Resultater TA-Sprinten/Moanstevne 7. Juni 60M Jenter 7
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Petrography, Geochemistry and Genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- Deposit, Grong, Norway
FACULTY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTMENT OF GEOLOGY Petrography, geochemistry and genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- deposit, Grong, Norway Kristoffer Jøtne Walsh GEO-3900 Master’s Thesis in Geology November 2013 GEO-3900 Master’s Thesis in Geology PETROGRAPHY, GEOCHEMISTRY AND GENESIS OF THE SKIFTESMYR CU-ZN VMS-DEPOSIT, GRONG, NORWAY Kristoffer Jøtne Walsh Department of Geology, UiT – The Arctic University of Norway, November, 2013 2 3 Acknowledgements I wish to thank my supervisors, Professor Kåre V. Kullerud and Perry O. Kaspersen, former CEO and Country Manager of MetPro AS, for all their help and comments, and MetPro AS for making this thesis possible. I would also like to thank Professor Erling Krogh Ravna for assistance with the XRF analyses, and express my gratitude to former MetPro AS geologist Stefan Winterhoff for assistance with field work, and Per Samskog, MetPro AS exploration geologist, for MapInfo tutoring. Last, but not least, I would like to thank my family, friends and fellow students for their support and encouragement. Kristoffer Jøtne Walsh Tromsø, Nov. 2013 4 5 Abstract The Skiftesmyr Cu-Zn VMS-deposit is located in the Grong municipality of Northern Trøndelag, Norway. The mineralization has been known since at least 1903, when mention of small workings in the area were first published, and has later been the subject of several exploration projects by different companies, of which MetPro AS is the latest. The Skiftesmyr deposit is a part of the Gjersvik Nappe, which is a part of the Köli Nappe Complex, which in turn is a part of the Upper Allochthon of the Scandinavian Caledonides, and is likely of Mid- Ordovician age. -
BDO-Lekene 2014 Resultatliste
BDO-lekene 2014 Resultatliste 07-Jun-14 FH-K 100 m (0) Vind: 0,2 Tyrving 1 202 Lill Therese Nilsen Stjørdal Helsesportlag 20,05 2 203 Hilde Sundt Solberg Stjørdal Helsesportlag 25,88 FH-K Liten Ball (0) Tyrving 1 202 Lill Therese Nilsen Stjørdal Helsesportlag 26,42 23,48 x 14,81 21,80 x 26,42 2 203 Hilde Sundt Solberg Stjørdal Helsesportlag 16,08 11.09 12,51 13,82 15,82 10,69 16,08 FH-M 100 m (0) Vind: 0,2 Tyrving 1 206 Kristoffer Wråli Stjørdal Helsesportlag 14,66 2 204 Tor Einar Tangen Stjørdal Helsesportlag 18,21 FH-M Kule (0) Tyrving 1 201 Eirk Lindø Stjørdal Helsesportlag 12,80 11,00 11,72 12,45 12,80 12,50 12,35 FH-M Liten Ball (0) Tyrving 1 206 Kristoffer Wråli Stjørdal Helsesportlag 54,89 52,70 49,90 52,54 54,89 51,38 54,38 2 201 Eirk Lindø Stjørdal Helsesportlag 53,43 52,09 51,33 49,50 50,95 51,88 53,43 3 204 Tor Einar Tangen Stjørdal Helsesportlag 24,57 15,00 18,51 17,15 24,44 24,57 x G-10 60 m (0) Heat: 1 Tyrving 194 Kristoffer Fordal Leinstrand IL 10,23 721 7 Andreas Korstad Forra IL 11,00 514 193 Eimund Engtrø Husby Leinstrand IL 10,60 622 G-10 Lengde (0) Tyrving 1 194 Kristoffer Fordal Leinstrand IL 3,45 860 3,26 x 3,45 x 2 193 Eimund Engtrø Husby Leinstrand IL 3,17 804 3,17 3,04 3,08 2,95 FriRes - Friidrettens ResultatsystemØverlands Minde, Stjørdal - 08.06.2014 Side 1 av 15 BDO-lekene 2014 Resultatliste 07-Jun-14 3 7 Andreas Korstad Forra IL 3.10 790 x 2,94 x 3.10 G-10 Liten Ball (150gr) Vind: 0 Tyrving 7 Andreas Korstad Forra IL 31,36 644 0 0 0 0 3,10 27,58 31,36 29,34 G-11 60 m (0) Heat: 1 Vind: 0,3 Tyrving 1 136 Johannes Tande Bere Strindheim il 9,55 797 2 168 Martin Skjerve Verdal Friidrettsklubb 9,59 786 3 189 Endre Engtrø Husby Leinstrand IL 9,87 711 4 190 Jørgen Sæther Leinstrand IL 10,73 478 Heat: 2 Vind: 0,8 Tyrving 1 165 Marcus Aakerhus Øgstad Verdal Friidrettsklubb 8,94 962 2 1 Simen Gimnes Asker Sk. -
TIDSLINJE Melhus Kommune
TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog. -
Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv). -
Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag. -
294 002 Myrene I Fillan Herred Sør-Trøndelag Fylke
MYRENE, I FILLAN HERRED 85 MYRENE I FILLAN HERRED, SØR-TRØNDELAG FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Fl 11 an herred består av nordøstre del av øya Hitra og dessuten av flere mindre øyer og holmer nord-Øst for Hitra i sør-Trøndelag fylke. Geografisk sett ligger herredet mellom 63° 32' 42" og 63° 44' 41" nordlige bredde og 1 ° 26' 24" og 1 ° 50' 9'' vestlig lengde, regnet fra Oslo meridian. Fillan grenser til herredene Sandstad i sør og Hitra i vest. I nord og øst begrenses herredet av hav, nemlig henholdsvis Frøysjøen og Frohavet. De nærmeste herreder er: I nord Nord-Frøya og i øst Ørland. Fillfjorden danner skille mellom Hitra og herredets andre Øyer, hvorav Fjellværøy og Ulvøy er de største. Herredets totalareal er 113,38 km- og landarealet utgjør 108,72 km2• Herav ligger omtrent ¾ på Hitra. Fillan har småkupert landskap, men ingen hØye fjell. De største høyder går opp til ca. 180 mo. h. Langs grensen mot Sandstad finnes en del furuskog, men ellers er de mindre øyer, og største delen av her• redet for øvrig, så godt som skogbart. Jordbruks te 11 ingen av 1949 oppgir ca. 1 km2 skog (ve• sentlig barskog) på de bruk som er med i tellingen, mens skogtellingen regner med ca. 6,5 km2 skog i hele herredet. Av udyrket, dyrkbar fast• marksjord oppgir foran nevnte jordbrukstelling 468 dekar, og av myr 1317 dekar. Jordbruksarealet er oppført med vel 3800 dekar, hvorav vel 3000 dekar er dyrket. Dette areal er fordelt på 188 bruk. Gjennom• snittsstørrelsen på brukene blir således ca. -
INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA Menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1
HASSELVIKA LEKSVIK INDRE FOSEN RISSA STADSBYGD STRANDA menighetsblad SØR-STJØRNA Nr 2 2018 1. ÅRGANG Gud skapte lyset, livet og meg og himlen med stjerner og jorden med fjell. Han vil God meg det beste, han kjenner sommer! min vei hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Norsk Salmebok nr. 243 Foto: Kine Kilen Fra Redaksjonskomitéen Kontaktinfo Her kommer blad nr. 2 i 2018, sommernummeret! Åpningstider: I dette nummeret er tema; uteseksjonen. Vi har derfor Kirkekontoret i Rissa: Mandag – Fredag: 10 – 14 noen artikler med bilder fra kirkegårder, plantedager Tlf. 73 85 28 97 og kirketjenere m.m. Men vi har også mye annet å by Kirkekontoret i Leksvik: Tirsdag, torsdag og fredag: 09 – 14 på! Vi har fått en ny prest i Rissa, det har vært konfir- Mandag og onsdag stengt. masjoner og en dobbeltvigsling. I tillegg har vi Nytt fra trosopplæringen, info om åpen kirke, kystpilgrimsle- Tlf. 74 85 51 66 den, navn på jubileumskonfirmanter, bilde av konfir- Kirkeverge: Svanhild Sveaas Skrødal manter, 5 på gata, resultat fra fasteaksjonen, tilbake- Kontor: tlf. 73 85 28 48 – mob. 480 67 406 blikk og mye mer. Prost Brita Hardeberg, tlf. 73 85 27 62 Diakoniens spalte og Andakt fra prest vil rullere mel- Sokneprest Verena Grønning, tlf. 924 04 393 lom ansatte fra blad til blad framover. I dette bladet Sokneprest Ingunn Aarseth Høivik, tlf. 73 85 27 60/ 911 19 529 har Verena skrevet andakt og Inger skrevet diakoniens Sokneprest Thala Juul Holm, tlf. 908 17 798 spalte. En fin måte for menighetene å bli kjent med de ansatte i kirken. -
Using Optimization and Simulation to Evaluate Differentiated Stroke Treatment
Using optimization and simulation to evaluate differentiated stroke treatment Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2018 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management Preface This thesis concludes our Master of Science in Industrial Economics and Technology Manage- ment at the Norwegian University of Science and Technology. The objective of this thesis is to implement a model that enables differentiated treatment paths for stroke patients based on their diagnosis. At the same time, the general demand for emergency resources must be cov- ered. By supplementing existing models and methods, optimization will be used to determine optimal allocation of the available emergency units. A comprehensive simulation program is also developed for this thesis. This is used to evaluate the performance of the different opti- mization solutions. The work on this Master’s Thesis in Managerial Economics and Operations Research (TIØ4905) was carried out in the Spring 2018. We would like to thank the personnel at the Ambulance Service at St. Olav Hospital for providing us with necessary data and valuable inputs. We also would like to thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, at the Department of Industrial Economics and Technology Management, for constructive discussions and his in- valuable guidance. Trondheim, 2018-06-10 Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov i Sammendrag En av samfunnets viktigste oppgaver er å tilby et velfungerende helsevesen til sine innbyggere. En stor del av helsevesenet omhandler akuttmedisinske tjenester, et samlebegrep som innbe- fatter blant annet AMK-sentraler, ambulanser og luftambulanser. -
Stortingsvalget 1949
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37. -
Stordalen Kapell
Stordalen Kapell 1863-1963 Festskrift Stordalen Kapell 1863-1963 Utgitt av Meraker Menighetsrad Johan Christiansens Eoktrykkeri - Trondheim HILSEN TIL 100-ARS JUBILEET FOR REISING AV STORDALEN KAPELL /^KAL VI KORT UTTRYKKE det som skjedde pinsedag kan vi si at da ble kirken bygget. Kirke og menighet horer ulese- lig sammen med evangeliet. Det er tekn pa at evangeliet har virket at det dannes en menighet og reises en kirke. Karakteristisk for et menneske som kommer til troen er at det ogsa finner sin plass i menigheten. Denne blir dets an- delige hjem i livet. Og hva er det som kjennetekner en menighets liv? Det ord som oversettes med menighet i Det nye testamentet, kan ogsa oversettes med ordet kirke. Og nar vi tenker pa kirke, da tenker vi med det samme pa gudstjeneste. For guds• tjenesten er det viktigste som fore- gar der. AUerede fra forste stund kom de kristne sammen til guds- tjeneste. Ja, det star om dem at de daglig s0kte templet. Gudstjenesten med Ordet, dapen, nattverden og bonnen var det sentrum som bandt dem sammen. Den var kilden som ga liv til alt annet. Derfor hadde de sa ofte dette samvser. Seerlig var nattverden viktig for dem. Der sto de likesom ved kilde- springet. Der fortes de like hen til Jesus Kristus, til det sterste i bans gjerning for oss: til lidelsen og deden. Og gar vi litt lenger frem i tiden, til de dager da forfolgel- sene satte inn, da det var forbundet med livsfare a vaere en kristen, sa er nettopp gudstjenesten hjerteslaget i menigheten. -
Planbeskrivelse-1.Pdf
Oppdragsgiver Hitra Kommune Rapporttype Planbeskrivelse 15.09.2015 PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING AV JØSTENØY INDUSTRIOMRÅDE JØSTENØY INDUSTRIOMRÅDE 3 (35) PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING AV JØSTENØY INDUSTRIOMRÅDE Oppdragsnr.: 135 000 7205 Oppdragsnavn: Dokument nr.: 1 Filnavn: Planbeskrivelse - Jøstenøy Revisjon 000 001 002 003 Dato 2015-09-15 2015-12-07 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Lars Arne Bø Dorte Solvang Kontrollert av Eirik Lind Godkjent av Eirik Lind Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 07.12.2015 Endringer etter innspill fra Hitra kommune Rambøll Mellomila 79 4 (35) JØSTENØY INDUSTRIOMRÅDE INNHOLD 1. BAKGRUNN .............................................................................. 6 1.1 Hensikten med planen ................................................................ 6 1.2 Forslagsstiller/eierforhold, plankonsulent ...................................... 6 2. PLANPROSESSEN .................................................................... 6 2.1 Varsel om oppstart og planprosess ............................................... 6 2.2 Krav om konsekvensutredning ..................................................... 7 2.3 Innspill ..................................................................................... 7 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ................................... 8 3.1 Statlige planer og føringer ........................................................... 8 3.2 Kommunale (overordnede) planer ................................................ 8 3.3 Gjeldnede reguelringsplaner -
Nasjonal Registrering Av Verdifulle Kulturlandskap I Sør-Trøndelag
I I , Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Sluttrapport for Sør-Trøndelag 5/96 t Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7005 Trondheim Tlf. 73 94 90 Il Telefaks 73 94 92 55 Rapport Nr. 5 -1996 TITTEL DATO Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag september 1996 -sluttrapport for Sør-Trøndelag FORFATTEWSA~HANDLER ANTALL SIDER Kristin Liavik 113 ANSV ARLIG SIG~r,R OPPLAG 200 C"'C ~ JI ,AD," '" Endre Persen EKSTRAKT Denne rapporten presenterer sluttresultatet av prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" i Sør-Trøndelag. Hoveddelen av rapporten gir en generell beskrivelse og en samlet vurdering av kulturlandskapsverdiene i de 13 høyest prioriterte områdene i Sør-Trøndelag. I beskrivelsen er dellagl vekt på al grunneierne er en del av målgruppen. I kapittel 4 gis del en fylkesvis oversikt over alle regisIrerle områder i Sør-Trøndelag, både årets og tidligere registreringer, med en vurdering og presisering i forhold til dokumenterte verdier. Det er stor variasjon og mange inleressanle kullurlandskapstyper i fylket vårt. Spesielt ved kysten og i seterdaler i indre strøk i Sør-TrØndelag finner en fremdeles større, sammenhengende områder med mangfoldige landskap, ofte mosaikkpreget, bestående av gamle ugjødsla beite- eller slåttemarker med stort artsmangfold, gamle bygninger, steingjerder, spor etter gamle åkre elc. Flere av områdene drives mer eller mindre "tradis;onelt". STIKKORD KEYWORDS (max S) verdifulle kulturlandskap valuable culturallandscapes ISBN 82-7540-089-9 FORORD Dette er sluttrapporten for registreringer av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Høsten 1991 satte Miljøverndepartementet ned et sentralt utvalg med ansvar for en nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Norsk Institutt for naturforvaltning har hatt ansvar for å utarbeide retningslinjer for feltregistreringen.