Jordbruksbosetningen På Hjelmeset Gård Ved Sandane, Gloppen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Thomas Bruen Olsen Jordbruksbosetningen på Hjelmeset gård ved Sandane, Gloppen Innledning I løpet av feltsesongene 2007/2008 gjennomførte Bergen Museum utgravninger på gården Hjelmeset ved Sandane i Gloppen kommune (Figur 1). Utgravningene var knyttet til frigivningsundersøkelsene i forbindelse med utvidelsen av flystripen på Sandane lufthavn. Store arealer av gården ble utgravd og undersøkelsene omfattet innmarks- og utmarksområdet, samt det indre tunområdet på dagens gård som har historiske røtter tilbake til senmiddelalder. De forhistoriske sporene fra Hjelmeset antyder at det har vært kontinuitet i aktivitet på gården i fra siste del av steinalderen og opp til senmiddelalder. Utgravningene avdekket en rekke anlegg, strukturer og gjenstandsfunn. I denne artikkelen presenteres funn av husstrukturer, en godt bevart brønn fra høymiddelalder og spor etter forhistoriske åkre. Funnene gir et godt grunnlag for å spore endringer på gården angående bosetningsutvikling og jordbrukspraksis. Figur 1. Oversikt over de utgravde lokalitetene på Hjelmeset. Grafikk T.B. Olsen. Jordbruksbosetningens utvikling på Vestlandet • UBAS 7 149 Thomas Bruen Olsen Husfunn Det er funn av forhistoriske husstrukturer fra førromersk jernalder, eldre romertid, yngre romertid/folkevandringstid, folkevandringstid/merovingertid, vikingtid/tidlig middelalder og høymiddelalder. Hustypene viser stor variasjon og det kan spores både kontinuitet og endringer i byggeskikk. Førromersk jernalder De eldste husstrukturene fra Hjelmeset er avdekket på lok. 7 hvor det er funnet 3 treskipete langhus og 1 mindre verkstedsbygning fra den tidlige delen av førromersk jernalder. Figur 2. Treskipete langhus fra førromersk jernalder, Hjelmeset lok. 7. Øverst de påviste husstrukturer. Under tolkning av grunnplan. Grafikk T.B. Olsen. Langhusene måler fra 13,5 til 14,0 m i lengden og har bredder fra 5,5 til 6,0 m (Figur 2). Samtlige langshus har rette langsider. Hus 1 og 3 har lett avrundete gavler, mens hus 2 har rette gavler. Hus 2 har dreneringsgrøfter utenfor veggene for å lede vekk vann. Husene har to indre rekker av takbærende stolper med veggstolper rundt. At de takbærende stolpene står tett og noe skjevt på hverandre tyder på at husene har hatt underremskonstruksjon. Denne typen hus er bygget med en grindkonstruksjon der de takbærende stolpene står tett og åsene som går i husets lengderetning ligger direkte på de takbærende stolpene. Veggstolpene har stått tett og det er derfor sannsynlig at husene har hatt flettverksvegger. Hus 2 skiller seg noe fra de andre husene med kraftigere veggstolper som står noe lengre fra hverandre. I tillegg har dette huset nærmest rektangulært grunnplan. Dette kan bety at hus 2 har hatt en annen veggkonstruksjon, muligens sleppverk med liggende plank mellom veggstolpene. I hus 1 er det påvist en sikker inngang langs den ene langsiden av huset og en mer usikker inngang langs den motstående siden. Også hus 3 har spor etter inngang langs den 150 Jordbruksbosetningen på Hjelmeset gård ved Sandane, Gloppen ene langsiden. Mangelen på identifiserbare innganger i hus 2, kan bety at dette huset har hatt inngangene integrert i veggen. Dette er mulig hvis huset har hatt mer solide sleppverksvegger av liggende plank. Husene fra Hjelmeset har grunnplan som er svært like samtidige hus fra Evebø i Gloppen (Diinhoff 2007) og fra Mo i Ørsta (Diinhoff 1999). Forslag til rominndeling av husene på Hjelmeset (Figur 3) bygger på tolkninger av rominndeling og funksjon for husene på Mo og Evebø (Diinhoff 2007). Husene fra Mo indikerer at denne hustypen som regel har hatt en tredelt romløsning med boligdel i den ene enden, lager/småfjøs i den andre enden og stall/fjøs sentralt i huset. Også husene fra Evebø virker å ha en tredeling, men her er romfunksjonene mer usikker. I enkelte av Evebøhusene er det avdekket ovnsanlegg i begge ender av husene, noe som indikerer at begge gavlendene av husene er benyttet som verksted for teknisk produksjon. Dette betyr at det er problematisk å definere husets boligdel. I hus 3 fra Hjelmeset er det også påvist et mulig ovnsanlegg som trolig er spor etter produksjon av keramikk eller metall. Selv om husstrukturen er noe dårlig bevart, kan det se ut til at det mulige ovnsanlegget er lokalisert i husets boligdel. Figur 3. Tolkninger av de førromerske husenes rominndeling og funksjon. Øverst er Diinhoffs tolkninger av husene på Evebø (Husillustrasjonene fra Diinhoff 2007 er noe omarbeidet). Grafikk T.B. Olsen. Hus 4 er rester etter en mindre bygning som trolig er samtidig med langhusene. Bygningen har vært enskipet og er identifisert på bakgrunn av tre par av stolpehull. På utsiden av de takbærende stolperekkene, langs husets langsider, er det påvist flere grunne nedgravninger som kan være spor etter stolper som har støttet bygningskonstruksjonen. Det antas at huset har hatt en lettere veggkonstruksjon, eventuelt en mer åpen veggløsning. Liknende, samtidige husstrukturer er påvist på Mo, Ørsta og på Sjøholt, Ørskog (Diinhoff 1999; Johannessen 2002) og disse er tolket som mindre verksteder/produksjonsanlegg (Figur 4). 151 Thomas Bruen Olsen Figur 4. Hus 4, mulig verkstedsbygning på Hjelmeset lok. 7. Grafikk T.B. Olsen. Eldre romertid På lok. 5 er et det avdekket et treskipet hus fra den tidlige delen av eldre romertid (Figur 5). Huset måler 23 x 8 m og er identifisert ved nedgravninger etter 4 par med takbærende stolper og veggrøft. Bygningen har hatt lett buete langsider og avrundete gavler. I veggrøften er det spor etter syllstokker som veggkonstruksjonen har hvilt på. Husstrukturen viser til en grindbygning med overremskontruksjon som trolig har hatt sleppverksvegger av liggende Figur 5. Spor etter et treskipet hus fra eldre romertid mot NV på Sandane lufthavn lok. 5. Foto: T.B. Olsen. 152 Jordbruksbosetningen på Hjelmeset gård ved Sandane, Gloppen plank eller stav i syllstokk. Det er ikke påvist sikre innganger og det er derfor sannsynlig at disse har vært integrert i veggkonstruksjonen. Mangelen på identifiserbare innganger, ildsteder og andre indre konstruksjonsdetaljer gjør en tolkning av husets rominndeling og funksjon vanskelig. Huset har store likheter med andre hus fra eldre romertid på Vestlandet og disse er tolket som større gårdshus som har hatt både boligdel og stall/fjøs integrert i samme bygning. Husfunn fra andre steder i Gloppen viser tilsvarende endringer i byggeskikk og gårdsstruktur (Figur 6). Blant annet er det funnet liknende hus fra eldre romertid på Vereide (Diinhoff 1997) og på Eide (Diinhoff 2009). Figur 6. Andre eldre romertidshus fra Gloppen. Grafikk S. Diinhoff. Like sørøst for det eldre romertidshuset på lok. 5 er det funnet spor etter et hus fra folkevandringstid (Figur 7 og 8). Husstrukturen er kun delvis bevart, men bygningen antas å ha vært ca 15 m langt og 6 m bredt. Huset er identifisert på bakgrunn av rester etter steinsatte vegger og hellelegninger. Det er ikke funnet stolpehull tilknyttet bygningen, men på innsiden, langs den best bevarte veggen, er det en rekke med heller som trolig har vært fundament for stolper. Disse stolpene 153 Thomas Bruen Olsen har trolig vært takbærende stolper som har vært plassert i veggløpene og dermed dannet et enskipet hus. Det kan imidlertid ikke utelukkes at huset kan ha vært to- eller treskipet med indre takbærende stolper som også har hvilt på underlag av steinheller. Bygningen har sannsynligvis hatt vegger av tre med steinmur utenfor. Husstrukturen har ingen spor etter innganger og det er heller ikke funnet ildsteder. I den sørlige delen av huset er det flere steinheller som indikerer at denne delen har hatt hellelagt gulv. Figur 7. Hus 2 fra folkevandringstid, Sandane lufthavn lok. 5. Synlige steinsettinger etter veggekonstruksjonen og hellelagt parti på innsiden av veggen. Foto: T.B. Olsen. Figur 8. Tolkning av grunnplan for folkevandringstidshuset. Grafikk T.B. Olsen. 154 Jordbruksbosetningen på Hjelmeset gård ved Sandane, Gloppen I tilknytning til huset var det en rekke gjenstandsfunn. Her er blant annet funn av spannformet keramikk, jernfibula, ravperler, glassperle, spinnehjul, flere jernfragmenter og en del brente bein. Hovedkonsentrasjonen av gjenstandsfunn knytter seg til den sørlige delen av husstrukturen. Mangel på konstruksjonsdetaljer gjør en tolkning av husets rominndeling og funksjon vanskelig. Likevel er det sannsynlig at bygningen har rommet både en boligdel og stall/fjøs. Siden den sørlige delen er hellelagt og de fleste gjenstandsfunnene er herfra, er det sannsynlig at boligdelen har vært i denne delen av huset. Sen folkevandringstid – merovingertid I den nordvestlige delen av lok. 5 er det skilt ut en husfase (hus 5) fra sen folkevandringstid/ merovingertid (Figur 9). Siden det er flere husfaser representert i området må tolkningen av huset betraktes som usikker. Hvis tolkningen av grunnplanet er riktig, har huset hatt en lengde på 26-28 m og en bredde på opptil 9 m. Det har hatt lett buete langsider og tilnærmet rette gavler. Veggene har vært fundert på syllstokker som har vært nedfelt i veggrøftene. Et særtrekk for bygningen er at den har hatt en indre vegg som også har hatt syllstokkfundament. Trolig har huset hatt sleppverksvegger med liggende eller stående plank mellom stolper som har stått på syllstokkene. Plasseringen av de takbærende stolpene rett ovenfor hverandre i to rekker, sannsynliggjør at bygningen har vært en grindbygning med overremskonstruksjon. Det er ikke påvist innganger og der usikkert hvor mange rom huset har hatt. Likevel viser den indre veggrøften at huset har hatt minst to rom. Størrelsen på huset indikerer at huset har rommet både boligdel og stall/fjøs. Figur 9. Hus fra sen folkevandringstid/merovingertid. Grafikk T.B. Olsen. 155 Thomas Bruen Olsen Vikingtid/tidlig middelalder I nordvestre del av lok. 5 er det også påvist et treskipet hus (hus 3) fra vikingtid/tidlig middelalder. Huset er identifisert på bakgrunn av stolpehull etter veggstolper og to indre rekker med stolper (Figur 10). Figur 10. Grunnplan for hus 3 og 4 og hus A fra Hjelle i Stryn. Grafikk T.B. Olsen. Bygningen har hatt nærmest rektangulært grunnplan med rette langsider og rette gavler. Husets lengde har vært 17,0 m og bredden på opptil 6,0 m.