Hefte 1. Folkemengden Etter Geografiske

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hefte 1. Folkemengden Etter Geografiske NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 679 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1970 HEFTE I FOLKEMENGDEN ETTER GEOGRAFISKE INNDELINGER POPULATION AND HOUSING CENSUS 1970 Volume I Population by geographical divisions STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1974 ISBN 82-537-0427-5 I FORORD Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I fra Folke- og boligtelling 1970. Heftet gir oppgaver over folkemengden i kommuner, fylker, geistlige områder, rettsdistrikter, tettsteder og på øyer. Videre finnes fordelinger etter kommunestørrelse, ko mmunetype og bostedsstrøk; familie- statistikk for geistlige områder og boligtall for øyer. Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av tellingen ble publisert i desember 1971 i heftet Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1970. Fra august 1972 til april 1974 ble det for hver enkelt kommune gitt ut et særskilt hefte med tellingsresultater i serien Statistiske kommunehefter. Dessuten er det sendt ut en publikasjon med markedstall, dvs. tall for handelsfelt, handelsområder og handelsdistrikter. I tillegg til disse publikasjonene vil det bli utgitt 4 hefter med tabeller for hele landet og med inndelinger i geografiske områder. I samarbeid med Norges geografiske oppmåling er et bosettingskart i målestokk 1:250 000 og med 33 kartblad under utarbeiding på grunnlag av tellingsresultatene. De første kartbladene er allered e . sendt ut,, og de siste vil bli offentliggjort i løpet av første halvdelen av 1975. Deretter vil det, bli utgitt ett kartblad i målestokk 1:1 000 000, scm vil gi en samlet oversikt over bosettingen. I flere spesialartikler vil forskjellige emneområder bli belyst på grunnlag av tall fra tel- lingen. Mer detaljert statistikk enn den som blir publisert, vil bli 'å få fra utrykte tabeller. Byraet kan også mot godtgjøring i en viss utstrekning gata seg spesialbearbeiding av tellingsmate- rialet. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med avgrensingen av tettbygde strøk, og han har også - med noen få unntak - fore- tatt grupperingen av tettsteder på tettstedsamlinger. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 15. november 1974 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen PREFACE The Central Bureau of Statistics hereby presents volume I from the 1970 Population and housing Census. The publication contains information on population in municipalities, counties, ecclesiastical divisions, judicial divisions, urban settlements and islands. Furthermore, the publication presents data by size of municipality, type of municipality and area of residence. Family statistics for ecclesiastical divisions and number of dwellings in islands are also given. The first statistics based on the census were published in December 1971 in the volume "Population by Age and Marital Status 31 December 1970". From August 1972 to April 1974, a separate census publication was issued for each municipality. Furthermore, a volume with market data, i.e. data for trade fields, trade areas and trade districts, has been issued. Four additional volumes, containing tables for the whole country and with geographical divi.s^ ions, will be published. In co-operation with the Geographical Survey of Norway a map in scale l.:5Q 000 apd with 33 sheets, showing the population distribution, is being prepared on the basis of the census results. The first sheets have been issued, and the last ones will be published in the first part of 1975. Later on a map will be issued in scale 1:1 000 OQO. This map will give a general survey of the pop lation distribution. In several articles special subjects will be analyzed on the basis of the census data. More detailed statistics than those being published, may be obtained from unprinted tables, and to a certain extent special tabulations may be prepared against fee. Professor Hallstein Myklebost, Department of Geography at the University of Oslo, has been the adviser of the Bureau as to drawing up the borders of densely populated areas, and he has also - with a few exceptions - made the grouping of urban settlements into clusters of urban settlements. Central Bureau of Statistics, Oslo, 15 November 1974 Petter Jakob Bjerve einar Jensen INNHOLD Side Prinsipper og. definisjoner I. Familieenheten og boligenheten II. Omfang 7 III. Definisjon av kjennemerker Prinsipper og definisjoner på engelsk 11 Figurregister 16 Tabellregister 28 Alfabetisk stedsregister 156 Vedlegg 1, Kommuner og del av kommune som inngår i de enkelte domssogn. 1. november 1970 181. 2. Merknader til tabell 17' 185 3. Utkommet fra folketellingen i 1946 og senere tellinger 189 4. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1, juli 1973 ... ... ..........., 191 5. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 195 Standardtegn .. Oppgave mangler Null 0,0 Mindre enn en halv av den brukte enhet CONTENTS Page Principles and definitions I. The family unit and the dwelling unit . p • n ••••• 11 II. Coverage p „,......,.. ***** foo,..,,..p.e.,.... 11 III. Definition of characteristics .. 4 • , ••••••••••••••••••••••• / 1 Index of figures • • • • • • • • • • • 1 • 17 ndex I of tables , , OOOOOOO owe., O , OO • O .• os 29 Alphabetic index of geographical units . .. ....t ... »6 Appendices 1. Municipalities and part of municipality covered by the various Primary court districtS. 1 November 1970 ,,/..... 181 2. Remarks to table 17 , ,. , 7 • . • .... , . .. , •••• T •,••••••• 185 3. Issued from the popplatipn census in 1946 and later censuses , ,...,,... OO .. ... ... .. 189 4. Publications issued by the Central Bureau of Ptatistics since 1 July 1973 .....,..,.... 191 5. Selected publications in the series Statistisk SentralbyrAs iandbOicer ( SSH) ,.. .. ,. 195 Explanation of Symbols Data not available Nil 0,0 Less than half of unit employed 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER I. FAMILIEENHETEN OG BOLIGENHETEN Familie Grupperingen på familie refererer seg til tellingstidspunktet 1. november 1970. Til gn og samme familie er regnet: 1. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleie- hjem, pensjonat, hotell e.1, 2. Far eller mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert foran (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med gn person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av disse reglene går det fram at personer (f.eks ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.1., aldri er gruppert under samme familie. Videre gar det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sOsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. I aysnittet om bostedsdefinisjonen i kapittel III er det gjort nærmere greie for på hvilket sted en person skal registreres som bosatt. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for gn person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er atkomst til rom- mene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. II. OMFANG Tellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 1970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet 1. november 1970. I boligtallene er tatt med privatboliger der minst gn person var registrert bosatt på tellings- tidspunktet (jfr. bostedsdefinisjonen i kapittel III). Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), er således ikke med. Heller ikke er boliger for forpleide i barnehjem, alders- hjem og pleiehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. III. DEFINISJON AV KJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer opplysningene seg til den 1. november 1970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den 1. november 1970 ifølge forskriftene om ordningen og foringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin dOgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: 8 Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i Gift person som p.g.a. arbeid, studier, av- Ektefellenes felles bolig tjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skole- Foreldrenes/forsørgers bolig gang eller avtjening av verneplikt opp- holder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som Boligen der personen vanligvis bor vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, Boligen der personen vanligvis bor forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, al- Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet dershjem, pleiehjem eller er satt bort eller boligen hvor personen er i pleie. i privat pleie
Recommended publications
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Stordalen Kapell
    Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten.
    [Show full text]
  • Anene Til Asbjørn Gjølmesli
    Anene til Asbjørn Gjølmesli 2014-2016 Arnfinn Horne Innholdsfortegnelse Anene til Asbjørn Gjølmesli 1 Første generasjon 1 Andre generasjon 3 Tredje generasjon 5 Fjerde generasjon 7 Femte generasjon 11 Sjette generasjon 17 Syvende generasjon 23 Åttende generasjon 31 Niende generasjon 37 Tiende generasjon 45 11. Generasjon 49 12. Generasjon 55 13. Generasjon 63 14. Generasjon 73 15. Generasjon 87 16. Generasjon 93 17. Generasjon 95 18. Generasjon 97 19. Generasjon 99 20. Generasjon 101 21. Generasjon 105 22. Generasjon 107 23. Generasjon 111 24. Generasjon 113 25. Generasjon 115 26. Generasjon 117 27. Generasjon 119 28. Generasjon 121 29. Generasjon 125 30. Generasjon 127 Utskrift fra Legacy Innholdsfortegnelse 31. Generasjon 131 32. Generasjon 133 33. Generasjon 135 Navneregister 136 Utskrift fra Legacy Anene til Asbjørn Gjølmesli Første generasjon 1. Asbjørn Gjølmesli, sønn av Annar Martinus Gjølmesli og Karen Lovise Pedersdotter Prestmo, ble født den 27 Okt 1929 i Orkdal1 og ble døpt den 24 Nov 1929 i Orkdal hovedkirke.1 Generelle notater: Faddere: Boktrykker Kåre Grytting Knutsen og hustru Marit. Emisær Leif Rånes og hustru Maren. Han er daglig leder i familiefirma SAPEG AS. Reiste sammen med sin onkel Haldor Gjølmesli til Spitsbergen og var der til 1944. Hendelser i hans liv: • Han hadde en bopel. • Han bodde i Trondheim. • Han ble utdannet ingeniør mekanikk fra Stockholm. • Han arbeidet som daglig leder. asbjørn Asbjørn giftet seg med Eva Solveig Konstad [MRIN: 13], datter av Sivert Sivertson Konstad og Astrid Margrethe Estensdatter Ødegaard, Barn i dette ekteskapet er: i. Liv Astrid Gjølmesli ble født den 10 Aug 1958 i Stjørdal. ii.
    [Show full text]
  • Accession Number Title Author Publisher Year Source 42000
    Accession Number Title Author Publisher Year Source 42000 Lucas County, Ohio Chancery Records 1836-1853 Index to Litigants/Beverly Todd Reed Lucas Co. Chapter OGS 1991 Lucas Co. Chapter OGS Military Pension Applications 1875-1889 Buchanan & MacGahan Law Firm Toledo, Ohio/Beverly Todd 42001 Reed Beverly Todd Reed 1997 Lucas Co. Chapter OGS Military Pension Applications 1875-1889 Buchanan & MacGahan Law Firm Toledo, Ohio/Beverly Todd 42002 Reed Beverly Todd Reed 1997 Lucas Co. Chapter OGS 42003 Arise Wild Land, As We Were In Milton Township, Ohio/Lindsey Williams Atkinson Printing 1982 Ali Burger My Dear Hindalla Remember Me, Letters from a Lost World May 1937 - January 1940/Marlene S. Windjammer Adventure 42004 Englander Publishing 2012 Marlene Saul Englander 42005 The Wittkop Family, In Search of the Sisters Wittkp/David A. Wittkop, Gerald C. Wittkop Dandelion Acre Productions 2004 Virginia Cassady 42006 The Wittkop Family, In Search of the Brothers Wittkop/David A. Wittkop, Gerald C. Wittkop Dandelion Acre Productions 2000 Virginia Cassady History and Genealogy: Finding Clues to Ancestral Lives - OGS 2012 Conference Syllabus/Ohio 42007 Genealogical Society Ohio Genealogical Society 2012 Tom Neel 42008 The Family of Zadock Hawkins/Lynn E. Garn, Ronnie E. Hawkins, Sr., G. Christian Larsen Lynn E. Garn 2005 Lynn Garn Your Family Tree, 42009 Before 1837, The Essential Guide/Adam Rees ancestry.co.uk 2012 Sunda Peters 42010 News Journal 100 Years of History, 1893-1992/Mansfield News Journal Mansfield News Journal 1992 Robert Cunning Estate 42011 1871Atlas of Knox County Ohio/JA Caldwell & JW Starr Mayhill Publications 1971 Robert Cunning Estate 42012 The Life of William McKinley/PF Collier & Son PF Collier & Son 1901 Robert Cunning Estate 42013 Glimpses of the World/John L.
    [Show full text]
  • Årsmelding Gulating Lagmannsrett 2018
    ÅRSMELDING GULATING LAGMANNSRETT 2018 ÅRSMELDING !( Giske Skodje Ålesund Vestnes Ørskog Sunndal Tingrettane i lagdømet Ulstein Sula Herøy Rauma TINGRETTANE I LAGDØMET Hareid Stordal Nesset Sande Sykkylven Selje Ørsta Norddal GULATING !( Vanylven Frostating • Rettssted Vågsøy Stranda Volda Lagmannsrett Lesja Tingrett Hornindal Eid LAGMANNSRETT Bremanger Skjåk Målestokk 1:600 000 Stryn Eidsivating Gloppen 2018 Flora Naustdal Sogn og Fjordane tingrett Jølster Lom Førde!( Askvoll Luster FØRSTELAGMAN HAR ORDET 4 Førde Fjaler Gaular Vågå SAKSAVVIKLING OG STATISTIKK 5 Sogndal Hyllestad Balestrand Leikanger Sogndal Årdal Solund !( STUDIEPERMISJONAR I GULATING 8 Høyanger Vang Gulen Vik Forlik - framfor dom? 8 Lærdal Fedje Masfjorden Modalen Austrheim Valdres jordskifterett Studieopphold hjå jordskifterettane i Gulating lagdøme 8 Aurland Hemsedal Radøy Øygarden Lindås Voss NYE VEGLEIARAR UTARBEIDD I GULATING 10 Meland Bergen tingrett Gol Ål Osterøy Vaksdal Askøy Ulvik DIGITALE RETTSAKER 11 Granvin Borgarting Fjell (!BERGEN Hol Bergen Samnanger VEMODIG FARVEL TIL JURYEN 16 Kvam Nes Lofthus Sund !( Eidfjord Jondal Os NYTT MEDDOMMARROM 17 Fusa Hardanger tingrett Ullensvang Nore og Uvdal Austevoll GULATING LAGDØME 18 Tysnes Fitjar Kvinnherad ORGANISERINGA AV GULATING LAGMANNSRETT 19 Sunnhordland tingrett Odda Tinn Stord !( Leirvik Bømlo Etne Vinje Sauda Sveio Notodden Vindafjord Agder Haugesund Hjartdal Haugaland tingrett !(Haugesund Suldal Tysvær Seljord Utsira Bykle Tokke Karmøy !( Bø Bokn Finnøy Kviteseid Hjelmeland Rennesøy Nome Stavanger tingrett
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1949
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder.
    [Show full text]
  • Vestlandskjeler, Velstand Og Makt.Pdf (545.2Kb)
    AmS-Varia 31 Vestlandskjeler, velstand og makt. Tre studier av Vestlandskjelenes plass og betydning i lokalsamfunnet i eldre jernalder i Vest-Norge. ÅSA DAHLIN HAUKEN Hauken, Å. Dahlin 1997: Westland cauldrons, wealth and power. Three studies on the rôle and significance of Westland Cauldrons in the Early Iron Age local community in Western Norwaway. Ams-Varia 31, 37-52. Stavanger. ISSN 0332-6306, ISBN 82-7760-030-5, UDK 903.23(481.5)”6383”. All Roman Iron Age and Migration Period graves in three West Norwegian districts were analysed and compared from a quantitative and qualitative aspect. Cauldron graves in general belong to an upper stratum of graves, not always quantitatively, but qualitatively. Rich graves are also associated with the best farms in each district. Graves with Westland cauldrons are never found on small, poor farms. The rich graves are not evenly distributed through time, and are not found exclusively on the same farm through the period studied. The changes in both time and space are seen as result of an internal competition for power in an unstable society. Rich graves are interpreted as a part of a strategy to preserve or enhance social positions. Åsa Dahlin Hauken, Arkeologisk Museum i Stavanger, Box 487, N-4001 STAVANGER, NORWAY. Telephone: (+47) 51846000. Fax: (+47) 51846199. Denne artikkelen er en bearbeidet og forkortet versjon av De såkalte vestlandskjelene er den numerært største en del av et kapittel i min magistergradsavhandling om gruppen av det arkeologene benevner romersk import i vestlandskjelene (Hauken 1984: 122 ff). I kapitlet ble Norge. Vestlandskjelen er et kar av bronse, omtrent 30 vestlandskjelene analyserte dels som gruppe og sammen- cm i munningsdiameter og 15-18 cm høyt.
    [Show full text]
  • Kårstad I Stryn, Møteplass for Ulike
    UBAS Nordisk Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Fra funn til samfunn Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen Knut Andreas Bergsvik og Asbjørn Engevik jr. (red.) 1 UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Nordisk 1 Copyright: Forfatterne. Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Norge www.hf.uib.no/arkeologisk ISBN: 82-90273-78-9 ISSN: 1503-9811 Redaktører for denne boken Knut Andreas Bergsvik Asbjørn Engevik jr. Redaksjon for serien UBAS Terje Østigård Lars Forsberg Janicke Zehetner Layout Christian Bakke og Jan Kåre Wilhelmsen, Formidlingsavdelingen, Universitetet i Bergen Foto av Bergljot Solberg: Magnus Vabø, Formidlingsavdelingen, UiB Forside/omslag: Arkikon, www.arkikon.no Trykk PDC Tangen Papir: Galerie Art Silk 130 g. Fonter: Adobe Garamond og Myriad Gro Mandt Kårstad i Stryn – møteplass for ulike kulttradisjoner i eldre jernalder? På slutten av 1800-tallet begynte utenlandske turister å innta den norske fjord- og fjellheimen. De første turisthotellene dukket opp i 1850-åra, og den økende turismen førte til krav om bedre kommunikasjoner - ikke minst brukbare kjøreveger. Langs Innvikfjorden innerst i Stryn i Nordfjord kom vegutløsningen i 1898. Terrenget er bratt og ulendt, særlig mellom bygdene Innvik og Utvik på sørsida av fjorden, der det steile berget stuper rett i sjøen. Fra gammelt av var vegen mellom bygdene en gangsti som gikk bratt opp fra gården Kårstad på Utvik-sida, over berghammeren Kleivane, og bratt ned igjen mot Innvik. Langs foten av Kleivane måtte vegen sprenges ut i fjellet, og de utsprengte blokkene ble brukt til å bygge forstøtningsmur for vegen langs stranda. Det ingen visste den gangen, var at i den steile bergsida ved Kårstad - der disse steinene var kommet fra - hadde mennesker satt merkene sine mangfoldige århundrer tidligere.
    [Show full text]
  • Trond Klungseth Lødøen TREATMENT of CORPSES, CONSUMPTION of the SOUL and PRODUCTION of ROCK ART: APPROACHING LATE MESOLITHIC M
    Fennoscandia archaeologica XXXII (2015) Trond Klungseth Lødøen TREATMENT OF CORPSES, CONSUMPTION OF THE SOUL AND PRODUCTION OF ROCK ART: APPROACHING LATE MESOLITHIC MORTUARY PRACTISES RE- FLECTED IN THE ROCK ART OF WESTERN NORWAY Abstract The paper argues that the so-called ‘hunters’ rock art’ of Scandinavia is closely connected to mortuary processes, and that its iconographic narratives are all associated with death beliefs. This will be demonstrated by a closer scrutiny of the imagery at the rock art sites Vingen and Ausevik in Western Norway including the background for their dating to the Late Mesolithic period. It will also be argued that other sites of this type elsewhere in Scandinavia should be understood as mortuary sites. To some extent the rock art sites will be studied in relation to their contemporary context and contemporary funerary remains and traditions in both Western Norway and southern Scandinavia. Through these approaches it will be suggested that rock art, death rituals and burials are complementary to each other, and that glimpses of a Late Mesolithic religion can be found where the iconography and funerary remains are merged. The approach also addresses the importance of certain animals in both religion and religious activity during the Late Mesolithic period. Keywords: rock art, mortuary practises, secondary burials, regeneration, soul animals, horizontal cosmology, Late Mesolithic period Trond Klungseth Lødøen, University Museum of Bergen, P.O. Box 7800, N-5020 Bergen, Norway: [email protected]. Received: 22 Sep 2014; Accepted: 01 Dec 2014; Revised: 23 Oct 2015 INTRODUCTION marks and certain types of domesticated animals, and often dated to between the Late Neolithic and The paper focuses on the role and function of the Bronze Age (Mandt 1991; Lindqvist 1994).
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Nord-Stokkeslekten På Karmøy Av Erling Haaland
    Årbok for Karmsund HAUGESUND MUSEUM Årshefte 1961 - 1965 Museums- og historielaget for Haugesund og bygdene 1966 Nord-Stokke-s,ekten på Karmøy Av Erling Haaland Under tittelen «Gamle slekter i Stangaland og Kopervik» skrev forfatteren i Rogaland Ættesogelags årshefte nr. l, 1941 en kort over­ sikt over en slekt som har spredt seg fra gården Nord-Stokke i Stanga­ land ut over Karmøy og videre. Her følger en omarbeidd og utvidet ætteliste over den samme slekt med sidegrener. • • • NORHEIM/ERØY-LINJEN I. Tolleiv Norheim, Etne, nevnt 1518-19 i Etne. IL Bjørn Norheim, Etne, nevnt 1561, 1585, 1591, 1597/98. Han var tilstede ved kongehy Ilingen 15 91. III. T ollef Bjørnsen Nor heim, g.m. Birgitte Nilsdtr. Bugge, datter av sokneprest Nils Pedersen Bugge i Etne. Tollef mØtte som bøndenes utsending til kongehyllingen i Oslo 1610. Deres barn: l. Sakarias Tollefsen f. 1623, skifte 13/6 1670. g.m. Anne Jonsdtr. Tøtland. 2. Johannes Tollefsen Erøy i Erfjord, nevnt 1667, g.m. Ingeborg Bjørnsdtr. 3. Rasmus Tollefsen, Ølen. 4. Bjørn Tollefsen Helgeland, Sandeid. Han er oppfØrt i mann­ tallet 1665, var g.m. Karen Larsdtr. Opsal, datter av Lars Larsen Opsal i Vikedal og h. Marta Jonsdtr. 50 5. Nils Tollefsen på Milje, Skånevik. 6. Lisbet (?) Tollefsdtr. g.m. Odd Jonsen Hauge i Hjelmeland. 7. Anna Tollefsdtr. g.m. Tjerand Torsen Hauge. IV. Toll'ef Johannesen Bog i Erfjord f. 1659, g.m. Marta Østensdtr. fra Jelsa. Deres barn: l. }oren g.m. Ole Olsen Skiftun. V. 2. Ingeborg Tollefsdtr. Bog, som var gift med Jone Sigvesen Skeie. De bodde senere på Helgeland i Sandeid.
    [Show full text]
  • Inngrepsfrie Områder I Rogaland Per Januar 2013
    ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ¢ ] ] ] ]]] ] ¢ ] ] ] ]] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ] ¢ ] - ] ] ¢ ] ¢ ¢ ¢ ¢ ustevoll ] -- ] - ] A ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ] ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] ] O ] ¢ ¢ ] ] ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ - ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] -> -- ¢ ] ] ] ] ¢ - ¢ ¢¢ ] ] - -- ] ] ¢ ] - - ¢ Tysnes ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ] ] ¢ ] ] ] -¢ ] ] O O-] ] ] ¢ D ¢ ----- D ] - ] D ] DDD O ¢ D D ¢ D ] ¢ DD ¢ ] D O ] D¢ D ¢ D ¢ ] D ] O - ] O DD O - ¢ ] --- DD D ] rad DDD ] innhe Kv] DD ] D DDDD ] - ] D D ] ¢ ¢ ¢ D D O ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] 3 ¢ -¢ -1 D - ] 0 D D ] ] ¢ D ¢ 2 - ¢ ] ] O ] r ] ¢ ] a D ] u O n - D a ] jar D ] ] ] j O ¢ it ] F r -O] O ] ] e p -O- - ] -] ] ¢ d ¢ D n ] - a - ¢ l ] D a -- - ¢ D g ] ] -- ¢ D ] -- ¢ o ¢ R ] i ] - - ¢ r D ] e - - ] ¢ d ¢ å - ] - ] - ¢ ¢ r ¢ m ] - O O ¢ o - ¢ a ie ¢ ] Odd ] ] sfr ¢ p ] ] - ¢ ¢ ¢ ¢ e ¢ ] r ] ] ¢ ¢ ¢ g ¢ O - ¢ n ¢ ] ] n ¢ ] - ¢ I ¢ ¢ ¢ - ¢ ¢ O O ¢ O ¢ - ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ¢ ] - ¢ O ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ - ] ] 13 ¢ - 20 ¢ n 1998 -- e ¢ d ] io - ] ] ] r pe ] ] i ] ger ] ] n ¢ i ] ¢ ] d endr ] O O--- e ] m ] ¢ ¢ ¢ ] ] p ¢ ] e ] r ] ] ] g ] ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ n ] in iske¢ ] ¢ O . kn] ] ] e ¢ t ¢ ] ] ] e ] r ] ] g ¢ ] O ] ¢ n ¢ ] y ] ¢ fra t ¢ tand ] ] O - ¢ s ¢ av ¢ - ] i ] . - . n ¢ - ] ] n ] ] - - u ] O - r ] ¢ g ¢ k . ¢ a ] ] ¢ ] ¢ ¢ b ] ed ¢ ¢ ] ¢ ¢ m ¢ t ¢ ¢ r ¢ ] ¢ ¢ e ] ¢ ¢ ¢ r ¢ ist ¢ O O g ¢ re ] ¢ ¢ ] ¢ er ] ¢ ] ] ] e ] en ] ¢ ¢ åd ] ¢ ] ¢ r ] ] - ] m ] ¢ O ¢ O ¢ Stord O O ¢ O - ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] . ¢ ] ] O ¢ ] ] ] ] ] - ] ] ] ¢ O ¢ ] . ] ] ] ] ¢ ] - ] - ] ] ] ¢ ] ¢ - ¢ ¢¢ ¢ ¢ ] - ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ Dyrskar- ] ] ] ] a ia ¢ ¢ ] vatn Sandvasshe ] ]
    [Show full text]