Fylkesmannen I Sogn Og Fjordane
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Sakshandsamar: Tom Dybwad Vår dato Vår referanse Telefon: 57643123 10.03.2017 2017/1013- 432.1 E-post: [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse Til adressatar i følgje liste Stordalen naturreservat - melding om oppstart av verneprosess etter naturmangfaldlova etter prosedyren for frivillig vern Dette brevet markerer oppstart av arbeid med vern etter naturmangfaldlova med oppretting av eit naturreservat rundt Stordalen i kommunane Gloppen og Stryn, etter prosedyre for frivillig vern. Frist for å kome med merknad før utarbeiding av høyringsframlegget er 5. april 2017. Bakgrunn Sidan St.meld. 25 (2002-2003) har frivillig vern, saman med vern på statsgrunn, vore ein av hovudstrategiane for vidare vern av skog i Noreg. Frivillig vern inneber at det er grunneigarane, i samarbeid med skogeigarlaget, som tilbyr staten areal for mogleg vern. Dersom verneverdiane er så store at miljøvernstyresmaktene finn det interessant, vert det så starta forhandlingar mellom staten og grunneigarane. Det vert då forhandla både om avgrensing, verneforskrift og pris, og det vert ikkje inngått avtale om vern med mindre partane vert samde. Områdevern er likevel ikkje berre ei sak mellom grunneigarar og miljøstyresmakter. Som for tradisjonelle verneprosessar er det difor viktig med ei offentleg høyring der også andre instansar og samfunnsinteresser kan kome med merknader. Naturmangfaldlova §§ 41 og 42 krev også at alle som vernet vedkjem vert informerte når vernearbeidet tek til, slik at dei i god tid før høyringa er best mogleg informerte om korleis det planlagde verneområdet vil kunne gripe inn i deira interesser. Dette er ikkje mindre viktig ved frivillig vern, der forhandlingane med grunneigarane allereie har kome langt når den formelle delen av prosessen startar opp. Føremålet med dette brevet er såleis å informere om prosessen som no startar opp etter naturmangfaldlova, og å innleie til god medverknad frå aktuelle partar og få innspel til arbeidet med vernesaka. Aktuelt verneområde Det planlagde verneområdet (sjå vedlagt kart) Stordalen ligg i kommunane Gloppen og Stryn, og har namn etter eit mindre område om lag midt i. Grunneigarane har underskrive avtale om vern som naturreservat (sjå vedlagt kart). Nokre av grunneigarane bur i Hennebygda i Eid kommune og har teigar i området (i Gloppen kommune), og desse teigane har ikkje eige gnr/bnr pr. i dag. Det planlagde verneområdet omfattar i alt ca. 9800 da. Verneverdiar i området Verneverdiane i Stordalen er godt kartlagde og er godt kjende. Stordalen var eit av framlegga i verneplan for barskog i Vest-Norge på slutten 1990- talet, men fall ut før vernevedtaket i 1999. I Telefon 57 64 30 00 Besøksadresse Postadresse Organisasjonsnummer N-974 763 907 Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Hovudkontor: Njøsavegen, 2 6863 Leikanger Nettstad fylkesmannen.no/sfj Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde E-post [email protected] FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/8 utkastet til verneplan for barskog i Vest-Norge (DN-rapport 1992-9) vart verneverdiane i området omtala slik (området utgjorde då 12156 da): «Frå fjorden og opp i dei bratte skrentane veks lauvskog, både bjørkeskog og ulike blandingar med meir edellauvskogpreg. Furuskogen tek over der terrenget vert slakare. Myr spelar ei viktig rolle, og mykje av furuskogen står som kantsoner mot myr, eller som spreidde tre i fuktige drog. Særleg i søraustre del av området er det mykje furuskog på svært høg bonitet, og som til dels går over i bjørkeskog. I skog/myr-landskapet spelar rØsslyng-blokkebærskog ei viktig rolle, der råmekrevjande artar veks saman med typiske skogsartar. Bjønnskjegg er svært vanleg på bakkemyrane, men går og inn i skog saman med kvitlyng, røsslyng og blokkebær. Duskull, torvull, rome og molte står jamt i store delar av området. På veldrenert fastmark er det blåbærskog, der m.a. tyttebær, skrubbær, maiblom og bjønnkam går inn i eit jamt dekke av blåbær. Småbregnetypen finst gjerne i bjørkeskogen i området. Det er fleire bestand med til dels grov osp i området. Opp mot fjellet har skogen fleire stader urskogpreg, med over 400 år gamle tre. På vanskeleg tilgjengelege stader i lågare lag har og skogen utvikla seg langt i retning av urskog, der gadd og lægar opptrer hyppig. Her er kvitryggspett påvist hekkande, og området femnar truleg om minst 2 hekketerritorium». Stordalen fekk då verneverdien *** Nasjonalt verneverdig. Sjølv om verneframlegget er noko mindre, og t.d. talet på kvitryggspett-territorium kan vere redusert, meiner vi at skildringa ovanfor framleis er dekkjande. Verneform Naturreservat er den aktuelle verneforma i området. Naturreservat er ei streng verneform etter naturmangfaldlova, og § 37 i lova seier kva som er grunnlaget for eit naturreservat: «§ 37.(naturreservater) Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjeldan eller sårbar natur b) representerer en bestemt type natur c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskaplig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.» Verneforskrift og grenser Ved oppretting av eit naturreservat vert det utarbeidd særskilde verneforskrifter som fortel kva for restriksjonar som vert lagde på aktivitetar i området. Det vil bli forbod mot tekniske inngrep, hogst og motorferdsel. Beite, vanleg friluftsliv, fiske og vanlegvis også jakt vil vere lov. For Stordalen vil det vere naturleg å ta utgangspunkt i standard mal for skogområde som blir verna som naturreservat og så ta inn grunneigarane sine innspel så langt det let seg gjere. Eigedomstilhøva vert ikkje endra ved FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/8 oppretting av naturreservat. Kartet som er lagt ved viser grensene slik tilbodet er pr. i dag, og kan fram til høyring bli endra båe vegar, dvs. både utviding og innskrenking. Erstatning Etter § 50 i naturmangfaldlova har eigar eller rettshavar i område som vert verna som naturreservat rett til erstatning for økonomisk tap når vernet fører til vanskeleggjering av igangverande bruk. Ved frivillig vern følgjer ein derimot ikkje den ordinære framgangsmåten ved fastsetjing av erstatning som er omtalt i § 51. Frivillig vern er basert på at partane har vorte samde, også om erstatninga. Difor kan erstatningssummane utbetalast så snart området er verna, utan å vente på dei fristane som er omtalte i § 51. Namn Namn på verneområdet vil vere ein del av verneplanprosessen. Det mest aktuelle namnet er pr. i dag Stordalen naturreservat. Statens namnekonsulent kan også ha tungtvegande merknader om namnet. Saksgang vidare Dette brevet saman med annonser i lokalavisa og kunngjering på internett markerer oppstart av verneplanarbeidet. For å følgje opp Stortinget si satsing på frivillig vern i budsjettet for i år, og for at ikkje grunneigarane skal måtte vente unødig på erstatningsutbetalingane, er det sterkt ønskjeleg at eit naturreservat i Stordalen kan vedtakast ved kgl.res. i år. Dette føreset ein relativt stram tidsplan, der Fylkesmannen bør sende ut høyringsframlegget allereie kort tid over påske med høyringsfrist rundt 15. juni. På den måten reknar Fylkesmannen med å få sendt tilrådinga vår til Miljødirektoratet innan 1. august. Dette er naudsynt sidan Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet vil få eit stort tal saker frå heile landet, og som det vil ta tid å handsame i dei ulike departementa og andre sentrale instansane som skogreservata vedkjem. Frist for å kome med førebelse innspel og merknader til melding om oppstart av arbeidet vert sett til 5. april 2017. Fylkesmannen legg opp til å arrangere opne møte eller synfaringar i det omfanget grunneigarane og andre interesserte ønskjer. Det kan vere aktuelt både før og etter at verneframlegget vert sendt ut. Høyringsframlegget, med verneforskrift og avgrensing, vil i alle høve vere det som grunneigarane og staten har vorte samde om. Dette framlegget vil bli sendt på høyring til alle grunneigarar, organisasjonar og organ på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå som på ulike måtar har interesse i saka og det arealet som er tenkt. Det vil då bli sett ein frist i juni 2017 for å kome med merknader til framlegget. Etter at planen har vore på høyring, vil fylkesmannen oppsummere alle lokale innspel og reknar med å sende si tilråding innan 1. august i år til sentrale styresmakter, som vil leggje planen fram til endeleg avgjerd i Regjeringa (Kgl. res.). Adresselister Dette brevet er sendt ut til alle grunneigarar og rettshavarar innanfor det aktuelle området, lokale, regionale og nasjonale organ og organisasjonar som kan ha interesse av planarbeidet. Vi ber om forståing og orsaking for om det skulle vere feil og manglar ved adresselistene, og ber samstundes om tilbakemelding