Kreditkassen

CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE ÅRSRAPPORT 1999 USNMRTLE FT:RONNY SLETTEN, OLE BURSON-MARSTELLERWALTER FOTO: JACOBSEN, NPS, TONY 4+4 GRAFISK PRODUKSJON STONE TRYKK: Returadresse: Kredittkassen Postboks 1166 Sentrum C 0107 Oslo

HOVEDKONTOR

Sentralbord: Telefon: 22 48 50 00

Postadresse: Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo

Besøksadresse: Middelthuns gate 17 Majorstua, Oslo

Telegramadresse: Kreditkassen

Informasjon og samfunnskontakt: Telefon: +47 22 48 50 24 Telefaks:+47 22 56 83 20

Investor Relations: Telefon: +47 22 48 41 15 Telefaks:+47 22 56 80 81 ÅRSRAPPORT Internett: www.kbank.no www.kbank.no/ir www.huginonline.no/CKR/ 1999 Kreditkassen er et av Norges største finanskonsern Innhold Kreditkassen i 1999 3 med en forvaltningskapital på 211 mrd. kroner ved Konsernsjefen har ordet 4 Sentral ledelse 5 Styrets beretning 6 utgangen av 1999. Kreditkassen er totalleverandør Resultatregnskap 16 Balanse 17 av finansielle tjenester. I tillegg til tradisjonelle bank- Noter til regnskapet 18 Kontantstrømoppstilling 46 tjenester som innskudd, utlån og betalings- Revisjonsberetning 47 Kontrollkomiteens beretning 47 Kvartalsresultater 48 formidling tilbys kundene blant annet verdipapir- 5-års oversikt med resultatanalyse 49 Nøkkeltall 50 fond, livsforsikringsprodukter, kapitalforvaltning, Finansregnskap datterselskap 51 Analytisk informasjon 52 valuta- og kapitalmarkedstjenester, inkassotjenester Risikojustert lønnsomhetsmåling 60 Sterk markedsposisjon i Norge 62 Ledende internasjonal og finansiell rådgivning. Konsernet har en sterk shippingbank 64 Totalleverandør av markedsposisjon i Norge, som er hovedmarkedet, finansielle tjenester 67 Kreditkassens organisasjon 71 og er ledende innenfor internasjonal skipsfinan- Ledende Internett-bank i et voksende marked 72 Aksjonærforhold 75 siering. Konsernet har et landsdekkende distri- Adresser 79 busjonsnett i Norge og er representert i de større Finansiell kalender 2000: 1. kvartal 2000: 3. mai, kl. 09.00 internasjonale finanssentra, herunder New York, 2. kvartal 2000: 9. august, kl. 09.00 3. kvartal 2000: 1. november, kl. 09.00 London, Singapore og Stockholm. Kreditkassen Ordinær generalforsamling avholdes 11. april 2000 har Norges ledende internettbank, K-Nettbank. Ex-utbytte dato: 12. april 2000 Utbetaling av utbytte: 3. mai 2000 I Norge har banken totalt 70 000 bedriftskunder og Kjell J. Flø Informasjonsdirektør 560 000 personkunder. Kreditkassen med datter- Tlf: 22 48 50 24 Fax: 22 56 83 20 selskaper hadde ved slutten av 1999 en bemanning E-post: [email protected]

Sigurd Carlsen på totalt 4 051 årsverk samt 228 årsverk i det Finansdirektør Tlf: 22 48 69 51 heleide forsikringsselskapet Norske Liv AS og i Fax: 22 56 80 81 E-post: [email protected] K-Fondsforsikring AS. K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Kreditkassen i 1999

• Den underliggende driften og lønnsomheten i konsernet er betydelig forbedret. Målsettingen om lavere kostnader i 1999 enn i 1998 er innfridd.

• Resultat etter tap og skatter økte med 516 mill. kroner til 2 477 mill. kroner, på tross av at resultatet for 1998 inneholdt store engangsinntekter. Resultat etter skatt for 1999 tilsvarer 4,49 kroner pr. aksje, mot 3,55 kroner pr. aksje for 1998.

• Det er i 1999 oppnådd særlig godt resultat i Christiania Markets. Satsing på oppbygging av kompetanse, etablering av regionale meglerbord (i 7 byer) og bruk av Internett i distribusjon av kapitalmarkedstjenester har vist seg vellykket. • MeritaNordbanken Abp fremmet 20. september 1999 et • Den private eierandelen i Kreditkassen ble økt til 65,36 pro- tilbud om kjøp av samtlige aksjer i Kreditkassen til NOK 44 pr. sent som følge av at Statens Bankinvesteringsfond i mars aksje, med kontant oppgjør. Budet er fortsatt utestående. 1999 gjennomførte salg av 90 millioner aksjer i banken. Det foreligger ingen politisk avklaring om hvorledes staten Aksjene ble solgt til kurs 30,60 kroner pr. aksje, og antall ak- som eier vil forholde seg til budet fra MeritaNordbanken sjer som ble solgt tilsvarte ca. 16 prosent av Kreditkassens Abp. Statens Bankinvesteringsfond har fått i oppdrag av aksjekapital. Statens eierandel i Kreditkassen etter nedsalget Finansdepartementet å utrede hvordan staten i fremtiden er 34,64 prosent. skal håndtere sitt eierskap i finansnæringen.

Nøkkeltall 1999 1998 1997 1996 1995 1. Resultat etter skatter (mill. kroner) 2 477 1 961 2 256 1 883 2 268 2. Resultat pr. aksje (kroner) 4,49 3,55 4,09 3,42 4,12 3. Egenkapitalrentabilitet (%) 16,1 14,0 18,0 16,8 24,3 4. Utbytte pr. aksje (kroner) 3,00 1,50 1,20 1,55 1,10 5. Effektiv avkastning til investor (%) 57,6 (8,4) 57,5 46,8 14,8 6. Bokført egenkapital pr. aksje (kroner) 27,30 25,82 23,44 20,55 18,62 7. Kostnads-/inntektsforhold (%) 58,3 60,4 66,5 69,2 63,5 8. Tap i prosent av utlån til kunder 0,0 0,1 (0,3) (0,4) (1,1) 9. Kapitaldekning (%) 10,5 10,8 10,2 10,6 12,0 10. Kjernekapitaldekning (%) 7,5 7,3 6,5 6,6 7,6 11. Risikovektet beregningsgrunnlag (mrd. kroner) 182,1 169,4 166,2 139,6 105,0 12. Forvaltningskapital, ultimo (mrd. kroner) 210,8 188,5 185,9 163,6 122,4 13. Gj.sn. forvaltningskapital (mrd. kroner) 205,9 198,5 182,2 155,2 124,3 14. Netto utlån til kunder, ultimo (mrd. kroner) 156,3 151,4 151,3 128,1 96,1 For definisjoner og øvrige nøkkeltall henvises til side 50.

3 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Konsernsjefen har ordet

LØNNSOM VEKST FRA EN SOLID PLATTFORM

Kreditkassen har gjennom de siste årene satset mål- rettet på å utvikle virksomheten gjennom mange tiltak. Ved inngangen til det nye århundre fremstår banken som lønnsom og solid. Organisasjonen har bygget opp kompetanse, og gjennom lagspill vist at den kan nå ambisiøse mål. For aksjonærene har utviklingen skapt store verdier i form av verdistigning og økt utbytte. Samlet representerer dette et solid fundament for fremtidsrettet satsing.

I årene som kommer vil det skje store forandringer i et økende For kundene vil "Nye K-Bank" bety enklere og bedre tjenester. tempo. Strukturen i norsk finansnæring skaper økt konkur- Det er imidlertid svært viktig å understreke at nettet av regio- ranse. Internett bidrar til forsterket konkurranse, samtidig nale avdelingsbanker fortsatt skal bestå og bli videreutviklet. som det åpnes helt nye muligheter for effektivitet, bedret Kunden selv skal, i ulike situasjoner og ved ulike behov,fort- service og nye produkter.Kundene vil få økt tilgjengelighet av satt kunne velge en hensiktsmessig arbeidsform med banken. tjenester og mange nye valgmuligheter.Fremveksten av nye Dette kan være å bli betjent av en dyktig medarbeider i ban- næringer med nye behov krever nye løsninger og betjenings- ken, eller selv å utføre tjenesten gjennom telefonbank eller på former.Samlet vil dette føre til sterke endringer i etterspør- Internett.Vi tror at kombinasjonen av lokal tilstedeværelse, selen etter finansielle tjenester. personlig service og kompetent rådgivning, kombinert med Kreditkassen har gode forutsetninger for å kunne ligge et velutviklet tilbud av tjenester levert på Internett vil gi i forkant av denne utviklingen i det norske markedet. Norge fremtidig konkurranseevne. ligger langt fremme i utbredelsen av Internett og har en felles Kreditkassen ønsker på dette grunnlaget å videreutvikle finansiell infrastruktur.Dette gir et godt utgangspunkt for seg som et respektert finanskonsern med tilfredse kunder å satse på utviklingsprogrammet "Nye K-Bank", som vil bli og medarbeidere.Vi foretar regelmessige målinger av begge fullført innen utgangen av 2002. For å skape kraft i gjennom- disse faktorene og vil arbeide hardt for å forbedre oss år for år, føringen av programmet har konsernets organisasjon blitt da vi mener dette er av vesentlig betydning for å skape ytter- justert. ligere verdier gjennom lønnsom vekst. Uansett hvilken struk- "Nye K-Bank" innebærer en forsterket og målrettet satsing turløsning som etter hvert blir valgt for Kreditkassen, vil bed- på teknologi, kompetanse og effektivisering som vil berøre ring av bankens lønnsomhet og konkurranseevne være viktig. de fleste medarbeidere i de nærmeste årene. Produktspekter og arbeidsrutiner skal tilpasses elektronisk handel basert på Internett. Bankens organisasjon skal bli i stand til å utnytte mulighetene som ny teknologi byr på og mestre den økende konkurransen.

4 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Sentral ledelse

Øverst fra venstre: Tom Ruud, Thorstein Øverland, Stein Wessel-Aas, Baard Syrrist

TOM RUUD (49) STEIN WESSEL-AAS (57) Konsernsjef. Ruud er ansvarlig for operativ ledelse av forretningsom- Viseadministrerende direktør. Wessel-Aas er ansvarlig for operativ ledelse rådene. Han er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole i av forretningsområdene. Wessel-Aas har MBA fra McMaster University Trondheim. Ruud kom til Kreditkassen i januar 1997 som visekonsern- (Canada). Han kom til Kreditkassen i april 1996 fra Den norske Bank, sjef fra stillingen som konsernsjef i Aker. 1. mai samme år tiltrådte han hvor han var viseadministrerende direktør. Tidligere har Wessel-Aas stillingen som konsernsjef i Kreditkassen. Han har lang erfaring fra en innehatt en rekke lederstillinger og tillitsverv i finansnæringen i Norge rekke lederstillinger i norsk finans- og næringsliv og styreverv i børs- og internasjonalt. Wessel-Aas eier 637 aksjer i Kreditkassen. noterte selskaper i Norge og i utlandet. Ruud eier 20 377 aksjer i Kreditkassen. BAARD SYRRIST (49) Viseadministrerende direktør med hovedansvar for konsernstaben. THORSTEIN ØVERLAND (57) Syrrist er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han ble ansatt i Viseadministrerende direktør med hovedansvar for all utviklings- Kreditkassen i 1983 som advokat i Juridisk Seksjon. Syrrist ledet Juridisk aktivitet i Kreditkassen, herunder IT. Øverland vil også lede utviklings- Seksjon fra 1994 til han ble viseadministrerende direktør 1. januar programmet “Nye K-Bank”. Øverland er konsernsjefens stedfortreder. 1998. Syrrist har tidligere arbeidet i juridisk avdeling i Fellesbanken Øverland er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han kom til og Entreprenørenes Felleskontor. Syrrist eier 1 037 Kreditkassen i august 1995 fra Gjensidige, hvor han var konserndirektør aksjer i Kreditkassen. med ansvar for livsforsikringsvirksomheten. Forut for ansettelsen i Gjensidige hadde Øverland forskjellige stillinger i UNI Storebrand i perioden 1979–1992. Før dette arbeidet han blant annet ni år i Denofa Lilleborg. Øverland eier 987 aksjer i Kreditkassen.

5 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Styrets beretning

STYRET I KREDITKASSEN 1999

Øverst fra venstre: ØYVIN A. BRØYMER (51) CHRISTIAN HAMBRO (53) Nederst fra venstre: HARALD ARNKVÆRN (61) Antall aksjer: 50 000 Antall aksjer: 10 000 KJELL AAMOT (49) Formann Antall år i styret: 4 Antall år i styret: 4,5 Antall aksjer: 7 000 Antall aksjer: 1 000 Brøymer er viseadministrerende Hambro er administrerende Antall år i styret: 4,5 Antall år i styret: 4 direktør i Leif Höegh & Co. ASA. direktør i Norges forskningsråd. Aamot er konsernsjef i Schibsted Arnkværn er høyesterettsadvokat Brøymer har erfaring fra lederstil- I tillegg til sitt styreverv i ASA. I tillegg til sitt styreverv i og partner i advokatene Haavind linger i norsk industri og styreverv Kreditkassen, har Hambro styre- Kreditkassen, har Aamot en rekke Vislie DA. Han ble valgt som styre- i andre børsnoterte selskaper i verv i flere andre selskaper. styreverv i selskaper i norsk formann i Kreditkassen våren Norge og i utlandet. medieindustri. 1996. Arnkværn har i tillegg til LIV IRENE HAUG (45) sitt styreverv i Kreditkassen flere Midten fra venstre: Antall aksjer: 4 800 ARILD P. AARSETH (52) andre styreverv. KRISTIN CLEMET (42) Antall år i styret: 0,5 Antall aksjer: 3 200 Antall aksjer: Ingen Haug er de ansattes representant Antall år i styret: 5,5 MARTIN MÆLAND (50) Antall år i styret: 6,5 i styret. Hun er hovedtillitsvalgt Aarseth er tilknyttet Norges Nestformann Clemet er viseadministrerende og leder av Kreditkassens Sildesalgslag. Aarseth har i tillegg Antall aksjer: 9 750 direktør i Næringslivets funksjonærforening. til sitt styreverv i Kreditkassen, Antall år i styret: 6 Hovedorganisasjon. flere styreverv i norsk fiskerinæring. Mæland er administrerende TOM RUUD (49) direktør i OBOS. I tillegg til sitt Antall aksjer: 20 377 Fast møtende varamedlem: styreverv i Kreditkassen, innehar Antall år i styret: 2,5 Liv Anne Lønseth Gunvaldsen, Mæland styreverv i flere selskaper Ruud er konsernsjef i Kreditkassen. ingen aksjer i Kreditkassen. innen bygge- og eiendoms- Han har lang erfaring fra en rekke bransjen. lederstillinger i norsk finans- og næringsliv og styreverv i børs- noterte selskaper i Norge og i utlandet.

6 STYRETS BERETNING

GODT RESULTAT – BEDRET LØNNSOMHET – ØKT UTBYTTE

Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i 1999 utgjorde 2 477 mill. kroner (1 961 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 4,49 kroner (3,55 kroner) pr. aksje, og avkastningen på konsernets egenkapital var 16,1 prosent (14,0 prosent). Styret vurderer resultatet som godt, og er tilfreds med at konsernets finansielle målsettinger er mer enn innfridd i 1999.

Utlånsvolumet gjennom 1999 har vært rela- innen fondsforvaltning, målt ved forvaltede Egenkapitalavkastning tivt stabilt. Underliggende vekst i utlånsvo- midler i norskregistrerte fond. Innen beta- % lumet har vært tilfredsstillende når salget lingsformidling har banken en markedsandel av Kommunekreditt Norge AS hensyntas. på ca. 12 prosent. Markedsandelen er målt 20 Konsernets kjernekapitaldekning ved årsskif- ved Kreditkassens andel av innenlandske tet var 7,5 prosent (7,3 prosent), hvilket er i giro- og kortbetalinger (debet og kredit). overkant av målsatt nivå på 7 prosent. Dette MeritaNordbanken Abp offentliggjorde 15 gir rom for lønnsom vekst i forretningsvo- 20. september 1999 et tilbud om kjøp av lumet fremover. samtlige aksjer i Kreditkassen.Tilbudet er 10 Konsernets drift har utviklet seg positivt betinget av at visse forutsetninger oppfylles, i året som gikk ved at den underliggende drif- blant annet 90 prosent akseptgrad fra aksjo- ten og lønnsomheten er betydelig forbedret. nærene og konsesjon fra norske myndigheter. 5 Forholdet mellom kostnader og inntekter For ytterligere informasjon knyttet til tilbu- (eksklusive verdiendringer og kursgevinst det vises det til separat tilbudsdokument fra 0 på verdipapirer) var 58,3 prosent, hvilket MeritaNordbanken datert 24. september 1997 1998 1999 er bedre enn målsettingen om 60 prosent. 1999, som er sendt alle aksjonærer. Resultat etter skatter i prosent av Inntekter fra andre områder enn utlån og Styret i Kreditkassen avga 20. oktober gjennomsnittlig egenkapital pr. innskudd er økt i løpet av året. Utviklingen 1999 en uttalelse om tilbudet fra Merita- kvartal vurderes som positiv,og er et resultat av en Nordbanken i henhold til verdipapirhandel- bevisst satsing på teknologi og kompetanse- lovens §4-16. Styret konkluderte med at baserte tjenester. MeritaNordbankens tilbud, dersom det gjen- Med referanse til bankens etablerte ut- nomføres, vil være positivt for Kreditkassens byttepolitikk, har styret besluttet å foreslå kunder og for de ansatte i selskapet. Etter en et engangsutbytte på 1,50 krone pr.aksje samlet vurdering anbefalte styret aksjonærene Driftsresultat

(0 kroner) i tillegg til det ordinære utbyttet å akseptere tilbudet. I sin vurdering la styret Mill. kr på 1,50 krone pr.aksje (1,50 krone).Totalt vekt på uttalelsen fra bankens finansielle utbytte for 1999 vil således utgjøre ca. 1 654 rådgiver,Credit Suisse First Boston, som ga 3 000 mill. kroner. uttrykk for at tilbudsprisen på 44 kroner pr. I løpet av 1999 er Kreditkassen blitt ytter- aksje, basert på nærmere angitte forutsetninger, 2 500 ligere privatisert gjennom et statlig nedsalg av var "fair" (rimelig) fra et finansielt synspunkt. 2 000 aksjer,og ca. 65 prosent av banken eies nå av Statens Bankinvesteringsfond, som eier ca. 35 private aksjonærer. prosent av aksjene i Kreditkassen, har med- 1 500 delt Oslo Børs at fondet ikke aksepterer

KREDITKASSENS POSISJON MeritaNordbankens tilbud. 1 000 I DET NORSKE MARKEDET Det pågår en konsolidering i det norske Kreditkassen er Norges nest største bank, finansmarkedet. Det er i dag flere større og 500 målt ved både forvaltningskapital og mar- mer likeverdige grupperinger med bank som 0 kedsverdi. Konsernets markedsandel i kre- hovedvirksomhet enn for få år siden, og store 1997 1998 1999 dittmarkedet er ca. 7 prosent, målt ved kon- nordiske banker har i økende grad etablert seg Driftsresultat før utlånstap og sernets utlån til norske låntagere i forhold til med tyngde i Norge. Denne utviklingen må gevinst på langsiktige verdipapirer publikums totale gjeld til norske og utenland- forventes å tilta i styrke fremover,og styret ske långivere. Markedsandelene i sparemar- forventer økt grad av konkurranse de nær- kedet er ca. 13 prosent for innskudd, målt ved meste årene. innskudd i morbanken i forhold til forret- I tillegg endrer kundene adferd. Restruktu- ningsbanker og sparebanker,og ca. 8 prosent reringen av norsk næringsliv medfører at

7 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Rentenetto bankens bedriftskunder blir større, mer inter- alternativ for Kreditkassen. Den tilbudte pris

Mill. kr nasjonalt orientert, og stiller økte krav til kon- er 44 kroner pr.aksje. Kreditkassens finansi- sernets tjenester og kompetanse. Personkun- elle rådgiver,Credit Suisse First Boston, har 5 000 dene forventes i økende grad å ta i bruk i en egen uttalelse til styret gitt uttrykk for at Internett i sin kommunikasjon med banken. tilbudsprisen, basert på nærmere angitte for- 4 000 Disse forholdene vil stille nye krav til banken utsetninger,er "fair" (rimelig) fra et finansielt med hensyn til økte investeringer i teknologi synspunkt.

3 000 og kompetanse. Den nye, utvidede adgangen til å etablere Styret tar sikte på å videreutvikle Kredit- strategiske allianser med andre finansinstitu- kassen som selvstendig bank, samtidig som sjoner,vurderes generelt sett ikke som et varig 2 000 ulike strukturelle alternativer vil bli vurdert og attraktivt alternativ for Kreditkassen. En løpende. Som selvstendig bank er det slik løsning vil kunne redusere konsernets 1 000 Kreditkassens mål å øke konkurranseevnen strategiske fleksibilitet og utviklingsmulig- gjennom fortsatt omstilling, oppbygging av heter,samtidig som den kun i begrenset grad 0 1997 1998 1999 kompetanse og forenkling av produkter og vil kunne medføre uttak av de fordeler som arbeidsprosesser i konsernet gjennom økt en full integrasjon med en annen finansinstitu- bruk av teknologi. sjon representerer. Kreditkassen skal være et høyt respektert Styret stiller seg åpent med hensyn til mu- finanskonsern med fornøyde kunder og moti- lige strategiske løsninger.Det understrekes at verte medarbeidere. Konsernets konkurranse- norske løsninger kan være fullt ut konkurranseevne skal baseres på lokal tilstedeværelse med dyktige med nordiske løsninger.Kreditkassen fokus på god drift av avdelingsbankene i har selv foreslått flere norske løsninger ved Norge. Kreditkassen skal videre opprettholde tidligere anledninger,men disse er blitt stop- sin posisjon som ledende og global shipping- pet av forhold utenfor bankens kontroll. Rentemarginer bank. Eventuelle alternative løsninger til tilbudet Kreditkassens mål for egenkapitalrentabi- fra MeritaNordbanken bør fremkomme som % litet er 6 prosentpoeng over langsiktig risiko- åpne tilbud. På denne måten kan den enkelte 3,0 fri rente, forutsatt at akseptabel risikoprofil aksjonær i banken selv få anledning til å ta og målsatt krav til soliditet opprettholdes. For stilling til ett eller flere tilbud. Det er styrets 2,5 tiden er målet konkretisert til ca. 12 prosent oppfatning at det tilbud som representerer avkastning på egenkapitalen, målt ved resul- den høyeste verdi for bankens aksjonærer vil 2,0 tat etter normaliserte tap og skatter.Det vur- ha høyest sannsynlighet for å få nødvendig

1,5 deres fortsatt som realistisk å nå målsettingen tilslutning fra aksjonærene. for egenkapitalavkastning. 1,0 KONSERNETS VIRKSOMHET I 1999 FREMTIDIG STRUKTUR Utlån 0,5 Myndighetenes holdning til Kreditkassens Konsernets utlånsvolum har vært stabilt gjen- strategiske situasjon er fortsatt uavklart. nom 1999, men økte noe mot slutten av året. 4. kv. 99 4. kv. 4. kv. 97 4. kv. 98 4. kv. Konsernet befinner seg således i en åpen situ- Det har vært underliggende vekst i porteføl- Total* asjon, og styret vil, som i tidligere år,vurdere jen gjennom hele året. Justert for salget av Utlånsmargin Innskuddsmargin eventuelle alternative strategiske løsninger Kommunekreditt var veksten i netto utlån

* Gj.sn. utlånsrente minus basert på om de er industrielt riktige, vennlig- ca. 7 prosent.Veksten i det samlede kreditt- gj.sn. innskuddsrente sinnede, og om de bidrar til å øke aksjonære- markedet i 1999 var ca. 10 prosent, og totalt nes verdier. sett har konsernet således tapt noe markeds- Styret har tidligere, etter en samlet vurde- andel for utlån. Lønnsomhet har vært priori- ring, anbefalt bankens aksjonærer å akseptere tert fremfor vekst i forretningsvolumet også tilbudet fra MeritaNordbanken om kjøp av i 1999, og banken har videreført en differen- alle aksjene i banken. MeritaNordbanken siert prising i forhold til risiko og sikkerhet representerer,med sin utpregede nordiske knyttet til de enkelte utlån. Dette har bidratt struktur og strategi, et interessant industrielt til at margininntektene har økt.

8 STYRETS BERETNING

Fordelingen av utlånsporteføljen på ulike sige svingninger gjennom året. Innskudds- Betalingsformidlings- næringer viser kun mindre endringer. volumet økte markert i fjerde kvartal, blant transaksjoner, personkunder Kreditkassen har en solid posisjon innenfor annet som følge av god likviditet i markedet. 1 000 transaksjoner skipsfinansiering i flere av de viktigste ship- Det har vært underliggende vekst i kundeinn- 8 000 pingmarkedene i verden. Denne posisjonen skudd i annet halvår.Omtrent halvparten av 7 000 er opprettholdt gjennom 1999, og ekspo- bankens volum av kundeinnskudd er relatert 6 000 neringen mot shipping er noe høyere enn ved til driftskonti for bedriftskunder. 5 000 forrige årsskifte. Gjennom en årrekke er det Rentemarginen på innskudd er en viktig oppnådd gode resultater fra denne virksom- inntektskilde for konsernet, og denne margin- 4 000 heten. inntekten utgjorde i 1999 958 mill. kroner, 3 000 Også innenfor personmarkedet har utlåns- noe som representerer en økning på 6 mill. 2 000 volumet økt noe. Kreditkassen har gjennom kroner i forhold til 1998. Målt mot volumet 1 000 1999 lagt vekt på å opprettholde konkurranse- av innskudd er margininntekten blitt redusert 0 1992 1996 1993 1994 1995 1997 1998 dyktige vilkår for boliglånskunder.Det er fra 1,19 prosent for 1998 til 1,17 prosent for 1999 fortsatt betydelig konkurranse i dette seg- 1999. Brevgiro mentet. For langsiktige sparemidler er det bety- Elektronisk Manuell Gjennom salget av Kommunekreditt delig konkurranse mellom bankinnskudd og Giroboks Norge AS til Eksportfinans ASA i annet kvar- andre spareformer,som fonds- og forsikrings- tal er konsernets eksponering mot kommune- sparing. Innenfor fondsmarkedet har bankens sektoren redusert. Eksportfinans har,blant datterselskap K-Fondene AS gjennom året annet gjennom sin gunstige innlånssituasjon, økt forvaltede midler med 35 prosent til 9,6 bedre forutsetninger enn Kreditkassen for å mrd. kroner,hovedsakelig som følge av verdi- tilføre Kommunekreditt konkurransekraft og stigning i selskapets aksjefond. Med ett unn- således bidra til en mer effektiv konkurranse tak hadde alle K-Fondenes aksjefond en høy- i kommunesegmentet i Norge. ere verdistigning enn Oslo Børs’ totalindeks Betalingsformidlings- Rentemargin på utlån er konsernets viktig- i 1999. Markedsandelen for norske aksjefond transaksjoner, bedriftskunder ste inntektskilde. Denne margininntekten er er opprettholdt på et godt nivå, men total 1 000 transaksjoner i løpet av året økt med 194 mill. kroner,til markedsandel er noe redusert. Reduksjonen 2 481 mill. kroner.Målt i forhold til utlåns- skyldes at nysalg i 1999 hovedsakelig har fun- 25 000 volumet var utlånsmarginen 1,57 prosent i net sted i utenlandsfond. K-Fondene introdu- 20 000 1999 mot 1,46 prosent året før.Den lavere serte utenlandsfond i februar 2000. I løpet av marginen i 1998 var i stor grad et resultat av 1999 er selskapets produkter også gjort til- 15 000 uroen i rentemarkedet høsten 1998. Margi- gjengelig på Internett. nen på utlån har vært under press i flere år Kreditkassen har egne selskaper for aktiv 10 000 som følge av sterk konkurranse. Forskjellen forvaltning av kunders midler,og for unit- mellom innskudds- og utlånsrente har imid- linked produkter (forsikringssparing med 5 000 lertid bedret seg noe, og var 2,74 prosent- investeringsvalg). Salgsutviklingen i disse 0 poeng i 1999, sammenlignet med 2,65 pro- selskapene er positiv.Det forventes at disse 1993 1996 1992 1995 1994 1997 1998 sentpoeng i 1998. områdene vil bli en viktig del av konsernets 1999 Det har funnet sted betydelige rente- sparetilbud til kundene, og at de vil bidra til Elektronisk Brevgiro endringer i det norske pengemarkedet i 1999, økte inntekter i årene fremover.Innenfor Manuell og den kortsiktige renten er redusert med ca. livsforsikring har bankens datterselskap 2,5 prosentpoeng i løpet av året. Kreditkassen Norske Liv AS en stabil markedsposisjon har foretatt en løpende tilpasning av renter på innenfor personmarkedet. Det er gjennom- utlån og innskudd med vekt på å opprettholde ført betydelige endringer i Norske Livs drifts- et konkurransedyktig tilbud til bankens kunder. form i 1999, som fremover forventes å påvirke selskapets resultater positivt. Innskudd og spareprodukter Inntekter fra fondsforvaltning gjennom Bankens innskuddsvolum fra kunder har økt datterselskapet K-Fondene er redusert fra i 1999, men det har vært enkelte sesongmes- 103 mill. kroner i 1998 til 98 mill. kroner i

9 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Andre inntekter 1999. Selskapets resultat før skatter utgjorde Informasjon til kundene og mer kostnads-

Mill. kr 29 mill. kroner,sammenlignet med 53 mill. riktig prising har ført til økt selvbetjenings- kroner for 1998. Bortfallet av AMS-ordningen grad for betalingstjenester.Andelen av be- 2 500 fra og med 2000 krever en ny gjennomgang talinger via brevgiro, betalingskort og andre av K-Fondenes strategi og driftsform. Norske elektroniske og automatiserte tjenester er 2 000 Liv har i 1999 bidratt til konsernets resultat økt fra 81 prosent til 89 prosent i personmar- med 32 mill. kroner,sammenlignet med kedet og fra 91 prosent til 94 prosent i bedrifts-

1 500 -25 mill. kroner for 1998. markedet i løpet av året. Kreditkassen ønsker fortsatt å styrke sin Kreditkassens betalingstjenester på posisjon i sparemarkedet. Internett har utviklet seg positivt også i 1999. 1 000 Banken har en solid markedsposisjon innen- Betalingsformidling for denne virksomheten. Betalingsformidling 500 Betalingsformidlingstjenestene utgjør en vik- via telefon er også i vekst, og konsernet hadde tig del av de fleste kundeforhold med banken. ved utløpet av 1999 henholdsvis ca. 50 000 0 1997 1998 1999 I løpet av 1999 har transaksjonsvolumet i og ca. 34 000 abonnenter på betalingstjenes- Kreditkassen, målt ved totale innenlandske tene på Internett og telefon.Tilsvarende tall Andre inntekter Netto verdiendring og kursgev. kort- og betalingsformidlingstransaksjoner, ved utløpet av 1998 var ca. 21 000 og (tap) på verdipapirer, valuta og økt med ca. 12 prosent. I kombinasjon med ca. 28 000. finansielle derivater Netto provisjonsinntekter kostnadseffektiviserende tiltak har dette gjort Kreditkassen drar,i likhet med andre at enhetskostnadene for mange tjenester er norske banker,nytte av den felles infra- redusert. Kreditkassen har godt utbygde løs- struktur som er etablert for betalings- ninger innenfor betalingsformidling og likvi- tjenester,hvor Bankenes Betalingssentral ditetsstyring for kunder.Dette gir banken et (BBS) står sentralt. Felles ressursinnsats i konkurransefortrinn i markedet. banknæringen over mange år har medført Kostnader/inntekter Inntektene fra betalingsformidling har stordriftsfordeler som gir billigere tjenester i 1999 steget med ca. 7 prosent til 658 mill. for kundene. % kroner.Prisene for enkelte tjenester er økt

80 i løpet av året for å oppnå en riktigere prising Verdipapir- og kapitalmarkedsaktiviteter i forhold til kostnadene ved å levere tjenes- Bankens aktiviteter innenfor valuta-, rente- 70 tene. Dette gjelder i hovedsak manuelle og verdipapirmarkedene er organisert gjen- 60 tjenester.Det er et mål for banken å endre nom enheten Christiania Markets. Enheten kundeadferden, slik at en stadig større andel har gjennom 1999 totalt sett vist god resultat- 50 av betalingstransaksjonene blir utført elek- utvikling. Det ble oppnådd gode inntekter fra 40 tronisk og selvbetjent. Dette gir lavere kost- handel med rente- og valutaprodukter.Inn-

30 nader for kunden, og både lavere inntekter tekter fra aksjehandel for kunder er økt og kostnader for banken. Bankens Internett- i 1999, og markedsandelen for aksjehandel, 20 løsninger og satsing på telefonbank har med- målt ved omsetningsvolum, var ca. 8 prosent 10 ført økt tilgjengelighet for kundene, ved at i 1999.

0 transaksjoner kan utføres hele døgnet. Oppbygging av kompetanse på aksjeana- 1997 1998 1999 Nye regler for tidspunkt for kreditering lyser og megling har styrket bankens posisjon Kostnader i forhold til inntekter og debitering av renter i forbindelse med be- mot institusjonelle kunder.I personmarkedet (eksklusive verdiendringer og kursgevinst (tap) på verdipapirer) talingsoppdrag trer i kraft 1. juli 2000. De nye har Christiania Markets økt omsetningen av reglene vil redusere alle bankers inntjening aksjer betydelig. I tillegg har spesielle produk- knyttet til betalingsformidling. Bruttoeffekten ter som aksjeindekserte obligasjonslån blitt for Kreditkassen er estimert til i størrelses- godt mottatt i markedet. Bankens tilbud om orden 100 mill. kroner for 2000, og i størrel- aksjehandel via Internett benyttes av stadig sesorden 200 mill. kroner i årseffekt fra og nye kunder,og ca. 7 600 kunder abonnerte med 2001. Effekten vil fremkomme som på denne tjenesten ved utgangen av året. reduserte netto renteinntekter i bankens Inntektene fra denne virksomheten øker regnskap. raskt. Banken har opparbeidet en sterk posi-

10 STYRETS BERETNING

sjon, som gir et godt utgangspunkt for frem- høyere tap på utlån og garantier enn det som Kostnader/gjennomsnittlig tidig inntjening, som følge av tidlig etablering har vært tilfellet i de siste årene. forvaltningskapital av tjenester på området. Samlede driftsinn- Netto tap fordeler seg med -77 mill. % tekter i Christiania Markets utgjorde 825 kroner (-84 mill. kroner) på personmarkedet, 2,0 mill. kroner (680 mill. kroner) i 1999. 38 mill. kroner (-15 mill. kroner) på små og Bankens datterselskap K-Holding AS for- mellomstore bedrifter,-7 mill. kroner (-49 valter en stor del av konsernets portefølje av mill. kroner) på større bedriftskunder i Norge 1,5 omløpsaksjer.Hoveddelen av K-Holdings og 38 mill. kroner (68 mill. kroner) på utlån portefølje er børsnoterte omløpsaksjer,som fra datter- og avdelingsbanker utenfor Norge. er bokført til markedsverdi.Ved årsskiftet I løpet av året ble brutto mislighold økt 1,0 hadde omløpsporteføljen en bokført verdi på med 0,7 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner. ca. 1 mrd. kroner.I tillegg forvalter selskapet Netto mislighold, hvilket tilsvarer verdien av konsernets anleggsaksjer,som ved årsskiftet sikkerhetene og gjeldsbetjeningsevnen knyt- 0,5 hadde en bokført verdi på ca. 390 mill. kro- tet til de misligholdte engasjementene, økte ner.Ved utgangen av året hadde denne porte- med 0,7 mrd. kroner i forhold til 1998. 0,0 føljen en urealisert merverdi på ca. 235 mill. Utsatte engasjementer,definert som enga- 1997 1998 1999 kroner. sjementer hvor det er stor sannsynlighet for at mislighold vil inntreffe innen ett år,ble Kostnader, effektivisering og rasjonalisering redusert til 1,0 mrd. kroner (1,2 mrd. kro- Totale driftskostnader utgjorde 3 621 mill. ner). Netto utsatte engasjementer ble tilsva- kroner (3 646 mill. kroner), tilsvarende 1,76 rende redusert til 0,7 mrd. kroner (1,1 mrd. prosent (1,84 prosent) av gjennomsnittlig kroner) ved utgangen av 1999. forvaltningskapital. Målsettingen om en viss reduksjon av de totale kostnadene i 1999 Uspesifiserte tapsavsetninger sammenlignet med 1998 ble således innfridd. Kreditkassens engasjementsvolum har økt Utlånstap Engangskostnader relatert til MeritaNord- noe gjennom året. Den kortsiktige kreditt- bankens oppkjøpstilbud er inkludert med risikoen i engasjementsporteføljen er noe Mill. kr ca. 22 mill. kroner.Regnskapet for 1999 inne- redusert gjennom 1999. Både verdensøko- 200 holder også en avsetning på 62 mill. kroner til nomien og norsk økonomi har styrket seg, overskuddsdeling for ledelsen og de ansatte sammenlignet med situasjonen ved forrige 100 i konsernet, som er en økning på ca. 32 mill. årsskifte. Oljeprisen har mer enn doblet seg 0 kroner i forhold til fjoråret. Økningen er et i løpet av året, og rentenivået i Norge er bety- resultat av at konsernets forbedringsmål er delig redusert. Styret har på denne bakgrunn -100 mer enn innfridd i 1999. Forholdet mellom funnet det riktig å holde de uspesifiserte taps- kostnader og inntekter (eksklusive verdi- avsetningene uendret. -200 endringer og kursgevinst (tap) på verdipapi- De uspesifiserte tapsavsetningene er totalt -300 rer) i 1999 var ca. 58 prosent (60 prosent). 1 588 mill. kroner (1 585 mill. kroner), tilsva- Forbedringen i forholdstallet er et resultat av rende 1,0 prosent (1,0 prosent) av den porte- -400 en reell bedring av lønnsomheten i bankens føljen disse avsetningene skal dekke. -500 drift, og kommer på tross av betydelige en- 1997 1998 1999 gangsinntekter i 1998. Skatter Konsernets skattekostnader utgjorde for Tap på utlån og garantier 1999 513 mill. kroner (7 mill. kroner). Som For 1999 viser resultatposten tap på utlån følge av ny regnskapslov fra 1. januar 1999 er og garantier en netto inntektsføring på 8 mill. netto utsatt skattefordel regnskapsført som kroner (netto tap på 170 mill. kroner).Tap på eiendel i balansen, og det er bokført ordinær utlån og garantier hvor det tidligere ikke var skattekostnad gjennom året. Kreditkassens gjort spesifiserte tapsavsetninger,utgjorde betalbare skatter er imidlertid fortsatt lave 215 mill. kroner (229 mill. kroner) i 1999. som følge av at konsernet har fremførbare Tapene er lave, og konsernet vil normalt ha underskudd.

11 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Brutto utlån Basert på varsel fra myndighetene om en egenkapital utgjør etter dette 8 760 mill.

Mrd. kr mulig endring av skatteloven i 1999, hvilket kroner. ville ha medført reduserte rentefradrag for Basert på bankens etablerte utbyttepoli- 200 banken, har Kreditkassen bokført ordinær tikk og årets gode resultat, har styret besluttet skattekostnad i årets tre første kvartaler.Som å foreslå et utbytte på totalt ca. 1 654 mill. en følge av at endringen i skatteloven nå tid- kroner.Dette tilsvarer 3,00 kroner pr.aksje 150 ligst vil bli gjennomført i 2000, er bankens (1,50 krone), hvorav 1,50 krone pr.aksje skattekostnad i fjerde kvartal negativ som (0 kroner) er engangsutbytte for 1999.

100 følge av for høy bokført skattekostnad i årets Pr.31. desember 1999 hadde Kreditkassen- første ni måneder.Dersom lovendringen konsernet en kjernekapitaldekning på 7,5 hadde vært gjennomført med effekt for 1999, prosent og en samlet kapitaldekning på 10,5

50 ville Kreditkassens skattekostnad ha vært prosent.Tilsvarende tall for morbanken var ca. 295 mill. kroner høyere. henholdsvis 7,5 prosent og 10,3 prosent. Ved utløpet av 1999 utgjør konsernets Konsernets kjernekapitaldekning er økt med 0 1997 1998 1999 netto utsatte skattefordel ca. 1,4 mrd. kroner. 0,2 prosentpoeng, sammenlignet med forrige Konsernet har enkelte tvistesaker rundt lig- årsskifte. ningen for tidligere år. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning Oslo Byrett avsa 13. november 1998 dom om fortsatt drift. Soliditeten pr.31. desember i en skattesak banken har anlagt mot staten 1999 vurderes av styret som god. Styrets mål- vedrørende skattemessig behandling av den setting er å opprettholde en kjernekapital- preferansekapital banken ble tilført under dekning på ca. 7 prosent. bankkrisen i 1991. Retten la til grunn at til- Ny regnskapslov ble innført 1. januar førselen av preferansekapital skal anses som 1999. Dette medfører at konsernets handels- skattepliktig inntekt for banken. Kreditkassen portefølje av verdipapirer er vurdert til mar- Forvaltningskapital pr. årsverk har anket Byrettens dom. Dersom kedsverdi i regnskapet. Netto utsatt skatte- Kreditkassens anke fører frem, innebærer fordel er ført som eiendel i balansen, og det Mill. kr dette at bankens fremførbare underskudd er bokført økt skatt i forhold til tidligere

60 økes med ca. 2,7 mrd. kroner. avlagte regnskap som følge av lovendringen. Oslo Byrett avsa 8. februar 2000 dom i en Kreditkassens betalbare skatter er imidlertid 50 skattesak banken har anlagt mot staten ved- ikke økt som følge av endringene i ny regn- rørende retten til skattemessig fradrag for tap skapslov.Konsernet har lave betalbare skatter 40 ved salg av datterselskaper innen konsernet. som følge av fremførbare underskudd fra Byretten har konkludert med at de tap tidligere år.Regnskapstall for tidligere år er 30 Kreditkassen har krevet fradrag for ikke er omarbeidet for å være sammenlignbare med fradragsberettiget etter selskapsskatteloven. regnskapet for 1999. 20 Banken vil vurdere hvorvidt byrettens dom skal ankes innen ankefristens utløp. Saken RISIKOSTYRING OG 10 omfatter to forhold som totalt har redusert LØNNSOMHETSMÅLING

0 bankens skattemessig fremførbare under- Styret legger vekt på at konsernet skal ha 1997 1998 1999 skudd med 536 mill. kroner. en risikoprofil som er tilpasset soliditet og kompetansenivå. OVERSKUDDSDISPONERING, For å styre kredittrisiko knyttet til engasje- KAPITALDEKNING OG SOLIDITET menter er det gjennom flere år arbeidet med Årets overskudd etter skatter i morbanken på å gjennomføre et standardisert fullmakts- og 2 475 mill. kroner,inklusive mottatt konsern- komitésystem for innvilging av kreditter, bidrag på 354 mill. kroner,foreslås disponert samt et samlet system for klassifisering og ved en avsetning til utbytte på 1 654 mill. oppfølging av løpende kredittrisiko. Mål- kroner,og ved overførsel av 521 mill. kroner settingen om en forsiktig risikoprofil og god til fond for vurderingsforskjeller og 300 mill. kredittkontroll ligger fast. Det er ikke foretatt kroner til annen egenkapital. Morbankens frie endringer hverken i bankens kredittpolicy

12 STYRETS BERETNING

eller i praktiseringen av denne. Periodiske papirmarkedet og i interbankmarkedet. Kapitaldekning oversikter over kredittrisikoen rapporteres til Banken er således eksponert mot endringer % styret. i disse markedene både hva angår tilgjengelig- Det vesentligste av markedsrisiko er kon- het og kostnad for slike innlån. Styret legger 12 sentrert til valuta-, pengemarkeds- og verdi- vekt på at konsernet skal ha en begrenset papirvirksomheten i Christiania Markets, og likviditetsrisiko. Kundeinnskudd og langsik- 10 til bankens aksjeportefølje. Øvrig markeds- tige innlån i kapitalmarkedene representerer 8 risiko i andre deler av konsernet avlastes to stabile finansieringskilder for konsernet, og mot Christiania Markets på daglig basis. likviditetsrisikoen styres blant annet gjennom 6 Markedsrisiko styres i henhold til rammer at totale innlån fra disse kildene skal oppfylle som styret fastsetter på årlig basis. etablerte minimumsmål. 4 Basert på årlig rapportering fra samtlige enheter i konsernet, vurderer styret kvali- ORGANISASJON OG MILJØ 2 teten på den interne kontroll i Kreditkassen Ved utgangen av 1999 var det ansatt 4 303 0 som tilfredsstillende. Konsernrevisjonen har medarbeidere i konsernet. Dette utgjør 4 051 1997 1998 1999 revidert internkontrollrapporteringen. årsverk, sammenlignet med 4 077 årsverk ved Tilleggskapital Som et verktøy for å måle risiko og lønn- forrige årsskifte. I tillegg kommer 250 medar- Kjernekapital somhet tok Kreditkassen i 1997 i bruk risiko- beidere i Norske Liv og K-Fondsforsikring, justert lønnsomhetsmåling av de ulike virk- hvilket utgjør 228 årsverk, som er en reduk- somhetsområdene. Banken gjennomførte sjon på 12 årsverk i forhold til 1998. i 1998 en kvalitetssikring av målesystemet, Antall sykedager i 1999 var 46 110, tilsva- og har implementert enkelte forbedringer rende ca. 5,3 prosent (ca. 5,2 prosent). i løpet av 1999. Bedriftshelsetjenesten foretar systematisk gjennomgang av det fysiske og psykososiale ÅR 2000 arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er Fortjeneste pr. aksje/ Årtusenskiftet medførte behov for tilpas- størst. aksjekursutvikling ninger og renovering av konsernets maskin- Som følge av økningen i antall ran har Fortjeneste Kurs og systemportefølje. Kreditkassen har gjen- Helse- og Miljøområdet prioritert arbeidet nomført renovering av konsernets systemer med oppfølging av 120 medarbeidere og kun- 5 40 og rutiner,og konsernet tilfredsstilte alle der.Det er grunn til å tro at det ikke vil oppstå offentlige pålegg knyttet til årtusenskiftet, langtidsskader som følge av ransbølgen. For 4 32 herunder Kredittilsynets krav.Samlet sett er øvrig har det ikke oppstått skader som følge det i løpet av perioden 1997 til juni 1999 av arbeidsulykker. 3 24 benyttet ca. 200 mill. kroner til disse formål. Det er i 1999 registrert et økt omfang av Kostnadene har hovedsakelig påløpt i 1998 kriminalitet, og bruken av vold knyttet til ran og 1999, og er utgiftsført som vedlikeholds- har tiltatt. Kreditkassen ser alvorlig på denne 2 16 kostnader.Overgangen til nytt årtusen fore- utviklingen og arbeider kontinuerlig med gikk uten at det oppstod uventede problemer tiltak for å sikre personell og verdier best 1 8 i konsernets datasystemer. mulig. 0 0 Også i 1999 ble det gjennomført en med- 1997 1998 1999 RATING OG INNLÅN arbeidertilfredshetsundersøkelse, med godt Kursutvikling (kr) Kreditkassens kredittratinger er ikke endret i resultat. I tillegg foretas det arbeidsmiljø- Fortjeneste pr. aksje (kr) 1999. Fire internasjonale ratingbyråer offent- undersøkelser i alle enheter i konsernet. liggjør en eller flere ratinger av Kreditkassen. For å møte de utfordringer Kreditkassen Ratingene er på et nivå som sikrer Kreditkassen står overfor de nærmeste årene, har styret tilgang til innlån fra det internasjonale kapital- godkjent en justering av konsernets overord- markedet, både på kort og lang sikt. nede organisasjonsstruktur,som vil få effekt I en situasjon med større volum av utlån fra 1. mars 2000. enn innskudd må banken finansiere en del av Kreditkassens virksomhet forurenser ikke sin virksomhet i det internasjonale verdi- det ytre miljø.

13 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Markedsandeler Styret vil takke de ansatte for innsatsen i AKSJONÆRFORHOLD

% 1999, og har avsatt et beløp på 44 mill. kroner Kursen på Kreditkassen-aksjen var ved årets til overskuddsdeling med de ansatte. Denne slutt 39,50 kroner,hvilket er 13,10 kroner 14 ordningen var en engangsordning, og vil ikke høyere enn ved forrige årsskifte.Verdien av

12 bli videreført. Kreditkassen økte således med ca. 7,2 mrd. kroner i løpet av året. Inkludert utbytte på 10 STYRET OG LEDELSEN 1,50 krone pr.aksje ga Kreditkassen-aksjen Administrerende direktør Sverre Leiro ble en effektiv avkastning til investor på 57,6 8 7. september 1999 valgt til ny formann i prosent i løpet av 1999.Totalindeksen på

6 Kreditkassens representantskap etter avdøde Oslo Børs økte med 45,5 prosent i samme Erling Norvik. Norvik hadde vært represen- periode. 4 tantskapets formann siden 1990. I mars 1999 solgte Statens Bankinveste-

2 Etter fullmakt fra Representantskapet ringsfond ca. 16 prosent av aksjene i vedtok styret i april 1999 utbetaling av Kreditkassen gjennom en offentlig plassering 0 1997 1998 1999* 300 000 kroner til konsernsjefen som en en- til norske og utenlandske investorer.Salgs- gangsbonus for 1998, begrunnet ut fra innsats kursen ble fastsatt til 30,60 kroner pr.aksje. Utlån Innskudd og resultatoppnåelse. Ca. halvparten av aksjene ble plassert i Norge.

Morbankens andel av publikums utlån Representantskapet har videre ut fra en Kreditkassen fikk ca. 15 000 nye aksjonærer og innskudd, sammenlignet med markedsmessig vurdering justert konsern- som følge av nedsalget. Norske investorer forretningsbanker og sparebanker sjefens lønn til 2 100 000 kroner med virk- eide ved utgangen av året ca. 62 prosent av * pr. 11/99 ning fra 1. januar 1999 og 2 160 000 fra 1. juli bankens aksjer.Den statlige eierandelen er 1999. Samtidig er enkelte elementer i kon- redusert til ca. 35 prosent. sernsjefens ansettelsesavtale endret. Konsern- sjefen har ikke avtalefestet bonusordning. UTSIKTENE FOR 2000 Utbytte Lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef Kreditkassens resultater påvirkes i stor grad i 1999 utgjorde totalt 2 624 233 kroner,hvorav den generelle utviklingen i norsk økonomi. Kroner av 2 595 762 kroner var kontantlønn. Konsern- Utsiktene for norsk økonomi i inneværende

3,0 sjef har en egen, spesiell pensjonsavtale fra år synes relativt gode, med blant annet høy fylte 60 år som gir rett til pensjonsutbetaling oljepris og et lavere rentenivå enn ved inn- 2,5 på 70 prosent av kontant årslønn. Styret har gangen til 1999. En eventuell renteøkning rett til å be konsernsjefen om å fratre sin stil- internasjonalt kan medføre høyere renter 2,0 ling fra samme tidspunkt. Konsernsjefen har også i Norge, noe som kan påvirke konsernet rett til å kreve at opptjente pensjonsrettig- negativt. 1,5 heter kontantavregnes ved fratreden. Konsernets kapitalsituasjon og inntjenings- Kreditkassens øverste ledelse, som består evne gir grunnlag for utlånsvekst i 2000. Det 1,0 av ca. 20 personer,får for 1999 utbetalt et er en forutsetning at eventuell vekst kan opp- kontant vederlag som en engangsordning, nås innenfor en akseptabel risiko- og lønnsom- 0,5 basert på en incentivordning knyttet til opp- hetsprofil.

0,0 nåelse av målsatt forbedring av konsernets Regnskapet for 1999 var godt, hvilket skyl- 1997 1998 1999 underliggende, varige inntjening før utlånstap des forbedringer i driften, men også lavere tap Engangsutbytte for 1999 i perioden fra og med våren 1998 til utgangen og skatter enn det konsernet kan forvente i Utbytte pr. aksje av 1999. Konsernsjef, samt konsernets fremtiden. Kreditkassen har i 1999 hatt svært økonomidirektør og internrevisor,er ikke lave tap. Utviklingen i norsk og internasjonal med i ordningen. Et samlet beløp på 18 mill. økonomi tilsier at denne situasjonen kan kroner er belastet regnskapet for 1999. endre seg i de neste årene. Styret er ikke kjent Denne ordningen var en engangsordning med engasjementer som forventes å gi bety- og vil ikke bli videreført. delige tap i 2000, men vil likevel understreke at konsernet pådrar seg risiko ved kreditt-

14 STYRETS BERETNING

giving og normalt vil oppleve tap på utlån. sjonelle tjenester til fordel for billigere, selv- Direkteavkastning

Det vil bli lagt vekt på å opprettholde fortsatt betjente tjenester.Dette vil kunne svekke % god kvalitet i utlånsporteføljen. konsernets inntjeningsnivå i fremtiden. Kreditkassen har fortsatt potensiale for å For å møte denne utviklingen kreves det 8

øke andre inntekter,både hva angår spare- at Kreditkassen effektiviserer sine arbeids- 7 og kapitalmarkedsprodukter og betalingsfor- prosesser ytterligere over de neste årene. midling. For å oppnå dette vil det være nød- Standardisering av konsernets produktporte- 6 vendig å satse ytterligere på oppbygging av følje og en tilsvarende forenkling av produk- 5 kompetanse og salgsfremmende tiltak de sjonsprosessene skal legge grunnlaget for økt 4 neste årene. konkurranseevne og lønnsomhet i fremtiden. Det forventes økt konkurranse i det norske Dette vil innebære økt satsing på teknologi, 3 markedet i årene som kommer,fordi stadig kompetanse og fortsatt omstilling. Effekten 2 flere og nye konkurrenter etablerer seg som av denne satsingen forventes klarlagt i løpet 1 tilbydere av finansielle tjenester i en situasjon av første halvår 2000, og styret vil vurdere 0 hvor det allerede er overkapasitet på tilbuds- behovet for en avsetning for omstilling når 18.02.98* 17.02.99* 16.02.00* siden. I tillegg vil endret kundeadferd og økt planene fremover er konkretisert nærmere. Effektiv rente på 10-års bruk av Internett redusere bruken av tradi- statsobligasjon Direkteavkastning på Kreditkassen-aksjen

* Dato for offentliggjøring av styrets forslag til utbytte

Harald Arnkværn Martin Mæland Øyvin A. Brøymer Kristin Clemet Christian Hambro

Liv I. Haug Tom Ruud Kjell Aamot Arild P. Aarseth

15 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Resultatregnskap

(Mill. kr) Morbanken Konsernet 1999 1998 1997 Note 1999 1998 1997 12 551 11 734 8 789 Renteinntekter 2 14 497 13 934 10 894 8 743 8 211 5 722 Rentekostnader 2 10 157 9 895 7 409 3 808 3 523 3 067 Netto renteinntekter 4 340 4 039 3 485 747 337 746 Utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 3, 12, 13 125 70 124 1 246 1 110 1 065 Provisjonsinntekter 3 1 349 1 221 1 200 (227) (218) (267) Provisjonskostnader 3 (227) (218) (270) 99 (67) 36 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 3 396 (257) 271 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta 482 595 333 og finansielle derivater 3 482 595 334 91 298 110 Andre driftsinntekter 3 138 334 238 2 438 2 055 2 023 Sum andre driftsinntekter 2 263 1 745 1 897 1 838 1 741 1 653 Lønn og andre personalkostnader 4 1 991 1 881 1 795 972 1 135 1 018 Administrasjonskostnader 4 1 021 1 187 1 068 236 211 177 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 4, 15 265 235 205 329 328 306 Andre driftskostnader 4 344 343 332 3 375 3 415 3 154 Sum driftskostnader 3 621 3 646 3 400 2 871 2 163 1 936 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 2 982 2 138 1 982 (3) 192 373 Tap på utlån og garantier 5 (8) 170 (419) - - 11 Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer - - (9) 2 874 1 971 1 574 Driftsresultat 2 990 1 968 2 392 399 8 89 Skatter 6 513 7 136 2 475 1 963 1 485 Resultat etter skatter 2 477 1 961 2 256 (521) (64) (436) Overført til fond for vurderingsforskjeller 21 (300) (1 072) (388) Overført til annen egenkapital 21 (1 654) (827) (661) Avsatt utbytte 21 (2 475) (1 963) (1 485) Disponert i alt

Resultat pr. aksje, fullt utvannet (kroner) 4,49 3,55 4,09

16 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Balanse

(Mill. kr) Morbanken Konsernet 1999 1998 Note 1999 1998 EIENDELER 3 377 1 332 Kontanter og innskudd i sentralbanker 3 377 1 332 20 120 20 580 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 7, 9 18 972 8 792 23 497 21 912 Sum kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 22 349 10 124 138 614 117 933 Brutto utlån til kunder 7, 8, 9 158 933 154 075 ( 992) ( 967) Spesifiserte tapsavsetninger 8 (1 089) (1 051) (1 485) (1 482) Uspesifiserte tapsavsetninger 8 (1 588) (1 585) 136 137 115 484 Netto utlån til kunder 156 256 151 439 11 12 Overtatte eiendeler 7 22 48 18 783 14 470 Sertifikater og obligasjoner 7, 10 19 779 14 871 967 141 Aksjer og andeler 7, 10, 11 2 532 1 387 19 750 14 611 Sum verdipapirer 22 311 16 258 600 549 Tilknyttede selskaper 7, 12 1 053 955 4 948 4 467 Aksjer og andeler i konsernselskaper 7, 13 -- 1 232 1 568 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 7, 14 1 424 1 886 2 509 2 435 Varige driftsmidler 7, 15 2 589 2 510 1 196 1 883 Andre eiendeler 7 851 1 773 3 750 3 030 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 3 962 3 550 193 630 165 951 Sum eiendeler 210 817 188 543

GJELD OG EGENKAPITAL 28 732 26 312 Innskudd fra kredittinstitusjoner 16 28 808 27 803 92 150 78 377 Innskudd fra kunder 16, 17 91 946 78 238 120 882 104 689 Sum innskudd 120 754 106 041 43 058 31 879 Sertifikater og obligasjonsgjeld 16, 18 58 998 51 382 3 092 5 497 Annen gjeld 16 3 121 5 958 4 132 2 571 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 16 4 477 2 883 1 016 1 000 Avsetning for forpliktelser 16 1 063 1 037 51 298 40 947 Sum øvrig gjeld 67 659 61 260 6 396 6 081 Ansvarlig lånekapital 16, 20 7 350 7 005 3 860 3 860 Aksjekapital 21 3 860 3 860 11 194 10 374 Fond 21 11 194 10 377 15 054 14 234 Sum egenkapital 15 054 14 237 193 630 165 951 Sum gjeld og egenkapital 210 817 188 543 22 261 24 462 Garantiansvar 23 22 420 24 716 12 994 3 600 Pantstillelser 23 12 994 3 600

31. desember 1999 Oslo, 15. februar 2000 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE ASA

Harald Arnkværn Martin Mæland Øyvin A. Brøymer Kristin Clemet Christian Hambro

17 Liv I. Haug Tom Ruud Kjell Aamot Arild P. Aarseth K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Noter til årsregnskapet

1 REGNSKAPSPRINSIPPER tapsavsetninger, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. I balansen presenteres akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte taps- GENERELT avsetninger hver for seg. Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser og god regnskapsskikk. Konstaterte tap Ny regnskapslov og ny årsregnskapsforskrift for banker trådte i kraft Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at 1. januar 1999. De viktigste endringene for morbanken og konsernet er utleggsforretninger ikke har ført frem, ved tapt rettssak eller ved gjelds- verdsettelsen av markedsbaserte finansielle omløpsmidler og gjeld til ettergivelse. virkelig verdi og regnskapsføring av utsatt skattefordel. Andre endringer er anvendelse av egenkapitalmetoden for vurdering av datterselskaper Spesifiserte tapsavsetninger og tilknyttede selskaper i morbankens regnskap. Avgift til forretnings- Spesifisert tapsavsetning bokføres ved åpning av gjeldsforhandling/ bankenes sikringsfond er reklassifisert fra andre driftskostnader til ren- konkurs, ved iverksettelse av rettslig inkasso, dersom det er tatt utlegg tekostnader. Implementeringseffekt av ny regnskapslov anses som en- hos kunden av banken eller av andre, etter foretatt utpanting, ved mis- dring av regnskapsprinsipp og er ført direkte mot egenkapitalen pr. lighold, eller dersom engasjementet er så tapsutsatt at det er over- 1. januar 1999. Endringene er vist i note 21. Tall fra tidligere perioder er veiende sannsynlig at engasjementet blir misligholdt i løpet av ett år. omarbeidet for å være sammenlignbare. Dersom annet ikke er nevnt, Et engasjement anses som misligholdt når det ikke betjenes som omfatter notene konsernet. avtalt, og senest når det har gått 90 dager siden uordnet forfall, eller når Ved anvendelsen av regnskapsprinsipper og presentasjon av transak- det er sammenhengende overtrukket i 90 dager. Dette gjelder dog ikke sjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke dersom misligholdet skyldes andre forhold enn manglende betalings- bare juridisk form, under forutsetning av at annet ikke er spesifikt angitt evne. Mislighold kan også omfatte engasjementer hvor det er gitt av- i lov, forskrift eller uttalelse fra Kredittilsynet. dragsutsettelse eller tilleggskreditter. Dersom ansvar etter garanti blir gjort gjeldende mot banken og det ikke kan dekkes innenfor bevilgede KONSOLIDERING rammer, anses hele engasjementet som misligholdt. Konsernregnskapet omfatter Christiania Bank og Kreditkasse ASA med Ved fastsettelsen av tapsavsetningen tas det hensyn til sikkerhetens datterselskaper og tilknyttede selskaper. verdi og kundens økonomiske situasjon for øvrig. Datterselskaper defineres som selskaper hvor banken direkte eller Sikkerheter blir vurdert til antatt realisasjonsverdi. Inntektsføring av indirekte har bestemmende innflytelse. Nyervervede datterselskaper renter og provisjoner på misligholdte engasjementer stanses. Renter og inngår fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås, og avhen- provisjoner som er inntektsført i inneværende år, men ikke betalt, tilbake- dede datterselskaper konsolideres frem til avhendelsestidspunktet. Med føres. Dersom det er avtalt redusert rente på lånet, føres enten nåverdien unntak av Norske Liv og K-Fondsforsikring er alle datterselskaper konso- av rentetapet som konstatert tap på utlån, eller det foretas spesifisert lidert etter oppkjøpsmetoden i konsernregnskapet. Som følge av ulike tapsavsetning som for misligholdte engasjementer, etter en konkret regnskapsprinsipper i forsikring og bank samt reglene for resultatdeling vurdering av kundens økonomiske stilling. mellom eiere og forsikringstakere behandles de forsikringsrelaterte Dersom sikkerheten vurderes som tilstrekkelig til å dekke det totale selskapene etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. engasjementet, inklusive renter og provisjoner, fortsetter inntekts- Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernselskapene eier mel- føringen. lom 20 og 50 prosent, og hvor eierinteressen gir grunnlag for betydelig innflytelse. Disse selskapene vurderes etter egenkapitalmetoden i kon- Uspesifiserte tapsavsetninger sernregnskapet. Tilknyttede selskaper er vist i note 12. De uspesifiserte tapsavsetningene skal dekke latente tap i den del av Som følge av ny regnskapslov er datterselskaper og tilknyttede sel- porteføljen som ikke er identifisert som misligholdt eller tapsutsatt, skaper vurdert etter egenkapitalmetoden i morbankens selskapsregn- og som dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetninger. skap. Forskjellen mellom balanseført verdi av investeringen etter egen- For å fastslå størrelsen på de latente tap i porteføljen av bedrifts- kapitalmetoden og anskaffelseskost inngår i fond for vurderingsforskjeller. engasjementer, klassifiseres disse i forskjellige risikokategorier etter Fondet reduseres med utbytte og konsernbidrag som ligger innenfor en konkret vurdering av de enkelte bedrifters tilbakebetalingsevne. selskapets resultater i eierperioden. Investeringer i datterselskaper og Beregningene av nødvendige uspesifiserte avsetninger tar utgangs- tilknyttede selskaper i morbankens regnskap fremgår av note 12 og 13. punkt i en vurdering av hvilken sannsynlighet det er for tap basert på Selskaper ervervet for sikring av engasjement, anses ikke som varig sammensetningen av risikokategorier, erfaringstall for øvrige utlån, en investering og konsolideres ikke. Disse selskapene inngår i oversikten vurdering av bankens sikkerhetsmessige dekning, prisutviklingen for de over aksjer i note 11. Selskaper som eies midlertidig av andre årsaker, viktigste typer sikkerheter, endringer i porteføljens størrelse, kvaliteten konsolideres heller ikke. på bankens kredittgivning og engasjementsoppfølging samt forvent- Det er i hovedsak anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle ninger om den økonomiske utviklingen fremover. selskaper som inngår i konsernregnskapet. For datterselskap som driver livsforsikring vil enkelte regnskapsprinsipper være spesialtilpasset livsfor- Konverterte engasjementer og overtatte eiendeler sikringsvirksomhet, og dermed avvike fra de som er benyttet i resten av Når utlån blir konvertert til aksjer, verdsettes aksjene til virkelig verdi på konsernet. konverteringstidspunktet. Anskaffelseskost kan likevel ikke settes høyere Interne mellomværender og transaksjoner mellom selskapene i kon- enn lånets bokførte verdi, og virkelig verdi settes ikke høyere enn lånets sernet elimineres. opprinnelige hovedstol tillagt kalkulerte renter frem til balansedato. Utenlandske datterselskapers og avdelingsbankers resultatregnskap Eventuell mindreverdi i forhold til pålydende på utlånet, blir ført som omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året. Balansen tap på utlån. Aksjer som erverves på denne måten, klassifiseres som omregnes til kurser på balansedagen. Den differansen som oppstår ved omløpsmidler. Verdifall etter konverteringstidspunktet føres som en- at inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs dring i tap på utlån. Verdistigning føres som inngått på tidligere av- enn utgående egenkapital, er ført som korreksjonspost til egenkapitalen. skrevne engasjementer inntil tidligere tapsføringer er dekket opp. Eventuell verdistigning utover dette inntektsføres som renter. TAP OG AVSETNINGER FOR TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Overtatte eiendeler verdsettes til virkelig verdi. Overtatte eiendeler Etter tapsforskriftene består posten "tap på utlån og garantier" av kon- verdsettes likevel ikke høyere enn hovedstol inklusive renter. Verdifall staterte tap, endringer i spesifiserte tapsavsetninger og uspesifiserte etter overtakelsestidspunktet eller eventuell verdistigning begrenset

18 NOTER

oppad til opprinnelig hovedstol føres som endring i tap på utlån. utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Verdiøkning utover opprinnelig hovedstol inntektsføres som renter. Anleggsobligasjoner som holdes til forfall er bokført til kostpris justert for amortisert over- eller underkurs. Over- eller underkurser blir LEASING periodisert som en korreksjon til pålydende rente. Obligasjonene skrives Leasingavtaler hvor konsernet er utleier, er i all hovedsak finansielle ned i den grad det er usikkert om obligasjonen blir innfridd. leasingavtaler. Disse behandles regnskapsmessig som utlån, og rente- Behandling av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selska- delen av leien føres som renteinntekt, mens avdragsdelen behandles per er beskrevet under konsolidering. som nedbetaling på utlånene. Øvrige leieavtaler er klassifisert som Interne resultater som følge av transaksjoner mellom handelsporte- anleggsmidler og leieinntektene inngår i andre inntekter. føljen og ordinær bankvirksomhet elimineres ikke. Leasingforpliktelser kostnadsføres som leiekostnader, da konsernet ikke har finansielle leasingforpliktelser. Sikring Dersom hensikten med en avtale på transaksjonstidspunktet er å avdekke FACTORING rente- og valutarisiko i bankens ordinære virksomhet, og det er nær Konsernet finansierer kundefordringer, og har engasjementer både med sammenheng mellom instrumentene med hensyn til priskorrelasjon og overtatt og ikke overtatt kredittrisiko. Transaksjonene klassifiseres som løpetid, behandles instrumentet regnskapsmessig på samme måte som utlån og fordringer på balansens eiendelsside, mens den ikke-finansierte balanseposten det er ment å sikre. del av fordringen behandles som gjeld. Det vises til note 10, 11 og 28 for ytterligere informasjon om verdipapirer og finansielle derivater. FINANSIELLE INSTRUMENTER Med finansielle instrumenter menes produkter både på og utenom VARIGE DRIFTSMIDLER balansen. Balanseproduktene omfatter verdipapirer som aksjer, grunn- Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskriv- fondsbevis, sertifikater og obligasjoner, mens utenombalanseproduktene ninger foretatt før 1999, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. er instrumenter avledet av disse, såkalte derivater. Derivatene omfatter Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er lavere, og dette skyldes valuta-, rente-, egenkapital- og råvareinstrumenter. De vanligste av- årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til talene er terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), bytteavtaler virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget (swapper), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og opsjoner. for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Det finnes også ulike kombinasjoner av disse avtalekategoriene. Finansielle instrumenter behandles regnskapsmessig forskjellig av- PENSJONSKOSTNADER hengig av om instrumentene klassifiseres som omløpsmidler i handels- Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til porteføljen, øvrige omløpsmidler eller anleggsmidler. foreløpig norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Netto pensjonskostnader inngår i lønn og andre personalkostnader i resultatregn- Handelsporteføljen skapet, mens netto pensjonsforpliktelser inngår i avsetning for forplik- Finansielle instrumenter som er anskaffet for å realisere gevinster på kort- telser i balansen. siktige kurssvingninger, og som omsettes i et aktivt og likvid marked, inngår i handelsporteføljen. Finansielle instrumenter i handelsporteføljen VALUTA vurderes daglig til markedspris og resultatendringen tas inn i regnskapet Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter i form av netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer eller markedskurs på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er valuta og finansielle derivater. omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. For beregning av virkelig verdi benyttes børsverdi for alle finansielle instrumenter med unntak av aksjeopsjoner, hvor det benyttes teoretiske EKSTRAORDINÆRE POSTER priser. Der det finnes markedspriser, er implisitt volatilitet tilpasset, slik En ekstraordinær post må være av uvanlig natur. Transaksjonen må ikke at teoretisk pris vil ligge mellom kjøps- og salgskurs. Dermed oppnås opptre regelmessig og den resultatmessige effekten må være av vesent- tilnærmet observerte markedspriser der dette finnes, og best mulig lig betydning i forhold til virksomheten. anslag for priser på illikvide kontrakter. Målet er å sikre konsistent pri- Ekstraordinære poster i konsernselskaper er i konsernregnskapet sing, også i de delene av markedet hvor omsetningen er liten. omklassifisert til ordinære poster når de ikke tilfredsstiller kriteriene til Porteføljen av omløpsaksjeopsjoner og omløpsaksjer vurderes samlet, ekstraordinære poster når konsernet regnes som en økonomisk enhet. og resultatet presenteres på linjen for netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer i resultatregnskapet. TIDSAVGRENSINGER Forskuddsbetalte inntekter på balansedagen oppføres som gjeld. Øvrige omløpsmidler (Bankporteføljen) Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres på balansedagen og Andre kortsiktige finansielle instrumenter inngår i øvrige omløpsmidler føres som fordring. og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dersom Inntektsføring av renter på misligholdte engasjementer er omtalt instrumentet inngår i en portefølje som er sammensatt for å redusere under prinsipper for behandling av misligholdte engasjementer. risiko, foretas vurderingen på porteføljenivå. Enkeltinvesteringer som Aksjeutbytte inntektsføres det år det mottas. er utsatt for betydelig og varig verdifall skilles ut fra porteføljen. Ved beregning av gevinster/tap ved salg av aksjer som ikke er i han- Behandling av aksjer ervervet for sikring av engasjementer (konver- delsporteføljen, benyttes gjennomsnittlig kostpris for aksjene. terte engasjementer) er beskrevet under avsnittet om Tap og avset- Gevinster/tap ved salg av eiendeler bokføres når konsernet har opp- ninger for tap på utlån og garantier. Underkurs på nullkupongsobliga- gitt sin økonomiske interesse i eiendelen, og når det har skjedd en ve- sjoner, sertifikater og obligasjoner med vesentlig lavere kupongrente sentlig overføring av risiko til kjøper. enn markedsrente, blir periodisert som renteinntekt. Etableringsgebyrer periodiseres som renteinntekter over lånets løpe- tid, i den utstrekning de overstiger kostnadene i forbindelse med eta- Anleggsmidler blering av lånet. Finansielle instrumenter som er klassifisert som anleggsmiddel vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående. Nedskrivningen reverseres i den

19 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Avskrivninger på varige driftsmidler for samme tidsintervall. Utsatt skatt beregnes på nettogrunnlaget etter Ordinære avskrivninger er basert på driftsmidlenes antatte økonomiske utligning. Utsatt skattefordel på skattereduserende midlertidige forskjel- levetid og periodiseres lineært. ler og underskudd til fremføring som ikke inngår i utligningen balanse- Følgende avskrivningssatser er benyttet: føres dersom det er sannsynliggjort at denne kan realiseres gjennom Maskiner, inventar, transportmidler ...... 10–20% fremtidig inntjening. Bygninger ...... 1,5–3,5% Under-/overkurs på langsiktige innlån Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader. Under-/overkurs på lange innlån periodiseres som rentekostnad over innlånets rentebindingsperiode. Skatt Tilbakekjøp av egne obligasjonslån for nedregulering av utestående Skattekostnad er resultatskatt sammenstilt med regnskapsmessig lånebeløp bokføres som en reduksjon i utestående lån. resultat og består av betalbar skatt og utsatt skatt. Ved tilbakekjøp av egne obligasjoner for videresalg som et ledd i Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom markedspleie klassifiseres disse som omløpsobligasjoner. Det beregnes regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt underskudd ikke gevinst eller tap ved tilbakekjøpet. Gevinst eller tap ved videresalg til fremføring. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Skatte- klassifiseres som rentekostnad og periodiseres over resterende løpetid. økende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innen-

2 RENTEINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER

Morbanken Konsernet 1999 1998 1997 1999 1998 1997 1 256 1 269 680 Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 799 823 480 10 357 8 951 7 372 Renter på utlån til og fordringer på kunder 12 704 11 518 9 561 940 824 725 Renter på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 992 896 831 (2) 690 12 Andre renteinntekter 2 697 22 12 551 11 734 8 789 Sum renteinntekter 14 497 13 934 10 894

1 715 1 750 1 927 Renter på innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 1 896 2 044 2 071 4 449 3 936 2 569 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 4 448 3 965 2 599 1 723 1 433 842 Renter på utstedte verdipapirer 2 892 2 729 2 276 356 365 383 Renter på ansvarlig lånekapital 421 428 432 500 727 1 Andre rentekostnader 500 729 31 8 743 8 211 5 722 Sum rentekostnader 10 157 9 895 7 409

20 NOTER

3 ANDRE DRIFTSINNTEKTER

Morbanken Konsernet 1999 1998 1997 1999 1998 1997 5 1 4 Aksjeutbytte fra omløpsaksjer 32 45 39 11 7 4 Aksjeutbytte fra anleggsaksjer 11 7 4 58 49 117 Andel resultat fra tilknyttede selskaper 82 18 81 673 280 621 Andel resultat fra konsernselskaper - - - 747 337 746 Sum utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 125 70 124 120 116 113 Garantiprovisjoner 120 116 113 15 13 8 Kredittformidlingsprovisjoner 14 13 8 273 193 205 Verdipapiromsetning 274 193 213 76 71 50 Forvaltningstjenester 174 176 172 460 406 388 Elektronisk betalingsformidling 460 406 387 198 209 203 Manuell betalingsformidling 198 209 203 29 33 30 Salgsprovisjoner forsikring 30 34 31 75 69 68 Øvrige provisjoner og gebyrer 79 74 73 1 246 1 110 1 065 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1 349 1 221 1 200 (39) (34) (33) Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra verdipapiromsetning (39) (34) (37) (188) (184) (234) Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra betalingsformidling (188) (184) (233) (227) (218) (267) Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester (227) (218) (270) 16 (48) 21 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på sertifikater og obligasjoner 16 (48) 22 83 (19) 15 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på aksjer og andre verdipapirer 380 (209) 249 99 (67) 36 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 396 (257) 271 283 272 210 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta 283 272 210 199 323 123 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på finansielle derivater 199 323 124 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på 482 595 333 valuta og finansielle derivater 482 595 334 50 29 31 Driftsinntekter egne eiendommer 42 29 35 - - 1 Driftsinntekter overtatte eiendommer - -9 36 242 74 Diverse andre inntekter 80 271 108 5 27 4 Gevinst ved salg av varige driftsmidler 16 34 86 91 298 110 Andre driftsinntekter 138 334 238 2 438 2 055 2 023 Sum andre driftsinntekter 2 263 1 745 1 897

4 DRIFTSKOSTNADER

Morbanken Konsernet 1999 1998 1997 1999 1998 1997 1 413 1 349 1 302 Lønnskostnader (inkl. honorarer) 1 536 1 461 1 414 147 118 109 Pensjonskostnader 156 125 117 234 244 212 Arbeidsgiveravgift og andre direkte personalkostnader 255 265 234 44 30 30 Avsatt til stiftelse for ansatte 44 30 30 1 838 1 741 1 653 Sum lønn og andre personalkostnader 1 991 1 881 1 795 328 451 417 Honorarer 339 456 420 24 23 20 Kostnader til EDB-utstyr, terminaler m.m. 28 28 25 229 293 221 Driftskostnader databehandling 237 296 224 91 80 88 Porto, telefax, telefon 101 87 94 26 31 31 Rekvisita 30 35 34 135 125 102 Markedsføring 154 144 120 95 89 93 Personalrelaterte kostnader 106 95 102 44 43 46 Andre administrasjonskostnader 26 46 49 972 1 135 1 018 Sum administrasjonskostnader 1 021 1 187 1 068 236 190 168 Ordinære avskrivninger 265 214 194 - 21 9 Nedskrivninger - 21 11 236 211 177 Sum ordinære avskrivninger og nedskrivninger 265 235 205 140 167 153 Leie- og driftskostnader banklokaler 154 173 156 59 55 55 Driftskostnader egne eiendommer 51 57 61 - - 1 Driftskostnader overtatte eiendommer - 1 5 129 104 96 Andre driftskostnader 138 110 109 1 2 1 Tap ved salg av varige driftsmidler 1 2 1 329 328 306 Sum andre driftskostnader 344 343 332 3 375 3 415 3 154 Sum driftskostnader 3 621 3 646 3 400

Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet ekskl. Norske Liv og K-Fondsforsikring var 4 043 i 1999, mens det tilsvarende tallet for 1998 var 4 124.

21 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE Samlede kostnader til lønn og annen godtgjørelse til tjeneste- og tillitsmenn i den norske del av morbanken utgjorde 1 480 mill. kroner i 1999. Herav utgjorde godtgjørelse til bankens hovedstyre 1 300 800 kroner, til kontrollkomité 730 000 kroner og til representantskap 420 908 kroner. Lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef i 1999 utgjorde totalt 2 624 233 kroner, hvorav 2 595 762 kroner var kontantlønn. Konsernsjef har en egen, spesiell pensjonsavtale fra fylte 60 år som gir rett til pensjonsutbetaling på 70 prosent av kontant årslønn. Styret har rett til å be konsernsjefen om å fratre sin stilling fra samme tidspunkt. Konsernsjefen har rett til å kreve at opptjente pensjonsrettigheter kontantavregnes ved fratreden. Lån til tillitsmenn utgjorde 1,5 mill. kroner, mens lån til bankens tjenestemenn utgjorde 1 340 mill. kroner. Det har vært en negativ rentemargin på ca. 7,5 mill. kroner knyttet til disse lånene i 1999. Bidraget er inkludert i netto renteinntekter. Konsernet har i løpet av året kostnadsført 7,0 mill. kroner i godtgjørelse til sine eksterne revisorer. Godtgjørelsen fordelte seg med 3,8 mill. kroner for revisjon og 3,2 mill. kroner for rådgivning og annen assistanse.

PENSJONSKOSTNAD

Morbanken Konsernet 1999 1998 1997 1999 1998 1997 88 84 80 Nåverdi av årets opptjening 95 91 87 179 167 153 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 185 173 158 (143) (145) (141) Avkastning på pensjonsmidlene (149) (151) (146) 3 1 5 Periodisert arbeidsgiveravgift 1 - 5 15 19 9 Effekt av endringer i pensjonsplaner 20 19 9 (3) (11) (10) Amortisering av estimatavvik (gevinst) (2) (11) (11) 139 115 96 Netto pensjonskostnader ytelsesplaner 150 121 102 8 3 13 Andre pensjonskostnader, tilskuddsplaner m.m. 6 4 15 147 118 109 Netto pensjonskostnader 156 125 117

Se note 19 om pensjonsforpliktelse.

5 TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER

BOKFØRTE TAP

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 193 202 Nye spesifiserte tapsavsetninger 199 214 (127) (159) Endring i tidligere perioders spesifiserte tapsavsetninger (112) (167) 16 14 Periodens konstaterte tap som det tidligere perioder ikke er avsatt spesifisert tapsavsetning for 16 15 - (1) Netto tap/(gevinst) på overtatte eiendeler o.l. 1 (9) (82) (102) Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap (112) (133) (3) 238 Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger - 250 (3) 192 Tap på utlån og garantier (8) 170

KONSTATERTE TAP

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 83 448 Konstaterte tap på engasjementer som det tidligere er avsatt spesifiserte tapsavsetninger for 91 466 16 14 Konstaterte tap på engasjementer som det tidligere ikke er avsatt spesifiserte tapsavsetninger for 16 15 99 462 Sum konstaterte tap 107 481

22 NOTER

TAP FORDELT PÅ NÆRINGER

1999 1998 Tap på utlån Tap på utlån Tap på utlån og garantier Tap på utlån og garantier og garantier i % av utlån og garantier i % av utlån Personmarked (77) (0,2) (84) (0,2) Primærnæringer (jordbruk, fiske/fangst) (3) (0,1) 14 0,3 Bergverk, oljeboring og -utvinning 9 0,1 - - Industrivirksomhet 31 0,3 83 0,6 Kraft- og vannforsyninger, bygg og anlegg (5) (0,1) (7) (0,2) Varehandel 21 0,3 (21) (0,3) Hotell- og restaurantdrift 8 0,3 (1) - Sjøfart/lufttransport 18 0,1 23 0,1 Eiendomsdrift (24) (0,1) (11) (0,1) Annen tjenesteyting 12 0,1 (36) (0,2) Andre 2 0,2 (40) (0,6) Sum (8) (0,0) (80) (0,1) Endring i uspesifiserte tapsavsetninger - - 250 - Totalt (8) (0,0) 170 0,1

6 SKATTEKOSTNAD

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 2 874 1 971 Driftsresultat 2 990 1 968 (1 379) (1 705) Permanente forskjeller (1 079) (1 655) 56 (218) Endring i midlertidige forskjeller (233) 133 (1 272) 16 Avregning skattemessig underskudd til fremføring (1 334) (235) 279 64 Årets grunnlag betalbar skatt 344 211 54 (13) Betalbar skatt 75 53 345 21 Endring utsatt skatt 438 (46) 399 8 Skattekostnad 513 7

23 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

7 SPESIFIKASJON AV EIENDELER

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 3 377 1 332 Kontanter og innskudd i sentralbanker 3 377 1 332 19 212 15 199 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 18 064 3 097 908 5 381 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 908 5 695 20 120 20 580 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 18 972 8 792 104 95 Diskonteringskreditter 104 95 11 601 4 930 Kasse-/drifts- og brukskreditter 11 626 4 695 1 983 2 568 Byggelån 1 983 2 568 82 938 70 720 Nedbetalingslån 100 792 105 027 327 408 Ansvarlig lån til andre foretak 297 298 - - Factoring 150 134 - - Leiefinansieringsavtaler 2 267 1 960 41 661 39 212 Andre utlån 41 714 39 298 138 614 117 933 Brutto utlån til kunder 158 933 154 075 (992) (967) Spesifiserte tapsavsetninger (1 089) (1 051) (1 485) (1 482) Uspesifiserte tapsavsetninger (1 588) (1 585) 136 137 115 484 Netto utlån til kunder 156 256 151 439 4 7 Tomter 4 7 4 - Næringseiendommer 4 29 2 4 Boligeiendommer 2 6 1 1 Andre eiendeler 12 6 11 12 Overtatte eiendeler 22 48 3 952 2 745 Stats- og statsgaranterte sertifikater og obligasjoner (vektet 0%) 4 222 3 136 12 494 9 662 Sertifikater og obligasjoner utstedt/garantert av finansinst. (vektet 20%) 13 176 9 555 1 374 744 Sertifikater og obligasjoner utstedt/garantert av andre (vektet 100%) 1 418 861 425 775 Egne sertifikater og obligasjoner for market-making (vektet 20%) 425 775 18 245 13 926 Sum omløpssertifikater og -obligasjoner 19 241 14 327 23 23 Obligasjoner utstedt av private (vektet 100%) 23 23 23 23 Sum anleggsobligasjoner 23 23 537 537 Norske statsobligasjoner (vektet 0%) 537 537 (22) (16) Akkumulert amortisert overkurs (22) (16) 515 521 Sum obligasjoner som skal holdes til forfall 515 521 18 783 14 470 Sertifikater og obligasjoner 19 779 14 871 864 75 Kortsiktige plasseringer i aksjer og andeler 1 896 1 146 96 60 Andre langsiktige plasseringer i aksjer 614 224 7 6 Andeler i andre selskaper enn aksjeselskaper * 22 17 967 141 Aksjer og andeler 2 532 1 387 - - Eierinteresser i Norske Liv AS 420 406 - - Eierinteresser i K-Fondsforsikring AS 33 - 600 549 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper ** 600 549 600 549 Tilknyttede selskaper 1 053 955 2 414 2 364 Eierinteresser i konsernselskaper - kredittinstitusjoner ** - - 2 534 2 103 Eierinteresser i andre konsernselskaper * - - 4 948 4 467 Aksjer og andeler i konsernselskaper - - 1 231 1 565 Utsatt skattefordel 1 420 1 865 - 2 Goodwill 3 20 1 1 Andre immaterielle eiendeler 1 1 1 232 1 568 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 1 424 1 886 715 675 Maskiner, inventar og transportmidler 749 703 1 794 1 760 Bygninger og andre faste eiendommer 1 840 1 807 2 509 2 435 Varige driftsmidler 2 589 2 510 842 1 660 Andre eiendeler 851 1 773 354 223 Konsernbidrag - - 1 196 1 883 Andre eiendeler 851 1 773 3 750 3 030 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 3 962 3 550 193 630 165 951 SUM EIENDELER 210 817 188 543

* I 1998-kolonnen er 18 mill. flyttet fra Aksjer og andeler til Aksjer og andeler i konsernselskaper. ** I 1998-kolonnen er 65 mill. flyttet fra Tilknyttede selskaper til Aksjer og andeler i konsernselskaper.

24 NOTER

8 BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER

PRODUKTSAMMENSETNING

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 104 95 Diskonteringskreditter 104 95 11 601 4 930 Kasse-/drifts- og brukskreditter 11 626 4 695 1 983 2 568 Byggelån 1 983 2 568 82 938 70 720 Nedbetalingslån 100 792 105 027 327 408 Ansvarlig lån til andre foretak 297 298 - - Factoring 150 134 - - Leiefinansieringsavtaler 2 267 1 960 41 661 39 212 Andre utlån 41 714 39 298 138 614 117 933 Brutto utlån til kunder 158 933 154 075

BRUTTO UTLÅN OG GARANTIER ETTER GEOGRAFISK OMRÅDE

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 Brutto Brutto Brutto Brutto utlån Garantier utlån Garantier Geografisk område utlån Garantier utlån Garantier 103 891 19 972 83 855 19 048 Norge 124 065 20 131 119 650 19 173 34 723 1 774 34 078 1 928 Utlandet 34 868 1 774 34 425 1 928 138 614 21 746 117 933 20 976 Sum 158 933 21 905 154 075 21 101

BRUTTO UTLÅN OG EKSPONERING UTENFOR BALANSEN FORDELT ETTER VIKTIGE NÆRINGER OG PERSONKUNDEMARKEDET 1999 1998 Eksponering Eksponering utenfor utenfor Brutto utlån balansen Brutto utlån balansen Personmarked 45 240 59 42 379 108 Primærnæringer (jordbruk, fiske/fangst) 5 478 62 5 075 59 Bergverk, oljeboring og -utvinning 10 558 512 6 704 1 248 Industrivirksomhet 12 377 4 373 13 050 4 930 Kraft- og vannforsyninger, bygg og anlegg 5 403 4 675 3 307 4 469 Varehandel 6 515 1 222 6 584 909 Hotell- og restaurantdrift 2 424 57 2 587 114 Sjøfart/lufttransport 27 817 2 802 25 902 2 881 Eiendomsdrift 26 062 243 23 892 163 Annen tjenesteyting 16 007 5 154 17 494 3 058 Andre 1 052 2 746 7 101 3 162 Ikke næringsfordelt*) 93 086 96 849 Sum 158 933 114 991 154 075 117 950

*) Kommiterte ikke trukne utlån, valutainstrumenter og betalingsinstrumenter (ikke trukne rembursrammer, letter of credit).

BRUTTO MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENTER OG SPESIFISERTE TAPSAVSETNINGER FORDELT ETTER VIKTIGE NÆRINGER OG PERSONKUNDEMARKEDET

1999 1998 Misligholdte Misligholdte og tapsutsatte Spesifisert og tapsutsatte Spesifisert engasjementer tapsavsetning engasjementer tapsavsetning Personmarked 692 270 725 317 Primærnæringer (jordbruk, fiske/fangst) 123 63 183 56 Bergverk, oljeboring og -utvinning 456 12 31 Industrivirksomhet 350 156 671 119 Kraft- og vannforsyninger, bygg og anlegg 55 31 51 39 Varehandel 143 87 114 74 Hotell- og restaurantdrift 45 21 72 18 Sjøfart/lufttransport 790 43 392 60 Eiendomsdrift 520 216 512 222 Annen tjenesteyting 226 115 287 135 Andre 36 78 36 33 Sum 3 436 1 092 3 046 1 074

25 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENTER

Misligholdte engasjementer* 1999 1998 1997 1996 1995 Brutto misligholdte engasjementer 2 466 1 798 2 008 2 933 3 757 Akkumulert spesifisert tapsavsetning (869) (879) (1 058) (1 592) (2 084) Netto misligholdte engasjementer 1 597 919 950 1 341 1 673

Tapsutsatte engasjementer* Brutto tapsutsatte engasjementer 970 1 248 1 766 1 407 1 964 Akkumulert spesifisert tapsavsetning (223) (196) (431) (342) (514) Netto tapsutsatte engasjementer 747 1 052 1 335 1 065 1 450

*Herav nullstilte Brutto nullstilte lån 1 050 1 272 1 656 2 100 2 621 Akkumulert spesifisert tapsavsetning (454) (632) (1 037) (964) (1 525) Netto nullstilte lån 596 640 619 1 136 1 096

TAPSAVSETNINGER

Spesifisert tapsavsetning

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 991 1 391 Spesifisert tapsavsetning pr. 1.1. 1 075 1 489 10 - Tilgang spesifiserte tapsavsetninger ved oppkjøp 12 - 25 32 Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden 45 40 193 202 Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden 199 214 (153) (191) Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden (157) (207) 16 14 Konstaterte tap på engasjementer som det ikke er avsatt spesifiserte tapsavsetninger for 16 15 (99) (462) Konstaterte tap i perioden (107) (481) 12 5 Valutakursendring 9 5 995 991 Spesifisert tapsavsetning pr. 31.12. 1 092 1 075 (3) (24) Herav tapsavsetning på garantier som er balanseført som avsetninger for forpliktelser (3) (24) 992 967 Spesifisert tapsavsetning pr. 31.12.99 for utlån 1 089 1 051

Uspesifisert tapsavsetning

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 1 482 1 242 Uspesifisert tapsavsetning pr. 1.1. 1 585 1 333 5 - Tilgang uspesifisert tapsavsetning ved oppkjøp 2 - (3) 238 Periodens uspesifiserte tapsavsetning - 250 1 2 Valutakursendring 1 2 1 485 1 482 Uspesifisert tapsavsetning pr. 31.12. 1 588 1 585

PÅLØPNE, IKKE INNTEKTSFØRTE RENTER PÅ BALANSEFØRT UTLÅN

Morbanken Konsernet 1999 1999 246 Påløpne, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 1.1. 260 (33) Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån (43) (8) Påløpne, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen (13) 58 Periodens påløpne, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt 70 263 Påløpne, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 31.12. 274

26 NOTER

9 ANSVARLIG LÅN

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 30 110 Datterselskaper - - 297 298 Andre foretak 297 298 327 408 Sum ansvarlig lån til andre foretak 297 298 - - Kredittinstitusjoner 253 228 327 408 Sum ansvarlig lån 550 526

Ansvarlige lån klassifisert som obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til andre foretak, er ved utløpet av 1999 null i morbanken og 23 mill. i konsernet. For 1998 var slike lån null både i morbank og konsern.

10 PLASSERINGER I VERDIPAPIRER

Konsernet Valuta Balanseført Markeds- Gj.sn. eff. Børs- omregnet Kostpris verdi verdi rente** notert*** til NOK Handelsporteføljen Aksjer og andeler 1 583 1 714 1 714 Sertifikater og obligasjoner 16 608 16 602 16 602 5,89 10 941 1 699 Øvrige omløpsmidler Aksjer og andeler 182 182 195 Sertifikater og obligasjoner 1 618 1 621 1 644 5,95 192 914 Anleggsmidler Aksjer og andeler 636 636* Sertifikater og obligasjoner 1 561 1 556 1 590 6,13 1 164 465 Sum aksjer og andeler 2 401 2 532 Sum sertifikater og obligasjoner 19 787 19 779 12 297 3 078

Herav: USD 1 896 GBP 914 EUR 268 * Merverdi i børsnoterte anleggsaksjer er 235 mill. kroner pr. 31.12.99.

** Effektiv rente er beregnet ved å beregne den diskonteringsrenten som gir verdi lik markedsverdi for posisjonene. Den effektive gjennomsnittlige renten er beregnet basert på en vektet sum av de enkelte posisjoner.

*** Andel børsnoterte aksjer fremgår av note 11.

27 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

11 KREDITKASSENKONSERNETS BEHOLDNING AV AKSJER OG ANDELER

KONSERNETS OG MORBANKENS OMLØPSAKSJER OG -AKSJEFOND

Selskapets Balanseført Virkelig aksjekapital Eierandel i verdi i verdi i i mill. kr Antall aksjer prosent 1 000 kr 1 000 kr Børsnoterte omløpsaksjer i handelsporteføljen Aker Maritime ASA 284 44 106 0,02 2 779 2 779 Ask Proxima ASA 83 48 500 0,06 2 716 2 716 Bergesen d.y. ASA, A-& B-aksjer 189 60 800 0,08 8 699 8 699 DnB Holding ASA 7 787 1 269 150 0,02 41 628 41 628 DSND Søndenfjeldske ASA 55 376 072 0,69 21 436 21 436 EDB Business Partner ASA 23 50 000 0,00 3 500 3 500 Ekornes ASA 33 544 000 1,63 43 792 43 792 Elkem ASA 986 228 183 0,02 42 214 42 214 Enitel ASA 716 29 950 0,00 7 188 7 188 Fred. Olsen Energy ASA 1 206 48 220 0,00 2 821 2 821 Frontline ASA 148 293 409 0,20 12 617 12 617 Kverneland ASA 97 250 000 0,26 40 500 40 500 Kværner ASA, A- & B-aksjer 762 57 561 0,09 10 835 10 835 Merkantildata ASA 120 465 326 0,39 45 137 45 137 NCL Holding ASA 577 478 239 0,08 16 547 16 547 Nera ASA 192 2 462 600 1,28 92 348 92 348 Net Com ASA 24 (8 976) (0,04) (3 590) (3 590) Norsk Hydro ASA 5 332 1 803 095 0,03 605 840 605 840 Norske Skogindustrier ASA, A-& B-aksjer 828 207 994 0,05 65 645 65 645 Nycomed Amersham Plc 32 1 304 913 4,12 65 115 65 115 Orkla ASA, A-&B-aksjer 1 370 1 197 394 0,09 165 240 165 240 Pan Fish ASA 3 100 000 3,99 7 200 7 200 Petroleum Geo-Services ASA 508 305 662 0,06 43 710 43 710 Prosafe ASA 258 363 786 0,14 30 012 30 012 Rieber & Søn ASA, A-&B-aksjer 409 600 000 0,15 28 800 28 800 Roxar ASA 5 162 600 3,54 4 797 4 797 Royal Caribbean Cruises Ltd. 2 173 000 0,10 63 145 63 145 Scana Industrier ASA 27 269 237 0,22 4 981 4 981 Schibsted ASA 69 57 405 0,08 8 553 8 553 Smedvig ASA, A-aksjer 82 522 700 0,64 52 270 52 270 Storebrand ASA 1 386 470 543 0,03 28 703 28 703 Tandberg ASA 27 22 000 0,08 2 310 2 310 Tandberg Television ASA 109 35 393 0,03 3 929 3 929 TGS Nopec Geophysical Co 24 194 330 0,81 16 227 16 227 Tomra Systems ASA 167 360 608 0,22 49 043 49 043 Vmetro ASA 12 330 000 2,76 21 450 21 450 Andre børsnoterte norske aksjer 1 556 1 556 Sum børsnoterte omløpsaksjer 1 659 693 1 659 693 Herav morbankens beholdning 864 159

Børsnoterte aksjefond i handelsportefølje Christiania SICAV, K-Nordiske aksjer 60 364 10 305 10 305 K-Aksjepensjon 8 116 18 342 18 342 K-Barnespar 99 800 14 517 14 517 K-IPA Aksjefond 10 000 11 094 11 094 Sum børsnoterte aksjefond 54 258 54 258 Sum handelsportefølje 1 713 951 1 713 951

Øvrige omløpsmidler Grunnfondsbevis Sparebanken Midt-Norge 600 30 000 0,01 4 926 6 900 Sparebanken Nord-Norge 649 46 300 0,01 6 222 8 056 Sparebanken Rogaland 744 85 000 0,01 12 488 21 505 Totens Sparebank 150 25 200 0,02 2 716 2 848 Andre børsnoterte grunnfondsbevis 1 362 1 401 Sum grunnfondsbevis 27 714 40 710

28 NOTER

Selskapets Balanseført Virkelig aksjekapital Eierandel i verdi i verdi i i mill. kr Antall aksjer prosent 1 000 kr 1 000 kr Ikke børsnoterte omløpsaksjer Euroventure Nordica I BV, A-&B-aksjer 182 716 7 379 7 379 Euroventure Nordica II BV, A-&B-aksjer 11 930 18 831 18 831 Hansa Borg Bryggerier ASA 29 215 000 7,41 13 597 13 597 Johan G Olsen AS 2 815 37 721 37 721 Norema ASA 103 775 382 13 414 13 414 Norgesinvestor AS 170 282 516 16,66 19 920 19 920 Norgesinvestor II AS 111 100 000 9,00 20 000 20 000 Scanbio ASA 15 1 829 020 12,19 8 000 8 000 Andre unoterte aksjer 15 298 15 298 Sum ikke børsnoterte omløpsaksjer 154 160 154 160 Sum øvrige omløpsmidler 181 874 194 870

ANLEGGSAKSJER

Norske anleggsaksjer BBS/Bank-Aksept Holding AS 165 000 1 097 869 16,63 9 798 Europay Norge AS 28 400 5 325 18,75 8 861 Mika AS 7 500 240 240 24 1 800 Norsk Oppgjørssentral ASA 14 903 194 677 13,06 6 154 Norsk Tillitsmann AS 1 122 11 223 15 1 122 Provida AS 27 020 1 220 155 15,3 34 313 Andre norske anleggsaksjer og andeler 9 214

Utenlandske anleggsaksjer Finance Company Viking CHF 30 000 13 500 13,5 19 575 Andre utenlandske anleggsaksjer 456 Sum anleggsaksjer – morbank 91 293

Konsernets anleggsaksjer Christiania Bank og Kreditkasses Pensjonskasse 100 127 000 Orkla ASA 1 370 312 2 495 382 1,1 269 423 Selmer ASA 278 125 1 962 680 9,3 43 187 Veidekke ASA 57 000 555 900 4,9 67 820 Andre langsiktige plasseringer 37 748 Sum øvrige anleggsaksjer – konsern 545 178 Sum anleggsaksjer 636 471 Herav børsnoterte anleggsaksjer 414 743 Sum aksjer og andeler 2 532 296

Aksjer i norske datterselskaper eiet via datterselskaper Christiania Forvaltning AS 50 50 100 50 Christiania Markets AS 50 500 100 35 City Senterdrift AS** 50 50 100 124 Heilo Boligsenter AS** 1 000 1 000 100 138 469 K-Fondsforsikring AS* 11 500 11 500 100 45 000 Forsikringsselskapet Norske Liv AS* 181 000 181 000 100 340 000 NLE Munchsgt 5b AS 2 400 3 000 100 85 014 Norske Liv Pensjonskasser AS** 2 100 210 100 2 184 Fjeldbo Næring AS** 300 3 000 100 78 874 Flyspeditørenes Senter AS** 1 000 1 000 000 100 60 276 Stoa Vest AS** 200 1 000 100 (86)

* Tilknyttet selskap, se note 12 ** Eiet av Norske Liv AS

Andeler i ansvarlige datterselskaper eiet via datterselskaper ANS Casa Kredit 100 550 DA Brække Festeselskap 1 til 4 100 69 622 NLE Bento ANS 100 19 407 Claude Monets Allé 1 ANS 100 131 136 NLE Statlige Bygg 3–5 ANS 100 109 127 NLE Tollbugt. 2 ANS 100 76 718 NLE Ole Deviks v. 10–14 100 -

29 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

12 TILKNYTTEDE SELSKAPER/FORSIKRING

Verdi i Tilgang/ Verdi i Eierandel balansen avgang Andel Mottatt Endring balansen i prosent 01.01.99 i året resultat utbytte impl. eff. 31.12.99 Eksportfinans ASA 27,3 552 31 58 (38) 603 NBV Leasing GmbH 50,0 (7) (7) Visa Norge AS 20,0 4 4 Sum tilknyttede selskaper 549 31 58 (38) - 600 Forsikringsselskapet Norske Liv AS 100,0 406 32 (7) (11) 420 K-Fondsforsikring AS 100,0 - 41 (8) 33 Totalt 955 72 82 (45) (11) 1 053

Kreditkassenkonsernet eier 100 prosent av aksjene i NBV Leasing GmbH, men avtale om resultatfordeling medfører at resultatandelen kun er 50 prosent. Implementeringseffekten av ny regnskapslov har medført at inngående verdi i balansen for Norske Liv er økt med 49 mill. kroner. Andel resultat fra forsikringsselskapet Norske Liv fremkommer som CBKs andel av resultat i Norske Liv fratrukket skatt , avskrivninger på goodwill og justert for over- heng. Goodwillavskrivningen utgjorde 16 mill. kroner i 1999, og resterende goodwill ved årsslutt er 48 mill. kroner. Egenkapitalen i konsernregnskapet til Norske Liv (se nedenfor) er redusert med 45 mill. kroner i avsatt utbytte til Christiania Forsikring. Norske Liv hadde 240 ansatte pr. 31. desember 1999, mot 250 året før. K-Fondsforsikring AS hadde 10 fast ansatte (omregnet til heltid) pr. 31. desember 1999, mot 6 året før.

HOVEDTALLENE FOR FORSIKRINGSSELSKAPENE KAN SAMMENFATTES SLIK:

Norske Liv Konsern (Mill. kr) 1999 1998 Premieinntekter og andre forsikringsrelaterte inntekter 1 247 2 176 Inntekter fra finansielle eiendeler 1 321 1 360 Erstatninger og endringer i forsikringsmessige avsetninger (1 560) (2 446) Midler tilført forsikringskundene (207) (61) Forsikringsrelaterte driftskostnader og andre kostnader (211) (179) Overført til kursreguleringsfond (208) - Kostnader i tilknytning til finansielle eiendeler (376) (849) Ekstraordinære poster 52 - Skattekostnad (12) - Årsresultat 46 1

Bygninger og faste eiendommer 2 060 1 731 Finansielle anleggsmidler 2 065 1 664 Finansielle omløpsmidler 6 483 6 270 Fordringer 90 26 Andre eiendeler 142 67 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 147 374 Sum eiendeler 10 987 10 132

Innskutt egenkapital 181 181 Opptjent egenkapital 147 110 Ansvarlig lånekapital 290 290 Kursreguleringsfond 208 - Forsikringsmessige avsetninger og andre avsetninger 9 904 9 312 Gjeld 221 201 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 36 38 Sum egenkapital og gjeld 10 987 10 132

K-Fondsforsikring AS (Mill. kr) 1999 1998 Premieinntekter og andre forsikringsrelaterte inntekter 212 89 Inntekter fra finansielle eiendeler 3 2 Inntekter fra Unit Linked 71 2 Erstatninger og endringer i forsikringsmessige avsetninger (274) (85) Forsikringsrelaterte driftskostnader og andre kostnader (18) (8) Kostnader i tilknytning til Unit Linked (3) (3) Ekstraordinære poster (1) - Skattekostnad 3 - Årsresultat (7) (3)

30 NOTER

(Mill. kr) 1999 1998 Utsatt skattefordel 5 - Finansielle eiendeler 26 27 Eiendeler tilknyttet Unit Linked 372 104 Fordringer 63 2 Andre eiendeler 8 14 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 1 1 Sum eiendeler 475 148

Egenkapital 34 39 Avsetninger i Unit Linked og andre forsikringsmessige avsetninger 372 104 Gjeld 63 5 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 6 - Sum egenkapital og gjeld 475 148

13 AKSJER OG ANDELER I KONSERNSELSKAPER

(Mill. kr) Morbanken Anskaff- Akkumulert Inngående Tilgang/ Andel Konsern- EK-juster- Utgående Navn på investering elseskost resultat IB balanse avgang resultat bidrag inger balanse Christiania Finance S.A.2 - 29 29 9 (3) 35 Christiania Forsikring AS1 260 82 342 125 21 (5) 483 Eiendomsutvikling Oslo AS1 140 11 151 6 157 Inkassosentralen AS3 3 14 17 20 (16) 2 23 Kommunekreditt AS 100 4 104 (111) 7 - K-Finans AS1 125 241 366 52 418 K-Fondene AS1 25 19 44 27 (22) 2 51 K-Holding AS1 211 780 991 206 (5) 1 192 K-Kapitalforvaltning AS1 1 1 20 1 (1) 21 Norgeskreditt AS1 2 035 198 2 233 466 (315) (2) 2 382 O.Tryggvassonsgt. 39/41, AS4 - (24) (24) (1) (1) (26) O.Tryggvassonsgt. 39/41, KS AS4 18 32 50 2 (5) 47 Rosenkrantz Tårn AS1 - 34 34 34 CBKs pensjonskasse * 127 127 127 Andre konsernselskaper 3 (1) 2 5 1 (4) 4 Sum konsernselskaper 3 048 1 419 4 467 39 817 (354) (21) 4 948 Urealisert internfortjeneste ved overdragelse mellom datterselskap og morbank (144) (korrigert mot overdratt objekt) Andel resultat fra konsernselskap (se note 3) 673

* CBKs pensjonskasse er i konsernregnskapet inkludert i linjen Aksjer og andeler.

Forretningsadresser: Følgende selskaper er inkludert i posten Andre konsernselskaper: 1 Middelthuns g 17, Oslo Christiania Aksjer Norge AS1 2 c/o KPMG, Luxembourg Christiania Finans AS1 3 Tollbodg 17, Kristiansand Christiania Fonds AS1 4 O. Trygvassons g 39/41, Trondheim Christiania Investment AS1 Christiania Securities Holding AS1 Eiendomsutvikling Oslo AS1 K-Eiendom AS Oslo Akershus1 Norvestor AS (tidligere Christiania International)1 ANS Casa kredit1 Christiania Capital Corp., USA Christiania (Nominees) Ltd., Storbritannia

Norgeskreditt ble oppkjøpt i 1996 og Vestenfjelske Bykreditt ble oppkjøpt i 1994. Selskapene ble fusjonert i 1996. Ved oppkjøpet av Vestenfjelske Bykreditt var det goodwill på 66,4 mill. kroner, mens det ved oppkjøpet av Norgeskreditt var badwill på 120 mill. kroner. Goodwillavskrivningen i 1999 var 12 mill. kroner og rest goodwill pr. 31.12.99 er 0,4 mill. kroner. Reversert badwill (kostnadsreduksjon) i 1999 var 24 mill. kroner og rest badwill pr. 31.12.99 er 24 mill. kroner.

31 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

14 UTSATT SKATTEFORDEL

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 Midlertidige forskjeller: (583) (434) Omløpsmidler/kortsiktig gjeld (656) (491) (1 480) (1 648) Anleggsmidler/langsiktig gjeld (1 245) (1 636) (1 457) (2 813) Skattemessig underskudd til fremføring (2 075) (3 478) (679) (626) Ubenyttet godtgjørelse til fremføring (omregnet til midlertidig forskjell) (933) (847) (4 199) (5 521) Sum midlertidige positive (negative) forskjeller som gir opphav til utsatt skatt/skattefordel (4 909) (6 452) 1 231 1 565 Utsatt skattefordel 1 420 1 865

Utsatt skatt er beregnet basert på 28 prosent skatt i Norge og nominell skattesats i øvrige land. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres innenfor en tiårsperiode er utlignet og nettoført. I forbindelse med avvikling av Lefac AS ble det i K-Finans realisert et skattemessig tap på 344 mill. kroner i 1999. Den utsatte skattefordelen på 96 mill. kroner er ikke balanseført.

SPESIFIKASJON AV UNDERSKUDD TIL FREMFØRING

Morbanken Konsernet 1999 1998 Utløper 1999 1998 - - 2000 - 49 - - 2001 45 47 - - 2002 118 130 - - 2003 217 217 - 16 2004 110 126 - 928 2005 14 942 652 1 033 2006 675 1 054 185 185 2007 222 226 138 118 2008 169 154 482 533 2009 og senere 505 533 1 457 2 813 Sum fremførbare underskudd 2 075 3 478 976 2 279 Herav fremførbare underskudd knyttet til Norge 1 594 2 945

Pr. 31. desember 1999 har konsernet fremført godtgjørelse til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år med 933 mill. kroner (omregnet til midlertidig forskjell). Tilsvarende beløp for morbanken er 679 mill. kroner.

SKATTETVISTER Oslo Byrett avsa 8. februar 2000 dom i en skattesak banken har anlagt mot staten vedrørende retten til skattemessig fradrag for tap ved salg av datterselskaper innen konsernet. Byretten har konkludert med at de tap Kreditkassen har krevet fradrag for, ikke er fradragsberettiget etter selskapsskatteloven.Banken vil vurdere hvorvidt Byrettens dom skal ankes innen ankefristens utløp. Saken omfatter to forhold som totalt har redusert bankens fremførbare underskudd med 536 mill. kroner.

Oslo Byrett avsa 13. november 1998 dom i en skattesak banken har anlagt mot staten vedrørende skattemessig behandling av den preferansekapital banken ble tilført under bankkrisen i 1991. Retten la til grunn at tilførselen av preferansekapital skal anses som skattepliktig inntekt for banken. Kreditkassen har anket Byrettens dom. Dersom Kreditkassens anke fører frem, innebærer dette at bankens fremførbare underskudd økes med ca. 2,7 mrd. kroner.

Beløpene i nevnte saker er ikke innarbeidet i tallene i tabellene ovenfor.

32 NOTER

15 VARIGE DRIFTSMIDLER

Morbanken Konsernet Maskiner, Sum Maskiner, Sum inventar, Bankbygn. varige inventar, Bankbygn. varige transport- og andre drifts- transport- og andre driftsmidler faste eiend. midler midler faste eiend. midler 1 598 2 456 4 054 Anskaffelseskost pr. 1. januar 1999 1 689 2 522 4 211 - 165 165 Oppskrevet tidligere år - 165 165 923 312 1 235 Samlede ordinære avskrivninger 986 331 1 317 - 549 549 Samlede nedskrivninger - 549 549 - - - Samlede reverseringer av nedskrivninger - - - 675 1 760 2 435 Bokført verdi pr. 1. januar 1999 703 1 807 2 510 248 100 348 Tilgang 1999 282 101 383 10 28 38 Avgang 1999 11 28 39 198 38 236 Ordinære avskrivninger 1999 225 40 265 - - - Nedskrivninger 1999 ------Reversering av nedskrivninger 1999 - - - 715 1 794 2 509 Bokført verdi pr. 31. desember 1999 749 1 840 2 589

GEOGRAFISK FORDELING AV EIENDOMMER PR. 31. DESEMBER 1999 – KONSERNET

Herav ledige Bankbygg Kontor/handel Sum lokaler Bokført verdi m2 Bokført verdi m2 Bokført verdi m2 m2 Oslo 1 214 85 380 14 764 1 228 86 144 - Øvrige Østlandet 116 17 723 34 7 341 150 25 064 760 Sørlandet 53 12 817 20 5 282 73 18 099 - Vestlandet 173 27 664 52 8 358 225 36 022 2 485 Nord-Norge/Midt-Norge 101 17 509 44 10 498 145 28 007 1 043 Sum 1 657 161 093 164 32 243 1 821 193 336 4 288

Boliger/hytter 19 Sum eiendommer konsernet 1 840

33 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

16 SPESIFIKASJON AV GJELD

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 6 772 5 485 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten løpetid 6 767 5 491 21 960 20 827 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med løpetid 22 041 22 312 28 732 26 312 Innskudd fra kredittinstitusjoner 28 808 27 803 55 612 43 626 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 55 408 43 487 36 538 34 751 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 36 538 34 751 92 150 78 377 Innskudd fra kunder 91 946 78 238 120 882 104 689 Sum innskudd 120 754 106 041

20 752 5 568 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 21 359 6 685 (14) (46) Egne ikke-amortiserte sertifikater (29) (46) 24 578 26 498 Obligasjonsgjeld 42 054 46 116 (2 258) (141) Egne ikke-amortiserte obligasjoner (4 386) (1 373) 43 058 31 879 Sertifikater og obligasjonsgjeld 58 998 51 382 1 654 827 Avsatt utbytte 1 654 827 1 411 4 653 Annen gjeld 1 396 5 020 27 17 Betalbar skatt 71 111 3 092 5 497 Annen gjeld 3 121 5 958 3 991 2 436 Påløpne, ikke forfalte kostnader og innbetalte, ikke opptjente inntekter 4 329 2 741 141 135 Ikke opptjente etableringsgebyrer o.l. 148 142 4 132 2 571 Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 4 477 2 883 959 879 Pensjonsforpliktelser 977 892 23 23 Utsatt skatteforpliktelse 23 24 14 18 Spesifisert tapsavsetning garantier 14 19 - 5 Spesifisert tapsavsetning innfridde engasjementer - 5 20 75 Avsetning for omstillingstiltak 49 97 1 016 1 000 Avsetning for forpliktelser 1 063 1 037 51 298 40 947 Sum øvrig gjeld 67 659 61 260

1 760 1 669 Ordinær ansvarlig lånekapital – forfall 2001 1 760 1 669 2 396 2 282 Ordinær ansvarlig lånekapital – forfall 2003 og senere 3 254 3 097 - - Medlemsinnskudd i kredittforetak 8 21 2 240 2 130 Evigvarende ansvarlig lånekapital 2 328 2 218 6 396 6 081 Ansvarlig lånekapital 7 350 7 005

178 576 151 717 SUM GJELD 195 763 174 306

GJENNOMSNITTLIG RENTE PÅ INNSKUDD, SERTIFIKAT- OG OBLIGASJONSGJELD

Morbanken Konsernet Gj.sn. Gj.sn. rente* NOK USD EUR Øvrige Sum rente* 5,21 6 772 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 6 193 104 29 441 6 767 5,21 5,61 21 960 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 1 849 11 506 3 304 5 382 22 041 5,61 4,46 55 612 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 44 378 7 012 2 574 1 444 55 408 4,46 5,27 36 538 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 33 401 2 227 289 621 36 538 5,27 5,49 20 752 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 4 132 12 141 2 493 2 593 21 359 5,51 5,32 (14) Egne ikke-amortiserte sertifikater (29) - - - (29) 5,83 6,16 24 578 Obligasjonsgjeld 16 142 16 010 8 962 940 42 054 6,31 6,16 (2 258) Egne ikke-amortiserte obligasjoner (4 386) - - - (4 386) 6,22 163 940 Sum 101 680 49 000 17 651 11 421 179 752

* Gjennomsnittlig rentesats er beregnet basert på avtalt nominell rente (i prosent) pr. 31.12.1999, og vektet på de ulike beløp.

34 NOTER

17 INNSKUDD FRA KUNDER

FORDELT ETTER NÆRING 1999 1998 Personmarked 27 146 23 853 Primærnæringer (jordbruk, fiske/fangst) 1 257 926 Bergverk, oljeboring og -utvinning 6 542 2 094 Industrivirksomhet 5 370 4 925 Kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg 4 463 3 287 Varehandel 5 463 5 072 Hotell- og restaurantdrift 444 502 Sjøfart/lufttransport 6 790 7 083 Eiendomsdrift 4 278 3 519 Annen tjenesteyting 18 071 14 601 Stat og offentlig forvaltning 2 320 4 500 Forsikring og andre finansielle foretak 7 806 5 723 Andre 1 996 2 153 Sum innskudd fra kunder 91 946 78 238

FORDELT ETTER PRODUKT

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 37 793 29 952 Brukskonti bedriftsmarked, norske kroner 37 812 30 007 9 772 6 658 Brukskonti bedriftsmarked, valuta 9 549 6 463 7 187 6 627 Brukskonti personmarked 7 187 6 627 13 521 14 972 Sparekonti 13 521 14 972 18 707 13 778 Øvrige innskudd, norske kroner 18 707 13 778 5 170 6 390 Øvrige innskudd, valuta 5 170 6 391 92 150 78 377 Sum innskudd fra kunder 91 946 78 238

18 FORFALLSSTRUKTUR PÅ OBLIGASJONSGJELD

Morbanken Konsernet 1999 1998 Forfallstidspunkt 1999 1998 5 399 6 321 2000 (1999) 12 008 9 568 12 622 14 231 2001–2004 (2000–2003) 19 282 22 655 4 321 5 838 2005 (2004) og senere 6 400 12 553 (22) (33) Over(under)kurs ved innlån (22) (33) 22 320 26 357 Sum obligasjonsgjeld 37 668 44 743

Overkurs (underkurs) ved innlån inntektsføres (kostnadsføres) som renter fordelt over rentebindingsperioden for de enkelte lån. Konsernet hadde pr. 31. desember 1999 en beholdning av egne obligasjoner for markedspleie på 425 mill. kroner (pålydende 430 mill. kroner) som pr. 31. desember 1999 er ført sammen med sertifikater og obligasjoner på eiendelssiden. Tilsvarende tall pr. 31. desember 1998 var 775 mill. kroner.

35 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

19 PENSJONSFORPLIKTELSE

Konsernets pensjonsordning er sikret i Christiania Bank og Kreditkasses Pensjonskasse som er administrert og forvaltet av Norske Liv AS. Banken har også påtatt seg pensjonsforpliktelser som ikke er dekket av pensjonsordningene i pensjonskassene i forbindelse med førtidspensjoner og tilleggspensjoner. Pensjonsforpliktelsene omfatter 5 823 personer, hvorav 1 922 mottok pensjon pr. 31. desember 1999.

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard for behandling av pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden behandles bankens pensjonsordninger som ytelsesplaner. Beregnede pensjonsforpliktelser inkluderer både forsikrede og ikke forsikrede ytelser, og inkluderer forutsetning om fremtidig vekst i lønn og løpende pensjoner. Pensjonsforpliktelsene er presentert netto i balansen etter fradrag for pensjonsmidler som er vurdert til markedsverdi. Årets pensjonskostnad etter at avkastningen på pensjonsmidlene er truk- ket fra, er presentert i et nettobeløp og inngår i lønn og andre personalkostnader. Endringer i pensjonsforpliktelsene som følger av endringer i aktuarmessige forutsetninger, avvik mellom faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidler, samt virkningen av endringer i pensjonsplaner amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Ordinær pensjonsalder er 67 år. Ordningene gir, basert på folketrygdens nåværende betingelser, rett til alderspensjon tilsvarende 70 prosent av pensjonsgrunnlaget på pensjoneringstidspunktet. Ved mindre enn 30 års tjenestetid på pensjoneringstidspunktet foretas en forholdsvis avkorting. Fra 67 år samordnes pensjoner fra banken med ytelsene fra folketrygden. Periodens pensjonskostnad er vist i note 4.

AVSTEMMING AV PENSJONSORDNINGENES FINANSIERTE STATUS MOT BELØP VIST I BALANSEN

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 2 680 2 524 Beregnede pensjonsforpliktelser 2 770 2 608 (1 773) (1 803) Pensjonsmidler til markedsverdi (1 853) (1 885) 85 121 Periodisert arbeidsgiveravgift 85 122 992 842 Faktisk beregnet netto pensjonsforpliktelse 1 002 845 45 168 Ikke resultatført netto aktuarmessig gevinst 36 161 (132) (142) Ikke resultatført effekt av endring i pensjonsplaner (136) (142) 905 868 Balanseført netto påløpne pensjonsforpliktelser 902 864

Av netto påløpne pensjonsforpliktelser i konsernet er 20 mill. kroner overfinansierte midler vedrørende datterselskaper som er inkludert i forskuddsbetalinger og opptjente inntekter. Resterende påløpne pensjonsforpliktelser med 968 mill. kroner er inkludert i avsetning for forpliktelser (note 16) sammen med 9 mill. kroner i forpliktelser vedrørende tilskuddsplaner.

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 7,0% 7,0% Diskonteringsrente 7,0% 7,0% 3,3% 3,3% Forventet lønnsregulering 3,3% 3,3% 3,3% 3,3% Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,3% 3,3% 2,5% 2,5% Forventet regulering av løpende pensjoner 2,5% 2,5% 8,0% 8,0% Forventet avkastning på pensjonsmidlene 8,0% 8,0% 2,0% 2,0% Årlig avgang før 45 år 2,0% 2,0%

20 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

Formelt forfall Alternativt forfall Lånegjeld USD Lånegjeld NOK Rentesats frem til alternativt forfall 09.09.2001 Hver 6. mnd 220* 1 760 Libor 6 mnd - 6,25 basispunkter 30.01.2006 30.01.2001 150 1 200 Libor 3 mnd + 35 basispunkter 21.05.2007 21.05.2002 100*** 800 Libor 3 mnd + 30 basispunkter 24.06.2008 24.06.2003 150 1 200 Libor 3 mnd + 37,5 basispunkter Evigvarende Hver 6. mnd 80 640 Libor 6 mnd + 80 basispunkter frem til 24.07.2000 Evigvarende 200** 1 600 Libor 6 mnd + 18,75 basispunkter Øvrige 150 Sum ansvarlig lånekapital 7 350

Med alternativt forfall forstås når konsernet tidligst kan innfri lånegjelden helt eller delvis.

* Lånet kan innfris delvis med avdrag på USD 10 mill. ** Lånet kan innfris delvis med avdrag på USD 1 mill. *** Lånet er tatt opp av Norgeskreditt AS.

Ansvarlig lånekapital i valuta inngår i bankens totale valutaposisjon, slik at det ikke er valutarisiko forbundet med innlånene.

36 NOTER

21 EGENKAPITAL

Aksje- Reserve- Disposi- Sum Morbanken kapital fond sjonsfond egenkapital Balanse 31. desember 1998 3 860 2 020 4 953 10 833 Fordeling til Overkursfond/Annen EK (1 067) 1 067 - Implementeringseffekt utsatt skattefordel 1 542 1 542 Implementeringseffekt EK-metoden 1 859 1 859 Balanse 1. januar 1999 3 860 953 1 859 7 562 14 234

Fond for Aksje- Overkurs- vurderings- Annen Sum kapital fond forskjeller egenkapital egenkapital Balanse 1. januar 1999 3 860 953 1 859 7 562 14 234 Årets resultat 2 475 2 475 Avsatt utbytte (1 654) (1 654) Resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 875 (875) - Mottatt konsernbidrag (354) 354 - Utbytte fra tilknyttede selskaper (38) 38 - Egenkapitaltransaksjoner konsernselskaper og tilknyttede selskaper (26) 19 (7) Omregningsdifferanser 6 6 Balanse 31. desember 1999 3 860 953 2 316 7 925 15 054

Aksje- Sum Konsernet kapital Fond egenkapital Balanse 31. desember 1998 3 860 8 394 12 254 Implementeringseffekt ny regnskapslov 1 983 1 983 Balanse 1. januar 1999 3 860 10 377 14 237

Årets resultat 2 477 2 477 Avsatt utbytte (1 654) (1 654) Egenkapitaltransaksjoner tilknyttede selskaper (12) (12) Omregningsdifferanser 6 6 Balanse 31. desember 1999 3 860 11 194 15 054

Aksjekapitalen på 3 859 510 032 kroner består av 551 358 576 aksjer med pålydende 7 kroner.

22 MELLOMVÆRENDE MED FORETAK I SAMME KONSERN M.V.

Mellomværende med foretak i samme konsern inngår i følgende balanseposter i morbankens regnskap:

1999 1998 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 1 410 12 077 Brutto utlån til kunder 3 629 446 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med variabel avkastning 2 128 200 Fordringer på foretak i samme konsern totalt 7 167 12 723 Innskudd fra kredittinstitusjoner 416 570 Innskudd fra kunder 223 194 Annen gjeld 210 - Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 7 Ansvarlig lånekapital datterselskaper 30 110 Ansvarlig lånekapital tilknyttede selskaper - - Gjeld til foretak i samme konsern totalt 884 881 Pantstillelser, annen sikkerhetsstillelse og garantier for foretak i samme konsern 590 19

37 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

23 GARANTIER OG PANTSTILLELSER

GARANTIER

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 515 867 Remburser 515 867 7 740 8 004 Betalingsgarantier 7 813 8 130 7 419 8 094 Kontraktsgarantier 7 419 8 094 4 609 4 319 Lånegarantier 4 670 4 319 704 750 Garantier for skatter 704 750 1 274 2 428 Annet garantiansvar 1 299 2 556 22 261 24 462 Sum remburser og garantier 22 420 24 716 Av samlet garantiansvar er følgende kontragarantert av: 492 587 Andre banker 492 587 412 415 Andre kredittinstitusjoner 461 415

PANTSTILLELSER

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 12 994 3 600 Pantstillelser (bokført verdi) 12 994 3 600 1 1 Pantegjeld 1 1

Av pantstillelser utgjør 12 994 mill. kroner sikkerhet for låneadgang i Norges Bank. Av garantier utgjør 25 mill. en gjensidig garantiavtale med norsk bank som sikkerhet for fondsmeglervirksomhet.

24 UTENLANDSK VALUTA

Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 65 142 54 495 Eiendeler i utenlandsk valuta 67 435 55 504 75 448 61 024 Gjeld i utenlandsk valuta 87 449 67 458 139 403 275 607 Terminkjøp i utenlandsk valuta 142 953 280 377 128 365 265 402 Terminsalg i utenlandsk valuta 128 406 265 451

25 BETINGEDE FORPLIKTELSER

Som i tidligere år er banken part i en rekke saker med mindre økonomisk omfang. Se note 14 for skatterelaterte tvister.

38 NOTER

26 FORFALLS- OG REPRISINGSSTRUKTUR PÅ DIVERSE BALANSEPOSTER

SPESIFIKASJON AV BALANSEPOSTER GRUPPERT ETTER FORFALLSTIDSPUNKT

Inntil 1 mnd 1–3 mnd 3–12 mnd 1–5 år Mer enn 5 år Uten forfall Totalt NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL Kontanter, innskudd i sentralbanker 2 569 37 27 642 102 3 211 166 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 4 265 7 755 339 2 251 426 2 847 2 1 087 5 032 13 940 Utlån til kunder 9 099 2 085 3 406 694 8 421 2 650 43 666 34 543 46 422 6 858 111 014 46 830 Uspes. tapsavsetninger (1 497) (91) (1 497) (91) Overtatte eiendeler 22 22 Sertifikater og obligasjoner 2 098 715 3 411 681 6 336 1 141 1 909 1 244 1 855 330 59 15 668 4 111 Aksjer og andeler 2 505 27 2 505 27 Tilknyttede selskaper 1 053 1 053 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 1 210 214 1 210 214 Varige driftsmidler 2 558 31 2 558 31 Andre eiendeler 487 270 59 35 546 305 Forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter 1 853 1 148 207 754 2 060 1 902 SUM EIENDELER 20 371 12 010 7 156 3 653 15 183 6 638 45 599 36 874 48 277 7 188 6 796 1 072 143 382 67 435 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 7 323 9 741 623 5 103 96 5 361 561 8 042 20 766 Innskudd fra kunder 76 906 12 453 345 999 522 715 6 77 779 14 167 Banksertif. og andre kortsiktige låneopptak 1 166 6 250 264 7 766 2 673 3 211 4 103 17 227 Obligasjonslån 4 997 2 731 5 666 17 717 1 093 5 464 11 756 25 912 Annen gjeld 38 1 129 1 706 5 1 183 59 3 061 60 Påløpne kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 1 780 945 184 257 420 891 2 384 2 093 Avsetning for forpliktelser 44 959 43 17 1 046 17 Ansvarlig lån 55 1 760 3 207 88 2 240 143 7 207 Egenkapital 15 028 26 15 028 26 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 87 213 29 390 1 361 13 868 10 222 12 275 5 727 20 038 2 057 8 671 16 762 3 233 123 342 87 475 Netto likviditetseksponering i balansen (66 842) (17 380) 5 795 (10 215) 4 961 (5 637) 39 872 16 836 46 220 (1 483) (9 966) (2 161) 20 040 (20 040) Innbetalinger/utbetalinger finansielle derivater (8 252) 8 541 415 (420) 1 399 (2 843) (1 565) 1 599 (8 002) 6 877 Nettosum alle poster (75 094) (8 839) 6 210 (10 635) 6 360 (8 480) 38 307 18 435 46 220 (1 483) (9 966) (2 161) 12 038 (13 163)

Forklaring til noten: 1) Kasse-, drifts- og brukskreditter er gruppert under restløpetid inntil 1 mnd. 2) Sertifikat- og obligasjonsporteføljen er gruppert etter papirenes innløsningsdato. Andeler i aksje-, obligasjons- og rentefond er klassifisert med realisasjonstidspunkt uten forfall. 3) Andre eiendeler og forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter er gruppert etter mest sannsynlig realisasjonstidspunkt. Evaluerings- og avregningskonti er gruppert under inntil 1 mnd. Anleggsaksjer og andeler, tilknyttede selskaper og varige driftsmidler er klassifisert med realisasjonstidspunkt uten forfall. 4) Netto pensjonsforpliktelser er gruppert under mer enn 5 år. 5) Finansielle derivater: Opsjoner og futures: Oppgjort "up-front" FRA: Ingen kjente kontantstrømmer Renteswapper: Kjent kontantmargin inntil neste renteregulering Rente- og valutaswapper: Kjent kontantmargin inntil neste renteregulering Utveksling av avtalt valutabeløp ved forfall

39 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

SPESIFIKASJON AV BALANSEPOSTER GRUPPERT ETTER REPRISINGSSTRUKTUR

Inntil 1 mnd 1–3 mnd 3–12 mnd 1–5 år Mer enn 5 år Uten renteendring Totalt NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL NOK VAL Kontanter, innskudd i sentralbanker 210 36 2 326 28 675 102 3 211 166 Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 4 265 8 789 339 2 080 426 1 984 2 1 087 5 032 13 940 Utlån til kunder 13 525 33 795 92 904 7 015 320 5 708 3 743 38 522 274 111 014 46 830 Uspes. tapsavsetn. (1 497) (91) (1 497) (91) Overtatte eiendeler 22 22 Sertifikater og obligasjoner 3 382 880 5 069 1 330 6 464 1 901 745 8 15 668 4 111 Aksjer og andeler 2 505 27 2 505 27 Tilknyttede selskaper 1 053 1 053 Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 1 210 214 1 210 214 Varige driftsmidler 2 558 31 2 558 31 Andre eiendeler 464 275 82 30 546 305 Forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter 1 853 1 148 207 754 2 060 1 902 SUM EIENDELER 23 699 44 923 100 638 10 453 7 210 9 593 4 490 1 125 530 274 6 815 1 067 143 382 67 435 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 8 042 6 453 5 903 7 690 561 159 8 042 20 766 Innskudd fra kunder 76 933 12 192 345 1 165 494 759 6 1 51 77 779 14 167 Banksertif. og andre kortsiktige låneopptak 1 166 6 250 215 7 766 2 722 3 211 4 103 17 227 Obligasjonslån 4 166 16 776 919 5 540 3 875 600 2 041 1 418 755 1 578 11 756 25 912 Annen gjeld 294 72 2 695 60 3 061 60 Påløpne kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 2 2 384 2 091 2 384 2 093 Avsetning for forpliktelser 1 046 17 1 046 17 Ansvarlig lån 3 200 143 4 007 143 7 207 Egenkapital 15 028 26 15 028 26 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 90 601 41 673 1 551 23 574 7 234 16 267 2 047 1 979 755 1 737 21 154 2 245 123 342 87 475 Netto renteeksponering på balanse (66 902) 3 250 99 087 (13 121) (24) (6 674) 2 443 (854) (225) (1 463) (14 339) (1 178) 20 040 (20 040) Finansielle derivater som direkte påvirker rentefølsomhet (10 291) 9 801 (26) 12 215 (13 657) (2 860) 15 279 (10 102) 1 322 351 - - (7 373) 9 405 Nettosum inkl. finansielle derivater (77 193) 13 051 99 061 (906) (13 681) (9 534) 17 722 (10 956) 1 097 (1 112) (14 339) (1 178) 12 667 (10 635) Netto renteekspon. i % av ultimo forv. kapital -36,6 6,2 47,0 -0,4 -6,5 -4,5 8,4 -5,2 0,5 -0,5 -6,8 -0,6 6,0 -5,0

Nedbetalingslån med flytende rente er gruppert under reprisingstid 1–3 måneder. Nedbetalingslån med fast rente er gruppert etter rentebindingstid. Øvrige utlån til og innskudd fra kunder er gruppert under reprisingstid inntil 1 måned, bortsett fra produkter som har kontraktsfestet rentebindingstid.

RENTEFØLSOMHET PR. 31.12.99 Inntil Fra 1 mnd Fra 3 mnd Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd inntil 3 mnd inntil 12 mnd inntil 5 år Mer enn 5 år Totalt Handelsporteføljen NOK (17) (9) (26) (10) (62) USD 8 (2) (13) 5 (2) EUR 1 (3) (5) (7) GBP (1) (4) (4) Annen valuta (1) (8) (9) Bankporteføljen NOK (1) (15) 12 (14) 21 3 USD 8 (11) (7) (10) EUR (1) (3) (4) GBP (3) (2) (5) Annen valuta Sum NOK (1) (32) 3 (41) 11 (60) USD 16 (12) (20) 5 (12) EUR (2) (8) (11) GBP (4) (5) (9) Annen valuta (1) (8) (8)

40 NOTER

Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Denne rentefølsomheten kan uttrykkes som potensielle verdiendringer som følge av en tenkt renteendring på et bestemt tidspunkt. Tabellen viser beregnet endring i markedsverdien av porteføljen ved utgangen av 1999 dersom renten skulle øke (dvs. parallellforskyvning av yield-kurven) med ett prosentpoeng. En rentenedgang på ett prosentpoeng ville medført tilsvarende endringer i markedsverdien, men med motsatt fortegn. Beregningene omfatter alle poster på og utenfor konsernets balanse som har renterisiko, deriblant renteopsjoner. For opsjonene er rentefølsom- heten bare beregnet for såkalte delta-ekvivalenter.

27 KAPITALDEKNING

Den ansvarlige kapitalen deles inn i kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapital består av innbetalt aksjekapital og andre fond godkjent av Kredittilsynet. Overfinansiert del av pensjonsforpliktelser samt bokført verdi av immaterielle eiendeler trekkes fra. Tilleggskapital består av tidsbegrenset og evigvarende ansvarlig lånekapital etter nærmere regler. Til fradrag i den ansvarlige kapitalen kommer den bokførte verdi av eierandeler i og/eller ansvarlige lån til andre finansinstitusjoner som utgjør mer enn 2 prosent av finansinstitusjonens ansvarlige kapital.

Følgende begrensninger knytter seg til beregningen av ansvarlig kapital: 1. Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital skal ikke overstige 50 prosent av kjernekapitalen. 2. Total tilleggskapital skal ikke overstige kjernekapitalen.

Kapitaldekningen beregnes på konsolidert basis. For beregning av kapitaldekningen foretas det pro rata-konsolidering for eierandeler i andre selskaper på 20 prosent eller mer. Den ansvarlige kapital måles mot et risikovektet beregningsgrunnlag, hvor de enkelte poster i og utenfor balansen multipliseres med en risikofak- tor avhengig av hvilken kredittrisiko som antas forbundet med den enkelte post. I tillegg inkluderer vektet beregningsgrunnlag markeds- og valutarisiko i henhold til Kredittilsynets forskrift. Kravet til kapitaldekning er 8,0 prosent.

SPESIFIKASJON AV RISIKOVEKTET BEREGNINGSGRUNNLAG FOR KONSERNET PR. 31. DESEMBER

Risikovekt (Mrd. kr) 0% 10% 20% 50% 100% 1999 1998 Eiendeler som ikke inngår i handelsportefølje Kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner 3,7 - 19,6 - 0,2 4,1 2,0 Kortsiktige plasseringer i verdipapirer 2,9 - 9,3 - 1,7 3,6 3,5 Utlån 5,1 - 11,1 35,6 116,6 136,7 126,3 Øvrige fordringer 1,5 - 2,1 0,4 1,9 2,5 3,4 Anleggsmidler 1,5 - 1,7 - 5,7 6,1 5,1 Sum eiendeler 14,7 - 43,8 36,0 126,1 153,0 140,3 Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsportefølje Garantier og lignende forpliktelser 9,2 9,9 Ubenyttede rammelån og andre forpliktelser 9,6 9,6 Rente- og valutainstrumenter 1,0 1,2 Sum poster utenfor balansen 19,8 20,7 Poster som inngår i handelsportefølje Sum markeds- og valutarisiko 9,3 8,4 Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen 182,1 169,4

KONSERNET HADDE PR. 31. DESEMBER FØLGENDE KAPITALDEKNING (Mill. kr) 1999 1998 Sum egenkapital ifølge finansregnskapet 15 054 14 237 Immaterielle eiendeler (1 424) (1 886) Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (30) (22) Kjernekapital 13 600 12 329 Evigvarende ansvarlig lånekapital 2 241 2 241 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 3 358 3 745 Tilleggskapital 5 599 5 986 Fradragsposter (51) (53) Total ansvarlig kapital 19 148 18 262 Kapitaldekning 10,5% 10,8%

Kapitaldekningskravet gjelder både for morbanken og konsernet. Ved utgangen av 1999 hadde morbanken en kapitaldekning på 10,3 prosent basert på et risikovektet volum på 152,9 mrd. kroner og en total ansvarlig kapital på 15 709 mill. kroner.

41 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

28 FINANSIELLE DERIVATER

KONSERNET (Mill. kr) Nominelt beløp Markedsverdi Netto Nominelt beløp gjennomsnitt Markedsverdi gjennomsnitt gevinster Handelsporteføljen 31.12.99 1999 31.12.99 1999 1999 Renteavtaler 851 763 1233 425 (53) 83 118 Valutaavtaler 428 523 450 126 (125) (230) 81 Aksjerelaterte avtaler* 2 301 1 001 (576) (103) 97 Råvarerelaterte avtaler 352 330 Sum handelsporteføljen 1 282 939 1 684 882 (754) (250) 296

Ordinær bank-/kredittvirksomhet Renteavtaler 61 788 52 759 455 369 Valutaavtaler 38 963 43 226 (526) (144)

Finansielle derivater i handelsporteføljen evalueres og bokføres til markedsverdi, hvilket betyr at markedsverdi ovenfor er lik bokført verdi. Finansielle derivater innenfor ordinær bank-/kredittvirksomhet er sikringsforretninger som verdsettes etter samme prinsipp som den sikrede post. Bokført verdi (markedsverdi) på sikringsforretningene har tilsvarende motverdier i poster på konsernets balanse, og det fremkommer ikke noen isolerte gevinster/tap på finansielle derivater i bank-/kredittvirksomhetsporteføljen.

Renteavtaler omfatter i hovedsak: – Rentegarantier og renteopsjoner, som sikrer kjøper en bestemt rente på et avtalt beløp. – Rentebytteavtaler, som er bytte av rentebetingelser for et bestemt beløp for en fastsatt periode. – Renteterminer (FRAs, futures), som fastsetter en rentesats for et nominelt beløp for en fremtidig periode.

Valutaavtaler omfatter i hovedsak: – Valutaterminforretninger, som er kjøp og salg av et valutabeløp på en fremtidig dato til en bestemt vekslingskurs mot en annen valuta. – Valutabytteavtaler, som er bytte av valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs og forrentning av disse for en avtalt periode. – Valutaopsjoner, som gir kjøperen en rett til å kjøpe eller selge et valutabeløp til en avtalt valutakurs innenfor en bestemt periode eller til en på forhånd fastsatt dato.

Aksjerelaterte avtaler omfatter i hovedsak: – Futures på aksjeindekser, som fastsetter en fremtidig pris på en bestemt aksjeindeks. – Aksjeopsjoner, som gir kjøperen rett til å kjøpe eller selge aksjer til en avtalt pris innenfor en bestemt periode eller til en på forhånd fastsatt dato. * Resultatet inngår i linjen Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på aksjer og andre verdipapirer.

Råvarerelaterte avtaler omfatter i hovedsak: – Råvarebytteavtaler, som er bytte av prisbetingelser på en råvare for en fastsatt periode.

Nominelt beløp er avtalens underliggende hovedstol, som er vist brutto. Ved beregning av markedsverdier er det benyttet et gjennomsnitt av kjøps- og salgskurser fra uavhengige kilder. Ved beregningen anvendes også metoder for interpolering og ekstrapolering. For aksjeopsjoner beregnes teoretiske priser. Se Note 1 Regnskapsprinsipper for nærmere beskrivelse av metodene. Det foreligger ikke avtaler om netting av kontrakter.

42 NOTER

29 AKSJER OG AKSJEEIERE

DE 20 STØRSTE AKSJONÆRENE I KREDITKASSEN PR. 31.12.1999

Antall aksjer Eierandel 1. Statens Bankinvesteringsfond 191 000 000 34,64% 2. Nordbanken (A/C Merita-Nordbanken ABP) 55 068 000 9,99% 3. Folketrygdfondet 20 337 600 3,69% 4. State Street Bank & Trust Co. 14 110 362 2,56% 5. Chase Manhattan Bank 13 989 600 2,54% 6. Storebrand Livsforsikring AS 8 457 725 1,53% 7. Vital Forsikring ASA 6 612 800 1,20% 8. Gjensidige NOR Spareforsikring 6 176 629 1,12% 9. UBS AG, London Branch 5 943 750 1,08% 10. Deutsche Bank AG (GCS) London 5 461 400 0,99% 11. Chase Manhattan Bank 5 426 400 0,98% 12. State Street Bank & Trust Co. 4 928 205 0,89% 13. Lehman Brothers International S/A 4 670 000 0,85% 14. Bankers Trust Company 3 627 120 0,66% 15. Chase Manhattan Bank 3 590 075 0,65% 16. Nordbanken (C17) 3 493 750 0,63% 17. Norsk Hydros Pensjonskasse 3 376 600 0,61% 18. Chase Manhattan Bank 3 370 671 0,61% 19. Citibank, N.A. 3 113 706 0,56% 20. Verdipapirfondet Avanse Kapital 2 810 500 0,51% Sum 20 største aksjonærer 365 564 893 66,30% Totalt antall aksjer utestående 551 358 576 100,00%

TILLITSVALGTE OG LEDENDE ANSATTES AKSJEBEHOLDNING I KREDITKASSEN

BOSTED AKSJER** REPRESENTANTSKAP Formann: Adm. direktør Sverre Leiro Sarpsborg - Nestformann: Konsernsjef Bjarne Aamodt* Oslo 1 500

VALGT AV AKSJONÆRENE Medlemmer: Siviløkonom Thor Albert Kristiansand - Økonomidirektør Åshild M. Bendiktsen* Sjøvegan - Seniorkonsulent Brit Astrid Bennett* Bergen - Fysioterapeut Sidsel Bjørgo* Fagernes 981 Adm. direktør Anne-Grete Ellingsen* Oslo 650 Advokat Finn Fadum* Oslo 1 328 Direktør Cato A. Holmsen Oslo 3 000 Adm. direktør Jan Willy Hopland Oslo - Konserndirektør Thor Håkstad Asker - Adm. direktør Eva R. Karal Oslo 500 Advokat Inger Johanne Lund* Oslo 2 000 Konsulent Johan C. Løken* Heradsbygd 2 000 Sjeføkonom Stein Reegård Bærum - Adm. direktør Tom Vidar Rygh* Oslo 2 409 Kommunaldirektør Sissel Stenberg Stavanger 200 Adm. direktør Endre Ording Sund* Oslo - Porteføljeforvalter Lars Tronsgaard* Drammen - Advokat Stig Tufte-Johnsen Oslo 100

43 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

BOSTED AKSJER** Varamedlemmer: Daglig leder Olav Strand Ålesund - Bedriftsleder og konsulent Torbjørn Nordgård Vadsø 265 Adm. direktør Tor Andersen* Bergen - Sivilingeniør, direktør Anders Utne* Asker 2 200 Sjefarkitekt Marit Brandt-Rasmussen* Asker 120 Adm. direktør Ragnar Lyng Vanvikan - Skipper Fritz Andreassen Bodø - Fisker Jan A. Johnsen Brønnøysund 8 Adm. direktør Gunnar P. Brand* Oslo - Finansdirektør Jens L. Hofgaard Bærum -

VALGT AV OG BLANT DE ANSATTE Medlemmer: Senior markedskonsulent Richard Jansen Bærum 3 Organisasjonssekretær Bjørn Erik Nielsen Lillestrøm - Avdelingssjef Vidar Ruud Nes 1 654 Bedriftsrådgiver Kari Lysne Oslo 1 987 Bedriftsrådgiver Per Morten Selle Stavanger 987 Kunderådgiver Ola Schjerpen Elverum 190 Bedriftsrådgiver Johan Aas Kristiansund 914 Bedriftsrådgiver Rune Landsvik Åsane -

Varamedlemmer for 1–4: Bedriftsrådgiver Grethe Palmyr Lørenskog 187 IT-konsulent Cathrine Hellum Frogn 450 Tillitsvalgt Steinar Nickelsen Bærum - Saksbehandler Bente Martinsen Drammen -

Varamedlemmer for 5–8: Personalrådgiver Torill Wilskog Johansen Larkollen - Kunderådgiver Arild Gjerdbakken Hønefoss 137 Kontorsjef Tore Vea Hamar -

* Aksjonærvalgte representantskapsmedlemmer på valg på generalforsamlingen 11. april 2000.

KONTROLLKOMITÉ Direktør Jan T. Bjerke, formann Bærum 49 726 Advokat Inger Johanne Lund, nestformann Oslo 2 000 Advokat Finn Fadum Oslo 1 328 Advokat Fanny Platou Amble Oslo 614 Generalløytnant Odd Svang-Rasmussen Tønsberg 1 500 Konsulent Johan C. Løken Heradsbygd 2 000

VALGKOMITÉ Valgt av representantskapet: Adm. direktør Sverre Leiro Sjeføkonom Stein Reegård Adm. direktør Endre Ording Sund Senior markedskonsulent Richard Jansen Bedriftsrådgiver Johan Aas

Valgt av aksjonærene: Adm. direktør Halvor Stenstadvold Sjeføkonom Stein Reegård Advokat Stig Tufte-Johnsen

44 NOTER

BOSTED AKSJER** HOVEDSTYRE Høyesterettsadvokat Harald Arnkværn, formann Oslo 1 000 Adm. direktør Martin Mæland, nestformann Oslo 9 750 Viseadm. direktør Øyvin A. Brøymer Bærum 50 000 Viseadm. direktør Kristin Clemet Oslo - Adm. direktør Christian Hambro Oslo 10 000 Hovedtillitsvalgt Liv Irene Haug Oslo 4 800 Konsernsjef Tom Ruud Oslo 20 377 Konsernsjef Kjell Aamot Oppegård 7 000 Siviløkonom Arild P. Aarseth Moss 3 200

Varamedlemmer til styret: Spesialrådgiver Liv Anne Gunvaldsen Kristiansand - Hovedverneombud Paal Sprakehaug Nesodden 377

KONSERNLEDELSE Konsernsjef Tom Ruud 20 377 Viseadm. direktør Thorstein Øverland 987 Viseadm. direktør Ola Forberg 187 Viseadm. direktør Stein Wessel-Aas 637 Viseadm. direktør Baard Syrrist 1 037

LEDENDE ANSATTE Banksjef Per E. Berg 1 412 Direktør Eilif Bjerke 6 987 Adm. direktør Jan Petter Borvik 187 Finansdirektør Sigurd Carlsen 4 987 Informasjonsdirektør Kjell J. Flø 837 Banksjef Jarle Haug 3 687 Banksjef Sigvart Hovland 189 Direktør Tom Knoff 3 637 Direktør Cathrine Lindbom - Direktør Alex Madsen 837 Banksjef Jan M. Melandsø 16 Banksjef Tore Nag 3 000 Banksjef Gudmund Nyrud 5 109 Adm. direktør Ola Mørkved Rinnan - Økonomidirektør Aimée Staude - Banksjef Carl E. Steen 2 100 Banksjef Inge Støve - Adm. direktør Astrid Sørgaard 647 Banksjef Kjell Tangen - Banksjef Jan A. Teksum 987 Banksjef Egil Valderhaug 687 Banksjef Jan M. Wesenberg 2 533 Konsernrevisor Vegard Østlien -

EKSTERN REVISOR Anders Eng, PricewaterhouseCoopers DA

** I aksjebeholdning for Hovedstyre, Kontrollkomité og ledende ansatte er også inkludert aksjer tilhørende nærmeste familie og selskaper der ved- kommende har avgjørende innflytelse, jfr. Allmennaksjelovens § 1–3 og 1–5.

45 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Kontantstrømoppstilling

(Mill. kr) Morbanken Konsernet 1999 1998 1999 1998 Likvider fra operasjonelle aktiviteter 11 831 11 112 Rente- og kredittprovisjonsinnbetalinger 14 085 13 287 (7 188) (7 790) Renteutbetalinger (8 569) (9 935) 54 50 Utbytteinnbetalinger 80 52 1 814 1 976 Andre innbetalinger 1 953 2 116 (3 365) (3 422) Driftsutbetalinger (3 582) (3 629) (32) (17) Utbetalte skatter (104) (50) 431 037 595 612 Innbetalinger ved salg av kortsiktige verdipapirer 431 838 595 910 (430 938) (595 679) Utbetalinger ved kjøp av kortsiktige verdipapirer (431 442) (596 167) 3 213 1 842 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4 259 1 584 Likvider fra investeringsaktiviteter 460 (4 347) (Økning) reduksjon utlån til kredittinstitusjoner (10 180) (906) 82 103 Innbetalt på tidligere avskrevne fordringer 111 142 (20 732) (160) (Økning) reduksjon utlån til kunder (4 920) (417) (4 313) (1 481) (Økning) reduksjon sertifikater og obligasjoner (4 908) (945) (888) (40) (Økning) reduksjon aksjer og andeler (1 198) 162 336 (102) (Økning) reduksjon utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 462 (143) (306) (634) Investert varige driftsmidler (330) (629) - 123 Salgssum solgte varige driftsmidler 1 124 298 (501) (Økning) reduksjon øvrige fordringer 561 (588) (25 063) (7 039) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (20 401) (3 200) Likvider fra finansieringsaktiviteter 2 420 (2 824) Økning (reduksjon) innskudd fra kredittinstitusjoner 1 005 (7 372) 13 773 (1 298) Økning (reduksjon) innskudd fra kunder 13 708 (1 262) 315 207 Økning (reduksjon) ansvarlig lånekapital 345 214 11 179 6 217 Økning (reduksjon) sertifikater og obligasjonsgjeld 7 616 7 192 (3 188) 2 224 Økning (reduksjon) øvrig gjeld (3 660) 2 425 (827) (661) Utbetalt utbytte (827) (661) 223 253 Innbetalt konsernbidrag - - 23 895 4 118 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 18 187 536 2 045 (1 079) Netto endring likvider i perioden 2 045 (1 080) 1 332 2 411 Likviditetsbeholdning 1. januar 1 332 2 412 3 377 1 332 Likviditetsbeholdning 31. desember 3 377 1 332

Likviditetsbeholdningen omfatter kontanter og innskudd i sentralbanker.

46 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Revisjonsberetning

Til Representantskapet og Generalforsamlingen i Christiania Bank og Kreditkasse ASA

REVISJONSBERETNING FOR 1999

Vi har revidert årsregnskapet for Christiania Bank og Kreditkasse ASA for regnskapsåret 1999, som viser et årsoverskudd på 2 475 millioner kroner for morselskapet og et årsoverskudd på 2 477 millioner kroner for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstil- ling, noteopplysninger og konsernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av bankens styre og Konsernsjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og norsk god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materi- alet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av bankens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at • årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for bankens og konsernets økonomiske stilling 31. desember 1999 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med norsk god regnskapsskikk • ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk • opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Oslo, 15. februar 2000 PricewaterhouseCoopers DA Anders Eng Statsautorisert revisor

Kontrollkomiteens beretning

Til Representantskapet og Generalforsamlingen i Christiania Bank og Kreditkasse ASA

Kontrollkomiteen har gjennom regnskapsåret 1999 ført tilsyn med bankens virksomhet i samsvar med Forretningsbanklovens § 13 og instruks fastsatt av Representantskapet den 4. august 1992.

Bankens regnskap for 1999 er gjennomgått. Det er etter komiteens mening satt opp i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og regler for god regnskapsskikk. Kontrollkomiteen finner styrets vurdering av bankens økonomiske stilling dekkende og tilrår at resultatregnskapet og balansen fastsettes som bankens regnskap.

Vedrørende årsregnskapet for øvrig viser kontrollkomiteen til revisors beretning datert 15. februar 2000 og slutter seg til hans uttalelse om det fremlagte regnskap.

Oslo, 15. februar 2000

Jan T. Bjerke (formann) Finn Fadum (medlem) Fanny Platou Amble (medlem) Odd Svang-Rasmussen (medlem) Johan C. Løken (varamedlem)

47 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Kvartalsresultater (ureviderte)

KONSERNET (Mill. kr) 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1998 1998 1998 1998 1999 1999 1999 1 999 Renteinntekter 3 024 3 357 3 713 3 840 3 724 3 667 3 528 3 578 Rentekostnader 2 115 2 261 2 757 2 763 2 656 2 563 2 446 2 492 Netto renteinntekter 909 1 096 956 1 077 1 068 1 104 1 082 1 086 Utbytte og andel resultat fra tilknyttede selskaper 41 47 (55) 37 26 65 13 21 Provisjonsinntekter 301 316 299 305 313 324 320 392 Provisjonskostnader (61) (66) (53) (38) (53) (53) (58) (63) Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 120 (81) (385) 89 155 90 17 134 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater 82 107 237 169 122 118 122 120 Andre driftsinntekter 39 152 29 114 30 39 28 41 Sum andre driftsinntekter 522 475 72 676 593 583 442 645 Lønn og andre personalkostnader 444 482 458 497 489 496 489 517 Administrasjonskostnader 283 306 300 298 270 279 222 250 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 52 53 56 74 61 66 63 75 Andre driftskostnader 75 72 91 104 76 80 88 100 Sum driftskostnader 854 913 905 973 896 921 862 942 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 577 658 123 780 765 766 662 789 Tap på utlån og garantier (89) 22 94 143 (62) (18) (10) 82 Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer (11) 11 Driftsresultat 666 636 29 637 827 784 661 718 Skatter 43 18 (100) 46 237 207 157 (88) Resultat etter skatter 623 618 129 591 590 577 504 806

NØKKELTALL (Mill. kr) 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1998 1998 1998 1998 1999 1999 1999 1 999 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 191 191 200 038 204 273 198 713 199 836 208 217 204 015 211 609 Sum eiendeler 194 236 190 806 189 932 188 543 199 672 195 381 201 454 210 817 Netto utlån til kunder 156 027 153 975 152 946 151 439 154 584 148 465 151 686 156 256 Netto utlån i prosent av forvaltningskapitalen 80,3 80,7 80,5 80,3 77,4 76,0 75,3 74,1 Innskudd fra kunder 77 523 81 201 79 181 78 238 76 917 82 467 82 134 91 946 Innskudd fra kunder i prosent av forvaltningskapitalen 39,9 42,6 41,7 41,5 38,5 42,2 40,8 43,6 Innskuddsdekning (kundeinnskudd i prosent av netto kundeutlån) 49,7 52,7 51,8 51,7 49,8 55,5 54,1 58,8 Brutto mislighold 2 096 1 978 1 967 1 798 1 990 2 065 2 037 2 466 Netto mislighold 940 855 845 919 1 142 1 198 1 208 1 597 Beregningsgrunnlag kapitaldekning 173 200 169 200 169 800 169 400 176 000 174 500 179 500 182 100 Bokført egenkapital pr. aksje (kr) 24,58*) 25,70 25,93 25,82*) 26,89*) 27,94 28,80 27,30*) Resultat pr. aksje (pr. kvartal) (kr) 1,13 1,12 0,23 1,07 1,07 1,05 0,91 1,46 Kostnader i prosent av inntekter (eks. verdiendringer og kursgevinst (tap) på verdipapirer pr. kvartal) 65,1 55,3 64,0 58,5 59,5 57,7 57,2 59,0 Ansatte, antall årsverk 4 168 4 141 4 112 4 077 4 029 4 035 4 056 4 051

*) Eksklusiv avsatt, ennå ikke utbetalt utbytte på totalt 1,20 krone pr. aksje pr. 1. kvartal 1998, 1,50 krone pr. aksje pr. 4. kvartal 1998 og 1. kvartal 1999, samt 3,00 kroner pr. aksje pr. 4. kvartal 1999.

48 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

5-års oversikt med resultatanalyse

(Mill. kr) RESULTATUTVIKLING 1999 1998 1997 1996 1995 Renteinntekter 14 497 13 934 10 894 10 649 9 096 Rentekostnader 10 157 9 895 7 409 7 374 5 958 Netto renteinntekter 4 340 4 039 3 485 3 275 3 138 Utbytte og andel resultat fra tilknyttede selskaper 125 70 124 100 100 Provisjonsinntekter 1 349 1 221 1 200 1 012 920 Provisjonskostnader (227) (218) (270) (249) (227) Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 396 (257) 271 231 155 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater 482 595 334 256 247 Andre driftsinntekter 138 334 238 248 193 Sum andre driftsinntekter 2 263 1 745 1 897 1 598 1 388 Lønn og andre personalkostnader 1 991 1 881 1 795 1 609 1 493 Avsatt for omstillingstiltak - - - 228 - Administrasjonskostnader 1 021 1 187 1 068 817 687 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 265 235 205 244 239 Andre driftskostnader 344 343 332 313 357 Sum driftskostnader 3 621 3 646 3 400 3 211 2 776 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 2 982 2 138 1 982 1 662 1 750 Tap på utlån og garantier (8) 170 (419) (575) (1 088) Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer - - (9) 50 19 Driftsresultat 2 990 1 968 2 392 2 287 2 857 Skatter 513 7 136 404 589 Resultat etter skatter 2 477 1 961 2 256 1 883 2 268

BALANSEUTVIKLING 1999 1998 1997 1996 1995 EIENDELER Innskudd i sentralbanker og andre kredittinstitusjoner 22 349 10 124 10 298 12 111 6 204 Brutto utlån til kunder etter fradrag av spesifiserte tapsavsetninger 157 844 153 024 152 667 129 601 98 033 Uspesifiserte tapsavsetninger (1 588) (1 585) (1 333) (1 530) (1 910) Netto utlån til kunder 156 256 151 439 151 334 128 071 96 123 Verdipapirer 22 311 16 258 15 504 13 829 10 985 Andre eiendeler, immaterielle eiendeler og overtatte eiendeler 3 350 4 662 3 662 4 667 5 047 Varige driftsmidler 2 589 2 510 2 206 2 442 2 370 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 3 962 3 550 2 903 2 485 1 658 Sum eiendeler 210 817 188 543 185 907 163 605 122 387

GJELD OG EGENKAPITAL Innskudd fra kredittinstitusjoner 28 808 27 803 35 175 23 331 13 159 Innskudd fra kunder 91 946 78 238 79 500 80 365 71 685 Sertifikater og obligasjonsgjeld 58 998 51 382 44 190 34 843 17 034 Øvrig gjeld 8 661 9 878 7 330 7 750 5 719 Ansvarlig lånekapital 7 350 7 005 6 791 6 001 4 548 Aksjekapital 3 860 3 860 3 860 3 855 3 851 Fond 11 194 10 377 9 061 7 460 6 391 Sum gjeld og egenkapital 210 817 188 543 185 907 163 605 122 387

RESULTATANALYSE 1999 1998 1997 1996 1995 I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital* Renteinntekter 7,04 7,02 5,98 6,86 7,32 Rentekostnader 4,93 4,98 4,07 4,75 4,80 Netto renteinntekter 2,11 2,03 1,91 2,11 2,52 Sum andre driftsinntekter 1,10 0,88 1,04 1,03 1,12 Sum driftskostnader 1,76 1,84 1,87 2,07 2,23 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 1,45 1,08 1,09 1,07 1,41 Tap på utlån og garantier - 0,09 (0,23) (0,37) (0,88) Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer - - - 0,03 0,02 Driftsresultat 1,45 0,99 1,31 1,47 2,30

* Etter en vesentlighetsvurdering er gjennomsnittlig forvaltningskapital for 1995 og 1996 ikke omarbeidet etter ny regnskapslov.

49 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Nøkkeltall

KONSERNET 1999 1998 1997 1996 1995 Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer (mill. kroner) 2 982 2 138 1 982 1 662 1 750 Resultat etter skatter (mill. kroner) 2 477 1 961 2 256 1 883 2 268

Aksjerelaterte nøkkeltall 1. Resultat pr. aksje (kroner) 4,49 3,55 4,09 3,42 4,12 2. Utbytte pr. aksje (kroner) 3,00 1,50 1,20 1,55 1,10 3. Antall aksjer utestående (mill.) 551 551 551 551 550 4. RISK-justering (kroner) (2,61) (1,22) (0,91) (1,44) (1,08) 5. Bokført egenkapital pr. aksje (kroner) 27,30 25,82 23,44 20,55 18,62 6. Børskurs pr. aksje 31. desember (kroner) 39,50 26,40 29,80 20,20 14,80 7. Aksjekapital (mill. kroner) 3 860 3 860 3 858 3 855 3 851

Rentabilitet/lønnsomhet 8. Kostnads-/inntektsforhold (%) 58,3 60,4 66,5 69,2 63,5 9. Egenkapitalrentabilitet (%) 16,1 14,0 18,0 16,8 24,3 10. Totalrentabilitet brutto (%) 1,4 1,1 1,1 1,1 1,4 11. Totalrentabilitet netto (%) 1,2 1,0 1,2 1,2 1,8

Utlånsportefølje og tapsavsetninger 12. Tap i prosent av utlån til kunder 0,0 0,1 (0,3) (0,4) (1,1) 13. Tapsavsetninger i forhold til brutto utlån til kunder (%) 1,7 1,7 1,8 2,6 4,5 14. Uspesifiserte tapsavsetninger i prosent av friske utlån til kunder 1,0 1,0 0,9 1,2 1,9 15. Problemengasjementer i prosent av utlån til kunder 1,5 1,3 1,5 2,0 3,6 16. Brutto misligholdte engasjementer (mill. kroner) 2 466 1 798 2 008 2 933 3 757 17. Netto misligholdte engasjementer (mill. kroner) 1 597 919 950 1 341 1 673

Soliditet* 18. Kapitaldekning (%) 10,5 10,8 10,2 10,6 12,0 19. Kjernekapitaldekning (%) 7,5 7,3 6,5 6,6 7,6 20. Risikovektet beregningsgrunnlag (mrd. kroner) 182,1 169,4 166,2 139,6 105,0

Balanseutvikling 21. Forvaltningskapital, ultimo (mill. kroner) 210 817 188 543 185 907 163 605 122 387 22. Gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kroner) 205 919 198 546 182 206 155 207 124 339 23. Vekst i forvaltningskapital (%) 11,8 1,4 13,6 33,7 4,9 24. Netto utlån til kunder (mill. kroner) 156 256 151 439 151 334 128 071 96 123 25. Vekst i netto utlån til kunder (%) 3,2 0,1 18,2 33,2 9,6 26. Netto utlån i prosent av forvaltningskapitalen 74,1 80,3 81,4 78,3 78,5 27. Innskudd fra kunder (mill. kroner) 91 946 78 238 79 500 80 365 71 685 28. Innskudd fra kunder i prosent av forvaltningskapital 43,6 41,5 42,8 49,1 58,6 29. Vekst i innskudd fra kunder (%) 17,5 (1,6) (1,1) 12,1 8,0 30. Innskuddsdekning (%) 58,8 51,7 52,5 62,8 74,6

Personal 31. Antall årsverk 4 051 4 077 4 261 4 385 4 367

* Etter en vesentlighetsvurdering er kapitaldekningsberegningene ikke omarbeidet etter ny regnskapslov for årene 1995–1997.

Resultat- og balanseregnskap er justert slik at konsistente regnskapsprinsipper er anvendt i den grad det er praktisk mulig.

1. Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer (fullt utvannet). 2. For 1999 er det foreslått et ordinært utbytte på 1,50 kroner samt et engangsutbytte på 1,50 kroner. 4. Anslått for 1999 (Risk = Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital). 5. Bokført egenkapital dividert på antall aksjer (fullt utvannet) eksklusiv avsatt, ennå ikke utbetalt utbytte på 1,10 kroner for 1995, totalt 1,55 kroner for 1996, 1,20 kroner for 1997, 1,50 kroner for 1998 og totalt 3,00 kroner for 1999. 8. Sum andre driftskostnader i forhold til netto renteinntekter og sum andre driftsinntekter (fratrukket verdipapirgevinster). 9. Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital pr. kvartal. Egenkapitalrentabiliteten for 1995 og 1996 er beregnet ved å ta et gjennomsnitt av IB og UB, da kvartalstallene etter en vesentlighetsvurdering ikke er omarbeidet etter ny regnskapslov. 10. Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. 11. Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. 12. Netto tap på utlån og garantier i prosent av brutto utlån til kunder ved utgangen av året. 13. Akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger på utlån i forhold til brutto utlån til kunder ved årets utgang. 14. Friske utlån defineres som ikke tapsutsatte eller misligholdte lån. 15. Netto misligholdte (inkl. softlån) og tapsutsatte engasjementer og overtatte eiendeler i prosent av brutto utlån til kunder redusert med spesifiserte tapsavsetninger og overtatte eiendeler. 30. Kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder. 31. Antall ansatte (inkludert ansatte i permisjon) omregnet til heltid. Ansatte i Norske Liv AS og K-Fondsforsikring AS er ikke inkludert. Disse hadde henholdsvis 240 og 10 ansatte ved utgangen av 1999.

50 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999

Finansregnskap datterselskaper

HOVEDTALL (Mill. kr) Norgeskreditt AS 1999 1998 1997 Netto driftsinntekter 347 306 254 Øvrige driftsinntekter 26 14 94 Tap på utlån (5) (10) (23) Resultat etter skatter 372 224 253 Forvaltningskapital (pr. 31.12.) 21 266 28 009 28 889 Ansvarlig kapital (pr. 31.12.) 3 154 2 895 2 881 Kapitaldekning (pr. 31.12.) (%) 15,94 12,03 11,68 I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Resultat av ordinær drift 1,35 1,08 0,89 Driftskostnader 0,24 0,27 0,32

Norske Liv AS Premieinntekter 1 247 2 195 2 862 Forsikringsrelaterte kostnader 180 157 156

Resultat til fordeling 1) 264 60 200 – til kundene 206 45 140 – til eierne 58 15 60 Forvaltningskapital (pr. 31.12.) 10 948 10 071 10 235 – årlig vekst 1997–1999 (%) 3,4 Verdijustert avkastning (%) 9,21 (0,35) 11,4 Årlig geometrisk gjennomsnitt 1997-1999 (%) 6,6 Kapitaldekning (pr. 31.12.) (%) 12,5 12,2 12,4 Antall årsverk (pr. 31.12.) 228 250 244

1) Positive resultater fordeles mellom kunder og eiere, mens underskudd i sin helhet dekkes av eierne.

K-Finans AS Driftsinntekter 183 129 126 Driftsresultat før tap 89 46 45 Tap 22 12 - Resultat etter skatter 46 34 45 Forvaltningskapital (pr. 31.12.) 4 131 3 583 3 168 Resultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1,19 1,0 1,6 Egenkapitalavkastning (%) 10,39 9,21 14,2 Kapitaldekning (pr. 31.12.) (%) 12,7 12,2 12,6

K-Fondene AS Driftsinntekter 98 103 121 Resultat før skatter 27 50 78 Resultat etter skatter 20 46 70 Forvaltningskapital (pr. 31.12.) 9 618 7 141 9 319

51 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Analytisk informasjon

I dette kapitlet gis finansiell informasjon vedrørende de verdier Kreditkassen forvalter samt risikoforhold knyttet til konsernets virksomhet og inntjening. I tillegg gis en egen analyse av konsernets netto renteinntekter, som utgjør ca. 2/3 av totale inntekter.

BALANSEN Kreditkassen foretar ingen beregning av substansverdi. Nedenfor følger utdypende informasjon om verdier knyttet til de mest vesentlige balansepostene.

Gruppering og analyse av utlånsporteføljen Låneporteføljen pr.31. desember 1999 utgjorde netto 156,3 mrd. kroner,tilsvarende 74 prosent av total forvaltningskapital (80 prosent pr.31. desember 1998). Kreditkassen yter utlån både i norske kroner og i forskjellige valutaer,samt lån med fast eller flytende rente. Gjennom en kontrollert styring av valuta- og renterisiko vil eventuelle verdi- svingninger for utlånene, forårsaket av endrede valutakurser eller rentenivåer,bli utlignet av tilsvarende verdiendringer for gjeldsposter eller finansielle instrumenter.Risikoen for verdiendringer i utlånsporteføljen er således i hovedsak knyttet til taps- og misligholdsutviklingen for porteføljen.

Brutto utlån kan inndeles i følgende kategorier:

(Mrd. kr) Misligholdte utlån Utsatte utlån Friske utlån Sum Personmarked: Brutto misligholdte utlån 0,5 Utlån mot pant i egen bolig, innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag 35,6 Øvrige utlån 0,2 8,9 Sum 0,5 0,2 44,5 45,2 Finansinstitusjoner/offentlige myndigheter: Lån til eller garantert av kredittinstitusjoner og kommuner 11,1 Lån med statsgaranti eller kontantdepot 2,7 Sum 13,8 13,8 Bedriftsmarked: Brutto misligholdte utlån 1,9 Øvrige utlån 0,7 97,3 Sum 1,9 0,7 97,3 99,9 Brutto utlån 2,4 0,9 155,6 158,9

I forhold til 31. desember 1998 har misligholdte og utsatte engasjementer utviklet seg slik:

Brutto Tapsavsetninger Netto mill. kr mill. kr % mill. kr 31.12.99 31.12.98 31.12.99 31.12.98 31.12.99 31.12.98 31.12.99 31.12.98 Misligholdte engasjementer 2 466 1 798 869 879 35 49 1 597 919 Utsatte engasjementer 970 1 248 223 196 23 16 747 1 052 Sum 3 436 3 046 1 092 1 075 32 35 2 344 1 971 Herav garantier o.l. (168) (458) (3) (24) 2 5 (165) (434) Øvrige utlån 155 665 151 487 1 588 1 585 1,0 1,0 154 077 149 902 Sum 158 933 154 075 2 677 2 636 2 2 156 256 151 439

52 ANALYTISK INFORMASJON

Brutto mislighold tilsvarer bankens krav (minus opptjente, ikke inntektsførte renter) på Utlån fordelt på næringer kunder som har misligholdt sine lån. Netto mislighold tilsvarer brutto mislighold minus akkumulerte tapsavsetninger knyttet til misligholdte engasjementer,hvilket utgjør antatt verdi av 100%=159,0 mrd. kr sikkerhetene. Tapsavsetningene i forhold til brutto mislighold indikerer hvor stor del av bankens krav som går tapt, når lånet blir misligholdt. I tillegg til avsetninger for de misligholdte utlånene er det foretatt individuelle tapsavsetninger for utsatte engasjementer etter tilsvarende prinsipper som for misligholdte engasjementer. For engasjementer større enn 5 mill. kroner registrerer banken ytterligere detaljert informasjon. Pr.31. desember 1999 var misligholdte og utsatte engasjementer med tilhørende tapsavsetninger fordelt på næringer som vist nedenfor.Engasjementer mindre enn 5 mill. kroner inn- Personmarked 28,5% går i samlesum. Sjøfart 17,5% Eiendomsdrift 16,4% Annen tjenesteyting 10,1% Industrivirksomhet 7,8% Mislighold Utsatt Bergverksdrift, olje 6,6% Brutto Taps- Brutto Taps- Varehandel 4,1% (Mill. kr) engasjement avsetning engasjement avsetning Primærnæringer 3,4% Kraft- og vannforsyning 3,4% Primærnæringer (jordbruk, fiske/fangst) 43 39 40 4 Hotell og restaurant 1,5% Bergverk, oljeboring og -utvinning 452900 Andre 0,7% Industrivirksomhet 301 112 37 13 Kraft- og vannforsyninger, bygg og anlegg 15 9 24 5 Varehandel 33 30 53 15 Hotell- og restaurantdrift 0 0 22 3 Sjø- og luftfart 425 71 145 19 Problemengasjement Eiendomsdrift 268 192 184 18 Annen tjenesteyting 89 25 53 17 Mrd. kr Andre 32900 4 Øvrige engasjementer mindre enn 5 mill. kroner 328 164 200 69 Sum bedriftsengasjementer 1 986 660 758 163

Personengasjementer 480 209 212 60 3 Sum 2 466 869 970 223

2 I tillegg til de spesifiserte avsetningene på misligholdte og tapsutsatte engasjementer har Kreditkassen uspesifiserte avsetninger på 1 588 mill. kroner,til dekning av latent tapsrisiko i den øvrige del av porteføljen. Disse skal dekke kredittrisikoen i den del av porteføljen som det 1 ikke er foretatt individuelle avsetninger for. Som Norges nest største forretningsbank og totalleverandør av finansielle tjenester til næringslivet har Kreditkassen en betydelig eksponering mot store norske bedrifter.Tapene vil 0 også i fremtiden kunne være påvirket av enkelthendelser og store enkeltbedrifters økonomiske 3 .kv. 98 3 .kv. 99 4. kv. helsetilstand. Pr.31. desember 1999 hadde Kreditkassen 13 engasjementer med en kreditt- 97 4. kv. 98 1. kv. 98 2. kv. 98 4. kv. 99 1. kv. 99 2. kv. 99 3. kv. eksponering på mer enn 1 300 mill. kroner.Eksponeringen inkluderer trukne utlån, avgitte Spesifiserte tapsavsetninger garantier,rente- og valutakontrakter og alle former for bevilgninger som er kommittert overfor Netto problemengasjementer kunden, samt bankens beholdning av aksjer og obligasjoner utstedt av det enkelte selskap.Total Problemengasjementer er definert kreditteksponering i forbindelse med disse store engasjementene utgjorde 23,6 mrd. kroner, som summen av misligholdte og utsatte engasjementer samt over- hvorav 6,0 mrd. kroner var trukne utlån. tatte eiendeler

53 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Tap på utlån Andre poster

Mill. kr For vurdering av øvrige balanseposter vises i hovedsak til noter til de enkelte poster samt generelle regnskapsprinsipper.Følgende forhold nevnes særskilt: 200 Bokført verdi av aksjer og andeler er beskrevet i notene 1, 10 og 11. Basert på fortsatt drift vurderes det ikke å ligge vesentlige mer- eller mindreverdier i konser- 0 nets varige driftsmidler eller andre eiendeler,samlet sett. -200 Det kan ligge midlertidige mer- eller mindreverdier i enkelte gjeldsposter i balansen, særlig gjelder dette obligasjonslån tatt opp av banken i både innenlandske og utenlandske markeder. -400 Disse lån vil i hovedsak holdes til forfall fordi det er knyttet rente- og valutasikringsinstrumen-

-600 ter til innlånene, og en mer- eller mindreverdi på obligasjonene vil således normalt ha en tilsvarende mindre- eller merverdi knyttet til sikringsforretningen. -800 Konsernet har flere tvister knyttet både til skatteforhold og andre kommersielle forhold. For

-1 000 en nærmere redegjørelse vises til styrets beretning og note 25.

-1 200 1995 1996 1997 1998 1999 RISIKOFORHOLD I det følgende gis en beskrivelse av enkelte risikoforhold knyttet til konsernets virksomhet. På side 61 vises beregnet egenkapitalbehov i prosent av total egenkapital knyttet til de ulike risiko- kategoriene.

Kredittrisiko Kredittrisiko knyttet til utlån og motparter i finansielle kontrakter anses å være det mest betydelige risikoforhold i konsernets virksomhet. I løpet av de siste ti årene har det vært vesentlige svingninger i konsernets bokførte tap på utlån. En analyse av utlånsporteføljen er gitt foran. Bankens tap på utlån knytter seg først og fremst til kundenes gjeldsbetjeningsevne. En betydelig renteøkning i Norge og/eller internasjonalt vil særlig kunne påvirke gjeldsbetjeningsevnen Netto problemengasjementer og tilhørende sikkerheter negativt. Banken vurderer kundenes eksponering mot svingninger i både rentenivå, valutakurser og råvarepriser,og gir råd og kan stille krav med hensyn til risikoavlastning når kreditter Mrd. kr innvilges. 2,5 En betydelig del av bankens utlån er sikret med pant i eiendeler eller forskjellige former for fordringer.Eksempelvis er utlån til personmarkedet i meget stor grad sikret med pant i fast

2,0 eiendom, i hovedsak innenfor 80 prosent av lånetakst. En stor del av bankens utlån til nærings- livet er også sikret med pant i fast eiendom, og konsernets indirekte eiendomseksponering er således betydelig. Kreditkassen er en ledende shippingbank internasjonalt, og har dermed til- 1,5 svarende en indirekte eksponering mot skipsverdier og fraktrater. Tap på utlån er direkte knyttet til gjeldsbetjeningsevne og sikkerheter relatert til mislig- 1,0 holdte og utsatte engasjementer,da banken tapsfører differansen mellom utestående engasjement og verdien av sikkerhetene (inkludert verdien av gjeldsbetjeningsevnen). Figuren i mar- 0,5 gen viser netto problemlån og tilhørende sikkerheter. Grafen indikerer at dersom gjennomsnittlig verdi av bankens sikkerheter,knyttet til pro-

0,0 blemlån i fast eiendom (7 mrd. kroner), faller med 10 prosent, vil banken påføres et tap på ca. 70 mill. kroner. Netto utsatte Gjelds- engasjementer betjeningsevne Banken har utviklet et eget system for overvåkning av risiko i utlånsporteføljen for bedrifts- Netto mislig- Fordringer markedet. Hvert engasjement klassifiseres i henhold til kundens gjeldsbetjeningsevne. Basert holdte engasje- Shipping menter Fiskeri på dette systemet beregnes en risikoindikator som indikerer den gjennomsnittlige gjeldsbetje- Boliger ningsevnen i den delen av porteføljen som ikke er tapsutsatt. Denne indikatoren viste en for- Forretnings- eiendommer verring tidlig på året som følge av nedgraderinger i porteføljen (spesielt knyttet til lav oljepris), Annet men har forbedret seg gjennom de tre siste kvartaler og er ved utgangen av året noe bedre enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. I tillegg overvåkes risikoen i porteføljen ved hjelp av bankens modell for risikojustert lønn- somhetsmåling [les mer side 60]. I modellen beregnes størrelsen på uventet tap i ulike deler av bankens portefølje. Beregningene baserer seg på låntakers gjeldsbetjeningsevne, samt bankens sikkerheter.Egenkapitalbehovet for hver enkelt enhet blir så beregnet og tildelt enheten, basert på beregnet risiko (i form av uventet tap) i porteføljen. Banken har som mål at totale engasjementer knyttet til shipping skal begrenses til 15 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Bankens definisjon av hva som er shippingrisiko avviker fra Statistisk Sentralbyrås offisielle næringskoder.Dette tallet avviker fra, og er ikke sam-

54 ANALYTISK INFORMASJON

menlignbart med, den shippingeksponering som er vist i næringsfordelingen av utlån på side Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og 53.Ved utgangen av 1999 var bankens shippingeksponering ca. 14 prosent av risikovektet finansielle derivater beregningsgrunnlag. Banken yter lån til bedrifter i hele Norge og bedrifter innenfor de fleste bransjer,og har Mill. kr således en eksponering mot norsk næringsliv generelt. I bankens utenlandske filialer er utlåns- 600 virksomheten konsentrert rundt kunder innenfor shipping, energi og treforedling, og banken har således relativt sett en høyere eksponering mot disse segmentene enn mot norsk økonomi 500 generelt. For enkelte bransjer,som eksempelvis eiendomsdrift, bygg og anlegg samt tjeneste- ytende næringer,vil den økonomiske utviklingen i stor grad være avhengig av den generelle 400 utviklingen og veksten i norsk økonomi. For andre næringer,som shipping og fiskeri, vil den økonomiske utviklingen være avhengig av faktorer som tilbud og etterspørsel, veksten i ver- 300 denshandelen og ressurstilgangen, og risikoen vil i noen grad være forskjellig fra den risiko som knytter seg til norsk økonomi generelt. 200

100 Rente-, valuta- og aksjekursrisiko

Banken søker å avdekke den valuta- og renterisiko som ligger i at eiendeler og gjeldsposter er 0 denominert i ulike valutaer og har forskjellig rentebindingstid, gjennom bruk av finansielle 1995 1996 1997 1998 1999 instrumenter.Dette innebærer at banken ikke aktivt tar valuta- og renterisiko hva angår innskudds- og utlånsporteføljen. Bankens treasuryavdeling fungerer som internbank for de øvrige enhetene i konsernet, og henholdsvis mottar og avgir avregningsrenter på alle utlåns- og innskuddsprodukter. Treasuryavdelingen har ansvar for å sikre at banken på en tilfredsstillende måte avdekker den rente- og valutarisiko som er knyttet til innskudd, utlån og andre balanseprodukter.Gjennom denne samling av rente- og valutarisiko i treasuryavdelingen sikrer banken at inntjeningen fra vanlige balanseprodukter vil være lite påvirket av svingninger i valutakurser eller rentenivåer. Netto verdiendring og kurs- Den samlede rente- og valutarisiko utlignes i treasuryavdelingen ved at risiko i aktiva- og gevinst (tap) på verdipapirer passivaposter delvis nøytraliserer hverandre, og ved bruk av finansielle instrumenter. Mill. kr Ved endringer i pengemarkedsrenten for norske kroner vil det imidlertid være en tidsfor- skyvning frem til endringen slår ut i en justering i kunderentene. For lån og innskudd med lø- 400 pende prising er endringen av prisene en administrativ beslutning, men varslingsfristen mot kundene medfører at det tar 1–2 måneder fra beslutning til en endring blir effektiv.Banken har 300 et høyere volum av utlån med løpende prising enn tilsvarende volum av innskudd, noe som 200 medfører at det oppstår en kortsiktig positiv inntjeningseffekt knyttet til disse balansepostene ved fallende rente, og tilsvarende negativ effekt ved stigende rente. For en nærmere analyse av 100 netto renteinntekter vises det til egen omtale på side 58. Note 26viser reprisingsstrukturen på 0 de ulike balansepostene. Utover den rente- og valutarisiko som er omtalt ovenfor,har banken også en handelsporte- -100 følje hvor det tas bevisste posisjoner i aksje-, rente- og valutainstrumenter.Formålet med -200 denne virksomheten er dels å opprettholde en handelsaktivitet som er nødvendig for å kunne betjene kunder med aksje-, rente- og valutainstrumenter og dels å tjene penger på kursbevegel- -300 1995 1996 1997 1998 1999 ser.Risikoen innen dette området styres i hovedsak av Christiania Markets innenfor de risiko- rammer som er vedtatt av konsernets styre. Resultateffekten av slike transaksjoner fremkommer hovedsakelig som verdiendring og kursgevinster på hhv.verdipapirer og valuta og finansielle instrumenter.Virksomheten i Christiania Markets utgjorde ca. 1/4 av konsernets samlede markedsrisiko (målt ved Value-at-Risk1) pr.31. desember 1999. I tillegg til virksomheten i Christiania Markets har konsernet en investeringsportefølje i aksjer i K-Holding. Denne porteføljen var bokført til ca. 1,4 mrd. kroner pr.31. desember 1999, hvorav ca. 0,8 mrd. kroner i en omløpsportefølje av børsnoterte aksjer,ca. 0,4 mrd. kroner i en anleggsportefølje av børsnoterte aksjer samt ca. 0,2 mrd. kroner i en portefølje av unoterte aksjer.I porteføljen av børsnoterte omløpsaksjer var det bokført en urealisert merverdi på 172 mill. kroner pr.31. desember 1999. Urealisert merverdi i porteføljen av børsnoterte anleggsaksjer var 235 mill. kroner pr.utgangen av 1999. Den samlede aksjeporteføljen i K-Holding utgjorde ca. 2/3 av konsernets markedsrisiko (målt ved Value-at-Risk1) pr. 31. desember 1999.

1 Value-at-Risk:Beregning som viser hvor store tap som kan oppstå i en portefølje over en gitt tidsperiode. Beregningen tar hensyn til ulik volatilitet i, og ulik korrelasjon mellom, de posisjonene som inngår i porteføljen.

55 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Balanse Likviditetsrisiko

Mrd. kr Likviditetsrisikoen materialiserer seg hovedsakelig ved at utlån med lange løpetider finansieres ved kortsiktige innlån. Banken holder en kontinuerlig likviditetsreserve. Myndighetenes krav 250 til likviditetsreserve er at likvider skal utgjøre minst 6 prosent av skyldnader.Ved utgangen av 1999 var bankens likviditetsreserve etter myndighetenes definisjon 12,1 prosent. 200 Konsernet finansierer hovedsakelig sine eiendeler gjennom kundeinnskudd, andre innskudd, utstedelse av obligasjoner og egenkapital. I en situasjon med høyere utlånsvolum

150 enn innskuddsvolum, må Kreditkassen finansiere deler av utlånsporteføljen i det norske og internasjonale verdipapirmarkedet, og i interbankmarkedet. Konsernet er således eksponert mot endringer i disse markedene hva angår tilgjengelighet og kostnad for slike innlån. De eien- 100 deler som finansieres er hovedsakelig innskudd i andre banker,netto utlån, verdipapirer og øvrige poster.Følgende forenklede balanseoppstilling viser balansesammensetningen: 50

0 Eiendeler Gjeld og egenkapital (Mrd. kr) Innskudd, kredittinstitusjoner 19,0 Kundeinnskudd 91,9 Annet Egenkapital Netto utlån til Annet Netto utlån 156,3 Innskudd fra kredittinstitusjoner 28,8 kunder Obligasjoner/ Verdipapirer ansvarlig Verdipapirer 22,3 Obligasjoner*) 66,3 Kontanter/ lånekapital Annet 13,2 Egenkapital 15,1 innskudd Sertifikater Innskudd fra Annet 8,7 kunder Innskudd fra Totalt 210,8 210,8 kredittinst. *) Inkl. sertifikater og ansvarlige lån

Note 26 viser fordelingen av utlån (og andre eiendeler) etter antatt forfall, men dette vil i mange tilfeller avvike fra reelt forfall. En del kreditter med kort antatt løpetid vil ved normal Innskudd og obligasjonslån* drift fornyes ved forfall, og nytt forfall avtales for eksempel tre eller seks måneder frem i tid. i % av netto utlån Videre innfris langsiktige lån i betydelig grad før avtalt forfall, for eksempel i forbindelse med

% refinansiering eller salg av panteobjekt. Note 26 viser også en fordeling av forfallsstruktur for innskudd, sertifikater og obligasjoner 100 samt andre gjeldsposter.Ca. 97 prosent av konsernets kundeinnskudd hadde ved utgangen av 1999 en løpetid på en måned eller mindre. For disse innskuddene er det i hovedsak ikke avtalt 80 løpetid. På tross av at innskuddene ikke har avtalt forfallstidspunkt, er de i praksis en stabil finansieringskilde for banken, særlig hva angår innskudd i norske kroner.Dog er det enkelte

60 sesongmessige variasjoner gjennom året, spesielt knyttet til kundenes skatte- og avgiftsbe- talinger til myndighetene. Pr.31. desember 1999 var ca. 88 prosent av konsernets netto utlån finansiert med kundeinn- 40 skudd og obligasjonsinnlån, og konsernet har en målsetting om et nivå for dette forholdstallet på ca. 85 prosent over tid. Oversikten nedenfor viser utlåns- og innlånsvolumene i norske kro- 20 ner og valuta (omregnet til norske kroner):

0 1995 1996 1997 1998 1999

* Inkl. ansvarlig lånekapital (Mill.) Norske kroner Valuta Netto utlån 109 517 46 739 Innskudd fra kredittinstitusjoner 8 042 20 766 Innskudd fra kunder 77 779 14 167 Obligasjonslån*) 11 899 33 119 Sertifikater 4 103 17 227 Annet 3 061 60 Sum innlån 104 884 85 339 Innlån - utlån 4 633 (38 600) *) Inkl. ansvarlig lånekapital

56 ANALYTISK INFORMASJON

For utlån i norske kroner er to trekk særlig fremtredende. Utlånsporteføljen i Norgeskreditt AS, Innskuddsstruktur på totalt ca. 20 mrd. kroner,har en beskjeden likviditetsrisiko. Dette skyldes at selskapets utlån er knyttet direkte til innlånene, som hovedsakelig gjøres i obligasjonsmarkedet. Innlåningen er således i hovedsak langsiktig. Bankens egne utlån i norske kroner er i hovedsak finansiert med kundeinnskudd, som i stor grad er kortsiktige. Erfaringer fra de siste 10 år tilsier likevel at inn- skuddsmassen har en stor grad av stabilitet, og konsernet anser således likviditetsrisikoen i norske kroner som begrenset. Eksempelvis var reduksjonen i kundeinnskuddene begrenset selv da 31.12.98 31.12.99 banken i 1991 var i en finansiell krise og viste store underskudd. 78,2 mrd. kr 91,9 mrd. kr

I perioder vil banken ta opp kortsiktige innskudd i valuta, som via swapmarkedet byttes om Bedriftskonti til norske kroner.Ombyttingen medfører ikke valutarisiko.Alternativt kan overskuddslikvidi- Øvrige Sparekonti tet i norske kroner byttes om til valuta. Personkonti Ca. 29,9 prosent av netto utlån er i valuta. For å redusere likviditetsrisikoen i valuta søker banken å ta opp langsiktige obligasjonslån i valuta, for dermed å oppnå bedre samsvar mellom løpetiden på utlånene og tilhørende finansiering. Slike obligasjonslån har imidlertid en høyere kostnad enn kortsiktige innskudd. Kortsiktige innskudd (inntil 1 mnd.) fra kunder og banker i valuta utgjorde ca. 22 mrd. kroner ved utgangen av 1999. Banken er avhengig av å ha en god kredittverdighet for løpende å refinansiere de innskudd som forfaller. Forfallsstruktur på langsiktig Kreditkassen har en tilfredsstillende kredittverdighet, sammenlignet med andre norske og finansiering nordiske banker og finansinstitusjoner.Kredittverdigheten kan uttrykkes ved de ratinger som USD mill. offentliggjøres av ulike kredittvurderings- eller ratingbyråer.Disse ratingene påvirker tilgangen 8 000 til finansiering, særlig fra utenlandske aktører,og kostnaden ved opplåning. Nedenfor vises 7 000 Kreditkassens ratinger: 6 000

5 000

4 000 Standard Thomson 3 000 & Poor's Moody's BankWatch Fitch IBCA Bank rating/BFSR - C B/C B/C 2 000 Kort A-1 P-1 TBW-1 F1 1 000 Lang - A2 - A+ 0 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2000 Individuell - - - 2 2002

Norgeskreditt Kreditkassen Operasjonell risiko I tillegg til de forretningsmessige risiki, som er omtalt ovenfor,er konsernet utsatt for operasjonell risiko, definert som risiko for at tap oppstår på grunn av menneskelige feil, ledelsesmessige svakheter,utilstrekkelige systemer eller manglende kontroller. Kreditkassen har etablert rutiner for intern kontroll, som skal bidra til at den operasjonelle risikoen er under betryggende kontroll. Det er etablert egne enheter med ansvar for å utvikle metode og opplegg, men gjennomføringen av tilfredsstillende intern kontroll er den enkelte leders ansvar.Kvaliteten på den interne kontroll rapporteres en gang pr.år gjennom hele konsernet, med en avsluttende rapport fra konsernets ledelse til styret.

57 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Renteinntekter i % av ANALYSE AV NETTO RENTEINNTEKTER totale inntekter Differansen mellom renteinntekter og rentekostnader,netto renteinntekter,er % Kreditkassenkonsernets hovedinntektskilde og utgjør ca. 2/3 av konsernets totale inntekter. Renteinntekter og -kostnader er hovedsakelig knyttet til konsernets to kjerneprodukter,utlån 80 og innskudd. 70 For å kunne fordele netto renteinntekter på de enkelte utlåns- og innskuddsprodukter samt

60 andre balanseposter,har Kreditkassen et økonomistyringssystem hvor kunderenten på ethvert produkt avregnes mot en internt fastsatt rentesats, avregningsrenten. Forskjellen mellom kun- 50 derenten og avregningsrenten utgjør en rentemargin, som igjen gir grunnlag for å beregne inn- 40 tjeningen på det enkelte produkt. Nedenfor vises utviklingen i bankens totale rentemargin fordelt på utlån, innskudd og andre 30 renteposter i løpet av de seneste ni kvartaler. 20

10 (Mill. kr) 4. kv. 97 1. kv. 98 2. kv. 98 3. kv. 98 4. kv. 98 1. kv. 99 2. kv. 99 3. kv. 99 4. kv. 99 0 1995 1996 1997 1998 1999 Utlånsmargin 656 648 591 460 588 625 603 623 630 Innskuddsmargin 150 147 197 326 282 231 243 245 239 Likviditetsforvaltning 30 37 30 28 35 32 72 58 72 Langsiktige innlån (58) (59) (57) (9) (18) (9) 1 (23) (14) Annet 139 136 335 151 190 189 185 179 159 Rentenetto 917 909 1 096 956 1 077 1 068 1 104 1 082 1 086 - herav engangsinntekter - - 172 ------Ekskl. engangsinntekter 917 909 924 956 1 077 1 068 1 104 1 082 1 086

Kommentarer til utviklingen i netto renteinntekter Netto renteinntekter økte noe i 1999 sammenlignet med 1998. Rentenetto i annet kvartal 1998 inneholdt store éngangsinntekter.Utlånsvolumet økte med totalt ca. 7 prosent (justert for salg av Kommunekreditt) i løpet av 1999, og gjennomsnittlig utlånsvolum i 1999 var noe høyere enn i 1998. Netto renteinntekter utgjorde 2,11 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 1999, mot 2,03 prosent i 1998. Rentemargin på utlån har vært relativt stabil i 1999. Målt i forhold til gjennomsnittlig ut- lånsvolum var utlånsmarginen 1,57 prosent i 1999 mot 1,46 prosent året før.Den lavere marginen i 1998 var i stor grad et resultat av uroen i rentemarkedet høsten 1998. Utlånsmargin inneholder i tillegg til renter også etableringsgebyrer,beredskaps- og rammeprovisjoner og ter- mintillegg. En høy omløpshastighet på lån innenfor storkundesegmentene generelt bidrar til at inntekter fra denne typen provisjoner har holdt et godt nivå også i 1999. Norgeskreditt, som er et heleiet datterselskap av Kreditkassen, har en pantelånsportefølje med lave kostnader,lav tapsrisiko og lave rentemarginer.Konsolideringen av Norgeskreditt medfører således en reduksjon i utlånsmarginen regnet i prosent av gjennomsnittlige utlån. Bankens avregningsrenter er administrativt fastsatt basert på rentene i pengemarkedet. I enkelte tilfeller venter banken noe med å tilpasse kunderentene ved bevegelse i pengemarkedsrenten.Avregningsrenten følger i hovedsak pengemarkedsrenten, noe som vil medføre en forskyvning mellom rentemargin på innskudd og utlån når markedsrenten endres. Et eksempel på en slik utvikling så man særlig i tredje kvartal 1998, da banken hadde en forsinkelse mellom økning i pengemarkedsrenten og justering i kunderentene for innskudd og utlån.

58 ANALYTISK INFORMASJON

Andre renteposter Rentemarginer

Rentenetto fra likviditetsforvaltningen representerer netto rentemargin fra plasseringer i andre % banker og plasseringer i rentebærende verdipapirer,samt rentemargin på innlån fra andre banker og kortsiktige verdipapirinnlån. Rentenetto fra langsiktig innlåning representerer den mar- 3,0 gin banken må betale for å sikre seg langsiktig finansiering i form av obligasjonsinnlån og innlån 2,5 i form av ansvarlig lånekapital. Andre renteposter inkluderer renter knyttet til finansieringskostnader for ikke rentebæren- 2,0 de aktiva (eksempelvis faste eiendommer) og positive renteeffekter knyttet til ikke rentebæ- rende passiva (eksempelvis egenkapital).Videre inngår også mer tilfeldige renteinntekter og 1,5 rentekostnader knyttet til f.eks. rettssaker eller betaling av skatter,samt renteeffekten av alle 1,0 forretninger utenom balansen, som gjøres for å styre bankens rente- og valutarisiko.

0,5 4. kv. 97 4. kv. 98 4. kv. 99 4. kv.

Total* Utlånsmargin Innskuddsmargin

* Gj.sn. utlånsrente minus gj.sn. innskuddsrente

59 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Risikojustert lønnsomhetsmåling

Kreditkassenkonsernet har som mål å oppnå en risikojustert avkastning på egenkapitalen (etter normalisert tap og full skattebelastning) som er minst 6 prosentpoeng høyere enn langsiktig risikofri rente. For tiden tilsvarer dette et krav på ca. 12 prosent. For å sikre tilfredsstillende lønnsomhet i alle deler av virksomheten blir derfor ca. 75 resultatenheter målt på risikojustert lønnsomhet ("RjL") hvert kvartal. Målingene er beheftet med usikkerhet, men gir likevel en god indikasjon på om lønnsomheten er tilfredsstillende i forhold til den risiko som er involvert i den enkelte enhets virksomhet.

RjL-rapportering ble innført for de ulike en- maksimere kapitalbeløpet, som kan investe- hetene høsten 1997, og RjL er benyttet som res til risikojustert avkastning utover kravet. et sentralt målekriterium i konsernet gjennom hele 1998 og 1999. Siden RjL er et rela- RISIKOJUSTERT AVKASTNING BASERT PÅ tivt nytt fagområde, forbedres modellene UNDERLIGGENDE LØNNSOMHET løpende. Kreditkassen gjennomførte for- Dersom risikojustert resultat justeres også for bedringer i sin modell for 1999, og enkelte vesentlige aksjegevinster og større engangs- justeringer vil også bli gjennomført for 2000. poster på både inntekts- og kostnadssiden, RjL-måling alene er ikke et tilstrekkelig kri- fremkommer et uttrykk for løpende underlig- terium for vurdering av de ulike enhetenes gende (risikojustert) lønnsomhet. Slike ytter- resultater.Andre viktige kriterier er den en- ligere justeringer må baseres på skjønn. Basert kelte enhets markedsposisjon i lokalmarke- på Kreditkassens skjønn er konsernets under- det, fornøyde kunder og medarbeidere, samt liggende lønnsomhet for 1999 og 1998 målt kvalitet i den enkelte enhets ledelse. i forhold til faktisk gjennomsnittlig egenkapi- Konsernets beregninger viser fortsatt at talbehov som følger: det er til dels store forskjeller i risikojustert lønnsomhet for de ulike enhetene i konser- Underliggende risikojustert avkastning net. Enkelte enheter viser en bedre lønnsom- basert på gj.sn. EK-behov: het enn konsernets totale avkastningskrav, 1999 1998 mens andre enheter har iverksatt forbedrings- 11,7% 7,8% tiltak for å nå konsernets mål. For at den enkelte enhet skal ha bedre muligheter til å for- Den underliggende lønnsomheten i 1999 er bedre sin egen risikojusterte lønnsomhet, er betydelig forbedret i forhold til 1998, og er det implementert hjelpemidler for å vurdere i tråd med konsernets målsetting om en av- risikojustert lønnsomhet også på kundenivå. kastning på 6 prosentpoeng over langsiktig Det er ikke avdekket trender som tilsier at risikofri rente. Langsiktig risikofri rente målt hverken spesielle geografiske segmenter i ved 10-års statsobligasjon var ca. 5,5 prosent Norge eller spesielle kundesegmenter ikke har i 1999. For 1998 var tilsvarende rente ca. 5,4 tilstrekkelig lønnsomhetspotensiale. Eksem- prosent. pelvis finnes det enheter i Kreditkassen, både i sentrale strøk og i distriktene, med relativt KAPITALBEHOV høy risiko og enheter med relativt lav risiko Konsernets egenkapitalbehov beregnes for i sin portefølje som viser tilfredsstillende kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell lønnsomhet. risiko.Ved utgangen av 1999 var konsernets For 1999 oppfylte i underkant av halvpar- samlede egenkapitalbehov beregnet til ca. ten av enhetene kravet om 12 prosent risiko- 11,6 mrd. kroner.Konsernets totale egenkapi- justert avkastning på beregnet egenkapital- tal var pr.31. desember 1999 på 15,1 mrd. behov.Målet for de enhetene som oppfyller kroner. 12 prosent-kravet er ikke utelukkende å mak- Egenkapitalbehovet knyttet til de ulike simere den risikojusterte avkastningen i pro- risikotyper vil imidlertid variere over tid som sent.Vel så viktig er det for disse enhetene å følge av endringer i blant annet utlånsvolum,

60 RISIKOJUSTERT LØ NNSOMHETSMÅ LING

HVA ER RISIKOJUSTERT LØNNSOMHET? etter tildelt hver enkelt enhet basert på en- som den vesentligste risiko banken påtar seg hetens behov. Enheten må så forrente denne i sin virksomhet. Gjennomsnittlig forventet tap RjL for hver enkelt enhet beregnes ved å måle kapitalen. i modellen er ca. 0,5 prosent av brutto utlån. risikojustert resultat i forhold til beregnet To virksomhetsområder som har samme Forventet tap varierer for de ulike enhetene egenkapitalbehov. resultat i kroner (før resultatet risikojusteres) basert på virksomhetens risiko. Samlet må konsernet ha tilstrekkelig egen- vil ikke være like gode bidragsytere dersom Basert på produktkalkyler, som viser en- kapital for å stå imot uventede tap som kan det ene området har vesentlig større risiko i hetskostnaden for de enkelte produkter og inntreffe. Et viktig element i RjL er risikomodel- sin virksomhet enn det andre. tjenester, fordeles produktkostnadene til hver ler som beregner størrelsen på det uventede Et risikojustert resultat beregnes for hver enkelt enhet basert på forbruk. Stabskostnader tapet i ulike deler av banken. Basert på slike enkelt enhet ved at faktiske tap erstattes med definert som styrings- og servicekostnader for- beregninger blir egenkapitalbehovet for den forventede tap. I tillegg trekkes 28 prosent deles hhv. i samme forhold som tildelt egen- enkelte enhet beregnet. Egenkapital blir der- skatt fra enhetens resultat. Kredittrisiko anses kapital og etter faktisk forbruk.

kredittkvalitet, markedsvolatilitet og opera- I tillegg til å vurdere konsernets kapitalisering sjonelle systemer og rutiner.Diagrammene i forhold til kapitalbehovet, beregnet ut fra på neste side viser beregnet egenkapitalbehov interne risikomodeller,har Kreditkassen en i prosent av total egenkapital, knyttet til de målsetting om å ha en kjernekapitaldekning ulike risikokategorier for hhv.1999 og 1998. (definert på basis av myndighetenes forskrif- Kapitlet Analytisk informasjon på side 52 gir ter) på ca. 7 prosent. Konsernet anser at det er en beskrivelse av de enkelte risikoforhold godt samsvar mellom beregnet kapitalbehov knyttet til konsernets virksomhet. og 7 prosent-kravet. Ubenyttet kapital oppstår som differansen mellom faktisk egenkapital i konsernet og det beregnede kapitalbehovet. Størrelsen på den ubenyttede kapitalen vil variere over tid, som følge av at kapitalbehovet knyttet til de ulike risikoelementene varierer.

EGENKAPITALBEHOV KNYTTET TIL RISIKOKATEGORIER I PROSENT AV TOTAL EGENKAPITAL

1999 1998

8,7% 8,6%

54,3% 58,0% 14,2% 11,7%

Kredittrisiko 21,7% Ubenyttet kapital Markedsrisiko 22,8% Operasjonell risiko

61 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Sterk markedsposisjon i Norge

Det norske finansmarkedet består i hovedsak av 132 sparebanker og 14 forretningsbanker samt kredittforetak, forsikringsselskaper og statlige låneinstitusjoner. Kreditkassen er et av Norges ledende finanskonsern. Kundene tilbys et bredt spekter av finansielle tjenester, deriblant utlån, innskudd, fonds- og porteføljeforvaltning, livsforsikring, betalingsformidling samt valuta- og kapitalmarkedstjenester. Kreditkassen har en sterk markedsposisjon i Norge basert på et godt merkenavn og et landsdekkende distribusjonsnett av kontorer, minibanker og betalingsterminaler. I tillegg tilbys kundene tjenester fra Norges første og en av Norges største internettbanker [les mer side 72] samt en effektiv telefonbank.

Konsernets 560 000 privatkunder og 70 000 de lokale markedsforholdene. Sammen med bedriftskunder blir betjent av avdelingsban- høy faglig produktkompetanse er dette en ker,som er organisert i forretningsområder. forutsetning for å forstå kundenes behov Avdelingsbankene danner kjernen i bankens og tilby riktige og konkurransedyktige pro- virksomhet mot person- og bedriftskundene dukter. rundt om i Norge.Tilstedeværelse i lokalmar- For ytterligere å bygge gode kunderela- kedet med effektive og kompetente enheter sjoner har Kreditkassen introdusert kunde- som har resultat- og kundeansvar,er viktig for programmene K-Pluss (høsten 1997) og konsernets posisjon i markedet. K-Total (høsten 1999).Ved utgangen av 1999 var hhv.18 800 og 11 800 kunder regi- PERSON- OG BEDRIFTSKUNDEMARKEDET strert i programmene. Kundeprogrammene I markedet for personkunder og markedet for gir rom for individuell kundebehandling og små og mellomstore bedrifter i Norge har det belønner langvarige og brede kundeforhold. hittil i hovedsak vært konkurranse mellom K-Pluss kundene får egen navngitt kunderåd- norske aktører.Flere nye utenlandske aktører giver samt prismessige fordeler på enkelte etablerte seg imidlertid i dette markedet i bankprodukter.K-Total,som tilbys personer 1999, og det forventes økt konkurranse de med et bredt kundeforhold i banken, gir også neste årene. enkelte prismessige fordeler.I tillegg har ban- Kreditkassen er,som en av Norges få lands- ken egne programmer for studenter,ungdom dekkende banker,en viktig leverandør av og barn. Sist sommer inngikk Kreditkassen en finansielle tjenester til personkunder og samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo små og mellomstore bedriftskunder i Norge. der over 2 600 studenter til nå har fått studie- Kreditkassen har en markedsandel på ca. kort med integrert bankkort. 12 prosent av det totale bankmarkedet. Innføring av ny teknologi påvirker kun- Kreditkassen har som uttalt mål å øke kunde- denes bruk av bankfilialen. Kundenes krav og tilfredsheten og utvikle et bredt og langsiktig forventninger om tilgjengelighet og service forhold til kundene. For å oppnå dette er de øker.Kreditkassen satser sterkt på å være i lokale kunderådgiverne ved bankens kontorer forkant av kundenes endrede forventninger, viktige. Kunderådgiverne kjenner kundene og og på å utnytte de nye mulighetene teknolo-

62 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

gien gir.Fremtidens transaksjoner vil i mindre av kundene som betjenes av forretningsområ- Figur 1 Betalingstransaksjoner, grad foregå i de tradisjonelle bankkontorene. det, er børsnoterte selskaper med egen intern- personmarkedet Antall manuelle betalingstransaksjoner for bank og behov for komplekse og ofte spesial- personkundene er redusert fra ca. 27 prosent tilpassede tjenester. % i 1996 til ca. 11 prosent ved utgangen av Hver enkelt kapitalmarkedskunde betje- 80 1999.Tilsvarende tall for bedriftskundene er nes av et eget kundeteam, som består av res- en reduksjon fra ca. 20 prosent i 1996 til ca. 6 surspersoner med markeds- og produktkom- 60 prosent i 1999 (som vist i figur 1 og 2). Bank- petanse tilpasset kundens behov.Enheten kontorene må derfor tilpasses utviklingen, og samarbeider også aktivt med bankens uten- 40 Kreditkassens kontorer vil i løpet av de neste landske kontorer for å dekke kundenes behov årene bli endret for å møte disse utfordrin- for produkter og tjenester i tilknytning til 20 gene. Fremtidens bankkontor vil i større grad deres internasjonale aktiviteter. være innrettet mot rådgiving av kundene enn Utlån til kapitalmarkedskundene utgjorde mot gjennomføring av betalingstransaksjoner. ca. 7,2 mrd. kroner ved utgangen av 1999, 0 1995 1991 1996 1993 1997 1994 1992 1998 1999 Utlån til personkunder og små og mellom- mot 5,4 mrd. kroner året før.Innskuddene fra 1990 store bedrifter utgjorde ca. 100 mrd. kroner det samme kundesegmentet økte fra 6,7 mrd. Brevgiro ved utgangen av 1999, mot 94 mrd. kroner kroner ved slutten av 1998 til 9,1 mrd. kroner Elektronisk Manuell året før.Innskuddene fra det samme kunde- ved utgangen av 1999. Girokasse segmentet økte fra 54 mrd. kroner ved slutten Det har i mange år vært sterk konkurranse av 1998 til 61 mrd. kroner ved utgangen av om de største bedriftskundene både fra norske 1999. og utenlandske konkurrenter.Denne situasjonen forventes å vedvare i årene som kommer. Figur 2 Betalingstransaksjoner, STORE BEDRIFTSKUNDER bedriftsmarkedet Kreditkassen har i tillegg til de regionale for- UTENLANDSKE KONTORER retningsområdene egne forretningsområder Kreditkassens kontorer i London og New % som betjener store norske og større multi- York har ansvaret for bankens kundeforhold 80 nasjonale selskaper,selskaper med aktivitet i hhv.Storbritannia, Irland og Amerika. innen næringseiendom, shipping og offshore Hovedaktiviteten ved disse kontorene er 60 [les mer side 64–66]. knyttet til betjening av kunder innenfor ship- Forretningsområdet Christiania Corporate ping/offshore, samt norske bedrifter med 40 har gjennom enheten Kapitalmarkedskunder/ virksomhet i de relevante geografiske områ- Energi spesiell bransjekunnskap innenfor dene. I New York omfatter virksomheten også treforedlingsvirksomhet, energi, industri-, en større treforedlingsportefølje og en valuta-/ 20 handels- og entreprenørvirksomhet. Mange pengemarkedsoperasjon. 0 1991 1993 1995 1992 1990 1996 1997 1998 1999 1994

Elektronisk Brevgiro Manuell

Alex Madsen Sigvart E. Hovland Inge Støve Egil Valderhaug K-Bank Stor-Oslo K-Bank Øst K-Bank Sør-Vest K-Bank Nord

63 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Banken er videre etablert med filialer i Stockholm vil kunne tilby et fullt integrert Stockholm og Singapore samt representa- skandinavisk system for betalingsformidling. sjonskontorer i Hamburg og København. Ved utgangen av 1999 hadde de utenland- Virksomheten i Singapore består i hovedsak ske enhetene ca. 19,4 mrd. kroner i utlån, mot av aktiviteter innenfor shipping og transport, 19,6 mrd. kroner i 1998. Innskudd fra kunder mens virksomheten i Stockholm er etablert utgjorde på samme tidspunkt henholdsvis 5,5 for å kunne tilby norske kunder konkurranse- og 7,6 mrd. kroner. dyktig nordisk betalingsformidling. I løpet av år 2000 vil det åpnes en filial i Danmark, som sammen med operasjonene i Oslo og

Ledende internasjonal shippingbank

Den maritime næringen, inklusive offshorenæringen, utgjør Norges største og mest komplette industrielle klynge. Næringen er internasjonal og konjunkturutsatt, hvilket understreker viktigheten av stabilitet og langsiktighet. Dette miljøet har gitt grunnlaget for bankens kompetanseoppbygging og satsing over de siste 15–20 årene, med mål om å opparbeide og opprettholde en diversifisert og lønnsom kundeportefølje av norske og internasjonale kunder innen næringen.

Forretningsområdet Christiania International DETALJERT STRATEGI OG KREDITTPOLITIKK ivaretar bankens kundeengasjementer innen Kreditkassen legger en enhetlig og langsiktig shipping, offshore og transport.Transport strategi til grunn for sitt engasjement innen omfatter cruise- og fergevirksomhet, luftfart, shipping, offshore og transport. Strategien jernbanevogner og containere. Figur 1, på danner grunnlaget for hvilke segmenter og neste side, viser forretningsområdets utlån, enkeltkunder banken ønsker i sin portefølje. fordelt på delsegmenter. Bankens orientering mot store industrielle aktører innen hvert delsegment har bidratt til

64 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

en diversifisert risikoprofil kombinert med god lønnsomhet. For alle delsegmentene innenfor forret- ningsområdet har Kreditkassen utarbeidet en detaljert kredittpolicy.Belåningsgrad, kundenes forventede inntjening, geografiske sat- singsområder samt alder og omsettelighet av panteobjekter er sentrale parametre i bankens vurderinger. Hovedkontoret i Oslo har ansvar for at felles strategi og kredittpolicy etterleves i Carl E. Steen konsernet.Videre er den overordnede over- Christiania International Figur 1 våkning og kontroll av totalporteføljen, samt Diversifisert portefølje markedsvurderinger,en viktig funksjon som ivaretas sentralt. kering (salg av lån) til andre banker og finans- INTERNASJONAL AKTIVITET institusjoner.Målet med porteføljestyringen De senere år har en aktiv satsing innenfor er å styre utnyttelsen av bankens egenkapital, utvalgte delsegmenter,samt en bevisst opp- slik at avkastningen blir høyest mulig innen- bygging av kompetanse, bidratt til å øke den for det banken vurderer som akseptabel kre- internasjonale porteføljen. Bankens inter- dittrisiko. Gjennomsnittlig alder på skip i nasjonale renommé og størrelse innen skips- Kreditkassens portefølje ved utgangen av Offshore 25% finansiering, kombinert med tilstedeværelse 1999 var 12 år for tørrbulkporteføljen og 10 Råoljetankskip 20% i internasjonale shippingsentra som London, år for tankskipporteføljen. Annen tørrlast 15% Cruise og ferger 10% New York og Singapore, har ytterligere bi- Banken har selvpålagte grenser for kreditt- Tørrbulk 9% Produkttankskip 8% dratt til å øke den internasjonale porteføljen. eksponering innen segmentene shipping, Gasstankskip 6% Kreditkassens utlånsportefølje innen for- cruise/ferger og offshore på henholdsvis 15 Kjemikalieskip 5% Kombinerte skip 2% retningsområdet er nå relativt likt fordelt prosent, 3 prosent og 5 prosent av risikovek- mellom norske og internasjonale kunder. tet balanse.Ved årsskiftet 1999/2000 utgjorde Dette er naturlig for internasjonalt orienterte Kreditkassens eksponering mot shipping ca. Figur 2 industrier som shipping og offshore, hvor det 14 prosent, cruise/ferge ca. 2 prosent og off- Tørrlasteskip portefølje globale markedet er viktigere enn kundenes shore ca. 4 prosent av konsernets risikovek- geografiske tilhørighet. tede aktiva.

AKTIV PORTEFØLJESTYRING TANKMARKEDET Markedsforholdene, og dermed risikoen, i de Rateutviklingen i tankmarkedet har vært pre- ulike shippingmarkedene svinger ofte i utakt. get av svak etterspørsel i 1999, grunnet stag- I tillegg er enkelte segmenter,som for eksem- nasjon/nedgang i de største asiatiske økono- pel markedet for store tank- og bulkskip, mer miene, i kombinasjon med en total vekst i volatile enn andre. Kreditkassen søker å di- tankflåten på 2,5 prosent. Produksjonsdisiplin Handy 39% versifisere sin eksponering gjennom en porte- innenfor OPEC, samt en reduksjon av de stra- Handymax 31% Cape 18% følje sammensatt av engasjementer i en rekke tegiske oljelagerreservene i OECD-området, Panamax 12% delsegmenter.Figur 2 og 3 viser Kreditkassens har i tillegg bidratt til en generell svekkelse i eksponering mot de ulike delmarkedene in- fraktratene for alle kategorier tankskip. nenfor hhv.tørrlasteskip og råoljetankskip. Lavere tankrater har imidlertid i 1999 Figur 3 Kreditkassen overvåker utlånsporteføljen medført økt opphugging av skip innen alle Råoljetankskip portefølje løpende, og følger aktivt verdiutviklingen i størrelseskategorier.Skraping av skip er en markedene for finansierte skip, rigger og funksjon av ratenivå og de aldersbegrensnin- andre enheter.En stor del av låneavtalene ger som flaggstater,klasseselskaper og befrak- sikrer banken en rett til å reforhandle lånefor- tere pålegger rederiene. Det finnes p.t. skip holdet dersom markedsforholdene eller ver- som teknisk og aldersmessig ikke fullt ut til- dien av panteobjektet utvikler seg negativt fredsstiller de krav som settes til tankskip i forhold til det som var forutsatt. med ubegrenset fartsområde. Et vedvarende Bankens portefølje innen shipping, off- svakt marked vil derfor virke som en kataly- shore og transport er relativt likvid, noe som sator for økt skraping, og derigjennom gi den Suezmax 31% muliggjør en porteføljestyring ved syndi- moderne flåten gradvis bedre betingelser. Aframax 30% VLCC 22% Andre 13% ULCC 4%

65 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Figur 4 Fraktmarkedet for alle kategorier tankskip var OFFSHORE Fraktrater råoljetankskip svakt i 2. og 3. kvartal 1999, men man så en Markedet for de tre offshoresegmentene rigg, USD/dag marginal økning i fraktrater mot slutten av supplyskip og spesialtonnasje har alle vært 1999 (figur 4). I takt med at de asiatiske øko- preget av usikkerhet i 1999. Den lave olje- 50 nomiene igjen kan registrere robust økono- prisen i slutten av 1998 og begynnelsen av misk vekst, forventes energiforbruket gradvis 1999, konsolidering blant oljeselskapene, 40 å øke, og derigjennom gi økende etterspørsel samt en økning i tilbud av antall rigger og etter olje og fraktkapasitet. supplyskip, har ført til fall i dagrater,utnyttel- 30 sesgrad og annenhånds verdier innen alle seg- TØRRBULKMARKEDET mentene. 20 I løpet av 1999 har man i tørrbulkmarkedet Økningen i oljeprisen gjennom siste halv- sett en økning i spotrater,timecharterrater og del av 1999 har imidlertid fornyet optimis- 10 skipsverdier (figur 5). Dette skyldes, som for men.Aktiviteten innen enkelte offshoreseg- tankmarkedet, at den økonomiske situasjo- menter har økt i løpet av siste kvartal 1999. 1995 1994 1996 1998 1999 1997 nen for de største asiatiske landene har bedret Med en stabil oljepris på mellom 15 og 20 Suezmax VLCC seg, samt at etterspørselen etter stål økte i amerikanske dollar per fat, forventes positive Aframax andre halvdel av 1999.Tørrbulkimporten til fremtidige markedsutsikter for offshoreseg- Japan, Sør-Korea,Taiwan og Kina utgjør ca. mentene. 50 prosent av etterspørselssiden, og ratene

Figur 5 avhenger i stor grad av hvordan den økono- Fraktrater tørrlastskip miske situasjonen i disse landene utvikler seg. 1989–1999 Flere nyleveringer,samt for lite skraping av

USD/dag gamle skip, har ført til at ratene ikke har be- veget seg videre oppover i 1999. Selv om det 25 har kommet noen avbestillinger av skip den

20 siste tiden, er ordreboken for tørrbulkton- nasje fremdeles stor.Usikkerheten de nær- 15 meste årene vil bli om veksten i flåten vil øke mer enn etterspørselen. 10

0 1991 1993 1989 1990 1999 1995 1996 1997 1998 1992 1994

Capesize Panamax Handymax

66 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Totalleverandør av finansielle tjenester

Kreditkassen er totalleverandør av finansielle tjenester. Mens rådgivningstjenester og distribusjon av produkter hovedsakelig skjer gjennom bankkontorene, er det egne produktleverandører som utvikler og leverer produktene.

Gjennom produktleverandørene tilbyr avhengig av utviklingen og rammebetingel- Figur 1 Kreditkassen bl.a. tradisjonelle finansierings- sene i utlånsmarkedet. Innenlandsk kreditt Kredittvekst i bankmarkedet og Kreditkassens utlånsvekst og innskuddsprodukter,betalingsprodukter økte med 8,1 prosent i 1999.Tolvmåneders- og -tjenester,oppgjør og forvaltning av verdi- veksten i innenlandsk kreditt var dermed % papirer,valuta- og kapitalmarkedstjenester, relativt stabil de fire siste månedene av året, 20 livsforsikringsprodukter,verdipapirfond, etter å ha vært rundt 7 prosent de foregående kapitalforvaltning samt leasing- og factoring- seks månedene. Den økte veksten antas delvis 15 produkter. å skyldes det fallende innenlandske rente- Ansvaret for tradisjonelle bankprodukter nivået.Tolvmånedersveksten i bankutlån var 10 ligger i morbanken. Øvrige produkter produ- 9,3 prosent ved utgangen av 1999, mot 8,3 0 seres av Christiania Markets, Christiania prosent ved utgangen av 1998.

Forsikring AS ved bl.a. Norske Liv AS, Konsernets utlånsportefølje økte i 1999 0 K-Kapitalforvaltning ASA, K-Fondene AS med ca. 7 prosent (korrigert for salg av og K-Finans AS. Kommunekreditt Norge AS), mens morsel- -5 Produktleverandørene har blant annet skapet hadde en utlånsvekst på ca. 13 prosent 1. kv. 99 1. kv. 99 2. kv. 1. kv. 98 1. kv. 98 3. kv. 4. kv. 98 4. kv. 99 3. kv. 99 4. kv. ansvaret for produktutvikling og -sortiment, (korrigert for boliglånsportefølje overført fra 98 2. kv. Kreditkassen reduksjon av enhetskostnader,priskalkyler, Norgeskreditt AS til morselskapet i septem- Bankmarkedet* kompetanseutvikling, markedsanalyser,pro- ber 1999).Tolvmånedersveksten i utlån fra *Bankmarkedet = Forretningsbanker duktkvalitet m.v.Enhetene skal i tillegg yte forretnings- og sparebanker var til sammen- og sparebanker salgsstøtte og opplæringsbistand til forret- ligning 9,3 prosent pr.utgangen av 1999. Kilde: Norges Bank ningsområdene som distribuerer produkter Figur 1 viser kredittveksten i bankmarkedet fra alle produktleverandørene i konsernet. og Kreditkassens utlånsvekst. Figur 2 Sammensetningen av det Sammensetningen av det totale norske norske kredittmarkedet FINANSIERINGS- OG kredittmarkedet (K3, som inkluderer uten- INNSKUDDSPRODUKTER landsk opplåning) fremkommer i figur 2. Kreditkassen tilbyr et komplett spekter av Ifølge Norges Bank forventes kredittvek- tradisjonelle finansierings- og innskuddspro- sten i det norske markedet å avta de kom- dukter til person- og bedriftsmarkedet. Som mende år som følge av svakere vekst i fast- eksempel kan nevnes boliglån, byggelån, spare- landsøkonomien, samt forventninger om konti, lønnskonti, driftsfinansiering, langsik- svakere lønnsvekst og noe stigende arbeids- tig finansiering av driftsmidler,garantier m.v. ledighet. For å sikre kundene kostnadseffektive pro- Morselskapet hadde ved utgangen av dukter blir det lagt vekt på å utvikle enkle og november 1999 en andel av utlån fra forret- Forretningsbanker 29% Sparebanker 23% rimelige standardprodukter som tilfredsstil- nings- og sparebanker på 12,1 prosent, noe Utlandet 23% ler kundenes behov. som er en økning på ca. 0,8 prosent fra ut- Statsbanker 11% Annet 9% Inntekter fra utlåns- og innskuddsvirksom- gangen av 1998. Markedsandelen for utlån til Kredittforetak 5% heten utgjør ca. 2/3 av Kreditkassens totale bedrifts- og personkundemarkedet var hen- Forsikring 2% inntekter,og banken er derfor spesielt holdsvis ca. 15,0 og 9,7 prosent. Kilde: Norges Bank

67 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

ninger for regningsbetaling via telefon og Internett, samt tidsmessige korttjenester. Bruk av selvbetjente og automatiserte tjenester for regningsbetaling har økt vesentlig de siste årene. For bedriftsmarkedet var selv- betjeningsgraden 94 prosent for 1999 og tilsvarende 89 prosent for personmarkedet. Kreditkassens totale markedsandel innen betalingsformidling, målt som andel av alle innenlandske giro- og kortbetalinger,er estimert til ca. 12 prosent ved utgangen av 1999. Sammensetningen av husholdningenes for- Bankens netto provisjonsinntekter fra be-

Figur 3 dringer har endret seg de siste årene. Den talingsformidling utgjorde i 1999 470 mill. Husholdningenes formue etter relative andelen av plassering i bankinnskudd kroner (431 mill. kroner), hvilket er en øk- investeringsobjekt er redusert, samtidig som plassering i verdi- ning på 9 prosent fra foregående år.Økningen % papirfond, forsikring og aksjer har økt. Bank- er i hovedsak knyttet til prisøkning på manu- innskudd utgjør fortsatt en stor andel av spa- elle tjenester i andre halvår 1998, men noe av 50 ringen i det norske markedet, men veksten de økningen skyldes også økning i antall elek-

40 siste årene har vært størst innenfor fond og troniske transaksjoner i 1999. forsikring. Figur 3 viser utviklingen i hushold- 30 ningenes valg av investeringsobjekt. CHRISTIANIA MARKETS Veksten i innskudd har vært relativt lav de Christiania Markets har ansvaret for 20 siste årene som følge av økt konkurranse fra Kreditkassens meglings- og analysevirksom-

10 alternative spareformer.Kreditkassens kunde- het innenfor valuta- og renteinstrumenter, innskudd har ligget stabilt rundt ca. 80 mrd. samt aksjer.Christiania Markets er en sentral 0 kroner i flere år.Det har vært en økning i aktør i det norske valuta- og rentemarkedet. kundeinnskuddene i 1999 med en del sesong- Meglerforetaket er dessuten en betydelig 1999 1992 1994 1996 1984 1998 1976 1980 1978 1982 1986 1988 1990 messige svingninger gjennom året. Innskudds- tilrettelegger av obligasjons-, sertifikat- og Bankinnskudd Forsikringskrav volumet økte markert i fjerde kvartal, blant aksjeemisjoner,og tilbyr i tillegg finansiell Andre fordringer annet som følge av god likviditet i markedet. rådgivning vedrørende egenkapitalforhold i Aksjer og grunnfondsbevis Obligasjoner og sertifikater Ved utgangen av 1999 var innskuddene på 92 forbindelse med børsintroduksjoner,fusjoner Andeler i verdipapirfond mrd. kroner.Morselskapets markedsandel av og kjøp og salg av virksomheter. Kilde: Norges Bank forretnings- og sparebankenes innskudd fra For ytterligere å styrke posisjonen i det publikum var på 12,6 prosent ved utgangen norske markedet og flytte ekspertisen nær- av november 1999. Dette er en økning på mere kundene i de lokale markedene, er det Figur 4 ca. 1,2 prosentpoeng fra utgangen av 1998. opprettet regionale meglerbord for betjening Totale innskudd og Kreditkassens markedsandel Figur 4 viser utviklingen i totale innskudd i av kunder innenfor valuta- og aksjehandel bankmarkedet samt utviklingen i Kreditkassens i Moss,Tønsberg, Stavanger,Bergen, Mrd. kr % markedsandel. Trondheim,Kristiansand og Ålesund. 620 15 Betalingstjenestene Kreditkassen tilbyr Christiania Markets har i løpet av de siste kundene er viktige for bankens volum av årene bevisst satset på å bygge opp kompe- 570 14 kundeinnskudd. Omtrent halvparten av ban- tanse innenfor analyse, trading og kundemeg- 520 13 kens volum av kundeinnskudd er relatert til ling. I 1999 hadde Christiania Markets 8,6

470 12 driftskonti for bedriftsmarkedet. prosent av aksjeomsetningen på Oslo Børs, hvilket er en økning fra 3,7 prosent fra 1998. 420 11 BETALINGSTJENESTER Markedsandelen i annenhåndsmarkedet for

370 10 Kreditkassen tilbyr automatiserte og kost- obligasjoner var for 1999 ca. 16 prosent, sam- nadseffektive betalingstjenester basert på tidig som Christiania Markets tilrettela ca. 20 320 9 moderne teknologi. Bankens systemer kan prosent av sertifikat- og obligasjonsemisjon- håndtere alle nasjonale og internasjonale ene i 1999.

3. kv. 97 3. kv.

1. kv. 98 1. kv. 4. kv. 98 4. kv. 99 kv. 2. 1. kv. 97 1. kv. 2. kv. 97 2. kv. 97 4. kv. 98 2. kv. 1. kv. 99 1. kv. 99 3. kv. 99 4. kv. 3. kv. 98 3. kv. betalinger.Bedriftskundene tilbys avanserte Christiania Markets har en ledende stilling Totale innskudd, bank- konsernkonto-system for effektiv likviditets- i det norske markedet for aksjehandel over markedet*, venstre akse Kreditkassen, høyre akse styring og -kontroll, samt effektive betalings- Internett.Antall kunder i K-Nett Aksjehandel

* Bankmarkedet = Forretnings- løsninger med automatisk oppdatering av økte i 1999 med ca. 75 prosent fra 4 300 kun- banker og sparebanker bedriftens eget regnskap/reskontro. For per- der ved utgangen av 1998 til 7 600 kunder pr. sonmarkedet tilbyr banken elektroniske løs- 31. desember 1999. I tillegg er de fleste av Kilde: Norges Bank

68 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE

Figur 5 Kreditkassens bankkontorer knyttet opp til linked, som er en forsikring med valgfritt Porteføljefordeling – Christiania Markets gjennom et eget elektro- investeringsvalg.Ved utgangen av 1999 var K-Fondene og Christiania SICAV pr. 31.12.99 (totalt 11,2 nisk aksjehandelssystem. total forvaltningskapital 475 mill. kroner. mrd. kr) Christiania Markets’ samlede driftsinntek- % ter viste en sterk økning også i 1999 og beløp K-KAPITALFORVALTNING ASA seg til ca. 825 mill. kroner (ca. 680 mill. kro- Kreditkassen forvalter også investorers 60 ner).Totalt er det 234 medarbeidere i midler gjennom K-Kapitalforvaltning ASA. Christiania Markets. Forvaltet volum pr.31. desember 1999 var 50 11,9 mrd. kroner,hvorav 8,5 mrd. kroner var CHRISTIANIA FORSIKRING AS konserninterne midler. 40 Christiania Forsikring AS er holdingselskapet 30 for livsforsikringsselskapet Norske Liv AS og K-FONDENE AS K-Fondsforsikring AS (unit-linked). K-Fondene AS er et av Norges ledende sel- 20 Norske Livs produkter kan inndeles i fire skaper innen forvaltning av verdipapirfond. hovedområder; individuell kapitalforsikring, Selskapet forvalter 18 ulike norske aksje-, 10 individuell rente- og pensjonsforsikring, rente- og kombinasjonsfond. Samlet forvaltet gruppelivsforsikring og kollektiv pensjonsfor- kapital pr.31. desember 1999 var 9,6 mrd. 0 sikring. Norske Liv tilbyr sine produkter i det kroner.Fra og med 1. februar 2000 tilbyr alt vesentlige gjennom Kreditkassens bank- K-Fondene internasjonale aksjefond regi- nett. Selskapets samlede premieinntekter i strert i Norge. Før denne dato ble internasjo- Obligasjonsfond Norske aksjefond

1999 utgjorde 1,2 mrd. kroner,og forvalt- nale fond tilbudt via Christiania SICAV,som Kombinasjonsfond Pengemarkedsfond ningskapitalen ved utgangen av 1999 var på hadde ca. 1,6 mrd. kroner i forvaltning ved Internasjonale aksjefond 10,9 mrd. kroner. utgangen av 1999. Figur 5 viser hvilke ulike Norske Liv har en markedsandel i mar- typer fond K-Fondene (inklusiv Christiania kedet for privat livsforsikring på ca. 13 pro- SICAV) forvaltet i Norge ved utgangen av sent og en markedsandel på ca. 4 prosent i 1999. totalmarkedet. Til tross for en sterk økning i sparing i Norske Liv Pensjonskasser AS er et heleiet blant annet verdipapirfond de siste årene, har datterselskap av Norske Liv AS. Selskapet verdipapirfond en relativt lav andel av publi- tilbyr administrative og aktuarielle tjenester kums sparing sett i forhold til andre euro- til pensjonskasser.Ved utgangen av 1999 peiske land. Figur 6 viser utviklingen i totalt hadde selskapet kontrakter med 40 pensjons- volum i Norge for verdipapirfond samt kasser.Totalt er det ca.9 000 medlemmer Kreditkassens markedsandel. Etter en negativ i kassene, og samlet forvaltningskapital i utvikling i 1998, som i stor utstrekning skyl- pensjonskassene utgjorde ca. 8 mrd. kroner. des et kursfall i aksjemarkedet på 26,7 pro- K-Fondsforsikring ble startet i 1997 og har sent, økte i 1999 forvaltningskapitalen i nor- ansvaret for bankens unit-linked-produkter. ske verdipapirfond med 42,5 prosent, til Det forventes sterk vekst i sparing i unit- ca. 121 mrd. kroner,hvorav netto tegning var

Eilif Bjerke Tom Knoff Ola Forberg Ola M. Rinnan Jan Petter Borvik Kreditt Konsern Christiania Markets Christiania Corporate Næringseiendom Datterselskaper

69 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

på 8,8 mrd. kroner.Netto tegning i aksjefond K-FINANS AS Figur 6 var på 7,1 mrd. kroner,hvorav 5,6 mrd. kro- K-Finans AS er Kreditkassens finansierings- Totale verdipapirfond i Norge og Kreditkassens markedsandel ner i internasjonale fond og 0,4 mrd. kroner selskap med ansvar for produktområdene i norske aksjefond. I pengemarkedsfond var leasing, factoring, bilfinansiering og kreditt- Mrd. kr % netto tegning 2,7 mrd. kroner,mens den i kort. Selskapets produkter og tjenester distri- 125 13,5 obligasjonsfond var negativ med nær 1,0 mrd. bueres både direkte til kundene og gjennom 120 12,5 kroner.K-Fondene hadde en markedsandel Kreditkassens landsomfattende banknett. 115 11,5 på 6,5 prosent av nettotegningen i norske Ved utgangen av 1999 hadde K-Finans ca. 110 10,5 verdipapirfond i 1999. Basert på fremveksten 7 prosent av samlede utlån fra finansierings- 105 9,5 av nye pensjonsspareordninger forventes det selskaper.Totale utlån ved utgangen av 1999 100 8,5 i årene som kommer relativt høy vekst innen- var 4,1 mrd. kroner. 95 7,5 for alternative spareformer som bl.a. verdi- 90 6,5 papirfond. IT, DRIFT OG STAB 85 5,5 Ved utgangen av 1999 hadde K-Fondene Kreditkassen har egne avdelinger med drift- 80 4,5 8,0 prosent av det norske verdipapirfondmar- og støtteansvar overfor forretningsområdene kedet. Markedsandelen i markedet for norske og produktleverandørene.Ansvarsområder 1. kv. 99 1. kv. 4. kv. 99 4. kv. 4. kv. 98 4. kv. 1. kv. 98 1. kv. 2. kv. 98 2. kv. 2. kv. 99 2. kv. 3. kv. 99 3. kv. 3. kv. 98 3. kv. aksjefond var 15,6 prosent. K-Fondene hadde inkluderer oppgaver som depotfunksjon, Kreditkassen, høyre akse Totalmarkedet, venstre akse totalt ca. 138 000 andelseiere pr.31. desem- handelsfinansiering, betalingsformidling,

Kilde: Verdipapirfondenes Forening ber 1999. kunde- og kontoadministrasjon m.v.Alle konsernets IT-aktiviteter er samlet i ett om- råde, hvis ansvar er drift av alle IT-løsninger, IT-arkitektur og rådgivning. Staben inkluderer Juridisk Seksjon, Personal og Markedskom- munikasjon, samt egne avdelinger som utfø- rer kontroll-, analyse- og prosjektoppgaver.

70 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Kreditkassens organisasjon

Kreditkassenkonsernet omfatter Christiania nes. I tillegg er morselskapets datterselskaper Bank og Kreditkasse ASA, som er morselska- organisert i et eget forretningsområde i likhet pet i konsernet, og dets datterselskaper. med kapitalmarkedsaktiviteten i Christiania Christiania Bank og Kreditkasse ASA er et Markets. operativt selskap, og salget av tradisjonelle Konsernet har organisert all utviklingsakti- bankprodukter skjer hovedsakelig gjennom vitet i et eget området, som inkluderer mor- morselskapets distribusjonsapparat. selskapets produktområder,forretningsutvik- Konsernets kunderettede virksomhet er ling, Internett- og telefonbank, informasjons- inndelt i ni forretningsområder. Aktiviteten teknologi og drift av bankproduktene. mot personmarkedet og små- og mellomstore Konsernstaben omfatter konsernets service- bedrifter i Norge er inndelt i fire geografiske og styringsfunksjoner. forretningsområder,mens virksomheten mot Kreditkassens organisering er illustrert store bedriftskunder er inndelt i tre forret- i figuren nedenfor. ningsområder etter hvilke kunder som betje-

SENTRAL LEDELSE Konsernrevisjonen Tom Ruud, Thorstein Øverland, V. Østlien Stein Wessel-Aas, Baard Syrrist

Konsernstab Kreditt Konsern Forretningsutvikling/Produktområder/ Nettbank/Telefonbank B. Syrrist E. Bjerke T. Øverland Økonomi- og Risikostyring A. Staude Ledelse og Organisasjon C. Lindbom Informasjon og samfunnskontakt IT Konsern Utviklings- Finans/Regnskap/IR S. Carlsen K. J. Flø J. M. Melandsø programmet Juridisk Avdeling I. Sagbakken Markedskommunikasjon A. Lambech ”Nye K-Bank” Administrasjon G. Nyrud K-Holding Drift Bankprodukter T. Øverland Sekretær for styre og ledelse T. Johnsrud B. Harneshaug P. Berg

Forretningsområder

Christiania Christiania Christiania K-Nærings- Datter- K-Bank K-Bank K-Bank K-Bank Markets International Corporate eiendom selskaper Stor-Oslo Øst Sør-Vest Nord

T. Knoff C. E. Steen O. Forberg O. M. Rinnan J. P. Borvik A. Madsen S. E. Hovland I. Støve E. Valderhaug

Renter Shipping KMK/Energi Norgeskreditt Norske Liv PM Oslo Akershus Aust-Agder Møre og Valuta Offshore Storkunder Nærings- K-Fondene BM Oslo Buskerud Vest-Agder Romsdal Aksjer Transport Banker eiendom K-Fonds- Asker/Bærum Hedmark Rogaland Trøndelag Obligasjoner New York Norden forsikring Gardermoen Oppland Hordaland Nord-Norge Sertifikater London CM/VP K-Kapital- Kontant- Telemark Sogn og Fiskeri M&A Singapore Prosjektfin./ forvaltning tjenester Østfold/ Fjordane Verft Syndikering K-Finans Vestfold Inkasso- sentralen

«Nye K-Bank»

Konsernledelse

71 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Ledende Internett-bank i et voksende marked

Kreditkassen er Norges ledende Internett-bank, med ca. 68 000 registrerte kunder1. I løpet av 1999 mer enn doblet antallet kunder seg, mye takket være et stadig bredere produktspekter og kontinuerlig fokus på produktutvikling. Kreditkassen har som målsetting fortsatt å være den ledende Internett-banken i Norge i årene som kommer.

Undersøkelser viser at ca. 800 000 nord- K-NETT BETALING menn daglig bruker Internett. I løpet av bare I 1999 bestod K-Nettbank av fire transak- få år er det imidlertid ventet at antall brukere sjonstjenester.Den største og mest brukte er vil øke betraktelig. Årsaken til veksten i bruk K-Nett Betaling. Gjennom denne tjenesten av internettrelaterte bank- og finanstjenester, kan registrerte kunder betale alle typer reg- er først og fremst tilgjengelighet og fleksibili- ninger.Den gir også mulighet til å overføre tet samt at det i mange tilfeller er billigere å penger mellom egne konti, få utskrifter av bruke nett-tjenestene. kontoopplysninger og lignende. Kreditkassen har gjennom flere år satset De siste årene har man sett en kraftig øk- målbevisst på Internett, både gjennom å ha ning i antall betalingstransaksjoner utført via en innholdsrik informasjonsbase og ved å K-Nett Betaling. I fjerde kvartal 1998 ble det tilby transaksjonstjenester på nett.K-Nettbank registrert 201 000 betalinger utført over har hatt en ledende posisjon i Norge siden Internett, mens totale betalingstransaksjoner, starten, både hva gjelder antall kunder og som brevgiro, telefonbank, skrankefremmøte produktbredde. Dette skyldes i all hovedsak og så videre, utgjorde totalt 9,6 millioner at K-Nettbank har vært tidlig ute med etter- transaksjoner i samme periode. I fjerde kvar- spurte produkter og tjenester. tal 1999 hadde antall nett-transaksjoner mer enn doblet seg sammenlignet med året før. UTVIKLINGEN I 1999 Da ble det registrert ca. 435 000 betalings- Gjennom hele fjoråret satset en rekke kon- transaksjoner gjennom K-Nett Betaling, mens kurrenter i bank- og finansnæringen på å antall totale betalingstransaksjoner som ble videreutvikle sine Internett-tjenester,noe utført var i underkant av 10 millioner.I 1999 som medførte økt fokus og konkurranse på ble ca. 10 prosent av alle betalingstransak- dette området. Samtidig som K-Nettbank sjonene til Kreditkassens privatkunder utført har fått stadig flere kunder,har også konkur- over Internett.Tilsvarende tall for 1998 var rentene tilbudt sine kunder tilgang til trans- ca. 5 prosent. aksjonstjenester over Internett. Markedet I midten av februar 2000 hadde K-Nett har derfor vokst betydelig siste år. Betaling ca. 57 000 registrerte kunder.Dette K-Nettbanks tjenester er i stor grad rettet er en betydelig økning sammenlignet med mot privatkundemarkedet, men også små og utgangen av 1998, hvor antall registrerte mellomstore bedrifter bruker tilbudet. Når kunder var ca. 21 000. det gjelder betalingstjenester,er ca. 10 prosent av antall registrerte kunder av K-Nett Betaling K-NETT AKSJEHANDEL bedriftsmarkedskunder.Av de registrerte bru- Da Kreditkassen i 1997 lanserte aksjehandel kerne av K-Nett Aksjehandel utgjør bedrifts- via Internett, var konsernet den første norske markedskundene i overkant av 5 prosent. banken som tilbød en slik løsning.Tjenesten

1 Pr.medio februar 2000.

72 TEMA: K-NETTBANK

er i dag størst i det norske markedet målt ved KUNDESTØTTESYSTEM antall registrerte kunder.I tillegg til å kunne- Som følge av en sterk vekst i antall kunder kjøpe og selge aksjer på Oslo Børs via Internett, og transaksjoner,samt lansering av flere nye har brukeren også oversikt over egen aksje- tjenester gjennom fjoråret, opplevde portefølje, historiske transaksjoner,tilgang på K-Nettbank sterk vekst i antall henvendelser børsmeldinger fra Oslo Børs og analyser utar- til kundestøttetjenesten. Banken har i løpet beidet av Christiania Markets. av det siste året fokusert på utvikling av kunde- I løpet av 1999 lanserte flere konkurrenter støtteløsninger som bidrar til å øke selv- lignende tjenester.Likevel opplevde K-Nett betjeningen på nett, samt å forbedre både Aksjehandel en kraftig økning i antall kunder kvaliteten på de svar som gis og effektiviteten i løpet av året. Mens det pr.31. desember i behandlingen av henvendelsene. Det er som 1998 var drøyt 4 300 kunder som benyttet en del av kundestøttesystemet, blant annet denne tjenesten, var det i midten av februar etablert en omfattende spørsmål- og svar- 2000 ca. 8 800 registrerte kunder hos K-Nett database til bruk på Internett. Aksjehandel. I overkant av 10 prosent av alle aksjehandelstransaksjoner på Oslo Børs går ØVRIGE INTERNETT-TJENESTER nå via Internett. – REISEVALUTA OG BILLÅN I tilknytning til K-Nett Aksjehandel ble Kreditkassens "hjemmeside" har,ved siden av det lansert en ny tjeneste i tredje kvartal nettbanken, også en rekke andre tjenester og 1999. K-Nett Aksjehandel med CM-Kreditt tilbud. Blant annet inneholder www.kbank.no er en tjeneste som gjør det mulig å lånefinan- en grundig og informativ presentasjon av hele siere aksjehandel med sikkerhet i pantsatt Kreditkassen-konsernet samt informasjon om VPS-konto. Det vil si at man stiller egen ulike produkter og tjenester,produkt- og tje- aksjeportefølje som sikkerhet for lån til kjøp nesteleverandører,datterselskaper,utenland- av aksjer.Hvor mye hver enkelt kunde kan ske kontorer,ledelse, styre med mer. låne ("kredittrammen") er begrenset oppad Det finnes også en rekke andre Internett- i forhold til hvor stort beløp kunden selv tjenester tilgjengelig på bankens hjemmeside, finansierer (minimum 30 prosent). som for eksempel forhåndsbestilling av reisevaluta. Etter utfylling av et bestillingsskjema K-NETT FONDSHANDEL på bankens hjemmeside, kan kunden dagen I oktober 1999 ble K-Nett Fondshandel etter hente reisevalutaen som ligger klar i lansert. Dette er en tjeneste som gjør det bankens vekslingskontor på Oslo Lufthavn mulig for kundene å kjøpe og selge andeler Gardermoen. i K-Fondene over nettet, samt å få oppdatert Videre har man tilgang til både lånekalku- beholdningsinformasjon og oversikt over lator og valutakalkulator.Det er også mulig å historiske fondstransaksjoner over Internett. søke om billån i K-Finans via et standard søk- K-Nett Fondshandel hadde ca. 1 800 aktive nadsskjema for billån, som er tilgjengelig på kunder i midten av februar 2000. bankens Internett-sider.Etter utfylling sendes skjemaet elektronisk til K-Finans for behand- K-NETT VERDIPAPIRTJENESTER ling. K-Nett Verdipapirtjenester ble lansert rett før jul i fjor.Denne tjenesten gir brukeren anled- FREMTIDSUTSIKTER OG ning til å følge sin aksjeportefølje daglig, med KREDITKASSENS SATSING sluttkurser fra Oslo Børs og utenlandske Bank- og finansnæringen bruker stadig mer børser.Med K-Nett Verdipapirtjenester kan ressurser i konkurransen om Internett- kunden registrere, kontrollere og sende egne kundene. En raskt voksende andel av kunde- instruksjoner om blant annet overføring av massen og transaksjonene vil etter all sann- aksjer mellom egne verdipapirkonti, frigivelse synlighet flyttes over fra den ordinære bank- av aksjer for salg og/eller overføring av aksjer driften til internettrelaterte bankløsninger. til andre personer,direkte til Kreditkassens Produktleverandører presenterer stadig nye verdipapirseksjon. I tillegg kan man søke i tilgangsmuligheter til Internett, som for ek- historiske data vedrørende beholdninger og sempel WAP-telefoner,interaktiv TV,skjerm- bevegelser.Denne tjenesten tilbys også stor- telefoner og lignende. Det forventes derfor kunder og institusjonelle kunder.I midten av fremover at betydelig flere enn i dag vil ha februar 2000 var det allerede ca. 650 regis- tilgang til, og bruke, Internett i sin hverdag. trerte brukere.

73 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

For Kreditkassen er det en stor utfordring å en del av banken. Hele Kreditkassen skal bli fortsatt være en ledende tilbyder av banken nettbank. I år 2000 vil K-Nettbank videre- og finansrelaterte tjenester over Internett. føre sin strategi med fokus på dagligbank- og Utviklingen fremover betyr økt fokus på ny- betalingsprodukter,samt spare- og plas- og videreutvikling av tjenester og produkter, seringsprodukter.Som et ledd i dette er utenfor å holde tritt med kundenes krav og ønsker. landsbetaling over Internett, K-Utenlands- I dag foregår den viktigste kommunikasjonen betaling, allerede introdusert samtidig som mellom banken og kundene på papir,mens K-Nett Betaling er gjort tilgjengelig via WAP- Internett er et supplement. I fremtiden vil telefon. dette forholdet endre seg. Internett må antas Selv om det vil bli satset ytterligere på å å bli det viktigste kommunikasjonsmiddelet. gjøre Kreditkassen til en Internett-bank, er Dreiningen over mot Internett vil medføre det viktig å understreke at bankkontorer fort- vesentlige utfordringer med hensyn til kon- satt vil være en viktig del av bankens distribu- sernets organisasjon, samt konsernets kompe- sjonsapparat. En av konsernets konkurranse- tanse innenfor områder som for eksempel IT, fordeler i tillegg til å være på nett, blir å være sikkerhetsløsninger,markedsføring og design til stede lokalt med personale som kan løse på Internett. problemer og gi råd ved behov.Internett dek- Det vil i fremtiden bli ekstra viktig å knytte ker behovet for standardprodukter,som for forretningsmessige vurderinger og tekno- eksempel daglige banktjenester,mens større logisk forståelse nærmere sammen.Tempoet finansieringsbeslutninger og mer kompliserte i produktutviklingen antas å øke betydelig. tjenester ofte vil medføre et behov for per- Systemløsninger vil bli integrert på tvers av sonlig rådgivning. Lokal rådgivnings- og pro- de tradisjonelle produktkategoriene og med- duktkompetanse vil derfor fortsatt være et føre økt koordineringsbehov og avhengighet viktig tilbud til bankens kunder. mellom de ulike delene av organisasjonen. Når det gjelder sikkerhet knyttet til tjenes- Leveranse- og arbeidsprosesser i den tradisjo- ter utført over Internett, har Kreditkassen, nelle organisasjonen må videre tilpasses til i norsk sammenheng, kommet langt og brukt elektronisk distribusjon. vesentlige ressurser på å etablere nødvendige For Kreditkassen vil Internett bli et av de sikkerhetsløsninger samt opparbeide nødven- aller viktigste satsingsområdene i tiden frem- dig kompetanse på dette området. over.K-Nettbank skal ikke lenger bare være

74 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Aksjonærforhold

UTBYTTEPOLITIKK Aksjonærene i Kreditkassen skal sikres en avkastning på sine aksjer hovedsakelig gjennom kursstigning, men også ved utbytte, som gjør det attraktivt å være aksjonær i selskapet. Dette skal søkes oppnådd gjennom å drive selskapet lønnsomt, kombinert med systematisk satsing på investor relations-aktiviteter, for å øke interessen for aksjen i markedet i og utenfor Norge. Kreditkassens mål er å oppnå en minimum avkastning på egenkapitalen etter normaliserte tap og full skattebelastning, som tilsvarer 6 prosent over langsiktig risikofri rente. For tiden tilsvarer dette en avkastning på ca. 12 prosent.

Kreditkassens utbyttepolitikk videreføres med vekt på et forutsigbart utbytte på linje med de siste år og økning i utbytte når soliditet og lønnsomhet tilsier det.Ved fastsettelse av utbytte vil det tas hensyn til bankens soliditet og de til enhver tid gjeldende krav til kapitaldekning. Utbytte for regnskapsåret 1998 var 1,50 krone pr.aksje. For regnskapsåret 1999 har styret i henhold til utbyttepolitikken foreslått at det utbetales 1,50 krone i ordinært utbytte pr.aksje samt et ekstraordinært utbytte på 1,50 krone pr.aksje.Tilbakekjøp av egne aksjer har vært vurdert, men viste seg vanskelig å gjennomføre i praksis.

INVESTOR RELATIONS – INFORMASJON TIL MARKEDET Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon til markedet om bankens utvikling og resultater skal skape tillit og legge grunnlaget for riktig prising av Kreditkassen-aksjen i markedet, slik at aksjekursen best mulig reflekterer underliggende verdier og fremtidig forventet inntjening. Informasjonen til markedet og god likviditet i aksjen skal sikres ved fortsatt systematisk satsing på investor relations-aktiviteter i Norge og i utlandet. All vesentlig informasjon fra Kreditkassen sendes Oslo Børs. Deretter distribueres informasjon til markedet. Kreditkassen holder jevnlig presentasjoner for markedet i Oslo, London, USA og på Kontinentet. For at markedet til enhver tid skal ha tilgang på informasjon om Kreditkassen, har banken egne investor relations-hjemmesider på norsk og engelsk. Sidene inneholder,foruten generell informasjon om konsernet, også pressemeldinger,kvartals- og årsrapporter,presentasjoner samt navn på kontaktpersoner.Det er mulig å tegne seg for gratis abonnement på pressemeldinger via Internett-sidene.

Internettadresse: www.kbank.no/ir(Investor relations-hjemmesider)

Finansiell kalender med datoer for offentliggjøring av delårsresultater i år 2000 finnes på side 2.

AKSJEKAPITAL Kreditkassens aksjekapital har vært stabil siden emisjonen i 19931, og besto ved utgangen av 1999 av 551 358 576 aksjer pålydende 7 kroner pr.aksje.Alle aksjene er stemmeberettiget med én stemme pr.aksje på generalforsamlingen. Kreditkassen har ikke utestående finansielle instrumenter som kan føre til økning i aksjekapitalen. Aksjene er notert på Oslo Børs. I USA har Kreditkassen registrert et American Depositary Receipts (ADR)-program. Gjennom ADR-programmet kan amerikanske institusjonelle investorer handle aksjer i Kreditkassen, som om aksjen var denominert i amerikanske dollar.

1 I 1993 ble Kreditkassen tilført netto 2 039 mill. kroner i ny egenkapital gjennom emisjoner rettet mot henholdsvis eksisterende private aksjonærer,Stiftelsen Norske Liv og andre eksisterende og nye aksjonærer.

75 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Utbytte RATING

Kroner Kreditkassen blir kredittvurdert av flere store internasjonale ratingbyråer.Kreditkassens rating (uthevet) ved utgangen av 1999 fremgår av følgende tabell: 3,0

Thomson 2,5 Standard & Poor’s Moody’s Fitch IBCA BankWatch Kortsiktig Kortsiktig Langsiktig Kortsiktig Langsiktig Kortsiktig 2,0 A-1+ P-1 Aaa F1+ AAA TBW-1 A-1 P-2 Aa1 F1 AA+ TBW-2 1,5 A-2 P-3 Aa2 F2 AA TBW-3

1,0 A-3 Not Prime Aa3 F3 AA- TBW-4 BA1BA+

0,5 A2 CA A3 D A- 0,0 1997 1998 1999 Baa1 BBB+

Engangsutbytte for 1999 Utbytte pr. aksje Konsernets rating har vært uendret siden juli 1997, da Standard & Poor’s oppgraderte den kortsiktige ratingen fra A-2 til A-1. Moody’s har positiv "outlook" på Kreditkassen etter at budet fra MeritaNordbanken ble fremmet i september 1999. Kursutvikling for Kreditkassen- aksjen i 1999 (mot totalindeksen på Oslo Børs) RISK-REGULERING

Kroner Indeks For å hindre dobbeltbeskatning av selskapet og aksjonærene skal den skattemessige inngangs- verdien til norske aksjonærer reguleres hvert år.Reguleringen skjer etter RISK-reglene 45 1 600 (Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital).

41 1 460 Gjennomgående RISK-beløp for regnskapsåret 1998 ble -1,22 krone pr.aksje (negativ RISK), mens tilsvarende beløp for regnskapsåret 1999 foreløpig er beregnet til -2,61 krone 37 1 320 pr.aksje (negativ RISK). RISK-beløpet vil være negativt så lenge banken betaler utbytte og samtidig har et skatte- 33 1 180 messig fremførbart underskudd som gir lav betalbar skatt.

29 1 040 KURSUTVIKLING I 1999

25 900 Kursen for Kreditkassen-aksjen var ved årets slutt 39,50 kroner.Markedsverdien av banken var Jul. Jan.

Mai således ca. 21,8 mrd. kroner,hvilket plasserer Kreditkassen som det fjerde største selskapet på Jun. Apr. Feb. Okt. Des. Sep. Mar. Nov. Aug. Oslo Børs. Inkludert utbytte på 1,50 krone ga aksjen en avkastning på 57,6 prosent fra årsslutt Kreditkassen-aksjen 1998 til årsslutt 1999.Totalindeksen på Oslo Børs, som også er utbyttejustert, økte med 45,5 Totalindeks prosent i samme periode. Kursnoteringene (sluttkurs pr.dag) på Kreditkassen-aksjen i 1999 Aksjekursen er utbyttejustert varierte mellom 43,80 kroner (20. september) og 28,10 kroner (2. mars og 11./12.mai). Økt oljepris, lav inflasjon og reduserte renter er blant de faktorene som har bidratt til den

Kursutvikling på Kreditkassen- positive utviklingen i de finansielle markedene i 1999. Den norske pengemarkedsrenten var aksjen for 1999 ved årets slutt ca. 5,8 prosent, redusert fra ca. 8,1 prosent ved inngangen til 1999. Effektiv (mot europeisk bankindeks) rente på langsiktige norske statsobligasjoner varierte mellom ca. 4,6 prosent og 6,4 prosent i Kroner Indeks løpet av 1999, men endte ved årets slutt på ca. 6,2 prosent, som er en økning på 1,8 prosent fra inngangen til året. 43 1 600 Statens nedsalg i Kreditkassen, samt oppkjøpstilbudet fra MeritaNordbanken (budet er 2 39 1 440 fortsatt utestående ), hadde positiv effekt for kursutviklingen på aksjen i 1999. Kursen ble også positivt påvirket av utviklingen i verdensøkonomien generelt og reduserte norske pengemar- 35 1 280 kedsrenter i første halvdel av 1999. Kursutviklingen for Kreditkassen-aksjen har vært bedre enn gjennomsnittet på Oslo Børs, 31 1 120 og ifølge Goldman Sachs’ beregninger (fra analyse datert januar 2000) var Kreditkassen en av de beste bankinvesteringene i Europa i 1999. 27 960

23 800 Jul. Jan. Mai Jun. Apr. Feb. Okt. Des. Sep. Mar. Nov. Aug.

Kreditkassen-aksjen Europeisk bankindeks*

* Kilde: Morgan Stanley Dean Witter

Aksjekursen er utbyttejustert 2 pr.29. februar 2000

76 AKSJONÆ RFORHOLD

NØKKELTALL/ÅR 1999 1998 1997 Renteutvikling 10-års statsobligasjoner og kursutvikling for Kursutvikling Kreditkassen-aksjen i 1999

Kurs 31.12., kroner 39,50 26,40 29,80 Kroner % Kurs høy/lav, kroner 43,80/28,10 37,50/16,30 29,90/20,40 45 9 Markedsverdi pr. 31.12., mrd. kroner 21,8 14,6 16,4 Avkastning 41 8

a) Utbytte, kroner 3,00 1,50 1,20 37 7 Avkastning pr. år inkl. utbytte b) (%) 57,6 -8,4 57,5 33 6 Avkastning Oslo Børs totalindeks (%) 45,5 -26,7 31,5

c) Avkastning europeiske bankaksjer (%) 4,2 20,7 45,9 29 5

P/E d) 8,80 6,52 7,43 25 4 P/Bok e) 1,45 1,19 1,52 Jul. Jan. Mai Jun. Apr. Feb. Okt. Des. Sep. Mar. Nov. Aug. Omsetning og likviditet Børspost 31.12. 200 200 500 Kreditkassen 10-års statsobligasjonsrente Antall aksjer 31.12. 551 358 576 551 358 576 551 358 576f) Aksjekursen er utbyttejustert Aksjekapital 31.12., mill. kroner 3 860 3 860 3 860 Utenlandsandel (%) 37,8 22,9 23,5 Fri flyt 31.12. (%) 65 49 49 a) herav engangsutbytte på 1,50 kroner pr. aksje i 1999 Utvikling 3 mnd. pengemarkeds- b) utbytte forutsatt reinvestert i Kreditkassen-aksjen rente og kursutvikling for c) kilde: Morgan Stanley Dean Witter Kreditkassen-aksjen i 1999 d) aksjekurs pr. 31.12. dividert på resultat pr. aksje for 1999 e) aksjekurs pr. 31.12. dividert på bokført egenkapital pr. aksje pr. 31.12.99 f) av antall aksjer pr. 31.12.97 var 201 676 ikke utbytteberettiget for 1997 Kroner %

45 9 OMSETNING OG LIKVIDITET På Oslo Børs er det registrert en omsetning på ca. 860 mill. Kreditkassen-aksjer i 1999, hvilket 41 8 tilsvarer ca. 3,4 mill. aksjer i gjennomsnitt pr.handledag. Målt ved omsetning i kroner gjør dette Kreditkassen-aksjen til den tredje mest omsatte enkeltaksje på Oslo Børs. I tillegg kom- 37 7 mer omsetning i utlandet som ikke registreres på Oslo Børs. 33 6 Omløpshastigheten for 1999 på bankens gjennomsnittlige utestående aksjer,basert på omsetningen over Oslo Børs, var på ca. 156 prosent.Tilsvarende tall for 1998 var ca. 75 prosent. 29 5 Omløpshastigheten for de 65 prosent av aksjene (49 prosent i årets tre første måneder) som er i fritt omløp var ca. 250 prosent. Likviditeten i aksjen er påvirket av at staten solgte ca. 16 pro- 25 4 Jul. Jan. Mai Jun. Apr. Feb. Okt. Des. Sep. Mar. Nov. sent av bankens aksjekapital i mars, samt av MeritaNordbankens kjøp av ca. 10 prosent av ak- Aug. sjene i september. Kreditkassen-aksjen Det omsettes både standardiserte og ad-hoc-opsjoner i Kreditkassen-aksjen. Standardiserte 3 mnd. pengemarkedsrente opsjoner på aksjen ble introdusert i februar 1999. Utstrakt bruk av opsjoner bidrar til økt inter- Aksjekursen er utbyttejustert esse for,og økt likviditet i, bankens aksje. Opsjonshandelen var markert høyere i 1999 enn i tidligere år,noe som antas å ha sammenheng med introduksjonen av standardiserte opsjoner,og oppkjøpstilbudet fra MeritaNordbanken. Det ble utstedt/omsatt standardiserte opsjoner 189 av totalt 252 handledager på Oslo Børs i 1999.

AKSJONÆRSTRUKTUR Fordeling av aksjer Ved inngangen til 1999 var ca. 51 prosent av aksjene i Kreditkassen eiet av Statens pr. 31. desember 1999 Bankinvesteringsfond, 26,1 prosent av private norske aksjonærer og 22,9 prosent av utenlandske aksjonærer. 27,5% 37,8% I første kvartal 1999 reduserte Statens Bankinvesteringsfond sin eierandel i Kreditkassen til ca. 35 prosent, gjennom et offentlig tilbud av aksjer til norske og internasjonale investorer. Ca. 90 mill. aksjer ble solgt, hvorav ca. 48 prosent av de tilbudte aksjene ble plassert i Norge. Pris pr.aksje var 30,60 kroner,og ble fastsatt gjennom en budgivningsprosess hvor norske og internasjonale investorer deltok. Kreditkassen fikk ca. 15 000 nye aksjonærer som følge av 34,7% statens nedsalg.

Private utenlandske aksjonærer Statens Bankinvesteringsfond Private norske aksjonærer

77 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Aksjonærstruktur – antall Andelen eiet av norske private aksjonærer pr.31. desember 1999 var 62,2 prosent, mens an- aksjonærer etter aksjepostens størrelse delen eiet av utenlandske aksjonærer var 37,8 prosent. Kreditkassen hadde ved utgangen av året 26 047 aksjonærer,hvorav 599 var utenlandske. Pr.31. desember 1999 var det registrert 18 000 61 aksjonærer med mer enn 1 mill. aksjer.

16 000 De tyve største aksjonærene i Kreditkassen pr.31. januar 2000 var: 14 000

12 000 Aksjonær Antall aksjer Eierandel 10 000 1. Statens Bankinvesteringsfond 191 000 000 34,64%

8 000 2. Nordbanken (A/C MeritaNordbanken) 55 068 000 9,99% 3. Chase Manhattan Bank 29 844 329 5,41% 6 000 4. Folketrygdfondet 20 337 600 3,69% 4 000 5. State Street Bank & Trust Co. 14 133 162 2,56% 2 000 6. Storebrand Livsforsikring AS 8 392 725 1,52%

0 7. Vital Forsikring ASA 6 612 800 1,20% 8. UBS AG, London Branch 5 943 750 1,08% 1-999

> 1 mill. 9. Deutsche Bank AG (GCS) London 5 367 300 0,97% 1 000-5 000 5 001-50 000

50 001-1 mill. 10. Chase Manhattan Bank 4 530 300 0,82% 11. Christen Sveaas 4 210 000 0,76% 31. desember 1998 31. desember 1999 12. Bankers Trust Company 3 727 620 0,68% 13. Chase Manhattan Bank 3 590 075 0,65% 14. Nordbanken (C17) 3 493 750 0,63% 15. Gjensidige NOR Spareforsikring 3 482 429 0,63% 16. Chase Manhattan Bank 3 420 271 0,62% 17. Norsk Hydros Pensjonskasse 3 376 600 0,61% Avkastning på Kreditkassen-aksjen 18. Verdipapirfondet Avanse Forvaltning 3 294 000 0,60% 19. Citibank, N.A. 3 113 706 0,56% % 20. Verdipapirfondet Avanse Kapital 2 810 500 0,51%

60 Sum 20 største aksjonærer 375 748 917 68,15% Totalt antall aksjer utestående 551 358 576 100,00% 50

-10 1996 1997 1998 1999

Utbytte forutsatt reinvestert i Kreditkassen-aksjen

78 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Adresser

HOVEDKONTOR Filialer: Avdelingsbank Follo Filialer: Avdelingsbank Avdelingsbank Besøksadresse: Brynseng/ Jernbanev. 5-7 Hadeland Drammen Farsund Middelthuns g 17 Fyrstikktorget 1400 SKI Lena Bragernes Torg 1 Torvet 3 Oslo Lambertseter Postboks 1166 Skreia Postboks 7 Postboks 10 Tlf: 22 48 50 00 Manglerud Sentrum 3001 DRAMMEN 4551 FARSUND Postadresse: Oppsal/Bøler 0107 Oslo Avdelingsbank Tlf: 32 80 45 00 Tlf: 38 39 12 22 Postboks 1166 Tveita Tlf: 22 48 50 00 Valdres Fax: 32 89 13 65 Fax: 38 38 12 01 Sentrum Fax: 64 91 32 61 Jernbanev. 6 0107 Oslo Avdelingsbank Oslo 2900 FAGERNES Filial: Filial: Vika Filialer: Tlf: 61 36 67 00 Brakerøya Vanse Haakon VII’s g 1 Ski Storsenter Fax: 61 36 67 45 FORRETNINGS- Postboks 1166 Kolbotn Avdelingsbank Avdelingsbank OMRÅDER, Sentrum Langhus Filialer: Hønefoss Mandal AVDELINGSBANKER 0107 OSLO Rådgivningskontorer: Bagn Storg. 2 Store Elveg. 19 OG FILIALER I NORGE Tlf: 22 48 50 00 Nesodden Begnadalen Postboks 40 Postboks 544 OG UTLANDET Fax: 22 04 84 51 Drøbak City Fagernes 3501 HØNEFOSS 4504 MANDAL Tlf: 32 12 10 44 Tlf: 38 26 36 00 Filialer: Avdelingsbank Avdelingsbank Fax: 32 12 40 70 Fax: 38 27 89 79 FORRETNINGS- Frogner Romerike Gudbrandsdal OMRÅDE K-BANK Skøyen Torgg. 6 Kirkeg. 62 Filial: Avdelingsbank STOR-OSLO Solli Plass 2000 LILLESTRØM Postboks 951 Nes i Ådal Kristiansand Middelthuns g 17 Vika Postboks 1166 2601 LILLEHAMMER Markens g 16 Postboks 1166 Sentrum Tlf: 61 25 16 60 Avdelingsbank Moss Postboks 202 Sentrum Avdelingsbank Oslo 0107 OSLO Fax: 61 25 01 46 Dronningens g 1 4662 KRISTIANSAND 0107 OSLO Nord Tlf: 22 48 50 00 Postboks 160 Tlf: 38 07 81 00 Tlf: 22 48 50 00 Økernv. 9 Fax: 63 81 34 53 Filialer: 1501 MOSS Fax: 38 07 82 01 Fax: 22 48 46 00 Postboks 1166 Lillehammer Tlf: 69 11 95 00 Sentrum Filialer: Otta Fax: 69 24 13 99 Filialer: Bedriftsmarked Oslo 0107 OSLO Lillestrøm Øyer Vennesla Middelthuns g 17 Tlf: 22 48 50 00 Lørenskog Avdelingsbank Søgne Postboks 1166 Fax: 22 57 93 71 Nittedal Avdelingsbank Sarpsborg/Indre Vågsbygd Sentrum Strømmen Telemark Østfold Kongsgård 0107 OSLO Filialer: Storg. 106 Torget 9 Tlf: 22 48 50 00 Kalbakken Avdelingsbank Postboks 1003 Postboks 85 Avdelingsbank Evje Fax: 22 48 46 00 Sagene Hamar 3905 PORSGRUNN 1701 SARPSBORG Postboks 188 Torshov Torgg. 72 Tlf: 35 55 60 20 Tlf: 69 11 95 00 4735 EVJE Avdelingsbank Oslo Tøyen Postboks 23 Fax: 33 55 63 44 Fax: 69 11 96 96 Tlf: 37 93 02 22 Sentrum Veitvet 2301 HAMAR Fax: 37 92 89 19 Stortorvet 7 Økern Tlf: 62 52 77 20 Filialer: Filialer: Postboks 1166 Årvoll Fax: 62 53 31 67 Porsgrunn Hafslund Avdelingsbank Sentrum Skien Mysen Grimstad 0107 OSLO Avdelingsbank Oslo Filialer: Kragerø Askim Skoleg. 7 Tlf: 22 48 50 00 Lufthavn Gardermoen Hamar Postboks 250 Fax: 22 48 64 19 Postboks 85 Stange Avdelingsbank Larvik Avdelingsbank 4892 GRIMSTAD 2061 Gardermoen Nansetg. 5/7 Halden Tlf: 37 25 12 10 Filialer: Tlf: 22 48 50 00 Avdelingsbank Postboks 2120 Torget 3 Fax: 37 25 12 50 Grünerløkka Fax: 63 94 88 03 Østerdal 3251 LARVIK Postboks 85 Oslo City Storg. 21 Tlf: 33 18 64 00 1751 HALDEN Filial: Oslo Sentralstasjon- Filialer: Postboks 276 Fax: 33 18 51 80 Tlf: 69 11 95 00 Lillesand Flytogterminalen Jessheim 2402 ELVERUM Fax: 69 17 92 32 Pilestredet Oslo Lufthavn Tlf: 62 42 51 00 Avdelingsbank Avdelingsbank Stortorvet Vekslingskontor Oslo Fax: 62 42 51 01 Sandefjord Filial: Arendal Lufthavn Dronningens g 6/8 Svinesund Tollbodg. 1 Avdelingsbank Oslo Filialer: Postboks 353 Postboks 175 Vest Avdelingsbank Asker Elverum 3201 SANDEFJORD Avdelingsbank 4802 ARENDAL Kirkev. 64 og Bærum Trysil Tlf: 33 46 58 00 Fredrikstad Tlf: 37 02 57 80 Postboks 1166 Rådmann Halmrasts v 7 Tynset Fax: 33 46 33 43 Nygaards g 42 Fax: 37 02 07 29 Sentrum Postboks 460 Postboks 42 0107 OSLO 1301 SANDVIKA Avdelingsbank Avdelingsbank 1601 FREDRIKSTAD Avdelingsbank PM Tlf: 22 48 50 00 Tlf: 22 48 50 00 Gjøvik/Land Tønsberg Tlf: 69 11 95 00 Bergen Fax: 22 06 62 02 Fax: 67 55 39 99 Storg. 10 Storg. 20 Fax: 69 36 61 77 Allehelgens g 2 Postboks 131 Postboks 85 5016 BERGEN Filialer: Filialer: 2801 GJØVIK 3101 TØNSBERG Filial: Tlf: 55 21 86 00 Blindern Asker Tlf: 61 17 99 00 Tlf: 33 37 26 00 Østsiden Fax: 55 21 86 65 Bogstadveien Bekkestua Fax: 61 17 91 31 Fax: 33 31 36 31 Homansby Lysaker Filialer: Majorstua Sandvika/Sandvika Filialer: Avdelingsbank FORRETNINGS- Arna NRK Storsenter Dokka Nordre Vestfold OMRÅDE K-BANK Austevoll, Storebø Røa Østerås Gjøvik Havneg. 7 SØR-VEST + Hundvåkøy (hver Ullevål Hov Postboks 23 Allehelgens g 2 mandag) FORRETNINGS- 3081 HOLMESTRAND 5016 BERGEN Bryggen Avdelingsbank Oslo OMRÅDE Avdelingsbank Tlf: 33 05 18 90 Tlf: 55 21 86 00 Bømlo Øst K-BANK ØST Toten/ Hadeland Fax: 33 05 11 03 Fax: 55 21 89 33 Fana Østensjøv. 43 Dronningens g 1 Narumsenteret Fyllingsdalen Postboks 1166 Postboks 53 Postboks 14 Filialer: Landås Sentrum 1501 MOSS 2851 LENA Holmestrand Os 0107 OSLO Tlf: 69 11 95 00 Tlf: 61 16 04 88 Horten Rådstuplass Tlf: 22 48 50 00 Fax: 69 24 13 50 Fax: 61 16 11 35 Åsane Fax: 23 03 92 71

79 K-BANK Å RSRAPPORT 1999

Avdelingsbank BM Avdelingsbank Avdelingsbank Avdelingsbank Singapore FORRETNINGS- Bergen Sunnfjord Kristiansund Vest-Finnmark Christiania Bank OMRÅDE DATTER- Allehelgens g 2 Hafstadv. 27 Storg. 3 Holmen 1 Singapore Branch SELSKAPER 5016 BERGEN 6800 FØRDE 6509 KRISTIANSUND 9750 HONNINGSVÅG 331 North Bridge Road Middelthuns g 17 Tlf: 55 21 86 00 Tlf: 57 72 14 00 Tlf: 71 58 97 00 Tlf: 78 47 63 00 #21-01 Odeon Towers Postboks 1166 Fax: 55 21 88 05 Fax: 57 72 14 01 Fax: 71 58 97 40 Fax: 78 47 63 10 Singapore 188720 Sentrum Tlf: 00 65 338 2728 0107 OSLO Avdelingsbank Filial: Avdelingsbank Molde Filial: Tlf: 22 48 50 00 Storkunder/Maritim Florø Romsdalsg. 16 Mehamn Allehelgens g 2 6415 MOLDE FORRETNINGS- K-Finans AS 5016 BERGEN Avdelingsbank Tlf: 71 24 91 30 Avdelingsbank Øst- OMRÅDE Essendrops g 9 Tlf: 55 21 86 00 Storfjord Fax: 71 24 91 31 Finnmark CHRISTIANIA (resepsjon i nr. 7) Fax: 55 21 86 69 6230 SYKKYLVEN Kirkeg. 22 CORPORATE Postboks 1166 Tlf: 70 25 54 00 Avdelingsbank 9800 VADSØ Middelthuns g 17 Sentrum Avdelingsbank Askøy Fax: 70 25 54 01 Trøndelag Tlf: 78 94 10 41 Postboks 1166 0107 OSLO Kleppestø Torg Olav Tryggvasons g Fax: 78 94 18 41 Sentrum Tlf: 22 48 66 00 5300 KLEPPESTØ Filialer: 39/41 0107 OSLO Fax: 22 48 55 10 Tlf: 56 15 22 40 Stordal 7011 TRONDHEIM Filialer: Tlf: 22 48 50 00 Fax: 56 14 37 30 Stranda Tlf: 73 54 80 11 Båtsfjord K-Fondene AS Fax: 73 54 82 98 Vardø Hamburg Essendrops g 9 Avdelingsbank Christiania Bank (resepsjon i nr. 7) Nordhordland FORRETNINGS- Filialer: Representative Office Postboks 1166 Knarvik Senter OMRÅDE K-BANK Aure FORRETNINGS- ABC-Strasse 12 Sentrum 5914 ISDALSTØ NORD Kyrksæterøra OMRÅDE P.O. Box 303906 0107 OSLO Tlf: 56 35 73 30 Notenesg. 2 Mausundvær CHRISTIANIA D-20313 Hamburg Tlf: 22 48 45 00 Fax: 56 35 73 45 Postboks 124 Sistranda MARKETS Tyskland Fax: 22 48 46 03 6002 ÅLESUND Pirsenteret Middelthuns g 17 Tlf: 00 49 40 35 75 120 Avdelingsbank Tlf: 70 11 26 00 Torvet Postboks 1166 K-Fondsforsikring AS Osterøy Fax: 70 12 83 12 Sentrum København Essendrops g 9 Lonevåg Senter Avdelingsbank Bodø 0107 OSLO Christiania Bank og (resepsjon i nr. 7) 5282 LONEVÅG Avdelingsbank Sjøg. 21 Tlf: 22 48 50 00 Kreditkasse Postboks 1166 Tlf: 56 19 39 80 Ålesund 8006 BODØ Fax: 22 48 68 01 Repræsentationskontor Sentrum Fax: 56 19 39 90 Notenesg. 2 Tlf: 75 54 52 20 Bredgade 75, 2. 0107 OSLO 6002 ÅLESUND Fax: 75 54 52 40 P.O. Box 9065 Tlf: 22 48 40 40 Avdelingsbank Tlf: 70 11 26 00 FORRETNINGS- DK-1260 København K Fax: 22 48 67 42 Sandnes Fax: 70 11 26 37 Avdelingsbank OMRÅDE Danmark Elveg. 11 Svolvær CHRISTIANIA Tlf: 00 45 33 74 7900 K-Kapital- 4306 SANDNES Filialer: Torvet 1 INTERNATIONAL forvaltning ASA Tlf: 51 68 38 00 Brattvåg 8300 SVOLVÆR Middelthuns g 17 Stockholm Essendrops g 9 Fax: 51 68 38 17 Langevåg Tlf: 76 06 63 70 Postboks 1166 Christiania Bank (resepsjon i nr. 7) Spjelkavik Fax: 76 06 63 71 Sentrum Stockholm Branch Postboks 1166 Avdelingsbank Sotra Vigra 0107 OSLO Birger Jarlsgatan 26 Sentrum Lieco-bygget Åndalsnes Filial: Tlf: 22 48 50 00 P.O. Box 55575 0107 OSLO 5353 STRAUME Reine Fax: 22 48 66 68 S-102 04 Stockholm Tlf: 22 48 50 00 Tlf: 56 31 33 50 Avdelingsbank Sverige Fax: 22 48 58 27 Fax: 56 31 33 62 Maritim Ålesund Avdelingsbank Narvik Shipping/Offshore/ Tlf: 00 46 8 587 712 00 Notenesg. 2 Kongens g 50 Transport Norske Liv AS Avdelingsbank 6002 ÅLESUND 8500 NARVIK Middelthuns g 17 Essendrops g 9 Stavanger Tlf: 70 11 26 00 Tlf: 76 96 51 00 Postboks 1166 FORRETNINGS- (resepsjon i nr. 7) Olav V's g 11 Fax: 70 12 00 63 Fax: 76 96 90 49 Sentrum OMRÅDE Postboks 1166 4005 STAVANGER 0107 OSLO K-NÆRINGSEIENDOM Sentrum Tlf: 51 51 77 00 Avdelingsbank Avdelingsbank Tlf: 22 48 50 00 Adr. Essendrops g 9 0107 OSLO Fax: 51 53 44 01 Ulsteinvik/Hareid Harstad Fax: 22 48 66 68 (resepsjon i nr. 7) Tlf: 22 44 39 50 6065 ULSTEINVIK Storg. 4 Postboks 1166 Fax: 22 48 44 13 Avdelingsbank Måløy Tlf: 70 01 80 00 9405 HARSTAD London Sentrum 6700 MÅLØY Fax: 70 01 80 02 Tlf: 77 01 82 50 Christiania Bank 0107 OSLO Tlf: 57 85 38 00 Fax: 77 01 82 99 London Branch Tlf: 22 48 84 00 Fax: 57 85 38 01 Filial: Lloyds Chambers, 6th Fax: 22 48 84 10 Hareid Avdelingsbank Fiskeri Floor Filial: Nord 1 Portsoken Street Norgeskreditt AS Raudeberg Avdelingsbank Grønneg. 80 London E1 8RU Essendrops g 9 Fosnavåg/Larsnes 9008 TROMSØ England (resepsjon i nr. 7) Avdelingsbank 6090 FOSNAVÅG Tlf: 77 62 27 00 Tlf: 00 44 171 680 7000 Postboks 1166 Stryn/Eid/Sandane Tlf: 70 08 11 00 Fax: 77 62 27 07 Sentrum 6781 STRYN Fax: 70 08 11 51 New York 0107 OSLO Tlf: 57 87 61 00 Avdelingsbank Christiania Bank New Tlf: 22 48 84 00 Fax: 57 87 61 01 Filial: Tromsø York Branch Fax: 22 48 84 10 Larsnes Grønneg. 80 11 West 42nd Street, Filialer: 9008 TROMSØ 7th Floor Nordfjordeid Avdelingsbank Tlf: 77 62 27 00 New York, N.Y. 10036 Sandane Volda/Ørsta Fax: 77 62 27 77 USA 6100 VOLDA Tlf: 00 1 212 827 4800 Tlf: 70 07 40 00 Fax: 70 07 40 01

6150 ØRSTA Tlf: 70 04 19 50 Fax: 70 04 19 51

80 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE ÅRSRAPPORT 1999 USNMRTLE FT:RONNY SLETTEN, OLE BURSON-MARSTELLERWALTER FOTO: JACOBSEN, NPS, TONY 4+4 GRAFISK PRODUKSJON STONE TRYKK: Returadresse: Kredittkassen Postboks 1166 Sentrum C 0107 Oslo