En tragedie

Fiskeoppdretternes Salgslags endeligt er etter min mening en tragedie - først og fremst for de mange mindre oppdrettere. Jeg tviler meget sterkt på om man gjennom andre modeller enn et sterkt, lovbeskyttet salgslag vil være i stand til å ivareta alle disses interesser på en fullgod måte. Men dette synes andre åpenbart å være uenig i. Mange har i etterpa-klokskapens falske lys lett etter syndebukker, og ettersom historieløs- het ser ut til å være et særdeles fremtredende trekk hos mange, har man valgt å glemme (for- trenge) det FOS har prestert gjennom sin leve- tid. 1 deler av verden er det faktisk ennå slik at det man forbinder med Norge er - foruten Gret- he Waitz - norsk laks. Det har ikke gjort seg selv. Ser man på økningen i produksjonen av opp- drettslaks over et titalls år, kan man bli svim- mel. Mange røster har hevet seg advarende mot en for rask ekspansjon, fordi det for eller senere ville føre til markedsproblemer. Andre - ~idccr~irrkter~iggo Jan OIW og i denne gruppen finner man både såkalte ! fremtidsforskere, bankfolk, diverse politikere og åleru forsgker - og iangt på vei har greid - å ' en del oppdrettere - trodde åpenbart at dette gjøre nettopp ham til syndebukk. I treet kunne vokse inn i himmelen. Odd Steinsbø's trost får være - selv om den i En av de som tidligst - og sterkest - advarte er mager - at historiens dom over ham vil bli mot en for hurtig vekst, var nettopp Odd Steins- en annen. bø. Hans advarsler ble møft med at nå amåtte han slutte med denne svartmalingen». Det må derfor være utrolig bittert for Odd Steinsbø å oppleve at allskens «krypskytterem og aslim- INNHOLD - CONTENTS giskets

Gang Aktuell kornmentar k - urr rent cumment 2 Biomar satser ENBK: - Millionene rulier raskt tilbake p& kontoen %i - Biomar: Energy eaunnnizing pays off 4 Uigiit av Fiskeridirektmen Sild i Skagemk-KaCkgat 77. ARGANG - Hem.ng in tbe skagerk- att eg at sea 8 Nr. 12 Desember 1991 U$k ISSN 001 5-31 33 -ebP-k- - F~hms8:A~~tale 12 Ansv. iedaktw: Sgwm Lomeide -nnd-pmffl Kontorsjef -~esaaud,prignimnem~profiae 13 Redriksjofl: WiLOkt.n:M#niUkn? Per-Manus Larsen - ~:Smalandhappy? 14 Dag Paulsen Kan' 0stemM Toff Fangstteknologi: Mindre Mldlinger med horisontal sonar - FiiGapture technology:

P- -- P ------15 . .- ~mprovedresuitswiifi hon'sontalsmar P- - EkapedkjodAn~: Havkuksottenshren: Esther-Margrethe Olsen Vaiierende driftwcwlt8ter Linda Blom - Inspedicm of sea ranghg sites reveals differen- in management 16 Fiskets Gangs adresse: Minikmppmsjektet avsluttet: F&endirektoratet -Tvfangsttcknokgi for store kvanta Postbokc 185, 5002 Bergen - Lobster pmject requires in?iier catd, technolog~ 17 Telf.: (05)23 80 00 Hvaliedderne p& Newtoundland Trykt i offset John Grieg Produksjon AIS - Whalesavers on Newfoundland 19

P Kvalitet: Tar iiskeri-Norge feil? Abcmnernent kan tegnes ved alle post- ~uality:W is mistaken? sleder ved irmbetaling av abonnements - 22 pA poctgimkonio 5052857. ph Havforskningsnyli kanto nr. 0616.05.70189 Norges Bank - News horn the Institute of Manne Research 24 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor. Ragna - en lut(r)ende poetisk julereise fra Barentshavet til ganene - (Fish) poet~y Abonnementsprisen p& Fiskets Gang 28 er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder SmAWtundersekelsen l991 for Danmark. Finland, Island og Sveri- - Profilability analys~sof small fishing vessels 31 ge. Øvrige utland kr. 330,- pr. år. Ut- land med fly kr. W,-. Nybygg, kj@Pog salg Fiskerifagstudenter kr. 100,-. - The norwegian fishing vessel market 1992 ANNONSEPRISER: ReguleringsrBdets anbefalinger for fisket i The Regulation gives advice for the 1992 fisheries 111 kr. 4.700,- 114 kr. 1.500.- - Coonsil 43 112 kr. 2.400 unogm Eller kr. 7,80 pr. spalte mm. - New liiaences Tillegg for farger: 47 kr. 1.000,- pr. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG J-meldinger M BLADET OPPGIS SOM KILDE - Laws and regulations 18

ISSN 00153133 Forsidefoto: Fra Lofoten Fotograf: Dag Paulsen Redaksjonen avslutta 13. desember 1991 I Nr. 12-1991 w 1

StatssWtet mx-tiltak gir uttelling for Biomar:

m-- '-h raskt tim----* på [ =I= Av lngebjsrg Jensen

Da fiskeforfabrikken Biomar A6 i 1990 spanderte 4,9 millioner kroner på et resirkuleringsanlegg, var det ikke miljo og energisparing de i Urste omgang tenkte på. Surre ter- kekapasitet var målet. Men bedrif- ten slo flere fluer i ett smekk: Tar- kekapiisiteten ble starre, luftutslip- pene mindre og oljeforbruket ble reduseit med 60 prosent. Pengene vil nere tilbake på Biomar kontoen igjen om to år!

- Da vi startet planleggingen, var vi ikke oppmerksomme på at det gikk an å spare så mange penger. Tvert imot var vi for- beredt på utgifter, forteller fabrikksjef Oddmund Svarteberg i den snart fem år gamle bedriften på Myre i Vesterålen. Nå Faiuikksjei Oddmund Svarteberg fonn forfabrikken Biomar p& Myre i Vesterbien smikr fomeyd over innspriringene fra ENØK-tiitakene. 20 proseni av investeringene var stette C kan han smile fomeyd over kjempegod fra Olje og energideparkmntet. (Foto:lngebjerg Jensen) inntjeningstid. som er blitt enda bedre tak- ket være ENØK-tilskudd på nærmere en prosent , det vil si 1518 liter olje pr. tonn heim hadde installert resirkuleringsan- million kroner fra ENØK tilskudd fra Olje produsert for. mot meliom 36 og 40 liter legg. Vi fikk saken utredet, og satset på og energidepartementet. tidligere. 1 1990 sparte Biomar nærmere resirkulering. forteller fabrikksjef Odd- 750 tonn olje til produksjonen av 34.300 mund Svarteberg. tonn for. tilsammen en innsparing på 1.8 Arbeiderne klarte d holde produksjonen Sparer olje og penger rnillioner kroner! Dessuten: Med resirkule- i gang mens ombyggingen foregikk - en ringsanlegget er bedriflen bedre rustet til produksjonslinje ble stoppet om gangen. Bedrifter som satser pa energiøkonomise- a takle kommende palegg fra Statens for- Na foregar torkingen av foret ved at varm- ring, kan fa 20 prosent av investerings- urensiningstilsyn: luft resirkuleres. Ti prosent av luften skif- beløpet som støtte fra Olje og energide- Vi sparer penger på det. og vi slipper tes ut hver time. mens fuktighet trekkes partementet. 1 1991 var 11 1 millioner satt a gjore ting om igjen. sier Svarteberg. ut. Det betyr at 90 prosent av luften bru- av til ENØK tiltak i bedrifter og yrkesbygg. Bedrifter som får ENØK støtte. får ogsi kes om igjen, samtidig som det gir høyere Bare i første halvdel av 1991 ble det gitt tilbud om lan i Industribanken. men Bio- torketemperatur. Lukten fra fabrikken kan 44 millioner kroner i støtte til ENØK-inves- mar valgte å lane av sin egen kasse. fremdeles få Myre folk til a rynke på ne- teringer på totalt 220 rnillioner kroner. Det sen, men det er blitt bedre etter at resirku- vil gi en energibesparelse tilsvarende det leringcanlegg kom i gang. Ennå ikke er årlige forbruket for 10.000 husstander. godt nok etter SFTs mening, som har Redusert oljeforbruk står for 70 prosent Istedenfor oljekjel pålagt bedriften å innstallere et luftrense- av besparelsene, det vil si 15.000 tonn anlegg til nærmere fem millioner. Nå vur- olje pr. Ar. - Tørkekapasiteten var for liten. Derfor derer bedriften alternativer som kan være Biomar har nådd målsetningen med å vurderte å kjøpe ny oljekjd. Men så hørte billigere, og mer effektive. forteller Svarte- redusere oljeforbruket til tarking med 60 vi at fiskef6rsfabnkken I.C. Piene i Trond- berg. Nr. 12- 1991 w l F6RlNDusTRIEN

Trenger et pusterom - Vi gikk rett fra å krype til å springe! Fwst nB har vi Gtt tid til å lære il gl! Slik beskriver Stein Martinsen, hovedver- neombud for produksjonsarbedeme, hvordan de ansatte opplevde de fmirste årene. Produksjonen av laksefor gikk i hundre: Det var gyldne tider for oppdret- terne, som ikke tenkte på at overproduk- sjon, prisfall og konkurser var like om hjmlet. Etter planene skulle bedriften produse- re 26.000 tonn fiskefor med 12 ansaite- Men veksten har vært formidabel - i 1990 ble det produsert naemere 35.000 tonn. Omsetningen har akt fra 25 til 290 millii ner kroner på fire Ar, arbeiis-stokken har alct til 40. Bimar er blili av en hjme steinsbedrift i 0ksnes kommune, med positive ringvirkninger Mde til transport- sektoren og mekanisk sn4indusit-i. fder Svarteberg at bedriften trenger B konsolidere seg det satses p3 A fi3 til -e~-w&-wFe teknologi, istedenfor å utvide produksjo- nen. Fremdeles er mye ugjort. mener han. - Probiemene i oppdretbn&qen har faktisk gitt oss et tiltrengt pusterom, sier Svarteberg.

Tro pB hayenergifor Svarteberg er ikke redd for framtiden: - Det er beregnet en Bkning i produk- sjonen 60 prosent fram mot år 2000, fra 250.000 til 400.000 tonn oppdretts- laks, og jeg tror det er mulig 8 utvide Stehi~~hoklereteyemedlyiiingavf&pBsekkcr.Biomiits~-- markedet for laks. Jeg har tro p& v& Mr med heyt fettinnhoid. I hesl lanserte Biomar e4 nytt for som de hevder skal gi awre spesielle høyenergifor med høyt fettinn- mobtandskmfi mot furunkulose, ILA og Hitrasjuke. (Fomlngebjerg Jensen) hold. Det gjør det mulig å redusere forfor- bruket fra 1,2 til 0,9 kilo pr. kilo produsert tilvekst, samtidig som vi får mindre for- Hodestups uti det - Fisken er ikke drmgger, den kan spill og dermed mindre gjødsling og ut- ikke utnytte karbohydratene på samme slipp av arnoniakk. Biomar startet opp i oppdrettsnæringens mate som husdyrene. Ekstruderingsproc- I hast lanserte Biomar et nytt for som beste år 1987. Det meste av &stoffet sessen g@ karbohydratane mer lettere de hevder ikke bare reduserer utslippene kommer fra Nordsjaen, og storparten av fordøyelige for fisken, foret synker lang- til omgivelsene, men gir også større mot- foret selges til oppdrettere i hke og sommere og fisken får tid til å fange det standskraft mot furunkulose, ILA og Hitia- Romsdal og Tmdelag. Tallene fra febru- opp. Det betyr samtidig mindre forspill og sjuke. Biomar forskere og kollegaer fra ar i år viser at Bimar dekket nærmere mindre gjedsel. Akvaforsk har jobbet med faret de to siste 18 prosent av ettersparcelen p4 det nors- Fra det danske firmaet Jesma Matador Brene, og kommet fram til en sammenset- ke maikedet, mens de i 1988 var nede i kom den fmte ekstruderen, en avansert ning med mindre jerninnhold og byere 6-7 prosent. Det fmte &et brukte Bi ,form for presse. som riktignok aldri var Omega 3 fettsyrer enn det som er vanlig mar samme teknologi som ved produk- bli prnekjati. Det ble en beinhard inn- i dagens laksefdr. sjon av dyref&, med vanlig pelletspresse, kjraringsfase: Bade maskinleveramhr og Og& produksjoncarbeiderne regner men instailerte og& en ekstruder, som arbeidsfolk var ukjente med utstyret og med at Biomar står trygt p& heyenergif6- var det nyeste på omi$det: produkspnspmesen. ret: Nr. 12- 1991

-Vi regner med at lakseprodukqonen og innemiljeet ble forvandlet fra være vil stabilisere seg pa 1990 nivået , og vi en ordentlig svinesti med oljesi og for har ogsd stor tro pi3 det f6ret vi lager. alle steder, til reine og trivelige fabrikklo- Signalene Mde fra oppdretterne og fors- kaler. P& grunn av manglende rensean- Kvoteavtale keme er veldig positive. sier klubbleder legg. hadde de ikke kunnet vaske og spy- Tore Fredheim. le lokaler og maskiner og slippe resultatet Norge - EF ut i sjm. Men i okiober i & ble det mon- tert fett og slarnavskilier ved fabrikken. Norge f& fiske 198.000 tonn makrell i 1992. Dette er en ekning Bedre milje Fagforeningen pA bedriften har staitet opp om tiitaket heit fra starten av, og med 28.000 tonn sammenlignet Siden fØrstegangsinnvesteringene pi3 i Pros~ektgrup~~og bygge- med i år. Dessuten har Norge 35 millioner i 1987, er det investert nær- komitbn. Klubbleder Fredheim er glad oppnBdd en kvote på 124.700 mere 50 millioner kroner i den nye bedrif- for forbedringene b&de av det indre og tonn nordsjasild neste &. Dette ten. 1 1988 fikk de ekstruder nummer to, det ytre miljmt. utgjar en norsk andel på 29 pro- i 1989 kom den tredje og en ny produk- Et resuitat av ENØK investeringene, er sent av totalkvoten. Norge og EF sjonslinje, og i 1990 ble ENØK-ombyggin- at det meste av stayen n& forsvinner wer er videre enige om å intensivere gen satt i gang. Seks millioner kroner ble taket, i en adskillig mer dempet versjon det vitenskapelige samarbeidet brukt til Utbedri~efav teknoloai w milie.. enn tidluere. med sikte på å forbedre gninn- laget for fonrahingen av den vestlige makrellen. Dette er klart etter at Norge og EF i tredje forhandlingsrunde Iør- ( FISKERIDIREKTORATET I dag 7. desember 1991 Me enige t - I om en kvoteavtale for neste Ar. * Avtalen bygger i hovedsak p5 en viderefming av de elementer som MRK.: .56/91 FISKERIRETTLEDER har ligget til grunn fra tidligere &r. I AFJORD - FISKERISJEFEN I Avtalen gjenspeiler endringene i TRBNDELAG bestandsgrunnlaget for de vik- l tigste bestandene. Avtalen innebærer en viderefe I Afjord kommune, Ssr-Travidelag, er det ledig fast stilling som fiskerirett- ring av EFs industrifiske i Nord- leder med kontorsted i 7170 Åfjord. Stillingen er og& tillagt ansvar for korn- sjeen. EFs rekekvote i norsk so- munene Osen, Roan, Rissa. Ørland og Bjugn. ne i Nordsjeen er redusett til 900 Vedkommende skal utfere fonraltningsoppgaver og gi rettledning innen I ulike sider av fiskerinæringen. Stillingen er arbeidskrevende og merer tonn. Kvoteoverferingene av kon- mye ansvar. sumfisk i Nordsjeen til EF i 1992. Stillingen er statlig og det er utarbeidet egen instruks. er redusert i forhold til i Br. Søkere bar ha heyere utdanning eller distriktshqskole med relevant fag- Norge har fått &t sin brisling- krets, fiskeri ogleller økonomi. PerJoner med annen utdanning og relevant kvote i EF-sonen til 10.000 tonn. praksis kan ogsa wke. Norge opprettholder sin kolmule- Stillingen lønnes etter statens regulativ. Heyere akademisk utdanning gir kvote i EF-sonen i 1992 på lmn etter LR 15 fra Itr. 12-1 5 brutto pr. Ar kr. 174.392 - kr. 196.541. Ut- 155.000 tonn. NivBet på bankline- danning fra distriktsheyskole gir lønn etter LR 15 fra hr. 9-15 brutto pr. år fisket vest av 4 grader vest vide- kr. 153.725 - kr. 196.541. Uten høyere utdanning gir lønn etter LR 12 Itr. reføres. Avtalen åpner for norsk 9-13 brutto pr. år kr. 153.725 - kr. 181.889. Fra lonnen trekkes 2 % inn- prøvefiske på tidligere uutnyttede skudd for medlemskap i Statens pensjonskasse. fiskeslag i EF-farvann vest av 4 bnnsplacsering skjer utfra utdanning og praksis. All offentlig og relevant grader vest. Norge kan fiske praksis fra fiskerinæringen godskrives. samme kvantum reker ved Grøn- Søknad MRK. 46/91m sendes sammen med kopier av vitnemål og attes- land som i 1991. ter til Fiskerisjefeni Trøndelag, postboks 4544, Kalvskinnet. 7001 Trondheim, EF har fått følgende fiskemulig- innen 03.01.1992. heter på norske bestander nord l i for 62 grader nord: 7.500 tonn torsk, 750 tonn hyse som bi- fangst, 3500 tonn sei og 2000 tonn uer. EF får ikke anledning til et direkte fiske etter Måkveite Abonner på Fiskets Gang i 1992. *?%is "SP I:T TILBUD TIL DEG

Vinteren 1992 skal vi arrangere kurs p3 felgende steder: MIS <

2 06. - 10.01 Stamsund 2 06.- 10.01 Ålesund 3 13.- 17.01 Stokmarknes 3 13.- 17.01 Hareide Fosnavåg 4 20. - 24.01 Kabelvåg 4 20. - 24.01 5 27. - 31 .O1 Harstad 5 27. - 31 .O1 Måløy 6 03.- 07.02 Finnsnes 6 03. - 07.02 Askvold 7 10. - 14.02 Storsteinnes 7 10. - 14.02 Kopervik 8 17. -21.02 Skjervøy 8 17. - 21.02 Austervoll 1 O 02. - 06.03 Hammerfest 1 O 02. - 06.03 Bergen 11 09. - 13.03 Kjøllefjord 11 09.- 13.03 Kalvåg Steinshamn 12 16.- 20.03 Berlevåg 12 16.- 20.03 13 23. - 27.03 Mehamn 13 23. - 27.03 Bud

Vinteren 1992 arrangeres falgende kurs pil de stasjonære havarivernanleggene:

AUKRA

GRAVDAL FEDJE

Påmelding kan skje direkte til oss eller via våre kursfarbyer

KURSET ER GRATIS Elevbeker kan kjepes på kursstedet

TROMS0 MARITIME SKOLE Avd. for aSikicerhetsopplæring for fiskerem Postboks 1188 - 8001 TROMS0 Teiefon (083) 56 400 ~~~~G Nr. 12- 1991 Sild i

-kanen ar sild i Sicager- har siden 1988 veri iannisiforetforsksi~ibci mellm UR'mrsitaetiBergeaog Havfmkningsinnituttet. Fordrem hruæft~igo~ar%finae pilitelige metoder f# identifikasjon ar ds wlih bestaaw~ smnapgtreiianwådet.Deb;nogså slkt Q kartlegge tilfmelen w lamr frsgltsfelteneillordsjaen. Prosjektet er siattet au b1.a. Ilor- ges FidcerifoiPbni~og Nordisk r&, og har son dlsetting 4 skape et bedre grunnlag for fomltning ar sild i hele det.Artikkeler gir em kommrsikt over den kr- vi nå har ani sildebestam- d=iSkagenalKattegat(fiske- mlster, valdring- og reknittenn%- mekanisper), og hvordan lier knybi til hydrograflen i omrhkt.

Skagerrak herer med blant verdens mest produktive havomrAder og er et viktig oppvekst- og beiteområde for ulike fiske- arter. Av de ca. 400.000 tonn fisk som Brlig fanges i Skagerrak og Kattegat ut- gjer sild omtrent halvparten. Norge tar bare en liten del av dette kvantum, mens de viktigste fangstnasjonene er Danmark og Sverige. Forvaltningsansvaret for fis- kebestandene i Skagerrak og Kattegat deles idag mellom Norge, Sverige og EF. Sildefisket i Skagerrak og Kattegat be- skatter to hovedgrupper, høstgytere og vårgytere. VBrgyterne består vesentlig av siM fra den sørvestlige Øctersj-n, mens h- hovedsakelig er Nord- sjmild. Bestander av sild som gyter i området er for tiden små, særlig gjelder dette lokale Mtgytende bestander. Fisket etter sild i Skagerrak-Kattegat er hovedsakelg et tdlfiske p& ungsild, Fig. l. Strmnsystemed i Nordsiem særlig 0- og ett år gammel sild. I vekt (Kilde: Rapport fra den 2. Nordcjekonferanse. London. 24.-25. Nov. 1987) ~VFo~G Nr. 12-1991 m

vann fra Østersjøen, samt vind- og tide- ved en alder av omkring 3 måneder, dvs. vannskrefter. i perioden fra desember til utover ferste Atlantiske vannmasser karakteriseres haivdr. Hovedinnstrømmingen av larver av saltholdigheter over 35°100, hage næ- skjer i siste del av januar og i februar. Bakken, E. ringssaltkonsentrasjoner og hag produkti- Hos fisk flest nedlegges en karakteristisk Havforskningsinstituttet vitet. Innsti.8mming av Atlantisk vann til sone i øresteinen (otolien) gjennom vin- Nordsjøen og Skagerrak er vist på Fig. og teren. Otolitten, som er larvens uferdskri- 1. Hovedinnstrmmingen skjer langs vest- ver-, er spesielt anvendelig til å beregne A Johannessen og T. Jargensen kanten av Norskerenna. Denne sørgåen- alderen, men og& annen informasjon Insbitutt for fiskeri- og marinbidogi, de stmmen følger hovedsakelig 150 m- lagres her, som f.eks. tiivekstmmstret. UniwrsWtet i Bergen dybdekoten (dvs. over 100 - 200 meters Hos siM som først klekkes sent om men bunndyp) fra den dykker ned under -kyst- vil det ikke dannes noen vinterring den vannet- i vestkant av Norskerenna ca. ferste vinteren. derav kalles denne alders- 60 nautiske mil vest for Sogneriorden. gruppen for Mnger. Om vinteren når nordlige vinder domine- Fra tidlig sommer (ca. juni) metarnorfo- rer, kan dette atlantiske vannet nå opp serer silda og blir da mer lik de voksne. udgjer disse to aldersgruppene ca. halve mot ovefflaten på sin ferd sørover langs For den silda (O-ringer) som nAr Skager- fangsthanturnet, mens de i antall utgjør Norskerenna mot Skagerrak, sehr om rak er det @vist oppvekstomi.8der langs hele 90% av fangsten. strmmen har sitt maksimum på stewre nordvestkysten av Danmark (Jarnmer- I mai-juni foregar der et mfjes-fiskeri dyp. I nordvest vil en forgreining av Golf- bugten), og i Kattegat på grunnere vann i ytre Skagerrak og ved Egersundsbanken strmmen som stmmer inn mellom enn 30 meters dyp (Fig. 3). PA norsk side @ siid som er 2 Ar eller eldre. Av dim Orknøyene og Shetland fortsette sørover av Skagerrak er det usikkert hvor stor er fisk som er eldre enn 3 år i hovedsak i den vestlige del av Nordsjøen langs øst- andel av ungsilda som er Nordsjmild. Det avdqyiere~(Østersjdld). Yngre sild er kysten av Skottland. En strmrgrein vil antas imidlertid at noe Nordsjøsild vokser , noe mer usikker, men sannsynlis en og& fortsette tvers over Nordsjøen (Doo- opp i vest- og sørnorske farvann. Wdngawh-eq"-> by-- kaUaRack-vattitA en-d-- Fram til slutten av 1960-årene foregikk strømme inn gjennom Den engelske ka- utelukkende er sild av Nordsjsopprinnel- der og& et fiske på voksen sild sent på nal. Noe av denne strømmen vil fortsette se, si vil &t fra og med 4. kvartal ogsi haen-vinteren i ytre Skagerrak og Eger- som en kyststram langs kontinentet og forekomme Østersjasild. Yngelen av Øs- sundsbanken. Dengang var det hovedsa- passere inn i Skagerrak som +l- tersjasild har, som navnet tilsier, sine keSg Nordsjøsild det bie fisket på. Det land-stmmenw. Sirkulasjonsmtret oppvekstområder vesentlig i syd- og vest- forekom og& noen vmerei fangstene, påvirkes av en rekke faktorer, og har som lige deier av Østersjaen, men endel trans- men dette var i stor grad sild med -re en skjmner stor betydning for driften av porteres også ut gjennom Øresund1 Belte- virveltall enn Østersjasiid, mest sannsyn- sildelamer fra klekkeområdene i de vest- ne til Kattegat. Bevis forat O-ringer siM iig nor& vArgytende sild (storsild). lige deler av Nordsjaen til oppvekstom- og& vokser opp utenfor Østersjøen har For en hensiktsmessig forvaltning av rådene i Skagerrak-Kattegat og de alige vi fra forekomst av tarmparasitter som silda i området er det av stor betydning å deler av Nordsjøen. silda må ha bliinfisert med i andre om- vite hvor mye som fanges av hver be- Ut fra Østersjøen gjennom Øresund og råder. stand. Kriteriet for d skille vdr- og hest- Beltene renner -baltisk vannm av lav salt- Krill som er et viktig fededyr for sild, gytende sild har vært forskjeller i gjen- holdighet. Dette blandes gradvis opp med finnes bare i atlantiske vannmasser sør nomsnittlig virvelantall (VS); fisk som har -atlantisk vann- og vil derfor være lettere til Kullen i Kattegat, men forekommer ikke VS lavere enn eller lik 56.0 antas å være enn det mer salte atlantiske vannet mens i Østersjøen. Krill er mellomvert for b1.a. vårgytende Østersjøsild, mens de som det renner nordover langs den svenske en parasittisk rundorm (nematode). Ani- har VS mellom 563 - 56.5 antas å være og norske Skagerrak-kysten. nå som den sakis simplex, som silda lett kan få i seg hastgytende Nordsjøsild. Fangstene er unorske kyststrom~~.Sykloniske strom- når den beiter pa krill. Derfor kan A. imidlertid ofte en blanding av sild fra flere virvler kan også transportere vannmasser simplex nyttes som biologisk merke for bestander, og virveltall er ikke egnet til å pli tvers av Skagerrak. sild som har oppholdt seg i atlantiske klassifisere enkeltiisk. Dette skyldes at vannmasser, og altsa har vandret ut av variasjonen i virveltall innen gytegrupper Østersjøen. Parasitten dukker opp allere- er større enn variasjons-komponenten Livshistorie hos sild de hos O-ringer sild i Østersjøen, og in- mellom grupper. feksjonsgraden, eller andelen av hver *I- ='ler aldersgruppe som har blitt infisert. tiltar Hydrografi Nordsjøsild består av flere bestandskom- med alderen. Dette henger sammen med ponenter som gyter fra omkring juli- at en &ende andel av den eldre fisken Den hydrografiske situasjonen for Nord- august til desember måned i den ~estlige beiter i Skagerrak-Kattegat og Nordsjmn. sjeen og Skagerrak er generelt preget av del av Nordsjaen, fra Shetland i nord til å være svært variabel, med en sirkulasjon Kanalen i sar (Fig. 2). Larvedriften av sild som i hovedsak er syklonisk (mot urvise- fra den vestlige til den astlge del av Nord- l-ringer ren). Sirkulasjonsmønstret @virkes av en sjøen og Skagerrak-Kattegat kan følge rekke faktorer, som f.eks. innstrmming flere mulige transportruter (Fig. 3), av- l-ringer sild, dvs. sild som har nedlagt av atlantisk vann, ferskvannsavrenning hengig av den hydrografiske situasjonen første vintening i otolitten, forekommer i fra kontinentet, utstmmmina av baltisk i området. Sildelarvene når Skagerrak Skagerrak-Kattegat, hovedsakelig på dyp HAVFORSKNING Nr. 12- 1991 m

f 5O oO 5" 10 O is0 S0 loO Fig2. Gyteomiadei for hMgymWe sild i MordsI#m og Irgythnde Fig. 3. Mulige trcnaporlvskr (mkk piler) for siidehver fra gytcfel- sildiSkagenalqKattagatogsorvcSmckiw~.Denne tene i til og og e- iigur sier ingenting om gy&Whm ielaave betydning. daa are it) for ungsi# i skagemk~Tilbaknnndring av 2-ilngir -id fm ~lcagemkr indilort ved dobbdtpii. mellom 20 og 100 meter om dagen og i gerrak og de notdcdii deler av Nord- mestiii Øste-n passerer ut gjenn- de averste vannlagene om natten. Denne sjmn (Norskerenna nord til 61-62"N). om Øresund og Beltene. I denne tiden silda er ca. 11 - 18 cm lang. Det meste Siarstedelen av bestanden her er ddre gar den i stimer og mmer helst av denne alders-gruppen i Skagerrak er enn 2 Br. Hovedf0den for sikl i dette over dypt vann (mer enn 350 meters Nordsjasiid, mens det i Kattegat og& er omr&et er krill. O@ mye annen fisk. bunndyp i Skagerrak). Den minste silda betydelige mengder Østersjfasild som do- eksempeivis makrell og hesWmkrell, bei- svemmer hagest oppe i sj0en (mrste minerer pii siutten av aret (3. og 4. kvar- ter i det samme omriklet som silda 100 meter). tal). Andelen av 0stersje-sild i Kattegat denne tida Det er anslatt, pi3 bakgrunn Samtidig med at Østersj0siM finnes i raker etterhvert som sikl fra NotdsjBbe- av faqststatistikk. akustiske bestands- nordastfe del av Nordsjeen i juni juli. star- standen vandrer ut av omrAdet. beregninger og merkeforsak, at ca. 70% ter kjmnsmoden Nordsjmild vandringen Tilbakwendring av Nordsjmikl fra av den voksne del av siklebestanden i mot gytefeltene i de vestlige deler av oppvekstomriidene i Skagerrak ser ut til A være størrelsesavhengig. God vekst kan gi kortere opphokistid, og dette med- fører at l-ringere kan vandre ut allerede fra 4. kvartal, men hoveddelen antas å vandre ut som 2-ringere neste var.

Voksen sild 2-ringere er enten vargytere eller en blan- Fig. 4. Beitevand- ding av vår- og høstgytere. 3-ringer og ring hos voksen eldre sikl i Skagerrak og Kanegat er i ~~iklfra hovedsak Østersjmild. I servestre del av gytafelt#re i SV- Østersjeen opptrer flere bestandskompo- 0aemimn til Kalte nenter, men det er bare den komponert- 9aSkrgcrrdrog NBNordslw#im ten som gyter omkring Rugen - Greifswal- vdianogwmimemn der Bodden i februar-juni som antas A ha (tykk piis, og noen betydning for fisket av Østersjasild vandilngmhegk#i-- i Skagerrak-Kattegat og den ageNord- [hnur dn ai over- simren- =meicatieaa, Eiter gyting starter den voksne silda i Ørewnd og sv- mril - mai DA en bebvandrhia til Ska- Vfirrgytlirg. Nr. 12- 1991

Nordsleen. Sannsynligheten for blanding av de to komponentene avtar derfor ut- wer sommeren og høsten. Ijuli-august starter Østersjasilda p& til- bakevandringen, og fiskeflAten (hoved- sakelig dansk og svensk) felger med den. I november-desember, i enkelte &r aikre Mrk. «54191 stilling de fra august. passerer hoveddelen av bestanden Øresund. OveMntringsom- som 106411 065 konsulent r&r for Rugen-sild finnes utenfor syd- - Fiskerisjefen i Hordaland spissen av Sverige, i Øresund og ser i il Il' Kattegat (se Fig. 4). Østlig grense for Det er ledig mellombels stilling som 106411065 konsulent hos Fiskerisjefen denne silda er ved Bornholm. Hvonridt i Hordaland fram til 31 .l2.1 992. silda er stasjomr eller migrerer om vinte- Hovudarbeidsomddet vil verta oppfølging av kontrollverksemda som no ren er noe usikkert. vert utført i oppdrettsnæringa (Havbrukskontrolloffensiven 1991-93).* l Vi ønskjer A tilsette ein person med juridisk eller anna hqare utdanning og helst med forvaltningspraksis. Kvinner oppmodast å søke. Stillinga vert Iøna i staten sitt regulativ LR.13, Itr. 9-14, brutto pr. år kr. 153.725,- - 189.964,- eller LR.18, ltr.11-15, brutto pr. Ar kr. 167.318,- - Skagerrak og Kaneg* og -w y .-v.lp -- . 196.541,-. Innplassering skjer i henhold til utdanning tidligare praksis. Fra lena vert det trekt 2% innskot til Statens pensjonskasse. Nærare opplysningar om stillinga kan ein fA ved å venda seg til fiskerisjef Terje Magnuscen, nestleiar Johs. Bjelkarøy tlf. 05-31 72 00.eller seksjonslei- ar Ragnar Sandbæk i Fiskeridirektoratet tlf. 05-23 80 00.

Søknad mrk. 44/91 kan sendast saman med kopiar av vitnemal og attes- + tar til Fiskerisjefen i Hordaland. postboks 4122 - Dreggen. 5023 Bergen. ( Søknadsfrist er 03.01 .l992. 11

@O5 i&. /%t er enighet om@&# avtbtekvartal1992sIW =Cn, et m& meillom fonmIt4B~

Doktoravhandling:

*dnwer"&tfastsrarendBaaC irnaniep#.t~sr#,abmisæfnmw Forbedret forskningstrål m=Jde-w Ral~.~grMaipeen~ Anil E@ ved Havforskningsinstituttets Fangstseksjon har disputert for kKI(BpB4.lWtaniIe *ut- den filasofidre &Mmyaden ved UiB. Doktoravhandliingen har tiltelen gjsrenelorrpigh 1991 p423prp the Effects of Trawl Perfoimance and Fish Behavbur on the Catching EfMency of Sany>ling Trawls~.Den beskriver noen av drsakene til at fiskefangstene i den pmtakingstrdlen Havforskningsinstituttet tidligere benmt, ikke gav et rikt& biMe av arts- og st0r~eIsesammensetningeni de omrcidgne som blei undewkt. Stare mengder smd torsk og hyse unnslapp nemlig under alen. Det viste seg videre at idlen blant annet ha* for SW spm&ing, noe som @virker fartpt6genskapene ug da i særlg grad overfor liten fisk. Nytt bdlutstyf er nd tatt i bruk pil Havforskniingsvnstituttetsforsknings- famyer. Fangstegemhpm er beiyddg Mret,slik at fangstene gir et rW@ere ti& av am- eg kngdefotWingen av de aktuelle fiskeslag. ~~pti b&m, som viser om den Lngerer ti~llende, biir cbsutm rubnmneme&gbenyttet.

PML Et japansk

I en sjuårs-periode fram til 1994 vil japan ha satset sju milliarder kroner årlig p& utsetting og utvikling av fiskehus-teknologi. Det går fram av en konsulentrapport utarbeidet for firmaet Fiskehus ASi Oslo. Firmaet har nå forhandlet frem en avtale med en japansk partner om tilgang til japansk fiskehus-teknologi. Den skal etter planen danne grunnlag for norske forssk.

I felge opplysninger representanter for Fekehus A/S presenterte under konferan- sen i Lofoten. ble de fmte kunstige rev- konstruksjoner i Japan satt ned i sjmn i 1954. Det var imidlertid under en beiyde- lig fiskerikrise pa 70-tallet, b1.a som felge dimensjoner av innfwingen av 200 mils sone. at de statlige investeringene for ahmr sk@t fart. Japansk betongindustri har Fra en offentlig satsing i 1976 pA 200 gjennom årenes I@ utvtvrWet millioner kroner. vokste dette seg fram til en offentlig investering p& heie 975 millio- mer enn 100 ulike konstruk- ner kroner i 1987. For f den er japanerne sjoner av fiskehus - også inne i en sju Ars hovedsatsningsperiode, kalt kunstige rev. Bjm Bendigtsen (t-v.) og Per Jahren i selska- som medfrnr investeringer på 49 rnilliar- pei Fiskehus A6 vil overfmjapansk teknologi Utviklingen har dels skjedd der kroner innen 1994. Deretter forventes til norske forhokl. i samarbeid med universi- aktiviteten å avta. Rapporten argumenterer for at satsnin- tetsmi@ene, dels ved at be- gen har medfart betydelig økning i fangs- industri ikke har noen motforestillinger drifiene har ansatt egne ma- tene i kystnære farvann. Fisket gir i tillegg mot å delta i et en eventuell norsk variant rinbiologer. større verdiskapning pga. jevnere tilgang av det japanske fiskehus-eventyret. Adm. En -normal., prosjekfstør- og økt ferskhetsgrad. dir. Ame Qvam i Norcem-bedriiten i Kjøp- svik i Tysfjord var blant dem som deltok relse på et kunstig rev er på fiskehus-konferansen på Leknes i Lo- omlag 400 m3. De største foten nylig. Han beskrev en kriserammet revene som er bygget har Lsnnsom satsning? norsk industrigren, som for tiden kjører store dimensjoner, - opptil med helt ned i 30 prosent kapasitetsut- Skeptikerne etterlyser pålitelige økono- 2 500 m3. For tiden er det nytiing. miske analyser av lønnsomheten i de ja- en økende tendens til 4 byg- Spin-off effekten av en eventuell norsk panske investeringene. Deres mistanke satsning er bakgrunnen for at Norcem, ge ut større felt, sammensatt er at satsningen snarere er motivert ut fra gjennom Aker-gruppen, har stilt en million av mange konstruksjoner. samfunnsekonomiske, heller enn bedrifts- kroner til disposisjon til videre utvikling De støvste av disse feltene akonomiske. hensyn. Særlig nærliggende av fiskehus her til lands. er det A trekke fram den betydelige sys- har dimensjoner på omlag selsettingsgevinst satsningen har medfm 30 000 m3. for japansk betongindustri. FG Dag Paulsen daP Sikkert er det ihvertfall at norsk betong- Nr. 12- 1991

dQkiri#ntasjen til iisi#rerliet onbing vudenngen avdejapanokeimesteniglenei -i. Mensmel- -påje(ianenies- niiiger-.

Delegatene ved den to dager lange fiske- hus-konferansen i Lofoten nylg ga da og& stette til et forskningsprosjekt med sikte på B utrede eifektene av fiskehus- utsetting i norske kystfarvann. Det satses på ai -et far en klar nord-norsk mi. ~og-=podliv~~utprsvkig.vjiipindr~,opp Kunnskapen om ai undersjniiske kon- iy880 hter Angeken @v.). Elkrs i psndet: Per Jahien, FWehus snuksjoner tiltrekker seg fisk er ikke ny, ~Hemkrg~SR,~Paer~ogDagM.Fuevilt,Hsvtonki~ tet. og er bla. dokumentert i forbindelse med et fangstprasjekt i tilknytning til oljeinstal- ting av fiskehus. En gjennomgang av da- Peter Angelsen (SP), Nordlandsrepre l lasjoner i Nordsjeen. Derimot vet man lite gens lovverk tyder på at utsetiing av fiske- sentant på Stortinget og medlem i Sje om hvotvidt slike konsttuksjoner faktisk hus kan finne sted. men ikke tilfeldig. farts- og Fiskerikomiteen, opplyste undei bidrar til 8kt produksjon av organismer. Rettspraksis tilsier videre at det vil bli konferansen at komiteen er positivt inn- Behovet for okt biologisk og akologiik vanskelig å etablere eiendomsrett til fisk stilt til at et utredningsprogram blir iverk- viten omkring fiskehus-problematikken tatt i tilknytning til fiskehus. Ørebech kon- satt. Komiteen har bedt Fiskerideparte- ble fotwvrig raskt stilt p4 dagsorden under kluderte derfor med at en forutsetning for mentet vurdere fiskehus som et forsk- konferansen. Fra flere hold ble det frem- utbygging av fiskehus vil være at ut- ningsprosjekt lagt inn under det sakalte holdt at prosjekteringen av de videre for- byggingen blir et offentlig anliggende. havbeiteprogrammet. &ene mBtte bygge p& en tverrfaglig Offentlig medvirkning er ogsi en forut- Og& Landsdelsutvalget msker en ut- forskningsinnsats. Kravet som ble stilt var setning dersom fiskehus-prosjektet skal redning av prosjektet, og har signalisert at undewkelsene målte tilfredsstille be- være sikret videre framdrift. Fra flere inn- at de vil påta seg ansvaret med A koordi- hovene for kvantitativ og kvalitativ doku- ledere ble det pekt pa at de utfordringer nere arbeidet. Lofilab AIS på Leknes har mentasjon. en star framfor p4 forsknings- og utred- i samarbeid med firmaet Fiskehus AIS i ningssiden er langsiktige, - en fem Ars Oslo planene klare for et forskningpro- periode ble antydet som et minimum. sjekt der planen er B prøve ut ulike typer fiskehus. Dette prosjektet er allerede Rettslige aspekter langt på vei finansiert. Målsettingen videre er B få til et bredt tok og& Kdmwen opp rettslige Nord-norsk profil forskningssamarbeid, der nord-norske aspekter en ved eventuell norsk satsing milj0er engageres for å utrede biologiske, på utplassering av fiskehus. Denned blir sp0rsm&t om myndighetene 8konomiske og juridiie forhoM omkring Professor Peter Ørebech viste til ai vil priontere fiskehus foran andre tiltak for utsetting av fiskehus. bkie SaHvan~ven,Havneloven, og B stimulere til utvikling p& kysten. I SA til- Plan og bygningsloven, har paragrafer felle lyder mye @ at piosjektet vil f6 en FG Dag Paulsen som kan komme til anvendelse ved utset- KHdnorsk profil. I Nr. 12- 1991 / lofila& i lofoten: lykkelig som liten 3.

1 som hovedleverandm av torskeyngel som HsvbeiQ skal settes ut i fjordomddene i Nordland . de nærmeste &r. &fm=-mzz% Sehr om Loiilab NS ser ut til B ha ber- pa- get driften, i det minste for noen Ar fram- sior Ame over. er Arne Kolbeinshavn opptatt av at Kokinshawl i selskapet skal ha bein stA p& o@ i ieimw. Han framiiden. Han konstaterer at institusjo- OPplrodnw uii- vamitewi nen p& Leknes er heli avhengig av et Tmn#iom(L samarbeid med andre forskningsmiljaer m- for 6 overleve. Et siikt samarbeid er imid- hkanpbbnrsn aIinlimI lertid ikke alltid like lett f& til. Blant annet har Lofilab AIS i lengre tid -- samarbeidet med selskapet Fiskehus NS om et prosjekt med sikte p4 utpming av ulike typer fiskehus, etter konsept fra Ja-

Kolbeinshavn tror en kobling av fiske- husprosjektet til det omtalte havbeitepro- grammet kan gi grunnlag for lavere pro- duksjonspris pih torskeyngel. Men han har trn0it lirespons fra fagmiljaene i sine anstrengelser for B skaffe samarbeids- partnere til -et. - Det er tydelig at det er lettere B fa i gang et prosjekt som springer ut fra et universitetsmiljø, enn fra en mindre og *uavhengig. institusjon som Lolilab, sier Kolbeinshavn. Han legger ikke skjul p4 at kritikken særly rammer Fiskeriforskning ved Uni- versitetet i Trom. Kolbeinshavn minner om at universitetet i Tromsø er et nord- m naeiifoisbiimid- produserte enheter er mer enn halvparten norsk universitet. og at dette forplikter lene er Airrrl. Migdersom du be- solgt til utenlandske oppdrettere. Samme overfor andre fagmiljaer i regionen. iinmr deg utenfor de etablerte Br startet selskapet forsøk med produk- Samtidig understreker Kolbeinshavn, sjon av torskeyngel. som selv har fiskenkandidat-bakgrunn, at f#dtniiilpniljmae. Det har daglig A leder Am Kolbeinshava wd fersk- Ame Kolbeinshavn medgir at de første selskapet ønsker knytte virksomheten Brene var tdfe Bkonomisk. opp mot flere samarbeiispartnere. For ti- aiagsidtwjmea ioiilab AR pi - Vi har sloss om midler siden starten. den arbeides det med planer om I sette LebesiLofetenerfart. Heldigvis har VeshrBy Kommune hatt i gang forsek med kveite, for i3 stå rustet tro ph prosjektet og v&& B satse langsik- den dagen gjennombruddet for denne Lofilab NS ble startet i 1986, som et ak- tig. Uten Btig dtiitsme fra kommunen marin-fisken er et faktum. Samarbeids- sjeselskap eid av Nordland Fylkeskom- hadde vi neppe overlevd, sier han. partner her vil være H8gskolesenteret i mune. Vestvas8y Kommune samt en del 1 1990 bar satsflingen fnikter for Lofilab Nordiand. private firma Forretningsideen er enkel, NS. Da ble selskapet innlemmet i det Lofilab A/S har i dag fem ansatte med men ambisies: Gjennom forskning og ut- dkaite hatbiteprogrammet for torsk. biologisk og tekndogisk kompetanse. ICI- vikling skal selskapet kaialysere M op- Bevilgninger over PUSH-programmet har legg har selskapet to deiMamatte rakte timisme og skape grunnlag for et styrket siden lagt grunnlaget for opprusting av re. nreringsiii i regionen (Lofoten). et marint klekkeri p4 Ure i Vesbhgey. I 1 1988 lanserte Lofilab NS en akustisk tillegg er det bygget en 250 000 m3 stor sekkremmer som har hastet mange lov- poll p4 hfle0y m vil Mere pro duks^ FG Dag Pauken ord, og& internasjonalt. Av omlag 200 klar neste Br. Lafiiab NS vil med det sta Sonar kan brukes til mengdemå- leggingen som nå er introdusert - en ling av pelagisk fisk. Dette blir kompletterende del til ekkolodd. Misund fastslått i en doktoravhandling mener at problemet nevnt innledningsvis av forsker Ole Arve Misund ved 1kan minimaliseres, men ikke elimineres. Havforskningsinstituttets Fangst- seksjon. Avhandlingen er basert på kartlegging av mmmeadfer- Bedre nater den til fiskestimer under fangst En annen viktig del av doktoravhandlin- og mengdemålingssituasjoner (Se gen tar for seg Fangstseksjonens prosjekt F6 nr 11/91). for a optimalisere konstruksjonen av ring- Mer. - Vi har utviklet noter som er rimeli- Under tradisjonell mengdemåling av fis- gere B produsere, tar mindre plass om- kestimer med ekkolodd er det pA det rene bord, er lettere i vekt og lettere å opere- at man kan fa store feilkilder nar fisken re. Den kan gjøres lengre slik at man har svømmer i stim nær overflaten, eller viker bedre sjanser til å ta raske fiskestimer. unna baten. Dette kan rettest på ved bruk Det er da heller ikke uten grunn at store ok~irr~m deler av ringnotfiåten har tatt i bruk den- av horisontait rettet sonar, men man har ------manglet brukbare metoder for å regne om ne. MiGd WplyGr atman-har gjort en- sonarmUinger av stimer til fiskemengde. ved hjelp av dmne. Den akustiske teknik- rekke forsek som viste store fordeler ved I sin avhandling har Misund pAvist sam- ken blir stadig fortiedret og vi ser at den 5 Bke maskevidden i deler av tWten. I til- menhengen mellom tallet pA fisk og area- og& etterhvert blir tatt i bruk av fiskebil- er den viktige synkehamheten be- let p6 stimene. Det er nettopp disse sam- ter. F.eks. har man konverteringsfaktorer traktelig Maskene i delerav menhengene som gjør det mulig å bruke som kan gi skipperen en indikaon M W & Store at fisken kan gå igJeIltWm sonar i mengdemBling av pelagisk, sti- av stimen fer man kaster på hvis den vil, den tar rett og slett ikke. mende fisk. den. - Dette er jo alitid interessant i et deleneer hvite* som har den moderne fiskeri der nettopp det med å ta m~est avskrekkende virkningen. Fan@- opp "Mig -g& til riktig tid er mye mer t3g?nskapene er i følge Misund minst like gode som med de smamaskede n*ene. Nmryaktig mhlemetode økonomisk enn B ta opp st0rst mulig mengde, mener Misund. I E@ Per-Marius Larsen - Det har lenge vært behov for en nøyak- Det er et nytt prinsipp i ressurskart- I tig målemetode for makrell-, silde- og til- dels loddestimer. Altså noen av våre aller viktigste fiskeslag. En horisonalt rettet sonar dekker et mye større volum av sti- mer som står nær overflaten, sier Misund. Han forteller at problemet med bruk av sonar til dette formålet har vært manglen- de metode for å konvertere sonarmålinge- ne over til antall fisk. Vi har funnet at ved å måle tettheten med ekkointegrator og stimarealet med sonar, kan vi ved å bruke konverteringsfaktorer mellom areal og biomasse få et uttrykk for den eksakte stimstørrelsen.

Nyttig i fiske Misund mener at dette først og fremst vil være til nytte i havforskningen. En ny avansert sonar skal monteres ombord i aG.0 Sarsm og man tar sikte på å videre- utvikle bestandsmålingene blant annet mwBRl,m Nr. 12- 1991

B Varierende driftsrutiner

HavbrukdfeWven @ri rute, og fis - Sannheten er at de Reste oppdretter- Ifdge kontrollteamet har insepeksjons- kerimpdiikteoe regner nad 4 n4 ne har savnet en bedre kontroll og opp runden og& bidratt til d tydeliiere .en målsettingen an keiinoil w 200 felging fra myndighetenes side. Behovet rekke forvaiiningsmessige utfordringer- oppdrettslekaliteter piiawkbds for infomiasjon er stort. og mange gir ut- Blant annet er det klart at sykdomssitua- @&eteromme.-Hwelimbykket trykk for at de ser fram til den dagen det sjonen i fylket har bidratt til stor underdek- så Isrgt er at de fleste eppdretbme foreligger utfyllende retningslinjer for drift, ning pa egnede lokahieter. sier havbrukskontrollmene Sigurd Ri- Et annet problem gjelder anlegg, -eller soin driver fsmrwlig, sier teamet chardsen og Odmund Emiklsen. deler av anlegg -, som av ulike hrsaker den =nera tid bar gjensoinhrt in- De peker p& at det særlig er p& driftssi- ikke lenger er i drift. I lepet av inspek- ~oneraviait65kksl~i den at inspeksjonstunden langt har sjonsrunden har kontrollteamet kommet Ikrdirlanl. avdekket svakheter. over sju slike anlegg i Hordaland. En syc-

Driftsrutinene varierer tildels sterkt fra tematisk kartlegging-- - av fylket vil etter alt Den omfattende inspekspnsrunden som anlegg til anlegg. Det skyldes at kunn- a dwnme avdekke store msrketall. mener na paga startet opp 1. november. Savel skapsnivhet er for lavt. hevder de to, og mannskapet ombord iaHugin-. driftsmtde som teknisk standard ved opp antyder at problemet fm3 og fremst ei Så langt har kontrollrunden i Hordaland drettsanleggene blir mye kartlagt under av pedagogisk art. fort til ett pålegg om kondemnering av kontrollrunden, som finner sted i nært - Mailsettingen er imidleriid at erfaringe- anlegg. Ett anlegg er pålagt flytting. samai.i3eid mellom fiskeri-,landbruk- og ne fra inspekqonsrunden skal komme veterinærmyndigheter. næringen til gode, ved at grunnlaget leg- Ved hjelp av kystoppsyns-fwetaHu- ges for en sertiiiseringsordning og duge- FG Dag Paulsen gin- har kontrollteamet i Hordaland i bpet lighetsbevis, sier Riog Emild- av en dnay mhed vært innom de viktigs- sen. P te oppdrettskmmunene i fylket. Og tea- met er bligodt moitatt av oppdretterne.

De kontrollerer i Hadaland. Fm venstre: Tor Heili, Hans Henrik Gnindvig. Odmund Emlldsen og Sigmund RMsen. Batnlmpmjektet i regi av Fiskeri- sjefen i ~qmmg jard dane er a~ av- I b sluttet. 6j&n& prosjektet har niam skaffet seg en betydelig kunnskap an denue ktepsdllmssursen, seh an det ennå er for tidlig å si hvil- kei kommersiell verdi den erelaieR I ni få. Sikkert er det imidlertid at +ilde rs#ingsniddelindustrh eg fgwdusentene ser de muligheter soni ligger i den hital nubyttde botnlasa, eller minikreps som den nå blir kait. Men det er heit Matt at fangstteblegien ytterligere d uvikles skal den ha akanoniisk inte- resse. I Toro har @ bak- I fene i minikrepsen vsmaks- komenbat b&e i puhrerfomi og i fiytende fotm. Man mener at rMoffet er uhyre in- teressant, spesielt med tanke pA produk- sjon av -t til forindusbh. Konldusjonen fra pmjekkt er ai man Toro vil g4 videre med sine undersekel- enn4 ikke har kommet fram til den idee#e ser. Ogss forprodusentene Slaatang og fangsttelcrologi, men er kommet et iangt EWOS vil gjennomfere fm& med f& iii- stykke~veg~~godtoppleggfwtede. Den k seg heller ikke tihakke satt puber av minikv. Det er fmt og fangsiing. Det mest inwwwm er trolig avlys. MenersAidesheiiavtiengigav fremst i produksjonen av starffor de me- en fangstfdie der krepsen g& inn. men agn i en dler annen fwm for trekke den ner den kan være et viktig rilstoff. ikke kommer ut igjen. Agnet d isderas li1 fangstredslcapen. Agnet har imaertid IskitbappocteRfra~~~forat~slralvære~.Denne attrakgonsevnekunenvisstid. Deteri da ogCg at det nettopp er dette om-t trengervissefarbedringermmenerden deme sammenhengen en vurderer B bu- asom vil representere det vikagste poten- gr best utbytte. Ogsa ke lainstig agn med kraftig utskilling av siah3tfwenfremtidigkonitnersiellfangct ~~~oglanstigagnere2tlukt. au - miniicrepsæ. Det bar itnidlerlid peki p& intemsaIltakfrwv. at magewintrdd i minikrepsen redusecier rAskMwaiiteten. I prod- av smakskonsentrat er det svaerI viktig at ikke kombinert med linefiske astoffeteravtappkvaliDetteigjen ~atenutviklerfangsw~somDetergjMt-somvi- I utgaiigspiniktet hadde en tenkt seg at sia det mulig B fange magetom miriik- ser at mhhepsm kan ieve lenge eiter fangstetterminhp6kuneværeen. . reps. Det vil og& være behov for gode [email protected]?fuktig ddueRkombnaspn med inefiske. Dette rutinerfori~oglagrirgavfangs- mi@ Dette er av inlemse dersom det viiogdhaenpreventivvirlaiing@de m. viser seg spesielt vikog a fange den le- kjente piagene med minilcreps. Det er li- Nr. 12 - 1991 P CwhLddrebog kun er ute etter denne ressursen kan ved Havtordrnim fangste den i kystnære strdc. Det kan hsthtmFangst- pa --& her bli snakk om farbyer som spesialut- gjmmI&sndelw- rustes ved f.eks at minikrepsen suges be8dfordiuMkkcm -fangameto- ombord i Mten. de. Store kvanta N& det gjelder markedsmulighetene er dette et forelepig uklart kapittd. Det er li- kevel grunn til d tro at det er som rhtoif til smakskonsentrat at minikrepsen har sitt prismessig mrste potensiale. Det blir understreket at en trenger en mer eifektiv fangstteknologi som kan gi relativt store kvanta, dersom det skal være interessant for fiskere A basere deler av Aminntekten sin p& ren fangst av minikreps. Man regner med at det finnes store mengder minikreps Mde i kystnære stmk og i Apne havomdder, uten at dette er kartlagt ytterligere. Og i slumpporten er det ogsl gitt plass til visse dcoiogiske vurderinger med henblikk p& en komrner- siell utnyttelse. Minikrepsen er et Atsddyr som er-en deav-hwets sen og er som sadan ftadvend'g. Men dette utelukker ikke en fomuitig fangsting. Den representerer dessuten en plage for særlig linefiskerne, og konklusjonen er at den vil taile en viss beskatning uten at dette rnedfmr dcologiske skadevirimin- kevel vanskelig A basere seg p& Mi for være rdaiivt WeWg a de p& minik- ger - hanser av &off gjennom et slikt repsgrunn med redskapen, heter det i kombinasjonsfiske. Linefiskeme priorite- rapporten. E@ Per-Marius Larsen rer selvsagt selve fiskeriet og det vil der- Det mest naturlige er at fartnyer som

J. 167f91 (J. 117/91 UTGAR) Forskrift om opphevelse av forskrift om regulering av fiske om forbud mot fiske etter sild i 1991 i med torsketrAl og snurrevad - stenging av omrade i Barents- , Nordland, Sør-Trøndelag og i Møre havet.

J. 168191 (J. 156191 UTGÅR) er for torskiskrei. Søknad om lisens for norske fiske- og fangstfartøy i sovjetisk sone i 1992.

J. 169/91 g av fiske med snurrevad - stenging Forskrift om fiske eiter reker med trål - stenging av område av Finnmark innenfor 4 n. mil avgrunn- Isfjorden, Forlandsundet og Kongsfjorden.

J. 170191 (J. imi UTGAR) til A delta i fiske etter torsk med konven- Forskrift om endring av forskrift om reg etter torsk og hyse nord for 62" 11,2'

J. 171191 (J. 158191 UT~R) Regulering av triilfisket etter torsk nord for 62" n.or.'ilsep - dmad om trilikvote. UTUIM) Nr. 12 - 1991 w Hvalredderne L

Av Ola Sletten

PA Newfoundland har man for lengst opp- rettet en egen gruppe for A redde hval fra fiskeredskapen. S-Ym er fi topp n& iodda trekker inn mot kysten i juni og juli. Da hender det =at hvalreddmm i The Whale Researdi Gmup som de kaller seg, m& rykke ut hver eneste dag. Og lederen for denne populære gruppa er professor Jon Lien med aner i nærheten av Voss. Fiskets Gang har besiakt @ya i Pdarstnemmen og truifet Lien i senteret som merkelig nok holder til ved et skog- holt fi universitetsomrkkt i provinsho- vedstaden St. &/m's.

Program for A hjelpe fiskerne og hvalene - 1 1978 formulerte Fiskeridmementet i Canada og =The Whale Research Gmps et program angiende problemer som hvalene fo-et ved kollisjoner av Knelhval fiskeredskap. Et allment program ble til- budt kysliiskeme p4 Newfoundland for A - Problemet oppsi& i all hovedsak n& skremme bort hvalen fra baten, frigj0re kndhvalen kommer inn til kysten for A hval som har viklet seg inn i fiskeredska- forsyne seg av lodda. Fiere hvaler kdli pen og minske 8konomiske tap. Program- rer med gam og edelegger utstyret C1 fis- - Kystiiskerne har for det meste Apne met skulle nA ut til 30 000 fiskere spredt kerne elier trekker det av g-. I mange Mter og er ute p4 dagsturer. Fiskered- over den 17 000 kilometer lange kystlinja. tilfeller trenger kydiskerne hjelp, og da skapen er passiv. N& hvalen har rent seg Det ble holdt moter alle steder hvor hva- trer The Whale Reaserch Group staitende fast i garnet. kan fiskeme ringe og forkla- len skapte problem, sier Lien. til. re situasjonen. I mange tilfeller er det nok A gi dd og fortelle hva som biar gj0res. enkelte steder i provinsen har man redskap som fiskeme kan bruke elier det blir sendt ekspertise som kan ta hvalene ut av gama. De store avstandene kan selvsagt skape enkeite problem. Pro- grammet er Metav Fisheries and Oce- ans, Newfoundland Depariment oi Fi- heries, samt Memorial University of New- fwndand.

Opparbeide troverdighet - N& man prmer A redde hvalene, m& man forsikre seg om at de er rolige, red- de, newese eller kan delegge redska- IlTLAND Nr. 12- 1991 m I

trekker inn til kysten at problemet opp s*. Da er det ikke til iun@ at lodda, annen fisk, hvaien og fiskerne opemw p4 samme sted. P5 Newfoundland og Labrador er knahalen ansvarlig for at i040 pment av redskapen til kystWe- rene Mir 8ddeagt Siden 1955, da man anslo at den nordvestli atbkrhavs- stammen var miruire enn 1000 dyr, har kndhvalen vært beskyltet. I de seinere &a har vel og merke stammen aket be- traktel'g.

-fl-- pen. Hvalene er ah for store til at man Lav dedeligivet - Ved Newfaundland og Labdor er det kan tvinge dem til noe som helst. Likevel sannsynli 25 arter hvor 15 til 18 arter har man et godt utgangspunkt dr de er - Fiar programmet begynte, dede omtrent er mer eller mindre vanlig. 90 prosent av rolige, for da kan man opparbeide trwer- -en av malene og fiskereb redningene C1 The Whale Researdi dighet. Man miintrodusere en realii skapenbleadelaatavdeenomie~ GWR er knialhval. finnhval. grindhval oq prosess med ulate lyder og tegn. Det er ne under hvalenes deqnmte kamp for i *hval. A telle hvaler er utrolig kompii- en fordel 5 fA hvalen opp til overflata og fngjere seg. Et gam koster gjeme mellom sert. SA noe sikkert antall er vanskeiig 5 plassere Mten ved siden av. Forskjellige 5000og 10000canadiddlar-noe ansia. Kndhvalen com vikler seg mest inn knep kan *re hvalen samarbeidsvillig. som merkes av en fattig kyslfkker. Om ifiskemd&pen,erderimoSfomddsvis Hele poenget er at man M være rdig gamet ikke Mir delagt, vil redskapen og leit ha kontroll med. Haien til kndhvah og ilke skremme dem pA noen m&e. hvalene som oftest synke til bunns. Etter er nemlig som fnigeravnykkene M men- Demied kan man Rytte dem p& den milten at programmet bie -et er-dedelgheten neskene. Undersiden er unik og ved 5 ta man 8n~ker.Proses~en er B ~OWOI-til hvalen sunket til under 5 prosent, for- bilder av hver hale, Iqenner man igjen lere et hvilket som helst vilt dyr. Hvalene klarer iorskeren stoit. hver enkelt hval. Sammenligner man s& forstk sannsynligvis ikke særiii av hva - Den lave deddigheten er utmeiicet fomkjeliigefoto meden katalog overand- som fore*, sier psykologen rolg som p4 grunn av at det ikke skjer store skader re bilder, kan man finne ut av bevepk+ om dette er den enkieste sak i verden. forbundet med kollii.Garna Mir ik- ne til hvaiene. En hval ved Newkundland ke lenger &lagt i samme grad com tid- kan for eksempel Mi kjent igjen fra bilder lire. og fisket kan fortsette. Det er spe- fra Det kadbiske hav. Ved 5 spore opp og elter Kommer ikke tilbake sielt i manedene juni juli r& lodda 1 enkeltind~d denne metoden, f& - Etter at hvalene har glidd ut av fangen- skapet, har man studert atferden deres. Det ville seivsagt være katastrofalt for fis- keren om hvalen kom tilbake og dela redskapen igjen. Gruppa har merket enk- elte for B studere hva som skjer eiter et kottvarig fangenskap. Mglinger med sat- di har vist at den ferste dagen flyitet de jevnt over 200 miles. Halebilder sl& fast at hvalene ikke Mir fanget igjen, så man kan trygt si til fiskeren at denne hvalen ikke vil komme tilbake. Noen av de riktig unge og uerfarne hvalene m vandrer tundt som ~tedringer~,kan vel og merke komne ut for seinere kdlii, mener Lien. man starre forstBeise for biologien. vand- stor, med hensyn til fangsten. Konflikten refutene, hvalenes sosiale organisering er at de driver ikke i samme farvann. og atferd. Samtidig er det en kjensgjerning at hvalen er en del av det sunne havet som holder Leve sammen oppe balansen mellom forskjellige arter - noe som taler til fiskernes fordel. - For fiskerne er det et kjent problem at - NB kan man ikke en gang beskatte det er en sterk opinion som vil beskytie hvalstammen - noe som er problematisk hvalene for enhver pris. Sanncynlii vil for fiskerne. Man m3 kreB ieve sammen fiskerne dtte leve med dette problemet med dem. Probiemet gjekk fmst og i lang tid framover fordi de er til B fremst for USA, Australia, Brasil og Nor- selge fisk til mennesker som liker hval. ge. Enkelte arter av hvalen bie sterkt be- Fomapentligvis vil moderni teknologi og skattet og man matte beskytte dem. Si- nye metoder være til nytte i B redusere den er de kommet tilbake med full tyngde skader som haiene fothakere i havomrdder m hovedcaldg Mir brukt - I og med at hvalen hovedsaklig spi- til fiske. fastsl& hvalenes og kyslfkkemes ser lodde og ikke torsk, er ikke konkum- stare venn pA nya i Pdarstremmen Jon se mellom kydfiskem og hvalen særlig tien.

gen i 1991 og ha deltatt i totskefMet Vilkdr for i 1990 eller 1991. Fa* under 9 rne- ter m& under &værende eier ha del- deltakelse i tatt i farbykwteordningen 1990 og blta- Fylkesbegrensningen ved kjep og salg av Regjeringen har i statsråd 29. mmber farby i farbykwteordningen vil bli opp fastsatt deltakervil- i fisket etter retthoidi i 1992. Imidlertid kan det gis di- torsk med konvensjonelle redskap for mi sæiii tilfeller. 1992. Det Apnes for nyrekrmering i Norge fikk etter forhandlingene i Den teordningen fos yngre eiere av fmover Mandede m-sovjetiske fiskerikornmi- 8 meter lengste lengde, og for fartayeiere tjon en torskekwte nord for 62 grader som har behov for styrking av eksisteren- n.br. pA 165.000 tonn i 1992. Selv m de far- driftsgrunnlag. Nærmere vila dette er en rakning p& 22 prosent i foW vil Mi fastsatt av FieMepattementeet. til i h, vil det og& for neste &r være Kystiartay som ikke oppfyller vilkikem -g med strenge reguleringer av for B delta i det famykvoteregulerie fisket torskefisket. vil kunne delta i en maksimakvoteordning Farbykwteordningen vil derfor bli vide- innenfor en namwre fastsatt g~ppekvo- refml i 1992, men med visse justeringer. te. Vil- for slik deltakelse vil være Ordningen innebærer en prioritering av at fartayeier er innfert i fiskermanntallet de mest torskeavhengige fartøyene, og far 29. november 1991, og at fartrayet ble vilmne for deltakelse går i korthet ut innfart i merkeregisteret fm 1. januar p4 felgende: 1991, samt at det er egnet og utrustet for torskefiske. Det kan dispenseres fra be- 1. Fartøyet mi3 være registrert i merkere- stemmelsen om merkeregistrering for l. gisteret. januar 1991. Særlig gjelder dette for eiere som har skiet ut fartøy i maksimalkvote- 2. Eir må være brt opp pa blad B i fis- ordningen med et erstatningsfartøy som kermanntallet. er innfart i merkeregisteret etter denne 3. Farby over 9 meter lengste lengde dato. m& ha vært med i fartniykvoteordnin-

Abonner på Fiskets Gang Nr. 12- 1991

av Anne Breiby Norge

R#iakt~Iiwibpetav&tsisteht ~~eiswbiaatkbis#rww aktmr i dii- far fisk- fn fidr# mg qpdmtbr til fiskal'& Hek tidai LwviLanwnbrrtosrmkrrsaiiLuike metmingen eg bmmbtm. Ikrs kle F~tuI!tbrttblrhr&m krrligdmadMrnriimlnt g amætdq, apphttw ikke kvaliiet pi ~rsismlatri~,iMigerin mr.Bayiingwi n bedrei hlc ~stir~Ioagstmteidiiijan- skjeden, bbnt de sum Pneir i firMklai iI i ztwLPrlwW. Tu kle FiaLerMm#u &il? Yil ikke m kvalitet rare amsebh# sl- sl-

Selvfdgelig tar man ikke feil. De son arbeiider lengst ute i distribusjonskjedei oppfatter. i det minste i teorien, god kvali- tet som det viktigste kriteriet for å velgc leverandar. Om kvalitet ikke i utgangs punktet synes 4 ha særlig betydning for å ske omsetningen og lennsomheten siste ledd, er det alt& viktig for den enkel te ieveranders posisjon. Jeg vil understre ke ei teorien- og ai utgangspunktet-, for di Prosjekt Norge har undersekt hva den enkeite kan om kvalitet.

Salg av kvalitetsvarer forut- setter kunnskap hos kunden Resultatene er på langt nær tilfredsstillen- de. For det første synes de fleste bedre om seg selv enn de synes om andre i bransjen. For det andre er kunnskapenr om kvalitet på langt nær gode nok i sistc ledd i omsetningen. Det er altså en kla sammenheng mellom hvor mye man ve om kvalitet og hvilken oppfatning man har om kvalitetens betydning. Jo mer man vet, jo sterre vekt tillegges kvalitet. Kvali. tet får først en mening sammen med kunnskap, eller sagt på en annen måte: Det nytter ikke å tro man kan selge god kvalitet og få betalt for det dersom man ikke har sikret seg at kunden har kunn- skaper om den merverdien kvaliteten in- nebærer. På mange måter kan man si at det er nettopp det oppdrettsnæringen har for& å gjwe pa det norske marke- det: N& bare 30% av de som arbeider i fiskediskene og 10% av de som har kjek- ken som sitt arbeidssted har rimelig god ~~~ Nr. 12- 1991 l

kjennskap til kvaliraderingssysternet, av vaire intewjuobjekter sa: =Hvorfor skal kan man tillate seg i%spwre om det er det alltid ligge en s@kiauda gamfisk i noen som ikke har gjort jobben sin, eller bhn av kassa? Hvorfor d fisk av for- om noen har grunn til ii fde seg forurettet skjellig stmelse pakkes i samme kasse?= av at butikker og hotelier kjaper produk- Fisk av ulik kvaiiiet og stameise kan van- sjonsiaks. lifinne fornuftige anvendelser, men arbeider Prosjekt Norge med disse pro- &detblandessammenoghavner@ Forlatte oppdrettsanlegg er blemstillingene @ tre felt: Vi har bidratt feil sted, Mr det svinn og tap. Fra Pro- til at fiskehandlerlfiskegmsistfaget leg- sjeM Norges side har vi argumentert for blitt et idrede problem for fis- ges inn under lamiingeloven, slik at det at dette problemet kan bises ved A bruke kerimymdigbetene. Resuttatet skal finnes en utdanning for denne g~pmindre emballasje. Pakking i mindre en- er at Fiskeridirektoratet i en pen, vi driver et inf- over- heter enn 20 kg ber kunne gi som resul- rekke tilfeller hrdttet nripe forkokkeneviaderesorganisasjonog tat en bedre sortering. Næringens Wrer inn for ihindre ai anleggene fagbiad og vi arbeider med et prosjekt har samme oppfaWq, dvs. vi har vh skal en siljrtn##sel. I som ettemvert skal munne ut i informa- oppfatni fra dem. m grossistene et brev til Fiskerideparteam- sjon til innkjqsansvariii m.h.t. hvilke og fiskeindustrilederne setter betydnii tet ber Fiskeridirebatet em krav som skai siilles til hel frossen laks, av fa fisken pakkel i mindre enheter ai det bevilges egne midler til biide drdet gjelder vare og emballasje. enn betydningen av bedret kvali- Qsloiing av kosbader i for- tet. bindelse med avvikling av for- latte appdtcttraalegg. Kvalitet et qmrsm81 - Prissystemet avgjar kvaliteten om sluttkonadl Den vanskelige akonomiske situa- Et annet eksempel at kvalitet d seites sjonen i næringen er en viktig grsak ' l inn ien sammenheng. finner vi ifiskeindu- til at fiskerimyndighetene i dende il -P-kwmyromrn grad d gripe inn og rydde opp i kvalitet seiv, men hariiitiltrotildesom anlegg som ikke lenger er i drift. ner at det vil hneseg for dem A levere arbeider i produksjonen. Likevel er det Tiltak er satt i verk i konkurstitfeller bedre kvaiiiet. Denne oppfatningen er typiske bildet av den delen av industrien der det reti og slett ikke fins midler mer uibredi Mant fiskerne i Rgfwklagets som iewmr fersk fisk. at de foretar inn-' igjen i boet til ibekoste ndvendig distrikt enn i andre salgslagsdistrikter. kontroll av varene fra fisker. mens det er avvikling og opprydning. Arsaken iiirantakelg i at Rasklaget P som driver noen sluttkontroil. Til tross Tvangsavvikling av ulovlige opp p*a< et som premierer foiatdehariiitiitrotilsineansattes drettsaniegg er et annet forhold kvaiii. De fiskerne som mener det ikke kvalinnskaper, fonitsetter de alid 1 som de siste par Arene har bidratt lamer seg 6 levere kvaiiiet, leverer til at produksjomm er rett. Itillegg til kompet- til ibelaste budsjettsihiasjonen i andre dgsiag og de oppgir som grunn anseheving er siuttkontmll meget viktig Fiskeridirektoratet. nettopp at det ikke Mir premiert for bedre Ved ulovlig oppdrett kan det " t for A bedre kvaiiiten i dette leddet. FWe- kvalitet. Feerne mener, ikke uventet, at industriiedeme vet dette, hele 84% mener være vanskelig iidentifisere eier. et prissystem basert p4 kvaiitet gir best at en bedre internkontroil av varene ville En opplever og& at eier er uvillig kvalitet. At de egd mener at et slikt pris- kunne rake deres hnsomhet. Betydnin- til iforeta den nødvendige avvik- system vil gi bedre pris til fisker, bar gi gen av internkontroll rangeres langt hoye- Ling og oppprydning fordi dette vil ettertanke til de som fatter beslutninger re enn betydningen av kvalitet. Det er fri- koste mer am de verdier aom kan om hvilket system som skal praktiseres. stende & stille spmrdiet om hvorfor ikke flere driver sluttkontroll av produktene n&r oppfatningen om at det vil være lennsomt Flere tanker i hodet samtidig s--iSogi er d klar. Jeg lar meg i den forbindelse og~iIjor-,~* ogsa friste til ifottelle at fiskeindustrile- I Diskusjonene om kvaliteten pinorsk fisk rektoratetaortsett~en& d& synes langt bedre om kvaliteten pi I har nok til tider kunnet karakteriseres som belep~~enhahfmillian de va& de &der fra seg. enn det edet alle prater om,men ingen gjw noe kronerscwndetikkeniedeilaiingfor grossistene synes om de varene de mot- med*. Nb gjtares det virkelig noe, og det i- tar. Det er mulig det skjer en alvwlg kvali- er viktig. Gevinsten for dette arbeidet mi i*henvendebetil- tetsfomngcb under transporten. Jeg tror imidlertid kunne hastes i form av OM bnn- iet ber Fiskeridirektoratet om at det ikke det er hele sannheten. I sornhet, for A oppni varige resultater. bevilges en milikroner til M- I Dette foruWtter etter mitt syn at vi kiarer let @ krdsjettet for 1992. Det fore- I A ha flere tanker i hodet samtidii. at vi slssvidereatbevitgnhgengjm.es Idarer A se sammenhengen mello& kvali- cwefmmr. tet, kompetanse, kontroil, Pnssystem og forpakninger. Dmdier ujevn kvalitet er Kvaliteten @ den ferske fisken som mot- etter mittsyn et symptom, ikke en &sak tasavgroscisteneerjevntoverbra.Pro- ogdeter&sakenevim5konsentrereoss biemet iiii ujevnhet, elier som flere I om. Havbruk: HAVFORSK&~$!~S Hummer Nr. 25-1991

FOR HUMMERBESTANDEN Innsamide data tilbake til 1928 fra hummerfiske på S8riandskysten, viser en klar nedgang i rekni#eringen til hummerbestanden. Sannsynligvif henger dette sammen med at minstemålet for hummeren er for lite, og at dette må ~kesfor å sikre rekrutteriugen. En ~kningav minste- målet ka22 til 25 cm kan medvirke til å gjenoppbygge bestanden, da det vil f~retil at flere hunner gyter f~rde blir fanget.

eller at gjenfangster ikke er rapportert. Det er derfor hevet over tvil at fikt minstemål vil gi Økt avkastning1 Tdtak for & beskytte hummerbestanden har gjentatte rekrutte~g.I tillegg kommer bkningen i antall humme- eienstand for wderk. oeså i deGnere b. *mer som~~ekJ~.~&nbestanddwm !ider av rekrutt4 På SBriandet har en hatt innsamliog av data siden 1928. ringsvikt er det siste av stor betydning. ~ihiasjoneni begynnelsen av $&ra er et klassisk eks- fl979 beregnet en at ved samme m&temål og en empel på sammenhengen mellom fangst og innsats (Fig. reduksjon av innsatsen til det halve, ville det bli en ned- 1). Stigning i levert fangst fram til 1932 holdes ved like gang i avkastning pr. rekrutt på 14% mens antall klekte ved bkning i innsatsen på tross av en etterhvert kraftig egg ville Øke med 143%. Det er en situasjon vi kan si nedgang i fangdimsatsenhet. at vi har hatt de siste åra. Lengdemålingene viser at Etter krigen skulle det bare en beskjeden ~kningi rekruttene utgjbr en ~kendeprosentdel, men det har innsatsen til for å oppnå en kraftig Økning i fangsten. enda ikke gitt noe Økning av betydning i fangst pr. inn- Imidlertid varte det ikke lenge f~roverskuddet var fis- satsenhet. Den mest sannsynlige årsaken til dette er at ket opp, og siden har det vært en jamn nedgang i både det fanges mye undermåls hummer som ikke settes til- landet fangst og fangstiitsenhet. bake i sjwn slik loven påbyr. I dagens situasjon viser beregninger at det vil være mest fornuftig å heve minstemålet og beholde nåværende beskatningsnivå. Senket innsats (som f.eks. totalfredning over en periode) vil selvfblgelig også ha stor effekt, men hvis en oppbygd bestand igjen frister til økt innsats vil bestanden kunne tåle mye hØyere beskatning med et minstemål på f-eks. 25 cm.

Figur 1. Lewrt fangst i tonn og fangst pr. tusen teine- i antall hummer. L,,,,,,

Hviiken virkning krui en forvente av ~~? En kombinasjon av minstemål og fredningstid og be- grensninger i yrkes- og fritidsfisket er mulige tiltak Merkefor~kmed hummer omkring minstemålet har ta ioiiiiongdm vist seg å gi flerekilo gjenfangst enn det som ble satt Figur 2. Pmsent hunner med utrogn for Sgrlandet og Hvaler i perio- ut, uten A ta hensyn til at hummer kan ba mistet merket den 1S1987

Havforskningsinstituttet, Nordnesparken 2, Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen Tel.: (05) 23 85 00 Telefax (05) 23 85 31 Telex: 42297 OCEAN N -24 Hvaler-området skiller seg ut med langt høyere fangst 5. Forbud mot fangst av rognhummer: Hvis all rogn- pr. teinedøgn enn resten av Skagerrakkysten. Dette kan hummer ble satt ut med dagens fiske i Skagerrak vil- skyldes at minstemålet passer bedre med biologien til le gytepotensialet øke med 35% og det ville bli et hummeren i dette området, fordi en langt større andel vekttap. En minstemåløkning på 2 cm ville gi 41% av hunnene like over 22 cm har utrogn (Figur 2). Det økt gytepotensiale og en vektgevinst på 7%. ' er endog endel av den uridermåls hummeren som har 6. Et viktig punkt er at regler overholdes. Hadde de utrogn, noe som er svært sjelden på arlandet. reglene vi har idag vært overholdt ville sannsynligvis hummerbestanden vært i langt bedre forfatning. Sam- men med nye tiltak er det viktig med kontd og bokl- hgshpende informasjon, hvis en mker å ba en Mulige tiltak for å hjelpe opp bestanden livskraftig hummerbestaod. 1. Fredningstid: Det kan være av betydning å stanse vårfisket, som særlig har vært utbredt på Vestlandet. Det vil gi rognhummer som har overlevd hØsffisket sjanse til å klekke sine egg. Along the Norwegian Skagerrak coast it has for 2. Minstemål: Det er vektgevinst å hente uansett be- standstørrelse ved minstemål på opptil 25 cm. Et for- years existed a remitment failure for the lobster høyet minstemål vil også føre til at bestanden tåler stock. It is suggested that the situation has prevai- høyere beskatning uten at gytepotensialet reduseres. led because the minimum landing size is too small, 3. Fiuktåpninger i teinene: Dette er innført i flere land, and in addition this and other regulations are to a great extent not observed. W~than effective mini- og god effekt er dokumentert. cm 4. Begrensninger i adgang til å fiske: Krav om lisens for mum size of 25 total length it would be possib- le to rebuild the stock. å fA fiske og begrensinger i antall redskap.

Hoveddimensjoner: Lengde: 14,99 m Bredde: 6,00 m Dybde i riss: 3,15 m Romvolum: 70 m3 I

JA! Send meg snarest informasjon om Arctic 1500:

Navn:......

Adresse: ......

Postnr.: ...... Sted: ......

Tlf.: ...... Kupongen sendes Arctic Boat As, Postboks 297. 9430 Gausvik. Tlf 082172 335. telefax: 082172 334 Etter kl 17.00: Magnus Bjerklund privat 082172 335 Nr. 12 - 1991 -L

Q@ den hvite bordduken UgtirsMt sctma&tskk. seksie diktet gult, grent, bunt, m4wet mrg- og m* min &ede prinsessen Derade- den trofaste og beste funkler det orgast#ke med 8ynene mine pilaren av esteMdc - og Eamwo/teririg * dBtheJemens det grhite raijretsesteppet (alreit; kanskje litt fradenkniimda wtlsell -rge e) @#&amhm hrseyl LUTEFISKEN. utweroginni -v-- LUTEFISKEN m d menmmms svakt WeEvende danipende hammer, amambolt og sWWe kiar p4 den glovarme ralm wm-r rmd ber om 4 bk' &et bsBabJi ---fra f.&. Bach's Ju~um -t av tilblmf ~~sMessias -emog- stmmmbutav~-

LW gule er (ammia kan mA@ig4 -m- ut og bort p4 mi m..... framgarikemen &t samme anbeibk auerMst- Ibr amatmr). --mwe sehphkket fra et Etterdhaswmt i6aenaft&edand smmf i ukesvis --og- og-t- utep4Nordtt3Øbs ogspemvlger- i Sw-Troms tbr ire m*m* plbmars. en ilisint og Smig sennep @erne ira bakkeskhiqene Sd, etter sadrnefylt kjærlighet rundt Dm for min del sitter den fast i noe samt all akevitten monofilment dier avrun& med anis, kam og fennikei hva det d heter p4 et gammelt sakralt shenyfat sprellende *m gamspr7llet Star den der oppmarsjert &et ut i korlvarig frihet -ogSt==@ Ilfennerden- ienkotrekt~e nyhessete kniven mit og himelhm all Mukkingen i-rjenuKnnicvefkenog ~~ hm- hrg- bbggt?tbuMmdeibingen dersom&hdderdet Rwan stealinlyset (*n PS -- --togskytlet Nr. 12 - 1991 mKEm=I - w

--r--- der i bnrn tve- skreien-vandm ssinnca. utpdhcstmnbr Mir den M og oippfftcet - madUtk3ftem av gammhmk: il -a lengskm blir helt m ned uudhdde* ellers fusvimw den sametametnek ~kmversitt t&kgpsfiskenihmedemn - i fire @n der du m3 har skyllet den enten i hele ilekte sider elkr den kan utvannes i dler w i siciver Wtre@nmede- - spyling i minutter. -knakende snart i i@tt og k&l temr tre m) -e og -Y kh?mmer du pa de ~Imete buken og nakken ren og stram -ene unwt N4 har du spartformaMcema ferd* til hihg etier Lmns elkr knalllinsi dtte -n i vanukbad med store bokstaver slankuteu,~ entir~toppet~i givakt med -1 snarere sasrdeiles tynn med kausfik soda pr. C liter vann vaiendefaner iskmtten kansigie lirt k?ysfaIkoda ogs8 basunene @ler f.&. 70-8Om~ -godt& selv @/lene raper twyt hum sakesbs ute p4 en WeII deretter skreislykkene oppi dercacmed Oppa ei steinur langs bmmmen for tre dagn i lut ~~oghrrigpirst ovqmgm mellom de SrgærforsikkemetsskyM ~SlyMenenetIihngpanna -e ifiskendens;kalvæ~t) med ei tak av tinnbhm dliutiite og -vebamr. de er - mm. W- -, - - -l--halulWRef, isteibøvrw#1.

Tw@gy, AneQte Stai eller I I Hennes 8 Maur& - dama? mer fuU. nei -m- konsistmskalvawem ba?ms ps gulml et normah tekhb p4 despot og enehersker E6 over Hamamya ulamo april over seksti fomkjeilge I dler riksvei 13 over kvaliteter, stnrreIser og varianter Hamlagr0 ptimakvaliteten fra Lofoten skjehmde stiv & fast samtidg. den absdutte nirvana den ettertraktede italiavaren Stuper jeg ui verdens &mte krav til i jula kvalitetsgradering -nget har p4 navn som eventyret Lub, Bremer, Hollender, LUEFISKEN Westre Arna, Westre Piwb, matt og @r Westre Courant, Grand Premier, msker jeg Westre Demi Magm, Westre Magro 9od jul og til sluti kvalitetsspydspissen: Ragno. Ramskyiles og utbletes i den store nede Nr. 12-1991 sG

Nye doktorder ved Emaeringsi~

To forskere ved Fietidirektotatets ema?tiingsinsa'3vtt har nyiig avlagt sin fibm- fiske doktorgrad. Kjartan Smlnes' avhamding har tiitelen ti stu dk on vitamri, C in &h nuttiti- on=. Avhandk'ngen omfatter ut~Iemdelserav vitamin C i f& til fisk, og oghvordan vitaminet @Mrkw ulike funksjaw i fisken. Av disse nevnes veksi ug overle- vittg, &jmmwdning, rognkvalitet og immuw. Vier ekktMbten av ulike askorbinsyreeiormer sum vitamin C kiMe has fisk undersakt. D~SSBstvdiene er un&b,ygd ved hj8i'p av mfattende kjemiske ogbW@mMeanalyser. Byvkid Us's avtiandling har tittelen -Studies on digstim, &po&m and fally adm- of lipi& in cod (Gadus modwa)~.AvimdI~ omfatter studier av f- i t&, og fet- av feti og fettsyrer i organer hos Iwsk. 1 tilkg@ i* en metode for analyse av membranlipkkr og studi8r av betydningen av temperatur og,& p.4 fe-tningen av membran- lipider i avhandlingen. Amlingen bidrar til fo~lseav k@&nMningen i fisk, og har samtid@ p&%k relevans i tilknytning til &rett av torsk.

4 Ja. ro--i~~or~- av&i+aand-: t

Kjartan Sandner (tv.) og 0yvind Ue ved Fiskefidi- Emæringslnstiutt har avlagt sin filosofiske ddrtorgd.

-Nylt om navn Nr. 12 - 1991

l 1 - Gjennomsnittlig Irnnsevne pr. 1 årsverk gikk opp fra kr. 36.700 i 1989 til kr. 46.400 i 1990. - Gjennomsnittlig arbeidsgodtgja- reIse pr. årsverk gikk i samme tidsrom opp fra kr. 72.900 til kr. 79.700. - Gjennomsnittlig garantiloitbeta- ling pr. årsverk gikk ned fra kr. 23.300 til kr. 17.600. - mest gjennomsnittlig Irnnsevne pr. årsverk hadde farUy fra Tmn- delag, Troms og Nordland. - Lavest gjennomsnittlig Irnnsevne pr. årsverk hadde farUy fra vest- landsfylkene Sogn og Fjordane til og med Rogaland.

Gjennomsnittlig Iønnsevne pr. årsverk gikk opp fra kr. 36.700 i 1989 til kr. 46.600 Dette går fram av Iønnsomhetsundersø- regulert i 1990. noe også fartøy i denne i 1990. Gjennomsnittlig arbeidsgodtgjørel- kelsen som Budsjettnemnda for fiskenæ- størrelsen ble berørt av. Antall fiskedager se pr. årsverk gikk i samme tidsrom opp ringen har foretatt for helårsdrevne fartøy har likevel i gjennomsnitt økt noe fra 1989 fra kr. 72.900 til kr. 79.600. i størrelsen 8.0-1 2.9 meter lengste lengde til 1990. Dette tyder på at deltakerne i I disse tallene inngår ikke garantiut- 1990. Førstekonsulent Anders Østreim undersøkelsen har prøvd alternative fiske- betalinger, som i gjennomsnitt pr. årsverk har vært daglig leder av underrsøkelsen rier. gikk ned fra kr.23.300 i 1989 til kr. 17.600 og også stått for utarbeidelsen av denne Resultatene tyder imidlertid på lite reg- i 1990. meldingen. ningssvarende drift. Tallmaterialet i lonnsomhetsunderso- LonnsomhetsundersokeIsen bygger pa Arbeidsgodtgjorelsen gikk opp fra 1989 ! kelsen tyder piat reguleringene av tors- opplysninger fra 423 innsendte regnskap til 1990 Tabell l viser at arbeidsgodt- 1 ke- og hysefisket i 1990 har hatt bade en gjorelsen gikk opp for fartoy fra fylkene

I positiv og negativ effekt. ' Troms. Nordland Trondelag og More og -- - Positiv pa den maten at alle som har Romsdal mens de tre vestlandsfylkene fra -- Res"'tater -pa landsbasis rett til det far ta sin del av kvoten. Nega- Sogn og Fjordane t og ned Rogalarid tiv pa den maten at alternative driftsmulig- Som nevnt tidligere gikk gjennomsnittlig hadde en markert nedgang i arbeidsgodt heter har vært begrenset i visse omrader lonnsevne pr arsverk opp fra kr 36 700 i 1 gjorelsen I Det siste momentet har nok fort til en del 1989 t11 kr 46 400 I 1990 Som tabell 1 1 Bade 1988 og 1989 var svært darlige l landligge I gjennomsnitt gikk allikevel viser var dette hovedsakelig et resultat av 1 ar for kystflaten Resultatet for 1990 ma antall fiskedager pr fartøy opp fra 1989 at inntektene gikk opp fra 1989 til 1990 1 derfor pa tross av bedringen fra i989 til 1990 Dette tyder pa at alternative , Tallmaterialet for ilandbrakt kvantum sees pa som et relativt darlig ar l 1 driftsmuligheter har vært søkt. I 04 forstehandsverdl i 1990 viser at samlet I l ~ø~esclønnsevne pr. årsverk hadde kvantum har gitt ned for de fleste fiske- I Forskjell etter fartaystarrelse fartøy fra Trøndelag, Troms og Nordland. slag som er viktig for fartøy i denne stør- Hovedårsaken er økte inntekter. relsen. Dette har blitt oppveid av en øk- Av tabell 1 ser en at Iønnsevne og ar- Lavest Iønnsevne pr. årsverk hadde ning i gjennomsnittsprisen for disse fiske- beidsgodtgjørelse pr. årsverk i gjennom- fartøy fra de tre vestlandsfylkene Sogn slagene. Nedgangen i ilandbrakt kvantum snitt gikk opp for fartøy i alle størrelses- og Fjordane, Hordaland og Rogaland. kan først og fremst tilbakeføres til ressurs- grupper. Lønnsevnen for fartoy under 10 Dette var også tilfellet i 1989-undersøkel- svikten i torske- og hysebestanden. Fisket m 1.1. var, på tross av en bedring fra 1989, sen. etter disse fiskeslagene var derfor sterkt svært lav. S.TUNDB- Nr. 12 - 1991 a h

Fartmy over 11 m 1.1. mA kunne sies l hnsomheten. Gruppe 004 =Linefiske i TABELL 1 ha hatt et rimelg bra &r med en lmnsev- Finnmark og Troms* hadde derimot en SAMMENDRAG DRIFTSRESULTATER 2989-1 VEiD GENNOMS ne pr. hverk p& kr. 84.300. Dette p8 markert nedgang i Iwinsomheten. tross av markert nedgang i inntekt-. Nedgangen i hnsomheten for linefart- Nedgangen i inntektene sk ut i lavere 0yene skyides lavere inntekter i 1990 enn bemanning og lavere kostnader. Dette i 1989. Kosniadene Mdt seg konstant. gjorde at hnsevnen pr. herkgikk opp Fartray fra Nordland hadde i 1989 et fra 1989 til 1990. svært mig resultat. Hovedhakene til 0kningen i hnsevnen pr. bverk var deite var fiskestoppen som ble innfmt i stmt for farby under 9.0 meter lengste apA samme L kombinert med &Hg vær lengde og farby mellom 10.0 og 10.9 p4 HelgelamWysten og Lofoten vinter/ meter lengste lengde. v& 1989. Resultatet for 1990 viser en egj0reisen&te mest for far- I khr bedring sammenliknet med 1989. tq i stianetsen 10.0 til 10.9 meter lengste Howdhaken er et godt Lofotfiske, med lengde, noe som kan forklares med akte sbr fisk og lite innblandirg. Da kvoten var fangstinntekter. fisket opp. gikk en del fartory p& sei-, lan- Som i de fleste &ene Budsjettnemnda ge- og brosmefiske. Seifisket rapporteres har drevet hnsomhetsu~lserfor a ha vært bra i fjwdene p& Helgelands- Mrevne faq i denne starrelsen, kysten i 1990, mens lange og brosmefis- 8kte bkie hnsevnen og arbeidsgodt- ket var dWg. Det var fartory i gruppe 003 misen pr. bverk i 1990 med &ende ~Torskeartetfisk Nordland* som Wrsa- -N- ket den positive utviklingen i hnsevnen for w fra deite fylket. Fartoygtuppe 005 4ineiiske i Nordland* hadde en li nedgang i Imnsevnen sammenliknet med g forskjeller lavere inntekter. Som i 1989-undersekeisen oppnadde Fra 1989 til 1990 har utviklingen vært farby hjemme- p& Skagerrald

problemer med A finne alternative drifts- dal og Rogaland hadde tross av dette XhSDREVNE FISKEX4RTBY 8.0-129 MFIIR. d en PR FARTBY. muligheter for de fiskefartmryene i liten forbedring av hnsomheten, dette iyiket i 1990. Det var mye fin sei. mens lrannsomheten for fartray fra Sogn men den stod & dypt og langt ute at de og Fmog Hordaland gikk klart til- srn5 kyctfarteyene ikke fikk tati den. En bake. litakning i gjennomsnittlig antall fiske- hnsomheten for fartay fra disse fylke- dager tyder imidW H at en har & ne har vært dWg de siste &rem.

Mwe og Romsdal til og med Rbgaland silde-, makrell- og palefisket langs kysten

gjennomsnittet Fmfra bhre og Roms- pil nedgangen i hnsomheten.

Resuitatem v i tabellerie 1 inkkiderer derimot ikke arbeidsgodt- ag2.TabeleneviserogsAtallfw gjmdsetilmarrnskapet 1989.Enmarede@#ertm Lainssviwrpr.grsvwkerfrem- av~fw1990vilblipe-kommei ved B dividere den totale aentert i egen fWk4m-Der vil det bmnsewm til farbyet med antall grS-

kiceii~ombard~~mmharmennen--, fwdenveidegemaiisnittlige- erdeniesterrslsenipralrsisden~ mesomW~daekstra- ms*f-wileipe(av~Lsng &"~et~fa~sammgn,"e(,~erogfasaehyrei~e- i nevneverdig grad for &pass d fartey som denne unders0keisen om- HelhdMt er definert som *'-fatter. For enmannsfm, der det er mum 30 ukers biRsad pr. &r. Den skal A skille mellom arberdsgodt-

mattatt full alders-, uf0re- eller wcer- Norges Fiskarliags for ~i~~~~m-~med~~~ng- faiter. Dersom er driver samme type fiske og er av sam- kunne kk&bres me st~rrekm enmannsfamyet. som ene- eHer hovedyrkefisker. Arbeiarelsen pr. Arsverk gir bmsevm er definert SUTI sum uttrykk for en samlet arbeidsgodtgp inntekter minus kostnader inklusiv pro- relse i gjennomsnrtt for de av mann- duktavaft renter @ egenkapnal og skapet som står ombord i fartrayet i beregnede avckmniger Kostnadene hele drifistiden.

DRIFTSRESULTATER FOR IJE~RSDREWEFISKEFARTOY RO-12 9 MITER lW9-1990 GRUPPERT ETfER DRIFEFORM. CpNNOMSNiiT PR. FARTBY.

I -Y 11. I Ci I. - -*

ir.,,ll l b l and SAM; Nr. 12 - 1991 NYBYGG, KJ0P OG '";L f

Oktober 1991:p-pp -QULLEQ=. Solgt 10.1991 tilbake til NS (ti-i~~vjUELDJARN. Oktober 1991 : Kirkholmen (NS Vartdal Fiskeriselskap), 60,33 m, 104211298 brt, LHYB, stal. 3400 I ~artda~Alesundog omdept -KIRKHOL- bhk MaK motor. Bygd 5. 1979 ved FGar F-50-B aSTIG WILLY. MEN=. Ikke innfm som registreringsplik- Mek. Verksted NS, Fitjar (6). skroget 21.25 m, 149 brt, LEIA, sta, 548 bhk tig fiskefarby. bygd v@ Mandal Slip & Mek. Verksted Caterpillar motor. Bg. nr. 133 ved Aas NS. Mandal (68), for PIR Eldjarn ror Mek. Verksted NS, Vestnes. skroget Østervold), TorangsvågtBergen. Utgikk bygd ved Kleivset Mek. Verksted. Halsa, som fiskefartny. Langtidscharter til Fiske- for Stig Willy PIR DA (Ingvald 8 Willy ridirektoratet (Havforskningsinstituttet) fra Andreassen), Berlevåg. 1982 til 1990. Deretter chartret av Kyst- ISolgt til utlandet I vakten for den tid -KNM ANDENES= var T-64-LK uEINARSON~ i Gulfen. Solgt 10.1991 til Chile. 18,60 m, 99 brt. LDZL, stål, 540 bhk Vol- August 1991: vo Penta motor. Bg-nr. 405 ved 0. Uivans N-20-0 .MYREFISK I* Ureg. .TUNA WEST. atbyggeri NS. Sandstad for Botnhamn 51,50 m, 49911 129 brt, JXHR, stål, 2448 60,87 m, 87411242 brt, LAOX. stål. 3520 Fisk NS (Morten Johansen) Botnhamn1 bhk Wichmann motor. Bygd 1.l987 ved bhk Nohab motor. Bygd 12.1976 ved Tromw. Sigbjørn Iversen NS, Flekkefjord (66) for Flekkefjord Slip & Maskinfabrikk. Flekke- NS Myrefisk, Myre. Overtatt 12.1989 av fjord (119), skroget bygd ved Kvina Verft. NS Øksnesfisk, Myre. Solgt 8.1991 til J. Kvinesdal. som -UMANAQ.> for Hen Marr Ltd, Hull. England og omdøpt Hjelm, København. Opprinnelig kontra- I Kjapt fra utlandet I -SOUTHELLA>>. hert av Ljungvik & Carlsson AIS, Gote- Oktober 1991 : borg. Overtatt 1977 av NS Tx 102 (Dani- UKIRKHOLMEN. M-350-H0 uEBONY LADY el Thomsen), HvidovrelKøbenhavn. Over- 60,01 m. 890,26 brt, LEIQ stål. 3260 bhk 50,98 m. 607,95 brt, LNLH stål. 2200 bhk tatt 1978 av NS H. Hjelm & Co., Hvidov- Wichmann motor fra 1990. Bygd 9.1972 SACM motor. Bygd 1975 ved Ateliers & rdbbenhavn. Overtatt 1979 av Svenska ved A. M. Liaaen NS. Alesund (118), Chantiers de la Manche, Dieppe, Frankri- Finans NB. Stockholm og videresolgt skroget ved Hasund Mek. Verksted NS, ke som -CAP BOJADOR. for Franco- 7.1979 til Future Shipping NB. Goteborg Ulsteinvik (18). som -SEAFRIDGE Afrique S.A., Concarneau, Frankrike. og omdøpt =FISHING FUTUREI.. Omdøpt SKUAn for Seafridge Ltd, Hull. Solgt 1976 Solgt 8.1 984 til WS Ebonyco Ltd NS (Lei- 1980 til -LINDA BISSAU*. Solgt 1981 til til Gadus NS, hesund og omdept -GA- dulf Haaheim), Ålesund og omdøpt Svenska Finans AIB, Stockholm igjen. DUS* og reg. M-55-A. Solgt 5. 1977 til uEBONY LADY* og reg. M-42-A. Kon- Videresolgt 9.1981 til WS Magster Fiske- NS Ramoen (Johs. K. Vartdal), Vartdal/ kurs 1986. Overtatt av PIR Ebony Lady Mtrederi Il NS & Co. (Njål Møgster), Ålesund og omdøpt -VARTDAL VIKING* (Leidulf Haaheim), ~einnylÅlesund og KolbeinsviWBergen og omdrapt -LA- og reg. M-2-VD. Omdept 8.1977 til -RA- reg. M-350-H0. Overtatt 6.1989 av PIR DOR*. Ombygd 4.1982 ved Mjellem & MOEN=. Omdøpt 1.l989 til URAMOEN 1.1 Ebony Lady ANS (Leidulf Haaheim). Lei- Karlsen, Bergen til seismisk forskning. Solgt 3.1989 til Qulleq Aasiaat ApS (Karl n0ylÅlesund. Solgt 8.1991 til Malaysia. Ombygd 1984 til offshore inspeksjonskip M*ODD ERIK*.

red Rabben Mek. Verksted, Bekkjarvik. Solgt 4.1986 til Pddyco No. 11 Ltd, Aber- deen og omdept aBALMENOCH*. Sdgt 1988 til NSTunafisk (Kjell Vilnes), Atieyl Flore og omcliapt .TUNA WEST= og om- bygd til tunafarby ved Eide Contracting AIS, Htaylandsbygd. Solgt 10. 1991 til Chile.

I Sdgt innenlands I Juli 1991 : F-724s aTORGVÆRINGn 19.96 m, 4975 brt, tre, LMAY, 300 bhk GM mator fra 1980. Bygd 1955 ved Ivar Ødeghds Bbtbyggen, Vestnes m N-51-L aPLANKTON* for Asbjwn og Er- ling Sinkaberg PIR, Sleneset Solgt 1968 til Hany Ebbesen, Toftsu-ney- sund og reg. N-R. C&mbpt 1970 til (427)forPmBjemagKnutOlsen(Bjem Tromsia og reg. T-281-HS. Overtatt 196?

Halftan Nilsen og Leif K&e Pettersen Solgt 11 .l 987 til Pm Einar og Jarle Berg, Overtatt 1969 av Statens Fiavd. (Halftan Nilsen). Skm~niaycundog (Jak Berg) VæmyIEoda. Overtatt 7.1991 Tm.Solgt 1970 til Kristian og Johan reg. N-W.Sdgt 10.1989 til Johannes av PIR Jarle Berg & Cwuier ANS (Jarle Aas PIR (Odd Falkevik, hund), Ve- Mort-, Vadsra og reg. F-724s. Solgt eers). v--- variglhllolde 09 reg. M-96-W. OVWW 7.1991 til AIS Togværing (Jan Ander- 197? av Johannes Heinesen PIR, Myide sen), KdmWArendal og reg. ~~LIWMOW.Soigt 1978 til WS Odd Erik M-7-A. August 1991: AIS & Co. (Knut Uksney), BrattvAg/h -D #ODD EWKm sund. Sdgt 3.1981 til Finn Hansen, B&- N-45-VR *BAASGRUNN# 33,98 m. 236.48 bt, &l, JXAX, 900 bhk fjonWarda og reg. F-90-ED. Reder flyttet 22,50 m, 93,17 brt, tre, WC, 481 bhk Grenaa motor fra 1983. Bygd 1958 ved 1986 PI Stohadum. Overtatt 8.1 991 av Mercedes Benz motor. Bygd 6.1981 ved Kaabs Mek. Verksted AIS Harstad (25) Odd Erik NS, Wwarda (Ramy Rana Wabtikk NS. Hemnesberget for Erik og Odd Knoph PIR, Lauw Sea Service AISI Fosna*)

F-131-M *TORBAS# 4239 m, 470,87 brt, sa, WEB. 850 bhk ANS-MaK matar. Bygd 11.1966 ved Kie- I ven Mek. Verksted NS, Ulsteinvik (14) som M-?l -H0uARTUS- for Aithur SaevHc PIR, ~osnav~gl~esund.Solgt 1971 til Lars J. Skjong PIR. ~aldereylAlesundog omdøpt -SKARODD. og reg. M-71-G. Overtatt 1.l978 av Lars Ame Skjong PIR, ~aldeqlAiesund. Overtatt 1 1.1980 av Lars Ame Skpng alene. Sdgt 4.1983 til PIR Bredrene Nikm (Henry Nilsen), Gravfjord/Harstad og omckipt aBRØDRE- NE NILSEN= og reg. T-31-SK. Solgt 10.1988 til PIR Lyng ANS (Agnar Lyng), RaudeberglMlley og omdept =TORBAS= og reg. SF-131-V. Solgt 9.1 990 til Thoma -VE- NS w Mathii), Haveysundl L-, Wby. Solgt 8.1991 tilbake til PIR Lyng ANS (Agner Lyng). RaucWxwWkv og reg. SF-137-V. N-60-A aJAii= 19,05 m, 41,04 brt, im, LAM, 365 bhk GM mator. Bygd 1975 ved Irlljagundet

w-3.1988 omdept *MOLLA- VERING*. OveW 11.1990 Spirre- banken (V- Sparebanl<)* -s.Wr w wR -e ring DA (Geir Wilhelm Wdd), Sortlandl Svohra?r og omdmipt 10.1991 til .sKJoL- VA4IMS =DAJAR* 1474 *MARIHELENE* DEVERING*. 19.60 m, 40.62 tut, tre, LGNZ, 325 bhk 19.79 m, 132 M, a.M, 505 bhk CaW~ib1~~N~h1983.Bygd 1966ved Mitsubistr m.Bygd 3.1 988 ved Olsen H-16-6 aJMERIK* Em.Moen&SairisBgtbyggen,IUoenpr. & Hanssen Bgdbiliggen M. Rognan 31,50 m, 1W129 M, W, LHAG. 810 Flimr som VA22U-Kfw. . ieii Nikm Pm, (179),skmpibygdvedLdoEenSveiseirr bhk Gtonaa mator. Bygd 9.1978 ved Rab- -. Solgt 1967 til Ai- dustriAls.svdv&Br,forBjemKristoffer- ben Mek. Verksid. BWJarvii(2) utmtet ne Aasvarig PR Norrdnijele og w* S~RVW- solgt 9.1991 til N-400-A Sdgi 121975 til Harald Node GrSlefprdHavfisksselskapmuylle- ved Eqmmr Mek. Velkptsd&STi Espe- m. vær for Gunnar s€rand PIR, Espevær. nes Pm, og v-- M 198? av P/R Strand (- mg. VA-. Solgt 1. i987 til Andor Si- monSen, Farsrind. Solgt 8.1991 til PIR T'*RAMN* Strand), BantoMaugesund- Farfenget . . 1988. Overtatt 2.1991 av PIR Gunnar 8 Kilsaansen DA (Amt Icrisnian Ktisbiansen). 26,01 m, 87,s kt. d, LDW, 490 bhk Einar strand (Gunnar Strand] mld -atsund og reg. AA-30-L OM fra 1975. Bygd 1955 ved Sw- Haugesund. Solgt 8.1901 fl Thor-Erling -Skipsbyggen All, VesbieaO) WS (Erling Antinnes), Egersund og om- som M-8SH far Kgre H. Fm& PIR, Fja- &pi UTHOR-ERLING. 09 reg. R-20-ES. to#t/~Sdgi 2.1983 iil Ame Hans- sen, og reg. N-5M.I. FE66.B aMARANDlw September 1991: Solgt -1986 ri Jan Eirik Pettersen, Nord 37.37 m, 235,81 brt. &l, JWLW, 850 bhk F-2SHV dDiNG* LenmgedSofHand Overtatt 6.1- av MaK motor fra 1966. Bygd 1957 ved 16,95 m, 28,56 bti, tre, LGMG 270 bhk NS Radin. Nord -&diand. Skaalurens Ski-, Rosendal (190) V& Penia motor fra 1971. Bygd 1945 Soigi 9.1991 til Asiand Havhske9elskap som 8-28-0 -DØSCHERHOLMEN. for pil Leinrik, Stord som H-7- for Jens As(JensKJwmsen), Gullbrand Okn, Eidaen Siord. Sdgt 6.1946 til Birger Es- og w. - T-W-T. M 10.1991 til l=. Omreg. 1972 til WS. -* ag reg* 85.68 bh Overtatt lS74 av PIR DeschemoRnen F-2-VH, Sdgl6.19r19-- 1 Athed (Oullkand Olsen), DeschemdmenlEler- Harald Hansen Pm, [email protected] 1-44-T aVIKHIG Il* ~.solgti~nri~df~rohdm,~~tatt 11.1954av Nbiai og Aiired Hansen 46.67 m, 47681 brt, d,U(U<. 1100 bhk Bergen og reg. ST42O-H. Solgt 12.1979 Pm. KRmgNarde. Omeg. 1957 lii M mdor fra 1966. Bygd 2.1967 ved til PIR Briebene Einer. Ame ag Hgkon F-2-W. Solgt 11.1961 bw Alked, Alkn Og Sevaaies verft NS, sydgand San (ESneir Nerland), whndJan Nilsen PIR, K32-AV &ERDA MARIE= kn Marin og- reg. M-52-W. Solgt 1985 t# PIR Paul Ombygd I=. Overtrrtt- 21972 av Allon m PaTV- nwlenget chimmen (Paul ChrSsterrsen), Eger- og Jen Nnsen Pm, 1Q69. Shelterded< 1974. Solgt 1876 nil sund og omdapt *MARAMM*. OveWi Overtatt l!#? w nr- Alton amealene.wSVcuMalAIS&Co(JohaK.Varldal). 8.1991 av MerandZ WS (Paul ChfWen Overtadt 9.1991 av Anna B. Nilsen, Brei- v~M

F-100-NK =KABEK= (=ONON=).

A-.$ NGBR ~ASERBYBUENW 18,42 m, 75 brt, d, LNRE, 440 bhk Caterpillar motor. Bygd '1 985 ved Moen Slip & Mek. Verksted NS Kolvereid (21) som N-10-S0 for Robert Niiaisen, Si- getijord. sheiterdedc 1986. Solgt 4.1990 til Jakob Ekstesen. Branneysund, Sigerfjord. Overtatt 9.1991 av No- WS (Jakob Bastesen), Bm~ndlSiger- riord- N93-V *LADY UNDAm 39.08 m, 223/336 brt, d,JXLV, 850 bhk Nohab motor. Bygd 1968 ved Verdme Scheepswewen. Heusden (681) som *WAVENEY QUEEN. for TaliTraw- ierS Ltd. Lowest&. Solgt 2.1975 til Jacob O. Melhus PIR, Skudeneshavn og orn- dnpt =KARWYIRAL=og reg. R-320-K. Sdgt 1992 til PIR &igen & Aukan (Hg- vard Aukan), Lesundn

T-1 06-T aORIONn N-43-V *LADY UNDA*. 30,41 m, 199,98 brt, stal, JWOP, 810 bhk Callesen motor. Bygd 5.1978 ved Johs. Krisiensens Skibsværit NS, Hvide Sande (137) som -LUTIVIK* for Bredr. Lybert Maniiisoq NS. Maniisok, Grønland. Om- dept 1985 til -HELENE NGUAQn. Solgt 7.1985 til Einar Nmtvold, HonningsvAgI Tromse og omdept *KABEK. og reg F-100-NK. Reder flyttet 1986 til Mandal Solgt 6.1988 til Perm NS (Jens Petter I I Kraknes). Tromse og orndapt #ORION= Solgt 9.1991 til AIS Lidob (Kraknes & Bli M),Troms~.

T-1 43-T *KARL ANDERS. 18,42 m, 25 brt, tre, LCXH, 300 bhk Volvo Penta motor fra 1989. Bygd 1950 ved Klepphdmen i Os som SF-1-K =STRAUMEAS* for Hans !Strammen. BarekstadIandWFbm. Forlenget 1953, ombygd 1956. Solgt 2.1964 til Ømuii NiI- sen og Harry Syvettsen PIR, Spangereid NYBYGG, KJ0P OG SAM; Nr. 12 - 1991 W r

SVENDSEN= for Dagfinn Svendsen, Gra- vemarWSvdvær. Omdfapt 10.1979 til =SKUVINGEN*. Sdgt 9.1981 til Anton Johansen, Melbu og reg. N-4-H. Ombygd 1984. Omdept 1987 til =SCANMAR Il=for charter til NS Scanmar, bgArdstmd. Sdgt 3.1988 til samme seiskap. Midl. fis- kefireg. for demonstracjon av selskapets produkter. Solgt 11.l988 til Odd-Inge Hansen, LaukviWelbu og omdept til =SKUVINGEN= igjen. Solgt 9. 1991 til lp- Glenn Axel Johansen, NappiMelbu og &= m omdiapt =SKARVHOLMEN* og reg. r-& = - L N-80-F. H-182-A URADEKU 5720 m, 824 brt, &l, LNPN, 2300 bhk Wichmann motor fra 1978. Bygd 10.1948 ved Smith's Dock Co. Ltd., Miilesbrough (1177) som DIhvalbBt =STAR VII= for Hvalfangst NS Rosshavet (Johan Ra- smussen), Sandefjord. Sdgt 1965 til Kon- 9.1991 av NS Ligrunn (Lie Manage- lenget 1985. Solgt 9.1991 til NS Grind- PIR. S-n oa om- ment). Straume/Beraen. oind0ot 4--. Fiieriselskq (Geora Grindhau& dept aH.ICM.=. Ombygd 1966 ved Kristi- GRUNN* igjen og reg. H-482-F. Akreharnnl~opewik og omdept =RY- ansands Mek. Verksted til ringnotsnurper VING*. og reg. H-182-AV. Forlenget 1975. Dispo- R-9-K aSYLVESTERa neringen overtatt 1984 av Kjell Vaage Os. 33.23 m, zxv19 brt, stai, wm, imo bhk R-66-K «NAMRæ Ombygd 1985. Solgt 1.1988 til NS Li- Mi- motor. Bygd 8. 1979 ved Ri- 36.49 m, 186 brt, d,LDNK, 960 bhk JM grunn (Lars O. Lie), Bjer0yhamnlBergen chard~(Shipbuiiders) Ltd, Lowestoit (548) motor fra 1968. Bygd 11 .l 961 ved Laan og omdept =Ligrunn=. Overtatt 9. 1990 som =BOSTON SEA HARRIER* for Bos- & KOOY.Den Oever, Nederland (105) som av AiS Ragninn (Lie Management, Strau- ton Deep Sea Fishenes Ltd., Lowestoff. =PAMIR* for Melker hrg PIR, Fotø. me), HauglandshellaiBergen og omcl8pt Solgt 2.1985 til Simon Kvilhaug, HAvikl Sverige, sjesatt som aHANSY= for ukjent =RADEKæ og reg. H-182-A. Overtatt Kopervik og omclBpt =SYLVESTER*. For- reder. Solgt 1971 til Georg K. Georgsen Pm, VedavAgedKopervik og omdept aNADIR*. Forlenget 1973. Solgt 197? til PIR Vemund Rasmussen & Ssnn (Ver- mund Rasmussen), VedavAgenlKopewik. Overtatt 9.1991 av MI'S Nadir vNemund Rasmussen ANS, VedaviigenlKopeMk.

VA-76FS (ORION» 15,27 m, 24,93 brt, tre, 3YEN, 360 bhk GM motor fra 1971. Bygd 1957 ved Lista Treskipsbyggeri, Borhaug som R-110-T for Ola og Jonn Norem PIR, Vibrandsey, Haugesund. Ornreg. 1964 til R-111-H. I Solgt 1974 til Karl J. Lundberg PIR, Risor

I og reg. AA-101-R. Ombygd 19n. Solgt 198441 Roy Nilsen, Gjevirtgrvedestrand og reg. AA-62-T. Solgt 6.1986 til Kare Rott, Tananger, Stavanger og reg. R-8430. Solgt 8.1988 til Angel Sigvald Aleksandersen, Tjenre. BorhauglFarsund. Sdgt 9.1991 til Hilmar Karsten Knutsen, Rossfjord, LyngdaVFarsund og reg. VA-2-LD. mYGG, 40P OG SALG Nr. 12 - 1991

N-1 73-L aSALTHAMMER» 23.60 m, 6226 brt, tre, WVH, 365 bhk Cummins motor fra 1980. Bygd 1954 ved L H. Salthammers Bgtbyggen. Vestnes for Karlof Thomassen PIR LonindlSand- nessjm. Overtatt 5.1983 av PIR Salt- hammer (Haltan Thomassen), Lovund/ Sandnessjm. Kondemnert som fiskefar- tay. Soigt 10.1 991 til M* videregsende skole, avd. Inndyr, InndyrlSandnessjmn for undervisningsformil. N-100-0 uISFJORDn E,44m. 299,61 brt, sta, JWF, 1350 bhk Nimann motor. Bygd 11.l970 ved Kaatbas Mek. Verksted AIS, Harstad (67) som N-100-0 MMYREFISK I* for NS Myrefisk (Finn Knutsen), MyrelSortland. Forlenget 1974. Solgt 2.1986 til NS Is- fjord (Magne Anresen), EngeneslSortland og uISFJORD. og reg. T-100-1. Oktober 1991: Som 10.1987 til NS Isfjord (Svein Peder- Fl23-L aMAR0Y» aigervey~I rornsa og omatq uSTRAUM- sen), Myre/Sortland og reg. N-100-0 19,98 m, 113 brt, dl. JWLD, 450 bhk NES.. Solgt 12.1981 til Oluf Hansen, igjen. Solgt 9.1991 til Norwegian Prawns Nissan motor. Bygd 5.1985 ved Sletta SkjenmyKromsa. Solgt 9.1983 til John NS (Olav Lassesen), MyrelSortland. B&byggeri, Mjosundet, skrog ved Her- Magnus Hansen, Laukviklsvoivær. Solgt fjord Slip & Verksted NS. Revsnes som 11.1984 til Olav B. Andersen. Skjerv@yl N-111-0 aJAROn SF-23-A =CAMPELLA* for P/R Ame Fe- Svolvær. Soigt 11.l987 til Fprdfisk NS 28,04 m, 160,34 brt, dl, LACF, 700 bhk dey, BulandetlFlom. Solgt 8.1988 til Lop- (Hans Ballovane), SkjerveylSvohrær. Alpha motor. Bygd 6.1975 ved NS Ei- pa Haviiske NS (Kym? Eriksen), Bergs- Overtatt 1990 av Sparebanken Nord- svik Skipsbyggeri, Uskedal (33) som fjordlHammerfest og omdept =MARØY.. Norge, SkjerwylSoivær. Solgt 10.1991 R-1-K URINDAGUTT* for Peder Gustav- Wgt 10.1 991 til Tom Ivar Als. 0kdjordI til Gratangen Mtsamling (Sverre Nord- sen PIR, Akrehamnl~o~ervik.Solgt 1976 Hammerfest og omdept =TOM IVAR.. mo), GratangsboWSvdvær. til PIR Jaro (Jan Saderland), ~gra/A~e-

T-95-KN aSKORPESUNDn 2129 m. 144 brt, dl, WU, 540 bhk Miiubishi motor. Bygd 8.1988 ved Olsen 8 Hanssen Biltbyggeri Als, Rongan (180), skroget bygd ved Kleivset Mek. Verksted, Halsanaustan, for Kvænangen Havfiskeselskap Als (S. Johnsen), Bur- fjordiTromse. Solgt 10.1 991 til Husøysund AIS (Leif Larsen), HusøylTromsø og om- døpt nHUSØYSUND* og reg. T-50-LK.

(T-1 l-S) uSTRAUMNESn 16,89 m, 24,78 brt, tre, LAFG, 210 bhk Volvo Penta motor fra 1977. Bygd 1908 i Saltdal for ukjent eier. 1 1924 registrert som T-17-LK =AGNES In for Ingolf Godt- lii& Peder Olsen, Rossfjorflrom- sa. Ombygd 1929. overtatt 1934 av Bert- heus Bertheussen og Elias Andersen, Gottesjord, SsreicalTromse og reg. T-17-SA. Gikk til Island 1941. Kom tilbake 1945. Forlenget 1950. Omdept 1952 til =LYSHEI* for Elias Andersen PIR, Ssrrei- sa. Sdgt 1.1975 til Per Arild. Hamneidet, Ba. NYBYGG, m0P OG SALG Nr. 12 - 1991

og reg. M-77-U. Solgt 9.1980 til PIR Re mo (Ingbjem Gangeskar), Flatraket1 Målw. Ombygd 1987. Overtatt 7.1 987 av PIR Remo (Age Peder Nygw), Flatrak- etlMålay. Overtatt 12.1 989 av PIR Remo ANS (Kjell Rundereim), FlatrakeUiny. Onld0pt 12.1990 til iREMO JUNIOR.. . Solgt 10.1991 til Karstein Garden, Ekkil- saylKristiansund og onui0pt -GARDEN.. og reg. M-11 -AV.

H-257-AV aTORSVER* 2723 m. 179 brt, sW, LHLX 565 bhk Caterpillar motor. Bygd 9.1987 ved Moen Slip & Batbyggeri NS, Koivereid (11). skroget bygd ved Aker Verdal NS, Ver- dal, som T-5-K ~VANNQYVÆRINGI. for Aif Mikeisen, VannvAgTromse. Solgt 6.1 981 til PIP Strand (Adoii Strand). Veid- holmen/Kristiansund og omdept sund og omdept *JARO. og reg. M-8-G aJOFFRE. for Gunnar Stebakk .VA- GAR- og reg. M-257-SM. Solgt 12.1988 M-10-AK. Solgt 10.1980 til Ingvart Jen- PIR, ~odeylAlesund. Forlenget 1979 til Sverre Torgersen, Davanger, Haug- sen, SilsandTromsø og reg. T-110-LK. Solgt 1.l986 til WS NS an de Havfiske landshella/Bergm-u-omd~a4; Solgt 1983 til Morten Vottestad PIR, My- (E. Kobbevik), ~rarniÅiesundog omdrapt VERS. Overtatt 10.1991 av NS Tmer re. Overtatt 8.1991 av Morten Vottestad .SANDEVIERING*. Solgt 10.1991 til Le- (Sverre Torgersen), Hauglandshella/Ber- alene. staskjer NS (Harald Dyb), ~odaylhe- gen. sund og omdept *LESTASKJER.. og reg. M-300-F uGRETE KRISTINm M-82-G. H-56-T RINGNES# 54,62 m. 685.1 5 brt, stal, LDVK, 1925 bhk ASE Wchmann motor fra 1974. Bygd 11 .l951 16.90 m, 28.1 5 brt, tre, JXRV. 180 bhk Caterpillar motor fra 1965. Bygd 1059 ved ved Pusnes Mek. Verksted, Arendal (W), SF-774 aREMO JUNIORæ uttustet ved Kaldnes Mek. Verksted, 18.80 m. 49 brt, tre, JXBZ, 320 bhk Mer- Nordhuglo Batbyggeri, Nordhuglo for Olav Tmsberg sorn Dlhvalbåt -KRASS.. for cedes Benz motor fra 1980. Bygd 1955 E. Skorpen PIR, OnarheimlHaugesund. pi Vestnes sorn M-77-G *REMO.. for Solgt 8.1991 til Atle Halstensen, Fred- Hvalfangerselskapet Antarctic NS (Anton Nils Svinø, ~igra1Ålesund.Solgt 1.1987 vanglSvolvær og omdept -FREDVANG- von der Lippe), Tsnsberg. Solgt 1952 til til Jan Te je Hansen. ~lsteinviklAlesund og The South Georgia Co. Ltd (Chr. Salve- reg. N-3-F. sen & Co.). Leith og omdrapt nSOUTHER JOKER.. Solgt 1964 til PIR Ingolf Møgs- ter, KolbeinsviklBergen og omdept -HARDHAUS. og reg. Hg-AV. Ombygd til ringnotsnurper ved Fitjar Mek. Verksted Als, Fitjar. Forlenget 1970 og 1979. Om- bygd 1984. Solgt 12.1985 til PIR Harto (Tor Bergtun), SandaylMolde og omdøpt til 4-lARTO- og reg. M-61-S0. Solgt 8.1988 til Ludvik Gjendemsjs. Brattvag/ Molde og omdept uGRETE KRISTIN-. Nr. 12 - 1991 a

August 1991: M-85-H *BROEGGn 29,90 m, 183/484 brt, stal, LAQT, 1440 bhk Caterpillar motor. Bygd 1989. PIR Broegg ANS (Sivert Fwoif), Fjertoftl Alesund. Forlenget til 3490 m og omW til i99/51 5 bit.

H-64-6 aKLIPPSTEIN* 3517 m, 1871267 brt, dl, LCLL, 625 bhk Wchmann motor. Bygd 19W82. PIR Klippstein (Karsten M. hning), Bmld Haugesund, omm8lt til 1871280 brt.

September 1991 : N-10-LN *M. YTERSTAD* -R346-€S-aRIGtlro ~~tgtl4n-til-t3dd-&nlan6~l~ 34.44 m, 225 brt, sta. JXDY. 850 bhk KirkehamnIFlekkefjord og reg. VA-60-F, MaK motor. Bygd 1979. WS Magnus Yt- MaK motar fra 1964, innsatt 1987. Bygd Solgt 12.1 977 til Karlo Knutsen. Homrner- terstad (Magnus Ytterstad), Lødinged 7.1958 ved A. Eiisvik Skipsbyggeri, dk, Sandnes og reg. R4-SS. Solgt Harstad, omm8it til 2056 brt. Uskedal (12) som ST-259-SF uFR0Y- 11.l983 til Magne S. Sivertsen, Sande- VARDEN= for Albert Hamrnemes PIR, fjord. Solgt 3.1985 til Trygve Jacobsen. R-30-HA ~SIREVAGSBUEN~ HamarviklTrondheim. Omreg. 1964 til NeviunghavnlSandeijord og reg. V-44-B. 35,00 m, 217 brt, stal, LGHH. 1100 bhk ' STk252-F. Forlenget 1967. Solgt 1972 til Ornd@pt 1.1988 til *CAMILLA= og omreg. Alpha motor fra 1985. Bygd 1972181. Si- Gunnar S. Ildhusq sen. PIR. Farstad og til V-44-L Sdgt 10.1991 til Svein L. Iver- revbbuen ANS (Hans S. Kleven), Sire- reg. M-124-F. Solgt 1975 til Trygve Sa?- sen, VesteraylFredrikstad og reg. 0-32-H. vagiBergen, ommAit til 2171313 brt. vik PIR. ~einrdylhnd og reg. M-142-H@. Solgt 6.1985 til PIR Aksd- voll-Noreng (Knut Leo Aksehroll), Eger- sund og ambpt -RIGU=. Overtatt 10.1991 av Riiu WS, Egersund.

R-62-HA aGAMA* 18.20 m, 4945 brt, tre, LNDP, 400 bhk Caterpillar motor fra 1966, innsatt 1972. Bygd 1956 ved Thor Sauvik Båtbyggeri, Risar som 0-19-H for Olaf Pettersen PIR, VesteroylFredrikstad. Solgt 5.1960 til Lars L. Helivik PIR, HeliviWEgersund og reg. R-62-ES. Solgt 10.1988 tl Gama ANS (Hans S. Kleven), SirevåglEgersund. Solgt 10.1991 til PIR Gama (Torger Tor- gersen). Egersund og reg. R-62-ES.

V-44-L aCAMILLA* 16.09 m. 26.93 bit. tre. WW, 190 bhk I Leyland motor fra 1978. Bygd 1953 ved Lista Treslgpsbyggeri, Botttaug som R-99-SK uBRESS0Ym for Birger Log PIR,

R62-HA =GAMAI>. NYBYGG, -P OG SALG Nr. 12 - 1991 W r Oktober 1991 : T-13SD =HAVHUG lm 17,19 m, 38 brt, tre, UL, 140 bhk Brun- voll motor fra 1956. Bygd 1936 @ ukjent sted for Olav Matthinussen PIR, Gisleyl Stokmarknes og reg. N-60-LS. Ornreg. 1964 til N-426-0. Solgt 1968 til Peder Hjeivik, StraumedStokmarlaiec og reg. N-251-SF. Solgt 1977 til Erling Johansen. OteredStokmarknes Kondemnert 1986. W&et av Skipsmatrikkelen brst 16.10. 1991.

N-281-BR ~BRØNNØYTRALB 31.49 m. 183.45 brt, tre, LMZL, 750 bhk Caterpillar motor fra 1976. Bygd 1968 ved E.M. Hansens Slip 8 atbyggeri, Grov- fjord (34) som T-41-L aKJOSINGEN- for Reidar Figenschou, LyngseideVTm. Solgt 1979 til Kjell S. Karisen, Svendsbyl Tmc~og ot~@t *KARLSEN JUNI- ORD. Solgt 1.l 984 til Per Naustvik Peder- sen, GladstadlBmnøysund og omdept GM motor fra 1973, innsatt 1983. Bygd -NAUSTBUEN= og reg. N-28-VA. Solgt Kondemnert 1928 ved Ottesens Skipsbyggeri, Sagvag I I 3.1987 til BrennoyirAi NS (S. Iversen). ~~aCiu8-~~b'S, August 1991 : og rmmpnmBNrn Bergen. Solgt 10.1950 til Nils, Asbjm og T~LI. Kondemnert og siraket av Skips- F-137-HV aSALTBAAENm EMnd Snekvik Pm. hkgemy. Hellands- matrikkelen 14.10.1991. 1658 m, 29,s brt, tre, LMVO. 120 bhk sjm og reg. ST-SHM. Ombygd 1955 Nom motor fra 1968. Bygd 1947 for ved Sletta Bgtbyggeri, Mjosundet. Over- M-1 SSA aSULAFISKm Astor Pedersen, Tullenglromsø, senere tatt 1963 av Nils, Asbjm og Eivind Sne 32.99 m, 167,14 brt, stil, LCTD, 690 bhk Sjehin/Trom og reg. T-71 -HS. Omreg. kvik og Ole og Per Mjenes, horden. Callesen motor fra 1969. Bygd 1956 ved 1964 til T-999-T. Solgt 1977 til Egil ard- Omreg. 11.1963 til ST-3-HE. Solgt NS Tielsnes Mek. Verksted, Tiielsnes sen, BreivikboWHammerfest. Kondem- 10.1969 til HeinGhien, EkilseylKris- (2) som M-75H -UKSN0Y= for Lars K. nert 1985. Straket i Skipsmatrikkeienfest tiansund. Kondemnert etter forlis og sirta- Uksnq PIR. Myklebost i ~ararnlhesund. 9.8.1 991. ket av Skipsmatrikkelen 26.9.1991. Forlenget 1957. Solgt 1962 til Johs. Lys- haug jr., TromsdalenlTromsø og omdept M-1 36-F aNYRAPPm -LYSHAUG= og reg. T-37-TD. Omreg. 18.00 m, 71 brt. &ti, LCVG, 300 bhk 1964 til T-37-T. Solgt 1967 til Magnar ~ gzra!P:::iGm Keivin motor fra 1978. Bygd 1953 ved Jensen, Tromsø og omdept -RING- 31 ,l0 m. 166,58 brt, stal, LAXU, 500 bhk BrattvAg Skipsinnredning NS, BramAg VASSØY. Omdspt 1976 til -RINGVAS- Caterpillar motor. Bygd 1.l 957 ved Bra- som M-69-H for Petter H. Nogva PIR, S0Y l=. Solgt 1976 til Arnvid Dyb PIR, ' stad Skipsbyggeri. Vestnes (8) m ~on~va/Alesund.Solgt 1969 til Ludvig Al- Mauseid våg/Ålesund og omdapt -SULA- T-29-T aKINGSHOLM- for Per Hansen. nes, ~lnesgardlAlesundog reg. M-67-G. FISK-. Overtatt 1990 av Statens Fiskar- Tromsø. Solgt 1964 til Selmer Larsen, Solgt 1972 til Johan Myrvang PIR, Hu- bank avd. Ålesund. Kondemnert og strø- Tromsø. Solgt 1972 til Gunnar Aneth stadMolde. Forlenget 1985. Kondemnert ket av Skipsmatrikkelen 11.10.1 991. PIR, Ålesund og reg. M-39-A. Solgt 1974 og strakei av Skipsmatrikkelen 30.9.1 991. til Nils Strand PIR, ~jerstadAlesundog M-107-VD aHAVGLYlT* orndept -STRAND SENIOR= og reg. R-126-K aJAN ROGERr 32,85 m, 284 brt, stal. LCUM, 660 bhk M-25-H. Overtatt 11.1978 av PIR Strand 35,60 m, 187,75 brt, stal, LHLQ, 600 bhk Lister Blackstone motor fra 1967. innsatt Senior (Olav Strand), Kjerstadhesund. Wchmann motor fra 1960, innsatt 1972. 1971. Bygd 1955 ved Wiknes Skips- Solgt 1983 til Robert Grytten, ørstaiAie- Bygd 1948 ved Bath Iron Wofks, Bath. byggeri NS, Syvikgrend (38) som N-7-ME sund og omdwt -HAVFISK- og reg. Maine som -MASSABIELLE* for Veuve aMEL0WÆRm for Ole Torrissen 81 San- M-60-VD. Solgt 1.l 988 til PIR Espnesvhg Bourgain-Huret, Lorient, Frankrike. Solgt ner PIR,, HalsaIBode. Solgt 1967 til Arne (Frank Espnes), DyrviWTrondheim og 1957 til Onfroy-Frezouls, La Rochelle, Eidesvik PIR, BømldHaugesund og reg. orndspt a~~~~~~~A~=.Overtatt Frankrike og om- aUNDAæ. Solgt H-200-B. Solgt 1968 til Aslak Farstad 11.l990 av Statens Fiskarbank avd. Ale- 1966 til Thomas B. Madsen PIR. Hauge- PIR. ~jerstadhesundog omd0pt =HAV- sund. Kondemnert og Wetav Skipsma- sund og -t .MERRY GØRTH* og GLYTT= og ieg. M-21-H. Solgt 1970 til trikkelen 17.9.1 991. reg. R48-H. Solgt 1973 til Lars Lund PIR, Georg Sætre PIR, ~arstadvi~~lesund. Vedav~Haugesundog omdapt -JAN Overtatt 11.1991 av Statens Fiskarbank, -AV aSOLGLYTi I* ROGER.. Kondemnert 1990. Straket av avd. hund. Kondemnert og stmket av 23,05 m, 49.84 brt, tre, LHJG, 246 bhk Skipsmatrikkelen 19.9.1991. Skipsmatrikkelen 7.1 0.1991. Ikkje semje :-n torsk

Reguleringsridet for fiskeria har a dekkje bifangst av torsk for farm som I allereie no vert seit av eit kvantum på dmreguleringane av fisket etter ildge fyller krava om å delta i famykvote- 5.000 tonn hyse til eit direkte fiske etter norsk-arktisk torsk i 1992. Fleirta- ordninga. Bifangsten kan iklge overstiga 1. september 1992. let i ddet @r inn for at bilanne 10%. Tdlarane sine hysekvotar bor etter Irai ta 46.200 tonn av den norske Rådet gav ikkje tilslulting til prinsippet rådet si meining fordelast på den einskil- kvoten på 165.000 tonn. Dei reste- om avkorting i kvotane for fartq som de trålar etter same nakke1 som for torsk. fiskar i andre lands sonar. Både i torske- og hysefisket vert det rande 118.800 tonna vert disponert Tdlarane sin del av tarskekvota bar phkestop fd 11. til 21. april. Det vert til fiske med komeiwjonelle rei- etter Reguleringsrådet si meining regule ikkje stopp i periodar på Valbergfeltet, skap. rast som tidlegare. Men det vert ikkje snurrevadfeitet utanfor Stamsund og i avsett kvantum til diiktskvate i 1992. Henningsværstraumen, slik tilfellet har Fleirtalet i rådet tildr ei avsetjing til Storbålarane hrogsil i 1992 få same vore i år. maksimalkvoteordninga p& 11 .O00 tonn. kvote. medan smAtrAiarane far tildelt Regelverket for fritidsfisket vert som no. Båtar som deltar i fisket M denne gruppe- kvotar etter differensierte faktorar. kvota får kvotar etter ein slik skala: Tdlarane får ikke spesfisert bifangst- O - 5.99 m - 2.5 tonn kvote, men må planleggje fisket slik at Berre kystfiske etter blåkveite bifangsten vert dekka innafor kvart eins- 6 6.99 m 3,5 tonn - - kild fattny sin kvote. Reguleringsrådet tilr&r at det vert forbode 7 - 7,99 m - 5 tonn Sidan 1981 har 20% av ferskiisktNara- å driva eit direkte fiske etter blhkveite 8 meter og over - 7 tonn. ne sine kvoiar vore avsett til fiske etter for farby over 27,5 m. Farby mindre 1. september. Denne ordninga heid fram enn 27,5 meter kan driva eit direkte fiske Norges Fiskarlag siit framlegg om halv ogsd i 1992. etter blakveite med konvensjonelle rei- kvote til fiskarar blad A i manntalet Fleirtalet i ReguleringsrAdet dr til at det skap. fekk ikkje fleirtal i rådet. vert avsett 400 tonn torsk til bifangstfiske Det vert forbod mot å fiske blåkveite Båtar som etter forskriftene får farby- for dei &kalla skalleseitrålarane som fis- nord for 71,30 grader nord. kvote, må etter fleirtalet i rådet si mei- kar i området mellom 62 og 65 grader Fiskeridirektøren skal felgje utviklinga i ning setje av 20% av kvota si til fiske nord. fisket neye og ta initiativ til å stoppa fis- etter 1. september. Dette skal dekke tron- ket dersom omfanget av fisket overstig gen for eit kvantum til bifangst i haust- det tradisjonelle nivået. fisket. Semje om hysa Fiskeridepartementet har bestemt at Sei det skal opnast for rekruttering i torskefis- Av den norske hysekvota pa 32.000 tonn keria. Reguleringsrådet tilrår at det vert (inkludert 5.000 tonn kysthyse) vert 8.000 Fleirtalet i Reguleringsrådet rår til at det sett av 3.000 tonn til denne ordninga. tonn sett av til trålarane og 24.000 tonn vert avsett ein eigen kvote til notfisket 1 1992 blir fartøy under 9 meter som til den konvensjonelle flaten. etter sei ser for 62 grader nord, på 9.000 hadde fartøykvote i 1990 tekne inn att i I ferste halvår kan den konvensjonelle neste Ar. Rådet går ikkje inn for andre fartøykvoteordninga. Fartoykvotane vert flaten fiske inntil 6.000 tonn i eit direkte avgrensingar i seifisket i dette området. fordelt etter ein nærare gitt skala der hysefiske. Maksimalkvoten i dette fisket Reguleringsrådet sitt fleirtal gtinn for lengda p& fartøyet avgjer kvoten. Etter vert sett til 6 tonn. at det norske seifisket nord for 62 gra- dette ser det ut til at ein einhetskvote Reguleringsrådet meiner at det kan den ikkje skal overstige 115.000 tonn. vert på vel 7 tonn. takast 20% hyse som bifangst i fiske Av dette vert 26% setf:av til eil fritt fiske Fieirtalet i Reguleringsrådet går ikkje etter andre fiskeslag. Dette gjeld farby med gam og andre konvensjonelle rei- inn for at det vert brukt mannskvotar i som har fiska maksimalkvoten, og det skap. Resten av kvantumet vert fordelt reguleringsopplegget i 1992. gjeld når det er innfart stopp i det direk- med 40% til not og 34% til trål. Vidare går fleirtalet i Reguleringsrådet te fisket etter hyse. Av tråldelen vert 5.000 tonn sett av inn for at det vert sett av 2.000 tonn for ReguleringsrAdet går og inn for at det til skalleseitrålarane. I notfisket vert det innfert maksimalkvo- anna bruk som deltek i fisket - og fartøy- fartøy, 32% til ringnot og 4% til triil. ! tar frd starten av året. Maksimalkvotane et må vera registrert i merkeregisteret. Ringnotfartøya sin gruppekvote vert for- vert fordelt etter ein skala der lengda Fartøy m skal delta i gamfisket etter delt etter auniversalmkkeien~. pA fartøyet avgjer kvota. Det vert og til- sild d stå i merkeregisteret og haveds- For kystfattaya meiner rådet at ein k ddd ein bufferkvote p4 5.000 tonn. og mannen må stå på blad A eller B i ha same regulering som i 1991. Einaste I 30% av kvoten kan fiskast fer 20. juli. manntalet. unnatak er at eigar av fartøy som har Reguleringsrådet var samd om at sildefiske som ein del av driftsgrunnlaget 12.000 tonn må setjast av for å dekkje sitt, kan få heve til å leige farbyet til bifangst av sild i industWAifisket. RMet mannskapet dersom han sjelv vert sjuk. Rekereguleringane tildr ein biiangst M 20% i dette fisket, Maksimalkvota for kystfamygruppa vert men meiner at Fiskeridirektaren må få Reguleringshdet går inn for at ein bru- fastsett etter samme skala som i år og have til endre denne om det er naud- 135 kar same reguleringsopplegget i 1992 a einheiskvota vert sett til hl. Kyst- som i 1991 for rekefisket ved Grenland, synt. Dersom ein reknar med at bifangs- fartøya kan fiske 55% av kvota si fram og i Nordsjm og Skagerrak. ten av siM kjem til å liggje lagare enn til 15. september. Når det gjeld rekefisket i Barentshavet 12.000 tonn, kan det frA 1. november Det vert tilrådd ei avsetjing p4 7.000 går Reguleringsrådet inn for at ICES sitt verta opna for eit direkte triilfiske p4 hl. til kystfarby som har sildefiske med statistikkområde I (det vil sei den aust- kvantumet som står att. I eit slikt direkte gam som driitsgrunnlag. lege delen av Barentshavet) vert stengt biiibke vert det stilt krav om levering For å delta i tr-ke etter sikl må for rekefiske frå 1. januar. Grunnen er til konsum. fartøy ha loddetdl- ogleller nordsjftirhlley- at det er for stor innblanding av fisk Ringnoaen bar etter ddet si meining ve. Reguleringsrådet tilrår at det vert I under minstemål i rekefangstane i dag. bli regulert med separate fart0ykvotar for gitt farmote for tNarane pil 1.200 hl Området vert opna når innblandinga av kvart av omrada - Nordsjm, Skagerrak og deitaking skjer etter melding og 4 torsk- og hyseyngel er forsvarieg. og vest av grader vest. Snurparar loddtrekking. Det k etter r&t si mei- mellom 70 og 90 fot må ha deiteke i ning stillast krav om levering til konsum. fiske utanfor gunnlina etter Nordsjesild, Ofotfjorden og Tysijorden vert sperra c SkageRIkfi-I-n -eller -fo~akfi€$k8til~~~~~~ Vassild makrell nord for 62 graden i 1989, 1990 re tilrad at ein skal preve sarnfiske i Vassildfisket bør etter si dler 1991 for å få fiske sild i 1992. kysifartaygruppa. ikkje regulerast verken med maksimalkvo- Dese vert med kok tar eller totalkvotar i 1992. cesjonspliktige farbya. Batar som ikkje fyller desse kriteria kan berre delta i Lodda i Barentshavet kystfisket innafor grunnlina. RingnOtfi&en fAr farbykwtane sine Reguleringsrådet til& at den norske lod- utrekna etter auniversalnakkelen= og fis- dekvoten i Barentshavet vert fordelt med ra for gnden ket vert stoppa n& summen at totalkvota- 765% tii konsesjonspliktige ringnotfaflq. Noreg har i 1992 ein kvote på 124.700 ne for omrada er berekna oppfiska. Det 9,8% til tidlarar over 27,5 m. og 13.7% tonn sild i Nordsjm og 6.200 tonn vesi vert sett krav om levering til konsum til farby under 275 m. for 4 grader vest. I Skagerrak kan Noreg både i EF-sona i Nordsjeen og i om- Ringnotgruppa. som etter det kan ta fiske 16.540 tonn sild. &det vest av 4 graden. I Noregs Bkono- 497.500 tonn, får farbykwtar etter auni- l Den disponible totalkvota pA 147.700 miske sone blir det ikkje krav om leve- versalnøkkelen... Dei fAr betil ii bruke tonn vert fordelt med 128.400 tonn til ring til konsum for ringnotflåten. faktisk lastekapasitet. ringnotfarby over 70 fot, 12.000 tonn til Reguleringsriidet drøfta og refordeling Trålarane vert regulert med maksimal- tridarane og 7.000 tonn til kystflåten. av sildekvoten ved slutten av sesongen. kvotar. Trålarar under 36 m. får etter det Sildefisket vert opna 2. januar. Rådet tilrår at Fiskeridirektøren kan opp 13.000 hl, medan dei over 36 m. får Kystgruppa får etter Reguleringsrhdet heva alle fartøykvotane for ringnotfartøy 15.000 hl. Reguleringsrådet var vidare sitt framlegg fiske 2.000 i Skagerrak og og gruppekvoten for trålarane etter 1. samde om at fartøy ! kystgruppa under 5.000 tonn i Nordsjøen. Som i 1991 v11 desember for at ein skal greie d ta total- 27,s m. får fiske 12.000 hl. Fartøy over det verte sett krav om at silda kystflAten kvoten. Dei båtane som ikkje har staria 27,s kan ta 15.000 hl. tar skal leverast bil konsum eller agn. fisket innan 1. oktober bør etter rådet Påmeldinga til loddefisket bar etter Berre dersom kvaliteten på silda er for si meining misse fartqkvoten og denne rådet si meining setjast til 2. januar. dårieg, kan Fiskeridirektøren gi dispensa- mi refordelast. Loddefisket wr for 74 graden vert opna sjon frå konsumkravet. når den gytemodne bestanden har skilt Ringnotfartøy under 70 fot bør etter seg frå unglodda. Siste utseglingsdato Reguleringsddet si meining bli regulerte Norsk vargytende sild vert sett til 7 dagar etter opning av kon- med ein maksimalkvote på 5.500 hl. pr. sumfisket. fatt0y We pA kysten, i Skagerrak og i Fleirtalet i Reguleringsrådet tilrår at nors- Nordsjeen. Bhsom skal delta i kystnot- ke fiskarar i 1992 kan ta 65.000 tonn l fisket d fylle same deltakingskriteriar norsk drgytande sild. Havforskningsinsi- Makrell som tidlegare. Det vil sei at baten må tutitet har føreslått at fisket etter norsk vere eigna og utstyrt for slikt fiske, eiga- vårgytande sild ikkje bør overstige 80.000 Reguleringsrådet gjekk imot at det vart ren ma stå på Mad B i manntalet og tonn. Fordelinga mellom gruppene bør opna eit avgrensa mekrelifiske frå l. janu- må ikkje vere eigar av eller medeigar i etter rådet si meining bli 64% til kyst- ar i 1992. Nr. 12-1991 @g oversikt over ilandfart kvantum pr. oktober

Andre Nord for områder 62"N NordslsedSkagerrak l 29,4 %tobis 17,3 % siM

53,2 % annet

83,7% kolmule

Tabell 1 Alle tall i tonn rund vekt l Oktober- - - - - 1991- Til oa- med oktober 1991 Totalt I Al'e Nord for 62" Nordsj0eW 'Andre t.0.m. t.0.m. I omrhder Skaaenak omrAderl) oktober 1991 oktober l990 Torsk ...... 146 630 100 365 Hyse ...... 1 425 20 265Sei ...... 12 205 101 365Uer ...... 3 745 34 225Brosme ...... 3 845 22 375Langelblalange ..... 2 270 21 530BIgkveite ...... 4 695 13 430VasSiW ...... 440 10 490 Lodde ...... 563 615 94 590 w ...... 163 720 148 935 BRsling ...... 30920 5055 Mekrell ...... 152 700 130695 Kolmule ...... 119410 285 200 ...... 104290 113340 Tobis ...... 145 185 95 670 etter andre fiskeslag, og reker, tillates en innblanding av blåkveite på inntil 10% av I Kvoteavtale den samlede vekt i hver enkelte fangst. Det vil imidlertid bli åpnet for et begrenset norsk kystfiske etter blåkveite med kon- vensjonelle redskap innenfor rammen av det dette fisket tradisjonelt har utgjort. Partene var videre enige om at fra 1. Norge og Sovjetunionen er blitt juli 1992 skai biiangst av blåkveite ikke enige om 6 fastsette en totalkvote overskride 300 eksemplarer pr. tonn reke. for norsk arktisk torsk for 1992 p& Norge vil i 1992 tillate et sovjetisk fiske 260.000 tonn, pluss 40.000 tonn etter kolmule på 80.000 tonn utenfor 4 kysttorsk og 40.000 tonn mur- nautiske mil i fiskerisonen ved Jan May- mansktorsk. For hyse har partene en, og i et nærmere avgrenset område i fastsatt en totalkvote p& 55.000 Norges økonomiske sone. Kolmulekvoten tonn. er i år 100.000 tonn. Under fisket av kol- mule og andre fiskeslag tillates en inn- blanding av vassild pA inntil 5.000 tonn. Torsk og hyse Sovjet opprettholder også en akkarkvote på 5.000 tonn i norsk sone, samt 750 Av totalkvoten for torsk tildeles Norge tonn reker i Jan Mayen-sonen. 115.000 tonn pluss 40.000 tonn kysttorsk, Norge opprettholder sine kvoter på g Sovjetunionen 115.000 tonn pluss 3.000 tonn polartorsk, 1.O00 tonn flyndre. 40.000 tonn munnansktorsk. Sovjet har og 2.000 tonn reker i sovjetisk sone. Sov- gått med på å tildele Norge 10.000 tonn jet har også sagt seg enig i at Norge kan av sin torskekvote, og dette er samme drive fiske etter haneskjell i sovjetisk sone overfønngskvantum som for inneværende etter nærmere vilkk som vil bii avtalt i år. Dette gir Norge en samlet torskekvote begynnelsen av 1992. for 1992 på 165.000 tonn mot 128.500 Norge tillater Sovjet å fange 9.800 sel tonn i &r. i Vesterisen og Sovjet tillater Norge å fan- Partene er enige om en totalkvote av ge 9.500 sel i Østisen. torsk til tredjeland på 30.000 tonn i 1992. Det er fortsatt ikke enighet om felles Av dette forutsettes 10.400 tonn å dekke minstemål og maskevidde for fiske etter tredjelandsfiske i Svalbardconen. torsk og hyse. Partene ble enige om at Av hyse tiideles Norge 26.000 tonn og en fra 1. januar 1993 vil innføre påbud Sovjet 26.000 tonn, mens tredjelandskvo- om bruk av sorteringsrist i alt rekefiske i ten er fastsatt til 3.000 tonn. Sovjet har de to lands fiskerijurisdiksjoner. Partene gått med på å overføre 1.000 tonn hyse var videre enig om at det var nødvendig av sin kvote til Norge. å intensivere arbeidet med å optimalisere seleksjonsegenskapene til corteringsris- ten i torsketrål. Det var også enighet om Lodde at målsettingen må være av de to lands Sild forskere kommer frem til omforente forsk- Når det gjelder lodde er partene enige ningsresultat slik at Kommisjonen på nes- om at det på bakgrunn av anbefalinger Partene har avtalt at Sovjet far en kvote te møte kan treffe beslutning om bruk av fra Det internasjonale havforskningsråd i 1992 på 13.000 tonn norsk vårgytende rist i torsketrål. også i 1992 er forsvarlig å gjennomføre sild i Norges økonomiske sone. Partene er enig om å videreføre ar- et vinterloddefiske. Partene ble enige om Norge har tildelt Sovjet en kvote på beidet med et utvidet industrielt og forsk- å fastsette en totalkvote av vinteriodde for 8.000 tonn snabeluer samt 1.000 tonn ningsmessig samarbeid innenfor fiskeri- 1992 og 834.000 tonn. Totalkvoten ble vanlig uer. og 1.000 tonn sei og 2.000 sektoren og tilknyttet virksomhet. Det vil fordelt med 500.400 tonn til Norge og steinbit som uungaelig bifangst i torskefis- bli opprettet en arbeidsgruppe under 334.600 tonn til Sovjetunionen. Den nors- ket i Norges økonomiske sone. Dette til- Kommisjonen som skal drive dette ar- ke part fant å kunne imøtekomme en sov- svarer de kvanta Sovjet ble tildelt i inne- beidet. jetisk anmodning om en overføring av yt- værende år. Partene har også drtaftet og vedtatt pro- terligere 20.000 tonn høstlodde, til totait gram for vitenskapelige -undersøkelser i 70.000 tonn i 1991 fra Norge til Sovjet- 1992. Dette forutsetter en'videreføring av unionen, mot en tilsvarende overføring av Bekymring for blåkveite det felles forskningsarbeidet. vinterlodde fra Sovjetunionen til Norge i 1992. Fisket vil bli naye overvåket og Partene drdtet den meget bekymrings- områder avstengt dersom hensynet til fulle bestandssituasjonen for blmeite, og gytebestanden og innblanding av ungsild. det var enighet om et forbud mot et direk- torsk. hyse og blåkveite tilsier det. te fiske etter Måkveite i 1992. Ved fiske Nr. 12 - 1991

Wopke Roukema Henk Senior Midlertidig Hellvik R-260-ES tr& Det opplysec nedenfor hvem som har filtt ovennevnte konse- Dag Schnitler Avgrenset sjon- og hvilke fiskearter den omfatter. Lillesand nordsj0tr&l

Bakte fartey Reder Merkeregisteret KIS Varegg Torsketrill Det opplyses nedenfor hvem som har filtt ervervslayve, fart- Vartdal seyets navn og registreringsnummer, samt hvilke fangsleyve AIS Lidob som er tildelt. Troms0 Brukte fartey band Havfiske- Reder Fatt~y/rreg.nr Konsesjonstype selskap NS Eidkjosen Selskap under Marie Helene - stiftelse T-47-K Sirafisk AS vfKarl H. Utvik Utsira Gryllefjord NS Lidd, PIR under stiftelse Troms0 vlRoli V. Gemert Husnysund AS Huswund Reketrill Lyngseidet Husqi Senja T-50-U( Jelskap under stiitelse Ibex NsPdsjekal- PIR Lyng ANS Reketrill v1Oddvar Nilsen Husa VA-2-K vBore Lyng Fedje Raudeberg Selskap under dannelse Fernando Norwegian Prawns NS Isfjord v1Ottar Silden SF-50-V vIOlav Lassessen N- 100-0 Silda Myre Oddvar J. Olsen Værnyværing Reketrål P/R Kristiansen DA Dajar Eidkjosen VA-1 20-K v1Arnt Kristian Kristiansen AA-30-L Selskap under stiftelse Norliner Hæstadsvingen v1Einar Beitveit M-91-MD AS Grindhaugs Kvamsey Fiskeriselskap Einar Helge NS Einar Helge hrehamn v1Frits Pettersen F-32-LB NSTorsver Kjellefjord Hauglandshella Robert Brochmann Landegoværing F490-M PIR Gama ANS Gama Havaysund vfrorger Torgersen R-62-ES Selskap under stiflelse Mogutt Egersund vIGeorg K. Georgsen H-26-B Leif Jørgensen Avgrenset Vedavagen Vesterey nordsjMl Selskap under stiflelse Viking I T-303-T Jan Søren Pettersen Mijana Avgrenset vlKarl Angelsen Korshamn VA-1 -LD nordsjMl Tromss Finn Roar Johansen Pontus Avgrenset Selskap under stiftelse Landegoværing Kriikemy 04-K nordsjmBl vlEdmund Brynjuifsen F-490-M Karneyv8.r Laholmen FiskeMt- Seinot rederi Selskap under stiftelse Sjøvarden Nordsjø- og v/Kari Kristiansen vlDag Hanseri ST-65-H vassild Honningsvilg Tennes Selskap under stiftelse Storholm Reke- og NS Kvityaen KIS Midlertidig v1Oddvar Majala tr& v1Einar Kristiansen F-112-M torsketriil Skrolsvik Haveysund Nr. 12 - 1991

Merkeregisteret I Oppdrettskonsesjoner Det opplyses nedenfor hvem som har fait etvervsleyve, far- Det opplyces nedenfor hvem som har fålt ovennevnte byve, t0yets navn og registreringsnummer. samt hvilke fangsleyve lokaliing av anlegg, størrelsen p5 produkc'js~lumsamt som er tildelt. registreringsnummer.

Bniktefa~ Lokalisering Prod.vd. Reder -og- WS Eldboqtdi Ekhorgt&l Torskeidl n& Fisk Driit AIS STIF 9 Hareid M-292-A Hamarvik Seiskap under stiftelse Viknafisk 12 000 m3 TIBG 2 v/Bengt Am Korneliussen NT-11-V Bergstprdlaks AS Berg Skaiand kommune SQew Kurt %stad Aksel Gulisja Bindal Laks NS Bindal l2000rn~ 1~6~01 Fygle T-31-T vlBjm Berg Hansen kommune Bindalseidet Selskap under stiftelse Træntjord v1Svein Egil Hamn N-145-H Troms Fylkeslag av Tranq 8000 m3 Henningsvær Norske Fiieopp kommune dretteres Forening 1 PFI under stiftelse Artus Ringnot Gratangcbotn -viEii-Ba- Hl i l m=v AborsnesFiskNS Karlq 12 000 m3 TM 20 Hansnes kommune K/S Lafisk Harjan Kdmuletdl v1Ole Rasmus mer M-2-A og ringnot Rya Laks NS Troms0 Eidkjosen kommune l Slo* Selskap under stiftelse Geir Hans Troms Stamfisk- Tran~y 8000 m3 ~/KarlS. Saether M-123-H stasjon AS kommune valderey Troms0 Selskap under stiftelse Vikavaag Tawa Havbruk I viGunnar %bakkog M-94-F v/O. Grettan Per w Tarva Selskap under stiftelse Bestmann Bestmann Als T-201 S Utvidelse av laks og ertet Mela Lakseoppdrett NS - Langhamn v1Halldis Mela Sandnessjeen

Flytting av konsesjon for oppdrett av laks og arrei, samt Falgende har fatt tilsagn om ewewlqve for nybygging av midiertidig tillatelse til etablering av drift på ny lokalitet. fiskefarby. Svartislaks AIS Rd0y 8000 m3 NJR 29 vlJohan Svartis kommune Reder TiI erstatning for Koncesjonstype fjongcfjorden Seiskap under stiftelse - v1Arild Pedersen Torsk. Mtsijord Oddolaisen 1000m3 Hansnes kommune Selskap under stiftelse Porsangergutt Reke- og - v/Siurd Ghland F47-A torsketdl Alta Kkldring av rogn og oppdrett av setteffsk. Troms Stamfisk- tran er^ 25 000 stk. TITN 6 PartredeRet Sætring ANS stasjon AS kommune VMS. Sæther Troms0 v- Nr. 12 - 1991 rLån og Myve Lokalitet: alille Kvaløya* 1 Oppdrettskonsesjoner Lokalitet: aSteinwywndet~ Det opplyses nedenfor hvem som har fatt ovennevnte Iwe. Type: Løyve for oppdrett av maffisk pi3 nye Idtalieter. lokalisering av anlegg, starrelsen pA produksjonsvolum samt registreringsnummer. 6) M/M 0004 Oppdretter Lokalisering Prod. vol. Reg. nr Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim

Klekking av rogn og oppdrett av Msk. Lokaliitet: -Nedtmms Nordhaughelen.. Troms Stamfisk- Tranøy 250 000 stk. T/lN 3 I Type: Mellombels layve for oppbevaring av stamfisk. stasjon AS kommune Troms0 Tillatelser innen fiskeoppdrett gitt av fiskerisjefen i Mere og Romsdal i oktober &ned 1991. Skjell. 1) Julq Sjraprodukter AIS Lurey 6.8 da. MAK 0002 vNiggo Klæbo kommune Vikenco AS. Aura Sleneset Lokalitet: aKr&nes~ Tillatelser innen fiskeoppdrett gitt av fiskerisjefen i Mm Lokalitet: alandhoimen.. og Romsdal i august og september &ned 1991. Lokalitet: -Gjeldskjæret.. Lokalitet: -Aukraholmen* MM) 0018 Lokalitet: -Aukrasanden* Mare Piggvar AS, Vartdal Type: Løyve for oppdrett av maffisk pA nye lokaliteter. Lokaiitet: -Fl&skjæræ Type: Landbasert oppdrett av piggvar og kveite. I Halsa Fiskeoppdrett AL, Halsanaustan 2) Oddvin Bjørge AS, Ellingsey Lokalitet: a Komes* Lokalitet: ~Vedslakteanlegget. Lokalitet: -Vorpnes* Lokaliet: aBjargeholrnenm Type: Mellombels leyve for oppdrett av maffisk på nye Type: Løyve til d etablere slaktemerdar. Idtalieter.

3) 3) MIRA 0007 MNA 0008 Hjelvik Settefisk AS, Vågstranda Kvangardsneslaks AS, Lauvstad Lokalitet: -Hjelvik- Lokalitet: ~~Kvangardsnes~ Type: Løyve til å utvide settefiskkonsesjon. Lokalitet: vels svi ka^^ Lokalitet: korsf fura ne^^ 4) Lokalitet: ~~Korsfurvika~~ MIHØ 0006 TYW: Midlertidig løyve for oppdrett av matfisk på nye Øyralaks AS, Mokustranda lokaliteter. Lokalitet: -Moltustranda- Type: til d utvide settefiskkonsesjon. 4) MISM 0001 Oppdremfisk AS, v1Christiania Bank og Kreditkasse, Ålesund 5) MISM 0017 Lokalitet: -Steggeløya- Akva-Laks AS, Vestsmela Lokalitet: aKattholrnen.. Lokaliiet: vest av Brativær.. Lokalitet: -Austneset* Type: Midlertidig Irayve for oppdrett av maffisk på nye Lokalitet: aFlateyam lokaliteter. 'Nr. 12 - 1990

Oppdrettskonsesjoner ValevAg Bruk valevag Laks og ørret WSO 2 Bruk NS Det opplyses nedenfor hvem som har fatt ovennevnte byve, valevag bkalisering av anlegg. &meisen pA produkcjonsvdum samt regisimringsnummer. wsk Dyreyfisk NS Laks og ørret STIF 16 Acbjm J. Kongsfjord- Torsk FIB 2 Jakobsen fisk AIS Midlertidig tilladse til etabietring av anmfor klekking av Berlevag rogn og produksjon av yngel til undervisnings og lailtive Kvernan Aqua Kveman Ferskvanns- NTINR ringsfonn81. Aquafarm NS krePS 31 4 Vefsn Landbruksskole Hanijelldal 40 000 stk. NIHD 3 viEivind Lygren vlJaap Buhik kommune Oslo Mosjoen NSSmda Ideal Laks AIS Laks og ørret MISM 3 Fiskeindustri -Il av tillatelse for oppdrett av torsk. MAb' borf fisk - - Arctic Svein Mathisen Klekking av FM12 Hans N. Hansen Queen NS Havqsund rogn og oppdrett Harstad av settefisk, røye Gullesfjord Fik - - TIKF 3 Norheim Handel Tustna Laksogørret M7 Torstein Hariviksen Seafarm NS Fisk NS 6ogen.i Kvæfjord Marenor NS Klekking av BDIR 1 Slemmestad og BoMlav tillatelse for oppdrett av skalldyr. oppdrett Kila Skjelloppdrett - - TIH 302 av settefisk Kanebogen Straumlaks Straumlaks NS Torsk W0N 18 Tjeldstø Strand Strand Carlsen Laks og ønet MIHS2 Cafisen NS Fiskefarm NS Oppdrett Valseybotn Overdragelse av konsesjon HiiSea- Laks og mt STIH 27 farm NS riigere eier Ny eier Ansnes Vetrhus Vetrhus Fiske- Andre fiske- SFIS 11 NSKnuts- Mag Fiskefarm NS farm ANS arter enn laks. haugfisk ørret v1Jan Petter Venay ørret og Dolmey Selje regnbueanet Hedmark fylkes jaki Engerdal Fjell- Klekking av HUED 2 Havlaks Havlaks AIS Laks og ørret, STIH 1 og fiskeforbund styre Drevsjø han Ansnes klekking Anton Misund Anton Misund NS Laks og MtMD 2 Vi-Kan Fisk AIS Vikan Sette- Klekking av STIH Fiskeoppdrett Midsund ørret fisk ANS rogn og Melandsjø produksjon Norm Fiske- NSNoros Laks Og SFIS oppdrett NS Flatraket ørret av settefisk Karin Wang Hugin Laks NS Torsk FIS 11 Vannebo Fiske- Va-fisk NS v1Karin Wang oppdrett NS Hønseby Vagan Eilertsen Hoi- Ame Wibstad Vollavika Opp- Skalldyr NTIF 303 SmoltfarmNS ding NS drett NS Svolvær Nygårdsfisk Ny* Fisk NS Torsk og WSR 3 RirMusling NS Hellesund Fske- Laks og AAIR 3 Fiskeoppdrett TY= kveite oppdrett NS met Hæstadsvingen Tustna Tustna Fisk NS Laks og ørret M6 Sea Farm NS

HARDE

-

l

Fiskets Gang ønsker alle sine lesere en God Jul og et Godt Nytt År!