Årshefte 2014
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
STJØRNA HEIMBYGDA VÅR Huldra på Bakstein roper på kjæresten sin Stjørna heimbygdslag Årshefte nr. 10 - 2014 10 års jubileum Takk Det flotte bildet på forsida er tatt av John Ja, dette er virkelig tiende utgave av vårt Arthur Winsjansen. Takk til alle som har bidratt årshefte. Da laget ble stiftet 24. november 2002 på med historier og bilder. Uten alle disse har det ikke biblioteket på Mælan hadde vi ikke ambisjoner blitt et årshefte. om å bli et stort lag med masse medlemmer. Tankene var vel mer å bli en pådriver og Innhold støttespiller for «å fremme interessen for slekts- og lokalhistorie og kulturvern, samle inn og ta vare Tittel Forfatter/referent Side på alt som har betydning for Stjørnas historie og Arnold Selnes Bjarne J. M. Selnes 3 som kan fortelle om folks levevilkår gjennom Til Arnold Selnes på 80 års dagen Harald T. Selnes 9 Min hjembygd Alfred M. Aune 10 tidene» slik det står i formålsparagrafen. Erindringer om skredderyrket Johan Redbo 12 Når vi ser tilbake på det vi har holdt på med Poståpneri i Råkvåg Eilert Bjørkvik 15 så har vi kommet langt, men det er også mye som Produksjon av sildkasser Bjarne J. M. Selnes 16 To historier Bjarne J. M. Selnes 16 vi ser som kan gjøres. Interessen har vært stor og Brannen på Mefjellsheia Per Husby 17 mange har lagt ned et betydelig arbeid. Varghiets historie Klara Skilleås 18 Notlag i Stjørna Harald Sommerseth/Per Husby 19 Det er også viktig at det er mange som støtter Bureising i Stjørna Per Husby 22 opp om laget og den store oppslutningen er det Skolen på Ny-Jorda Per Husby 23 som gleder mest. Særlig er det gledelig med de Bureising i Fevåg Per Husby 25 mange medlemmene vi har som bor utenom Nytt fra Stjørna herredsstyre i 1914 27 Stjørna. Fra avisene i 1914 28 Minner fra min barndoms jul Åse Hammer 29 Årsheftet er blitt den gode kontakten med Feiring av Grunnloven i 200 år Leif Ersøybakk 31 laget og mange som ikke har vært i Stjørna på Fevågsangen Ingrid Gjerde 32 lang tid føler vel at de har litt kontakt med Retter av sild Elin Worpvik 33 Setre og seterliv på Selnes John Selnes 34 «Heimbygda vår» gjennom dette heftet. Kyssesproget Vi føler også at vi har oppfylt ideen med laget Anders Aune Per Husby 36 gjennom å få fram mye lokalhistorie i det som er Storsildfisket i 1957/1958 Matias Sommerseth 38 Forberedelse til storsildfiske Harald Sommerseth 39 blitt publisert i de 10 årsheftene som er laget. Selv Anders Refsnes Per Husby 40 den som føler en kjenner bygda vår, bli overrasket Lærer Johannes P. Husby Per Husby 44 over hvor mye nytt som kommer fram. Godstransport først på 1900-tallet Eilert Bjørkvik 45 Utflukt til nordsida av fjorden Eilert Bjørkvik 47 Vi håper derfor at det blir mulig å få laget Stjørna i 1914 Per Husby 48 denne julegaven i mange år. Minnebøker og skoledikt Inger-Lisa Lillemo 49 Barndomsminner fra Sørfjorden Inger-Lisa Lillemo 50 En riktig god jul til våre lesere Stoff til årsheftet Vi ønsker å gi ut flere hefter, så kom med stoff. Da blir det et blad neste år også og i mange år STJØRNA HEIMBYGDSLAG framover. Per Husby Send oss stoff som du eller andre har skrevet. Det Ansvarlig redaktør kan være historier om hendelser, personer osv. Mat er [email protected] kultur, så oppskrifter fra gamle dager savnes – særlig for bruk av sild og fisk. Vi kan bearbeide og reinskrive det dere har. Trykt hos Skipnes AS desember 2013 Bilder forteller også ei historie. Bilder fra ISSN 1893-1928 hendelser og dagligliv er særlig interessante, - 2 - Arnold Selnes Oppfinneren, optimisten og drømmeren Av Bjarne J. M. Selnes I sin bok “Kort fortalt”, Oslo 2007, skriver Arnold revepasser på revegården til sin morfar, Anders Selnes ikke så mye om sin tid i Stjørna, før han reiste Refsnes. Refsnes døde i 1939 og revegården ble nedlagt fra hjemstedet. Ut fra dette skal jeg etter en stund etterpå. Nå startet Arnold sin egen revegård hukommelsen, brev, attester, notater og samtaler med på Selnes, som fikk navnet “Asplund Revegård”. Etter Arnold, prøve å skrive ned forskjellige ting som han hans eget utsagn, drev han denne under krigen, men drev med da, og litt om hans liv etter at han flyttet ble nedlagt, da han ble lurt med noen reveunger som sørover. han ikke fikk fra en nabobygd. Våren kom som vanlig i 1922, og på Selnes ble det født en gutt den 10. mai, som fikk navnet Arnold. Sikkert oppkalt etter sine foreldre Ardis og Olaf, ved å bruke de to første bokstavene i navnene: Ar-(n)Ol-(d). Arnold som konfirmant i 1937, sammen med sine foreldre, Ardis og Olaf Selnes og hunden Viktor. Foto: Johan A. N. Selnes. Hans bestefar, Anders Refsnes, hadde mange ideer, og tok kanskje også patent på noen. Dette smittet vel også over på Arnold, som på denne tiden bygget en Arnold som barn spesiell lenestol. Denne stolen kunne en justere i Foto: Johan A. N. Selnes mange forskjellige stillinger, til det nærmest ble en seng. Han lagde også en sammenleggbar sagkrakk. Han vokste opp som mange andre, men med tiden Arnold ville alltid prøve å lage noe nytt. Slik var utviklet han seg til å bli ganske spesiell og original. han også når det gjaldt vanlig arbeide. Å gjøre ting på Han ble også både fysisk og psykisk sterk og hadde den gamle, tradisjonelle måten, likte han ikke. Alltid gode talegaver, og stort sett godt humør. I tillegg til å prøvde han å finne andre og lettere måter å gjøre arbeide på hjemgården, arbeidet han bl.a. som arbeidet på. Slikt likte ikke hans far, som var vant med - 3 - å gjøre ting på den gamle måten. Dette utviklet seg til å på Lade innafor Trondheim da han kjøpte den, og bli et meget dårlig forhold mellom far og sønn, og de kjørte om Steinkjer tilbake til Selnes. Bilen fikk reg. var faktisk ikke på talefot resten av livet. nr. U 3424. Det var antagelig under krigen at Arnold ville starte et ungdomslag på Selnes. Han satte opp plakat på butikken til O. H. Stallvik om at de som ville være med kunne henvende seg til han og bli registrert, da han skulle være formann. Laget skulle hete “Friheten”. Så vidt jeg vet, ble det ikke noe av laget. På denne tiden arbeidet han også på kaianlegget til Sigurd Sannan i Hasselvika og bodde på hybel hos Eilert Hassel. Etter at han hadde vært hjemme en tur, skulle han påny til Hasselvika. Da det var på vinters tid, bestemte han seg for å gå på ski over fjellet. Omsider kom han til dalføret og elven som fører ned til Hassel. Her hadde han uflaks og gikk gjennom isen i elva. Med mye strev kom han seg omsider opp og Dette er en lignende bil som Arnold kjøpte i 1946 fortsatte videre, delvis gjennomvåt. Han kom fram til Han hadde i lengre tid vært sammen med Hassel etter nattens frembrudd, og her sto de opp og Magnhild, datteren til min onkel Martin og Oline i fyrte opp i ovnen og fikk tørket hans klær. Gangstøa, og det varte ikke lenge før han flyttet dit. I 1945 kjøpte firmaet Nekolai Dahl i Trondheim en Husker han senere demonterte motoren og slipte tysk traktor av merket “Zettelmeyer” på Berkåk. ventilene, da bilen sto parkert i Gangstøa. Traktoren ble senere leid ut og sendt til Hasselvika, Nå kjøpte han en “tyskbrakke”, og bygget garasje hvor Harald Refsnes (Hafell) og Arnold hentet den og mellom grustaket og huset til Sigvart Kjelsli på Åsen. kjørte den til Selnes 7. mai 1945. Nå ble den brukt til Grustaket er forlengst borte, og garasjen ble revet og pløying, harving, slåing og tresking til bøndene på kjørt til Gangstøa, hvor han hadde planer om å bygge Selnes og omegn. Det var stort sett Arnold som kjørte opp garasjen nord for fjøset. Han støpte murer her og traktoren. Søndag den 11. november ble den sendt gravde brønn inne i garasjen! Han skulle ha det lettvint tilbake til Trondheim. Da var jorden frosset, og det når han skulle fylle vann på radiatoren! Senere ble gikk ikke å pløye mere. murene revet og fjernet, men brønnen var i intakt i mange år, da det ble tatt vann til klesvask der. Husker at lemmene fra brakken ble demontert, og spikrene dratt ut og “benket” for å brukes på nytt. Ingenting måtte kastes på den tiden. Han fikk også tak i mange brukte tyske petromaxer. Det var av typen Maxim, Ditmar, Aida og Hasag. Alle “gikk” på petroleum, bortsett fra en, som “gikk” på bensin! Ingen ville prøve den, men Ingvar Gagen tok sjansen, og det gikk fint. Også noen karbidlamper og “fjøslykter” fikk han tak i. Endel baufiler og borvinder fikk han også tak i. Disse hadde vært i brann, så treverket var brent bort. Husker at Anker Dahlemo dreide nye håndtak. Nå innredet han stuasvala til nærmest et lite verksted. Her ble Arnold kjører traktoren “Zettelmeyer” 1945. baufilene, lampene og borvindene pusset og malt. Selnes bukta i bakgrunnen. Endel av disse sakene solgte han. Jeg var ofte med og Foto: Ukjent. pusset disse sakene, etter at jeg flyttet til min onkel, da Etter krigen, i juli 1946, kjøpte Arnold en såkalt min far ble innlagt på sykehus før jul i 1948. Det var i “krigsbil”, som så mange andre. Denne bilen var en “Svala”, som den ble kalt, at han lagde “glasset” til Renault lastebil, kaldt bulldog. Biltypen ble satt i petromaksene, som han fikk sin første patent på.