DOCSLIB.ORG

Vurderingsrapport

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vurderingsrapport Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Brekken Oppvekst- og lokalsenter Vurderingsområde: Bruken av stegark/målark i matematikkundervisningen trinn 1 -7 Dato: 15. – 18. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ........................................................................................................ 3 2 OM SKOLEN .......................................................................................................... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE .......................................................................................... 5 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE .......................................................... 6 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET .................................................................. 8 6 TIDSBRUK ............................................................................................................. 8 7 METODER ............................................................................................................ 10 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET ............................. 11 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER ................................................................. 14 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE ................................. 18 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER ....................................................................... 20 12 VEDLEGG .......................................................................................................... 21 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 -2/28- 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven § 2 - 1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven §13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 -3/28- Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen – tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 -4/28- 2 Om skolen Visjon for oppvekstetaten i Røros kommune: Oppvekstetaten skal være en del av helheten i Rørossamfunnet Mennesket er den viktigste ressursen i vår etat. Denne ressurs vil vi ta vare på og la alle oppleve egenverdi i et fellesskap og ha mulighet til å lykkes. Fakta: Skolen i Brekken er en del av Brekken oppvekst- og lokalsenter, som ligger 35 km øst for Røros og 10 km fra riksgrensa mot Sverige. Brekken skole er en 1 – 10 skole med 53 elever på barnetrinnet og 33 elever på ungdomstrinnet. Senteret rommer skole, SFO, barnehage, prestekontor, helsestasjon, base for PRO-tjenesten og kombinasjonsbibliotek. Bygningene ble totalrenovert i 1997, samtidig som det ble oppført tilbygg. Skolen har en delvis åpen løsning med grupperom som avlastingsrom i tilknytning til undervisningsarealene. I tillegg til gymnastikksal og svømmehall finnes det spesialrom for naturfag, musikk, språk, forming og mat & helse. Skolen er en sentralskole, og nesten halvparten av elevene fraktes med buss. Skolen er fådelt, noe som gjør at grupper/klasser er slått sammen i noen timer. Skoledagen varer fra 09.00 til 14.40. Gruppene 1-4 har fri på onsdager og etter 12.50 på torsdager i partallsuker, men går ellers hele skoledager. Gruppene 5-7 går hele dager unntatt torsdager, da de slutter klokken 12.50. Ungdomstrinnet går hele dager. Lærerne arbeider i team, og hvert team har sin teamleder. Det er avsatt to klokketimer hver uke til teamarbeid. Det er fire lærere på småskoleteamet, tre lærere på mellomtrinnsteamet og tre lærere på ungdomstrinnsteamet. I tillegg er det en lærer som underviser både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 3 Vurderingsområde Brekken skole har bedt om vurdering på følgende område: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 -5/28- Bruken av stegark/målark i matematikkundervisninga. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Da det skulle velges vurderingsområde, sto det mellom to områder; klasseledelse og bruk av stegark i matematikkundervisninga i 1. – 7. klasse. Et enstemmig kollegium gikk inn for bruken av stegark i matematikkundervisninga. Skolen begynte med denne metoden for tre år siden. Begrunnelsen for å velge denne metoden var i hovedsak å kunne gi elevene en god tilpasset undervisning. Lærerne har laget alle undervisningsmodulene til dette opplegget selv. Skolen har brukt store ressurser for å legge til rette for bruken av stegark. Derfor ønsker skolen å bli sett på og vurdert av andre for å se om dette gir elevene en god tilpasset undervisning, om elevene føler at dette gir god læring og i hvor stor grad foreldrene er fornøyde med denne type undervisning. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde – slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 -6/28- Glansbilde: Kriterium Tegn på god praksis Læreren sin undervisning Læreren benytter skolens system for kartlegging hjelper eleven til å nå aktivt i opplæringen læringsmålene i matematikk Læreren benytter elevsamtalen/ utviklingssamtalen for å gjøre seg godt kjent med eleven og veilede til videre læring Opplæringslova § 1.1 og 1.3 Læreren er motiverende og inspirerende i Forskrift til opplæringslova § 3.11 matematikkopplæringa Læreren benytter varierte arbeidsmåter og Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten læringsarenaer og knytter faget opp mot elevens hverdag Læreren er en tydelig leder i klasserommet Det er samsvar mellom elevens arbeidsplan og hans nivå på stegarket/målarket Stegark/målark benyttes i den daglige praksisen og planleggingen Læreren ivaretar fellesskapet i faget Elevene får jobbe med regning i alle fag Eleven får tilpassa Eleven kjenner læringsmålene i matematikk matematikkopplæring etter Eleven vet hvilke læringsmål han har nådd – i egne forutsetninger og når forhold til målene på stegarket/målarket læringsmåla i faget Eleven vet hvordan han skal arbeide for å nå Opplæringslova § 1.1 og 1.3 læringsmålene Forskrift til opplæringslova § 3.11 Eleven bruker læringsstrategier
Load more

Recommended publications
  • TIDSLINJE Melhus Kommune
    TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.
    [Show full text]
  • Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
    Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv).
    [Show full text]
  • Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
    Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag.
    [Show full text]
  • INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA Menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1
    HASSELVIKA LEKSVIK INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1. ÅRGANG Gud skapte lyset, livet og meg og himlen med stjerner og jorden med fjell. Han vil God meg det beste, han kjenner sommer! min vei hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Norsk Salmebok nr. 243 Foto: Kine Kilen Fra Redaksjonskomitéen Kontaktinfo Her kommer blad nr. 2 i 2018, sommernummeret! Åpningstider: I dette nummeret er tema; uteseksjonen. Vi har derfor Kirkekontoret i Rissa: Mandag – Fredag: 10 – 14 noen artikler med bilder fra kirkegårder, plantedager Tlf. 73 85 28 97 og kirketjenere m.m. Men vi har også mye annet å by Kirkekontoret i Leksvik: Tirsdag, torsdag og fredag: 09 – 14 på! Vi har fått en ny prest i Rissa, det har vært konfir- Mandag og onsdag stengt. masjoner og en dobbeltvigsling. I tillegg har vi Nytt fra trosopplæringen, info om åpen kirke, kystpilgrimsle- Tlf. 74 85 51 66 den, navn på jubileumskonfirmanter, bilde av konfir- Kirkeverge: Svanhild Sveaas Skrødal manter, 5 på gata, resultat fra fasteaksjonen, tilbake- Kontor: tlf. 73 85 28 48 – mob. 480 67 406 blikk og mye mer. Prost Brita Hardeberg, tlf. 73 85 27 62 Diakoniens spalte og Andakt fra prest vil rullere mel- Sokneprest Verena Grønning, tlf. 924 04 393 lom ansatte fra blad til blad framover. I dette bladet Sokneprest Ingunn Aarseth Høivik, tlf. 73 85 27 60/ 911 19 529 har Verena skrevet andakt og Inger skrevet diakoniens Sokneprest Thala Juul Holm, tlf. 908 17 798 spalte. En fin måte for menighetene å bli kjent med de ansatte i kirken.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Stordalen Kapell
    Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten.
    [Show full text]
  • Nasjonal Registrering Av Verdifulle Kulturlandskap I Sør-Trøndelag
    I I , Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Sluttrapport for Sør-Trøndelag 5/96 t Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7005 Trondheim Tlf. 73 94 90 Il Telefaks 73 94 92 55 Rapport Nr. 5 -1996 TITTEL DATO Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag september 1996 -sluttrapport for Sør-Trøndelag FORFATTEWSA~HANDLER ANTALL SIDER Kristin Liavik 113 ANSV ARLIG SIG~r,R OPPLAG 200 C"'C ~ JI ,AD," '" Endre Persen EKSTRAKT Denne rapporten presenterer sluttresultatet av prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" i Sør-Trøndelag. Hoveddelen av rapporten gir en generell beskrivelse og en samlet vurdering av kulturlandskapsverdiene i de 13 høyest prioriterte områdene i Sør-Trøndelag. I beskrivelsen er dellagl vekt på al grunneierne er en del av målgruppen. I kapittel 4 gis del en fylkesvis oversikt over alle regisIrerle områder i Sør-Trøndelag, både årets og tidligere registreringer, med en vurdering og presisering i forhold til dokumenterte verdier. Det er stor variasjon og mange inleressanle kullurlandskapstyper i fylket vårt. Spesielt ved kysten og i seterdaler i indre strøk i Sør-TrØndelag finner en fremdeles større, sammenhengende områder med mangfoldige landskap, ofte mosaikkpreget, bestående av gamle ugjødsla beite- eller slåttemarker med stort artsmangfold, gamle bygninger, steingjerder, spor etter gamle åkre elc. Flere av områdene drives mer eller mindre "tradis;onelt". STIKKORD KEYWORDS (max S) verdifulle kulturlandskap valuable culturallandscapes ISBN 82-7540-089-9 FORORD Dette er sluttrapporten for registreringer av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Høsten 1991 satte Miljøverndepartementet ned et sentralt utvalg med ansvar for en nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Norsk Institutt for naturforvaltning har hatt ansvar for å utarbeide retningslinjer for feltregistreringen.
    [Show full text]
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past
    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.
    [Show full text]
  • Kan Ikke Si Nei Til Søknaden Fra Røros
    - Kan ikke si nei til søknaden fra Røros Rettighetshaverne i Forollhogna var samlet til møte på Kvikne i går kveld, for blant annet å diskutere årets oppsynsrapport, jegermoral og erfaringene med "fri jakt" på tirsdager og onsdager. Det ble også en diskusjon om ønsket fra Røros om innlemmelse i villreinområdet. Foto: A. Nyaas Grunneiere i vestre deler av Røros ønsker å være med i Forollhogna villreinområde. Arealet i Røros er på 107 000 dekar, og vil - med nåværende kvotestørrelse - utløse en fellingsrett på cirka 40 dyr årlig. Villreinområdet ble opprettet i 1956 - og klart definert av Landbruksdepartementet. I rettighetshavermøtet på Kvikne i går kveld påpekte to av nemndmedlemmene følgende: "Vi kan ikke si nei til søknaden fra Røros". Av samme mening var områdesekretær Terje Borgos. Brevet fra Landbruksdepartementet blir med andre ord avgjørende når søknaden behandles i villreinnemnda. Ifølge nemndleder Per Ousten vil vedtaket fattes før årsmøtet i Forollhogna villreinområde i mars/april. Tekst:: Arne Nyaas [email protected] Forollhogna villreinområde har per dato et tellende areal på 1.843.181 dekar, som omfatter områder i Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen i Sør-Trøndelag og Os, Tolga og Tynset i Hedmark. Det omsøkte området i Røros har ifølge opplysninger gitt under møtet på Kvikne i går kveld, et tellende areal på 107.000 dekar. Til sammenligning har Holtålen i dag et tellende villreinareal på 368.700 dekar og Os et tellende areal på 220.000 dekar. - Vi har mottatt søknaden fra Røros, og nemnda har diskutert saken i to møter allerede. Vi kommer til å fatte vedtak i god tid før årsmøtet i villreinområdet, bekrefter Per Ousten, som viser til det 54 år gamle brevet fra Landbruksdepartemenet og bekrefter at også han er av samme mening: Søknaden fra Røros må godkjennes.
    [Show full text]
  • Innherred Samkommune Plan-, Byggesak-, Oppmåling- Og Miljøenheten
    Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Anita M. og Martin S. Imsland Skolevegen 14 7600 LEVANGER Anne Synnøve og Gudmund Arnfinn Moen Skolevegen 17 7600 Levanger Arkplan arkitektkontor Audun Hermann Grande Skolevegen 7 7600 Levanger Bente Stene og Øivind Nybakken Skolevegen 4 B 7600 LEVANGER Berit og Arnt Reine Elverhøyvegen 17 7600 Levanger Bjørg G. Fosse Stavrum Ankolmv. 12 7600 Levanger Eldres råd, Levanger v/Reidun Johansen 7600 Levanger Elverhøy Terrasser AS c/o Byggmester Neptunvegen 1 7650 VERDAL Grande AS Estetikkutvalget i Levanger Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Grete og Arne Lorås Skolevegen 6 7600 Levanger Grete og John Jenssen Elverhøyvegen 2 B 7600 Levanger Grete Toldnes og Stig Gøran Norbakk Skolevegen 5 7600 Levanger Hanne Sorger og Øystein Olsen Skolevegen 18 7600 Levanger Ida Marianne Jenssen og Trond Strømmen Skolevegen 16 7600 Levanger Inger Oddny Eng og Torbjørn Hoff Skolevegen 19 7600 Levanger Janne Kristin Jørstad og Trond Erling Skolevegen 12 7600 LEVANGER Dagsvik Ketil Røe Elverhøyvegen 11 7600 Levanger Kjell Oddbjørn Skauge Elverhøyvegen 9 7600 Levanger Kommunalteknikk, Levanger kommune Larisa og Svein Pettersen Skolevegen 15 A 7600 LEVANGER Mary Synnøve Ness Elverhøyvegen 5 7600 Levanger Mesterbygg Innherred AS Graven 7650 VERDAL Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Norges vassdrags- og energidirektorat, Vestre Rosten 81 7075 Tiller region Midt-Norge NTE Nett AS Postboks 2551 7736 Steinkjer Odd Hansen Elverhøyvegen 13 7600 Levanger Ove
    [Show full text]
  • Y^^^^I NORTH DAKOTA STATE LIBRARY
    •£^J^^ Y^^^^i NORTH DAKOTA STATE LIBRARY ^.b^e 75 YEARS 1906 -1981 Diamond Jubilee Pek'm, North Dakota NESS PRINTING CO., DEVILS LAKE, ND North Dakota State Library 604 E 8ou!evard Avenue Rkmairk til) <#V&JWM • COMMITTEE COMMENTS - ficmiMflOftoca For this, our Diamond Jubilee Booklet, the entire 1956 Pekin Golden ( ubilee Booklet has been reprinted. Included are recent additions to the history, businesses, organizations, churches, post office and city improvements. In the family section, pictures of the next generation have been added where available. To those who gave us their biographies with pictures, bits of information and other help, we thank you. Pekin Pioneers Committee Minnie M. Polis Alice Stahl Benora Stenslie Gordon Raaen Arnold Molmen - SCHEDULE OF EVENTS - 1981 JULY 10 - First Night Dance in Pekin Auditorium Music by Cliff Foreng's Orchestra JULY 11-Second Day Parade, Food Stands and Other Amusements JULY 12 - Third Day Sunday Services Commemorative Caps, Buttons and Cups Are For Sale — 1956 Golden Jubilee Booklet Dedication — To the courageous and hardy pioneers who braved the bleak, desolate Dakota prairie to homestead Osago Township and the surrounding area; and who later founded the village of Pekin we proudly and respectfully dedicate this book. It is the hope of the committee that this brief history will give a concise, factual report of the progress of Pekin and community and that it will be regarded a proper tribute to the memory of those to whom this book is dedicated. As a fitting memento of this 50th anniversary celebration of the Village of Pekin, we the Pekin Jubilee History Committee, after considerable effort do herewith submit this treatise as our final effort to accurately trace the history of our own small portion of the world — Osago Township and the Village of Pekin.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]