Pilegrimssommeren 2010 S. 3

KATOLSK KIRKEBLAD NR. 4 - 2010 - ÅRGANG 122

Pilegrimssommeren 2010 s. 3

PÅ VEI TIL NIDAROS 2010 FOTO: ANNE LYNN GELACIO

g Fagetisk Råd s. 6 g Regnskap OKB og Midt-Norge s. 22 g Generalen s. 10 g John Henry Newman s. 26 g Grensesprengende fellesskap s. 14 g Ordinasjoner og løfter s. 38 Bak osten s. 9 4 - 2010 - -

- -

7 000 7 3

hvori opptatt «Klippen» opptatt hvori Opplag: somlegger i vei mot

Stiftskontoret tlf.: 77 68 77 42

Peter Bjerke Peter 24.8. 29.9. er nr neste Deadline

atolsk kirkeblad atolsk Heidi H. Øyma (HHØ)

– k JMS Mediasystem Midt-Norge-kontakt: Fast medarbeider: Fast Nord-Norge-kontakt: Redaktør: Redaksjon: Redaksjonsslutt: og «Broen» (Landsdekkende, - 2009). - (Landsdekkende, «Broen» og P. Per Einar OddenP. (PEO) Kristine Dingstad (KD), Anne Sr. Bente Hadland OP (ABH), Norsk Katolsk Bisperåd , årgang – ISSN 4.Nr. 0802-6726 2010 122 BIC/SWIFT: PLUSNO22 IBAN: NO43 3000 321 2275 Faks: E-post: 95 01 23 21 [email protected] Utgis av: Utgis www.katolsk.no/kirkebladet Gunnar WicklundGunnar (GWH) Hansen Oslo katolske bispedømme tlf.: 95 00 23 21 St. Olav Stiftskontoret tlf.: 77 73 05, 52 faks: 90 87 73 52 Sparebanken Pluss, Postboks 200 , 4662 Kristiansand forfatterens regning. for artikler står Signerte Grafisk utforming: Grafisk Gaver utlandet: fra til Olav St.

(Midt-Norge, 1950-78), «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) (Nord-Norge, Maris» «Stella 1950-78), (Midt-Norge, Trykk: Adresse: Akersveien Oslo 5, 0177 Trondheim Stift tlf.: 77 73 05 52 • Tromsø Stift tlf.: 77 68 56 04 I foredraget påpekte fr. Arnfinn blant annet at Olav som et nasjonalt sym bol, tømt for innhold, kan legitimere hva som helst. Men Olav er intet tomt symbol – Olav er først og fremst kristenmennesket som tok imot og lot seg overmanne av Guds rensende og forvandlende nåde. Som en ble Kristi apostel, en forkynner av Guds frelse. Helgenen som viste at Gud er større enn våre synder og er en Gud som vil oss vel. Olav er viktig i dag som i går, – som helgen, først og fremst – fordi det bare er som et levende vitnebyrd om Guds nådes omskapen kraftde i et menneske at han fortsatt har aktualitet og betydning. Nidaros og Røldal i dag å gi vandrin gen innhold. Etter selv å ha vandret til Nidaros, vil jeg si: La oss legge i vei, åpne oss for møtene underveis, og bringe oss selv og våre medvan drere frem forGud i bønn og på forbønn av Den hellige Olav. AnneSr. Bente Hadland OP Og det er opp til oss ------, var det som nasjonalt og samlende symbol. Som fr. Arnfinn Haram OP fremholdt i sitt tankevekkende olsokforedrag «Olavsarven – kraft eller klisjé», var og er ikke Olav en nasjonal helgen, først og fremst. Det han tvert imot gjorde, var å skrive vårt lands his torie og skjebne inn i et universelt fellesskap – det katolske – og spreng te ved det alle former for snever nasjonalisme. Og derfor var det også mer enn meningsfylt at gruppen av katolske ungdommer som vandret til Nidaros, ledet ble an av asylsøkeren og flyktningen Emanuel fra Nigeria som korsbærer. Olav i middelalderen ble æret, ikke først og fremst som opphøyd konge, men som folkets konge, folkets hel gen – det var også derfor det var så viktig at helgenkongens døde legeme forflyttetble til ukjent sted ved refor masjonen, for da hadde ikke folket noe mål for sine valfarter lenger. søkende, veien er ofte viktigere enn målet, og det er all slags mennesker som gir seg i vei, med ulike livssyn, grunner, og hensikter. Og det stem mer nok. Vil man møte likesinnede på veien, er det «sikrere» nok å reise til Lourdes, Fatima – eller Medjugor je for den der del; samles man og ber sammen med trosfeller, noe som definitivt ikke er gitt på veien til Ni daros eller Santiago Compostela. de Nidaros var et viktig pilegrimssted i middelalderen. Når vi i dag ikke kan si med sikkerhet hvor Olavs grav befinner seg, er det fordi reformasjo nen satte en stopper for valfarter og helgenkult, som var og er en vesent lig av katolsk del folkelig fromhetsliv. På steder i landet hvor reformasjonen kom sent, som i Røldal hvor det er en stavkirke med et undergjørende krusifiks, fortsatte valfartene til langt inn på 1800-tallet. Først da ble stoppet,de men på dette tidspunkt hadde interessen for olavsarven våknet igjen, det var imidlertid ikke helgenen norske styresmakter var interessert i. Da Olav igjen ble aktuell - -

- - - - , er det vel så har pilegrimer benyttet

Fra redaksjonen Fra

Santiago, Jerusalem og Roma. skal komme på kartet sammen med følge leden til Nidaros, og at Nidaros håper at tusenvis av pilegrimer skal leden fra Canterbury til Roma. Noen legge i vei til fots. Det er ikke støv leden til Santiago Compostela, de og kilden i Lourdes, som for et friskt å europeisk kulturvei på linje med Europa for å komme til den hellige Pilegrimsleden til Nidaros er blitt seg frem med buss eller tog gjennom Men «å gå pilegrim» er i skuddet. krevende for et sykt menneske å ta lene som gjør pilegrimen. og vis viktigere enn veien, og guds Og vegjine falle so vide Medina eller Jerusalem – er på sett Nygård påpeker i sin pilegrimsbok mot målet. Og målet – det være seg enn fremkomstmiddelet. Som Mette og vanlige ferdselsveier for å ta seg som driver pilegrimen, mer vesentlig seg av tilgjengelige fremkomstmidler hengivenheten, løftet, ønsket, takken gikk, syklet eller red... Pilegrimen er avlat og syndsforlatelse, selv om de som dro dit i håp om fullkommen Skal vi tro en av Vårt Lands journa lister som kikket nærmere på pilegri mene på vei til Santiago Compos de tela i sommer, så var det få om noen Adresseforandring: til Olav kirkeblad: – Gaver St. 3000.22.75321 [email protected] 10 95 21 23 / tlf.:

Men hva søker den moderne pilegrimen? moderne den søker hva Men Til alle tider alle Til andre henseender. hellig Olav i år. i år. Olav hellig i sommer, likeså. Men forhåpentlig vis var «ekte» de pilegrimer også i inn mot Nidaros tidsnok til feiringen av Gruppen som gikk til Røldal tidligere katolikker som kom vandrende over Dovre Dovre over vandrende kom som katolikker I så måte innfridde de kravene, de unge unge de kravene, de innfridde I så måte Uddu for Kirke- og kulturdepartementet.) kulturdepartementet.) og Kirke- for Uddu utviklingsprosjekt», Kvistad skrevet Per av vei – Pilegrimsmotivet – et nasjonalt – et nasjonalt – Pilegrimsmotivet vei i Trondheim i august i fjor. («På livets livets («På i fjor. i august i Trondheim ble lagt frem på pilegrimskonferansen frem pilegrimskonferansen på lagt ble ifølge den offentlige utredningen som som utredningen offentlige den ifølge Ekte pilegrimer går, rir eller sykler, sykler, eller rir går, Ekte pilegrimer Medjugorje eller Nidaros? Foto: Ragnhild Aadland Høen Foto: Ragnhild Aadland Høen Foto: Arne Nataas Arne Foto: Foto: Ane Nataas Ane Foto:

Slekt skal følge slekters gang. Pilegrimer i alle aldre deltok på midnattsmessen i den lyse julinatten. Her Olav Aadland Høen (1) og Eunike Kvalbein Solberg (9 mnd).

– Kom nærmere Gud Etter en omvisning i stavkirken og felles middag på Skysstasjonen, bar det av gårde opp i fjellet. Under- veis under den sju kilometer lange 67 pilegrimer fra hele Norge fulgte de gamle pilegrimsstiene da St. Paul menighet inviterte til midnattsmesse i Røldal, vandringen var det tre stasjoner med katolsk pilegrimsmål siden 1200-tallet. Innfelt: røldalskrusifikset. bønn, sang og meditasjoner over St. Johannes Døperens liv. Til slutt kom høydepunktet: Den tradisjonelle midnattsmessen. I mangel av norskta- – Helt spesiell pilegrimsferd lende prest ble den feiret på latin, slik slektsleddene før oss feiret den.

67 pilegrimer deltok på en vandring Kirkens evighetsvesen Anneline Mellin-Olsen fra St. Paul gjennom tid og rom tilbake til Norges De 67 pilegrimene vandret gjen- menighet lot ikke en skadet fot stoppe nom tid og rom, tilbake til de tidløse henne fra å delta i den 3,5 timer lange levende, katolske røtter i Røldal 6. juli. lovsangene og bønnene som stadig fjellvandringen. Hun fremhever det puster i tømmerveggene i Røldal. kristne fellesskapet som det fineste Av Ragnhild Helena Aadland Høen ved valfarten: – Å be rosenkransen Helt siden 1200-tallet har folk dratt sammen mens vi gikk, å prate med i valfart til det undergjørende kru- katolikker fra andre steder i Norge, – Pilegrimsvandringen og mid- sifikset som henger i den lille stav- å synge gamle salmer og dele bønn, nattsmessen var en helt spesiell og kirken i Røldal, helt sør i Hordaland opplevelser og betraktninger med trosstyrkende opplevelse. Dette var fylke. Hver jonsokkveld (St. Hans- andre kristne. Det gjorde turen til definitivt sommerens høydepunkt for aften) «svettet» krusifikset i Røldal sommerens høydepunkt. I tillegg er alle i vår familie, oppsummerer tenår- under vigilien. Først 300 år etter naturen og stien så vakker, og ikke ingsmor Anne Samuelsen fra St. Paul reformasjonen opphørte den katol- minst så krevende, at jeg følte at jeg menighet i Bergen. ske jonsoktradisjonen, og nå våkner kom nærmere Gud underveis. Og Røldals-valfarten til live igjen. «Gam- messen var som alltid vakker, hellig Folk hadde valfartet fra Trondheim i meljonsokkvelden» faller i våre dager og meningsfull, konkluderer Mellin- nord til Portugal i sør, fra Østfold i øst til på 6. juli. Olsen. n Irland i vest. Hele Kirken var representert, i alle aldersgrupper fra 0 til 80 år. 4 - 2010 3 Foto: Ragnhild Aadland Høen

Inspirerende

olsokfeiring Av Torund Diane Bryhn Middelaldermarkedet i Erkebispegården slo an blant barna. Her: Ingrid Aadland Høen (2 1/2) tester vikingøksa.

Den katolske kirkes olsokfeiring ble en det katolske kapellet. Deretter spiste Rundt Domen inspirasjon for alle oss som dro på pile- vi middag i Borggården på Stiklestad Et høydepunkt dagen før Olsok og så «Spelet om Heilag Olav» i regi skjedde da to grupper katolske pilegrimsferd til Trondheim og Stiklestad. Vi av Bentein Baardson. grimer møttes – som avtalt, utenfor var pilegrimer fra Norge og Sverige som Nidarosdomen. Den ene gruppen reflekterte og lærte om St. Olavs liv i fem De neste to dagene dro vi på kloster hadde gått «med Olav gjennom valfart. Først til Munkeby Maria byen», i middelalderens Nidaros, dager. kloster ved Levanger, der p. Joël, br. med Egil Mogstad og Ulf Schancke. Cyril, br. Bruno og br. Arnaud møtte Den andre gruppen av pilegrimer Undertegnede ble katolsk i utlandet. oss. Deretter en rask stopp i ruinene hadde gått/reist fra Oslo over Dovre, Nylig tilbake i Norge var jeg nysgjer- etter det gamle Munkebyklosteret, sammen med p. Arnfinn Haram. Vi rig på St. Olav. Som nordmenn flest før vi dro videre til tidebønn hos hilste hverandre i glede og gikk hadde jeg lært på skolen at Olav den søstrene på Tautra Mariakloster. Sr. sammen rundt Nidarosdomen mens hellige døde på Stiklestad, forente Hanne-Maria ga en kort innføring vi sang til ære for St. Olav. Norge og tvang alle rundt ham til i bønn og klosterliv. Deretter lunsj å bli kristne. Folk kalte ham hellig i «Klostergården» på Tautra, nær Olsokdagen kl 8.00 var det pontifi- på grunn av at hår og negler hadde ruinene av det gamle cistercienser- kal høymesse i Nidarosdomen, med vokst etter at han var død. Men at Den klosteret. Neste dag besøkte vi Birgit- biskopene Bernt Eidsvig, Berislav katolske kirke kalte ham helgen, lød taklosteret ved Trondheim. Grgic og Czeslaw Kozon. En stor- underlig, så jeg bestemte meg for å slått opplevelse! I St. Olav kirkes dra og lære mer om Olav den hellige. Turene var fulle av lovsang og foreningslokale – under ledelse av vakker liturgi, ledet av kantor Ulf Marie-Hélène Sæther, inviterte me- Schancke. Lektor Egil Mogstad nighetens damer til mat og hyggelige Stiklestad og klostervalfart fortalte levende og inspirerende om sosiale samvær om kveldene. Siste Vi startet med busstur til Stiklestad Olav Haraldsson og om cistercien- post på vårt program var p. Arnfinn – den siste kilometeren gikk vi i sisk klosterhistorie. Og ingen kan Harams glitrende foredrag «Olavsar- prosesjon. Biskopene Berislav Grgic fortelle om hellig Olavs liv og lagnad ven – klisjé eller kraft?» og Bernt Eidsvig, med mange konce- som p. Olav Müller! lebrerende prester, feiret messen i 4 - 2010 4 Foto: Berit Andersen Olsok på Hamar I tillegg til hovedfeiringen i Trøn- delag, ble Olsok naturligvis også markert i våre andre menigheter. En av de mer omfattende feiringene var på Hamar, hvor Hamar kirkeakademi sto for et økume- nisk program. Vel 200 mennesker fikk med seg olsokkonserten i Hamardomen på kvelden 28. juli. Tidligere på kvelden var det feiret vesper samme sted med p. Ragnar Leer Salvesen og prester fra Den norske kirke, samt deltagere på årets gregorianikkurs. Etter kon- serten ble det feiret økumenisk Kompletorium og deretter tidebøn- ner hver time utover natten frem til 5.15, hvor professor Ragnar Pedersen holdt en morgenvand- ring i omgivelsene, frem til frokost, og morgenens tidebønn klokken 7. Alt dette fant sted i Hamardomen. St. Torfinn menighet feiret så sin olsokmesse på kvelden i sin kirke. St. Olav Olsokgeneral Unn Madsø på historisk grunn under klostervalfarten. Foto: Anne Lynn Gelacio Foto: Berit Andersen

NUKS pilegrimsgruppe gjør seg klar til å gå i prosesjon de siste kilometrene ned Feginsbrekkja. På vei til Stiklestad

En stor inspirasjon stor inspirasjon. Han viser oss at ved Olsok i Trondheim og Stiklestad gav Det er vanskelig å gjenfortelle alt å la Gud fylle vårt liv, blir det rikere oss som deltok en fantastisk opple- som hendte, men det som ligger og mer meningsfylt. velse, og vi gleder oss allerede til sterkest igjen er fellesskapet med neste år! n katolikker fra hele landet som feiret Unn Madsø, Egil Mogstad, Ulf Olsok til ære for St. Olav. St. Olav er Schancke og p. Olav Müller hadde blitt en viktigere del av mitt liv. Hans arrangert en lærerik og inspirerende villighet til å gi sitt liv for Gud, og Olsokfeiring. Sammen med p. Per Ei- den store betydningen han hadde nar Odden hadde Ulf og Egil utarbei- for kristningen av Norge, har vært en det et liturgihefte med Olavsofficiet. 4 - 2010 5 Fagetisk Råds Rønnaug Aaberg Andresen: Vokteren av beredskapsplanen

Av Kristine Dingstad Foto: katolsk.no Den pensjonerte juristen Rønnaug Aaberg – Dessuten oppnevner Fagetisk Andresen er leder for Oslo katolske bispe Råd støttepersoner for anklager og anklaget. Disse skal være personer dømmes og Trondheim stifts Fagetisk som vedkommende har tillit til, og vi Råd, som behandler innkommende har en veiledende rolle overfor støt- anklager om seksuelle overgrep begått tepersonene. av kirkelig medarbeider. Fagetisk Råd har i kjølvannet av Müller-saken mottatt en Hva er Fagetisk Råds prosedyrer ved mengde henvendelser, og St. Olav har tatt innkommende anklager/varslinger? en prat med rådets leder om dets arbeid – Det er oppnevnt to kontaktperso- og utfordringer. ner i OKB. Generalvikaren er den ene, og den andre skal være en kvinne. Disse er der for at det skal være enklest mulig å melde fra, og Hva er egentlig Fagetisk Råd? deres kontaktinformasjon er å finne i en kort og enkel brosjyre som skal – Fagetisk Råd ble etablert i 2003, ligge synlig i alle menigheter, samt som et resultat av iverksettelsen av på www.katolsk.no. For Trondheim Rønnaug Aaberg Andresen, Oslo katolske bispedømmes Pro- stift er det nå oppnevnt egen kon- leder av Fagetisk Råd sedyrer når kirkelig medarbeider er taktperson. Alle som får kjennskap mistenkt for eller har gjort seg skyldig til en sak, kan ta kontakt med en av i seksuelle overgrep og grenseover- kontaktpersonene. Hvis det er en sier at vi har fått inn rundt 20 mel- skridende seksuell adferd. Rådet er, prest som får kjennskap til en sak, dinger etter at Müller-saken ble of- som navnet antyder, sammensatt av skal han henvende seg til disse – fentlig kjent, sier det lite om sakenes fagfolk med kompetanse til å vur- som igjen skal informere biskopen og karakter og alvorlighetsgrad. En god dere og veilede ved håndtering av Fagetisk Råd. del av disse dreier seg om mistan- slike saker. Rådet har tre medlem- ker og bekymring i saker som ligger mer – jurist (meg), psykolog/psykia- – Dersom biskopen er den som får utenfor Fagetisk Råds område, enten ter (Huan Nguyen) og prest (p. Erik førstehåndsinformasjon, skal han fordi det gjelder anklaget som ikke er Ruud) – hvorav minst én skal være innkalle rådet, slik at de sammen kirkelig medarbeider eller det dreier kvinne. kan avgjøre hvordan saken skal seg om forhold som ikke er seksuelle videreføres. Fagetisk råd skal ha all overgrep eller krenkelser. – Fagetisk Råds viktigste oppgave er informasjon om saken, og sammen å vurdere innkomne meldinger/kla- med biskopen har vi et felles ansvar – Men vi behandler alle meldinger ger om mulige tilfeller av seksuelle for videre saksbehandling. vi har fått inn grundig og med den overgrep, med sikte på å foreslå den tidsbruk og de tiltak som den en- videre saksbehandling og sørge for at kelte henvendelse krever. Ingen av beredskapsplanen følges. Videre skal Det har i kjølvannet av Müller-saken meldingene vi har fått, er henlagt, vi ha en rådgivende rolle i bispe- meldt seg flere mennesker som på men vil bli fulgt opp slik vi finner det dømmet vedrørende psykologiske, egne eller andres vegne forteller om nødvendig. juridiske, sosiale, moralske, teolo- overgrep begått av kirkelig ansatt giske og kirkepolitiske aspekter i eller medarbeider. Hvor mange nye – Fortsatt kan vel den oversikten forbindelse med seksuelle overgrep. saker har dere fått inn, og hva er som ble presentert i pressemeldin- Medlemmene kan også være behjel- status i disse? gen av 28. april i år gi litt bakgrunn pelige i utdanning og etterutdanning for hva slags saker vi har fått kjenn- av prester, diakoner og kirkelige – Det er litt vanskelig å gå ut med tall skap til (se www.katolsk.no/nyhe- medarbeidere. Rådet trekker inn her, for de meldingene vi har fått inn, ter/2010/04/28-0004.htm). ekstern faglig kompetanse når de gjelder så vidt forskjellige forhold, selv finner det nødvendig for å utføre og mange av sakene ligger utenfor sine oppgaver. Fagetisk Råds ansvarsområde. Når vi 4 - 2010 6 Hva er bakgrunnen for at dere har en god form for oppreisning. Vi har – Det er gode grunner til at den som valgt å være såpass åpne som dere også mulighet til å vurdere om det er har vært utsatt for et overgrep, eller har vært i denne prosessen – med aktuelt med økonomisk oppreisning pårørende hvis det er en mindreårig blant annet å gå ut med denne over- eller billighetserstatning. Sjelesorg som er utsatt, selv skal avgjøre om de sikten? hos en prest kan også være en hjelp i vil anmelde saken til politiet. En po- enkelte tilfeller. litietterforskning og eventuell påføl- – Først og fremst er åpenhet om slike gende rettssak er en stor påkjenning saker helt nødvendig for at Kirken for den som må gjennomgå dette. skal fremstå som troverdig – dette Hvordan vil du selv analysere Noen ville aldri komme til kontakt- ikke minst på bakgrunn av alt som situasjonen for Den katolske kirke i personene eller Fagetisk Råd hvis er kommet fram fra mange land om Norge med tanke på overgrep begått det skulle stå i brosjyren og planen at overgrep i Kirken, og hvordan flere av kirkelige ansatte/medarbeidere? alle saker vil bli anmeldt. De berørte av disse har vært forsøkt skjult og må og bør selv ta avgjørelsen om de kamuflert, for eksempel gjennom å – Jeg ser det som et lyspunkt at vi ønsker å utsette seg for dette. Det flytte på prester som har gjort seg ikke har fått kjennskap til at prester ville kunne føles som en umyndig- skyldig i slike forbrytelser. Det må som lever og virker i Norge i dag, har gjøring av den utsatte og pårørende ikke herske tvil om at Kirken skal stå gjort seg skyldig i seksuelle overgrep dersom beslutningen skulle fattes på de utsattes side og beskytte dem mot barn, og jeg håper at dette er det av en utenforstående. Men Fagetisk fremfor gjerningsmenn. riktige bildet, og at det ikke er flere Råd vil kunne være behjelpelig med ofre som ennå ikke har hatt frimodig- at vedkommende kan få bistand av – Jeg mener å ha konstatert, etter het til å komme til oss. Fagetisk Råd advokat eller annen rådgiver til å ta mange tilbakemeldinger, at biskop oppfordrer fortsatt den som måtte ha denne beslutningen. Eidsvigs åpenhet og faste opptreden opplysninger om at overgrep kan ha i media i vår har vakt respekt og forekommet, eller er bekymret for at – Spørsmålet om politianmeldelse beundring (for å bruke et så sterkt noen de kjenner har vært utsatt for har kanskje vært den heteste debat- uttrykk) i vide kretser, også i andre kirkesamfunn. I økumenisk sammenheng er det blitt lagt merke til at Den – Jeg … har fått forståelse for at det er nødvendig å be katolske kirke her i landet ikke forsø- ker å stikke under en stol de feilgrep «Fri oss fra det onde» som enkelte av Kirkens tjenere har gjort seg skyldig i. betenkelige hendelser i kirkelig sam- ten i norsk offentlighet etter over- menheng, til å ta kontakt med våre grepskrisen i Den katolske kirke ver- Mange av de innkomne nye sakene kontaktpersoner. den over, og jeg kan vanskelig gi et er foreldet etter norsk lov eller har fyllestgjørende svar innen rammen avdød gjerningsmann/anklaget. – Men jeg tror at denne tiden kan av dette intervjuet. Derfor forbereder Hvordan kan Kirken allikevel hjelpe ha vært hard for alle våre prester jeg nå en egen artikkel om temaet til mennesker som henvender seg med som lever etter sitt kall og aldri vil neste nummer av St. Olav. en overgrepshistorie? komme til å forgå seg verken mot barn eller voksne. Våre prester har – I flere av de sakene vi har mottatt, nok følt mistanker og til og med Hvilke særskilte utfordringer står er overgriperen prest eller kirke- frafall fra Kirken på grunn av alt som Fagetisk Råd overfor i dag? lig ansatt som for lengst er død og har vært sagt og skrevet. Men når det derved ikke kan straffeforfølges ved er sagt, kan kanskje denne tiden og – Rådet har mange oppgaver å iva- sivil eller kirkelig domstol. Men de disse erfaringene virke til at Kirken reta foruten behandlingen av de kon- barna som var offer for overgrepene, kommer styrket ut av påkjenningen. krete sakene. Vi har rådgivende rolle lever fortsatt – etter 40-50 år med Som biskop Eidsvig sa i sitt brev til i bispedømmet og stiftet og skal også de traumene de er påført. De har de troende 10. april: «Jeg håper at være behjelpelige i utdanning og et- kanskje aldri fortalt noen om det det vi gjennomgår er en lutring som terutdanning av prester, diakoner og de har vært utsatt for, men har livet vil føre til at Kirken fremstår som et kirkelige medarbeidere. Vi merker et igjennom båret på både psykiske og sannferdig bilde på Kristus.» behov for å se på beredskapsplanen; fysiske følger. Her er vi i Fagetisk om det er nødvendig med oppdate- Råd så heldig å ha med en psykolog ringer, utfylling eller andre endrin- som har særlig kompetanse på over- Spørsmålet om politianmeldelse har ger i lys av de erfaringene vi nå har grepsskader. Han har i mange tilfel- naturlig nok fått mye oppmerksom- med konkrete saker. Det kommer ler tilbudt de utsatte en eller flere het, og enkelte har reagert på at også viktige endringer i norsk straf- samtaler for å kartlegge hva de har Fagetisk Råd eller kirkelige auto- ferett og i kirkeretten når det gjelder behov for av hjelpetiltak, og om det riteter ikke automatisk melder en slike saker, og vi må følge med på det kan være aktuelt å henvise videre til overgrepsmistanke til politiet. Hva som skjer. Vi som sitter i rådet, har offentlig eller privat terapi. For noen er bakgrunnen for dette? også fått forespørsler om deltakelse vil en beklagelse fra Kirken være i økumeniske sammenhenger, der 4 - 2010 7 disse spørsmålene tas opp i forskjel- kan tenke seg å arbeide med barn og – Den største smerten ved arbeidet lige andre kirkesamfunn. Vi blir på ungdom i kirkelig sammenheng, for har vært å høre beretningene om hva en måte ressurspersoner, og det er i eksempel på forskjellige typer leire. barn har måttet tåle fra personer som seg selv en utfordring. NUK bør være en naturlig samar- de eller foreldrene har hatt tillit til, beidspartner når det gjelder å trene og å ta inn over meg hva dette har – Den største utfordringen blir nok opp ledere ved slike arrangementer. ødelagt for resten av livet. Et uttrykk imidlertid å drøfte hva som kan gjø- for det jeg føler, har jeg funnet i tit- res for å forebygge at slike overgrep – Et siste område er behovet for en telen på den danske forfatteren Tove overhodet forekommer. Det finnes særskilt form for sjelesorg for utsatte Ditlevsens debutbok: «Man gjorde et institusjoner med stor kunnskap for slike overgrep. I beredskapspla- barn fortræd.» Disse barna er blitt på dette området som det kan være nen står det: «OKB vil også sørge skadet for livet. naturlig å søke samarbeid med. for at bispedømmets prester blir satt i stand til å drive slik særskilt – Når jeg hører disse beretningene, – Jeg mener at hovednøkkelen til å sjelesorg som er relevant for både undres jeg over hva det er som gjør forebygge slike hendelser og forhin- anklager og anklagede når seksuelle at voksne menn, prester og Kirkens dre nye overgrep ligger i arbeidet overgrep har funnet sted.» Det ville betrodde tjenere kan begå slike med å øke kunnskap og bevissthet være gunstig om enkelte prester som uhyrlige ting. Det sies at overgripere om hva overgrep er og hva det gjør har særlige forutsetninger for en slik ofte selv i sin tid har vært utsatt for med et menneske å bli utsatt for oppgave, får adgang til «kompetanse- overgrep. Men finnes det noen unn- seksuelle krenkelser. Først og fremst heving» her (for å bruke uttrykk fra skyldning for å ødelegge et barns liv? er det nødvendig å inkorporere slik moderne ledelsesteori). kunnskap i utdanning av diakoner, – Jeg har fått åpnet øynene for ond- prester og andre i kirkelig tjeneste. skap som finnes midt iblant oss og Det burde være en selvsagt del av Hva gjør det med deg rent person- har fått forståelse for at det er nød- «pensum» på alle presteseminarer. lig å sitte som leder av et organ vendig å be «Fri oss fra det onde». som mottar anklager om seksuelle – En annen målgruppe for kunn- overgrep? n skapsformidling vil være de som Kontaktpersoner Oslo katolske bispedømme Trondheim stift

Lindie Landmark P. Arne Kirsebom SS.CC. Lena Tande Feiringgaten 11 Akersveien 5 Sverresdalsveien 16 2003 Lillestrøm 0177 Oslo 7020 Trondheim Mobil: 41 20 28 65 Tlf.: 23 21 95 06 Telefon: 72 55 38 35 E-post: Mobil: 926 96 998 Mobil: 909 78 698 [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] Foto: katolsk.no katolsk.no Foto: Foto: katolsk.no Foto: katolsk.no

Lindie Landmark P. Arne Kirsebom SS.CC. Lena Tande 4 - 2010 8 Munkeby Mariakloster Da var oppslutningen stor både fra oppmerksomhet på grunn av osten, at tilreisende og naboer, og festen ble de nesten er litt brydd. «Vær så snill å holdt på forsamlingslokalet like ved. få med at Munkeby er mer enn ost. Vi Mer enn Munkene selv har foreløpig begrenset ber også!» plass. bare ost Planer Av Heidi H. Øyma En drøm Foreløpig er bønnen sentrert om et Br. Cyril representerer klosterets pent, men provisorisk kapell. Brø-

kirkeblad Olav St. Foto: røtter på en annen måte. Som ung drene ønsker å komme videre med mann drømte han om å bli misjonær, bygging av kirke og det egentlige men han syntes utdanningstiden klosteret, slik at de kan ta i mot gjester ble for lang, da ville det ikke vært i det huset de bor i nå. Abbeden fra nok år igjen til å arbeide. «Jeg trådte Cîteaux kommer på besøk senere i år, inn i klosteret som min måte å være da står byggeplanene på dagsorden. misjonær på. Hadde lest Thérèse av Håpet er å legge ned grunnstenen Lisieux, som også hadde en mis- i 2011 og at byggetrinnet skal være jonærs hjerte i sitt kontemplative ferdig i 2012. Til det behøvdes penger, klosterliv. Dette var også for meg den men ikke bare. Det trengs også et par beste måten å realisere misjonærøn- brødre til. «Det er faktisk en betin- sket.» Br. Cyril kom likevel til fjerne gelse for å starte byggingen,» sier p. himmelstrøk og hjalp en årrekke til i Joël. Et ordentlig kloster betyr mer en grunnleggelse i Afrika. Men han arbeid, ikke minst med gjester. Og hadde fremdeles en drøm om noe da må man ha flere hender. Norske Knapt ti måneder er gått siden kloster- mer: «Selv om klosteret i Cîteaux hender er selvsagt også velkomne. livet startet igjen på Munkeby utenfor støttet flere grunnleggelser, gjorde vi «Hvis det kommer norske kall, tenker Levanger i Trøndelag. Men når St. Olav aldri en grunnleggelse selv. Jeg hadde vi at formasjonen hovedsakelig skal en drøm om at Cîteaux skulle grunn- skje her, med kanskje noen opphold avlegger de fire brødrene et besøk, er det legge. Jeg kan ikke si at jeg håpet at i Frankrike,» sier fr. Joël. For det er jo tydelig at de allerede har slått dype røtter. det som er skjedd nå, skulle skje, men her i Trøndelag de skal leve. likevel… Den store gleden for meg er ikke at jeg har deltatt i en grunnleg- Og her i Trøndelag har brødrene gjen- Vi ser det på de små tingene som taler gelse, men at Cîteaux har lykkes i å nomlevd sin første nordiske vinter. sitt tydelige språk om forankring i grunnlegge. Hvis jeg ikke hadde hatt Det gikk bra. De opplyser fornøyd at lokalsamfunnet. Rett innenfor døren helse til å dra, ville jeg på en måte ingen ble syke. «Vi tok tran.» n står en kurv merket «gjestetøfler». De likevel vært med.» Men helsen holdt, er strikket av en nabo. På kjøkkenet og nå er han her, som klosterets nes- står store kaffekopper med brødre- tor. I følge de andre er hans fredfulle nes navn og bilde av det foreløpige temperament et uvurderlig innslag i Munkebyosten klosteret. Koppene er en julegave fra kommuniteten. naboene. Norskkunnskapene i kom- Selges i selvbetjeningsbod ved opp- muniteten er også gode. Vi bemerker kjørselen til Munkeby Mariakloster, i Osten at de har vært flinke til å skape lokal besøkssenteret på Tautra Mariakloster forankring for klosteret. Brødrene Økonomisk har klosteret slått rot tak- og Bondens market i Levanger, samt svarer at de forsøker å være gjestfrie ket være osteproduksjonen. Den er og åpne når folk kommer. Dessuten ytterst profesjonell og basert på lokal Rafnkloa delikatesse og Fru Pedersen er ikke overgangen og mentalitetsfor- melk. Å lage ost av upasteurisert melk gourmet i Trondheim og La Fromagerie skjellene så store, mener de. Over- er ekstra vanskelig, en virkelig kunst, på Majorstua i Oslo. ordnede, br. Joël, påpeker at det også opplyser br. Joël, som mener at fasthe- i Frankrike finnes en egen landsens ten og muggen er en utfordring, men mentalitet og stil. «Jeg kommer fra en smaken er topp. Og osten selger bra, Støtt klosterbyggingen landsens familie, jeg kjenner igjen selv om fransk ost kan være uvant for verdiene her. Man ser folk litt an og norske ganer. «Det lukter rart, men det Gaver kan gis på kontonummer snakker ikke før man har tenkt seg smaker godt,» sa en kunde. 4202 13 56772 om...» Br. Arnaud mener at det er Vil du ha skattefradrag på gaven, (fra enkelt å ha direkte kontakt med folk. Hver uke tar de inn to omganger à Og det i er uproblematisk å spørre om 250-300 liter melk, noe som tilsvarer kr. 500 til kr. 12 000), betal via Oslo katol- hjelp når man trenger det. 80-120 oster i uken. Det er det ni- ske bispedømme, kontonr: 3000 15 11110, vået brødrene ønsker. Produksjonen merket «Til Munkeby Mariakloster» Den lokale velkomsten var også tyde- skal tjene til livsopphold, men den Se også www.munkeby.net og lig da klosterets veteran, br. Cyril, skal ikke overta fokus i tilværelsen. feiret sitt 50 års ordensjubileum i mai. Munkene har fått så mye positiv Broen nr. 5-2009. 4 - 2010 9 Avtroppende Caritas-general: Solum Kristina Foto: – Vi jobber ikke på vegne av oss selv

Av Kristina Solum

Brorparten av staben i Caritas Norge

Kari-Mette Eidem har utdanning i religi- nen etter meg, ideelt sett ha en sterk Hva er de mest sentrale sakene onshistorie og som psykiatrisk sykepleier, og tydelig forankring i Den katolske dere arbeider for? kirke. men har jobbet profesjonelt for Kirken – Jeg vil gjerne trekke frem noen av i 32 år. Hun er nå inne i sitt siste år som – På den annen side er det avgjørende de sakene vi synes det har vært vik- generalsekretær i Caritas Norge, og sa seg å vite noe om hva bistandssamarbeid tig å få gjennomslag for i det interna- er. Bistand er faktisk et fag, og skal sjonale Caritas-nettverket. i denne forbindelse villig til å dele noen du jobbe med det, må du ha erfaring av sine erfaringer med St. Olavs lesere. fra denne type arbeid. Samtidig må – I nødhjelpsarbeidet har vi bidratt til man forstå betydningen av Kirkens bevisstgjøring knyttet til forebygging. sosiallære og at vi er i en organisa- Det finnes grep man kan ta for å for- Hva var din bakgrunn da du kom til sjon med en spesiell identitet. Den hindre at skadeomfanget blir så stort Caritas? skal komme frem i alt vi gjør. Vi job- dersom en katastrofe inntreffer. Hvis ber ikke på vegne av oss selv, men på vi vet at det kommer tyfoner i land – Da jeg kom til denne stillingen, vegne av en hel verdenskirke. Vi har som Filippinene og Vietnam hvert år, hadde jeg 20 års erfaring som ansatt et kall til å jobbe på vegne av Kirken, lønner det seg for organisasjonene å i en katolsk menighet, og jeg hadde for eksempel i kampen mot fattigdom. bygge opp beredskapskompetanse. arbeidet i 17 år med innvandrere og Jeg nevnte ledelse og administrasjon, flyktninger i Romerike, det var et og i det ligger å følge med på alle – En annen sak vi brenner for, er interkommunalt prosjekt i samarbeid våre prosjekter. Dessuten må man kvinners situasjon og likeverd. Dette med Kirken. Jeg hadde også fungert være litt synlig både i det katolske er innbakt i absolutt alt vi gjør. Det som menighetsleder i tre år fordi vi miljøet og i samfunnet. gjelder for så vidt her i Norge òg; vi ikke hadde prest; jeg ble innsatt av må ha likeverdighet her på kontoret biskopen. Så det er klart at jeg hadde – Caritas er et digert nettverk, det er også. en bakgrunn utenom det vanlige da ikke alle i Norge som er klar over jeg kom til Caritas. hvor omfattende konføderasjonen – Et tredje område vi er stolt av, er er. Du finner oss over alt, noe vi er forebygging av hiv og aids, som har Neste år går du av med pensjon, og stolte av. Samtidig er det lett å orien- stått veldig i fokus for oss. stillingen som Generalsekretær tere seg i nettverket. Kontakten med utlyses i disse dager. Hva innebærer de 165 nasjonale Caritas-organisa- – Mer prinsipielt har det vært viktig dette vervet? sjonene er av stor betydning, vi drar å utvikle noe vi kaller partnerskaps- vesentlig nytte av å utveksle kompe- tanken. Med det mener vi at når vi – Stillingen er allsidig, for når du skal tanse og erfaringer. På enkelte felt samarbeider med noen, lytter vi til være leder for en viktig organisa- kan vi her i det lille Caritas Norge lokalbefolkningen. Vi forstår at de sjon som Caritas, må du kunne noe med våre åtte ansatte være flinkere vet best hvor skoen trykker som er om administrasjon og ledelse, og enn våre søsterorganisasjoner, og da nær problemområdet eller katastro- også forstå deg på mennesker. Men blir vi hørt. fen. Det er dette vi kaller subsidiari- fremfor alt, slik jeg ser det, bør den tetsprinsippet. personen som skal lede organisasjo- 4 - 2010 10 Foto: Kristina Solum Kristina Foto: Hvilke utfordringer møtte du da du overtok?

– Min utdannings- og erfaringsbak- grunn var ikke rettet inn mot en Stiftelsen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og arbeider med basis i lederjobb, så det var en utfordring å Kirkens sosiallære. Vi arbeider med utviklings- og lede en bedrift i det norske landska- nødhjelpsprogram, tiltak som fremmer solidaritet mellom land i Nord og Sør, og for å styrke det pet. For selv om vi er fornøyd med sosiale og diakonale arbeidet i de katolske menig- nettverket vårt og det kompetente hetene i Norge. Caritas Norge støttet i 2009 prosjekter i 17 land med omlag 34 millioner kroner. arbeidet vi gjør med en kyndig stab, Vårt sekretariat består av åtte personer, og vi så kan det være vanskelig å bli hørt holder til i nye lokaler i Storgata 38 sentralt i Oslo. i miljøene, f. eks i UD eller i NORAD, eller i samfunnet generelt. Generalsekretær Da vår nåværende generalsekretær skal gå av – I grunnen er hele denne jobben en med pensjon sommeren 2011, søker vi ny daglig eneste stor utfordring, men det er leder. Generalsekretæren i Caritas Norge arbeider på en spennende utfordring. Samtidig oppdrag av og i nært samarbeid med stiftelsens som du ser at man trenger å foran- styre. Generalsekretæren må dre denne urettferdige verden, så • ha kjennskap til og forankring i Den katolske kirkes sosiallære opplever du at det lille vi gjør kan • ha kunnskap om og erfaring fra bistands- være både effektivt og målrettet. Vi virksomhet • kan se konkrete resultater, og vi aner ha kjennskap til Den katolske kirke i Norge Kari-Mette Eidem på kontoret • ha ledererfaring og lederegenskaper enda større resultater av den proses- • ha erfaring med prosjektledelse og nyskapning sen vi har vært med på å sette i gang i dag er opptatt av dette, og at vi • beherske engelsk og helst minst ett annet fremmedspråk (fortrinnsvis fransk eller spansk) sammen med partnerne. kunne gitt dem enda mer inspire- skriftlig og muntlig rende muligheter. Generalsekretærstillingen er en åremålsstilling på Er det noen spesielle prosjekter du 6 år. Tiltredelse mai 2011. Lønn etter avtale. vil huske? – Jeg tenker også på menighetene i Nærmere opplysninger ved henvendelse til styreleder Elisabeth Thielemann, tlf. 976 10 274, e-post Norge, at de skal få overskudd til å [email protected] – merk e- – Arbeidet i Caritas er så mangesidig, se seg rundt i nærmiljøet og ta fatt i posten med ”Generalsekretær i Caritas”. men fra den første tiden, før jeg ble diakonale oppgaver. Jeg tror at etter Søknad med CV sendes til samme e-postadresse, eller til Caritas Norge, c/o styreleder Elisabeth generalsekretær, husker jeg møtet hvert som vi blir rikere i dette landet, Thielemann, Gildeskålveien 32a, 8003 Bodø. med Kosovo etter at flyktningene blir det stadig flere som faller utenfor, Søknadsfrist: 1. oktober 2010. kom tilbake dit. Da brant det på Bal- og da synes jeg at vi som kirke har kan, og vi så de ødelagte landsbyene, en oppgave. Så for en ny leder er det minelagte veier, brønner med lik. mye som kan tas fatt i og forbedres. Det var mitt første møte med men- Fra biskop Bernt Eidsvigs neskets vanvidd. – En fin ting er at vi nylig har fått ordentlige lokaler i Storgata 38. Det * – Noe jeg vil huske fra den siste setter tydelig preg på arbeidshver- kalender tiden, er møtet med kirkeledere på dagen, for det er ikke likegyldig hvor Filippinene, ledere fra alle mulige kontorene er plassert. Vi føler oss vel 14/9 Birgittaforeningen, Halden kristne grupper. Det er sterkt, for de med å være plassert midt i verden 15/9 Møte i PROs Arbeidsutvalg jobber intenst for fred i et land som her, nær Grønland, i grunnen midt 15/9 Styremøte St. Eystein presteseminar har så veldig langt igjen før det blir i det «typiske», vanlige Oslo. Det er 22–24/9 I Trondheim ett rettferdig samfunn. Da synes jeg nesten så sykebilene fra Legevakten 25/9–1/10 I retrett det er fint å se at Caritas kan sam- ved siden av minner oss om at det er 3/10 Jubileumsmesse på Hønefoss arbeide økumenisk på en måte som folk der ute som trenger hjelp. n 4–7/10 Prestemøte, Mariaholm er helt reell. Det er ikke et ord, det er samhandling. Så det er vel møtet 9/10 Pastoralrådet, Trondheim med menneskene, med individuelle 9–11/10 I Trondheim skjebner og møtene med landsbyene Fra biskop Berislav Grgic’ 12/10 Religions- og livssynslederforum som alltid kommer til å sitte igjen. 13/10 Styremøte St. Eystein presteseminar * 14/10 Domkirkerådet, Oslo – Men det er også ting jeg ikke har kalender 15–17/10 I Roma i anledning festen for Olavs fått realisert ordentlig, som jeg skulle omvendelse ønske vi kunne gjøre. Jeg tenker for 9–18/9 Bispemøte i Roma 20/10 Møte i PROs Arbeidsutvalg eksempel på å få en større plass i 28/9 Møte i finansrådet, Tromsø 21/10 Kommisjonen for interreligiøs dialog katekesen i menighetene og være 11–23/10 Ferie med på å inspirere unge mennesker 24/10 Visitas i Kristiansand i Norge til å bidra til å forandre ver- 27/10 Legfransiskanerne, St. Hallvard, Oslo *Àjour per 21/8 den mer aktivt. Jeg mener at ungdom *Àjour per 24/8 4 - 2010 11 Serie: Det annet Vatikankonsil

hismen. Så kommer noe av Religionsfrihet kjernen i dokumentet: «Den katolske kirke forkaster intet av det som er sant og hellig i disse og forhold til religioner» som «reflekterer en stråle av den Sannhet som andre religioner opplyser alle mennesker. Men den forkynner også, og den skal bestandig forkynne Kristus, som Av p. Fredrik Hansen er «veien, sannheten og livet» (Joh 14, 6), i hvem menneskene finner det religiøse livs fylde, i hvem Gud har forlikt alle ting med seg» (2). Denne setningens dobbelte innhold I løpet av sin siste sesjon ferdigstilte Det har vært vanskelig for mange å holde annet vatikankonsil sine to mest omdis- sammen: at Kirken på en side ikke forkaster det som måtte finnes av hel- kuterte dokumenter: erklæringen om lighet og tro i andre religioner, men Kirkens forhold til de ikke-kristne reli- samtidig påny understreker at Kristus gioner, Nostra aetate (28. oktober 1965) alene er sannheten og frelsens eneste opphav. og erklæringen om religionsfriheten, jøder som levde den gang, og heller Dignitatis humanae (7. desember 1965). ikke jødene i vår egen tid». Dette, un- Islam og jødedommen derstreket konsilet, må kommunise- Islam, påpeker erklæringen, har res til alle de troende; konsilfedrene Under konsilet, og spesielt etter det, mange trekk som forener muslimene fortsatte med å fordømme enhver fremstod biskop John Willem Gran med de kristne: De «tilber den ene, form for diskriminering, og fremsatte OCSO av Oslo som en av dokumente- levende, i seg selv hvilende, barm- følgende beklagelse: Kirken «bekla- nes store forkjempere. hjertige og allmektige Gud, himme- ger […] derfor med sorg det hat, de lens og jordens skaper», de ærer Jesus forfølgelser, de utslag av antisemit- (dog ikke som Gud, men som profet) tisme som er blitt rettet mot jødene, Forholdet til andre religioner og Maria, og de «venter dessuten på uansett hvilke tider de har funnet sted Denne veldig korte erklæringen, som dommens dag, da Gud, etter først å ha i og hvem som har vært deres opp- består av fem artikler, hver med sin vekket dem opp igjen, skal belønne havsmenn.» (4). Avslutningsvis gjorde egen overskrift (Innledning; De for- alle mennesker» (3). Vatikan II denne tanken universell: skjellige ikke-kristne religioner; Islam; «Kirken fordømmer altså som frem- Jødedommen; Den universelle broder- Jødedommen tilsies en enda større med for Kristi sinnelag enhver diskri- ånd uten noen form for diskriminering), ære: «Kristi kirke erkjenner nemlig minering eller forurettelse som skjer begrunnet sin egen nødvendighet i at at dens tro og dens utvelgelse har på grunn av avstamning, hudfarve, verdens utvikling stadig fører men- hatt sin begynnelse hos patriarkene, sosiale kår eller religion» (5). neskene nærmere hverandre, og gjør Moses og profetene, ifølge Guds behovet for gjensidig forståelse og re- hemmelighetsfulle frelsesplan. Den spekt fundamentalt. Samtidig under- bekjenner at alle kristne, Abrahams Dokumentet om religionsfriheten streker det at alle mennesker i bunn barn ifølge troen, innbefattes i patriar- Denne erklæring henger selvsagt og grunn står i et forhold til Gud: «Alle kens kallelse, og at Kirkens frelse er sammen med den første. Har man folkeslag utgjør jo ett fellesskap, de forutsagt på profetisk vis i det utvalgte først sagt at det finnes elementer i har én felles opprinnelse idet Gud lot folks vandring ut av trelldommens de andre religioner som peker mot menneskeslekten befolke hele jorden land. Derfor kan Kirken ikke glemme Gud, hans forsyn og hans plan, samt De har også et felles endemål, nem- at den har mottatt den gamle pakts at enhver form for diskriminering på lig Gud, hvis forsyn, velgjerninger og åpenbaring ved dette folk som Gud grunnlag av religion er fremmed for frelsesplan omfatter alle, inntil de ut- i sin uutsigelige barmhjertighet har den kristne, må dette ha noe å si for valgte forenes i Den hellige Stad, som villet inngå denne tidligere pakt med, ens syn på religionsfrihet. Guds klarhet opplyser og hvor alle den kan ikke glemme at den næres av folkeslag vandrer i Hans lys» (art. 1). det gode oliventreets rot, som folke- Etter å ha slått fast tidens frihetsleng- Det som kjennetegner alle religioner, slagene oljegrener er blitt innpodet i» sel, sier dokumentet: «Dette Vatikan- er at menneskene i dem søker svar: (4). konsil har sin oppmerksomhet sterkt «Hva er mennesket? Hva er meningen rettet mot disse lengsler, og i den hen- med og målet for vårt liv? Hva består Konsilfedrene understreket også at sikt å erklære i hvilken utstrekning de det gode i?» (1). selv om de jødiske lederne «presset stemmer overens med sannhet og rett, Erklæringen behandler i korte trekk Kristi død igjennom», kan «ansvaret vil konsilet granske kirkens tradisjon de ikke-monoteistiske religioner, og for det som ble begått under hans og lære, hvor den alltid vil finne nytt nevner især hinduismen og budd- lidelse, allikevel ikke tillegges alle de som er i pakt med det gamle.» (1). 4 - 2010 12 Men samtidig følge konsilfedrene opp samfunnets beste (religionsfriheten menneskerett og andre religioners med en betingelse: «Vi tror at denne kan ikke brukes til å diskriminere mot verdi, ikke går imot at man bekjenner ene sanne religion er å finne i den enkelte grupper, eller drive politiske den katolske tros universelle sann- katolske og apostoliske kirke, som av spill), og til en grunnleggende moral het, gyldighet og verdi. Det andre er Herren Jesus har mottatt det oppdrag (vold og overgrep, manglende respekt det faktum at i betydelig større grad å utbre troen til alle mennesker...» for andres morallære eller brudd på enn før opplever Kirken i den vestlige Altså, som i dokumentet om de ikke- andres rett til å beskyttes mot det verden at den egen frihet svekkes og kristne religioner, må man holde to de finner støtende, kan ikke skjules trekkes i tvil. Samtidig er det hevet elementer sammen: Kirken fornekter under religionsfrihet). over enhver tvil at Kirkens rolle som ikke sin sannhet, og vil tolke også reli- internasjonal aktør for religionsfrihet gionsfriheten i forhold til denne. Konsilet ser så religionsfriheten i ville vært umulig uten dokumentene. lys av åpenbaringen. Den ligger i troen selv, siden troen innebærer «at n Religionsfrihetens grunnlag og hensikt mennesket ved sin tro skal gi Gud et Derfra kommer så definisjonen: frivillig svar, og dessuten at ingen mot «Dette Vatikankonsil erklærer at sin vilje skal tvinges til å slutte seg til mennesket har rett til religionsfri- troen» (10). Også Jesu egne handlinger het. Denne frihet består i dette, at bekrefter dette, siden han «støttet og alle skal være fri for tvang både fra bekreftet sin forkynnelse med undere Dokumentene på nett: enkeltmenneskers, sosiale gruppers for å vekke sine tilhøreres tro og sette www.katolsk.no/info/paul6/na.htm og en hvilken som helst menneske- den på prøve, ikke for å øve noen www.katolsk.no/info/paul6/dh/ lig makts side, slik at ingen på det tvang på dem» (11). Derfor, «tro mot religiøse område tvinges til å handle Evangeliets sannhet følger Kirken Anbefalt lesning: Religionsfriheten ligger plantet i mennesket da den er et uttrykk for menneskets søken etter sannheten, en søken Gud selv har gitt menneske.

mot sin samvittighet – eller hindres i derfor Kristi og apostlenes vei når å gjøre noe som samvittigheten tilsier, den anerkjenner religionsfrihetens privat eller offentlig, alene eller i fel- prinsipp som svarende til mennes- lesskap, men innenfor gitte grenser. keverdet og Guds åpenbaring, og når Konsilet erklærer videre at retten til den fremmer denne frihet» (12) religionsfrihet er basert på selve men- neskeverdet slik dette er tilkjennegitt i Avslutningsvis ser Kirken på seg selv Guds åpenbarte ord og ved fornuften. i dette, og sier «I menneskenes sam- Denne menneskerett til religionsfrihet funn og overfor en hvilken som helst bør erkjennes i samfunnslovene, slik øvrighet gjør Kirken krav på frihet i at den blir juridisk fastlagt.» (2). Religi- egenskap av åndelig autoritet, idet Jon Willem Grans erindringer fra onsfriheten ligger plantet i mennesket den er opprettet av Kristus Herren og konsilet: da den er et uttrykk for menneskets har fått det guddommelige oppdrag å søken etter sannheten, en søken Gud gå ut i hele verden og forkynne Evan- DET ANNET VATIKANKONSIL selv har gitt mennesket. Hemmes geliet for all skapningen. Kirken gjør – oppbrudd og fornyelse, St. Olav menneskets søken etter, i ytterste like ens krav på frihet fordi den er et Forlag. forstand, Gud, begås et alvorlig brudd samfunn av mennesker med rett til å på menneskets rett. Denne frihet må leve blant medmennesker i overens- John Willem Gran (1920-2008), også trygges for religiøse fellesskap og stemmelse med det den kristne tro tidligere biskop av Oslo katolske i familien, og i dette arbeidet besitter tilsier» (13). bispedømme, var til stede under staten ansvaret, et ansvar enhver stat de fire konsilperioder fra 1962- må erkjenne og ta på alvor. 1965. Med et skarpt blikk for de- Etter konsilet taljer skildrer han i denne boken Artikkel 7 i dokumentet omhandler I de nærmere femti år som har gått konsilet fra innsiden. religionsfrihetens grenser: «Religi- siden konsilets avslutning, står nok onsfriheten utøves i et samfunn av to elementer som arven etter disse mennesker, og derfor er dens praksis erklæringene. For det første den utfor- underlagt visse normer». Disse er, sier dring det er for mange innad i Kirken Kjøp den på konsilet, knyttet til andres rettigheter å holde erklæringenes helhetlige (ingen kan kreve at det å skade andre budskap sammen, at det å erkjenne stolavbok.no skal beskyttes av religionsfrihet), til religionsfrihet som en universell 4 - 2010 13 Grensesprengende fellesskap

Tekst og foto Kristin Sæther

Hver måned samles mennesker over hele verden i lokale «Tro og Lys»- grupper. I Norge finnes 10 slike grupper. I forrige St. Olav kunne vi lese at «Tro og lys»-bevegelsen i Norge fikk «Brobyggerprisen». Men hvem er de egentlig?

Bodil Sødal, mangeårig drivkraft i Mariahuset

Det er sommeravslutning i «Tro og Lys»- i gang en samtale om hva fellesskap viktige og vi alle blir hørt, uansett hva gruppa på Lambertseter. Vanligvis egentlig er. Mange tar del i samtalen. slags kommunikasjonsmuligheter den holder de til i kirka på Lambertseter, Én sier fellesskap er å ha hverandre. enkelte har. Det er et sted hvor vi kan men den årlige sommerfesten pleier En annen sier at i et fellesskap er alle dele tanker om tro og kan fordype oss de å ha i hagen på Mariahuset. Den viktige fordi ingen andre kan være i ulike emner på det nivået den en- store villaen på Frogner huser en akkurat deg. Flere sier «Tro og Lys» er kelte er. Tro og Lys er på en måte en legmanskommunitet med tre psykisk det eneste fellesskapet de har hvor de livsstil og en veileder for meg,» sier utviklingshemmede kvinner i sentrum. kan være helt seg selv og bare være. Evy. Børge står ved grillen og forsøker Gjermund sier at her trenger han ikke å redde noen litt for brente pølser. Gjestene ankommer. Noen setter seg å tenke på konsekvenser. Så sendes «For meg betyr Tro og Lys vennskap ute, noen inne, noen går rundt. Noen er glade, noen er triste, noen er utål- modige, noen er sultne... Alle er det Tro og Lys er en perle når det gjelder å glede seg over hverandre. de er uten å late som de er noe annet Der skjer festen. enn akkurat det. Blinde Gjermund sitter ute i regnet, vifter med hendene og ser lykkelig ut. Vicente går rundt et lys rundt og alle som vil, ber en og fellesskap, at vi deler gleder og og sier «hum, hum, min venn!» og tar bønn høyt eller stille. Det bes og tak- sorger på en åpen og tillitsfull måte alle i hånden. Multihandikappede kes. Mange takker for at «Tro og Lys» sammen. I tillegg kommer samtale om Synnøve danser til Mozart med Anne finnes, at de får tilhøre et fellesskap. viktige saker i vårt daglige liv. Jeg har Kari. Laila begynner å bli utålmodig Gjermund ber værgudene være snille mine aller beste venner i Tro og Lys.» og vil synge bordvers. så vi kan sitte ute og grille etterpå. Og sannelig, når maten på grillen er ferdig, har det sluttet å regne! Gudstjeneste Hva er fellesskap? Sommerfesten avsluttes med gudstje- Omsider skjer det noe, gruppa samler Alle benker seg ned rundt bordene neste i kapellet i kjelleren på Maria- seg i en ring. Ingrid ønsker velkom- i hagen. Synnøve sitter i vognen sin huset. I dag er det Ole Johan fra Den men med skjelvende, stammende og blir matet av Bodil, en av de bo- norske kirke som er prest. Han er tyde- stemme og spasmiske armbevegelser. ende i Mariahuset. «Tro og Lys er en lig berørt av «menigheten». Hva ser Deretter er det felleskapssangen som perle når det gjelder å glede seg over han? Her sitter mange tunge diagnoser Laila leder an. «Det er jeg, det er du, hverandre. Der skjer festen,» sier og skjebner side om side med normal- det er oss, det er hjertet, det er Gud, Bodil. Litt lengre ned sitter Evy og definerte. Er det forskjellene han ser? som danner fellesskap....» Hele sangen Gjermund, to gamle venner, de snak- Tenker han «stakkars de»? Jeg tror ikke synges med bevegelser. Så tar Evy ker og ler. «Tro og Lys betyr for meg det er det han tenker. Jeg tror han bare over. Hun leser om Moses som måtte et unikt fellesskap og en trygg tilhørig- ser mennesker, et vidunderlig mang- dele ansvaret på flere og prøver å få het. Det er et sted hvor vi alle er like fold, på lik linje foran Gud. 4 - 2010 14 Det skjer noe grensesprengende når inn til det stedet hvor vi bare er men- Laila er liturg, André bærer kalken, nesker. Hellige, skadede mennesker, Vicente går rundt og holder hender, alle som én. Forenet i Kristus. n Synnøve danser, Gjermund sukker og Ingrid synger «O bli hos meg» med en renhet som ikke kan beskrives. Det

Kristin Sæther, musikklærer og Noe faller. Murer av beskyttelse. musiker, bodde halvannet år i Roller. Hierarki. Mariahuset fra 2008-10.

skjer noe med oss normal-definerte når vi tar inn dette, når vi tør å møte disses blikk. Noe faller. Murer av beskyttelse. Roller. Hierarki. Vi kommer

Tro og lys

• Internasjonal, kristen bevegelse som arbeider for at utviklingshemmede og deres familier skal finne sin plass i samfunn og kirke.

• Startet i 1971 av kanadieren Jean Vanier og spesialpedagogen Marie-Hélène Mathieu.

• Det er i dag 1612 Tro og Lys- grupper i 91 ulike land.

• De første gruppene i Norge startet i 1990. Katolikken Aslau Espe opprettet den første gruppen og har siden vært sentral i Tro og Lys i Norge. I dag finnes 10 grupper, de fleste på Østlandet.

• Gruppene er økumeniske, åpne for mennesker fra ulike kirkesamfunn, men også for mennesker som ikke har noen synlig kirketilhørighet. Både lutherske og katolske prester / diakoner er knyttet til gruppene.

Norsk nettsted: www.trooglys.no 4 - 2010 15 Polen, Lourdes, Medjugorje og Lindis- som skrev i et brev at «din tro fat- Bokomtaler farne på den engelske østkysten. tes intet (selv) om du aldri har sett Jerusalem» og at «adgang til de him- Han har selv gått flere av disse vei- melske saler er like lett fra Britannia ene. Ikke minst omtaler han pile- som fra Jerusalem, for Guds rike er grimsveien til Nidaros med kjærlighet, inne i deg.» Sankt Augustin skrev på og understreker ærlig: «Jeg lærte like 400-tallet: «Pilegrimen går ikke gjen- mye om pilegrimsreiser av å takle nom verden for å oppleve noe nytt – egne gnagsår og andres snorking men for stadig selv å bli ny», mens en som av de mer opphøyde tankene og anonym forfatter adskillig senere, da vakre bildene.» valfarter sto på høyden som populær religiøs aktivitet, ganske beskt uttalte at «valfart er bortkastet hvis det ikke En fremmed. En klassisk definisjon av innebærer fullstendig og varig mo- Ian Bradley en pilegrim er «en ’fremmed’ som ralsk forbedring.» foretar en reise (valfart) til et religi- Pilegrimsvandring øst mål». Et religiøst mål kan være Ian Bradley skriver vakkert om så mangt: i før-kristen tid en kilde, et Wales’ mest stemningsfulle valfarts- En historisk og kulturell reise hellig tre, en hellig sten, senere et sted sted, Bardsey Island. Hans siterer Oversatt av Sigrid Naas hvor man kunne hedre de jordiske dikterpresten R.S. Thomas, selv levninger etter en samtiden oppfattet prest i Wales i over ti år, som i sitt Verbum forlag 2010 som et hellig menneske, som i Ni- dikt «Pilgrimages» skriver om øyas daros. Særlig populære i katolsk sam- tiltrekningskraft, og om kjernen i det menheng er steder der Jomfru Maria paradoks en pilegrimsreise er: Ian Bradley er en av Storbritannias sies å ha vist seg, i Lourdes, Fatima og Er det en indre eller en ytre reise? mangslungne kulturpersonligheter. Medjugorje. Finner vi Gud i landskapet, ved de Han er ordinert prest i Den skotske hellige stedene, eller er han der, mørk kirke, men har en fortid som politisk Alle de store verdensreligioner har og uforklarlig inne i oss? Finner vi ham journalist i The Times og som leder for øvrig sine faste pilegrimssteder, på veien, ved bestemmelsesstedet, eller av de religiøse programmene i BBC selv om det bare er i islam at det legge tar vi ham med oss? Er pilegrimsland- Skottland. Han er regelmessig bi- ut på en pilegrimsreise (til Mekka) er skapet mer enn noe annet et landskap dragsyter til det katolske ukemagasi- nedfelt som et religiøst påbud. i sinnet? net The Tablet og forfatter av en lang rekke bøker om svært ulike emner. For tiden foreleser han i kirkehistorie Hvorfor nå? Bradley funderer over Et løft. Verbum forlag har tatt et skikke- og praktisk teologi ved universitetet i mulige årsaker til at valfarter har lig løft ved å utgi boken. Den er ikke St. Andrew’s i Skottland, er kapellan tatt seg så kraftig opp i vår tid, og bare omfattende – 220 store boksider og studentprest. fremhever tanker om sammenheng – men er også gjennomillustrert både med en gjenfunnet følelse av stedets med fotografier og kart over forskjel- og landskapets hellighet midt i en lige pilegrimsruter i fortid og nåtid. Et Forskning og erfaring. Boken Pile- sårbar og urbanisert verden (såkalte godt poeng er at alle valfartsstedene grimsvandring. En historisk og kulturell øko-valfarter), åndelig rotløshet og som blir gjennomgått i del to, avslut- reise er resultatet av flere års fors- behov for anonymitet i et fellesskap. tes med en rekke internettadresser og kning og personlige erfaringer som Han undres også over at pilegrims- reisetips for å ta seg frem til de for- pilegrim. Den er delt i to hovedbolker. ferder spesielt har tatt seg opp jo mer skjellige målene. Bak i boken finnes et Første del er en grundig gjennom- kirketilhørigheten er svekket. Et annet førsteklasses register. gang av den kristne valfart gjennom aspekt av pilegrimsoppblomstringen historien, fra dens bibelske opphav i henger sammen med økende turisme: Et pussig fenomen er likevel overset- Abrahams oppbrudd fra Ur ved Eufrat Det tørkes støv av tidligere pilegrims- telsen av tittelen. På engelsk heter og dens tidlige kristne røtter, via dens mål, eller opprettes nye, med mer den: Pilgrimages: A spiritual and cultu- «gullalder» fra ca. år 1000 til 1500, til uviss religiøs opprinnelse, ofte etter ral journey. Forlaget har kanskje sine den nåværende nesten overraskende initiativ fra lokale myndigheter. Dette grunner for å oversette «åndelig» med pilegrimsinteressen, både til «gamle», finner man kanskje særlig i Nord- «historisk», men de er uutgrunnelige. veletablerte pilegrimsmål, som San- Europa, hvor behovet for alternative tiago de Compostela, og til nyere, som målsetninger for fritidsaktiviteter og Mette Nygård Psykiater og forfatter. Har blant annet skrevet Medjugorje i Bosnia-Herzegovina og lengselen etter «noe åndelig» er stor. pilegrimsboken Og vegjine falle so vide. Om gamle Taizé i Frankrike. Annen del er en like og nye pilegrimsmål. grundig gjennomgang den historiske Sitatrikdom. Pilegrimsvandring omfat- bakgrunn og oppdatert presentasjon ter et vell av gamle og nye sitater av tretten sentrale pilegrimsruter og som utsier noe om pilegrimens liv, mål, blant dem Roma, Santiago de fra Salmenes bok: «La oss gå opp til Compostela, Nidaros, Czestochowa i Jerusalem», eller sankt Hieronymus, 4 - 2010 16 til biskop i Jerusalem i tiden mellom de to første økumeniske konsiler, og deltok selv i det andre i Konstantinopel i 381. Men selv om han var engasjert i de store teologiske stridighetene på 300-tallet, Nyhet! om enn ikke så heftig som andre i tiden, var det på det liturgiske og kateketiske han hadde sine største gaver.

Kyrillos visste å utvikle Jerusalem, stedet hvor fullbyrdelsen av Kristi oppdrag Kyrillos av Jerusalem fant sted, til en by hvor dette dramaet re-presenteres liturgisk med stasjonsli- Dåpskatekeser turgier. En praksis som selv Roma Dagfinn Stærk (red) skulle lære av. I sine katekeser trekker Kyrillos ofte trådene til liturgien. Luther Forlag 2010 Gjennom Kyrillos’ Dåpskatekeser får Thomas à Kempis: vi et rikholdig innblikk i hvordan en av Fornyelsestider i Kirken bærer som re- oldkirkens beste kateketer underviste. KRISTI ETTERFØLGELSE gel det kjennetegn at Kirken har vendt Her møter vi den frimodige bruken av – i ny og hendig utgave blikket ad fontes, mot sine kilder i sin Den hellige skrift som kjennetegner barndom og ungdom – selv om Kirken denne førkritiske tid: Det gamle testa- Oversatt av Jeanne Wreden riktignok alltid er ung i åndelig forstand. mente peker mot frelseshendelsene i ISBN: 978-82-7024-223-8 Kanskje var det en fornyelse de håpet Det nye testamente og videre mot vide- Pris: kr 198 på, de lutherske teologer som i tidsrom- reføringen av disse i Kirkens sakramen- met 1880 til 1897 – betegnende nok ter. På samme tid appliseres Skriftens sammenfallende med den tiden som moralske formaninger på tilhørerne, … en perle innen kalles den litterære gullalder i Norge – men hele veien i tett forbindelse med åndelig litteratur. oversatte og utgav et imponerende an- den forvandling som inntreffer med Pave Benedikt XVI tall av kirkefedrenes skrifter på norsk, i deltagelsen i sakramentene – Kyrillos’ alt 19 bind. Om denne kraftanstrengelse katekeser fremhever Guds nåde. I Ky- i oversettelsesarbeid og forlagsvirksom- rillos’ katekeser er det en tett forbindel- St. Olav forlag utga første gang het den gang avfødte en større inter- se med liturgien. Det er liturgien som Thomas à Kempis’ Kristi etterføl- esse for kirkefedrene i norsk, luthersk står i sentrum, for det er gjennom den gelse (De imitatione Christi) så tid- kristenliv er en annen sak. De toneangi- vi får del i og blir deltagere i Kristi frelse lig som i 1892 – tre år etter forla- vende, religiøse strømninger i Norge på i dag. Særlig de mystagogiske kateke- gets opprettelse. Vår siste utgave (2007) av dette åndelige mester- den tid øste nok helst fra andre kilder. sen, de som ble gitt etter dåpen, kaster verket, i Jeanne Wredens overset- En av initiativtakerne til serien, Dr.Knud lys over dette. Her vises det hva det vil telse, er utsolgt fra forlaget. Derfor Carl Krogh-Tonning, ble få år etter tatt si å leve et liv der det er enhet mellom er det nå produsert en nyutgivelse opp i Den katolske kirke. de tegn og handlinger vi hengir oss til i – og denne gang i lite og hendig liturgien og vårt liv forøvrig. lommeformat, med gullsnitt og le- Nå, godt over hundre år etter, er kirke- sebånd. Denne komplette utgaven fedrene allikevel kommet på moten, og Dagfinn Stærk har gjort et fint arbeid av Kristi etterfølgelse har i tillegg til det over et bredt konfesjonelt landskap. med å revidere oversettelsen og gi den temaindeks også bibelreferanser i På svensk er det allerede gjennom et etterord. indeks og tekst. en årrekke kommet en jevn strøm av oversettelser av kirkefedrene, på norsk Kyrillos’ katekeser er aktuelle, ikke De imitatione Christi ble publisert har det vært mer sporadisk. Dog bør i minst fordi Den katolske kirke har gjen- med anonym forfatter i 1418 og denne sammenheng nevnes Ambro- innført voksenkatekumenatet og ønsker først senere tilskrevet Thomas à sius av Milanos dåpskatekeser, som at all katekese skal ha denne som Kempis. Helt fra begynnelsen av Luther forlag utgav i 1999, oversatt og modell. Men ikke bare av slike mer nådde den langt utover kretsen kommentert av dagens forlagssjef Asle faglige grunner er den aktuell. I kateke- av munker manuskriptet egentlig Dingstad. Nå har Luther villet utfylle sene møter vi et budskap som ikke er var ment for. Kristi etterfølgelse ta- bildet av katekesen i Oldkirken ytter- gått ut på dato. Dette er kristen, katolsk ler ikke i første rekke til intellek- ligere, og nyutgir ett av de skrifter som forkynnelse som treffer oss også i dag, tet, men til hjertet. Dette er en bok var med i den store samlingen fra 1880 den er opplærende, oppmuntrende og som er preget av visdom og dyp og 90-årene, Kyrillos av Jerusalems ka- oppfordrende. fromhet. Den formidler åndelig liv tekeser, oversatt av Johannes Belsheim, og en mulighet til å utvikle et in- og i den foreliggende utgave språklig Utgivelsen anbefales på det varmeste. derligere forhold til Gud og Jesus Kristus. revidert og kommentert av Dagfinn Torvild Oftestad – Det kateketiske senter Stærk. Kyrillos gikk gradene fra diakon 4 - 2010 17 Trondheim: engasjement for nye for både innsamling og inntektsbrin- Inn- og utland St. Olav kirke gende aktiviteter.

Mandag 14. juni avholdt St. Olav Katolsk.no har med tillatelse fra STREK kåret til Årets Fagblad domkirkemenighet i Trondheim Eggen arkitekter gjengitt noen av Det økumeniske magasinet STREK, allmøte i anledning planene for ny tegningene som ble delt ut på møtet. hvor Oslo katolske bispedømme kirke og nye menighetslokaler. Rundt Disse er å betrakte som skisser. er en av flere aksjonærer, mottok 30 mennesker var møtt frem, og det Heidi H.Øyma hovedprisen under Fagpressens år- var stor entusiasme i salen. Gamle lige priskavalkade i Oslo. Magasinet St. Olav kirke, bygget i 1973, er for ble kåret til Årets Fagblad 2010, i liten for den nåværende menigheten Menigheten i Sandefjord opprettet konkurranse med 50 andre publika- og ikke minst i svært dårlig teknisk kirkeblad Olav St. Foto: sjoner. Juryen omtaler STREK som stand. Selv om den i utgangspunktet velskrevet, vesentlig og meget godt har bevaringsverdi som eksempel på redigert. Magasinet er «spennende, en bestemt type arkitektur, ble det enten du tror på noe eller er fullsten- derfor gitt rivningstillatelse i 1994. dig troløs», heter det. Siden det er gått såpass lang tid, må det søkes om ny rivningstillatelse for Biskop Eidsvig gikk i januar i år ut å iverksette de nåværende planene. med en anbefaling til norske katolik- I og med at kirkens tilstand er yt- ker om å abonnere på det økumenis- terligere forverret siden 90-tallet, ke magasinet, som han betegnet som regner byggekomiteen med at en slik «en spennende nyutvikling innenfor tillatelse vil bli gitt. Med dette som På høytiden for Johannes Døperens kristen journalistikk i Norge». utgangpunkt ble tre arkitektkontorer fødsel den 24. juni ble den katolske menigheten i Sandefjord, som bærer KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (4. juni 2010) /St. Olav i Trondheim i vinter invitert til en idékonkurranse ved hjelp av Pro- Døperens navn, formelt opprettet. Det sjektutvikling Midt-Norge. En jury skjedde ved en høytidelig messe med Stor Corpus Christi-fering i Bergen har vurdert de innkomne forslagene biskop Bernt Eidsvig som hovedcele-

Foto: katolsk.no brant. I samme messe innsatte bisko- og gikk enstemmig inn for skissen til pen menighetens første sogneprest, Eggen arkitekter, med tittelen «Trini- p. Claes Tande, som avla sin høytide- tas». Jury og byggekomite har derfor lige trosbekjennelse og troskapsed anbefalt apostolisk administrator i med en fullsatt kirke som vitner. Trondheim, biskop Bernt Eidsvig, å gå videre ut fra Eggens planer. Både i p. Tandes velkomstord og På første del av allmøtet 14. juni biskop Eidsvigs preken ble det lagt var biskopen til stede sammen med vekt på den gode økumeniske ånden påtroppende sogneprest i St. Olav og i Sandefjord, og ledere fra Den nor- generalvikar i Midt-Norge, Dom Al- ske kirke og ulike frikirker ble ønsket Rundt 1200 troende var samlet til bert Maczka Can.Reg. Biskopen ori- velkommen. Byens frikirker hadde storslagen feiring av Festen for Kristi enterte forsamlingen om sine tanker betalt for en vakker blomsterdekora- legeme og blod i Bergen søndag den og ønsker for prosjektet. Forsamlin- sjon i kirken. Særlig ble metodistene 6. juni. Dette var første gang St. Paul gen fikk presentert tegningene fra takket; det var de som i 2008 solgte menighet arrangerte Corpus Christi- byggekomiteen, og under andre del den sjarmerende sentrumskirken i prosesjon utenfor kirkens område. av møtet var det fritt frem for inn- jugendstil til Den katolske kirke. Al- Feiringen begynte med felles messe spill og kommentarer. Oslo katolske lerede før salget hadde katolikkene for hele menigheten i Johanneskirken bispedømmes eiendomsforvalter, Ole fått leie kirken til messer i over ett år. kl. 13.00, med etterfølgende prose- Fredrick Andersen, var til stede un- sjon gjennom Bergens gater. Her der hele møtet og understreket blant St. Johannes Døperen kirke har rundt var det folkedrakter, faner og altere annet viktigheten av å komme med 150 sitteplasser i tillegg til galleri, satt opp av ulike grupper i menig- innspill og justeringer tidlig, da end- men den var langt mer enn fullsatt heten. Prosesjonen endte i St. Paul ringer senere i prosjekteringsfasen under åpningsmessen. I tillegg til kirke med velsignelse og Te Deum. vil være svært dyre. Byggekomiteen medlemmer av den nye menighe- Deretter var det stor menighetsfest i ved leder Egil Mogstad oppfordret ten, var modermenigheten, St. Olav skolens gymsal. alle tilstedeværende til å komme i Tønsberg, som Sandefjord nå er KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (8. juni 2010) med innspill til komiteen både under skilt ut fra, godt representert. Det var og etter møtet. Komiteen vektla også også tilreisende prester og legfolk fra at St. Olav kirke både skal være andre østlandsmenigheter. menighetskirke, domkirke og motta pilegrimer. En stor del av møtet gikk Etter messen var det fest et par med til å fokusere på den økono- kvartaler unna, siden menighetens miske siden av prosjektet, og behovet egne lokaler under kirken langt fra 4 - 2010 18 var store nok. Men festen var også på fra norsk kransekake til chilenske «kan redusere den eventuelle belast- et passende sted, i og med at den fant empanadas. Både polakker, burundi- ningen denne saken har medført», sted i annen etasje over Olavskapel- ere, tamiler, filippinere, irakere og og videre at NRK håper på et fortsatt let, hvor de første katolske messene vietnamesere disket dessuten opp godt samarbeid. i Sandefjord i nyere tid ble feiret på med det beste de hadde å by på. KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (12. juni 2010) 90-tallet. De aller fleste som hadde vært til stede i messen, var med på Kulturinnslagene kom også fra en festen, noe som nødvendiggjorde lang rekke land. Den filippinske Nordiske prestestudenter samlet til årlig en hastig ommøblering av bordene kvinnegruppa i menigheten viste en PSP-møte for å få plass til alle. Det gikk bra, og rekke tradisjonelle danser fra hjem- nydelig mat og kaker var det nok av. landet, blant annet den flotte stokke- I dagene 4.-8. august 2010 hadde de Under festen overrakte representan- dansen. Vietnamesiske jenter danset nordiske prestestudenter sitt årlige ter for modermenigheten kirkebøker grasiøst med blomster i hendene. PSP-møte (Pro Scandiae Populis) på og en startkapital til «tenåringen som En stor gruppe burundiere sang. Og Marielund i Sverige. På møtet, som nå har flyttet hjemmefra». en gruppe chilenere i huaso-utstyr forøvrig er åpent for alle preste- og (huaso er den chilenske utgaven av ordenskandidater i Norden, deltok en St. Johannes Døperens kirke ble cowboyen) både sang og danset. Re- ordenskandidat og syv prestestuden- oppført omkring 1918, og menighe- sultatet ble over all forventning: ter fra Sverige, en fra Finland, tre fra ten står overfor et betydelig arbeid Danmark og tre fra Norge. med utbedring samt «katolsk innred- Alt i alt kom det inn 30.000 kroner ning» av kirkerommet. Starthjelp til som skal gå til Caritas’ arbeid blant Tema for årets møte var «Kirken og sistnevnte får de fra dominikane- jordskjelvofrene på Haiti. media». På det årlige interne mø- rinnene av Notre-Dame de Grâce Lars Rekaa tet for PSP ble br. Hallvard Thomas (Katarinahjemmets kongregasjon). Hole OFM (Norge) valgt til ny leder Søstrene har nettopp stengt et hus for en periode på to år, mens Kasper i Bologne-sur-Mer i Frankrike, og NRK beklager uheldig kryssklipping av Braadsgaard (Danmark) ble valgt til deler av kapellinnredningen, blant intervju med biskop Eidsvig ny nestleder frem til neste møte. annet tabernaklet, er gitt til menighe- Hallvar Hole OFM ten i Sandefjord. Norsk Rikskringkasting (NRK) beklager overfor biskop Bernt Eidsvig hvor- St. Johannes døperen menighet er dan et innslag i morgensendingene i Stor mariafeiring på Hønefoss den foreløpig geografisk minste ka- P1 og P2 i april i år ble kryssklippet. Wiech Piotr Pawel p. Foto: tolske menighet i Norge, men den er Innslaget, som inkluderte et intervju ikke minst i antall medlemmer. Me- med biskop Eidsvig, handlet om at nigheten har ved oppstart noe over Den katolske kirke opplever en om- 700 registrerte medlemmer (i tillegg dømmekrise som følge av saken om kommer de uregistrerte), siste skudd seksuelle overgrep. på stammen ble døpt en halvtime før opprettelsesmessen. I beklagelsen fra NRK, datert den 1. Heidi H. Øyma juli, heter det:

Vi beklager måten vi her kryssklippet Internasjonal dag i Kristiansand en av biskop Bernt Eidsvigs uttalelser Sola strålte om kapp med de fram- på. La Vang (erkebispedømmet Hue) er møtte da St. Ansgar menighet i det viktigste mariavalfartsstedet i Kristiansand arrangerte internasjonal I saken som ble sendt 14. april, Vietnam, og hvert år feirer den katol- dag søndag 13. juni. Flere hundre kryssklippet vi en uttalelse av biskop ske menigheten på Hønefoss festen mennesker var møtt fram for å delta på Eidsvig med uttalelser fra informa- for Vår Frue av La Vang en dag i utendørsmesse i bakgården til St. Ans- sjonsrådgiver Svein Tore Bergestuen i august. For fem år siden fikk menig- gar. Dagens lesninger og kirkebønnen Geelmuyden Kiese. Bergestuen sa i sa- heten en statue av Maria av La Vang ble framført på en rekke språk. Etter ken at det å snakke usant er det verste fra Vietnam, etter innsamling fra messen begynte gatearrangementet man kan gjøre. Vi forstår at det kunne vietnamesere i Norge. Biskop Gerhard i Kirkegata, som for anledningen var tolkes slik at Bergestuen viste direkte Schwenzer SS.CC. velsignet statuen stengt for biltrafikk. Arrangør av in- til biskop Eidsvigs uttalelse. 13. august 2005 i nærvær av over 400 ternasjonal dag i Kristiansand var den vietnamesiske katolikker. lokale Caritas-avdelingen. Vi beklager at dette kan ha skapt et inntrykk av at biskop Eidsvig snakket I år feirer Kirken i Vietnam et jubelår Dagen ble virkelig internasjonal. usant. Dette var ikke meningen. Vi har til minne om at det er 350 år siden de Folk fra tre forskjellige verdensdeler ikke belegg for denne påstanden. første kirkedistriktene ble oppret- danset og sang. Det ble servert mat tet og 50 år siden Paven opprettet fra enda flere verdensdeler. De fram- Dagsnyttsjefen avslutter sin skriftlige full bispedømmestruktur i landet. møtte fikk anledning til å smake alt beklagelse med et ønske om at den 4 - 2010 19 Feiringen på Hønefoss 7. august i år Hundrevis av troende og geistlige til radikale islamske organisasjoner var derfor ekstra høytidelig. fra hele Tyrkia, samt representanter som ønsker å fjerne det kristne nær- fra ulike kirkesamfunn og det lokale vær i landet. Tidligere sogneprest p. Andre Maria politi, var tilstede i Bebudelseskirken AsiaNews, CNA, Zenit, Corriere della Sera; Andreas Dingstad (8. juni 2010) / Le Vinh ledet festen, hvor inviterte i Iskenderun under requiemmessen. St. Olav prester og nonner fra kongregasjone- ne av Det hellige kors (Hønefoss og De første rapporter etter drapet Eikeli) og over 150 vietnamesere fra konkluderte med at drapsmannen Vatikanet: Nye utnevnelser i kurien andre menigheter i Norge var til var utilregnelig i gjerningsøyeblikket Pave Benedikt XVI har akseptert stede. Forberedelsene til festen star- og at han skulle lide av depresjoner. avskjedssøknaden til kardinal Gio- tet allerede på torsdag kveld. Hele Både AsiaNews og tyrkiske medier vanni Battista Re, prefekt for Kongre- kirkeområdet ble pyntet blant annet rapporterer at den 26 år gamle Murat gasjonen for biskopene og president i med vatikanflagg. Selve festen var på Altun, biskopens sjåfør og draps- Den pavelige kommisjonen for Latin- lørdag med foredrag i kirken, skrif- mann, ikke viser tegn til påstått Amerika. Kardinal Re, som fylte 76 temål, prosesjon med statuen Maria sinnssykdom. år i januar, har besatt begge postene fra La Vang og festmessen. Messen siden 2000, og har nå nådd Kirkens ble feiret i et spesiallaget telt som for Grusomme detaljer rundt mordet har offisielle pensjonsalder på 75 år. første gang var i bruk for anlednin- nå kommet frem. Padovese skal ha gen i fjor. Kirken er naturligvis alltid blitt stukket over åtte ganger i hjertet Paven har samtidig utnevnt kardi- for liten til å romme de femmøtte ved før han ble slept ut i hagen og deret- nal Marc Ouellet, primas av Canada, denne anledningen. Under messen ter skåret hodet av. Den tyrkiske TV- til ny prefekt for Kongregasjonen for sang et vetnamesisk kor, og barna stasjonen NTV rapporterer at Altun biskopene og president for Den pave- danset mariadans. har tilstått drapet, og at han hevder lige kommisjonen for Latin-Amerika. at det var del av en «guddommelig Festen var vellykket, og vi venter al- inspirasjon for å drepe den store Samtidig bekreftes det at erkebis- lerede spent på neste år. Satan». NTV hevder også at Altun kop Rino Fisichella, president for P. Pawel Piotr Wiech SS.CC. skal ha ropt «Allah Akbar!» gjentatte Det pavelige Akademi for Livet, blir ganger etter drapet. president i det nyopprettede pavelige råd for nyevangelisering. Fisichella Oslo: Rundt 400 mennesker i prosesjon til I følge AsiaNews hevder Murat også skapte kontroverser innen kurien ære for Maria at biskopen var homofil, og at han da han i fjor kritiserte erkebiskopen skal ha blitt utsatt for misbruk for av Recife, José Cardoso Sobrinho, Rundt 400 mennesker deltok i deretter å ha drept i selvforsvar. for dårlig håndtering av den tragiske prosesjonen 14. august da St. Hall- Drapsmannens advokat insisterer abortsaken i Brasil. Den nye presi- vard og St. Olav menighet markerte fremdeles på at hans klient lider av denten i Det pavelige Akademi for høytidsdagen for Jomfru Marias «psykiske problemer». De nye opp- Livet er Msgr. Ignacio Carrasco de opptagelse i himmelen. Prosesjo- lysningene gir et trist ekko av drapet Paula, nåværende kansler i same nen startet fra St. Hallvard kirke, på presten Andrea Santoro i 2006, akademi. hvor turen gikk over Grønland over angivelig også utført av en sinnsfor- Hausmannsgate og opp til St. Olav virret ung mann. Pave Benedikt har også utnevnt domkirke. erkebiskop Celestino Migliore, Den Vatikanet var tidlig ute med å avvise hellige stols permanente observatør Arrangementet ble avsluttet med at drapet på Padovese var politisk til FN – en av de viktigste jobbene messe i St. Olav domkirke, hvor eller religiøst motivert. Allerede på innen vatikandiplomatiet – til ny pa- p. Arne Marco Kirsebom forrettet. flyet på vei til Kypros fredag 4. juni velig nuntius til Polen. Hans etterføl- Dette er første gang en slik prosesjon sa pave Benedikt at den tragiske henger er ikke kjent. arrangeres i Oslo, i det som forhå- delsen ikke kunne tolkes som noe pentligvis blir en årlig foreteelse. annet enn en enkeltpersons verk. Erkebiskop emeritus av Basel i KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); Andreas Dingstad (16. august 2010) Sveits, Kurt Koch, er utnevnt til pre- /St. Olav I følge italienske Corriere della sident i Det pavelige råd for fremme Sera var de første rapportene om av kristen enhet. Han overtar etter gjerningsmannens sinnssykdom den tyske kardinalen Walter Kasper. Flere bilder fra sommerens ulike en måte å unngå kontroverser på i Kommentatorer fremhever at både arrangementer finnes på katolsk.no forkant av pavens besøk til Kypros – Koch og Kasper kommer fra land hvor halvparten av øya er tyrkisk- hvor protestanter og katolikker lever kontrollert. I en situasjon hvor sammen, og derfor kjenner godt til flere ting fremdeles er uklart, gir protestantisk teologi. Kasper gjestet Tyrkia: Grotesk bispemord de nye opplysningene troverdighet Norge senest i 2008 i forbindelse Biskop Luigi Padovese av Anato- til tyrkiske kristne organisasjoner med en forelesning på Det teologiske lia, som torsdag 3. juni ble stukket og NGOer som nå ber om at etter menighetsfakultet i Oslo. En av dem ned og drept av sin private sjåfør, forskningen fortsetter, slik at man som var tidlig ute med positiv omtale ble gravlagt mandag den syvende. kan avdekke eventuelle forbindelser av Koch etter utnevnelsen, var nor- 4 - 2010 20 ske Olav Fykse Tveit, generalsekre- og Field leverte sine avskjedssøkna- karisme, spesielt med tanke på de tær i Kirkenes Verdensråd. der til pave Benedikt julaften i fjor, yngre generasjoner,» skriver paven i VIS; Andreas Dingstad (30. juni 2010) /St. Olav og de sa samtidig at de håpet avgjø- sitt brev. relsen ville lette ofrenes lidelser. Broder Alois snakket nylig med Ukraina: Ortodokse og bysantinske Det var Diarmud Martin, den tidli- nyhetsbyrået CNA om økumenikk katolikker bygger kirke sammen gere diplomaten for Den hellige stol og kommunitetens nære forhold til som ble utnevnt til erkebiskop av flere paver. Taizé-fellesskapet feirer i Ukrainske katolske og ortodokse Dublin i 2004, som ba alle biskoper disse dager sitt 70-årsjubileum. biskoper i Kolomyia har igangsatt nevnt i Murphy-rapporten om å ta CNA, Rome Reports; Andreas Dingstad (17. august 2010) et banebrytende fellesprosjekt for konsekvensen av egne handlinger og å markere at det er 1022 år siden trekke seg. kristendommen ble innført i landet: Ny svensk oversettelse av messen godkjent byggingen av en ny kirke. Dette mel- Nyheten om at de to hjelpebiskopene I begynnelsen av august fikk Den der det ukrainske nyhetsbyrået Risu. blir i sine stillinger har blitt kjølig katolske kirke i Sverige beskjed om Prosjektet er et gjennombrudd i for- mottatt i Irland, der følelsene frem- at Vatikanet har godkjent den nye, holdet mellom Den ortodokse kirken deles er sterke etter de omfattende svenske oversettelsen av messen. og Den ukrainske katolske kirke av avsløringene i Murphy- og Ryan- Bysantinsk ritus – sett i lys av mange rapportene. «Alt er godkjent, slik vi vi nå kan års konflikter. starte produksjonen av Missalet, ut- Spekulasjonene rundt hva pavens taler en glad og lettet p. Anders Piltz, Den katolske biskop Mykola Sim- avgjørelse faktisk betyr, er nå mange. leder for Katolska Liturgiska Nämn- kaylo og hans ortodokse kollega I følge Belfast Telegraph er avgjø- den (KLN).» Ivan Boychuk sier at prosjektet er et relsen et stort nederlag for Diarmud uttrykk for «en felles målsetting: å Martin, som ved flere anledninger Godkjennelsen gjelder tekster pre- bygge en unik kirke i Ukraina. Ved har vært i konflikt med sine bispe- stene leser i messen, noen mindre samlede tiltak forener vi våre tro- kolleger vedrørende opprydningen endringer i synds- og trosbekjennel- ende i en kristen familie». etter overgrepsavsløringene. De to sen samt noen endringer i oversettel- biskopene skal i følge rapporter nå sen av salmene og de fire evangelier. Den ukrainske katolske kirke er klart tildeles nye ansvarsområder innen størst av de kirkesamfunn med østlig erkebispedømmet Dublin. «Fremdeles er Bibel 2000 grunntek- ritus i kommunion med Roma, og har sten, men vi har noen endringer som lenge ønsket å opprette et katolsk Vatikanets pressetalsmann, p. passer bedre i vår sammenheng,» patriarkat i landet. Mens enkelte Federico Lombardi, ønsket ikke å forklarer p. Piltz. Et par konkrete ortodokse geistlige har vært posi- kommentere saken, og fremhevet at eksempler er at det skal hete «Ordet tive til forslaget, har det møtt kraftig Den hellige stol kun kommer med of- blev kött» i stedet for «Ordet blev motstand fra Den russisk-ortodokse fisielle uttalelser ved innvilgelser av människa» i Joh 1,14, og «Där är män- kirke som gjør krav på Ukraina som avskjedssøknader. niskan» (Ecce homo) i stedet for «Där sitt eget «kanoniske territorium». är mannen» i Joh 19,5. Pave Benedikt har tidligere aksep- Biskop Boychuk representerer Den tert avskjedssønadene til biskopene Spørsmålet som har vekket flest fø- ortodokse kirke underlagt Kiev-patri- Donal Murray av Limerick og James lelser, gjelder den nyoversettelse av arkatet, som har brutt med Moskva- Moriarty av Kildare/Leighlin. Fader Vår som er tatt i bruk i andre patriarkatet. Ortodokse ukrainere BBC, Belfast Telegraph, CNA; Andreas Dingstad (11. august 2010) kirkesamfunn i Sverige. «Fader Vår er splittet i tre ulike grupperinger: forblir urørt hos oss, det har vi fått Kiev-patriarkatet, en gruppe som er ordre om,» uttaler p. Piltz. «Bønnen lojal mot Moskva-patriarkatet og en Paven hyller Taize-grunnlegger forblir slik vi og våre besteforeldre tredje uavhengig gruppe. Pave Benedikt XVI har i anledning en gang lærte den.» Risu, CWN; Andreas Dingstad (6. august 2010) /St. Olav femårsdagen for Taizé-grunnlegge- ren broder Roger Schutz’ død, sendt Arbeidet med oversettelsen har på- et brev til hans arvtager og nåværen- gått helt siden år 2000. I 2005 trodde Irland: Paven avviser avskjedssøknad de leder av det internasjonale øku- mange at arbeidet var ferdig, men fra to biskoper meniske bønnefellesskapet, tyske Vatikanet sa nei. «I ettertid kan vi se broder Alois Leser. Broder Roger at det antagelig ikke har blitt dårlige- Pave Benedikt XVI har avvist ble brutalt stukket ned og drept av re av forsinkelsen,» sier p. Piltz. «Nå avskjedssøknadene til de irske en mentalt forstyrret person under et kan vi regne med at oversettelsen hjelpebiskopene Eamonn Walsh og Taizé-arrangement i august 2005. skal holde i minst 30 år. Siden får Raymond Field. Dette melder BBC. våre barn utforme en ny!» Det var etter offentliggjøringen av «Måtte hans vitnesbyrd om en hellig Stockholm katolske stift (23. august 2010) /St. Olav Murphy-rapporten, som avslørte om- økumenikk inspirere oss på vår vei fattende overgrep og hemmelighold mot enhet, og måtte deres kommuni- i erkebispedømmet Dublin, at Walsh tet fortsette å leve ut og utstråle hans n 4 - 2010 21 Oslo katolske bispedømme

Årsregnskap 2009

Regnskapsåret 2009 er første året hvor- «Refusjoner fra menigheter m.fl.», og i en bedre økonomisk situasjon enn nytt oppsett for OKBs regnskap blir brukt kostnadsposten «Prester» øket. tidligere, betyr ikke at vi fremdeles ikke har utfordringer fremover. De hele året gjennom. Vi håper det har gitt siste års vekst i antall medlemmer et bedre og mer lettlest bilde av hvordan De største kostnadspostene har vært utfordrende for økonomien, bispedømmets økonomi er. Som for 2008, Årsresultatet for 2009 viser et posi- særlig siden økningen i det reelle tivt resultat på kr 219.480. Et beskje- antall medlemmer har vært betydelig presenterer vi i St. Olav kirkeblad hoved- dent overskudd tatt i betraktning de større en økningen i registrerte med- postene i resultatregnskapet. økte inntektene. De viktigste kostna- lemmer. Med andre ord har vi måttet der som ikke kan leses direkte ut fra betjene flere med de samme knappe regnskapet, er: ressurser. Flere å betjene har betydd De største inntektspostene Omorganisering av avdelingen at vi har måttet utvide organisasjo- Som vanlig er bispedømmets største Informasjon og media. Blant annen, noe som har kostet. inntektskilde statstilskudd og menig- net er gamle St. Olav tidsskrift slått hetsbidrag. Både statstilskuddet og sammen med Broen, til St. Olav – Vi bar med oss en gjeld på i overkant menighetsbidraget er basert på antall katolsk kirkeblad. Vi kjøpte også en av kr 27,0 mill inn i 2010. Denne registrerte medlemmer. For 2009 større aksjepost i magasinet Strek, et er i skrivende stund redusert med mottok vi totalt kr 397 per medlem økumenisk magasin. Vi tok dessuten over kr 8,0 mill. Vi kan særlig takke i statstilskudd. Menighetsbidraget, tilbake driften av St. Olav forlag og gavmilde givere i Tyskland, Bonifati- som beregnes ut ifra antall medlem- måtte dermed investere i denne. Re- uswerk og Diasporakommissariat, for mer i menighetene og hva kommune- sultatet er forhåpentligvis at Kirkens dette. Norske givere viser seg stadig ne gir per medlem, varier fra menig- medlemmer får et bedre utvalg av mer fra sin generøse side, men enda het til menighet. Som tidligere år er bøker og tilgang til bedre magasiner er det flere prosjekter å gjennomføre det stor variasjon på hva den enkelte og blader. og flere kirker å bygge. Disse trenger menighet mottar fra kommunene. alle mer penger. Som et resultat av at menigheter mot- Under posten «Nasjonalsjelesorg» er tar svært varierende beløp i tilskudd, lønnsutgifter for prester og legan- Thuan Cong Pham har vi gjort følgende endringer som satte ført. Fra og med 2010 føres Økonom, Oslo katolske bispedømme berører menighetene: prestenes lønnsutgifter under posten Bispedømmet avlønner alle prester «Prester». Alle prester i nasjonalsje- som tidligere er blitt lønnet av bispe- lesorgen reiser jevnlig rundt til de dømmet eller av en menighet. forskjellige menigheter for å feire messe, holde katekese osv. I tillegg til Hvordan hjelpe? Totale utgifter til prestelønn blir å yte et sakramentalt og pastoralt til- trukket fra de totale inntekter som bud har nasjonalsjelesorgen avholdt Dersom du ønsker å bidra økono- kommunaltilskuddene gir. møter og kurs for polske fremmedar- misk til Oslo katolske bispedøm- beidere i flere menigheter. Arbeidet me, kan dette gjøres ved å: 20% av resterende beløp fra forrige ble i 2009 støttet av IMDi med kr 1,5 punkt settes av til en konto forbe- mill. • Hjelpe til med å registrere kato- holdt byggearbeider og ekstraordi- likkers personnummer. nære utgifter i menighetene. Eiendommene i Akersveien utgjør stadig en stor utgiftspost. Akersveien • Tegne deg som fast giver med Resten av totalt kommunaltilskudd 5, bispegården der de fleste kontorer avtalegiro, eventuelt gi en en- fordeles slik at alle menigheter mot- er lokalisert, har opplevd og opple- gangsgave. tar likt beløp per medlem. ver stadig en oppgradering. Bygget har ikke gjennomgått større vedli- • Støtte prosjekter finansiert av Den tidligere «menighetsskatten» keholdsarbeid på mange år. Eksem- bispedømmet, som for eksem- frafaller i sin helhet. pelvis har ventilasjonssystemet ikke pel St. Olav kirkeblad eller St. fungert. I tillegg til eiendommene Eystein presteseminar. Allerede i 2009 begynte vi å forbere- i Akersveien utgjør Mariaholm en de oss på den nye ordningen med å utgift på i overkant av kr 1,0 mill. Dersom du har spørsmål angå- avlønne prester fra flere menigheter. ende OKBs økonomi, er du vel- Dermed ble inntektspostene «Til- Alt i alt er OKB i en bedre økonomisk kommen til å rette disse til oss på skudd og refusjoner prestelønn» og forfatning enn året før. Men at vi er e-post: [email protected] 4 - 2010 22 2009 2008 2009 2008 Driftsinntekter og kostnader Finansinntekter og kostnader Renteinntekter 184 672 486 784 Inntekter Renteutgifter -845 283 -1 356 285 Statstilskudd 21 736 798 16 299 090 Andre finansinntekter - 9 905 Bonifatius Werk m.fl. 369 311 939 870 Andre finanskostnader -5 850 -23 302 Menighetsbidrag 3 691 365 3 402 942 Netto finans -666 461 -882 900 Tilskudd og refusjoner prestelønn 1 591 383 1 019 422 Gaver 367 484 467 508 RESULTAT FØR SÆRSKILTE POSTER 786 452 -2 575 556 Kollekter - 10 300 Andre inntekter 1 880 977 301 059 Særskilte poster Refusjoner fra menigheter m.fl. 2 524 287 1 087 861 Gaver til videresendelse 1 147 886 653 431 Tilskudd prestestudenter - 388 801 Gaver mottatt og oversendt -1 147 886 -777 901 Innbet. til særskilte formål 229 649 423 435 Mottatte tilskudd til byggeprosjekter 607 808 723 344 Sum inntekter 32 391 253 24 340 288 Byggeprosjekter -3 792 484 -7 849 165 A. ekstraord. inntekter 2 720 579 725 000 Kostnader A. ekstraord. kostnader -340 000 0 Administrasjon OKB -12 362 755 -11 943 219 Avskrving på fordringer - 0 Drift og anskaffelse eiendommer -6 922 704 -5 759 594 Endr. i avstn. til særskilte formål 237 125 -269 494 Råd og kommisjoner -163 603 -102 395 Sum særskilte poster -566 972 -6 794 785 Informasjon og media -3 633 861 -2 704 743 Pastoralt arbeide -2 627 161 -2 305 237 ÅRSRESULTAT 219 480 -9 370 341 Nasjonalsjelesorg -3 251 065 -660 032 Prester -907 124 -465 780 OVERFØRING Andre tilskudd -603 293 -1 938 003 Overført til egenkapital 219 480 0 Tap på fordringer - 0 Overført fra egenkapital -9 370 341 Utbetalt til særskilte formål -466 773 -153 941 Overført til annen egenkapital - 0 Sum driftskostnader -30 938 339 -26 032 944 Overført fra annen egenkapital - 0 Sum overføringer 219 480 -9 370 341 Driftsresultat 1 452 914 -1 692 656

INNTEKTER Trondheim katolske stift Statstilskudd 1 389 237 Tilskudd fra kommuner 1 543 716 Tilskudd prestelønn 383 724 Regnskap for 2009 Andre inntekter og gaver 194 879

Refusjon og andre tilskudd 257 997 Kommentarer til regnskap for Stiftet belastes utgifter til lønn til Innbetaling til særskilte formål 502 100 Trondheim katolske stift for 2009 stiftes prester og andre administra- Salg av eiendom 4 561 585 tive utgifter. SUM INNTEKTER 8 833 238

Når det gjelder Kirkens bygninger KOSTNADER Regnskapet for Trondheim katolske i stiftets fem menigheter, er byg- Administrasjon 2 537 380 stift er preget av intensiv virksom- ningene fortløpende gjenstand for Drift og anskaffelse av eiendommer 457 009 het når det gjelder planlegging og vurdering av behov for vedlikehold Andel kommunale tilskudd til videreformidling av støtte til byg- og fornyelse. 892 195 menighetene geprosjekter og vedlikehold og drift Andre tilskudd 135 403 av Kirkens eiendommer. Byggepro- Regnskapet revideres av statsau- sjekt som er støttet finansielt i 2009 torisert revisor Harald Lydersen i Utbetalt særskilte formål 392 322 gjennom videreføring av tilskudd firma Deloitte. Bidrag til Birgittasenteret 4 561 585 fra stiftet, er Birgittasenteret på SUM DRIFTSKOSTNADER 8 975 894 Tiller. Trondheim 18. august 2010 DRIFTSRESULTAT (142 656)

Inntektene er i hovedsak tilskudd Kari Hauge RENTEINNTEKTER OG KOSTNADER fra staten og kommunene, tilskudd Økonom, Midt-Norge stift Renter og andre finansinntekter 163 629 fra utlandet til bestemte formål og gaver. NETTO FINANS 163 629 4 - 2010 23 Støtt St. Olav! Vi velger å fortsatt satse på et gratisblad til alle våre katolske husstander og andre interesserte. Støtt oss i dette!

Vi anbefaler alle som har råd til det, å bidra med minst kr 200 i bladstøtte i året. Gi via nett: donasjoner.no/okb Gi via bank: 3000.22.75321

Ønsker du å få tilsendt giro i posten? Kontakt Vidar André Eide på tlf. 23 219 510 eller via e-post: [email protected] Ønsker du at bidraget skal gi skattefradrag, må det betales via skattefradragsordningen. Kontakt Kjell Ivar Maudal eller Vidar André Eide på tlf. 23 219 500.

Husk å melde adresseforandring til din menighet!

St. Olav bokhandel Stedet for god pilegrimslitteratur Besøk vår butikk i Akersvn 14

Nye åpningstider • Tirsdag-Fredag 1000-1700 • Lørdager 1100-1400 • Hver søndag: 1230-1500

MERK: MANDAG STENGT Ny og forbedret nettbokhandel: www.stolavbok.no – DØGNÅPEN 4 - 2010 24 Leserbrev

Skam, overgrep, lidelse og tilgivelse belastninger for mennesker som De som har begått overgrep, blir Jeg har lest innleggene om Den allerede har lidd mye. Det kan avvist, utstøtt og får stadfestet sin katolske kirkes håndtering av bety at enkelte offer kan oppleve skyld av offentligheten. Det betyr overgrepssaker. De viser vilje til behandlingen, etterforskningen ikke at kirken skal behandle dem selvransakelse og evne til kritisk og kanskje straffesaken som et som uønsket som troende. Selv gjennomgang. Holdningen til of- nytt overgrep. For samfunnet og den største synder skal kunne fentlighet og til å ta opp det ube- kirken er allikevel en form for søke til troen. Det er en de vik- haglige kan variere sterkt både offentlighet viktig for å markere tigste aspekter ved troen. Den in- innen kirkesamfunn og i sam- egne holdninger og verdier. kluderer selv dem som har begått funnet ellers. Det er alltid dem de aller verste og mest utenkelige som ønsker å dekke over å skjule Mange offer føler stor skam. av alle handlinger. Kirken må ubehaglige forhold. Jeg har arbei- Kirken trenger å gi klare signaler imidlertid sette grenser og kjenne det med overgrepsproblematikk om at skammen tilfaller overgri- til risikoen for tilbakefall og nye og underviser i etikk. Med den peren alene. Samtidig vet vi at overgrep. Det må være konse- bakgrunn vil jeg komme med det seksuelle er et av livets mest kvenser. De som begår overgrep, noen betraktninger private områder. Overgrepssaker har sviktet tillit på en slik måte fører til at det vi ellers ikke snak- at ingen, heller ikke dem selv, er Offer vil ha ulike holdninger til ker om blir et samtaleemne og tjent med at de fortsetter i sine offentlighet. Noen ønsker å få undergitt saksbehandling. Det er verv innen kirken. anerkjennelse for sine lidelser uvant og for mange svært ube- ved en offentlig behandling. haglig. Pressen og offentligheten Hans-Jørgen Wallin Weihe Andre ønsker kun en intern trenger å vise respekt for at noe prosess og at det blir forhindret må behandles uten innsikt av Førsteamanuensis Høgskolen i nye overgrep. Behandlingen av hensyn til offeret. Lillehammer sakene kan føre med seg nye

Folkeskikk å feilsitere? alle prester er homser, tror jeg I St. Olav nr. 3 i artikkelen «Ska- det kunne være klokt å gå tilbake Pavens bønneintensjoner per selvvalgt sølibat pedofile?» til det som altså var helt i orden ser jeg at jeg åpenbart mangler for kirken i 1100 år. Forøvrig er 2010 folkeskikk. Nåja, for meg er det det like dumt å sette likhetstegn August 2010 folkeskikk, for ikke å si pres- mellom homofili og pedofili som å At de som er arbeidsledige eller hjemløse, eller som har seskikk, å sitere folk korrekt når påstå at alle heterofile menn fore- andre sosiale behov, må møtes med forståelse og åpenhet, man vil polemisere mot det som trekker jentunger. samt konkret hjelp til å overkomme sine vanskeligheter. er sagt. På spørsmål i NRKs Uke- At Kirken må være et «hjem» for alle mennesker, klar til slutt om eventuell opphevelse av Artikkelforfatterne Wibecke Brun åpne sine dører for alle som lider under etnisk eller religiøs sølibatet, sa jeg temmelig nøyak- og Svein Larsen, som helt feilak- diskriminering, sult eller krig som tvinger dem på flukt til tig: tig påstår at jeg mener at sølibat andre land. i seg selv bidrar til overgrep, er «Jeg tror ikke det er hele sva- åpenbart sjokkert over uttrykket September 2010 ret, men siden kirken inntil år «sprengkåte prester!» Ja, hva tror At forkynnelsen av Guds ord i mindre utviklede deler av 1100 tillot prester som ikke var de rir prester som misbruker små- verden må fornye menneskers hjerter og oppmuntre dem til å arbeide for sann sosial fremgang. tilknyttet klostre, å gifte seg, ville gutter i 10-12 års-alderen, da? det ikke være noe problem for At vi, ved å åpne våre hjerter for kjærligheten, må gjøre kirken å gå tilbake til den ordnin- Det triste med debatten etter ende på de mange kriger og konflikter som stadig koster gen. Det vil kunne lette noe av Müller-skandalen er at en fløy liv i vår verden. det seksuelle trykket i kirken.» innen kirken forsøker å vende fokus mot homofile prester, selv om Oktober 2010 At katolske universiteter stadig mer må være steder hvor Men det er riktig at jeg sa at når de overholder sølibatet. Man kan få det i evangeliets lys er mulig å erfare den harmoniske så mange prester er imot denne inntrykk av at de ønsker å få opp- enhet som finnes mellom tro og fornuft. muligheten, er det fordi det i så merksomheten bort fra de tragiske fall blir enda tydeligere at mange overgrepene mot mindreårige. At verdens misjonsdag må skape forståelse for at oppgaven prester er homofile av legning. med å forkynne Kristus er en helt nødvendig tjeneste som Det står jeg på. Men siden ikke Astrid Gunnestad, Oslo Kirken er kalt til, til beste for hele menneskeheten. 4 - 2010 25 Kardinal John Henry Newman han Roma som «det vidunderligste feiltakelser og overdrivelser. Dette stedet på jorden», men den romersk- skapte mye indignasjon i Oxford, katolske religion som «polyteistisk, og biskopen stanset utgivelsen av Cor ad cor degenerert og avgudsdyrkende». På traktatene. Sicilia ble han alvorlig syk, men han ble frisk igjen med den overbevis- Roma loquitur ning at Gud fortsatt hadde arbeid for I februar 1843 tilbakekalte Newman ham å gjøre i England. Han så dette formelt alle sine harde uttalelser mot Av p. Per Einar Odden som sin tredje «forsynsbestemte» Roma, og i september 1843 la han sykdom. ned sitt anglikanske presteem- bete. Han gikk også av som fellow, Pave Benedikt XVI har alltid vært en be- Oxford-bevegelsen siden han ikke kunne inneha dette undrer av kardinal Newman (1801-1890), I Oxford var den anglo-katolske embetet som katolikk. I oktober 1845 «Oxford-bevegelsen» akkurat født. ble han opptatt i Den katolske kirke spesielt hans teologi om samvittighetens I august 1833 begynte Newman på og flyttet til Oscott ved Birmingham, plass. Nå bryter han til og med regelen eget initiativ utgivelsen av Tracts for hvor den apostoliske vikaren, biskop om at en pavelig delegat presiderer ved the Times, som ville gjenoppdage Wiseman, residerte. Wiseman opp- anglikanismens katolske og oldkir- muntret ham til å reise til Roma for å saligkåringsseremonier, som han selv kelige røtter. Newman forsvarte en bli kjent med oratorianernes livsform innførte da han ble pave. Dermed skjer middelvei mellom romersk katolisis- etter forbilde av Filip Neri. det unike at Benedikt selv foretar salig- me og folkelig protestantisme. En tid hadde han stor innflytelse i Oxford, I Roma ble Newman novise hos kåringen av Newman under sitt besøk i men så ble han i stadig økende grad oratorianerne og ordinert til katolsk Storbritannia. isolert. Flertallet av anglikanerne prest. Han ble utstyrt med pavelig mistenkte hans «tredje vei» for å fullmakt til å grunnlegge oratorier i innebære rekatolisering. Newman England og bli deres første leder. I John Henry Newman ble født den tilbakeviste denne anklagen, men slutten av 1847 vendte han tilbake til 21. februar 1801 i London. Han fikk hans studier hadde vakt en tvil i ham England, hvor han grunnla det første en konvensjonell oppdragelse i et anglikansk statskirkehjem, men i sin ungdom hadde han tre store «forsynsbestemte» sykdommer som påvirket hans tro. Den første var i … i et brev hjem beskrev han Roma som det vidunderligste stedet på 1816, da farens bank ble tvunget til å jorden, men den romersk-katolske religion som polyteistisk, stenge. Sjokkert over familiekatastro- fen ble han syk, og under innflytelse degenerert og avgudsdyrkende av en lærer opplevde han sin «første konversjon», da han ble evangelisk og kalvinistisk. om det anglikanske standpunktet oratoriet i Maryvale nær Oscott. virkelig var forenelig med de prinsip- Året etter fulgte det andre oratoriet i I juni 1817 flyttet han til Oxford, pene om kirkelig autoritet som han London. hvor han i 1821 tok eksamen, og året selv hadde akseptert. Han betraktet etter ble han fellow ved Oriel Col- nå anglikanernes standpunkt som Det katolske hierarkiet var nylig lege. Han sluttet seg til den angli- lik semi-arianerne i den arianske gjenetablert i England, og de folke- kanske høykirkelige bevegelsen og kontroversen. lige protestantiske følelsene var på ble presteviet, og han delte sin tid kokepunktet. I 1852 ble Newman mellom akademisk undervisning og I 1840 trakk Newman seg tilbake til saksøkt for injurier etter at han menighetssjelesorg. I 1827 fikk han landsbyen Littlemore ved Oxford, hadde protestert mot de antikatolske sin andre formende sykdom, et slags hvor han grunnla et lite studie- og ytringene til den tidligere domini- nervøst sammenbrudd på grunn bønnefellesskap under semi-monas- kaneren Giacinto Achilli, som han i av overarbeid og familiens økono- tiske forhold. Det viktigste medlem- detalj anklaget for utallige umoralske miske vanskeligheter. En avgjørende met var Ambrose St. John. handlinger. Han ble funnet skyldig, teologisk faktor var hans studier av og selv om boten var symbolsk, var Kirkefedrene, som sa ham at den I 1841 ga Newman ut Tract 90, hvor hans saksomkostninger høye. Men religiøse og teologiske liberalismen han foretok en detaljert gjennomgang det ble igangsatt en offentlig inn- på 1800-tallet var en videreføring av anglikanismens 39 artikler. Disse samling, og overskuddet ble brukt av den arianske heresi. Dermed var artiklene fra 1563 definerer angli- til å kjøpe en liten eiendom i Rednal den innflytelsen som ledet ham i en kansk doktrine, spesielt avgrenset i utkanten av Birmingham. Der var liberal retning, brått avbrutt. mot kalvinisme og katolisisme. Han det et kapell og en kirkegård, hvor konkluderte med at de ikke var rettet Newman skulle bli gravlagt. New- I 1832 dro han på en reise til Sør- mot den romerske katolisismens tros- man flyttet kongregasjonens hoved- Europa, og i et brev hjem beskrev bekjennelse, men bare mot folkelige kvarter fra Maryvale til Edgbaston 4 - 2010 26 ved Birmingham, hvor det ble bygd Apologia pro Vita sua, som han skrev romslige bygninger for kommunite- for å rettferdiggjøre de valgene som Anbefalt litteratur ten. Der bodde Newman et avsondret i tyve år hadde brakt ham i unåde liv i nesten førti år, mens han drev hos det store flertall av kultiverte

pastoralt veiledningsarbeid for kon- engelskmenn. Boken snudde opp MERIOL TREVOR LÉONIE OG CALDECOTT JOHN HENRY NEWMAN Ny! John Henry Newman (1801-1890) studerte anglikansk teologi i Oxford og ble i 1825 viet til prest i Den anglikanske versjonsvillige anglikanere. ned på offentlighetenskirke. På en reise til oppfatning Italia kom han i kontakt med Den katolske kirke, og tilbake i England grunnla han i 1833 av ham og ble enOxfordbevegelsen litterær, en anglikansk klassiker fornyelsesbevegelse som søkte å gjenoppdage den katolske arv i liturgi, teologi og To giganter stadig sammenlignetkirkestruktur. med Augustins I 1845 konverterte Newman til Den katolske kirke. Han De sto store skikkelsene i Den katol- «Bekjennelser».studerte videre i Roma og ble i 1847 viet til katolsk prest. Samme år grunnla han oratoriet i Birmingham. I de skarpe ske kirke i England på slutten av motsetningene mellom Kirken og den borgerlige verden på 1800-tallet, ble Newman stemplet som «liberaler», men 1800-tallet var Newman og Henry I 1878 valgte Newmanshan skapte verker som gamle skulle bli spirituelle kolle og teologiske- klassikere. Pave Leo XIII rehabiliterte Newman fullstendig Edward Manning. De hadde begge gium til hans storeda han i 1879 glede kreerte ham hamtil kardinal. til ho- Kardinal John Henry Newman ble saligkåret av pave vært anglikanske prester, og begge norary fellow, ogBenedikt han XVI denbesøkte 19. september 2010 Oxford i Coventry. ble kardinaler, men det fantes lite igjen etter et fravær på 32 år. Samme 149,- sympati mellom dem. En var en noe dag døde pave PiusSt. OlavIX, Forlag som lenge

delikat teolog og vitenskapsmann, hadde vært mistroisk til Newman. Meriol Trevor og Léonie Caldecott den andre en praktisk hyrde og fri- Etterfølgeren Leo XIII ble oppmun- John Henry Newman – de tvilendes apostel luftsmann. Newman levde i livslangt tret til å gjøre Newman til kardinal, sølibat i en mannsverden i Oxford og noe som var enOmslag Newman.inddspesiell 1 ære, siden 06.07.10 08.26 en religiøs orden, mens Manning var han verken var biskop eller bosatt i enkemann. Den ene var akademiker, Roma. I 1879 ble Newman kreert til John Henry Newman – den andre en forkjemper for arbei- kardinaldiakon. Hans kardinalmotto derklassen. var Cor ad cor loquitur («Hjerte taler de tvilendes apostel til hjerte»). Denne utnevnelsen førte Meriol Trevor og Léonie Caldecott. Newman blir gjerne betraktet som den til en betraktelig styrking av Den mest liberale på grunn av sine reser- katolske kirkes anseelse i England. I anledning saligkåringen av kar- vasjoner mot deklareringen av pavelig dinal Newman den 19. september ufeilbarlighet på Første Vatikankonsil I 1886 begynte Newmans helse å 2010, utgir St. Olav forlag samme i 1870. Et privat brev viste at Newman svikte, og den 11. august 1890 døde dag denne boken. Utgivelsen er var tilhenger av pavens ufeilbarlighet, han av lungebetennelse i oratoriet i en del av biografiserien fra Cat- men motstander av en dogmatisering Birmingham. Han ble etter eget øn- holic Truth Society, og er en kort, av denne læren. Han fordømte dem ske gravlagt i samme grav som sin men god innføring i den bane- som presset gjennom vedtaket i Roma, venn Ambrose St. John på kirkegår- brytende teologens liv og virke. men han aksepterte det siden pavens den i Rednal Hill. Første biografi om Newman på ufeilbarlighet ble begrenset til lære- norsk. Kortfattet, men innholds- avgjørelser ex cathedra. I sitt berømte Hans helligkåringsprosess ble åpnet rik og levende. brev til hertugen av Norfolk sa han: i 1958. Saligkåringen skjer etter at «Dersom jeg – noe som er høyst helbredelsen i 2001 av den perma- usannsynlig – skulle måtte utbringe nente diakonen Jack Sullivan fra en en skål for religionen, ville jeg skåle svært alvorlig deformasjon av rygg for paven. Men først for samvittighe- søylen, i 2009 ble godkjent som et ten, og først deretter for paven». mirakel på Newmans forbønn. n

Manning støttet derimot uforbehol- dent deklarasjonen. Det er imidlertid Før: 190,- han som hadde den mest moderne holdningen til sosiale spørsmål; han Oktober: 98,- må ses på som den store pioneren for den moderne katolske sosiallæren Paven i Storbritannia og pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum, og dette får ham til å virke Benedikt XVI besøker England mer «venstreorientert» enn New- og Skottland 16.-19. september. Moderne kirkefedre – man. Dette viser at det er umulig å Høydepunktet under besøket, katolsk teologi gjennom sette slike merkelapper som liberal som også omfatter møter med hundre år eller konservativ på de to. Bare det blant annet dronning Elizabeth at de var katolikker gjorde ellers at og erkebiskopen av Canterbury, P. Aage Hauken den engelske samtiden betraktet dem er ventet å være saligkåringen av begge som erkereaksjonære. Newman i Cofton Park i Birming- En god innføring i sentrale nyere ham den 19. Hele programmet teologer, deriblant Newman, Anerkjennelse finnes på St. Olav forlag 1995. I 1864 kom Newmans mest berømte www.thepapalvisit.org.uk. bok, den religiøse selvbiografien Kjøp dem på stolavbok.no 4 - 2010 27 Arendal: Småbarnstreff på femte året

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal har siden 2005 hatt et tilbud til foreldre med småbarn. I utgangspunktet var tilbudet ment for barn mellom 0-3 år, men enkelte større barn deltar også. Å gå tur sammen er også en måte å treffes på.

Det ordinære katekesetilbudet star- program for barna og sosialt samvær ter opp ved skolealder, men i løpet for foreldrene som kommer med. I og av det siste året har det også blitt med at mange av de nybakte forel- utvidet til å gjelde barn mellom 4-7 drene kommer fra mange forskjel- år, som nå har fått sin egen gruppe. lige land, var også tanken den at Denne gruppen er derfor et mellom- småbarnstreffet kunne være et sted stadium mellom småbarnstreffet og for disse foreldrene til å få praktisk katekesetilbudet. informasjon om hvordan ulike tilbud som helestasjon, fastlege, barnehage Det var Roxana Smetan Løken, som i osv. fungerer i Norge. dag er styrer i St. Franciskus barnehage, som tok initiativ til opprettel- sen av småbarnstreffet. Hun kommer På treffene synger barna og foreldrene selv fra Romania, og etter at sønnen sanger sammen, lederen forteller en Fredrik ble født i april 2005, så hun at historie, og mens barna leker, kan det kunne være behov for et kateke- foreldrene kose seg sammen. De som tisk tilbud også for de minste barna. kommer, blir oppfordret til å ta med Som ny innbygger i Norge og som seg nistemat, mens kirken byr på litt foreldre for første gang, kan det være kaffe, te, saft og kjeks. vanskelig å orientere seg i de mange «norske» tilbudene i kommunen der Før jul har det vært tilbud om du bor. I Arendal har blant annet Den pepperkakebaking i regi av småbarn- norske kirke og Misjonskirken lig- streffet og siste samling før somme- nende tilbud til småbarnsmødre og ren er det tradisjon å legge til Hove deres barn. Roxana deltok på noen på Tromøy hvor det arrangeres som- av disse tilbudene, men ønsket hele merfest med grilling og påfølgende tiden at det måtte kunne organiseres tur rundt i det flotte turomårdet. et bra tilbud i katolsk regi også. Tilbudet i Arendal har tidvis En hovedtanke bak tilbudet er at det vært godt besøkt og tidvis mindre skal være en møteplass, eller katolsk populært. Det er litt avhengig av hvor forum om du vil, for småbarnsmø- mange som har barn i den aktu- dre å utveksle erfaringer og tips med elle aldersgruppen. Det siste året hverandre, samt en arena for å komme har dessverre interessen vært noe sammen for å treffe hverandre på lavere, men vi har stor tro på at dette tvers av ulike nasjonaliteter og bosted. vil ta seg opp igjen. n

Småbarnstreffet i den katolske kir- Det er fint for utenlandske foreldre å lære seg norske ken er derfor en kombinasjon mellom sanger. 4 - 2010 28 Fra Familiesenteret: Kirken avhenger av familienes tro

Av Maria Elizabeth Fongen Foto: Birgit Ahlberg-Hyse, Katolskt Magasin Vår Kirke er først og fremst et åndelig der og skoledagene følges av SFO og byggverk, sentrert rundt Jesus Kristus. For fritidsaktiviteter. En altfor høy prosent ekteskap ryker, også blant katolikker, og at dette byggverket skal leve og vokse, er de som rammes hardest, er barna. Der- det avhengig av at troen på Kristus næres for trenger vi å gi familiene verktøy til å i familiene. mestre livsoppgaven med å være familie. Ektepar må få støtte til å fordype sin kjærlighetsrelasjon og til å se at deres Familien er nemlig den første og fremste oppgave er å være formidlere viktigste formidler av tro, verdier og av Guds kjærlighet til barna. Familiene kultur til neste generasjon. Og dét som helhet må styrkes i det å leve som har livet som mor lært meg – at hver et kjærlighetsfellesskap. Det handler ikke eneste generasjon må oppdras på bare om kommunikasjonsferdigheter nytt; hvert eneste barn må få Evange- og konflikthåndtering. Det handler enda liet forkynt personlig, på en måte som mer om verktøy av åndelig art: fordyp- lar det oppdage og selv erfare Guds ning i troen, bønn i og for familien, uendelige kjærlighet og visdom. aktiv bruk av Bibelen og sakramentene. Kristus er vår fremste «ressurs»! Store og små på gaten under familiekongressen i Pastoralomsorg for grunnorganismen Familiepastoralt arbeid var en hjerte- Jönköping i Sverige i mai i år Slik sett er familiepastoralt arbeid – sak for Johannes Paul II. Hans apos- tiltak som nærer og styrker troen på toliske formaning Familiaris Consortio Kristus i familiene – grunnleggende i fra 1981 gir presise anvisninger for Fra pave Benedikts tale ved de Kirkens virke. Vi har lenge hatt fokus hvordan dette arbeidet skal skje i nordiske biskopers ad limina- på barne- og ungdomsarbeid i vårt bispedømmene. Også pave Benedikt besøk, 25. mars 2010: land, og det har vært til enorm støtte XVI påpeker stadig det akutte behovet «Et av de viktigste budskap de … gi familiene verktøy til å mestre livsoppgaven med å være familie nordiske lands folk trenger å høre fra dere, er en påminnelse om familiens sentrale betydning for et for svært mange familier. De av oss for familiepastoral innsats. Under ad sunt samfunnsliv.» som har tatt del i det – som deltagere limina-besøket i mars ga han våre nor- da vi var unge, siden som ledere og diske biskoper eksplisitt beskjed om å «Jeg oppfordrer dere derfor inn- nå gjennom egne barn – vet at dette arbeide iherdig for å fremme ekteska- stendig til å fortsette å formidle arbeidet har vært til uvurderlig hjelp pets institusjon og et stabilt familieliv til folk i deres respektive land for å overføre troen til nye slektledd. overfor både myndigheter og troende. Kirkens lære om sosiale og etiske spørsmål, slik dere gjør ved ini- Men: Vi mangler å adressere grunn- tiativer som deres hyrdebrev fra organismen i vårt kirkelige felles- Vi trenger 2005, «Kjærlighet og Liv» og den skap – familien som helhet. Barns og Som leder for OKBs Familiesenter kommende Familiekongressen.» unges trosliv må ikke leves isolert har jeg lyst til å rope høyt: Vi trenger fra foreldrenes. Familiene trenger å biskoper og prester som bevisstgjør «Innenfor deres egen flokk, tren- kunne være sammen om sin kristne oss om ekteskapets og familiens kall ger pastoral omsorg for familiene tro, utdanne seg sammen i troen, be til kjærlighet. Vi trenger pastoralpla- og ungdom å følges opp med sammen og for hverandre, ha et ånde- ner for familien i alle bispedømmer og intensitet og styrke, og med særlig lig fellesskap der de store spørsmåle- tilføring av ressurser til å sette dem ut omsorg for de mange som har ne drøftes, erfare i hverdagen at Gud i livet. Vi trenger forpliktede familier opplevd vanskeligheter i etter- er «Gud-med-oss», Immanuel. til å stå opp for ekteskapet og huskir- kant av den nylige finanskrisen. ken, og bevegelser som er til støtte for Behørig følsomhet må utvises de familien. Det haster, for den levende mange ektepar der bare én ekte- Mestringsverktøy Kirken måles ikke i registrerte med- felle er katolikk.» I dag har foreldre og barn stadig mindre lemmer, men i medlemmenes faktiske tid sammen, fordi begge foreldre arbei- efterfølgelse av Kristus. n 4 - 2010 29 Bli med på NUKs HØSTSAMLING 2010 adventsaksjonen Norges Unge Katolikker arrangerer kurshelger for unge katolikker to ganger i året – en på 2010! høsten og en på våren. Helgene er lagt opp for å utvikle deltakerne til å bli gode, katolske Skoler og utdanning i Haiti forbilder og lederemner. Men den kanskje viktigste grunnen til å dra på ledertrening, Etter de fire orkanene som rammet Haiti er det sosiale fellesskapet vi har i Kristus, det høsten 2008, og etter jordskjelvet som ram- er viktig å ta vare på vennskapsbåndene som PROGRAM KATOLSK AKADEMI met landet i januar 2010, trenger den svært er blitt knyttet! Kanskje er Høstsamling 2010 HØSTEN 2010 fattige befolkningen mer bistand enn noen- neste møtested? sinne. Nøden er stor; blant annet ligger svært Alle seminarene finner sted i Mariagården, For: Konfirmerte ungdommer over 15 år mange skoler i ruiner. Akersveien 16, Oslo Tid: 1.–3. oktober 2010 Sted: Mariaholm, Spydeberg PÅMELDING: [email protected] Årets adventsaksjonsprosjekt handler om Pris: kr. 800 for NUK-medlemmer, PRIS: kr. 50 (retretten kr 100) utdanning og rehabilitering av skoler på Haiti. kr. 1200 for andre. Lørdag 25. september kl. 11.00 - Utdanning er avgjørende for et velfungerende Gå inn på nuk.no og meld deg på! 15.00: «Den bysantinske Kristus» samfunn – støtt opp om årets adventsaksjon! Ved professor i filosofi (Universitetet i Oslo) og ikonmaler Torstein Tollefsen. Adventsaksjonen er et samarbeid mellom Caritas og Norges Unge Katolikker. Lørdag 23. oktober kl. 11.00 - 15.00: «Hvordan kunsten kan utfordre oss i World Youth Day (WYD) forhold til troen» Sett inn ditt bidrag på kontonummer: Ved professor i kunsthistorie (Universitetet i 3000 16 91410 Madrid august 2011 Bergen) Gunnar Danbolt. Norges Unge Katolikker arrangerer tur til Verdensungdomsdagen, World Youth Day. Fredag 26. november kl. 17.00 - 21.00: Adventsaksjonshelg «Gud er Kjærlighet» (retrett) Dette er en enorm katolsk ungdomsfestival Tradisjonen tro arrangerer NUK advents Ledet av biskop Anders Arborelius OCD av aksjonshelg på Mariaholm. Her vil du lære som arrangeres hvert tredje år, hver gang i Stockholm. mer om prosjektet og hva nettopp ditt lokal- forskjellige byer i verden. Neste gang holdes lag kan gjøre for å samle inn penger. Bli med festivalen i Spania. Høydepunktet for WYD er Lørdag 27. november kl. 11.00 - 14.30: og bli inspirert! møte og messefeiring med pave Benedikt. Å «Katolsk mystikk - som evangelise- være med på WYD er noe man aldri glemmer. ring» Ved biskop Arborelius Hvem? For dere som skal arrangere Her får du virkelig se at vi katolikker er en del av et verdensomspennende fellesskap. Gjør adventsaksjonen i lokallaget Ønsker du flere opplysninger om ar- som hundretusener av andre – bli med til Når? Helgen 5. – 7. november 2010 rangementene, kontakt leder: Magis- Hvor? Mariaholm, Spydeberg Verdensungdomsdagene i Madrid! ter May-Lisbeth Myrhaug, may-lisbeth. [email protected], 951 33 480. Vårens Påmelding skjer på checkin.no Påmelding og mer informasjon på nuk.no foredrag er tilgjengelige på www.katolsk.no/okb/akademi. 4 - 2010 30 Velferdmedaljens bakside. For det er fedrepermisjon, er farsrollen beskre- Signert simpelthen ikke sant at kriminalitet vet som uvurderlig viktig i barnets ut- nødvendigvis reduseres ved sosial og vikling. Men når det settes spørsmåls- økonomisk utjevning. Vesentlige skritt tegn ved lesbiske samboeres rett til å mot en slik utjevning ble tatt i Norge få barn, blir betydningen av å ha en Den problematiske mellom 1930-årene og 1960. Den far bagatellisert. Medmor er like god. norske velferdsstaten ble langt på vei Og lovgiveren beskyttet barna mot virkeligheten realisert i 1960-årene. Men det var i ethvert klaps i oppdragelsesøyemed denne perioden den registrerte krimi- – det er straffbar vold. Men den høye naliteten for alvor begynte å øke. Og skilsmisseprosenten og «seriemono- Georg Fr. Rieber-Mohn – økningen har stort sett fortsatt, med gamiet» med kaotiske familieforhold, St.Teresia menighet på Hønefoss en viss stagnasjon og liten nedgang og utvilsomme skadevirkninger, synes for enkelte typer lovbrudd de aller å vekke liten bekymring. siste år. Og går vi til andre variabler enn kriminalitet, som for eksempel skilsmisser, alkoholmisbruk og selv- Ytringsfriheten. Og ytringsfriheten – mord, viste også disse en klar økning hva med den? fra 1960-årene av. Antallet skilsmisser har ikke vist stagnasjon eller nedgang, Filosof Nina Karin Monsen har gått En ung norsk politiker hevdet nylig at et i alle fall ikke når man tar oppløste kraftig til felts mot den nye ekteskaps- samboerskap med i beregningen. Og loven, som likestiller ekteskap mellom egalitært samfunn som det norske bidrar det var jo midt på 1960-tallet at det samkjønnede med det tradisjonelle til å redusere kriminalitet og en rekke moderne narkotikamisbruket tok til. heterofile ekteskapet. Hun har angre- andre onder. Og hun tilføyde at folk i vårt Dette har i tiårene etterpå økt kraftig, pet adgangen for lesbiske par til å få med stadig mer alvorlige og avhen- barn. Hun brukte til dels sterke ord. land er «mye lykkeligere» i dag enn de var gighetsskapende stoffer. Det er grunn Da hun fikk Fritt Ords pris i 2009, ble i 1960. Hvor sann er denne virkelighets beskrivelsen?

Ganske visst har mange flere, ikke Vi liker å se på oss selv som et liberalt og tolerant velferdssamfunn, som minst kvinner, fått høyere utdan- gir våre barn gode oppvekstvilkår og dyrker ytringsfriheten nelse og mye bedre økonomi enn for femti år siden. Vi har stort sett fått to inntekter i hver familie, og kvinnene har fått egen økonomisk og sosial plattform i en ganske annen grad enn til å anta at det også har skjedd en det et rabalder uten like. Homobeve- tidligere. Boligene er blitt flottere og merkbar økning av psykiske lidelser i gelsen gikk til aksjon mot prisutdelin- større, fritidsboligene likeså, og langt den samme perioden. gen og vinneren med til dels kraftige flere mennesker har i dag hytte ved virkemidler. Og mange fremtredende sjøen eller fjellet. Og mange flere Men våre holdninger og vår etikk er politikere fulgte opp kritikken mot reiser til utlandet i feriene, også fordi da blitt bedre? Vi liker å se på oss selv prisen. flyreisene er blitt vesentlig rimeligere. som et liberalt og tolerant velferds- Vårt samfunn har dessuten et øko- samfunn, som gir våre barn gode Det var en intolerant reaksjon, som nomisk sikkerhetsnett for dem som oppvekstvilkår og dyrker ytringsfri- røpet begrenset innsikt i hva ytrings- faller utenfor: full lønn fra første dag heten, for å nevne et par elementer i frihet innebærer. Den skal nettopp og i et helt år ved langvarig sykdom, et selvbilde som kanskje er en smule verne om ytringer vi ikke liker og uføretrygd til dem som ikke makter et oppblåst. Allerede de foran gjengitte kanskje forakter. Nina Karin Monsen normalt arbeidsliv, ulike stønadsord- riss av velferdsmedaljens bakside hadde utfordret toneangivende opp- ninger for enslige og fraskilte forsør- indikerer at noe skurrer. fatninger i politiske kretser. Det motet gere osv. Og pensjonsordninger som hun der viste, var kjernen i begrun- er så gunstige at de tar nattesøvnen Mitt inntrykk er at foreldres egeninte- nelsen for prisen. Så får man mene fra økonomer og politikere. resser er mer dominerende enn noen hva man vil om hennes synspunkter. gang tidligere i moderne tid, men at Etter mitt syn var de viktige for en Vår begunstigede stilling som oljena- de søkes kamuflert bak en tilsynela- opplyst offentlig samtale om grunnleg- sjon har bidratt sterkt til den materiel- tende barnevennlig holdning. Alle- gende verdispørsmål. le veksten. Sammenlignet med andre rede fra ett års alder plasseres mange har nasjonen Norge og dens innbyg- i barnehage, som reservasjonsløst Men jeg er i tvil om sentrale poli- gere opplevd en klassereise, i alle fall fremstilles som et stort gode for barna. tiske miljøer egentlig ønsker en slik sett med økonomiske øyne. Men det Hvor mange barn under to år har debatt. n må være betimelig å spørre om den bedt om barnehageplass? Og når det har ført oss på en riktig vei. passer, eksempelvis i diskusjonen om 4 - 2010 31 De hellige englene Englene er Guds skapninger, men de har ingen kropp slik som vi mennesker. De lever ikke her på jorden, men vi lærer at de har sitt tilhold hos Gud i himmelen, der de synger hans pris, som betyr at de tilber ham. I messen gjør vi det samme som englene i himmelen, når vi synger Sanctus. Da synger vi sammen med englekoret: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud…» I Bibelen og i fortellinger om helgener hører vi om mennesker som møter engler. Både patriarkene og profetene i urfortellingen og Maria og apostlene i evangeliet hadde med engler å gjøre. Når engler kommer til mennesker, er de budbringere fra Gud, vernere og beskyttere i fare, hjelpere, trøstere og rådgivere.

Vi lærer også at det finnes mange ulike typer engler, og de største av dem, som er sjefsenglene, er erkeenglene. De heter Mikael, Gabriel og Rafael. Sammen med Gud, og på menneskenes side, går de fremst i kampen mot det onde. Vi feirer erkeenglene med en egen messe i Kirken, i år onsdag 29. september.

Fargelegg engelen!

Den rike mannen H M I A B H U N D E N E X og Lasarus B O R D E E P D I W U M F Vi får høre om to menn i en V S T V G K U C Y G Å K L fortelling fra Jesus: en veldig rik Q E D A R U R I K Y L J A mann som levde veldig flott, og en syk uteligger, Lasarus, T S U R A I P O R T O F M som holdt til på gaten utenfor D P K E V N U Ø C U Æ O M huset til den rike mannen. Les om hvordan det går med de to H Ø L S E L R P I N E M E mennene i Lukasevangeliet 16, T R Ø S T E F R K G Q V A 19-31, sammen med en voksen. Hva tror dere Jesus mente med M L F Å Z E N G L E N E M å fortelle en slik historie? B E T J D Y P F C W Q N O Finn viktige ord fra fortellingen i G O S L U K S U S A J D F bokstavnettet ved siden av. Æ G X I M T R N Å H R E V

V A N N L A S A R U S E B

lin, tunge, sår, Moses, advare, kløft, omvende, flamme, begravet. flamme, omvende, kløft, advare, Moses, sår, tunge, lin, Fasit: rik, luksus, port, bord, englene, vann, pine, Lasarus, trøste, hundene, purpur, purpur, hundene, trøste, Lasarus, pine, vann, englene, bord, port, luksus, rik, Fasit: 4 - 2010 32 Englestøv Foto: Wikipedia commons

Snart skal vi feire englene i Kirken. Den 29. september er det festen for de hellige erkeengler, og 2. oktober er det festen for verneenglene.

Engler er i vinden. Vi overstrømmes av bilder og bøker om dem ja, konfe- ranser og kurs arrangeres med engler som tema.

Kirken er velkjent med engler, selv om oppmerksomheten rundt dem varierer med tid og sted. I vår egen tid og på vårt sted er de gjerne regulert til sin plass i julefortellingene og i barnas fromhetsliv. Voksne mennesker opplever mer eller mindre at å fokusere på engler har noe ikke-reelt og infanti- liserende over seg. Det skulle ikke være noen grunn til det. St. Pio av Pietrelcina hadde et svært bevisst forhold til sin verneengel, og St. Thomas de bistår oss med, er de vitner om gien, og ikke minst messen. Englene Aquinas har fylt en anselig plass i sine Guds godhet mot oss, de er en del av er der Kristus er, for de er skapt ved verker til å beskrive englene og deres Guds omsorg for sin skapning. De er ham og til ham, jf. Kol 1,16. Når vi aktiviteter, og begge disse helgenene dessuten deltagere i gjennomføringen tilber Kristus, som frembæres for oss må sies å være rimelig voksne typer. av Guds plan, den som har det mål å i det hellige messeoffer, så gjør vi det sammenfatte alt i Kristus. I Bibelen ser sammen med talløse skarer av hans vi hvor sentrale englene er nettopp i usynlige tjenere. Ikke uten grunn er Englenes plass i helheten iverksettelsen av Guds frelsesplan, fra flere av liturgiens «sanger» englesan- Det at nyåndeligheten har satt engler kjeruben som vokter Paradiset og li- ger som har nådd oss gjennom åpen- på dagsordenen, har nok åpnet et vets tre til Gabriel som brakte Herrens baringen, slik som Gloria og Sanctus. rom som lenge har vært stengt her budskap til Maria. Og flere steder i liturgiens bønner oppe i det protestantisk pregede nord, hvor Gud har vært nokså alene i sin himmel. Samtidig utfordrer dette vår Alle deler av den katolske lære er knyttet til hverandre i en helhet, katekese. Hva lærer vi egentlig om så også læren om englene. englene, og hvor må vi være obs på at vi har divergerende oppfatninger i forhold til de «alternative» bevegel- Englene i liturgien nevnes englene som tjenere som bæ- sene på livssynsmarkedet? Mange innenfor nyåndeligheten rer våre offer og intensjoner frem for vegrer seg mot å knytte seg til noen Gud. Og til sist, i begravelsesliturgien, Det er ved å se på helhet og sam- organisert religion. Mens åpenba- vil det bli sunget at englene også må menhenger at de viktigste forskjel- ringen vitner om at englene elsker bære vår avdøde sjel inn i Paradiset. lene mellom katolsk englelære og organisert religion. Deres primære nyåndelig tilnærming trer frem. Alle oppgave er liturgisk, og uorganisert Englene gjør alt de kan for å lede oss deler av den katolske lære er knyt- liturgi går ikke an. I de små glimtene til Kristus. En engel som ikke klart tet til hverandre i en helhet, så også åpenbaringen gir oss inn i det him- tjener denne Herre og dette oppdrag, læren om englene. Verneenglene for melske, kan det se ut som noen av de er ikke en engel av det slag vi skal eksempel – de som er gitt oss ved fød- himmelske ånder, de som i Jesaja kal- ha noe med å gjøre. Det kan være en selen av Gud, og som har i oppdrag les serafer, ikke har annen oppgave engel av det slag som vi avsverger oss å beskytte oss og be for oss for Guds enn å love Gud, å rope Hellig, hellig, i dåpen. trone – er ikke frie ånder som ope- hellig dag og natt. rerer på egenhånd for vårt jordiske Torvild Oftestad velvære. De er, som ordet «engel, Vil man være sammen med engler, Det kateketiske senter angelos» betyr, sendebud. I den hjelp da må man fremfor alt delta i litur- 4 - 2010 33 med å utvikle noen av de katolske Dominikanerpater Gaspar de Roja Nytt om navn kursene ved fakultetet. Sigaya reiste 13. juli tilbake til sitt I - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (17. juni 2010) /St. Olav hjemland Filippinene, i påvente av en Fra og med den 1. august er Katrine endelig avklaring rundt hans videre Lundgren ansatt som barne- og ung- arbeid i Norge. P. Sigaya, som kom til domsarbeider i St. Hallvard menig- Oslo katolske landet i januar i fjor, har vært kapel- het i Oslo. for ett år. Hun vikarierer bispedømme har lan for søstrene på Lunden kloster og for Therese Skaar, som er i fødsels- med virkning fra rektor for St. Olav domkirke i Oslo. permisjon. Katrine Lundgren er 54 15. juli ansatt Planen er at han skal virke som kapel- år gammel og har tilhørt St. Hallvard Melita Spanic lan i St. Hallvard menighet i Oslo i til- menighet mesteparten av sitt liv, inntil som bestyre- legg til sin tjeneste på Lunden kloster. hun flyttet til Tsjekkia for 10 år siden. rinne for kjøkken KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (10. august 2010) Hun har vært aktiv i menighetens og husholdning barne- og ungdomsarbeide i sin egen i Akersveien 5. oppvekst og har vært en del av teamet Melita er født Sr. Ragnhild-Marie Bjelland OP er fra som har drevet søndagsskole. 17. august 1979 i og med 26. juli tilbake i kommunite- Melding fra St. Hallvard menighet; sm/mt (4. juni 2010) /St. Olav Nova Gradiska, Kroatia, og utdannet ten på Katarinahjemmet i Oslo etter å kjemisk tekniker. Hun kom til Norge ha virket i kongregasjonens kloster i i 2001. Melita har vært ansatt i den Châtillon utenfor Paris siden septem- Fra og med den 7. juni tilhører Sr. biskoppelige husholdningen i Aker- ber 2008. Dominika Szlagowska St. Elisabeth- sveien 5 siden 28. november 2005, de St. Olav søstrenes kommunitet i Tromsø. Hun siste månedene som fungerende leder. kommer fra søstrenes kommunitet på KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (24. juni 2010) Nordstrand i Oslo. Den 19. august disputerte sr. Katarina St. Olav Pajchel OP for doktorgraden i partik- På en pressekonferanse 25. juni 2010 kelfysikk ved Universitetet i Oslo med presenterte kulturminister Anniken avhandlingen Search for Supersym- Den 14. juni forlot p. Redentor «Red» Huitfeldt regjeringens religionspoli- metry in Multi-lepton final states with Molina Oslo og Norge. P. Redentor, tiske utvalg. Avtroppende rådgiver for the ATLAS detector and Related Challe. som har virket i den filippinske sje- innvandrersjelesorgen i Oslo Katol- Sr. Katarina tilhører kommuniteten på lesorgen i Oslo katolske bispedømme ske Bispedømme, Margareta Tumi- Katarinahjemmet i Oslo og skal etter siden mars i fjor, er blitt kalt hjem dajewicz, er utnevnt som medlem. disputasen fortsatt være tilknyttet til Filippinene av sin overordnede, Margareta har siden 2008 fungert som Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. biskopen av Maasin. rådgiver for nasjonalsjelesorgen, og St. Olav KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. juni 2010) har hatt tett kontakt med myndighete- ne gjennom informasjons- og integre- ringsarbeid rettet mot innvandrere Det er blitt avholdt valg til menig- St. Sunniva skole i Oslo mel- med katolsk bakgrunn. hetsråd og til OKBs pastoralråd der om følgende nye lærere fra KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (25. juni 2010)/St. Olav i en rekke menigheter de siste høstsemesteret i år: Thea Tande månedene. Navnene er offentlig- Pham (småtrinnet), Sanaz Araro- gjort på katolsk.no. diyan (småtrinnet), Elisabeth Brei- Maria Mouland

vik Langeland (mellomtrinnet), Unn (30) er per 5. Hopmo Janne Foto: Sundell Torjussen (spesialpedagog, juli 2010 ansatt småtrinnet), Per Gotaas (ungdoms- som vikarier- trinnet), Åsmund Gundersen (ung- ende organisa- domstrinn/mellomtrinn) og Anniken sjonskonsulent Løvdal (ungdomstrinnet). i Norges Unge KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. juni 2010) Katolikker (NUK) da Kristine Maria Almås går Det teologiske Menighetsfakultet (MF) i ut i fødselspermisjon. Maria Mouland Sr. Rosemarys 50-årsjubileum Oslo tildelte 16. juni 2010 sr. Else-Britt konverterte til Den katolske kirke i Nilsen OP kompetanse som profes- 1994. Hun har vært aktiv i ungdoms- Den første juli feiret Moder sor II. Hun vil bli ansatt ved fakultetet arbeid i NUK siden 1997, og har lang Rosemary Durcan OCSO, priorinne fra høstsemesteret. En professor II fartstid som medlem av NUKs dis- for Tautra Mariakloster, femtiårs har sitt hovedvirke et annet sted, triktsråd, arbeidsutvalg, leirutvalg og løftejubileum. Katolsk.no bragte i den men hentes inn til et universitet/en ressursgruppe. Hun har vært leder anledning et intervju med jubilanten. høyskole for å bidra innen et spesielt på utallige sommerleirer og andre ar- fagfelt hvor vedkommende har særlig rangementer. Dette kan leses på www.katolsk.no/ kompetanse. Nilsen har tidligere vært KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); mt (5. juli 2010)/St. Olav nyheter/2010/07/20-0002.htm tilknyttet MF som timelærer og vært 4 - 2010 34 grenseoverskrivende seksuell atferd. dato til kapellan i halv stilling ved St. Utnevnelser I punkt 3.2.3 i beredskapsplanen Hallvard kirke i Oslo. heter det om kontaktpersonens rolle KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (1. juni 2010) /St. Olav at «alle som får kjennskap til en sak» kan ta kontakt med kontaktpersonen, Biskop Bernt Eidsvig kunngjorde 4. Biskop Eidsvig utnevnt til og videre at «hvis det er en prest juni utnevnelsen av Per Einar Od- apostolisk administrator for som får kjennskap til en sak, skal han den til kapellan i St. Svithun menighet, henvende seg» til kontaktpersonen – Stavanger, fra hans ordinasjonsdato Trondheim for fem nye år som deretter sammen skal informere den 12. juni. Odden har siden 1. au- biskopen og Fagetisk råd. gust 2009 hatt pastoralpraksis som Den apostoliske nuntius til de diakon i samme menighet. Biskop nordiske land, erkebiskop Emil Lena Tande er født 21. april 1958 i Eidsvig kunngjorde også utnevnelsen Paul Tscherrig, meddeler på Trondheim, hvor hun i en årrekke var av diakon Nguyen Duc Khiem, fra vegne av kardinal Giovanni Battista aktiv i ungdomsarbeidet i Midt-Norge. ordinasjonsdatoen 14. august til skole- Re, prefekt for Kongregasjonen Hun er utdannet førskolelærer ved prest ved St. Sunniva skole (⅔ stilling) for biskoper, at biskop Bernt Dronning Mauds Minne (1979) og har og kapellan i St. Olav domkirkemenig- Eidsvig utnevnes som administrator i tillegg grunnfag i psykologi (1985) het (⅓ stilling), begge Oslo. for Trondheim stift for fem nye år og utdannelse innen veiledningspe- KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (4. juni 2010) /St. Olav fra 1. juli 2010. Biskop Eidsvig ble dagogikk og spesialpedagogikk, samt utnevnt til apostolisk administrator master i førskolepedagogikk ved Biskop Eidsvig utnevner med virkning den 8. juni 2009, etter biskop Mül- Norges Teknisk-naturvitenskapelige fra den 15. juli 2010 Helene Lund, lers avgang. Universitet (2008). vikarierende biskoppelig sekretær, til KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (4. juni 2010) /St. Olav sekretær for Oslo katolske bispedøm- Hun har arbeidet som pedagogisk mes kirkekunstkommisjon. Øvrige leder, enhetsleder og spesialpedagog medlemmer av kommisjonen er Jørn ved flere barnehager i Trondheim. I Nilsen, Kjell Lund og Liv Benedicte tillegg har hun lang erfaring fra verv Nielsen. Tromsø Stift som katekese og evangelieforklaring, KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (12. juni 2010) Biskop Berislav samt som medlem i menighetsråd, i Grgic av Tromsø St. Olav domkirkemenighet i Trond- Biskop Eidsvig kunngjorde den 9. juni har den 22. juni heim. Se også s. 3-5. følgende utnevnelser: Diakon Per 2010 utnevnt KI – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); kd/mt (15. juli 2010) /St. Olav Kværne utnevnes til kapellan i St. p. Marek Olav domkirkemenighet med sær- Stanislaw Apostolisk administrator av Trond- skilt ansvar for å bygge opp syke- Michalski MSF heim har innvilget p. Dominic Nguyen hussjelesorgen i menigheten – fra til generalvikar Van Thanh to års studiepermisjon. P. ordinasjonsdagen 29. juni. P. Carlo i Tromsø stift. Dominic skal ta lisentiatsgraden i spi- Borromeo Le Hong Phuc utnevnes Den nye gene- ritualitet ved dominikanernes univer- til kansler i bispedømmet fra 10. juni ralvikaren avla trosbekjennelse og sin sitet i Roma, Angelicum. P. Dominic 2010. P. Frode Eikenes løses fra tje- troskapsed under messen i Vår Frue reiser til Roma i september. nesten som kansler fra samme dato. kirke, Tromsø, tirsdag 22. juni. KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (16. august 2010) /St. Olav P. Michael Duong utnevnes til kapel- Biskop Grgic har den 22. juni 2010 lan i St. Ansgar menighet i Kristian- også utnevnt p. Erhard Alfons Osman- Oslo katolske bispedømme sand fra 10. juni 2010. tzik MSF til kapellan i Vår Frue kirke i Efter å ha hørt Konsultorkollegiet, Tromsø. har biskop Bernt Eidsvig av Oslo Helene Lund er utnevnt til notar i KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (22. juni 2010) /St. Olav besluttet å løse pastor Ireneusz Oslo katolske bispedømme fra 25. mai Zielinski fra sine forpliktelser som 2010. sogneadministrator i St. Frans’ kirke/ KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (9. juni 2010) Trondheim stift Larvik med virkning fra den 15. Biskop Bernt Eidsvig apostolisk ad- august 2010. Pastor Zielinski stilles Biskop Eidsvig kunngjorde den 1. juli ministrator av Trondheim, har den 15. til disposisjon for Generalvikaren. følgende utnevnelser i Oslo katolske juli 2010 utnevnt Lena Tande til kon- Fra samme dato utnevnes monsig- bispedømme: Den 20. september 2010 taktperson ved mistanke om seksuelle nore Lucjan Skolik til sogneadmi- løses p. Rory Mulligan SM fra sin overgrep begått av kirkelig medarbei- nistrator i St. Frans/Larvik og pas- stilling som sogneadministrator i St. der i Trondheim stift. Utnevnelsen tor Nguyen Thanh Phu til kapellan. Gudmund menighet på Jessheim. Etter kommer etter at Trondheim stift den å ha innhentet samtykke fra maris- 29. mars i år vedtok å slutte seg til F.o.m. den 15. august 2010 løses pa- tenes ordensforstandere, utnevnes Oslo katolske bispedømmes Bered- ter Gaspar de Roja Sigaya OP fra sine fra samme dato p. Andreas Rup- skapsplan – prosedyrer når kirkelig forpliktelser som rektor for St. Olav precht SM til sogneadministrator på medarbeider er mistenkt for eller har Domkirke, og utnevnes fra samme Jessheim. Samtidig løses p. Rupprecht gjort seg skyldig i seksuelle overgrep og den 20. september fra sine stillinger 4 - 2010 35 som kapellan i St. Olav domkirkemenighet i Oslo, samt som landsung- domsprest. In Memoriam minneord. Allikevel vil vi med få ord få uttrykke hva sr. Ansga- Dom Lukas Lukas Stefan Lorf- ria har betydd for oss. Wollesen Can.Reg. løses den 1. september 2010 fra sin stilling som Hun var for oss en medsøster spiritual ved St. Eystein presteseminar. som var blid og beskjeden, Fra samme dato utnevnes p. Rory trofast og med stor ansvarsfø- Mulligan som spiritual ved seminaret, lelse, tilfreds med livet slik det for en periode på to år. fortonte seg og takknemlig for alt som var skapt – naturen var Den 1. september 2010 løses p. Fredrik hennes venn. Hansen fra sin stilling som viserektor ved St. Eystein presteseminar. Fra sam- Hun hadde et intenst bønneliv og me dato utnevnes p. Pål Bratbak som fulgte tett alle som var henne kjær. viserektor ved seminaret. Sr. Ansgaria Baas CB KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (1. juli 2010) Samtidig var hun også lutret på grunn av åndelig og mental Født: Nieuwer-Amstel den tilbakegang, med smerte og 2. oktober 1920 avhengighet. Løfter: Maastricht den 15. mai Kommer i oktober 1949 Kort og godt var sr. Ansgaria en Død: Maastrich den 26. juni søster og medsøster som levde i 2010 all enkelhet, et forbilde. Katolsk almanakk 2011 Gravlagt: Ryckholt den 1. juli 2010 Vi takker henne for alt hun har – Med adressekalender og liturgisk kalender betydd for oss. for Den katolske kirke i Norge. «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting» (Salme 23) Sr. Ansgaria, lev i fryd hos vår kr. 149,- Herre, og tenk på oss alle som er Carolus Borromeussøster Ansga- deg dyrebare her nede. ria Baas tjenestegjorde i 47 år, fra 1953 til 2000, i Norge. St. Carolus Borromeussøstrene i Norge Vi vil respektere sr. Ansgarias ønske om at vi ikke skriver lange

Legfransiskanerne i Oslo og Lillestrøm inviterer: OKTOBERSKRED Åpen kveld i St. Olav bokhandel

onsdag 27. oktober St. Olav bokhandel holder i oktober måned stort bokskred med utvalgte bøker fra St. Olav forlag. Rundt 40 av forlagets titler selges fra kr. 9.- til kr 89.- kun i oktober i St. Hallvard kirke og menighetslokale. måned. Messe i kirken kl. 18.00, deretter innledning i menighetslokalet av Biskop Bernt Eidsvig: Se fullstendig liste over aktuelle titler på www.stolavforlag.no.

Besøk St. Olav bokhandel i Akersveien 5, 0177 Oslo, eller bestill fra «Legordenens plass i www.stolavbok.no. Den katolske kirke i Norge» VELKOMMEN TIL KATOLSK BOKSKRED!

Korte innlegg om utfordringen ved å være i en legfraternitet i samfunnet i dag. St. Olav forlag har nye nettsider: Enkel servering. Alle er hjertelig velkommen. www.stolavforlag.no 4 - 2010 36 In Memorian i lederteamet som retrettleder og når hun hevdet sine meninger og åndelig veileder. I 1996 var hun ett kunne kanskje virke noe kritisk og år ved St. Josephsøstrenes Hjem på skeptisk til tider. Grefsen og deltok i alt forefallende arbeid. Fra 1997 til 2001 fungerte Mange erfarte også hennes mildhet hun igjen som åndelig veileder og og godhet. Hun hadde en veldig fin retrettleder på Nesøya og hadde innfølingsevne når andre hadde ansvar for utdanningen av junio- det vondt og vanskelig, hun kunne ratssøstre i provinsen. lytte med tålmodighet. Hun var en trofast venn, kunne dele på et dypt Sr. Hedwig var i flere perioder plan og hadde mange gode relasjo- provinsrådssøster og leder for ner til folk både i hennes tid som utdanningsteamet. menighetsassistent og siden som åndelig veileder. Sr. Hedwig Osterhus CSJ Fra 2001 til 2007 var hun retrettleder og veileder på St. Joseph I vår provins var hun en av de første retrettsenter som i mellomtiden som gjorde sine positive erfaringer Født: 2. april 1942 i Molbergen hadde flyttet til Grefsen. Videre var med ignatianske retretter og indivi- i Tysk land hun medlem av utdanningskommu- duell veiledning. Hun satte alt inn Død: 1. juni 2010 i Oslo niteten i Joseph Huset. for å fremme den form for åndelig- Gravlagt: 9. juni 2010 på Grefsen het som var grunnet i vår spiritua- kirkegård I 2008 ble hun rammet av en alvor- litet og karisma som St. Josephsøs- lig kreftsykdom og døde 1. juni 2010. trene. Hun hadde et rikt åndelig liv som hun gjerne delte med andre. Sr. Hedwig Osterhus ble født den Sr. Hedwig var det yngste av 10 2. april 1942 i Molbergen/Tyskland. barn og mistet sin mor da hun Hun var åpen for nye ting og struk- Hun begynte sitt postulat 1. februar var tre år gammel. Hun lærte St. turer som var hensiktsmessige, 1963 i Albachten/Münster og sitt Josephsøstrene å kjenne gjennom og hun var radikal når det gjaldt å novisiat 15.10.1963 på St. Joseph sin ti år eldre søster, sr. Valborg. forandre noe. Institutt, Oslo. Hun avla sine første For sr. Hedwig var fellesskapet løfter 2. januar 1966 i St. Josephs viktig. Hun hadde evne til å skape Den som fikk kontakt med Sr. Hed- Kapell i Oslo og sine evige løfter en hyggelig atmosfære, enten det wig, savner henne dypt. Det gjør vi den 15. august 1971 i sin fødeby i var i storfamilien, i grupper eller i alle i kommuniteten og provinsen! Tyskland. klosterfellesskapet. Hun var mor- som, god til å tale med mennesker Særlig hadde hun tatt inn i sitt For å bli integrert i norsk kultur og sjenerøs med sin tid for andre. hjerte våre kandidater og postulan- og språk, tok hun artium i Norge i Ikke så mange erfarte at hun også ter fra Vietnam. Hun så fremover løpet av sine første klosterår. Hun var en dyktig husmor, flink til å med håp om en ny fremtid og ville tok sin 4-årige utdanning innenfor lage mat og meget praktisk. så gjerne ha vært en del av den. pastoralteologi som diplomreligi- onspedagog i Paderborn/Tyskland. Hun var i kontakt med mange for- I sykdommen, som i hele hennes skjellige mennesker både i Norge liv, var Gud den bærende Kraft. Fra 1976 til 1979 arbeidet hun som og utlandet. Hun er velkjent som en I tillegg betød det svært mye å menighetsassistent i Asker og Bæ- god veileder, og mange har satt stor lytte til klassisk musikk. I hele rum menighet og fra 1991 som kir- pris på henne. I mange år, sammen sykdomsperioden hadde hun en kelig assistent. Fra 1979 til 1986 var med andre St. Josephsøstre og ma- utrolig tålmodighet, men også et hun en meget dyktig menighets ristpatre, gjorde hun en stor innsats iherdig pågangsmot. Hun ville assistent i Fredrikstad menighet. innenfor økumenikken, slik at det trosse sykdommen, og hennes håp Hun var til stor støtte og inspirasjon ble en romslighet og bedre forstå- var nesten ikke til å knuse. Helt til for mange og hadde både ansvar else for den ignatianske Spirituali- slutt måtte hun gi seg. «Herre, i dine for katekesen og en del konvertitt- teten. Hun har utdannet veiledere hender overgir jeg min ånd!» undervisning. i den ignatianske retrettformen og dermed bidratt til at «såkornet» kan Vi takker Gud for alt han gav oss Fra 1987 til 1990 tok hun en videre vokse videre. igjennom vår kjære Sr. Hedwig. Vi utdanning i teologi og åndelig minnes henne i stor takknemlighet. veiledning henholdsvis i Boston og Hun var en klok og belest person Måtte hun leve i hans kjærlighet og Methuen/USA. Fra 1991 ble hun le- som holdt seg à jour både på det fred! der for St. Joseph retrettsenter som teologiske og samfunnsmessige startet på Nesøya, og var aktivt med plan. Hun tok gjerne opp kampen St. Josephsøstrene 4 - 2010 37 Prestevielser og løfter I sommer ble tre diakoner presteviet for Oslo katolske bispedømme, og to ordensfolk avla sine evige løfter. St. Olav kirkeblad gratulerer og har gleden av å bringe noen glimt fra feiringene. Flere bilder finnes på katolsk.no.

Per Einar Odden Tande Mats Foto:

Den 12. juni ble Per Einar Odden presteviet av biskop Bernt Eidsvig i den vakre nye klosterkirken til Tau- tra Mariakloster i Trondheimsfjor- den. Odden kommer opprinnelig fra naboøya og ønsket å bli presteviet i sine hjemtrakter. Fra ordinasjonsdatoen er han utnevnt til kapellan i St. Svithun Stavanger, hvor han det siste året har virket som diakon. Foto: Mats Tande Mats Foto: Foto: Mats Tande Mats Foto: Foto: Henriette Teige Foto: Henriette Teige

Per Kværne På høytiden for apostlene Peter og Paulus, tirsdag den 29. juni, Foto: Henriette Teige var biskop Eidsvig tilbake i St. Olav domkirke for prestevielsen av diakon Per Kværne. Kværne er fra ordinasjonsdatoen utnevnt til kapellan i St. Olav domkirke i Oslo, hvor han virket som diakon de siste månedene før ordinasjonen. Kværne skal ha et ærskilt ansvar for å bygge opp sykehussjelesor- gen i menigheten. 4 - 2010 38 Haavar Simon Nilsen Lunden Foto: sr. Maria-Elisabeth,

Den 14. august avla br. Haavar Si- mon Nilsen OP sine evige løfter i St. Dominikus kirke i Oslo. Br. Haavar avla løfte om «lydnad til Gud, til den sæle Maria Møy, til den sæle Dominikus» og til ordensmagis- teren representert ved provinsia- len for den franske provinsen, p. Bruno Cadoré. Messen ble prese- dert av p. Pascal René Lung, vikar Foto: sr. Maria-Elisabeth, Lunden Foto: sr. Maria-Elisabeth, for provinsens «Dacia-vikariat», Lunden Foto: sr. Maria-Elisabeth, det vil si Norden. Norden er en del av den franske ordensprovinsen, og br. Haavar har til nå hatt sin utdannelse sammen med de andre ordenskandidatene fra den franske provins, med studier i Strasbourg og Lille. Neste stopp er orde- nens studiehus i Oxford for videre utdannelse.

Nguyen Duc Khiem Bratland Arne Jon Foto: Bratland Arne Jon Foto: Sommerens siste prestevielse fant sted i majestetiske Stavanger (lutherske) domkirke. Nguyen Duc Khiem ble presteviet av biskop Eidsvig i sin hjemby, men St. Svit- hun katolske kirke var ikke bare under oppussing – den var også alt liten for anledningen. Fra ordi-

nasjonsdagen er Nguyen utnevnt Bratland Arne Jon Foto: til skoleprest (2/3 stilling) ved St. Sunniva skole i Oslo og kapellan (1/3 stilling) ved St. Olav domkirke.

Maria Huong Dang Dang Kha Foto: Dang: Kha Foto: Den 20. august avla sr. Maria Huong Dang de evige løfter i St. Olav domkirke. Hovedcelebrant var biskop Bernt Eidsvig, og løftene ble mottatt av priorinnen sr. Anna Le thi Thanh Huong. Sr. Maria ble født i Kien Giang i Vietnam 3. mars 1977, og messen hadde innslag både av norsk og vietnamesisk. Sr. Maria tilhører Søstrene av Det Hellige Kors av Qui Nhôn og bor i kongregasjonens kommunitet på Lillestrøm. 4 - 2010 39 VED FLYTTING VENNLIGST PÅFØR NY ADRESSE OG RETURNER BLADET TIL: AKERSVEIEN 5, 0177 OSLO

Klostertanker Sr. Andrea Kampshoff CSJ – tilhører St. Josephsøstrenes kommunitet på Grefsen, Oslo

«Ferie med Gud» For mange er ferietiden over for i år. Ifølge Den hellige Ignatius av Loyola det. Den hellige messe er alltid dagens Forhåpentlig har det vært en tid med fint (1491-1556) er det ikke så meget viten, høydepunkt, og Bibelen er det viktigste men erfaring som forandrer mennes- hjelpemiddel. vær, ro, forandring og reiser til solrike land. ket. Han kalte retretten for «åndelige Noen derimot har tatt seg tid til stillhet øvelser». De skal hjelpe oss til et rikere Vanligvis har vi under en ignatiansk eller retrett. og dypere bønneliv. De skal inspirere retrett daglig fire ganger en times oss til å leve og virke til «Guds større meditasjon enten i kapellet, i naturen ære». eller på rommet, der hvor ingenting tar Det er bl.a. mange søstre som tar 8 – 10 vår oppmerksomhet bort fra Gud. dager av sin ferie til dette formål. Det Noen meget enkle regler for en retrett er et privilegium som vi setter stor pris er vesentlige. Først og fremst er det I den prosessen som foregår i en re- på, og som vi ser frem til og gleder oss viktig med en god og avslappet kropps- trett, er det viktig med åndelig veiled- til. Tid til årlig retrett er også nevnt i holdning og et jevnt og dypt ånde- ning. Sammen med veilederen ser vi våre konstitusjoner. Hva mener vi så drett. Det kan fremme en holdning av på de erfaringer vi har gjort med Gud, med retrett? tilbedelse og ærefrykt som gir det rette og hvordan Den Hellige Ånd inspirerer grunnlaget for bønn. Dessuten er bønn og leder oss. Ordet retrett brukes i ulike sammen- om åpenhet og lydhørhet viktig, slik at henger, men vi ser på den som en tid Den Hellige Ånd kan lede oss og virke Så gjenstår det vesentlige, nemlig å til å trekke seg tilbake fra daglige gjø- i oss. overgi oss helt til Gud. Da vil han lede remål, problemer, planer og oppgaver, oss inn i stillheten, og da begynner for å vandre innover, for å vie forhol- Noe som er av stor betydning, er å «ferien med Gud» – helbred for legeme det til Gud all oppmerksomhet, for å be om å komme i kontakt med våre og sjel. lytte til hans råd med hensyn til valg dypeste lengsler som svar på Jesu en har tatt, eller om veien videre. spørsmål i Joh 1,38: «Hva søker dere?» Hva lengter vi etter? Hva ønsker vi Jesus selv viste oss hvor stor betydning dypest sett? Også Ignatius av Loyola slike stille dager kan ha. Han forbered- legger stor vekt på våre lengsler som te seg til sitt offentlige liv ved å tilbrin- ligger ved hjerteroten og er drivkraften ge 40 dager i ørkenen, og han trakk seg i vårt liv. Det er ikke bare hva vi lengter ofte tilbake for å be til sin Far i himme- etter, men også hva Gud lengter etter len, som han så ofte henviste til. Jesus i våre liv, i denne retretten, akkurat tok også disiplene med til et ensomt nå. Å kunne komme i kontakt med sted for at de kunne hvile og be etter våre lengsler må ikke forveksles med å ha vært sendt ut, for å reise innover fromme tanker vi «lager» oss. Når vi i stillhet, komme nærmere Gud, la har tatt alt dette inn i våre overvei- Faderen gi seg til kjenne for dem. Bare elser, kan vi formulere en bønn som slik ville de gode gjerninger han kalte uttrykker våre lengsler. Det kan være Vi takker! dem til, bli rotfestet i sann kjærlighet en kort setning eller bare ett ord som Per 20. august er det kommet inn kr 93 597,- og være til «Guds større ære». vi gjentar. Å erfare noe om Gud og til St. Olav, inkludert gaver via skattefradrags- Guds storhet er en nåde vi må be om. ordningen og givertjenesten på nett. Det finnes ulike former for retrett. Jeg Gudserfaringer kan vi aldri gi oss selv. vil nevne de ignatianske retrettene De er en stor gave fra Gud som han gir som bygger på ens egne livserfaringer. oss når og hvordan han måtte ønske