DOCSLIB.ORG

Download Thesis

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Download Thesis This electronic thesis or dissertation has been downloaded from the King’s Research Portal at https://kclpure.kcl.ac.uk/portal/ The area told as a story An inquiry into the relationship between verbal and map-based expressions of geographical information Eide, Oyvind Awarding institution: King's College London The copyright of this thesis rests with the author and no quotation from it or information derived from it may be published without proper acknowledgement. END USER LICENCE AGREEMENT Unless another licence is stated on the immediately following page this work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International licence. https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/ You are free to copy, distribute and transmit the work Under the following conditions: Attribution: You must attribute the work in the manner specified by the author (but not in any way that suggests that they endorse you or your use of the work). Non Commercial: You may not use this work for commercial purposes. No Derivative Works - You may not alter, transform, or build upon this work. Any of these conditions can be waived if you receive permission from the author. Your fair dealings and other rights are in no way affected by the above. Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Download date: 03. Oct. 2021 This electronic theses or dissertation has been downloaded from the King’s Research Portal at https://kclpure.kcl.ac.uk/portal/ Title: The area told as a story: An inquiry into the relationship between verbal and map- based expressions of geographical information Author: Oyvind Eide The copyright of this thesis rests with the author and no quotation from it or information derived from it may be published without proper acknowledgement. END USER LICENSE AGREEMENT This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Unported License. http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/ You are free to: Share: to copy, distribute and transmit the work Under the following conditions: Attribution: You must attribute the work in the manner specified by the author (but not in any way that suggests that they endorse you or your use of the work). Non Commercial: You may not use this work for commercial purposes. No Derivative Works - You may not alter, transform, or build upon this work. Any of these conditions can be waived if you receive permission from the author. Your fair dealings and other rights are in no way affected by the above. Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. The area told as a story An inquiry into the relationship between verbal and map-based expressions of geographical information Thesis submitted for the degree of PhD in Digital Humanities at King’s College London, School of Arts and Humanities, Department of Digital Humanities Øyvind Eide 2012 Abstract In the struggle every creator of expressions goes through, the re- strictions of the media being used are there, to be obeyed or to be questioned. In this thesis I will show how maps and verbal texts are different media, and how these differences have consequences not only for how things are said, but also for what can be said at all using these two media. A text contains too much and too little information to make a map. This means that there are things—for example, negation and disjunction—which can be expressed easily in texts, but which are difficult to put on maps. Further, a map needs a level of specificity in the input data in order to be created. Such specificity is rarely if ever found in texts. In the thesis, experiments are described in which this is studied in detail. Based on the results from these experiments, an inventory of types of information that are incom- patible is presented, along with a discussion of the degree to which each of them is incompatible. Even if the experimental results are based on just one specific text, it is also argued that they are examples of a much more general feature, applicable to most if not all texts. The latter claim is sustained through a study of the literature in the scholarly tradition of comparing different arts and different media. It turns out that the findings from the experiments are in line with traditional as well as recent views in this area. It is explained why this is so, and what consequences this may have for how maps and texts are treated, in academia as well as beyond. 2 Contents Preface 10 Acknowledgements . 11 1 Introduction 14 1.1 Why did they not use maps? . 14 1.2 Why use Schnitler to study geographical texts? . 17 1.3 Outline of the thesis . 21 I Historical context 23 2 Maps and landscapes 24 2.1 Places and maps . 29 2.2 Finding one’s way . 37 2.3 The stage . 48 3 The historical context 49 3.1 Border negotiations . 50 3.2 A short outline of Sami history . 54 3.3 Peter Schnitler: the writer . 58 3.3.1 Family background and education . 60 3.3.2 The war . 63 3.3.3 Trøndelag: from the end of the war to border work . 65 3.3.4 Theoretical education, practical work and knowledge . 66 3.3.5 Truthfulness . 69 3.4 Witnesses: the other voices . 72 3 4 3.4.1 Knowledge of maps among the witnesses . 73 3.4.2 Labyrinths and drums . 75 3.4.3 Place names and joiks . 77 3.4.4 School history and reading skills . 81 3.4.5 Maps and texts: the use of symbolic representations . 86 4 Schnitler’s border protocols 88 4.1 The text creation events . 89 4.2 Text responsibility . 91 4.3 Multi-vocality . 94 4.4 A historian’s view on Schnitler’s credibility . 97 4.5 Conclusion . 99 II Experiments 101 5 Experiment setup and model building 102 5.1 The experimental process . 103 5.1.1 Learning from a model . 104 5.1.2 CIDOC-CRM . 107 5.1.3 Overview of the modelling stages . 111 5.1.4 Stepwise formalisation and fall-off . 112 5.2 Starting point: the text . 116 5.3 Building the primary model . 122 5.3.1 Co-reference . 124 5.3.2 Time and events . 130 5.3.3 What the primary model looks like . 134 5.4 Towards the formal model . 134 5.5 Vector data . 138 5.6 Maps . 140 5.7 Results from the setup processes . 145 5.7.1 Directions . 146 5.7.2 Distances . 148 5.7.3 Coordinate systems . 148 5 6 Case studies 151 6.1 Case 1: Povel Olsen . 151 6.1.1 Paragraph 42735 . 152 6.1.2 Paragraph 42677 . 158 6.1.3 The rest of the paragraphs . 162 6.1.4 Seeing Povel’s statement as a whole . 163 6.1.5 Summing up . 167 6.2 Case 2: Ole Nilsen . 168 6.2.1 Only one . 170 6.2.2 Unknown border . 172 6.2.3 Summing up . 173 6.3 Cases 3–4: Peter Schnitler . 173 6.3.1 Case 3: Aggregation . 174 6.3.2 Case 4: Route description . 179 6.4 Results . 184 6.4.1 What the text has to offer . 185 6.4.2 What a map needs in order to be filled . 186 III Discussion 187 7 Hypothesis and results 188 7.1 Classification of results . 189 7.1.1 Fully specified textual descriptions . 190 7.1.2 Underspecification . 194 7.1.3 Disjunction . 199 7.1.4 Negation . 200 7.1.5 Impossible figures . 201 7.2 Maps can still be made . 203 7.3 The question of context . 206 7.4 Conclusion . 213 8 Beyond Schnitler 214 8.1 The stronger hypothesis . 214 6 8.2 What kind of image is a map? . 216 8.3 Comparing maps to texts . 219 8.4 Comparing the arts . 222 8.5 Media modalities . 233 8.5.1 Material modality . 234 8.5.2 Sensorial modality . 235 8.5.3 Spatiotemporal modality . 236 8.5.4 Semiotic modality . 241 8.5.5 The model as a whole . 242 8.6 Texts and maps . 244 8.7 Is the stronger hypothesis supported? . 253 9 Closing remarks 255 9.1 Maps and texts revisited . 255 9.1.1 Why did they not use maps? . 256 9.1.2 The push towards an inclusive ‘map’ . 258 9.1.3 Ut mappa scribens ..................... 261 9.2 Evaluation of my research method . 265 9.2.1 Does the researcher have to be a programmer? . 266 9.2.2 Writing code? . 268 9.2.3 Does the reader have to be a software user? . 269 9.2.4 The data package . 270 9.3 Further research . 271 9.3.1 Larger maps or “maps” . 272 9.3.2 More evidence . 273 9.3.3 The map as myth . 275 9.4 Final words . 276 Bibliography 278 List of Figures 1.1 Fragment of Schnitler’s map from 1744 . 20 3.1 Example of a joik . 79 5.1 Example of a CIDOC-CRM model . 108 5.2 Graphical representation of points on a map . 113 5.3 An example text taken from S1 .................. 118 5.4 TEI encoding of the example text from figure 5.3 .
Load more

Recommended publications
  • Resultatliste for 1951 Klasse H21 S
    Resultatliste for 1951 Klasse H21 S Plass Fornavn Etternavn Fødselsdato Distanse Klasse Klubb Tid 1 Nils Eriksson H21 S Ljusdal 02:55:06 2 Sigvard Jonsson H21 S Rossön 02:55:17 3 Artur Hedin H21 S Lillhärdal 02:55:40 4 Billy Pettersson H21 S Bergeforsen 02:56:25 5 Magnar Estenstad H21 S Norge 02:56:32 6 Nils TäpP H21 S Östersund 02:57:02 7 Harald Maartman H21 S Norge 02:57:15 8 Jöns Jönsson H21 S Strömsund 02:57:25 9 Folke Wedin H21 S Brännan 02:58:39 10 Heming Hemmingsson H21 S Östersund 02:59:09 11 Leif Johannessen H21 S Klinga 02:59:22 12 Per Landsem H21 S Norge 02:59:28 13 Ingvar Sjödin H21 S Kramfors 03:00:59 14 Manfred Sjöström H21 S Östersund 03:01:30 15 Lennart Enoksson H21 S Lit 03:01:58 16 John Lindberg H21 S Lit 03:02:25 17 Herman Pettersson H21 S Hammerdal 03:02:32 18 Nils Granhammar H21 S Selånger 03:03:03 19 Åke Myrgren H21 S Kramfors 03:05:59 20 Ludvig Persson H21 S Gäddede 03:06:00 21 Herbert Skauvik H21 S Namsos 03:07:28 22 Helge Fryklund H21 S N. Hotagen 03:08:36 23 Rudolf Seldal H21 S Överhammer 03:08:43 24 Konrad Knutsen H21 S Skorovass 03:10:05 25 Olav Bjørhusdal H21 S Elva 03:11:28 26 Jarle Solum H21 S Overhalla 03:11:41 27 Ragnar Monsen H21 S Nordli 03:12:26 28 Kåre Fossmo H21 S Elva 03:12:29 29 Morits Bakken H21 S Sverkmo 03:12:40 30 Stig Strängby H21 S Gäddede 03:12:47 31 Aage Sagmo H21 S Harran 03:13:08 32 Helge Thorsen H21 S Evånes 03:14:34 33 Asbjørn Mikelsen H21 S Røyrvik 03:14:34 34 Jan Sagmo H21 S Overhalla 03:14:58 35 Magne Jonsen H21 S Klinga 03:16:09 36 Bengt Svensson H21 S Östersund 03:17:12 37 Leo Jonsson
    [Show full text]
  • Resultatliste 1985
    Resultatliste for 1985 Klasse H50 S Plass Fornavn Etternavn fødselsdato Distanse Klasse Klubb Tid 1 Olav Damås H50 S Sprova IL 02:17:03 2 Odd Halseth H50 S Stod IL 02:18:38 3 Trygve Sagmo H50 S Overhalla IL 02:20:44 4 Bjarne Espås H50 S Børsa IL 02:26:00 5 Jørund Saursaunet H50 S Egge IL 02:29:17 6 Arnfinn Rønning H50 S Skogn IL 02:29:56 7 John Myhr H50 S Henning IL 02:31:32 8 Börje Löving H50 S Gäddede SK 02:31:51 9 Bjørn P. Olsen H50 S NMB BIL 02:32:02 10 Øystein Rognli H50 S Framverran IL 02:32:35 11 Matti Kaivola H50 S Gottne IF 02:36:04 12 Dagfinn Eide H50 S IL Hållingen 02:38:50 13 Tor Markhus H50 S Framverran IL 02:40:19 14 Harald Iversen H50 S Follafoss IL 02:40:38 15 Tord Bergman H50 S Salsåker-Ullånger IF 02:41:22 16 Per Åslund H50 S Åsarna IK 02:41:26 17 Johan Rian H50 S Skaun IL 02:44:39 18 Einar Sørensen H50 S Henning IL 02:45:10 19 Kjell Ivan Eriksson H50 S Gåxsjö IF 02:45:32 20 Birger Vartn H50 S Hattfjelldal IL 02:45:35 21 Gunnar Eggen H50 S Skogn IL 02:45:57 22 Jan Solum H50 S Namdalseid IL 02:47:38 23 Per Genberg H50 S Tunnsjø IL 02:48:27 24 Reidar Mikelsen H50 S Kolvereid IL 02:49:04 25 Ture Liss H50 S Bjursås IK 02:49:13 26 Audun Jermstad H50 S Steinkjer SK 02:49:20 27 Rolf Paulsen H50 S BIL Norske Skog 02:51:22 28 Sten Lunde H50 S Frösö IF 02:51:54 29 Johan Ingulfsvann H50 S Steinkjer SK 02:51:57 30 Jan Tverrfjell H50 S Steinkjer SK 02:52:35 31 Magne Rosset H50 S Harran IL 02:53:00 32 Magne Elnan H50 S Harran IL 02:54:17 33 Stig Lunde H50 S Gäddede SK 02:55:04 34 Helge Nilsson H50 S Jormvattnets IF 02:57:37 35 Ragnvald Lund H50 S OK Forsarna 02:58:15 36 Reidar Støland H50 S Fylkets BIL 02:58:42 37 Berthold Hansson H50 S Gäddede SK 02:59:16 38 Jonas Strømsli H50 S Åfjord IL 03:01:35 39 Johs A.
    [Show full text]
  • TIDSLINJE Melhus Kommune
    TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.
    [Show full text]
  • Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
    Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv).
    [Show full text]
  • Årshefte 2014
    STJØRNA HEIMBYGDA VÅR Huldra på Bakstein roper på kjæresten sin Stjørna heimbygdslag Årshefte nr. 10 - 2014 10 års jubileum Takk Det flotte bildet på forsida er tatt av John Ja, dette er virkelig tiende utgave av vårt Arthur Winsjansen. Takk til alle som har bidratt årshefte. Da laget ble stiftet 24. november 2002 på med historier og bilder. Uten alle disse har det ikke biblioteket på Mælan hadde vi ikke ambisjoner blitt et årshefte. om å bli et stort lag med masse medlemmer. Tankene var vel mer å bli en pådriver og Innhold støttespiller for «å fremme interessen for slekts- og lokalhistorie og kulturvern, samle inn og ta vare Tittel Forfatter/referent Side på alt som har betydning for Stjørnas historie og Arnold Selnes Bjarne J. M. Selnes 3 som kan fortelle om folks levevilkår gjennom Til Arnold Selnes på 80 års dagen Harald T. Selnes 9 Min hjembygd Alfred M. Aune 10 tidene» slik det står i formålsparagrafen. Erindringer om skredderyrket Johan Redbo 12 Når vi ser tilbake på det vi har holdt på med Poståpneri i Råkvåg Eilert Bjørkvik 15 så har vi kommet langt, men det er også mye som Produksjon av sildkasser Bjarne J. M. Selnes 16 To historier Bjarne J. M. Selnes 16 vi ser som kan gjøres. Interessen har vært stor og Brannen på Mefjellsheia Per Husby 17 mange har lagt ned et betydelig arbeid. Varghiets historie Klara Skilleås 18 Notlag i Stjørna Harald Sommerseth/Per Husby 19 Det er også viktig at det er mange som støtter Bureising i Stjørna Per Husby 22 opp om laget og den store oppslutningen er det Skolen på Ny-Jorda Per Husby 23 som gleder mest.
    [Show full text]
  • Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
    Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag.
    [Show full text]
  • INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA Menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1
    HASSELVIKA LEKSVIK INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1. ÅRGANG Gud skapte lyset, livet og meg og himlen med stjerner og jorden med fjell. Han vil God meg det beste, han kjenner sommer! min vei hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Norsk Salmebok nr. 243 Foto: Kine Kilen Fra Redaksjonskomitéen Kontaktinfo Her kommer blad nr. 2 i 2018, sommernummeret! Åpningstider: I dette nummeret er tema; uteseksjonen. Vi har derfor Kirkekontoret i Rissa: Mandag – Fredag: 10 – 14 noen artikler med bilder fra kirkegårder, plantedager Tlf. 73 85 28 97 og kirketjenere m.m. Men vi har også mye annet å by Kirkekontoret i Leksvik: Tirsdag, torsdag og fredag: 09 – 14 på! Vi har fått en ny prest i Rissa, det har vært konfir- Mandag og onsdag stengt. masjoner og en dobbeltvigsling. I tillegg har vi Nytt fra trosopplæringen, info om åpen kirke, kystpilgrimsle- Tlf. 74 85 51 66 den, navn på jubileumskonfirmanter, bilde av konfir- Kirkeverge: Svanhild Sveaas Skrødal manter, 5 på gata, resultat fra fasteaksjonen, tilbake- Kontor: tlf. 73 85 28 48 – mob. 480 67 406 blikk og mye mer. Prost Brita Hardeberg, tlf. 73 85 27 62 Diakoniens spalte og Andakt fra prest vil rullere mel- Sokneprest Verena Grønning, tlf. 924 04 393 lom ansatte fra blad til blad framover. I dette bladet Sokneprest Ingunn Aarseth Høivik, tlf. 73 85 27 60/ 911 19 529 har Verena skrevet andakt og Inger skrevet diakoniens Sokneprest Thala Juul Holm, tlf. 908 17 798 spalte. En fin måte for menighetene å bli kjent med de ansatte i kirken.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Stordalen Kapell
    Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten.
    [Show full text]
  • Nasjonal Registrering Av Verdifulle Kulturlandskap I Sør-Trøndelag
    I I , Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Sluttrapport for Sør-Trøndelag 5/96 t Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7005 Trondheim Tlf. 73 94 90 Il Telefaks 73 94 92 55 Rapport Nr. 5 -1996 TITTEL DATO Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag september 1996 -sluttrapport for Sør-Trøndelag FORFATTEWSA~HANDLER ANTALL SIDER Kristin Liavik 113 ANSV ARLIG SIG~r,R OPPLAG 200 C"'C ~ JI ,AD," '" Endre Persen EKSTRAKT Denne rapporten presenterer sluttresultatet av prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" i Sør-Trøndelag. Hoveddelen av rapporten gir en generell beskrivelse og en samlet vurdering av kulturlandskapsverdiene i de 13 høyest prioriterte områdene i Sør-Trøndelag. I beskrivelsen er dellagl vekt på al grunneierne er en del av målgruppen. I kapittel 4 gis del en fylkesvis oversikt over alle regisIrerle områder i Sør-Trøndelag, både årets og tidligere registreringer, med en vurdering og presisering i forhold til dokumenterte verdier. Det er stor variasjon og mange inleressanle kullurlandskapstyper i fylket vårt. Spesielt ved kysten og i seterdaler i indre strøk i Sør-TrØndelag finner en fremdeles større, sammenhengende områder med mangfoldige landskap, ofte mosaikkpreget, bestående av gamle ugjødsla beite- eller slåttemarker med stort artsmangfold, gamle bygninger, steingjerder, spor etter gamle åkre elc. Flere av områdene drives mer eller mindre "tradis;onelt". STIKKORD KEYWORDS (max S) verdifulle kulturlandskap valuable culturallandscapes ISBN 82-7540-089-9 FORORD Dette er sluttrapporten for registreringer av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Høsten 1991 satte Miljøverndepartementet ned et sentralt utvalg med ansvar for en nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Norsk Institutt for naturforvaltning har hatt ansvar for å utarbeide retningslinjer for feltregistreringen.
    [Show full text]
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past
    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.
    [Show full text]
  • Lierne a Living Ice Age Landscape TE1188
    BENNETT. Print: Trykkpartner Lade Lierne A living ice age landscape TE1188 Norway’s national parks – nature as it was meant to be Photo: Arild Juul, Tore Solstad, Tom Schandy/Samfoto, Torbjørn Moen/Norsk Bildebyrå, Kjell Einvik and Bernt Hågensen. Front page: Norsk Bildebyrå/Hestkjølen Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are estab- lished in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. www.dirnat.no 3 o Lierne/Lijre National Park Thrills in a distinctive landscape Along with adjacent and neighbouring protected areas in Sweden, the Lierne National Park forms a continuous upland area virtually lacking major infrastructure. Some large-scale ecological features that are particularly important for animal and plant life are characteristic for the area. The landscape forms include numerous features left behind by the last Ice Age. The national park includes areas which the Sámi have been almost alone in using for long periods. Morning mist over Hartkjølen 4 o 5 o Lierne/Lijre National Park Lierne/Lijre National Park Hestkjølen EXPERIENCE natUre THE LANDSCAPE Varied outdoor life Exciting glacial landscape Together with other protected areas in Sweden and With its thick moraines and many other landforms Norway, the Lierne National Park forms a large, composed of superficial deposits, the landscape in continuous area of wilderness where you have the the national park is unique in Nord-Trøndelag.
    [Show full text]