.3 Analyser ..............................................................................................................................................13 3.1.4 Grunnlag for karakterisering av vannkvalitet ....................................................................................14 3.2 RESULTATER ...............................................................................................................................................17 3.2.1 Karakterisering av næringssaltinnhold ut fra SFT's klassifiseringstabell..........................................17 3.2.2 Karakterisering av næringssaltinnhold i relasjon til saltholdighet og silikat. .................................21 3.2.3 Sammenligning med tidligere undersøkelser av næringssalter ..........................................................23 3.2.4 Oksygenforhold...................................................................................................................................25 3.3 KONKLUSJONER ..........................................................................................................................................26 4. BLØTBUNN ...............................................................................................................................................27 4.1 STASJONSVALG OG METODIKK ....................................................................................................................27 4.1.1 Valg av prøvetakingslokaliteter ..........................................................................................................27 4.1.2 Prøvetaking.........................................................................................................................................27 4.1.3 Analysemetoder...................................................................................................................................27 4.1.4 Tallbehandling....................................................................................................................................28 4.2 RESULTATER ...............................................................................................................................................29 4.2.1 Prøvetaking.........................................................................................................................................29 4.2.2 Bunnsedimenter ..................................................................................................................................30 4.2.3 Bunnfauna...........................................................................................................................................32 4.2.4 Utviklingen i Utnes-området...............................................................................................................36 4.3 VURDERING AV RESULTATENE ....................................................................................................................41 4.3.1 Utnes-området ....................................................................................................................................41 4.3.2 Østlige områder i Arendal kommune..................................................................................................41 5. MILJØGIFTER I SEDIMENTER..........................................................................................................43 5.1 STASJONSVALG OG METODIKK ...................................................................................................................43 5.1.1 Prøvetakingslokaliteter.......................................................................................................................43 5.1.2 Prøvetaking.........................................................................................................................................43 5.1.3 Grunnlag for vurderinger ...................................................................................................................43 5.2 RESULTATER ...............................................................................................................................................43 5.3 VURDERINGER.............................................................................................................................................44 6. STRANDSONE ..........................................................................................................................................45 6.1 METODER....................................................................................................................................................45 6.1.1 Stasjonsplassering ..............................................................................................................................45 6.1.2 Feltundersøkelser................................................................................................................................45 6.1.3 Tallbehandling....................................................................................................................................47 NIVA-Sørlandsavdelingen Vannkvalitet i kystområdene i Arendal kommune 1992-1994 4 6.2 RESULTATER ..........................................................................................................................................48 6.2.1 Organismesamfunn på lokalitetene ....................................................................................................48 6.2.2 Likhet mellom lokalitetene ..................................................................................................................53 6.2.3 Utviklingen i Tromøysund...................................................................................................................55 6.3 VURDERINGER.............................................................................................................................................56 7. LITTERATURLISTE................................................................................................................................58 8. VEDLEGG...................................................................................ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. NIVA-Sørlandsavdelingen Vannkvalitet i kystområdene i Arendal kommune 1992-1994 5 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER På oppdrag fra Arendal kommune har NIVA gjennomført marine undersøkelser i Arendals indre kystområder. Formålet med undersøkelsene har vært å dokumentere
Load more

Recommended publications
  • Innhold Flatskjæra, Terneskjæra
    Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene Innhold Flatskjæra, Terneskjæra ................................................................................................. 5 Kjeholmen – Lyngør fyr ................................................................................................... 5 Ytre Lyngør og Speken .................................................................................................... 5 Nautholmene ............................................................................................................... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær ................................................................................ 8 Sandskjæra ................................................................................................................. 8 Risøya ........................................................................................................................ 8 Generelle trekk, Tvedestrand: .......................................................................................... 8 Klåholmen, Måkeskjær, Buskjæra ...................................................................................... 9 Vestre Kvaknes og Jonsvika .............................................................................................. 9 Gjerdalen .................................................................................................................. 10 Kalvøya og Teistholmen ................................................................................................. 10 Alvekilen ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Flosta Båtsportklubb (FBSK) & Flosta Motorbåtforening (FMF)
    RB OTO ÅT M FO R A E T N S I 0 cm O 0 cm N L G F 3 cm cm 3 1949 Flosta Båtsportklubb (FBSK) & Flosta Motorbåtforening (FMF) inviterer til rundbane- & offshorerace lørdag 5. juli, samt offshorerace søndag 6. Juli. Offshore klasser: V50 - V150 - 3B - 3C. Rundbane klasser: T250 - V25 - T400. Rundbane kjøres lørdag og offshore kjøres både lørdag og søndag (Fjordløpet som er en del av den tradisjonelle regattaen). Status lørdagens løp: NC + NM runde for alle klassene. Søndag: NC for alle. Samtlige race følger Nasjonale- og UIM regler med ett unntak: flying start i Fjordløpet. Offshoreløpene foregår i farvannet utenfor Flosta med start i Kilsund. Rundbane kjøres på ca. 1000 m lang tilnærmet 2-punkts bane i Kilsund. Depot er ved FMF's klubbhus på "Paddelandet", alternativer kan bli aktuelle dersom mange deltakerbåter. Banelengdene for Offshore er ca. 40 - 61 nm. avhengig av klasse. Det kjøres i opptil 4 forskjellige runder. Se vedlagte kart. Banens ytterpunkter vil være Kilsund, Bondedypet og Svartskjær (Sandøy sør). Klasse V50 kjøres i eget race. Påmeldingsfrist: Søndag 29. Juni kl. 18.00. (Dobbel avgift ved for sen påmelding!) Vennligst se eget påmeldingsskjema! Startavgifter: Offshore V150, 3B & C: Kr. 800. Klasse V50: Kr. 500. Fjordløpet søndag: Offshore V150, 3B & C: Kr. 500. Klasse V50: Kr. 300. Alle som melder seg på til race både lørdag og søndag: ÷ Kr. 100. V-25 & T-400 Kr. 400. Klasse T-250: Kr. 300. OBS! Team som skal kjøre både lørdag og søndag, betaler hele startkontingenten lørdag! Nye førere: Kjør E18 til Arendal eller Tvedestrand, følg RV410 (ytre vei mellom Tvedestrand og Arendal).
    [Show full text]
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Flosta Grand Prix 2012
    FLOSTA GRAND PRIX 2012 European Championship GT 30 Norwegian Championship V -25 Norwegian Championship Offshore Norwegian Cup GT15, P 750 1 ADVANCE PROGRAMME Flosta Båtsportklubb has the pleasure to invite alle drivers w/teams to Flosta Grand Prix! Welcome! 202.023 Event: Flosta Grand Prix 2012 202.022 Races: European Championship, Norwegian Championship, Norwegian Cup 202.021 Classes: GT15, V-25, GT30, Thundercat (P750), Offshore Classes V-50, 3B, 3C 202.023 Date: 31. August-1 September 2012 Race arena: Staubøfjorden Promoter: Norges Motorsportforbund (NMF) 202.020 Organizer: Flosta Båtsportklubb, c/o Tore Lassesen, Nedre Skibvig 7A Phone +47 90087897 Race comitee: OOD: TBA Ass OOD: Tore-Magne Skaali Safety: Circuit: TBA, Offshore: Joachim Strandene Secretary: Glenn Løvdal Depot: TBA Timing: FBSK crew Technical: TBA Speaker: TBA Medic: Røde Kors JURY OFFICIAL DELIGATE: TBA CHAIRMAN: TBA UIM COMMISSIONER TBA 2 202.033 Minimum age of competitors: T-250/GT15 13 years V-25 16 years GT30 14 years T. Cat 16 years - Valid driver/race license - Valid health/medical examination - Valid boat certificate - Valid insurance 202.027 Entry: All national drivers have to make their entry to race digitital before the date of 16 th of August 2012, at 24:00. http://www.motorsportforbundet.no All foreign participants and national participants in class GT30, have to make the entry to their National Authority before 16 th of August 2010 24:00. Entry form must be in by deadline. Late entry is to be charged 50% extra entry fee. Entry fee is to be paid in race office under check-in, before entering pits.
    [Show full text]
  • Annual Report 2017
    ANNUAL REPORT 2017 Note: This translation of the annual report from Norwegian has been prepared for information purposes only. The official, audited annual report has been prepared in Norwegian only. ARENDALS TABLE OF CONTENTS FOSSEKOMPANI is an industrial and financial Arendals Fossekompani ASA, Group .............................3 corporation based on local power Highlights 2017 ................................................................. 4 production. We aim at developing Comments from the CEO .................................................5 companies with international potential, Board of Directors Report for 2017 ............................... 6 and we do that by exercising long-term, Parent Company active and responsible ownership. – Power generation and Financial Portfolio ............... 9 The corporation has a decentralized EFD Induction ................................................................. 10 management model where we towards Cogen Energia .................................................................11 subsidiaries offer core industrial NSSL .................................................................................. 12 competence and financial strength in Powel ................................................................................ 13 the pursuit of strategic development Scanmatic ........................................................................ 14 and operational excellence. We believe Tekna ................................................................................. 15 this
    [Show full text]
  • 4924 72Dpi.Pdf (1.440Mb)
    RAPPORT LNR 4924-2004 Marine undersøkelser i Arendal kommune Galtesund, Tromøysund, Kilsund og Narestø 2001-2004 Marine undersøkelser i Arendal kommune Galtesund, Tromøysund, Kilsund og Narestø 2001-2004 NIVA 4924-2004 Forord Denne undersøkelsen er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Arendal kommune i henhold til programforslag av 15. januar 2001. Undersøkelsen har omfattet marine undersøkelser i Tromøysund, Narestø, Kilsund og Galtesund og har hatt som mål å beskrive dagens miljø- tilstand. Undersøkelsesprogrammet har også inkludert undersøkelser i området ved Utnes og Ærøy i forbindelse med renseanlegget på Utnes. Disse er beskrevet i en tidligere rapport (Moy et al. 2002). Jan Magnusson har vært ansvarlig for hydrografiundersøkelsene og rapportering av resultatene. Prøveinnsamling ble utført av Jarle Håvardstun, NIVA og Steinar Simonsen, Arendal kommune. Vannprøvene ble analysert av NIVA. Tone Kroglund har vært ansvarlig for hardbunnsundersøkelsene. Frithjof Moy og Tone Kroglund utførte feltarbeidet i 2002 og 2003 og har stått for rapportering av resultatene. Eivind Oug har vært ansvarlig for bløtbunnsundersøkelsene og rapportering av resultatene. Prøvetakingen ble foretatt av Jarle Håvardstun og Lise Tveiten. Prøvene ble sortert av Jarle Håvardstun, og identifisering ble foretatt av Brage Rygg og Eivind Oug. Ved feltarbeidet ble forskningsfartøyet M/S ”Risøy” tilhørende Riise Underwater Engineering i Haugesund benyttet. Vi takker mannskapet på M/S ”Risøy” for godt samarbeid. Mette Cecilie Lie har skrevet sammen rapporten. Tone Kroglund har vært prosjekt/programansvarlig hos NIVA. Grimstad, 17. desember 2004 Tone Kroglund NIVA 4924-2004 Innhold Sammendrag 5 1. Innledning 8 1.1 Bakgrunn og formål for undersøkelsene 8 1.2 Områdebeskrivelse 9 1.3 Tilførsler av næringssalter 9 1.4 Tidligere undersøkelser 10 2.
    [Show full text]
  • Og Boligtelling 1990. 0918 Moland
    FOLKE- OG OIGEIG 199 KOMMUNEHEFTE 0918 MOLAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3401-8 EMEGUE okeeige AE EMEO Aeisi eokig oige Gukese usoige Sysseseig Ykesakie Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som samfunnet. dokumenterer folketellingsprosjektet. Et annet viktig formal er A gi statistikk for mindre Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig geografiske områder som kommuner og deler av kom- databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det muner. For å dekke dette formålet gir Statistisk er videre planer om en spredning av folketellingsdata sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskin- Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er lesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med bearbeiding av materialet, vil SSB utføre dette mot tabeller som svarer til dem som finnes i kommune- kostnadsdekning. heftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Oslo/Kongsvinger, 25. mars 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommueee, oke og oigeig 0 3 4 Kommueee, oke og oigeig 0 Innhold Side Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomføring 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 3.1.
    [Show full text]
  • ARENDAL KOMMUNE Strengereid Småbåtanlegg , 2
    ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2011/6854/ 73 Ordningsverdi: 3026pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksn r. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Strengereid småbåtanlegg, 2. gangsbehandling av reguleringsplan Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, §12-11 forslag til detaljplan for Strengereid småbåtanlegg med plankart datert 29.3.2012 sist revidert 16.4.2013 og bestemmelser datert 1.6.2012, sist revidert 20.9.2013 Vedlegg: 1 Oversiktskart 3 Planbeskrivelse 4 Forslag til reguleringsplan 5 Forslag til bestemmelser 6 Illustrasjonsplan 7 Illustrasjonsplan u/gang- og sykkelveg 8 Protokoller 8 Samtlige merknader Sammendrag: Et voksende behov for båtplasser i Arendal kommune førte til utarbeidelse av kommunedelplanen for småbåthavner 2011-2021, vedtatt 19.9.2009. Hensikten var å utrede mulighet for å opprette nye båtplasser. Det ble vedtatt å legge inn Strengereid som småbåthavn med utvidelsesmuligheter. I tråd med ovennevnte ble det fremmet forslag til detaljplanen for Strengereid småbåtanlegg. 2011/6854/-73 Side1av 14 I forbindelse med varsling av oppstart og 1. gangsbehandling var utfordring rundt parkering i fokus, berørte av planforslaget mente det ville oppstå kaos sommerstid hvis antall båtplasser økte og på bakgrunn av dette ble planforslag sendt tilbake til forslagstiller for endringer, revisjon og krav om utredning iht. parkeringsdekning.Forslagstiller utførte endringer og utredninger i tråd med kommuneplanutvalgets krav
    [Show full text]
  • Latitudinal Gradient in Otolith Shape Among Local Populations of Atlantic Herring (Clupea Harengus L.) in Norway
    RESEARCH ARTICLE Latitudinal Gradient in Otolith Shape among Local Populations of Atlantic Herring (Clupea harengus L.) in Norway Lísa Anne Libungan1*, Aril Slotte2,3, Åse Husebø2, Jane A. Godiksen2,3, Snæbjörn Pálsson1 1 Department of Life and Environmental Sciences, University of Iceland, Reykjavík, Iceland, 2 Institute of Marine Research, Bergen, Norway, 3 Hjort Centre for Marine Ecosystem Dynamics, Bergen, Norway * [email protected] Abstract Otolith shape analysis of Atlantic herring (Clupea harengus) in Norwegian waters shows sig- nificant differentiation among fjords and a latitudinal gradient along the coast where neigh- bouring populations are more similar to each other than to those sampled at larger distances. The otolith shape was obtained using quantitative shape analysis, the outlines OPEN ACCESS were transformed with Wavelet and analysed with multivariate methods. The observed mor- Citation: Libungan LA, Slotte A, Husebø Å, phological differences are likely to reflect environmental differences but indicate low dis- Godiksen JA, Pálsson S (2015) Latitudinal Gradient persal among the local herring populations. Otolith shape variation suggests also limited in Otolith Shape among Local Populations of Atlantic exchange between the local populations and their oceanic counterparts, which could be Herring (Clupea harengus L.) in Norway. PLoS ONE due to differences in spawning behaviour. Herring from the most northerly location (69°N) in 10(6): e0130847. doi:10.1371/journal.pone.0130847 Balsfjord, which is genetically more similar to Pacific herring (Clupea pallasii), differed in oto- Academic Editor: Athanassios C. Tsikliras, Aristotle lith shape from all the other populations. Our results suggest that the semi-enclosed sys- University of Thessaloniki, GREECE tems, where the local populations live and breed, are efficient barriers for dispersal.
    [Show full text]
  • Saksprotokoll Vindkollen, Kilsund
    Saksprotokoll Vindkollen, Kilsund - Forslag til reguleringsplan Arkivsak-dok. 19/13794 Saksbehandler Roy Vindvik Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 11.03.2020 20/23 Rådmannens forslag til vedtak Arendal kommuneplanutvalg vedtar iht. plan- og bygningsloven §12-11 at forslag til detaljreguleringsplan for Vindkollen, Kilsundveien med plankart og bestemmelser datert 01.02.2020, legges ut til offentlig ettersyn. Før planforslaget sendes ut må støyvurdering i forhold til fylkesveien være dokumentert. Kommuneplanutvalget har behandlet saken i møte 11.03.2020 sak 20/23 Møtebehandling Befaring foretatt. Einar Krafft Myhren (SV), fremmet følgende endringsforslag: 1) Bestemmelsenes pkt. 3.2 endres til: BK1 og BK2 er regulert til privat område for konsentrert småhusbebyggelse. Alle boliger skal ha minimum 8 m2 privat, skjermet uteplass. Det skal bygges 2-4 boligenheter i BK1 og 2 boligenheter i BK2. Det tillates boder utenfor byggegrenser inntil 1,0 meter fra formålsgrense/tomtegrense. 2) Byggegrensa endres som vist på kart. side 1 av 3 Votering Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Det ble votert punktvis over forslaget fra Einar Krafft Myhren (SV): Pkt. 1. Vedtatt med 5 (Sp 1, Ap 1, KrF 1, SV 1, Uavh 1) mot 4 (Sp 1, H 2, FrP 1) stemmer. Pkt. 2. Vedtatt med 7 (Sp 2, Ap 1, KrF 1, SV 1, H 1, Uavh 1) mot 2 (H 1, FrP 1) stemmer. Kommuneplanutvalget vedtak Arendal kommuneplanutvalg vedtar iht. plan- og bygningsloven §12-11 at forslag til detaljreguleringsplan for Vindkollen, Kilsundveien med plankart og bestemmelser datert 01.02.2020, legges ut til offentlig ettersyn. Før planforslaget sendes ut må støyvurdering i forhold til fylkesveien være dokumentert.
    [Show full text]
  • Holmen , Kilsund –
    1 KILSUND, ARENDAL KILSUND, HOLMEN, KILSUND – 24 nye leiligheter i hjertet av Kilsund Fantastisk utsikt og nærhet til havet – Kilsund er ei sørlandsperle. 2 3 3D-illustrasjon: Holmen, Kilsund INNHOLDS- FORTEGNELSE 6 Om Holmen, Kilsund 9 Utbygger forteller 10 Nøkkelinformasjon 23 Beliggenhet 27 Arkitekten forteller 28 Bærekraft 32 Oversikt over bygget 34 Plantegninger Nord 52 Plantegninger Syd 64 Etasjetegninger 66 Fasadetegninger 68 Utomhusplan 70 Reguleringskart 74 Romskjema 76 Leveransebeskrivelse 4 5 Sørlandskyst på sitt beste Holmen, Kilsund byr på 24 nye, funksjonelle og vedlikeholdsvennlige leiligheter – uten boplikt. Leilighetene er fordelt på to hovedlameller som omkranser garasjeanlegget i 1. etg og et felles uteareal i 2. etg. Samtlige boenheter er tilrettelagt for å nyte maksimalt av de uforstyrrede solforholdene, den umiddelbare nærheten til sjøen og alt hva dette innebærer. Her kan nevnes mulighet for båtplass rett utenfor døren, åpent hav eller smale viker og en skjærgård som lokker med padleturer, vindsurfing, seiling, øyhopping eller helårsbading. Dette populære området er sentrum for en rekke regattaer og er et yndet reisemål for både bil -og båtturister. En særegen sørlandsperle omgitt av hav og horisont – hvor uttrykket endres med været, vinden og årstidene. Velkommen til Holmen, Kilsund. 6 7 LOKAL PATRIOTISME Historien om Holmen i Kilsund J.B. Ugland – et naturlig valg handler i stor grad om mennesker som er glad i denne sørlandsperlen. Som medinvestor til å realisere Ispedd ulike faser av spennende prosjektet falt valget naturlig på lokalindustri – fremstår Holmen J.B.Ugland. Selskapets brede erfaring klar for sitt neste kapittel. og høye kompetanse innen utvikling av gode boligprosjekter i regionen På sekstitallet var det Jan Staubo ble avgjørende.
    [Show full text]
  • Landskapstyper Langs Kysten Av Aust-Agder
    Landskapstyper langs kysten av Aust-Agder Oskar Puschmann NIJOS-rapport 2/01 Landskapstyper langs kysten av Aust-Agder av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Risør – den hvite byen ved havet NIJOS rapport 2/2001 Tittel: Landskapstyper langs kysten av Aust-Agder NIJOS nummer: 2/01 Forfatter: Oskar Puschmann ISBN nummer: 82-7464-268-6 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune, planavdelingen Dato: 10.01.01 Fagområde: Landskap Sidetall: 55 + vedlegg Utdrag: Prosjekt ”Landskapstyper langs kysten av Aust-Agder” har som mål å utrede begrepet kyst relatert til kystlandskapet i Aust-Agder. Sentralt her er hvordan romvirkning og skala varierer langs kysten, og hvordan dette påvirker både identifisering og avgrensning av ulike landskapstyper. Prosjektet definerer videre seks ulike strandtyper i Aust-Agder, og fokuserer i rapporten på begrensninger/ muligheter disse strandtypene har knyttet til ulike typer arealbruk. Prosjektet har også brukt Eien- domsregisteret for å se hvordan ulike bygningsklasser fordeler seg i de ulike landskapstypene, samt hvordan disse evt. preger og dominerer ulike kystlandskap. Hoveddelen av rapporten presenterer åtte ulike landskapstyper langs kysten av Aust-Agder. Sentralt her er en beskrivelse av seks landskapskomponenter, samt en utdyping av de enkelte landskaps- typenes problemstillinger og landskapsmessige utfordringer. De åtte landskapstypene er; LT1 Åpent hav fra fastland eller store øyer, LT2 Åpent hav fra den ytre skjærgården, LT3 Ytre skjærgård, LT4 Indre øy-, holme- og skjærgårdslandskap, LT5 Kil- og smalsundlandskap, LT6 Småfjord- og storsundlandskap, LT7 Storforma fjordlandskap og LT8 Brakkvannsdeltaer. Avslutningsvis er det utført en beskrivelse av et landskapsområde for å vise hvordan kartleggingsmetoden fungerer på et mer stedspesifikt lokalt nivå. I et evt. videre arbeid må dette kombineres med en egen strandtypeinventering der strandsona klassifiseres i A-B-C områder.
    [Show full text]