En tragedie Fiskeoppdretternes Salgslags endeligt er etter min mening en tragedie - først og fremst for de mange mindre oppdrettere. Jeg tviler meget sterkt på om man gjennom andre modeller enn et sterkt, lovbeskyttet salgslag vil være i stand til å ivareta alle disses interesser på en fullgod måte. Men dette synes andre åpenbart å være uenig i. Mange har i etterpa-klokskapens falske lys lett etter syndebukker, og ettersom historieløs- het ser ut til å være et særdeles fremtredende trekk hos mange, har man valgt å glemme (for- trenge) det FOS har prestert gjennom sin leve- tid. 1 deler av verden er det faktisk ennå slik at det man forbinder med Norge er - foruten Gret- he Waitz - norsk laks. Det har ikke gjort seg selv. Ser man på økningen i produksjonen av opp- drettslaks over et titalls år, kan man bli svim- mel. Mange røster har hevet seg advarende mot en for rask ekspansjon, fordi det for eller senere ville føre til markedsproblemer. Andre - ~idccr~irrkter~iggo Jan OIW og i denne gruppen finner man både såkalte ! fremtidsforskere, bankfolk, diverse politikere og åleru forsgker - og iangt på vei har greid - å ' en del oppdrettere - trodde åpenbart at dette gjøre nettopp ham til syndebukk. I treet kunne vokse inn i himmelen. Odd Steinsbø's trost får være - selv om den i En av de som tidligst - og sterkest - advarte er mager - at historiens dom over ham vil bli mot en for hurtig vekst, var nettopp Odd Steins- en annen. bø. Hans advarsler ble møft med at nå amåtte han slutte med denne svartmalingen». Det må derfor være utrolig bittert for Odd Steinsbø å oppleve at allskens «krypskytterem og aslim- INNHOLD - CONTENTS giskets Gang Aktuell kornmentar k - urr rent cumment 2 Biomar satser ENBK: - Millionene rulier raskt tilbake p& kontoen %i - Biomar: Energy eaunnnizing pays off 4 Uigiit av Fiskeridirektmen Sild i Skagemk-KaCkgat 77. ARGANG - Hem.ng in tbe skagerk- att eg at sea 8 Nr. 12 Desember 1991 U$k ISSN 001 5-31 33 -ebP-k- - F~hms8:A~~tale 12 Ansv. iedaktw: Sgwm Lomeide -nnd-pmffl Kontorsjef -~esaaud,prignimnem~profiae 13 Redriksjofl: WiLOkt.n:M#niUkn? Per-Manus Larsen - ~:Smalandhappy? 14 Dag Paulsen Kan' 0stemM Toff Fangstteknologi: Mindre Mldlinger med horisontal sonar - FiiGapture technology: P- -- P - - - - - - - - - 15 . .- ~mprovedresuitswiifi hon'sontalsmar P- - EkapedkjodAn~: Havkuksottenshren: Esther-Margrethe Olsen Vaiierende driftwcwlt8ter Linda Blom - Inspedicm of sea ranghg sites reveals differen- in management 16 Fiskets Gangs adresse: Minikmppmsjektet avsluttet: F&endirektoratet -Tvfangsttcknokgi for store kvanta Postbokc 185, 5002 Bergen - Lobster pmject requires in?iier catd, technolog~ 17 Telf.: (05)23 80 00 Hvaliedderne p& Newtoundland Trykt i offset John Grieg Produksjon AIS - Whalesavers on Newfoundland 19 P Kvalitet: Tar iiskeri-Norge feil? Abcmnernent kan tegnes ved alle post- ~uality:W is mistaken? sleder ved irmbetaling av abonnements - 22 pA poctgimkonio 5052857. ph Havforskningsnyli kanto nr. 0616.05.70189 Norges Bank - News horn the Institute of Manne Research 24 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor. Ragna - en lut(r)ende poetisk julereise fra Barentshavet til ganene - (Fish) poet~y Abonnementsprisen p& Fiskets Gang 28 er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder SmAWtundersekelsen l991 for Danmark. Finland, Island og Sveri- - Profilability analys~sof small fishing vessels 31 ge. Øvrige utland kr. 330,- pr. år. Ut- land med fly kr. W,-. Nybygg, kj@Pog salg Fiskerifagstudenter kr. 100,-. - The norwegian fishing vessel market 1992 ANNONSEPRISER: ReguleringsrBdets anbefalinger for fisket i The Regulation gives advice for the 1992 fisheries 111 kr. 4.700,- 114 kr. 1.500.- - Coonsil 43 112 kr. 2.400 unogm Eller kr. 7,80 pr. spalte mm. - New liiaences Tillegg for farger: 47 kr. 1.000,- pr. farge VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG J-meldinger M BLADET OPPGIS SOM KILDE - Laws and regulations 18 ISSN 00153133 Forsidefoto: Fra Lofoten Fotograf: Dag Paulsen Redaksjonen avslutta 13. desember 1991 I Nr. 12-1991 w 1 StatssWtet mx-tiltak gir uttelling for Biomar: m-- '-h raskt tim----* på [ =I= Av lngebjsrg Jensen Da fiskeforfabrikken Biomar A6 i 1990 spanderte 4,9 millioner kroner på et resirkuleringsanlegg, var det ikke miljo og energisparing de i Urste omgang tenkte på. Surre ter- kekapasitet var målet. Men bedrif- ten slo flere fluer i ett smekk: Tar- kekapiisiteten ble starre, luftutslip- pene mindre og oljeforbruket ble reduseit med 60 prosent. Pengene vil nere tilbake på Biomar kontoen igjen om to år! - Da vi startet planleggingen, var vi ikke oppmerksomme på at det gikk an å spare så mange penger. Tvert imot var vi for- beredt på utgifter, forteller fabrikksjef Oddmund Svarteberg i den snart fem år gamle bedriften på Myre i Vesterålen. Nå Faiuikksjei Oddmund Svarteberg fonn forfabrikken Biomar p& Myre i Vesterbien smikr fomeyd over innspriringene fra ENØK-tiitakene. 20 proseni av investeringene var stette C kan han smile fomeyd over kjempegod fra Olje og energideparkmntet. (Foto:lngebjerg Jensen) inntjeningstid. som er blitt enda bedre tak- ket være ENØK-tilskudd på nærmere en prosent , det vil si 1518 liter olje pr. tonn heim hadde installert resirkuleringsan- million kroner fra ENØK tilskudd fra Olje produsert for. mot meliom 36 og 40 liter legg. Vi fikk saken utredet, og satset på og energidepartementet. tidligere. 1 1990 sparte Biomar nærmere resirkulering. forteller fabrikksjef Odd- 750 tonn olje til produksjonen av 34.300 mund Svarteberg. tonn for. tilsammen en innsparing på 1.8 Arbeiderne klarte d holde produksjonen Sparer olje og penger rnillioner kroner! Dessuten: Med resirkule- i gang mens ombyggingen foregikk - en ringsanlegget er bedriflen bedre rustet til produksjonslinje ble stoppet om gangen. Bedrifter som satser pa energiøkonomise- a takle kommende palegg fra Statens for- Na foregar torkingen av foret ved at varm- ring, kan fa 20 prosent av investerings- urensiningstilsyn: luft resirkuleres. Ti prosent av luften skif- beløpet som støtte fra Olje og energide- Vi sparer penger på det. og vi slipper tes ut hver time. mens fuktighet trekkes partementet. 1 1991 var 11 1 millioner satt a gjore ting om igjen. sier Svarteberg. ut. Det betyr at 90 prosent av luften bru- av til ENØK tiltak i bedrifter og yrkesbygg. Bedrifter som får ENØK støtte. får ogsi kes om igjen, samtidig som det gir høyere Bare i første halvdel av 1991 ble det gitt tilbud om lan i Industribanken. men Bio- torketemperatur. Lukten fra fabrikken kan 44 millioner kroner i støtte til ENØK-inves- mar valgte å lane av sin egen kasse. fremdeles få Myre folk til a rynke på ne- teringer på totalt 220 rnillioner kroner. Det sen, men det er blitt bedre etter at resirku- vil gi en energibesparelse tilsvarende det leringcanlegg kom i gang. Ennå ikke er årlige forbruket for 10.000 husstander. godt nok etter SFTs mening, som har Redusert oljeforbruk står for 70 prosent Istedenfor oljekjel pålagt bedriften å innstallere et luftrense- av besparelsene, det vil si 15.000 tonn anlegg til nærmere fem millioner. Nå vur- olje pr. Ar. - Tørkekapasiteten var for liten. Derfor derer bedriften alternativer som kan være Biomar har nådd målsetningen med å vurderte å kjøpe ny oljekjd. Men så hørte billigere, og mer effektive. forteller Svarte- redusere oljeforbruket til tarking med 60 vi at fiskef6rsfabnkken I.C. Piene i Trond- berg. Nr. 12- 1991 w l F6RlNDusTRIEN Trenger et pusterom - Vi gikk rett fra å krype til å springe! Fwst nB har vi Gtt tid til å lære il gl! Slik beskriver Stein Martinsen, hovedver- neombud for produksjonsarbedeme, hvordan de ansatte opplevde de fmirste årene. Produksjonen av laksefor gikk i hundre: Det var gyldne tider for oppdret- terne, som ikke tenkte på at overproduk- sjon, prisfall og konkurser var like om hjmlet. Etter planene skulle bedriften produse- re 26.000 tonn fiskefor med 12 ansaite- Men veksten har vært formidabel - i 1990 ble det produsert naemere 35.000 tonn. Omsetningen har akt fra 25 til 290 millii ner kroner på fire Ar, arbeiis-stokken har alct til 40. Bimar er blili av en hjme steinsbedrift i 0ksnes kommune, med positive ringvirkninger Mde til transport- sektoren og mekanisk sn4indusit-i. fder Svarteberg at bedriften trenger B konsolidere seg det satses p3 A fi3 til -e~-w&-wFe teknologi, istedenfor å utvide produksjo- nen. Fremdeles er mye ugjort. mener han. - Probiemene i oppdretbn&qen har faktisk gitt oss et tiltrengt pusterom, sier Svarteberg. Tro pB hayenergifor Svarteberg er ikke redd for framtiden: - Det er beregnet en Bkning i produk- sjonen 60 prosent fram mot år 2000, fra 250.000 til 400.000 tonn oppdretts- laks, og jeg tror det er mulig 8 utvide Stehi~~hoklereteyemedlyiiingavf&pBsekkcr.Biomiits~-- markedet for laks. Jeg har tro p& v& Mr med heyt fettinnhoid. I hesl lanserte Biomar e4 nytt for som de hevder skal gi awre spesielle høyenergifor med høyt fettinn- mobtandskmfi mot furunkulose, ILA og Hitrasjuke. (Fomlngebjerg Jensen) hold. Det gjør det mulig å redusere forfor- bruket fra 1,2 til 0,9 kilo pr. kilo produsert tilvekst, samtidig som vi får mindre for- Hodestups uti det - Fisken er ikke drmgger, den kan spill og dermed mindre gjødsling og ut- ikke utnytte karbohydratene på samme slipp av arnoniakk. Biomar startet opp i oppdrettsnæringens mate som husdyrene. Ekstruderingsproc- I hast lanserte Biomar et nytt for som beste år 1987. Det meste av &stoffet sessen g@ karbohydratane mer lettere de hevder ikke bare reduserer utslippene kommer fra Nordsjaen, og storparten av fordøyelige for fisken, foret synker lang- til omgivelsene, men gir også større mot- foret selges til oppdrettere i hke og sommere og fisken får tid til å fange det standskraft mot furunkulose, ILA og Hitia- Romsdal og Tmdelag. Tallene fra febru- opp. Det betyr samtidig mindre forspill og sjuke. Biomar forskere og kollegaer fra ar i år viser at Bimar dekket nærmere mindre gjedsel.