Pilegrimssommeren 2010 S. 3
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KATOLSK KIRKEBLAD NR. 4 - 2010 - ÅRGANG 122 s. 3 Pilegrimssommeren 2010 PÅ VEI TIL NIDAROS 2010 FOTO: ANNE LYNN GELACIO g Fagetisk Råd s. 6 g Regnskap OKB og Midt-Norge s. 22 g Generalen s. 10 g John Henry Newman s. 26 g Grensesprengende fellesskap s. 14 g Ordinasjoner og løfter s. 38 Bak osten s. 9 Fra redaksjonen Medjugorje eller Nidaros? Ekte pilegrimer går, rir eller sykler, søkende, veien er ofte viktigere enn I foredraget påpekte fr. Arnfinn blant ifølge den offentlige utredningen som målet, og det er all slags mennesker annet at Olav som et nasjonalt sym- som gir seg i vei, med ulike livssyn, bol, tømt for innhold, kan legitimere ble lagt frem på pilegrimskonferansen grunner, og hensikter. Og det stem- hva som helst. Men Olav er intet i Trondheim i august i fjor. («På livets mer nok. Vil man møte likesinnede tomt symbol – Olav er først og fremst vei – Pilegrimsmotivet – et nasjonalt på veien, er det nok «sikrere» å reise kristenmennesket som tok imot og lot til Lourdes, Fatima – eller Medjugor- seg overmanne av Guds rensende og utviklingsprosjekt», skrevet av Per Kvistad je for den del; der samles man og forvandlende nåde. Som ble en Kristi Uddu for Kirke- og kulturdepartementet.) ber sammen med trosfeller, noe som apostel, en forkynner av Guds frelse. I så måte innfridde de kravene, de unge definitivt ikke er gitt på veien til Ni- Helgenen som viste at Gud er større daros eller Santiago de Compostela. enn våre synder og er en Gud som katolikker som kom vandrende over Dovre vil oss vel. Olav er viktig i dag som inn mot Nidaros tidsnok til feiringen av Nidaros var et viktig pilegrimssted i går, – som helgen, først og fremst hellig Olav i år. i middelalderen. Når vi i dag ikke – fordi det bare er som et levende kan si med sikkerhet hvor Olavs grav vitnebyrd om Guds nådes omskapen- Gruppen som gikk til Røldal tidligere befinner seg, er det fordi reformasjo- de kraft i et menneske at han fortsatt i sommer, likeså. Men forhåpentlig- nen satte en stopper for valfarter og har aktualitet og betydning. vis var de «ekte» pilegrimer også i helgenkult, som var og er en vesent- andre henseender. lig del av katolsk folkelig fromhetsliv. Og det er opp til oss som legger i vei mot På steder i landet hvor reformasjonen Nidaros og Røldal i dag å gi vandrin- Til alle tider har pilegrimer benyttet kom sent, som i Røldal hvor det er gen innhold. Etter selv å ha vandret seg av tilgjengelige fremkomstmidler en stavkirke med et undergjørende til Nidaros, vil jeg si: La oss legge i og vanlige ferdselsveier for å ta seg krusifiks, fortsatte valfartene til vei, åpne oss for møtene underveis, mot målet. Og målet – det være seg langt inn på 1800-tallet. Først da ble og bringe oss selv og våre medvan- Medina eller Jerusalem – er på sett de stoppet, men på dette tidspunkt drere frem for Gud i bønn og på og vis viktigere enn veien, og guds- hadde interessen for olavsarven forbønn av Den hellige Olav. hengivenheten, løftet, ønsket, takken våknet igjen, det var imidlertid ikke som driver pilegrimen, mer vesentlig helgenen norske styresmakter var Sr. Anne Bente Hadland OP enn fremkomstmiddelet. Som Mette interessert i. Nygård påpeker i sin pilegrimsbok Og vegjine falle so vide, er det vel så Da Olav igjen ble aktuell, var det som krevende for et sykt menneske å ta nasjonalt og samlende symbol. Som St. Olav – katolsk kirkeblad hvori opptatt «Klippen» seg frem med buss eller tog gjennom fr. Arnfinn Haram OP fremholdt i (Midt-Norge, 1950-78), «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) Europa for å komme til den hellige sitt tankevekkende olsokforedrag og «Broen» (Landsdekkende, - 2009). Utgis av: kilden i Lourdes, som for et friskt å «Olavsarven – kraft eller klisjé», var Norsk Katolsk Bisperåd legge i vei til fots. Det er ikke støv- og er ikke Olav en nasjonal helgen, Nr. 4. 2010 , årgang 122 – ISSN 0802-6726 Oslo katolske bispedømme tlf.: 23 21 95 00 lene som gjør pilegrimen. først og fremst. Det han tvert imot Trondheim Stift tlf.: 73 52 77 05 • Tromsø Stift tlf.: 77 68 56 04 gjorde, var å skrive vårt lands his- Adresse: Men «å gå pilegrim» er i skuddet. torie og skjebne inn i et universelt Akersveien 5, 0177 Oslo Faks: 23 21 95 01 E-post: [email protected] Pilegrimsleden til Nidaros er blitt fellesskap – det katolske – og spreng- www.katolsk.no/kirkebladet europeisk kulturvei på linje med te ved det alle former for snever Redaktør: Heidi H. Øyma (HHØ) leden til Santiago de Compostela, og nasjonalisme. Og derfor var det også Redaksjon: leden fra Canterbury til Roma. Noen mer enn meningsfylt at gruppen av Kristine Dingstad (KD), Sr. Anne Bente Hadland OP (ABH), håper at tusenvis av pilegrimer skal katolske ungdommer som vandret til P. Per Einar Odden (PEO) følge leden til Nidaros, og at Nidaros Nidaros, ble ledet an av asylsøkeren Fast medarbeider: skal komme på kartet sammen med og flyktningen Emanuel fra Nigeria Gunnar Wicklund Hansen (GWH) Santiago, Jerusalem og Roma. som korsbærer. Nord-Norge-kontakt: Stiftskontoret tlf.: 77 68 42 77 Midt-Norge-kontakt: Men hva søker den moderne pilegrimen? Olav ble i middelalderen æret, ikke Stiftskontoret tlf.: 73 52 77 05, faks: 73 52 87 90 Grafisk utforming: Peter Bjerke Skal vi tro en av Vårt Lands journa- først og fremst som opphøyd konge, lister som kikket nærmere på pilegri- men som folkets konge, folkets hel- Trykk: JMS Mediasystem Opplag: 37 000 mene på vei til Santiago de Compos- gen – det var også derfor det var så Redaksjonsslutt: 24.8. Deadline neste nr er 29.9. tela i sommer, så var det få om noen viktig at helgenkongens døde legeme Gaver til St. Olav fra utlandet: som dro dit i håp om fullkommen ble forflyttet til ukjent sted ved refor- Sparebanken Pluss, Postboks 200 , 4662 Kristiansand avlat og syndsforlatelse, selv om de masjonen, for da hadde ikke folket Signerte artikler står for forfatterens regning. gikk, syklet eller red... Pilegrimen er noe mål for sine valfarter lenger. BIC/SWIFT: PLUSNO22 IBAN: NO43 3000 2275 321 4 - 2010 4 - 2010 Adresseforandring: [email protected] / tlf.: 23 21 95 10 – Gaver til St. Olav kirkeblad: 3000.22.75321 Foto: Ragnhild Aadland Høen Aadland Ragnhild Foto: Høen Aadland Ragnhild Foto: Foto: Arne Nataas Foto: Ane Nataas Slekt skal følge slekters gang. Pilegrimer i alle aldre deltok på midnattsmessen i den lyse julinatten. Her Olav Aadland Høen (1) og Eunike Kvalbein Solberg (9 mnd). – Kom nærmere Gud Etter en omvisning i stavkirken og felles middag på Skysstasjonen, bar det av gårde opp i fjellet. Under- veis under den sju kilometer lange 67 pilegrimer fra hele Norge fulgte de gamle pilegrimsstiene da St. Paul menighet inviterte til midnattsmesse i Røldal, vandringen var det tre stasjoner med katolsk pilegrimsmål siden 1200-tallet. Innfelt: røldalskrusifikset. bønn, sang og meditasjoner over St. Johannes Døperens liv. Til slutt kom høydepunktet: Den tradisjonelle midnattsmessen. I mangel av norskta- – Helt spesiell pilegrimsferd lende prest ble den feiret på latin, slik slektsleddene før oss feiret den. 67 pilegrimer deltok på en vandring Kirkens evighetsvesen Anneline Mellin-Olsen fra St. Paul gjennom tid og rom tilbake til Norges De 67 pilegrimene vandret gjen- menighet lot ikke en skadet fot stoppe nom tid og rom, tilbake til de tidløse henne fra å delta i den 3,5 timer lange levende, katolske røtter i Røldal 6. juli. lovsangene og bønnene som stadig fjellvandringen. Hun fremhever det puster i tømmerveggene i Røldal. kristne fellesskapet som det fineste Av Ragnhild Helena Aadland Høen ved valfarten: – Å be rosenkransen Helt siden 1200-tallet har folk dratt sammen mens vi gikk, å prate med i valfart til det undergjørende kru- katolikker fra andre steder i Norge, – Pilegrimsvandringen og mid- sifikset som henger i den lille stav- å synge gamle salmer og dele bønn, nattsmessen var en helt spesiell og kirken i Røldal, helt sør i Hordaland opplevelser og betraktninger med trosstyrkende opplevelse. Dette var fylke. Hver jonsokkveld (St. Hans- andre kristne. Det gjorde turen til definitivt sommerens høydepunkt for aften) «svettet» krusifikset i Røldal sommerens høydepunkt. I tillegg er alle i vår familie, oppsummerer tenår- under vigilien. Først 300 år etter naturen og stien så vakker, og ikke ingsmor Anne Samuelsen fra St. Paul reformasjonen opphørte den katol- minst så krevende, at jeg følte at jeg menighet i Bergen. ske jonsoktradisjonen, og nå våkner kom nærmere Gud underveis. Og Røldals-valfarten til live igjen. «Gam- messen var som alltid vakker, hellig Folk hadde valfartet fra Trondheim i meljonsokkvelden» faller i våre dager og meningsfull, konkluderer Mellin- nord til Portugal i sør, fra Østfold i øst til på 6. juli. Olsen. n Irland i vest. Hele Kirken var represen- tert, i alle aldersgrupper fra 0 til 80 år. 4 - 2010 4 - 2010 3 Foto: Ragnhild Aadland Høen Aadland Ragnhild Foto: Inspirerende olsokfeiring Av Torund Diane Bryhn Middelaldermarkedet i Erkebispegården slo an blant barna. Her: Ingrid Aadland Høen (2 1/2) tester vikingøksa. Den katolske kirkes olsokfeiring ble en det katolske kapellet. Deretter spiste Rundt Domen inspirasjon for alle oss som dro på pile- vi middag i Borggården på Stiklestad Et høydepunkt dagen før Olsok og så «Spelet om Heilag Olav» i regi skjedde da to grupper katolske pile- grimsferd til Trondheim og Stiklestad. Vi av Bentein Baardson. grimer møttes – som avtalt, utenfor var pilegrimer fra Norge og Sverige som Nidarosdomen. Den ene gruppen reflekterte og lærte om St. Olavs liv i fem De neste to dagene dro vi på kloster- hadde gått «med Olav gjennom valfart. Først til Munkeby Maria- byen», i middelalderens Nidaros, dager.