Stordalen Kapell
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten. 3 Om de kristne kan oppgi meget, den kan de ikke oppgi. Da vil de heller lide og da. A miste gudstjenesten var det samme som a kutte selve livsnerven over. Da var doden heller a foretrekke. Slik har det vsert til alle tider. Hvor gudstjenesten tas bort, hvor samlingen om Ord og sakrament opphorer, der dor ogsa kristenlivet. Den egentlige nsering er borte. Gudstjenesten den er en menigh.etsgudstjeneste ): den for- uttsetter en menighet og en menighet som er aktiv, Denne me- F0R KAPELLET KOM nighetens funksjon kommer saerlig frem i menighetssalmen; «Salmen er det skjonne band som omslynger og forbinder den Star en oppe i Dalvola eller Storkluken og ser utover Storda• hele gudstjeneste. I salmen gjentas nesten alt det som ellers len, ligger gardene som lysegrenne oyer i det morkegrenne skog- skjer i gudstjenesten. I salmen prekes og laeres Guds ord, i sal• havet, med viker av brune myrer og med to glitrende solvband men bekjennes, takkes og iovprises. Og det er menigheten som som blir knytt sammen nederst i lendet, Dalaa og Gilsaa. For gjor det alt sammen.» Det er Gustav Jensen, han som ga oss flittige hender tok fatt med hakke og grev, la landskapet som Landstads reviderte salmebok, som skriver dette. en sammenhengende skogvidde omkranset av fjell pa alle kan- Gudstjenesten er sa uendelig rik. Den er ikke bare preken ter. Her radde bjornen over sitt kongerike i hundreder av ar og salmesang. Enkelte ganger kan de faste iedd i liturgien vsere fer den forste nybrotsmann trengte inn pa han enemerker. det som gir mest. «En gammel from mann fortalte engang om Nar slo den forste bureiseren seg ned i Stordalen? Her gj elder de lykkelige dager da han ennu kunne vandre vegen ned til kir• dikterordet «at saga har glemt hva hun visste». Muligens kan ken .... Sa kom han til a tale om sitt livs sterste minner fra jordfunn i framtida gi svar pa sporsmal som i dag er uloselige. gudstjenesten der inne. Det var ikke inventar og biskopbesok, men vanlige enkle sondager som hadde gitt ham livets mest ufor- stordalen Kapell med "Klukeri" i bakgrunnen glemmelige stunder. Sserlig hadde han festet seg ved velsignel- sen av de ordene som stadig kom tilbake i altertjenesten og som han alltid kunne grunne pa og fa noe nytte av. A synge ,,Herre miskunne deg over meg" var blitt en hel opplevelse for ham. Presten vet ikke hvor mange ganger jeg har lagt hele mitt hjerte i de ordene. Det er sa vidunderlig at de kommer like etter synds- bekjennelsen sa en riktig kan fa rope heyt til Gud, nar en har lagt frem sine synder for ham.» (Bo Giertz.) Matte Stordalen kapell fortsatt fa va^re menighetens hjerte til velsignelse for bygden og til Guds aere! Tord Godal 4 Fra andre bygder kjenner en til bosetting langt til fjells som I 1777 kjapte Selbo Kobberveerk hele Stordalen og Teveldalen, seinere ble oppgitt. Det er derfor ikke umulig at far Svartedauen og det ble anvist verksarbeidere bustader, sannsynligvis pa kan det ha vsert bustader flere steder i Stordalen, og folk liv- eldre setervoller. Det var heist arbeiderne ved smeltehytta og berget seg med jakt og fiske. Ogsa i Meraker ble busettinga for hjelpearbeiderne som var familiefolk, oppe i gruvene var de det meste lagt ade, og da ny busetting kon etter ar 1600, ble de fleste ungkarer som flyttet fra gruve til gruve. gamle buplassene pa Stordalen brukt til setervoUer. I 1801 ble det holdt offentlig folketelling. Det viste seg da at I Olav Engelbrektssons jordebok fra 1523 er Stordalen og Te• alle bruk som i dag er i hevd, da var blitt befolket. Dessuten var veldalen oppfort under «Sancte Olufs j order i Sti0rndall». Om det noen heimer som er blitt ade: Grontvedt, 0vre og Nedre Stordalen star det: «Item een skoog heitter Storedall, streaker Klafta og Bakken. sig VII myle imoth Tydal er alzo best weyde till alle hande diur». Den farste bureiserheimen skal etter tradisjonen v^re Gran- Og om Teveldal skriver samme lista: «Item een skoog heither tvedt som ble forlatt i 1863 da den siste busitter reiste til Ame• Teffwledall, strecker sig VII myle imodt Jempteland i oster, aer rika. Namnet hadde han med seg til Stordalsvoll. Han var kom- beste elgeweyde, baade sommer och v^inther». met fra Storelvdalen og tok med namnet pa heimgarden til tau- En bestemt ting gjar sannsynligheten for at det har vsert eldre reisingsbruket sitt. Av de andre nybyggerne var otte fra Roros, busetting starre. Stordalen la ikke under noen bestemt eiendom, sju fra Tydalen, to fra Selbu (begge fra Stokke), to fra Meraker, f.eks. Stordalsvoll hvor Tammerasgardene setret hadde sitt eget en fra Rennebu, en fra Alen, en fra Kongsberg, en fra Falun i matrikkelnummer. Sverige og en fra Asen, John Spilset, som ryddet seg en helm Det var malmen i fjellet som f0rte med seg at det ble slik i Kojedalen, na Kaidal. storstilt bureising i slutten av attende hundrearet. Det er fore- Flere av bruka fikk sjalsagt naturnamn som Stordalsvoll, komster av en rekke metaller, forst og fremst kopper, men ogsa Kluksdal, Gilsa. Andre fikk namnet til bureiseren: Aspas, solv og andre metaller. Riktignok ligger solvgruva til Funtaun- Gjemse, Spilset. Morsomt er det a legge merke til hvor seigt mesteren oppe i Storkluken gjamt i sagnverdenens uklare dis, tradisjonen har gjemt minnet om bureiseren i kvardagsnamna men det er aldri royk uten ild, og belt fram i vare dager har pa heimene pa Stordalsvoll: «Mikkelom» etter Mikkel EUingsen, folk lett for a finne innslaget. Likevel ble det koppermalmen «Nilsom» etter Nils Johnsen, «Stokke» etter Ole Olsen Stokke. som ikke bare ga velstand til en enkelt mann, men som ble Ingen av bureiserne fikk kjope heimene sine. De ble bygsel- hovednseringsvegen for ei hel bygd i mannsaldrer. menn under kopperverket, med arbeidsplikt for verket. Ikke alle Fra 1644 var det gruvedrift pa Rorosvidda. I 1708 ble det fikk arbeid pa smeltehytta. Noen skulle hogge settved som ble funnet rike kopperforekomster i Selbu og Tydal, og «Selbo brukt til a gjare fjellet mart for innslag. Andre skulle brenne Kobberv£erk» ble satt i drift. Snart spredte skjerpefeberen seg trekol eller kjore brensel til gruva og malm til Meraker, dit over fjellet til Meraker, og de som stelte med kopperverket ga smeltehytta ble flyttet i 1828. Det var tungt arbeid og lang ar- lafte om rik belonning til dem som fann nye forekomster. I beidsdag, og stellet pa nybruka ble det oftest kvinner og barn 1752 fant saledes bradrene Erik og Nils Tammeras i lag med som matte ta seg av. John Myran, Lillefjellgruva, som likevel ikke kom i drift for Men mennesket lever ikke bare av brad. Omgangsskolen 1770. Hvem som fann Bjarneggengruva kjenner vi ikke til, men nadde ogsa fram til Stordalen, senere ble det fast skole hos Hal- den kom i drift alt i 1754 under navnet «Dronningens Grube» vor Stokke, visstnok fra 1863. Til skoleeksamen skulle presten (Dronning var Louise, Fredrik V's gemalinne). De farste ara ble mate fram, og det var nok en av de fa gangene for aret presten m.almen klavet til Selbu, men i 1770 ble det bygget smeltehytte var oppover til Stordalen. Det var gjerne sokneprestens perso- pa Gilsa, og et nytt samfunn var grunnlagt oppe i ademarka. nellkapellan som fikk foreta den lange reisa fra V^rnes til 6 7 stordalen, en reise pa mellom seks og sju mil. En sjelden gang at dette siste ordet kunne bli misfor- ble ogsa presten budsendt til soknebud. Saledes star det i den statt, for han legger til: «Jeg maa gamle kirkeboka for Stjordal, at pastor Storen i mars 1798 var bede fremtidige Isesere at se paa dette i soknebud til hytteskriver Ingebricht Breche pa Gilsa, som dode med et historisk blik. Man saa jo i samme vinteren. Langt bedre ble det da Meraker i 1850 fikk almindelighed anderledes paa den egen prest. ting dengang end nu». Stordalingene hadde lang kirkevei, og det savnet nybyggerne, Det var ellers ikke rart at de horte som var vant til a motes ved kirka, ikke bare for a delta i guds• stordalingene nar de kom fram gjen- tjenesten, men ogsa for a sporre nytt og treffe kjensfolk.