DOCSLIB.ORG

Anene Til Asbjørn Gjølmesli

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Anene til Asbjørn Gjølmesli 2014-2016 Arnfinn Horne Innholdsfortegnelse Anene til Asbjørn Gjølmesli 1 Første generasjon 1 Andre generasjon 3 Tredje generasjon 5 Fjerde generasjon 7 Femte generasjon 11 Sjette generasjon 17 Syvende generasjon 23 Åttende generasjon 31 Niende generasjon 37 Tiende generasjon 45 11. Generasjon 49 12. Generasjon 55 13. Generasjon 63 14. Generasjon 73 15. Generasjon 87 16. Generasjon 93 17. Generasjon 95 18. Generasjon 97 19. Generasjon 99 20. Generasjon 101 21. Generasjon 105 22. Generasjon 107 23. Generasjon 111 24. Generasjon 113 25. Generasjon 115 26. Generasjon 117 27. Generasjon 119 28. Generasjon 121 29. Generasjon 125 30. Generasjon 127 Utskrift fra Legacy Innholdsfortegnelse 31. Generasjon 131 32. Generasjon 133 33. Generasjon 135 Navneregister 136 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli Første generasjon 1. Asbjørn Gjølmesli, sønn av Annar Martinus Gjølmesli og Karen Lovise Pedersdotter Prestmo, ble født den 27 Okt 1929 i Orkdal1 og ble døpt den 24 Nov 1929 i Orkdal hovedkirke.1 Generelle notater: Faddere: Boktrykker Kåre Grytting Knutsen og hustru Marit. Emisær Leif Rånes og hustru Maren. Han er daglig leder i familiefirma SAPEG AS. Reiste sammen med sin onkel Haldor Gjølmesli til Spitsbergen og var der til 1944. Hendelser i hans liv: • Han hadde en bopel. • Han bodde i Trondheim. • Han ble utdannet ingeniør mekanikk fra Stockholm. • Han arbeidet som daglig leder. asbjørn Asbjørn giftet seg med Eva Solveig Konstad [MRIN: 13], datter av Sivert Sivertson Konstad og Astrid Margrethe Estensdatter Ødegaard, Barn i dette ekteskapet er: i. Liv Astrid Gjølmesli ble født den 10 Aug 1958 i Stjørdal. ii. Mette Karen Gjølmesli ble født den 2 Aug 1960 i Trondheim. iii. Svein Asbjørn Gjølmesli ble født den 19 Jan 1963 i Trondheim 2 og ble døpt i Kvislen i Stor-Elvdal, Hedmark. iv. Per Esten Gjølmesli ble født den 2 Mar 1964 i Trondheim. eva Kildehenvisninger 1. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C08 (1912-1936). .... Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 2. Familieopplysninger. 1 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli 2 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli Andre generasjon (Foreldre) 2. Annar Martinus Gjølmesli, sønn av Anton Johnsøn Gjølme og Maren Haldosdotter Gjølmeslid, ble født den 28 Mar 1908 i Gjølmeslien søndre (Antoniplassen) i Orkdal, Sør- Trøndelag,1 ble døpt den 27 Sep 1908 i Orkdal hovedkirke,2 døde den 14 Feb 1941 i Orkdal,3 32 år gammel, og ble begravet i Orkdal kirkegård.3 Generelle notater: Faddere: Sivert Landmoen og h. Maren, Martin Gjølmesli, Johan Gjølmesli, Johanna Gjølmesli , Anne Volden. Hendelser i hans liv: • Han ble konfirmert den 30 Sep 1923 i Orkdal hovedkirke.4 Annar hadde et forhold med Karen Lovise Pedersdotter Prestmo [MRIN: 15] Deres barn er: 1 i. Asbjørn Gjølmesli 3. Karen Lovise Pedersdotter Prestmo, datter av Peder Larssøn Prestmo og Ane Knutsdatter f:Vuttudal Prestmo, ble født den 9 Des 1905 i Grøtte. Karen hadde et forhold med Annar Martinus Gjølmesli [MRIN: 15] karen Kildehenvisninger 1. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C08. .... Gardtales i Orkdal. 2. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C08. 3. Gravminner i Norge (DiS). 4. Kirkebok for Orkdal KLOK 668C08 (1912-1936). 3 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli 4 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli Tredje generasjon (Besteforeldre) 4. Anton Johnsøn Gjølme, sønn av John Evensøn Ustbakken og Karen Antonsdotter Gjølmesør, ble født den 1 Mar 1870 i Gjølmesøren, Orkdal1 og døde i 1953 i Orkdal 83 år gammel. Hendelser i hans liv: • Han arbeidet som Sagbruksarb. Current occupation:1 • Han arbeidet som Sagbruksarbeider i 1897.2 Anton giftet seg med Maren Haldosdotter Gjølmeslid [MRIN: 17] Barnet i dette ekteskapet er: 2 i. Annar Martinus Gjølmesli 5. Maren Haldosdotter Gjølmeslid, datter av Haldor Klemenssøn Follodal og Ide Serina Johnsdatter Fandrem, ble født i 1875 i Søndre Gjølmesli, Ørkedal og døde i 1931 i Orkdal 56 år gammel. Maren giftet seg med Anton Johnsøn Gjølme [MRIN: 17] 6. Peder Larssøn Prestmo, sønn av Lars Larsøn Bakk og Maren Pedersdatter Evjen, ble født i 1877 og døde i 1929 i Grøtte, Orkdal, Norge 52 år gammel. Peder giftet seg med Ane Knutsdatter f:Vuttudal Prestmo [MRIN: 19] Barnet i dette ekteskapet er: 3 i. Karen Lovise Pedersdotter Prestmo 7. Ane Knutsdatter f:Vuttudal Prestmo, datter av Knud Olsøn Vuttudalsaas og Marit Andersdatter f:Skorild Vuttudal, ble født i 1882 i Snilfjord, Vuttudal, Sør- Trøndelag og døde i 1907 i Grøtte, Orkdal, Norge 25 år gammel. Ane giftet seg med Peder Larssøn Prestmo [MRIN: 19] 5 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli Kildehenvisninger 1. Digitalarkivet FT 1910. 2. Kirkebok for Trondheim (Bakklandet). 6 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli Fjerde generasjon (Oldeforeldre) 8. John Evensøn Ustbakken, sønn av Even Gunnersøn Gjølmesør og Guri Jonsdatter Ustad, ble født i 1823 i Orkdal, Sør-Trøndelag1 og døde i 1909 i Orkdal, Sør-Trøndelag1 86 år gammel. John giftet seg med Karen Antonsdotter Gjølmesør [MRIN: 18] den 14 Jun 1854 i ST, Orkdal kirke.2 Barnet i dette ekteskapet er: 4 i. Anton Johnsøn Gjølme 9. Karen Antonsdotter Gjølmesør, datter av Antonie Andersøn Gjølmesli og Eli Nielsdatter Svorkmo, ble født i 1828 i Wormdal, Orkdal, Sør-Trøndelag1 og døde i 1913 i Søndre Gjølmesli1 85 år gammel. Karen giftet seg med John Evensøn Ustbakken [MRIN: 18] den 14 Jun 1854 i ST, Orkdal kirke.2 10. Haldor Klemenssøn Follodal, sønn av Klemens Haldorsøn Syrstad og Marith Hermundsdatter Melbye, ble født den 15 Sep 1831 i Folloløkken, Orkdal og døde i Søndre Gjølmesli. Hendelser i hans liv: • Han arbeidet som Sagbruksarbeider. Haldor giftet seg med Ide Serina Johnsdatter Fandrem [MRIN: 39] Barnet i dette ekteskapet er: 5 i. Maren Haldosdotter Gjølmeslid 11. Ide Serina Johnsdatter Fandrem, datter av Jon Jonsen Megaard og Siri Iversdatter Fandrem, ble født den 14 Mai 1837 i Blaasmo, Orkdal, Sør-Trøndelag og døde i Søndre Gjølmeslid. Ide giftet seg med Haldor Klemenssøn Follodal [MRIN: 39] 7 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli 12. Lars Larsøn Bakk, sønn av Lars Ingebrigtsøn Bak og Karen Ingebrigtsdatter Haugen, ble født i 1836 i Bakk, Orkdal, Sør-Trøndelag,3 ble døpt den 30 Okt 1836 i ST, Orkdal kirke,3 og døde i 1915 79 år gammel. Hendelser i hans liv: • Han arbeidet som Snekker. Lars giftet seg med Maren Pedersdatter Evjen [MRIN: 20] den 7 Jul 1876 i ST, Orkdal kirke.3 Barn i dette ekteskapet er: 6 i. Peder Larssøn Prestmo ii. Peder Larsen Prestmo ble født den 22 Sep 1877 i ST, Orkdal3 og ble døpt den 11 Nov 1877 i ST, Orkdal kirke.3 13. Maren Pedersdatter Evjen, datter av Peder Pedersen Evjen og Berit Andersdatter Svorkmo, ble født i 1846 i Evjen, Orkdal, Sør-Trøndelag4 og ble døpt den 25 Okt 1846 i ST, Orkdal kirke.3 Maren giftet seg med Lars Larsøn Bakk [MRIN: 20] den 7 Jul 1876 i ST, Orkdal kirke.3 14. Knud Olsøn Vuttudalsaas, sønn av Ole Knutsøn f:Gjønes Vuttudalsaas og Marit Olsdatter Vuttudal, ble født i 1844 i Vuttudalsås, Snillfjord, Sør_trønderlag og ble døpt i 1844. Hendelser i hans liv: • Han arbeidet som Sagbruksarbeider/Husmann. Knud giftet seg med Marit Andersdatter f:Skorild Vuttudal [MRIN: 21] Barnet i dette ekteskapet er: 7 i. Ane Knutsdatter f:Vuttudal Prestmo 15. Marit Andersdatter f:Skorild Vuttudal, datter av Anders Andersøn f:Skorildrydningen Vennatrø og Ane Guttormsdatter Skorild, ble født i 1846 i Skorildrønningen, Snillfjord, Sør-Trøndelag. Marit giftet seg med Knud Olsøn Vuttudalsaas [MRIN: 21] Kildehenvisninger 1. DIS-Treff. 2. DIS-Treff. .... Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 8 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli 3. Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 4. Digitalarkivet FT 1875. .... Kirkebok for Orkdal (ST). Kirkebok for Orkdal 9 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli 10 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli Femte generasjon (Tippoldeforeldre) 16. Even Gunnersøn Gjølmesør, sønn av Gunner (Gunder) Evensøn Almlie og Inger Olsdatter Gjølmesør, ble født i 1792 i Orkdal, Sør-Trøndelag.1 Even giftet seg med Guri Jonsdatter Ustad [MRIN: 291] i 1820. Barnet i dette ekteskapet er: 8 i. John Evensøn Ustbakken 17. Guri Jonsdatter Ustad, datter av Jon Einum, ble født i 1796 i Horg, Sor-Trondelag og ble døpt den 15 Jan 1797 i Horg, Sor-Trondelag. Guri giftet seg med Even Gunnersøn Gjølmesør [MRIN: 292] 18. Antonie Andersøn Gjølmesli, sønn av Anders Jonsson Gjølmeslie og Anna Cathrine Antonsdatter, ble født i 1797 i Gjølmeslien i Orkdal, Sør-Trøndelag,2 ble døpt den 26 Des 1797 i Orkdal kirke,3 døde den 27 Mar 1864 i Gjølmesli Søndre (Antoni-pladsen), Orkdal, 67 år gammel, og ble begravet den 3 Apr 1864 i Orkdal kirkegård. Generelle notater: Iflg Kirkebok for Orkdal: Døpt av Sogneprest Darre. Test: Leutenant Bernhoft, Hans Brinchmann, Joen Arntsen Giølme, * Hanna Margrethe Brinchmann og Jomfru Susanna Bernhoft. * Madame (føyd til senere) Hendelser i hans liv: • Han ble konfirmert den 25 Okt 1812 i Orkdal hovedkirke.3 Antonie giftet seg med Eli Nielsdatter Svorkmo [MRIN: 761] Barn i dette ekteskapet er: 9 i. Karen Antonsdotter Gjølmesør ii. Karen Antonsdatter ble født den 9 Aug 1828 i Wormdal i Orkdal, Sør-Trøndelag4 og ble døpt den 21 Sep 1828 i Orkdal hovedkirke.4 11 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli 19. Eli Nielsdatter Svorkmo, datter av Nils Lovissøn Svorkmo og Ingebor Olsdatter Skiolberg, ble født i 1800 i Svorkmo i Orkdal, Sør-Trøndelag.1 Eli giftet seg med Antonie Andersøn Gjølmesli [MRIN: 761] 20. Klemens Haldorsøn Syrstad, sønn av Haldor Klementsøn Syrstad, ble født i 1801 i Syrstad, Orkdal. Klemens giftet seg med Marith Hermundsdatter Melbye [MRIN: 1036] i 1829 i Orkdal. Barnet i dette ekteskapet er: 10 i. Haldor Klemenssøn Follodal 21. Marith Hermundsdatter Melbye, datter av Hermund Endresøn Melbye og Ingebor Olsdatter, ble født ca.
Recommended publications
  • Stordalen Kapell

    Stordalen Kapell

    Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten.
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
  • ANNUAL REPORT 2001 Omslag Spb1 for Pdf 06.05.02 09:20 Side 3

    ANNUAL REPORT 2001 Omslag Spb1 for Pdf 06.05.02 09:20 Side 3

    omslag SpB1 for pdf 06.05.02 09:20 Side 1 ANNUAL REPORT 2001 omslag SpB1 for pdf 06.05.02 09:20 Side 3 COVER PHOTO STEINAR HANSEN KARUSELL SBM-engelsk-2.ver ny 06.05.02 08:50 Side 1 Contents Art worth keeping alive 4 3 Main point 8 Main figures 9 2001: Many challenges, but solid operations and good results 11 Directors’ Report 12 Board of Directors 30 Profit and loss account 32 Balance sheet 33 Profit and loss account specifications 34 Balance sheet specifications 36 Accounting and Valuation Principles 38 Notes 40 Cash flow statement 61 Auditor’s report 62 Statement by the Control Committee 63 Main figures branch offices 64 Financial summary 65 Primary capital certificates (PCCs) 66 Organizational chart 67 Governing bodies 68 Marketing the bank 70 SBM-engelsk-2.ver ny 06.05.02 08:50 Side 2 Steinar Hansen Pictorial artist Art worth keeping alive 4 Were it not for patrons able to pay but most of all exciting.The night- The biggest commissioner of assign- for artists’ services, the history of art mare was the thought of 900 poor ments in the history of art was not would be a sad story.The interplay prints, but that was part and parcel a bank, but the church.Think of the between patron and artist is as long of the challenge. Not only had I Gothic cathedrals and the artistic as the history of art itself. Art would received SpareBank 1 Midt-Norge’s endeavour they represent. Johan have been produced regardless, for culture award for 2001, which this Sebastian Bach’s (1685-1750) the artist is a creative soul - but year bore the name Marvin Wiseths production was largely the fruit of the format, the dimensions and culture prize and was worth NOK church finance.The Reformation the development would have been 25,000; I also got the dream job.
  • Hefte 7. Trossamfunn

    Hefte 7. Trossamfunn

    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 153. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Sjuende hefte Trossamfunn Population census December 1, 1950 Seventh volume Religious denominations STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1954 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje , » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. Fra Folketellingen 1. desember 1950 er tidligere utgitt: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. These volumes contain the results of the Population census of December 3, 1946 : First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious denominations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth » Occupational statistics. Detailed data. From the Population census December 1, 1950 the following volumes have been published previously: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. FORORD.
  • GRAIN+CHESTS.Pdf (773.5Kb)

    GRAIN+CHESTS.Pdf (773.5Kb)

    1 Dendrochronological analysis of 19 Norwegian grain chests 2 Terje Thun a, Helene Svarva a 3 4 a NTNU University Museum, Norwegian University of Science and Technology, NO-7491 5 Trondheim, Norway 6 Corresponding author: Tel.: +4773596085 / 4791897525 7 E-mail addresses: 8 [email protected] (T. Thun) 9 [email protected] (H. Svarva) 10 1 11 Abstract 12 13 Nineteen Norwegian grain chests made of Scots pine (Pinus sylvestris L.) were analysed by 14 measuring tree-ring widths on photographs and scanned pictures. Seventeen of the chests were 15 successfully dated by dendrochronology. Two of the dates are corrections of an earlier dating; the 16 ages of these two chests were verified by radiocarbon dating. The grain chests were expected to be 17 medieval, but four, all without carvings, proved to be post-medieval. The mean curve constructed 18 from the dated chests matches all regional Scots pine chronologies in central and southern Norway 19 and several from southern Sweden. All the chests were probably constructed in central Norway. 20 Originally only sixteen chests were known, but several new ones were discovered in the course of 21 this project. 22 23 Keywords: Grain chests, Dating, Medieval, Provenance 24 2 25 Introduction 26 27 This paper is a continuation of a previous article (Thun & Alsvik 2009) on 28 dendrochronology performed on four solid wooden grain chests which were constructed in an 29 unusual manner; nineteen have now been analysed. They were expected to originate from Oppdal in 30 central Norway (Fig. 1), but over time the construction technique is likely to have been adopted in 31 other areas.
  • Preserving the Stave Churches

    Preserving the Stave Churches

    pax.no Kristin (Ed.) Bakken Kristin Bakken (Ed.) PRESERVING THE STAVE CHURCHES PRESERVING THE STAVE CHURCHES THE STAVE PRESERVING Left: One of the two crucifixes from Ringebu stave church (Ringebu I) during What characterises the stave churches? How should we look CONTRIBUTORS conservation at the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU) with conservators Brit Heggenhaugen and Randi Gjertsen. The after them? In this book, the authors each bring their own CRAFTSMANSHIP AND RESEARCH crucifix is dated to the 1300s, but was painted over in the 1700s. Parts of Leif Anker the overpainting were removed during the conservation process. professional background and learning to the web of knowledge Photo: NIKU 2003. about stave churches in Norway. They explore the current Lars Danielsen Holen Right: Reinli stave church undergoing repairs in 2008. Carpenter Terje Tvenge status of such knowledge and explain the different preservation Sjur Mehlum from Slidre Bygg og Prosjektering AS cuts new beams for the roof on north ideologies. side of the gallery. The horizontal beam is made to fit the curvature of the Tone Olstad wall planks. Photo: Sjur Mehlum, The Norwegian Directorate of Cultural The stave churches are Norway’s unique contribution to world Heritage. Ragnar Pedersen architecture. In 2015, the Norwegian Directorate of Cultural Heritage’s Stave Church Preservation Programme was completed and all the churches Terje Planke had been repaired. However, the fact that there are 28 surviving stave Mille Stein og Iver Schonhowd churches in Norway is not enough. Increased expertise is needed to ensure that the preservation of the stave churches is sufficiently anchored in Terje Thun, Jan Michael Stornes, Thomas Seip knowledge and research.

  • Area in the Trondheim Region

    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 449 Ms. rec. March 1945. THE GEOLOGY OF PART OF THE HØLONDA­ HORG DISTRICT, A TYPE AREA IN THE TRONDHEIM REGION BY THOROLF VOGT With l Geological Map, 8 Plates and 9 Figures in the Text. ABSTRACT This study was conducted primarily to clear up the stratigrapby in a low­ grade metamorphosed and fossilifewus area in the Trondhe�m region, and to get a safe foundation for further investigations in more metamorphosed parts of the same region. As to facies development, the Hølonda-Horg area occupies about the same position in the Norwegian parts of the Caledonids as the Girvan area and vicinity in the Scotch parts. Three conglomerates, representing as many breaks, divide the Or-dovician to lowermost Silurian series of strata into four parts, viz. the Støren, Lower Hovin, Upper Hovin and Horg Series. These conglomerates can be traced in various areas in the Trondheim region and in Western Norway. The break between the two Hovin Series, representing the Ekne Disturbance, close to the divide between the Caradocian and Ashgillian Series, seems to be of greatest general importance. Besides the well known effusive Støren Greenstones of Skiddavian age three younger divisions of volcanic rocks are established with more or less certainty, probably ranging from Llandeilian to Ashgillian. The volcanic series, comprising basalts, andesites and rhyolites, ex1hibits a dedded prevalence of soda as compared to potash. The younger volcanic rocks accentuate the analogy between the British and Norwegian parts of the Caledonids. CONTENTS �P lntroduction ............................................................ 450 Previous Literature . 452 The Støren Series . .459 . The Intercalated Be ds.
  • Information Guide to the Trønderlaget of America Genealogy Section

    Information Guide to the Trønderlaget of America Genealogy Section

    INFORMATION GUIDE TO THE TRØNDERLAGET OF AMERICA GENEALOGY SECTION Aafjord Parish, Butli Gården og Slekten, by Bernhard Nålsund and Jon Ivar Nålsund, Trondhiem, 1974, 31 pages, photo copy, see Georgia Rosendahl. Aafjord Parish, The Olden Family in Norway and Amerika, by O. F. Olden, Stavanger, 1958, 56 pp, Luther college, IA, S2, BD Aasen and Frosta, The Ancestors and Descendants of the Vordals who came “From Aasen to Still water”. By Arlene J. Petterson, 190 pp, St. Olaf College, Northfield, MN. BD, Partial copy. N5, N6 Beitstad Parish, Malmoslekten, by Bolette Kleven, 52 pp, families from Beitstad, St. Olaf College, Northfield, MN, N16, BD Børsa, Børsaboka, by Per O. Rød, Bind 1, Gards-og Ættehistorie, Utgitt av Skaun Kommune, 1983. Farm and family history for Børsa, 517 pages with map. S 27 Børsa, Børsaboka, by Per O. Rød, Bind II, Gards- og Ættehistoried, Utgitt av Skaun Kommune, 1987. Farm and family history for Børsa, 456 pages. S 27 Bjugn, Rissa, Ørland, Natur I Bjugn, Rissa, og Ørland, Sør Trondelag Fylkeskommune, 31 pp, pics. maps. S3, S9. Budalen Parish, Gard og Grendeliv I Budalen, Gard og Grend, by Johannes Sømark, 1971, farm history, 531 pp, St. Olaf College, Northfield, MN , S19, BD copy. Buvik, Buvikboka, Bind I, by Jon O. Snøfugl, gard- og ættehistorie, Utgitt av Skaun Kommune, 1977, farm and family history, 412 pages, with map. S 28 Buvik, Buviboka, Bind II, by Jon O. Snøfugl, gards-og ættehistorie, Utgitt av Skaun Kommune, 1980. Farm and family history, 366 pages. S 28 Bygdelag Bibliography, by Odd S. Lovoll Bynes og Buvik, Nes eller Bynes (og Buvik) by O.
  • Forfatter(E) / Redaktør(Er) Tittel Utgitt Pl. ISBN-Nr. Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (Overs.) Vitenskapens Historie. Bind

    Forfatter(E) / Redaktør(Er) Tittel Utgitt Pl. ISBN-Nr. Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (Overs.) Vitenskapens Historie. Bind

    Forfatter(e) / redaktør(er) Tittel Utgitt Pl. ISBN-nr. Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (overs.) Vitenskapens historie. Bind II: De vitenskapelige og industrielle revolusjoner 1978 82-530-0911-9 Bernal, J. D.; Nerheim, Gunnar (overs.) Vitenskapens historie. Bind III: Vitenskapen i vår tid 1978 82-530-0900-3 Bernal, J. D.; Mathiesen, Werner Christie og Njå, Aksel Bull (overs.) Vitenskapens historie. Bind IV: Samfunnsvitenskapene/konklusjoner 1978 82-530-0942-9 Vitenskapsteoretiske fag. Rapport fra en konferanse om de vitenskapsteoretiske fags stilling i Norge arrangert av Rådet for humanistisk forskning i NAVF 29. - 30. april 1975 1976 m 82-7216-001-3 Kvinneaspekter i humanistisk forskning 1976 m 82-7216-004-8 Folkeminnevitskap og folkelivsgransking i Noreg 1975 Mundal, Else og Ågotnes, Anne (red.) Ting og tekst 2002 82-90289-80-4 EDB og primærkilder. Komiteinnstilling 1977 m På nett? Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren 2008 978-82-8105-065-5 Film og videogram ved museer og samlinger i Norge. En katalog 1996 82-7791-003-7 Jubileumsskrifter fra organisasjoner tilsluttet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon 1955 Kjell Aukrust. En bibliografi. Hovedoppgave ved Statens bibliotek- og Christoffersen, Ragnhild m.fl. informasjonshøgskole 1992 Sommerfeldt, W.P. Edvard Bull. Ein bibliografi 1960 Opera Halvardi. Ein bibliografi over Halvard Bjørkviks historiske forfattarskap 1986 82-90176-19-8 Fett, Hugo Dr. Harry Fett. Bibliografi 1975 82-05-08435-1 Skard, Halvdan Halvdan Koht. Ein bibliografi 1974 82-521-0261-1 Det Norske Samlaget Bøker 1868-1992. Ein forlagsbibliografi 1993 82-521-4025-4 Årbok for Nord-Østerdalen 1979 - 1999. Oversikt over artikler. Ordnet på Lysgård, Tove emner.
  • Christianity's Impact on the Free Farmers During the 10 Century In

    Christianity's Impact on the Free Farmers During the 10 Century In

    Christianity’s impact on the free farmers during the 10th century in Norway Cornelia Maria Tarean Master of Philosophy Thesis in Nordic Viking and Medieval Culture UNIVERSITETET I OSLO Spring 2013 © Cornelia Maria Tarean 2013 Christianity’s impact on the free farmers during the 10th century in Norway Cornelia Maria Tarean http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 1 Summary The purpose of my master thesis is to focus on the religious beliefs of the free farmers during the 10th century in Norway. I chose this particular century first and foremost because it represents the pitch of the Christianization process, because during this time Norway had both heathen and Christian rulers that influenced the free farmers in different ways, and because it probably was the time when Christianity had its biggest impact on people, on Norwegian soil. In order to be able to make plausible conclusions regarding Christianity’s impact on the Norwegian free farmers I made a thorough comparison between the old siðr and Christianity and I examined several helpful sources, from sagas to archaeological evidence, from skaldic poetry to law texts. I also analysed the first Christian elements on Norwegian soil and the farmers’ experiences under the dominion of three different rulers (a tolerant Christian king, a heathen earl and an intolerant Christian missionary king). Due to the time discrepancy and to the minimum amount of reliable sources, it is impossible to state anything regarding the free farmers’ views about the new religion with complete certainty. However I managed in my thesis to give plausible explanations and conclusions regarding the change of siðrand its impact on a social group that has not yet been the centre of focus in other scholarly works.
  • Stave Churches and Pre-Christian Cult-Houses, Their Origins and InUences

    Stave Churches and Pre-Christian Cult-Houses, Their Origins and InUences

    Durham E-Theses A Comparison of Stave Churches and Pre-Christian Cult-Houses, Their Origins and Inuences TOMPSEN, LYLE How to cite: TOMPSEN, LYLE (2020) A Comparison of Stave Churches and Pre-Christian Cult-Houses, Their Origins and Inuences, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/13505/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk 2 Abstract This study investigates the origins of the stave churches of Norway and their relationship to Norse pre-Christian cult-houses. The origin of the Norwegian stave church phenomenon remains enigmatic and much debated. Because of their distinct shape and unique decorative elements, they are often interpreted as a developed Christian architectural form based upon pre-Christian Norse cultic structures. Historically, no pre-Christian cult structures had been recovered archaeologically, and thus no definitive comparison was possible.
  • Hefte 1. Folkemengden Etter Geografiske

    Hefte 1. Folkemengden Etter Geografiske

    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 679 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1970 HEFTE I FOLKEMENGDEN ETTER GEOGRAFISKE INNDELINGER POPULATION AND HOUSING CENSUS 1970 Volume I Population by geographical divisions STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1974 ISBN 82-537-0427-5 I FORORD Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I fra Folke- og boligtelling 1970. Heftet gir oppgaver over folkemengden i kommuner, fylker, geistlige områder, rettsdistrikter, tettsteder og på øyer. Videre finnes fordelinger etter kommunestørrelse, ko mmunetype og bostedsstrøk; familie- statistikk for geistlige områder og boligtall for øyer. Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av tellingen ble publisert i desember 1971 i heftet Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1970. Fra august 1972 til april 1974 ble det for hver enkelt kommune gitt ut et særskilt hefte med tellingsresultater i serien Statistiske kommunehefter. Dessuten er det sendt ut en publikasjon med markedstall, dvs. tall for handelsfelt, handelsområder og handelsdistrikter. I tillegg til disse publikasjonene vil det bli utgitt 4 hefter med tabeller for hele landet og med inndelinger i geografiske områder. I samarbeid med Norges geografiske oppmåling er et bosettingskart i målestokk 1:250 000 og med 33 kartblad under utarbeiding på grunnlag av tellingsresultatene. De første kartbladene er allered e . sendt ut,, og de siste vil bli offentliggjort i løpet av første halvdelen av 1975. Deretter vil det, bli utgitt ett kartblad i målestokk 1:1 000 000, scm vil gi en samlet oversikt over bosettingen. I flere spesialartikler vil forskjellige emneområder bli belyst på grunnlag av tall fra tel- lingen. Mer detaljert statistikk enn den som blir publisert, vil bli 'å få fra utrykte tabeller.