Treskjærer Ole J. Laulos Figurer På Tungen Gård
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007 Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård Av Randi Tvete Vik dæmpede spil av dagslyset paa deres veltrufne farvevalør virker som kulørt I en artikkel om treskjærer Ole Jacobsen glas. Laulo fra Leinstrand i Trondhjemske Det er to nye retninger av sin begavelse Samlinger fra 1917 kan vi lese at Laulo og stofkreds Laulo her aapenbarer. Den i 1867 fikk i oppdrag å skjære dekora- ene .... hans interesse for at sysle med sjoner til den nyoppførte hovedbygnin- den norske mytologi og sagnkreds….. gen på Tungen gård på Strinda. Vi Den anden er den gryende følelse for siterer fra artikkelen: naturmystikken, gjennem hoderne av alle de tamme og vilde dyr - hele rækken I 1867 stod godseier Finnes nye herska- gjengit med en uimotstaaelig karakte- pelige hovedbygning paa Tungen opført ristikk, de fleste med et lystig lune. Der og indredet. I første stokverk her er der er ræven og bjørnen fra Asbjørnsen og en selskapssal, som endnu staar i sin Moe, og ellers al eventyrenes anden dy- oprindelige skikkelse og utstyrelse. Paa reverden. Men det er særdeles velop- begge langvægger av denne er Laulos dragne dyr, stilfærdige og kunst repræsentert ved en frise utskaar- tilbakeholdne, uttryk for sin tids opfat- ne hoder oppe under takgesimsen, paa ning paa det omraade. Endnu ja – men indvæggen over vinduerne en række dy- over et dypt og bredt sprang peker de rehoder. Paa midten av denne frise staar dog fremad mot de grotesk grinende for- dessuten et skjold med godseierens initi- mer og fjæs, som senere blev det realis- aler og aarstallet. Hjørnene utfyldes av tiske utslag av denne Laulos lave bredbukete amforaer, som i det uuttømmelig sprudlende evne.” En av amforaene. “Skjoldet” forfra og fra siden. 62 Revidert utgave 2010 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007 Laulo har risset inn navnet sitt på kvinne- hodet øverst til høyre. Eier av de avbildede figurene er Steinar Vidvei. Foto: Knut L. Vik. Revidert utgave 2010 63 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007 Denne sjeldne hovedbygningen ble Treskjærer Ole Jacobsen Laulo (1825- dessverre revet i 1960 (se artikkel om 1901) hadde navnet sitt fra gården Lau- Tungen gård og Hans Wingaard Finne i glo på Leinstrand. Familien bodde på Årbok for Strinda historielag 2007). plassen Lien under denne gården. Han Heldigvis ble mange av figurene fra sel- begynte tidlig - mens han var gjeter på skapssalen reddet og tatt vare på av gården Sundet - å skjære ut små trefigu- driftsbestyrer for grasmelfabrikken rer, og disse solgte han på torget i Olav Vidvei og hans familie, som bodde Trondheim. Viktige personer i Trond- på gården. heim ble oppmerksom på hans talenter og skaffet ham anbefalingsbrev, slik at han kunne få kontakter og oppdrag i ho- Selskapssalen i 1. etasje på Tungen gård i 1928. Over peisen ser vi figurer skåret av Ole Laulo. På veggen er det billedtepper med motiver tegnet av Gerhard Munthe, og teppet på gulvet har en bord tegnet av Munthe. Teppene er vevd av fru Amalie Finne. Bildet er fra damebladet Urd nr. 1, 1928. Fru Finnes veving var årsaken til bladets besøk. Amalie Finne forteller i artikkelen at det var i direk- tør Jens Thiis’ dage at Kunstindustrimuseet satte i gang vevkurser under fru Ulrikke Greve Dahls ledelse. Det første kurset ble satt i gang i 1898, og i 1909 ble vevskolen lagt ned. Amalie Finne var med på flere av disse kursene. På bildet ser vi fra venstre teppene “Gullfuglene”, “Den kloke fugl” og “Nordlysdøtrene”. Kilde: Dir. Jan-Lauritz Opstad, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. 64 Revidert utgave 2010 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007 vedstaden. Han begynte også etter hvert koret og arbeider i oktogonen. Han skar å arbeide i stein og marmor. For Laulo også ut kopier av Thorvaldsens Kristus- ble et det omflakkende liv som treskjæ- figurer. Slike kopier finner vi i Havstein rer og billedhugger mens familien ble kirke og i Leinstrand kirke. En døpefont boende på plassen i Leinstrand. Han be- er bevart i Levanger kirke. Han arbeidet gynte på Tegneskolen i Kristiania og parallelt med treskjæring i disse årene – fikk etter hvert flere prestisjefylte opp- bl. a. skar han ut en kjent kvinnefigur drag. Han leverte f. eks. arbeider til med ølflasker og krus for E. C. Dahls Bygdøy kongsgård og Christiania bryggeri. Et visst motsetningsforhold Kunstforening, og han fikk Kongens mellom ham og domkirkearkitekt Chris- bronsemedalje for sine treskjærerarbei- tie gjorde at Laulo ble oppsagt ved der på industriutstillingen i Kristiania i Domkirka i 1882. 1854. Videre fikk han stipend og dro til København, og han var representert på Årene som fulgte, ble vanskelige for verdensutstillingen i Paris i 1855. Laulo. Helsa var dårlig, og han måtte få understøttelse fra fattigkassa. 11 barn Etter hvert åpnet han verksted på Bak- ble født i familien, men mange døde landet. I 1860 ble kong Karl XV kronet som små. Kona døde i 1889, og de siste i Trondheim, og Laulo fikk oppdraget å årene bodde han delvis i byen og på skjære ut et speil som skulle gis til dron- gårder, bl.a. i Leinstrand. Han døde på ning Louise. Siden han også nå hadde gammelhjemmets sykestue på Thomas blitt kjent som steinarbeider etter en ut- Angells stuer i 1901. --- Bautaen over stilling i Teatret, ble han engasjert til re- Ole Jacobsen Laulo på Lauglo ble staureringsarbeider på Domkirka i avduket 26. august 1917. Den ble reist 1870-årene. Der har han satt mange spor av Leinstrand mållag og Leinstrand fri- med sin kirkekunst - f. eks. den gotiske lynde ungdomslag. buen over Kongeportalen på sørsida av Revidert utgave 2010 65 Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2007 Kilder Brodahl, John E.: Treskjærer Ole Jacobsen Lau- Christiansen, Per: Treskjærer og husmann, i I lo. I Trondhjemske samlinger, andre bind, tredje bildet. Kunst og kunstnere fra Heimdalsområ- hefte. Trondhjems Historiske Forening Trond- det. Heimdal Historielag Skrifter 10, 2006. hjem.1917. Øverst er et tidlig bilde av Tungen gård sett fra nord. Husets storstue med Laulos figurer var bak verandaen i første etasje. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim. Bildet nederst viser hovedbygningen sett fra gårdsplassen. Bygningen hadde noe så uvanlig som et utsiktstårn og en vinterhage mot sør både i første og andre etasje. Foto utlånt av Olav Kristian Vidvei. 66 Revidert utgave 2010.