Trondheim kommune
Saksframlegg
KUNNSKAPSBYEN TRONDHEIM OG BYINTEGRERT UNIVERSITET OG HØGSKOLE Arkivsaksnr.: 05/01993
Forslag til vedtak: Trondheim kommune skal innta en aktiv rolle i utvikling av kunnskapsbyen og kunnskapsregionen.
Rådmannens bes jobbe videre med strategier for kunnskapsbyen og -regionen uavhengig av hvor NTNU og HiST ønsker å lokalisere seg.
Bystyret ser bynær samlokalisering av NTNU og HiST som et viktig grep for å realisere kunnskapsbyen og –regionen.
Bystyret ber om at prinsippene for byintegrert universitet legges til grunn i det videre arbeid med campusutvikling.
Bystyret ser positivt på mulighetene for å utvikle en ny bydel på Dragvoll som kan bli et samlende bydelssenter for områdene rundt.
Rådmannen bes arbeide videre i samarbeid med NTNU og HiST med sikte på å avklare kommunalt engasjement og gjennomføringsstrategi som det framgår i saksframlegget.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 1 131754/ 05 Trondheim kommune
Innhold
1 Bakgrunn...... 5
2 Vedtak og prosesser knyttet til samlokalisering av NTNU og HiST...... 6 2.1 Vedtak i Formannskapet, Trondheim kommune 25.01.2005...... 6 2.2 Vedtak i NTNUs styre 08.02.2005...... 7 2.3 Midlertidig vedtak i NTNUs styre 30.08.2005...... 7 2.4 Vedtak i HiSTs styre 16.03.2005...... 7 2.5 NTNU 2020/HiST 2020...... 8 2.6 Trondheim 2020 ...... 8
3 Kunnskapsby og –region...... 9 3.1 Verdiskapning og innovasjon...... 9 3.2 Attraktiv by og region...... 10 3.3 Trondheim og Trøndelag...... 10 3.3.1 Mål og strategier knyttet til utvikling av kunnskapsbyen og –regionen...... 10 3.3.2 Tiltak og prosjekter knyttet til utvikling av kunnskapsbyen og -regionen...... 10 3.4 En overordnet strategi for utvikling av kunnskapsbyen...... 11
4 Byintegrert universitet...... 13 4.1 Byintegrert universitet som idé ...... 13 4.2 Gløshaugen/Øya – som en innovativ bydel...... 15 4.2.1 Øya sykehjem – et eksempel på integert tenkning ...... 15 4.3 Barcelonas innovative bydel...... 15 4.4 Rådmannens vurderinger ...... 16
5 Mulighetsstudier for Dragvoll og Gløshaugenområdet ...... 17 5.1 Forankring i overordnede planer...... 17 5.1.1 Kommuneplanens arealdel 2001-2012...... 17 5.1.2 Kommuneplanmelding: Langsiktig byvekst og jordvern...... 18 5.1.3 Boligprogram 2005-2008 ...... 18 5.2 Mulighetsstudie Gløshaugenområdet ...... 18 5.2.1 Gjeldende planer i Øya - Gløshaugenområdet...... 18 5.2.2 Arealbehov og -muligheter ...... 19 5.2.3 Alternative lokaliseringer ...... 19 5.2.4 Vurderinger og tiltak i forhold til transport og tilgjengelighet frem mot år 2020...... 20 5.2.5 Vurderinger og utfordringer i det videre samarbeidet...... 20 5.2.6 Aktuelle tiltak...... 21 5.2.7 Salgsprosess av TEAB og tilliggende eiendommer...... 21
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 2 131754/ 05 Trondheim kommune
5.3 Sentrumsnær lokalisering av HiST uten et samlet NTNU...... 21 5.4 Mulighetsstudie Dragvoll...... 22 5.4.1 En ny samlende bydel i øst ...... 22 5.4.2 Planforutsetninger...... 22 5.4.3 NTNU2020/HiST2020 sine mulighetsstudier...... 23 5.4.4 Vurderinger av mulighetsstudiene...... 23 5.4.5 Vurderinger og tiltak i forhold til transport og tilgjengelighet...... 24 5.5 Videre arealplanleggingsbehov...... 25 5.5.1 Planprogram for kommuneplanens arealdel belyser behovet for KU...... 25 5.5.2 Planarbeid knyttet til Dragvoll- og Gløshaugenområdene ...... 25 5.6 Rådmannens vurderinger av mulighetsstudiene...... 26 5.7 Infrastruktur – behov og kostnader...... 26 5.8 Aktiv tomtepolitikk...... 26
6 Samfunnsøkonomiske analyser ...... 28 6.1 Generelt...... 28 6.2 Statlige retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser...... 28 6.3 Ringvirkningsanalyser ...... 29 6.4 Analysemodellen...... 29 6.5 Scenarier ...... 30 6.6 Foreløpige analyser...... 30 6.6.1 Regionale ringvirkninger for næringsvirksomhet...... 30 6.6.2 Transportanalyse...... 31 6.6.3 Byområdeanalyse...... 33 6.6.4 Utviklingsalternativ: ...... 34 6.6.5 Utvikling av næringvirksomhet i Dragvoll-området...... 35 6.6.6 Studentutvikling...... 36 6.7 Næringsutvikling...... 37 6.8 Alternativkostnader...... 38 6.9 Effekter av store investeringer...... 38
7 Kommunalt engasjement, finansiering og gjennomføringsstrategi...... 40 7.1 Generelt...... 40 7.2 Prosjekteierskapet ...... 40 7.3 Finansiering...... 41 7.4 Gjennomføringsmodell...... 42 7.5 Hva innebærer en partnerskapsmodell?...... 42 7.6 Gjennomføringsfaser...... 43
8 Vedlegg...... 44
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 3 131754/ 05 Trondheim kommune
9 Appendix...... 45 9.1 Vedtak i NTNUs styre 08.02.2005...... 45 9.2 Midlertidig vedtak i NTNUs styre 30.08.2005...... 46 9.3 Vedtak i HiSTs styre 16.03.2005...... 46
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 4 131754/ 05 Trondheim kommune
1 Bakgrunn
Rådmannen legger med dette frem en omfattende sak om kunnskapsbyen Trondheim og om hvordan NTNU og HiST sine planer om en sentrumsnær samlokalisering passer inn i byens og regionens strategier for videre utvikling.
Saken gir en drøfting av følgende hovedspørsmål: · kunnskapsbyens betydning for fremtidig vekst og utvikling i Trondheim, også sett i et regionalt perspektiv
· NTNU og HiST som bærende kunnskapsinstitusjoner og deres plass i utviklingen av kunnskapsbyen · en sentrumsnær samlokalisering av NTNU og HiST som et virkemiddel for å oppnå overordnede mål om kunnskapsbyen
· mulighetsstudier for utbygging av NTNU og HiST ved Gløshaugen · mulighetsstudier for utvikling av en ny bydel på Dragvoll · en skisse av hvordan en samfunnsøkonomisk analyse av lønnsomheten i prosjektet kan gjennomføres · kommunal deltakelse i prosjektet og skisser av mulige modeller for gjennomføring av et samlokaliseringsprosjekt
Hensikten med saken er å gi grunnlag for en foreløpig prinsipiell drøfting av hvorvidt NTNU og HiST sine planer er i tråd med bystyrets ønsker. Dersom bystyret svarer ja på dette, vil rådmannen i tett samarbeid med NTNU og HiST utrede videre grunnlaget for en eventuell sentrumsnær samlokalisering og alternativt en fortsatt todelt løsning. Uavhengig av lokaliseringsspørsmålet vil rådmannen utvikle videre strategier for kunnskapsbyen Trondheim og sette dette inn i et regionalt perspektiv.
NTNU og HiST skal frem til mars 2006 belyse følgende problemstillinger: · Er det strategisk riktig å satse på en samlokalisering av NTNU og HiST? · Hvilke muligheter og kvaliteter kan ulike campusløsninger gi? · Er en samlokalisering som presentert i alternativene økonomisk realiserbar? · Er prosjektet i tråd med lokale og nasjonale myndigheters ønsker? · Hvordan skal et slikt prosjekt gjennomføres? Hvilke partnere er aktuelle i gjennomføringsfasen?
Trondheim kommune vil bli svært sentral i utredningen av disse spørsmålene. I tillegg er det andre forhold som vil ha stor betydning for oss. Dette er blant annet å få gjennomført samfunnsøkonomiske analyser av prosjektet, avklart rammen for et kommunalt engasjement og hvordan et eventuelt samlokalisert NTNU og HiST kan integreres i bysamfunnet på en måte som ivaretar byens og regionens mål.
Dette må så fremmes for bystyret i en eller flere saker våren/sommeren 2006. Tema som blir tatt opp er blant annet videreutvikling av den strategiske tenkingen rundt kunnskapsbyen. Videre vil Rådmannen fremme forslag til avklaring av kommunens prinsippielle holdning til de løsninger NTNU og HiST måtte
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 5 131754/ 05 Trondheim kommune bestemme seg for å gå videre med etter styremøtene i mars neste år. Dette gjelder enten det dreier seg om en samlokalisert sentrumsnær løsning eller en fortsatt todelt løsning. I tillegg vil Rådmannen invitere bystyret til å avklare rammen for et kommunalt engasjement i prosjektet. Etter bystyrebehandling våren/sommeren neste år vil det gå minst to år før det er snakk om byggestart ved Gløshaugen og Dragvoll. Det er først i denne fasen sentrale spørsmål som justering av arealdelen i kommuneplanen, nødvendige konsekvensutredninger, mv. vil bli fremlagt for politisk behandling.
Spørsmålet om NTNU og HiST sine strategiske langsiktige mål generelt og en eventuell sentrumsnær samlokalisering spesielt, er et av de viktigste spørsmål for utvikling av bysamfunnet og regionen vi har satt på kartet på lang tid. De avgjørelser vi her tar vil ha et perspektiv på flere tiår fremover og berøre oss alle. Det er derfor viktig at vi legger opp til en prosess frem mot våren neste år som engasjerer hele bysamfunnet i størst mulig grad. Dette gjelder både næringsliv, frivillige organisasjoner, kulturliv, alle offentlige instanser og andre med et engasjement for samfunnsutvikling. Rådmannen vil etter bystyrets behandling i oktober søke i samarbeid med NTNU og HiST å finne frem til arenaer som engasjerer til en bred debatt om kunnskapsinstitusjonenes plass i kunnskapsbyen Trondheim.
2 Vedtak og prosesser knyttet til samlokalisering av NTNU og HiST
NTNU og HiST sine vedtak er gjengitt i sin helhet i appendix.
2.1 Vedtak i Formannskapet, Trondheim kommune 25.01.2005
Formannskapet behandlet 25.01.2005 saken ”Samlokalisering NTNU OG HiST” (Sak nr. 0025/05), og følgende vedtak ble fattet mot 3 stemmer (2SV, 1FrP):
· Trondheim skal være motoren i regionens utvikling og tilrettelegge for et allsidig næringsliv skapt med grunnlag i kunnskaps- og kompetanseutvikling, forskning, teknologi og kultur. Universitet og høgskole er avgjørende drivkrefter i denne utviklingen, samtidig som de utgjør en av byens og regionens viktigste ”næringer” i seg selv, og må derfor gis optimale utviklingsvilkår.
· Regionens internasjonale konkurranseevne vil i fremtiden være avhengig av at vi vinner kampen om de beste studentene og talentene. Med et utdannings- og forskningsmiljø sterkere integrert i byens strukturer vil Trondheim bli en enda mer attraktiv by å studere, forske og bo i.
· Trondheim kommune stiller seg derfor svært positiv til planene om å samlokalisere store deler av NTNU og HiST i sentrumsområdene i sør1, og vil være både pådriver og tilrettelegger for at samlokaliseringsplanene skal kunne bli en realitet. Dragvollområdet vil dersom universitetsvirksomheten flyttes, kunne utvikles til en attraktiv og aktiv bydel med gode miljøkvaliteter i boliger og utemiljø, og med bredspektret samfunnsservice.
1 Sentrumsområdene i sør defineres i denne sammenhengen som området fra Kalvskinnet til Lerkendal, med Gløshaugen som avgrensning i øst og Marienborg i vest.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 6 131754/ 05 Trondheim kommune
· Trondheim kommune vil tilrettelegge for raske og fleksible prosesser for å oppnå dette, både for Dragvoll og sentrumsområdene i sør. For å sikre nødvendig forutsigbarhet, vil kommunen parallelt med et mer detaljert planarbeid fortløpende forankre nødvendige endringer i overordnet kommuneplan.
· Trondheim kommune er åpen for å foreta en rent forretningsmessig vurdering av et eventuelt engasjement. Det skal ikke legges frem noe reguleringsforslag før samlokaliseringen er vedtatt og sentrale byplanmessige og økonomiske aspekter ved prosessen er avklart.
· Formannskapet ber om at det utarbeides en konsekvensanalyse basert på plan- og bygningsloven, og en sammenligningsstudie av videre utvikling av Dragvoll som universitetsområde.
2.2 Vedtak i NTNUs styre 08.02.2005
NTNUs styre vedtok 08.02.2005 en videre utredning av eventuell samling av NTNU ved Gløshaugen frem mot mars 2006. Styret la til grunn at en samlokalisering av NTNU ville kunne være et viktig bidrag til videre utvikling av NTNU som et konkurransedyktig og attraktivt universitet mot 2020.
Styret forutsatte at en rekke aktiviteter i utredningsfasen kan benyttes til videre utvikling av NTNU uavhengig av samlokaliseringssaken.
Styret legger til grunn at et hovedprosjekt etter mars 2006 skal tilfredsstille følgende krav: · Økonomien, inklusive risikoeksponering, skal være tilfredsstillende og slik at prosjektet ikke vil gå utover kjernevirksomheten undervisning og forskning.
· Organiseringen skal være tilfredsstillende slik at det strategiske fokus ikke trekkes vekk fra kjernevirksomheten
· Trondheim kommunes bidrag skal være klarlagt · Statens posisjon skal være avklart · Partner skal være identifisert
2.3 Midlertidig vedtak i NTNUs styre 30.08.2005
01.08.05 ble ny rektor ansatt ved NTNU, og nytt styre ble konstituert i ekstraordinært møte i Styret 15.08.05. Den nye ledelsen ved NTNU hadde samlokaliseringssaken som tema på sitt første strategiseminar, der styret 30.08.05 vedtok å la utredningsarbeidet fortsette. Styret understreket videre at det pr. mars 2006 ikke skal foreligge avtaler eller andre forpliktelser som binder NTNU i spørsmålet om campusløsning. Samtidig ba Styret om at det også illustreres konseptuelt en mulig utvikling av Dragvoll i en tocampusløsning.
2.4 Vedtak i HiSTs styre 16.03.2005
HiST vedtok på sitt styremøte 16.03.2005 å inngå et samarbeid med NTNU med sikte på å realisere en samlet utbygging av HiST og NTNU i området Øya-Gløshaugen.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 7 131754/ 05 Trondheim kommune
Styret forutsatte at et felles prosjekt også ivaretar muligheten for at HiST etter mars 2006 kan videreføre samlokaliseringsprosjektet som et rent HiST-prosjekt i henhold til allerede vedtatte planer.
Samorganisering/sammenslåing av institusjonene er imidlertid ikke aktuelt å utrede i perioden frem mot mars 2006. Dette er i tråd med anbefalinger fra Omdalutvalget som har utredet HiST sitt forhold til NTNU sett fra høgskolen.
2.5 NTNU 2020/HiST 2020
NTNU og HiST har understreket behovet for å se de to utdanningsinstitusjonenes samlokaliseringsplaner i sammenheng, og har etablert et felles prosjekt ”NTNU 2020/HiST 2020 – eventuell samlokalisering” for å følge opp vedtakene gjengitt over. I tillegg er det et tett, men uformelt samarbeid med SINTEF, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Trondheim kommune i utviklingsfasen av prosjektet.
Hovedmålet for prosjektet er: ”NTNU, HiST og SINTEF skal møte felles utfordringer med felles innsats for å gjøre Trondheim til en fremragende utdannings- og forskningsby mot 2020. Sammen med SiT, St.Olavs hospital og Trondheim kommune skal Trondheimsregionen videreutvikles som et attraktivt, kreativt og ledende internasjonalt kunnskapsmiljø”.
Som delmål er følgende formulert: ”Avklare om samlokalisering av NTNU og HiST på og ved Gløshaugen er et mulig og hensiktsmessig virkemiddel for å nå prosjektets hovedmål.”
Prosjektet er inndelt i fem delprosjekter som omfatter strategi, virksomhetsutvikling, campus- og eiendomsutvikling, offentlige prosesser, gjennomføringsmodeller og totaløkonomi. Innenfor alle delprosjekter gjennomføres det betydelig utredningsarbeid som skal gi styrene ved NTNU og HiST et beslutningsgrunnlag frem mot mars 2006.
2.6 Trondheim 2020
Rådmannen har valgt å etablere et eget prosjekt i Trondheim kommune som følger opp formannskapets vedtak fra 25.01.05. Prosjektet Trondheim 2020 har som overordnet strategisk mål å utvikle Trondheim som kunnskapsby og å se dette i et regionalt perspektiv. Med det som bakteppe analyseres hvordan et samlokalisert NTNU og HiST i Gløshaugenområdet kan bidra til å styrke byen og regionens utvikling.
I forbindelse med samlokaliseringsprosjektet har Trondheim kommune derfor flere ulike roller: · Som aktiv pådriver for ønsket by-, region- og næringsutvikling. · Som planmyndighet ivareta lovpålagte oppgaver i henhold til Plan- og bygningsloven. · Som eventuell partner i en gjennomføringsmodell
Kommunens mål om å utvikle kunnskapsbyen gjelder uavhengig av lokaliseringsspørsmålet.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 8 131754/ 05 Trondheim kommune
3 Kunnskapsby og –region
Trondheims historie er nært knyttet til kunnskapsutvikling og noen av byens identiteter eller byprofiler kan samles i begrepene kunnskap og kultur. Fra landets først katedralskole til opprettelsen av universitet og utviklingen av forskningsmiljøene har mye skjedd. I dag har byen et mangfold av utdanningsinstitusjoner, studentmiljøer, forsknings- og kompetansemiljøer og en stadig større kunnskapsøkonomi. Trondheim kan derfor trygt karakteriseres som et kunnskapssamfunn.
De viktigste elementene i kunnskapssamfunnet er økonomisk, kulturell og sosial utvikling basert på kreativitet, kunnskap og innovasjonsevne. Universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner har en helt sentral rolle i denne utviklingen, fordi de produserer kunnskapsamfunnets viktigste ressurs: kunnskap. En avgjørende forutsetning for en positiv utvikling er at kunnskapsinstitusjonene når opp i den internasjonale konkurransen om de beste studentene, de beste forskerne og forskningsmidlene. Utdannings- og forskningsinstitusjonenes mål og strategier for å vinne fram i den globale konkuransen gir betydelige utfordringer til Trondheim som bysamfunn.
Trondheim kommune erkjenner med utgangspunkt i kunnskapssamfunnet at det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom utdannings- og forskningsinstitusjonenes og resten av bysamfunnet. Det eksisterer ikke bare en avhengighet. Et tettere, bevisst og målrettet samarbeid kan åpne for muligheter som bare kan realiseres når man aktivt utnytter hverandres fortrinn. Det som er det beste for byen blir derfor også det beste for universitetet - og omvendt. Kunnskapssamfunnet krever derfor en nærings- og byutviklingspolitikk basert på et aktivt samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonene og -miljøene, næringslivet og det offentlige.
3.1 Verdiskapning og innovasjon
Nøkkelen til suksess i den globale konkurransen dreier seg ikke lenger om handel av varer og tjenester og kapitalflyt, men i stadig større grad kampen om kompetansen. Innovasjon er kilden til næringsutvikling og økonomisk vekst i kunnskapssamfunnet. Produksjon av varer flyttes i stigende grad til lavtlønnsland. I vår del av verden skal vi i større grad leve av nye produkter, prosesser og idéer. Det er de regionene som klarer å mobilisere det kreative potensialet i befolkningen og i tillegg klarer å tiltrekke seg talenter utenfra som vil bli de fremtidige vinnerne.
Kunnskapssamfunnets høye krav til ny kunnskap og produktutvikling krever at stadig flere typer kunnskap og parter kombineres. Det er ikke tilstrekkelig med det tradisjonelle samarbeide mellom forskningsmiljø, universitet og teknologibaserte virksomheter. Også andre aktører i byen bidrar til innovasjon, som for eksempel kulturinstitusjoner, studenter, offentlige institusjoner, enkeltpersoner og ikke-teknologibasert næringsliv.
Universitetet er et sentralt senter for produksjon og utveksling av kunnskap og en avgjørende kunnskapsbase for byen. For å anvende denne kunnskapsbasen best mulig til innovasjon, er det avgjørende at universitetets studenter og forskere har størst mulig kjennskap til de områder hvor deres kunnskap kan anvendes. Det er gjennom kjennskap til samfunnet at man oppdager nye måter og nye felter hvor kunnskap kan anvendes. Universitetet må kjenne næringslivet, kulturlivet, ulike institusjoner osv. – dvs. alle byens aktører. På den andre siden må byens aktører kjenne universitet, slik at de kan dra nytte av den kompetansen universitetet besitter i forhold til produktutvikling og innovasjon.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 9 131754/ 05 Trondheim kommune
3.2 Attraktiv by og region
For å stimulere utviklingen i et kunnskapssamfunn og en voksende kunnskapsøkonomi, må en tilrettelegge for en sterk og velfungerende kunnskapsby og –region. Kunst og kultur spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet. Både for opplevelse, men også som grunnleggende element i fremtidig verdiskaping og utvikling av en region det er attraktivt å bo og arbeide i.
Byer og regioner som har lyktes med sin revitalisering fremhever at de har knyttet samfunnets utviklingsstrategier med kulturutviklingsstrategier. Et eksempel på dette er Barcelona, som har utarbeidet en kulturstrategi som har som mål å styrke kunnskapsbyen. I den forbindelse har man definert en rekke trekk som kjennetegner en kunnskapsby: · Kunnskap er lett tilgjengelig for alle innbyggerne. Dette innebærer bl.a. å etablere et nettverk av åpne, offentlige biblioteker av høy standard (læresentre) og sikre tilgang til den nyeste kommunikasjonsteknologi for alle innbyggere (enkel og billig oppkobling til nettverk).
· Respekt for et mangfold av kulturell utfoldelse blant innbyggerne. · Gater og plasser er tilrettelagt for kulturelle aktiviteter, utfoldelse og kontakt mellom mennesker.
3.3 Trondheim og Trøndelag
I dagens overordnete planer for utvikling av Trondheim og Trøndelag finnes en rekke mål og strategier som støtter utviklingen av kunnskapssamfunnet. Det pågår også en rekke aktiviteter og tiltak som bygger opp under kunnskapsbyen og –regionen.
3.3.1 Mål og strategier knyttet til utvikling av kunnskapsbyen og –regionen Sør-Trøndelag fylkeskommune har som ambisjon å utvikle Trøndelag til Europas mest kreative region. I arbeidet med felles fylkesplan for Trøndelag har de to fylkeskommunene og Trondheim kommune pekt ut ”utdanning og forskning” og ”innovasjon og nyskaping” som sentrale satsningsområder, og satt seg som mål at Trøndelag skal bli landets ledende utdannings- og kompetanseregion.
Innenfor disse områdene er det nedfelt strategier som ”Etablere utviklingsarenaer for innovasjon og kommersialisering”, ”Øke kommersialisering av forskningsresultater og andre forretningsidéer og tilgangen på økt risikokapital” og ”Trøndelag fremstår som en attraktiv region å studere, forske og bo i”. Disse strategiene samsvarer med strategier innenfor Kommuneplanens strategidel og Strategisk Næringsplan for Trondheim kommune. Hvorvidt Trondheim kommune, byen og regionen kommer til å lykkes med strategiene og målsettingene vi har forpliktet oss til i de overordnete planene, er veldig avhengig av hvilke grep vi gjør i forhold til studie- og forskningsmiljøet og hvordan disse integreres med næringslivet og byen og regionen for øvrig.
3.3.2 Tiltak og prosjekter knyttet til utvikling av kunnskapsbyen og -regionen En svært viktig del av Trondheim kommunes arbeid i forhold til kunnskapsmiljøene faller inn under kommunens rolle som pådriver, tilrettelegger og bidragsyter i utviklingen av bysamfunnet og regionen. Kommunens etablering av Trondheim studentråd, engasjement i StudiebyEN-prosjektet og andre prosjekter knyttet til universitetet, høgskole og studenter er et uttrykk for at utdanning har oppnådd en sentral posisjon i en samlet kommunal og regional utviklingsoppfatning. Dette vises også gjennom vår deltakelse i OECD-prosjektet ”Høyere utdanninginstitusjoners bidrag til regional utvikling”, der vi får en systematisk kartlegging og analyse av Trøndelag som kunnskapsregion.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 10 131754/ 05 Trondheim kommune
Det er i dag også en rekke pågående prosjekter i byen og regionen med målsetting om å utvikle kunnskapsbyen Trondheim i forhold til innovasjon, verdiskaping, skape nye arbeidsplasser og tiltrekke mennesker og virksomheter til regionen. De fleste av disse prosjektene drives i samarbeid eller partnerskap mellom offentlig forvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Dette er prosjekter som Venture Cup, Industri-Eksperter i Team/Bananas i Perleporten, Smart Pipe, Innflagging Trøndelag, IdéCultCity, Innovation Village m.fl.
Utvikling av kunnskapsbyen og –regionen står også sterkt i fokus i våre naboland, og er blitt hovedtema både i SØT-samarbeidet (Sundsvall, Østersund, Trondheim) og det nordiske vennskapsbysamarbeidet (Trondheim, Odense, Norrköping, Tampere).
Dette arbeidet er både basert på et mål om å tilrettelegge for utdanningsinstitusjonene og studentene fordi de utgjør en av byens og regionens viktigste ”næringer” i seg selv, og på en overbevisning om at FoU er en avgjørende vekstfaktor for byen og regionen.
3.4 En overordnet strategi for utvikling av kunnskapsbyen
Det er som vist over mange elementer både i overordnete mål og strategier og pågående konkrete aktiviteter som bidrar til å styrke Trondheim som kunnskapsby og –region. Men det har ikke hittil vært tatt et helhetlig grep for å gi forskning og høyere utdanning best mulige vilkår. Det har heller ikke vært tatt et helhetlig grep for å sikre at Trondheim som bysamfunn i størst mulig grad drar nytte av sine kunnskapsinstitusjoner og –miljøer.
Ved NTNU har Hestnesutvalget II gjennomgått alle relevante strategi- og handlingsplaner og foreslått tiltak som vil kunne styrke NTNU mot 2020 (se vedlegg NTNU 2020 Internasjonalt fremragende). Omdalsutvalgets rapport HiST 2020 gjennomgår høgskolens strategiske planer og mål med tanke på eventuell sammenslåing med NTNU (se vedlegg HiST 2020…? Fem kapitler om HiST sitt forhold til NTNU – sett fra høgskolen). NTNU og SINTEF utarbeider i disse dager en felles strategiplan på institusjonsnivå, fordi de har ambisjoner om å fremstå som fremragende på den internasjonale arena, og ser at et mer forpliktende samarbeid er avgjørende for å lykkes.
Utdannings- og forskningsinstitusjonenes strategiske mål og planer gir utfordringer til Trondheim som bysamfunn. Kunnskapssamfunnet trenger en samordnet nærings-, kultur- og byutviklingspolitikk basert på et aktivt samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene, næringslivet og det offentlige. Barcelona kan tjene som eksempel her. Bystyret i Barcelona har vedtatt en overordnet bypolitisk strategi for å ’løfte’ byen inn i kunnskapssamfunnet. For å videreutvikle og realisere denne strategien, ble det i 1999 etablert en ny kommunal avdeling: ’Avdeling for Kunnskapsbyen’. Denne avdelingen har til oppgave å legge til rette for en byutvikling som er tilpasset de nye samfunnsmessige forutsetninger. Satsingen på utviklingen av kunnskapsbyen reflekteres også i den politiske struktur. Barcelona har en egen ordfører for kunnskapsbyen som arbeider på tvers av de kommunale avdelingene. ’Kunnskapsby’- ordføreren skal sikre at strategien for å utvikle kunnskapsbyen integreres i kommunens arbeide med alt fra kultur og turisme til nærings- og byutvikling.
Trondheim ønsker på bakgrunn av en stadig sterkere utvikling mot kunnskapsamfunnet å tydeliggjøre sin rolle som kunnskapsby. Rådmannen vil derfor utarbeide og iverksette en strategi for hvordan man sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjonene, næringslivet og byen for øvrig skal dra i samme retning for å utvikle kunnskapsbyen og –regionen optimalt. Rapporten ”Trondheim 2020 - byen og universitetet” (se
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 11 131754/ 05 Trondheim kommune vedlegg) skisserer rammene for en slik prosess basert på Malmøs erfaringer.
De resterende kapitler i saksfremlegget drøfter lokalisering av kunnskapsmiljøene som virkemiddel for å utvikle kunnskapsbyen og – regionen. Er en sentrumsnær samlokalisering av NTNU og HiST et viktig strategisk grep? Er kunnskapsbyutvikling i Gløshaugenområdet og bydelsutvikling på Dragvoll i tråd med byens strategier for fysisk byutvikling? Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt? Er det økonomisk gjennomførbart?
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 12 131754/ 05 Trondheim kommune
4 Byintegrert universitet
Utviklingen av et kunnskapsbasert samfunn krever bevisste nasjonale strategier knyttet til utdanning, forskning, innovasjon og entreprenørskap, men kunnskapssamfunnet må også realiseres lokalt. Det er denne jobben Trondheim kommune nå tilnærmer seg strategisk og helhetlig ved å sette fokus på Trondheim som kunnskapsby.
En kunnskapsby kan sees på som de fysiske rammer for kunnskapsamfunnet på samme måte som industribyen var det for industrisamfunnet. En kunnskapsby er på et overordnet nivå kjennetegnet ved at den: 1) Er en attraktiv by å bo og arbeide i og 2) stimulerer til innovasjon og kunnskapsdeling og 3) ved at den erkjenner at kunnskap har egenverdi ved å gi kunnskapsmiljø og -institusjoner optimale vilkår.
Både kunnskapsintensive bedrifter, studenter og de kunnskapsbaserte institusjonene stimuleres gjensidig av å være i, eller i nærheten av, dynamiske og mangfoldige bymiljøer. Det byintegrerte universitetet og høgskole utvikles på dette prinsippet.
4.1 Byintegrert universitet som idé
En konkretisering av idéen om byintegrert universitet bør aktivt og forholde seg til bl.a følgende elementer: · Forventning om livslang læring Kunnskapsamfunnets viktigste ressurs er kunnskap og kompetanse. Kunnskap hører ikke kun til innenfor utdannelsesinstitusjoner og forskningsmiljøer, men har betydning for hele byen, for hvert enkelt individ.
Livslang læring er viktig ut fra et sosialt og økonomisk synspunkt. Det hjelper mennesker til å tilpasse seg forandringer og nye utfordringer på arbeidsmarkedet. Det gir videre mennesker muligheten til å styre sine egne liv og leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Livslang læring bør derfor ikke sees på som en strategi tilpasset de unge eller de eldre, men legges til grunn for aktiv læring gjennom hele livet.
· Kunnskapsformidling og -deling Bred adgang til utdanning og kunnskap er en forutsetning for livslang læring. Men formell utdanning når ikke frem til alle grupper. Ikke alle ønsker å studere ved et formelt studiested, noen ønsker å lære i uformelle miljø, for eksempel gjennom å studere fritt på egen hånd hjemme, under reiser, via uformelle studier på arbeidsplassen eller i lokale kunnskapssentra. Dette stiller krav til utdanningsinstitusjonenes virksomhetsområde som berører byen og regionen, dvs; om deres generelle og spesifikke politikk for samfunnskontakt.
En slik politikk kan inkludere biblioteksutvikling. Bibliotek er nyttige overgangsarenaer, ikke bare mellom sosiale grupper, men i denne sammenheng også mellom ulike faggrupper, og mellom universitets- og høyskolebefolkning og byens lokalbefolkning, nærings- og kulturliv. Biblioteket opprettholder også båndene mellom mennesker og steder. Folk bruker bibliotek på mange ulike måter, men det aller meste som skjer på biblioteket innebærer også læring. Dermed stilles også nye krav til bilblioteket: de må orientere seg selv i et større landskap, se seg selv i en større sammenheng.
Bibliotekets store fordel er bredden og åpenheten. Lokalsamfunnet trenger et sted som kan formidle
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 13 131754/ 05 Trondheim kommune læring, kunnskap og kultur i frie og åpne former. Bibliotekutvikling er derfor kunnskapspolitikk for Trondheims kunnskapssamfunn.
· Øker byens mangfold En kompleks form for gevinst av å være lokalisert sentrumsnært er mangfold. En tettere konsentrasjon av mange og ulike fag, forskjellige aktører og sosiale grupper med ulik bakgrunn øker muligheten for personlige og tilfeldige sammentreff. Dette forutsetter gode, velfungerende og attraktive møteplasser hvor disse kan treffes. Da økes mulighetene for at det utvikles nye ideer, produkter eller prosesser. Svært ofte baseres innovasjon på nye kombinasjoner av allerede kjent kunnskap heller enn på genuint ny kunnskap. På denne måten blir heterogenitet og urbanitet en viktig mekanisme for økonomisk og individuell vekst. En sentrumsnær lokalisering vil bringe mer dynamikk og vekst til utdanningsinstitusjonene og til byens nærings- og kulturliv forøvrig.
Studenter og ansatte representerer et bredt spekter av sosiale og kulturelle bakgrunner og livsstiler. Universiteter har også et mål om økt internasjonal rekruttering. Dette bidrar i seg selv til økt mangfold i byen. En tolerant by bestående av mennesker med forskjellige livsstiler og med forskjellig kulturell og sosial bakgrunn skaper også vilkår for et mangfoldig tilbud av funksjoner og tilbud innenfor kultur, butikker, kaféer, restauranter etc. Byens attraktivitet blir forsterket.
· Kreativitet stimuleres av urbanitet En bys kreative kapasitet styrkes gjennom menneskelig mangfold og variasjon i talent og gjennom samarbeid, nettverk og møtet mellom mennesker. Kreativitet er en forutsetning for innovasjon, iverksetting, utvikling av menneskelig kompetanse, menneskelig velvære, og en tilpasningsdyktig organisasjons- og ledelseskultur. Kreativitet er derfor en avgjørende drivkraft i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Den kreative prosessen er ikke bare indivuduell. Den er sosial.
Universitetets og høgskolens studenter og ansatte utgjør en stor og viktig del av Trondheims kreative kapasitet. Ved å flytte universitets- og høgskoleavdelinger inn i byen, vil den kreativitet som disse representerer kunne synliggjøres og nyttiggjøres på en enda bedre måte enn i dag.
· Byen som læringmiljø og -arena Læring er sosialt. Grensefeltet mellom læring og sosialt samvær skaper derfor gode forutsetninger for læring. Ved å legge læringsplassene nære steder studenter bruker til sosialt samvær, kan grensene mellom læring og sosialt samvær stadig brytes ned. Byen kan jo i seg selv også benyttes som læringsarena.
Med sin konsentrasjon av mennesker og aktører, og formelle og uformelle møtesteder er byen en effektiv ramme for vekselvirkning mellom teori og praksis, og mellom byens aktører. I Malmø har de for eksempel prosjektet SEKUM (Stadsekologist kunskaps- og utvecklingscentrum) hvor felles kunnskapsutvikling gagner både by og universitet. Universitetet bruker byen som forskningsfelt mens byen er med på å legge premissene for forskningen slik at den gagner byens utfordringer. Oslo kommune har sammen med Universitetet i Oslo sitt eget forskningsprogram (Osloforskning).
· Byen får enklere tilgang til universitetets institusjoner og fasiliteter Det er et stigende krav til universitet og høgskole at deres kunnskap skal kunne anvendes i samfunnet. Mange av deres samarbeidspartnere befinner seg i dag i byen. En lokalisering av studieinstitusjonene nærmere byen vil føre til at de kommer nærmere sine kunder/marked. Byen vil lettere kunne utnytte det
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 14 131754/ 05 Trondheim kommune kunnskapssenter universitet og høgskole er i form av tilgang til bibliotek, studenter, vitenskapelig og administrativt personell etc. noe som i liten grad skjer i dag.
4.2 Gløshaugen/Øya – som en innovativ bydel
I Trondheim rommer området Elgesetergate/Holtermannsveg store potensialer til å utvikles som en innovativ bydel. Her ligger St. Olavs hospital, Gløshaugen, Teknobyen, SINTEF og Lerkendal Stadion, og her finnes forskningsmiljøer og andre kreative miljøer. Med andre ord er det allerede mange funksjoner og miljøer (urbane ressurser) i bydelen som er betydningsfulle for innovasjon og kunnskapsdeling. Byen skal legge til rette for at samspillet og synergieffekten mellom disse urbane ressursene blir best muligt. Dersom universitets- og høgskoleavdelinger flytter til denne bydelen, vil bydelens innovasjonsevne styrkes ytterligere.
4.2.1 Øya sykehjem – et eksempel på integert tenkning I Trondheim er planleggingen av Øya sykehjem et konkret eksempel på integrering og samlokalisering av utdanningsinstitusjoner (NTNU og HiST) og kommunale virksomhet i tråd med intensjonene i kunnskapsbyen og byintegrert universitet.
Øya sykehjem med 65 plasser skal gi et tilbud til pasienter som kommer fra eget hjem eller St. Olavs Hospital og som trenger nærmere avklaring av funksjonsnivå før behandling i annen kommunal institusjon, i eget hjem eller på sykehus. Som en del av prosjektet inngår planene om å etablere et ”buffersykehjem” på 30 – 35 plasser. Dette vil skje i samarbeid med St. Olav og skal i perioder ta hånd om utskrivingsklare pasienter og i andre tilfeller kunne fungere som sykehotell.
Et sykehjem som innehar slike ulike funksjoner og det faktum at det ligger ved inngangen til helsebyen er også interessant som en undervisnings- og forskningsarena. Intensjonen er at HiST med sin sykepleieutdanning og NTNU med Det medisinske fakultet med undervisningsrom for studenter, kotorplasser for undervisnings- og forskningsansatte, flytter inn i samme bygg. Legekontoret Edda og Øya sone for hjemmebaserte tjenester ønskes også lagt her.
Dette åpner muligheter for samarbeid med praksis om delte stillinger for akademisk personell, styrking av muligheter for klinisk, tverrfaglig kompetanse for flere utdanningsgrupper innen helsesektoren, studentdrevne sengeposter i sykehjemmet, tverrfaglige treningsarenaer for studenter (leger, sykepleier, fysioterapi, ergoterapi osv) og praksisplasser for sykepleiestudenter, praksisstudiested for legestudenter. Nærheten til St. Olavs Hospital åpner også nye samarbeidsområder.
4.3 Barcelonas innovative bydel
Som et ledd i strategien for å utvikle Barcelona som kunnskapsby er initiativet ’22@barcelona’ nå under realisering. Rapporten ’The 22@barcelona project’ (2005) beskriver initiativet som en næringsøkonomisk strategi med det overordnede mål å tiltrekke og stimulere kunnskapsintensive økonomiske aktiviteter i Barcelona.
Den næringsøkonomiske strategien realiseres gjennom et byutviklingsprosjekt hvor et tidligere industriområde omdannes til en ny innovativ bydel.
22@barcelona prosjektet innebærer utviklingen av en ny bymodell - en bymodell som er utformet for å møte kunnskapssamfunnets utfordringer.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 15 131754/ 05 Trondheim kommune
Kunnskapsbaserte virksomheter og institusjoner drar store fordeler av å være lokalisert i et dynamisk, mangfoldig og innovativt bymiljø. Disse fordelene er i 22@barcelona initiativet identifisert som bl.a.: · Nærhet til samarbeidspartnere (nåværende og potensielle) · Nærhet til tilbud så som 24-timers shopping, rekreasjons- og fritidsaktiviteter, kafeer og restauranter og lignende, hvilket muliggjør mer fleksible arbeidstider og skaper et stimulerende miljø.
· God tilgjengelighet til et stort utvalg av møtesteder, hvor kunnskapsutveksling kan finne sted.
Den bakenforliggende tankegang er å skape en forskerpark integrert i bystrukturen - en 3. generasjons forskerpark.
En relativt høy tetthet i bydelen er en forutsetning for å skape en innovativ bydel. En høy tetthet bidrar til, utover å skape korte avstander til samarbeidspartnere, tilbud og møtesteder, å konsentrere kunnskap og aktører. Dermed skapes et mangfold av muligheter for kunnskapsdeling.
4.4 Rådmannens vurderinger
Et samlokalisert NTNU og HiST nær SINTEF, St.Olavs hospital og byen vil kunne være en katalysator for utviklingen av en sterk kunnskapsby.
Et byintegrert universitet og høgskole vil også legge premissene bedre til rette for at bysamfunnet og kommunen kan bidra til at NTNU og HiST når sine strategiske mål (jf Hestnes I og II og Omdalutvalget). En sentrumsnær lokalisering som har lagt til grunn prinsippene i integrert universitet og høgskole vil også bidra positivt til at kommunen når sine målsettinger knyttet til generell fysisk utvikling og samfunnsmessig utvikling.
Hvis NTNU velger å møte fremtiden med en to-campusmodell så kan Trondheim etter rådmannens klare oppfatning fortsatt nå sitt mål om å utvikles til en attraktiv og verdiskapende kunnskapsby. Dette vil imidlertid kreve fokus på andre strategier og tenkning enn de som legges til grunn i et byintegrert universitet.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 16 131754/ 05 Trondheim kommune
5 Mulighetsstudier for Dragvoll og Gløshaugenområdet
Rådmannen slo fast allerede i sak 0025/05 Samlokalisering NTNU og HiST (behandlet av formannskap januar 2005) at en samlokalisering av universitet og høgskole sentralt i byen er i samsvar med de siste 10 års byutviklingsstrategier slik de er nedfelt i regionale og kommunale overordnede planer. En samlokalisering kan derfor bidra vesentlig til å realisere en ønsket byutvikling.
For å vurdere hvordan samlokalisering og utbygging ved Dragvoll og Gløshaugenområdet kan realiseres er det arbeidet med mulighetsstudier. Studiene avklarer etter Rådmannens vurdering at det arealmessig er mulig å realisere samlokaliseringen. Det foreliggende materialet gir derimot ikke grunnlag for å kommentere de konkrete arealplanmessige løsningene nærmere.
For å se Dragvoll og Gløshaugen i en større bymessig sammenheng har Trondheim kommune utarbeidet en byområdeanalyse. Den inneholder en analyse av konsekvenser for befolkning og næring i Trondheim kommune ved en eventuell utbygging av boliger på NTNUs eiendom på Dragvoll. Hovedresultatene fra analysen presenteres i kap om samfunnsøknomiske analyser.
5.1 Forankring i overordnede planer
De aktuelle overordnede planene ble gjennomgått i sak 0025/05 Samlokalisering NTNU og HiST (behandlet av formannskap januar 2005). I det følgende drøftes kort samlokaliseringen av NTNU og HiST sentrumsnært og en utvikling av ny bydel ved Dragvoll i forhold til kommuneplanens arealdel, nylig vedtatt kommuneplanmelding Langsiktig byvekst og jordvern og Boligprogram 2005-2008.
5.1.1 Kommuneplanens arealdel 2001-2012 Arealplanen har forsterket fortettingsstrategien både gjennom strategiske og juridiske grep. En av fire sentrale hovedutfordringer er knyttet til ”rett virksomhet på rett plass”. Dette innebærer at virksomheter med mye persontransport i form av ansatte og besøkende bør lokaliseres der det er godt kollektivtilbud, i hovedsak i Midtbyen og langs innfartsårene til Midtbyen. Virksomheter med lite persontransport og mye godstransport bør lokaliseres der det er god biltilgjengelighet, i nærheten av hovedvegnettet. Slik utvikling vil videreutvikle Trondheim som konkurransedyktig bysamfunn, reduserer det totale trafikkarbeidet og overfører trafikk til kollektive transportmidler og gang/sykkel.
For Gløshaugen/Dalsenget gjelder kommunedelplan Elgeseter foran arealdelen. Sammen med Tempeområdet i arealdelen angir disse planene hele strekningen langs Elgesetergt/Holtermannsvegen som et område som skal videreutvikles og forsterkes som byområde.
Det er ikke vist boligarealer på Dragvoll i gjeldende arealdel. På Dragvoll inngår utbygd område samt noe ubebygd område som byggeområde virksomhetsområder – i hovedsak i samsvar med dagens reguleringsplaner for universitetet. Gjeldende arealdel gir ikke grunnlag for utbygging ut over det som er angitt som byggeareal i arealdelen, boliger tillates i utgangspunktet ikke.
Arealdelen legger videre vekt på å ivareta og utvikle en overordnet grønnstruktur i byen, herunder å videreføre eksisterende korridorer gjennom nye utbyggingsområder.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 17 131754/ 05 Trondheim kommune
5.1.2 Kommuneplanmelding: Langsiktig byvekst og jordvern Meldingen ble vedtatt av bystyret i 2005 (26.05.05) og er førende for oppstartet prosess med ny arealdel. Meldingen har et høyt beredskapsnivå, og gir mulighet for å håndtere en befolkningsvekst på opp mot 50.000 i et 30-årsperspektiv. Den faktiske befolkningsutviklingen, sammen med omfanget av byomforming og fortetting vil avgjøre behovet for nye utbyggingsområder. Meldingen angir at NTNUs områder på Dragvoll på nordøstsiden av Estenstadvegen skal vurderes ved revisjon av arealdelen, mens områdene sørvest for Estenstadvegen kan vurderes for omdisponering på lang sikt. Områdene på Tesli er vist som høyt prioriterte landbruksarealer som ikke skal omdisponeres.
Meldingen peker på at en sterk byvekst mot øst vil gi store utfordringer for den sosiale og tekniske infrastrukturen, i første omgang i form av manglende skolekapasitet, men også i forhold til transport, tjenesteyting og integrering av nye bomiljø. Spørsmålet om videre utbygging på Dragvoll må sees i sammenheng med utvikling av Brøset/Granåsen og konsekvensene for en helhetlig utvikling av byområdene fra Moholt til Jakobsli. Disse momentene er spilt inn og forsøkt fulgt opp i mulighetsstudiene.
5.1.3 Boligprogram 2005-2008 Programmet ble vedtatt i 2005. Programmet baseres på at dagens høykonjunktur opprettholdes i fireårsperioden med 1.400 boliger per år. Det er uttrykt at det blir viktig for å ivareta boligpolitiske mål at kommunen øker sin innflytelse og styring i boligmarkedet ved større kommunale eierandeler av aktuelle boligarealer, herunder statlig og fylkeskommunal grunn. Det er pekt på Dragvoll som aktuelt område. Videre er det uttrykt at slike områder også kan bidra til å ivareta særskilte kommunale behov som lavinnskuddsboliger, utleieboliger, institusjonsbygg etc. Boligprogrammet omtaler samlokalisering av NTNU og etterbruk av arealene på Dragvoll som et viktige byutviklingsgrep.
Vedtatt Boligprogram legger også til grunn at hvis en eventuell samling av NTNU og HiST realiseres i sentrale bydeler skal det fra Trondheim kommune være prioritert og av avgjørende betydning at eksisterende boligområder ikke forringes.
Det ble videre vedtatt at det skal gjennomføres en utredning med sikte på bedre kunnskap om studenters boforhold og de endringer som dette gir i boligmarkedet. Denne utredningen er påbegynt i form av en stedfesting av studenters bosted (jf. gjennomgang av studien i kap. Samfunnsøkonomiske analsyer).
5.2 Mulighetsstudie Gløshaugenområdet
5.2.1 Gjeldende planer i Øya - Gløshaugenområdet Største del av området Øya - Gløshaugen omfattes av kommunedelplan for Elgeseter fra 1999. For øvrig gjelder reguleringsplaner for utbygging av Dalsenget- TEAB og Lerkendal, begge disse hjemler store utbyggingspotensialer til næringsformål.
· Hovedgrepet i kommunedelplanen er ”både kompakt og åpent”: Virksomhetsområdene kan fortettes på en kompakt måte samtidig som naturområder, parker og boligområder beholdes med dagens åpne struktur og det tas hensyn til kulturhistoriske verneinteresser. Boligområder og grøntområder beskyttes mot ulemper med denne veksten ved at gjennomgangstrafikk i boliggater forhindres og at veksten i biltrafikken begrenses gjennom en restriktiv parkeringspolitikk. Samtidig styrkes kollektivtilbudet og tilrettelegging for sykkel og gangtrafikk
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 18 131754/ 05 Trondheim kommune
Foruten en konsentrasjon av utbygging rundt Dalsenget, forutsetter kommunedelplanen at det kan skje en omfattende utbygging av hovedsakelig offentlig virksomhet innenfor den såkalte ”teknologibuen”, med vekstretninger nordvestover mot Marienborg, vestover mot Dalsenget og sørover mot Sorgenfri. Dessuten viser planen et større lokalsenter med kontor- og boligarealer ved dagens Bunnprisbutikk ved Udbyes gate
Planen forutsatte en opprusting av Elgeseter gate til miljøgate med bedre lokal tilgjengelighet til bebygelsen langs gata og fotgjengerunderganger ved sykehuset og ved Abels gate. Den viser også en ny kjøreatkomst til Gløshaugen fra Strindvegen, en avlasting av dagens atkomst fra øst som har svært dårlig kapasitet. Gjennomgangstrafikk er allerede fjernet fra flere boliggater, blant annet ved utbyggingen av realfagbygget og sykehuset. Den planlagte ombyggingen av Elgeseter gate til miljøgate er ikke blitt gjennomført og gata er nedslitt. Kollektivfremkommeligheten i Elgeseter gate er imidlertid styrket med sambruksfelt nordover. Gata er svært belastet med trafikk, og det er problemer med luftkvaliteten
5.2.2 Arealbehov og -muligheter Det er av NTNU – HiST anslått et samlet mulig utbyggingspotensiale på totalt 375.000 m2 i bydelen. Det er vist 90-120.000 m2 på selve Gløshaugenplatået og ca 30.000 m2 på Hesthagen. De identifiserte tomtene eies av både NTNU, Trondheim kommune og private.
Arealbehovet i samlokaliseringen vil være ca 120.000 m2. Dette inkluderer samlet arealbehov for eksisterende funksjoner på Dragvoll (60.000 m2), arealbehov HiST (55.000 m2), i tillegg til SiT sitt behov. Ut over dette kommer det nye bibliotek/læringssenteret på ca 25.000 m2.
5.2.3 Alternative lokaliseringer I materialet som er utarbeidet så langt diskuteres ulike utbyggingssretninger: Nordover langs Elgeseter gate, vestover mot Dalsenget og sørover mot Lerkendal. Alle ligger i prinsippet innenfor de allerede planavklarte utbyggingsarealene. Det diskuteres også alternative lokaliseringer av nytt bibliotek. Her presenteres kort alternative lokaliseringer slik de nå foreligger (for nærmere beskrivelser se vedlegg Mulighetsstudier – skisser Dragvoll og Gløshaugen, fra NTNU 2020 / HiSTs konsulenter). · Samlokalisering på Gløshaugenplatået Alternativet innebærer alle nye arealer innpasset på Gløshaugenplatået som en fortetting mor syd og i området rundt Gamle Kjemi. Alternativet åpner for etablering av ny trasé for Høgskoleringen, idet den kan knyttes direkte til rundkjøringen i krysset Nardoveien/Strindveien. · Samlokalisering på platået og mot vest, kombinasjonsløsning Dette alternativet viser en noe redusert fortetting på platået i forhold til første alternativ. Det vises som et alternativ som baseres på grepet for omlegging av Høgskoleringen, samt et hvor Høgskoleringen beholdes som i dag. Dette gir imidlertid økt utbygging ved Teknobyen, TEAB. · Samlokalisering langs Elgeseter gate Dette alternativet viser nye arealer langs Elgeseter gate fra Hesthagen til Olav Kyrres gate og at Gløshaugenplatået beholdes som i dag.
Bibliotek/læringssenter vises så langt i fire ulike mulige plasseringer: Nedgravd i parkområdet bak hovedbygningen og forbindelse til eksisterende bibliotek, etablering av bibliotek i de nederste etasjene av sentralbyggene, delvis nedgravd i ny ”Campusgreen” mellom Gamle Kjemi og Sentralbyggene eller nedgravd i skråningen ned mot Hesthagen.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 19 131754/ 05 Trondheim kommune
5.2.4 Vurderinger og tiltak i forhold til transport og tilgjengelighet frem mot år 2020 I det følgende vil transport og tilgjengelighet bli vurdert og videre sett i forhold til mulige tiltak i Gløshaugenområdet frem mot år 2020. Forutsetninger som ligger til grunn og beregningsresultater for transportanalysen presenteres i kap om samfunnsøkonomiske analyser.
Tilgjengeligheten til Gløshaugen er i dag meget god for alle trafikantgruppene. Dette gjelder både for byens og regionens innbyggere. Bydelene har meget god bil- og kollektivtilgjengelighet, ligger sentralt for fotgjengere og syklister og nært regionale kollektivårer.
Politikerene har som rammer for arbeidet med transportplanen vedtatt å videreføre gjeldende byutviklingspolitikk med sikte på å redusere veksten i bilbruk, tilrettelegging for kollektivtrafikk og å prioritere gang/sykkel foran biltrafikk. Samling av NTNU/HiST på Øya er i samsvar med denne politikken. Dette dokumenteres også av transportanalysen som viser større bruk av miljøvennlige transportmiddel i Gløshaugenområdet.
Men selv med restriksjoner på bilbruk, vil samlingen av universitetet føre til en betydelig økning i den lokale trafikkbelastningen, herunder trafikken i Elgeseter gate / Holtermannsvegen. Dette gjelder enten utbyggingen blir konsentrert, eller om den blir mer integrert i bydelen. Transportanalysen viser at det også forventes en betydelig vekst i byens generelle transportbehov frem mot 2020. Gjennom bygging av Nordre avlastningsveg og E6-øst bedres trafikkavviklingen i nordre og østlige bydeler i 2020.
Generell byvekst vil gjøre det vanskelig å opprettholde god tilgjengelighet med bil i Gløshaugenområdet. En samlokalisering vil forsterke dette. Avviklingsproblemene vil trolig føre til at biltrafikken tar nye veger slik at en får gjennomkjøring i boligområdene, spesielt på østsiden av Gløshaugenplatået.
Avviklingsproblemene vil medføre en betydelig utfordring mht å sikre fremkommeligheten for busstrafikken. Uten virkningsfulle prioriteringstiltak, vil reisetiden med kollektive transportmiddel også øke. Dette gjelder ikke bare i Elgeseter gate/Holtermannsvegen, men også langs Christian Fredriks gate, Høgskoleringen og Strindvegen.
5.2.5 Vurderinger og utfordringer i det videre samarbeidet Kommunedelplanen for Elgeseter gir på flere områder gode rammer for videre planarbeid, men mangler en avklart gjennomføringsstrategi med rekkefølgebestemmelser knyttet til opprusting av offentlige anlegg. Planen omfatter heller ikke sørområdene: Lerkendalsområdet og det såkalte NTNU-sør området ned til Sorgenfri/Tempe. Kommunedelplanen bør derfor endres og suppleres på disse punktene før behandling av reguleringsplaner for utbyggingsområder.
Studiene viser at det er mer enn tilstrekkelig med planavklart utbyggingsareal i bydelen for den planlagte samlokaliseringen. Det er derfor mulig å påvirke både lokaliseringen av funksjoner og oppbygging av volumer for å oppnå en god stedstilpasning og ivareta verneinteresser og ønsket om byintegrering. Inngrep i friområdene som ikke utfordrer vesentlige kvaliteter skal avklares konkret i kommunedelplan eller reguleringsplan.
Vedtatt Boligprogram legger også til grunn at hvis en eventuell samling av NTNU og HiST realiseres i sentrale bydeler skal det fra Trondheim kommune være prioritert og av avgjørende betydning at eksisterende boligområder ikke forringes.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 20 131754/ 05 Trondheim kommune
5.2.6 Aktuelle tiltak Transportplanen i 1995 lanserte to forslag til tiltak, men ingen av disse har per i dag avklart finansiering: Miljøgate i Elgeseter gate og utbygging av Oslovegen som avlastende innfartsåre fra sør.
Ved en eventuell samlokalisering av NTNU/HiST på Gløshaugen vil det være nødvendig å foreta en nærmere analyse av hvordan trafikksystemet kan utvikles mht å begrense avviklingsproblemene og skjerme omgivelsene mot trafikkbelastningene. Følgende forhold anses per i dag viktige å ivareta: · Praktiseringen av en restriktiv parkeringspolitikk: Det har i lengre tid vært fokus på å praktisere en restriktiv parkeringspolitikk for arbeidsreiser på Øya/Elgeseter. Til tross for dette er det godkjent et betydelig antall parkeringsplasser i utbyggingsprosjekter. Parkeringspolitikken er kanskje det viktigste virkemidlet en har for å begrense trafikken i pressområder, men det må i såfall praktiseres strengere enn nå.
· Plassering av nye parkeringsanlegg: Det er mest hensiktsmessig å tilrettelegge nye parkeringsplasser i sørøstre deler av området (Nardodalen). Dette begrenser bruken av Elgeseter gate.
· God tilgjengelighet til kollektivsystem/kollektivknutepunkt: Med begrenset biltilgjengelighet blir tilretteleggingen for bruk av kollektivtilbudet viktig. Det klart beste kollektivtilbudet for byen og regionen finner en i Elgeseter gate. Korte og gode forbindelser mellom holdeplassene og byggene er i så måte viktig.
Byggingen av et lokk over Elgeseter gate kan samtidig utvikles som en forbindelse mellom bydelene, og også bli et knutepunkt for kollektive transportmiddel med mulighet for omstigning mellom regionale bussruter, bybusser, flybuss og til dels også tog. · Utbygging av Høgskoleringen: Det forventes en betydelig trafikkvekst i de østre delene av Gløshaugenområdet. Her er situasjonen i dag spesielt uryddig med en blanding av store fotgjengerstrømmer, mye sykkel- og biltrafikk. Flere av kryssene har også dårlig utforming. Gjennom en forlengelse av Høgskoleringen kan en lede trafikken over jernbanen og inn i ny rundkjøring med forbindelse til Torbjørn Bratts veg, S P Andersens veg og Strindvegen, eventuelt også Dybdals veg. Dette åpner mulighetene for å skille fotgjengere/syklister fra biltrafikk, prioritere kollektivtrafikken og begrense biltrafikken i øvre del av Strindvegen.
5.2.7 Salgsprosess av TEAB og tilliggende eiendommer I sak 0267/04 Salg av Holtermannsv 1 m.fl., behandlet av formannskap 29.06.05, ble det vedtatt å utsette salgsprosessen av TEAB og tilliggende eiendommer. En stopp i prosessen ble begrunnet ut fra at man ønsket en nærmere avklaring for NTNU og HiST sine planer for samlokalisering. Spørsmålet om salg av TEAB vurderes fortløpende. Salg av TEAB til NTNU og HiST skal avklares innen ny sak om samlokalisering legges fram til politisk behandling våren 2006.
5.3 Sentrumsnær lokalisering av HiST uten et samlet NTNU
Selv om NTNU ikke velger å samlokalisere sin virksomhet så skal HiST samles sentrumsnært (jf. kap. om vedtak og prosesser knyttet til samlokalisering av NTNU og HiST). HiST har gjennom flere år arbeidet med en videre utbygging for å få en mer sentrumsnær lokalisering, pimært i området Kalvskinnet-Øya og
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 21 131754/ 05 Trondheim kommune med nærhet til St. Olavs hospital og NTNU.
5.4 Mulighetsstudie Dragvoll
Formannskapet understreket i behandling av sak 0025/05 Samlokalisering NTNU og HiST, januar 2005, at en omforming av NTNUs eiendom ved Dragvoll bør bidra til at området blir en del av et større byområde - en ny bydel. Dette gir muligheter for å utvikle en attraktiv bydel med nær kontakt til det grønne, et variert boligtilbud med gode miljøkvaliteter og god offentlig og privat service.
5.4.1 En ny samlende bydel i øst I dag består byområdet øst for Omkjøringsveien i stor grad av delområder utbygd over tid, og som følge av det med til dels meget ulik karakter. Det åpne, grønne landskapet som danner en naturlig forbindelse mellom fjorden og marka setter samtidig sitt preg på byområdet.
Områdene rundt Dragvoll og deler av de bebygde områdene øst for Omkjøringsveien forholder seg i liten grad til hverandre. Byområdet mangler et planmessig ”hovedgrep” som kan sette de ulike delområdene inn i en naturlig sammenheng. Samtidig mangler området et samlende bydelssenter slik som for eksempel Moholt eller Valentinlyst, noe som bidrar til at beboerne i unødvendig grad blir bilavhengige når det gjelder handel og service.
En utbygging av Dragvollområdet med den størrelse og beliggenhet eiendom har, bidra til at området kan bli et naturlig tyngdepunkt i en ny bydel.
5.4.2 Planforutsetninger Bystyret har signalisert en klar intensjon om fremtidig utbygging av arealene på Dragvoll i forbindelse med behandlingen av kommuneplanmelding ”Langsiktig byvekst og jordvern”. Spørsmål om omdisponering og tidshorisont for utbygging skal derfor vurderes ved kommende rullering av arealdelen. Om omdisponering til utbyggingsformål bør skje i en eller flere faser er åpent, og må vurderes på bakgrunn av gjennomføringsstrategi. Området er primært egnet for utbygging av boliger.
Overordnet teknisk infrastruktur er i hovedsak på plass i området med fremført ledningsnett for vann, avløp og fjernvarme. En utbygging av stort omfang vil medføre økning i transporten, jfr kap om samfunnsøkonomiske analyser. Fra østre bydeler er det avklart ny trasé for tilknytning til Jonnsvannsvegen via Brundalen.
Skolestrukturen i Strinda er presset og tidligere studier viser en underkapasitet på kort og lang sikt. Det er allerede planer om ny barneskole ved Brøset. Denne vil avhjelpe etterspørselen innenfor Omkjøringsvegen, men vil i liten grad bidra til å løse langsiktig kapasitet ved Dragvoll. Det er forventet behov for ytterligere utbygging av helse- og omsorgstjenester som følge av demografiske endringer i befolkningen.
Den sterke befolkningsøkningen som Strinda har opplevd, og som prognosene viser vil fortsette, innebærer et sterkt press på arealer og anlegg for fritidsaktivitet. Det er derfor aktuelt å bygge nye idrettsanlegg i østlige deler av byen. Topografien ved Dragvoll sammen med det eksisterende idrettsbygget gjør det nærliggende å vurdere mulighetene for å benytte deler av arealet til dette. Arealbehovet for de ulike idrettsaktivitetene er vanskelig å tallfeste nå, men kan omfatte et arealforbruk på 200-300 dekar.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 22 131754/ 05 Trondheim kommune
5.4.3 NTNU2020/HiST2020 sine mulighetsstudier Foreløpige utkast til mulighetsstudiene utreder om og hvordan området kan utvikles til en bydel med 3- 5.000 boligenheter med en samlet utbygging på opp mot 400.000 m2 boligareal. Sammenholdt med eiendommens størrelse gir dette en brutto arealeffektivitet opp mot 4 boliger/dekar. Studien viser at det ikke er noen vesentlige kritiske punkter som er til hinder for en utvikling av området, med de målsettingene som NTNU 2020 / HiST 2020 har formulert. Den konkrete utnyttingsgraden og utforming av bebyggelsen vil avhenge av hvor effektive veg- og planløsninger som oppnås, og hvordan forholdet mellom åpne arealer og byggegrunn fordeles. Det vil også være naturlig å variere bebyggelsens karakter, for å imøtekomme boligpolitisk mål om en variert befolkningssammensetning. Prioritering av store sammenhengende grøntområder og eventuelt idrettsanlegg, vil gi økt utbyggingstetthet i byggeområdene.
Grunnforholdene ved Dragvoll er til dels svært dårlige. Mulighetssudiene har valgt å håndtere den dårlige byggegrunnen dels ved å beholde områder ubebygd og dels ved å bygge med høy utnyttelse for å forsvare kostnadsdrivende løsninger. Mulighetsstudiene anser at det ikke er faremomenter knyttet til de løsninger som er valgt.
Mulighetsstudiene har lagt til rette for gjennomgående grøntstrukturer på Dragvoll, slik at eksisterende grøntdrag knyttes sammen og gir adkomst til/fra marka. Studiene viderefører tidligere tanker om å etablere et vannspeil sentralt i området og benytter dette som et motiv for å skape variasjon og sammenheng med Stokkanbekken.
Lokalsenteret er i mulighetsstudiene plassert til deler av eksistrende bebyggelse, mens øvrige deler er tenkt for bolig/offentlige tjenester. Gjenbruk av den eksisternde bygningsmassen på Dragvoll er et vesentlig poeng for NTNU, og det er gjort studier med henblikk på egnethet for skole, eldresenter, bolig og andre aktiviteter. Byområdeanalysen (se vedlegg Byområdeanalysen) peker på alternative plasseringer av lokalsenteret.
Mulighetsstudiene problematiserer ikke tilknytning til hovedvegnettet utover adkomst via Jonsvannsvegen. Trondheim kommune har tidligere pekt på at det er aktuelt å vurdere alternative traseer for Brundalsforbindelsen. Dette vil bli tatt opp ved rulleringen av arealdelen. Det er heller ikke gjort nærmere studier av mulighetene for å forsterke kollektivtilbudet.
5.4.4 Vurderinger av mulighetsstudiene NTNU og HiSTs studier viser at det er mulig både å utvikle Dragvoll som en ny boligbydel og foreta boligutbygging parallelt med at en 2-campusløsning videreføres. Arealtilgangen i området er så vidt rikelig at det gir et stort handlingsrom for å finne alternative plasseringer både for boliger og lokalsenterfunksjoner. Både en- og to-campusløsningen innebærer fremveksten av en ny bydel og krever en stor grad av lokal tilrettelegging av service og sosial infrastruktur, tilsvarende for eksempel Kolstad/Flatåsen og Vikåsen. Fordi Dragvoll ligger i utkanten av bystrukturen og på grunn av det store utbyggingsomfanget, vil ikke området i samme grad kunne trekke veksler på eksisterende sosial- og tjenesteinfrastruktur som en byomforming representerer.
Sterk vekst over kort tid har risiko knyttet til seg med hensyn til sosial ustablitet. Jevn vekst bidrar til bedre integrering av nye befolkningsgrupper og stabilitet for Trondheim som bysamfunn. Behovet for å fordele befolkningsveksten over hele byen må derfor utredes nærmere mht. den sosiale utviklingen i byen og utnytting av eksisterende infrastruktur.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 23 131754/ 05 Trondheim kommune
Plasseringen av lokalsenterfunksjonen nær Jonsvannsvegen gir tilgjengelighet både for fremtidige beboere på Dragvoll og for omkringliggende bebyggelse. Erfaringer fra tidligere skoleutbygginger viser at en får mest funksjonelle anlegg ved nybygg. Samtidig er det utvilsomt naturlig å søke fornuftig etterbruk av dagens universitetsbygg dersom disse fraflyttes. Byområdeanalysen viser at konkurranseforhold ved etablering av et nytt lokalsenter på Dragvoll er en naturlig viderutvikling av bystrukturen (se vedlegg Byområdeanalysen). Dersom det er aktuelt med et større handelssenter/annen næringsutvikling, må dette utredes med hensyn til transportbruk og handelsutvikling.
Utbyggingsomfanget på Dragvoll vil være bestemmende for den private og offentlige tjenestestruktur i bydelen. I tillegg til ny barneskole i området ved Brøset er det ut fra dagens behov forventet en ny ungdomsskole i Strinda. En utbygging slik studiene skisserer med opp mot 5.000 boligenheter vil innebære ytterligere skoleutbygging, så langt konkretisert i form av en ny barneskole. Det må utarbeides nye prognoser for å avklare dette, samtidig som det må sees i sammenheng med hvor raskt utbygging det legges opp til.
En nærmere konkretisering av behovet for nye idrettsanlegg i østområdene av byen og avklaring av om dette er riktig å lokalisere til Dragvoll, vil ha betydning for utbyggingspotensialet.
Tilgjengelighet mot hovedvegnettet må utredes både med hensyn til konkret trase for Brundalsforbindelsen og tidspunkt for realisering av vegen (se vedlegg Byområdeanalysen). Lokalt for Dragvoll er det reist spørsmål om bruk av Loholt allé som avlastende vegnett for transport til/fra området. Det er ikke ønskelig å belaste dette lokalmiljøet med gjennomgangstrafikk fra den nye bydelen, når overordnet vegnett har tilfredsstillende kapasitet.
Det må presiseres at det er viktig å håndtere overgangen mot øvrig bebyggelse og Strindamarka på en god landskapsmessig måte, og sørge for at de mellomliggende arealene blir attraktive og funksjonelle. En utbygging kan bidra til å gjøre arealene bedre tilrettelagt, men det blir også et større press og mer konkurranse om bruken. Det er behov for å øke tilgjengeligheten og parkeringmulighetene til marka i østområdene, og derfor nødvendig å gå videre med hensyn til å vise slike muligheter i samsvar med markaplan og sti og løypeplan.
5.4.5 Vurderinger og tiltak i forhold til transport og tilgjengelighet Utbyggingen av boliger i Dragvollområdet gir betydelig vekst i biltrafikken, men likevel mindre akutte problemer. Transportanalysen viser trafikavviklingsproblemer i Moholtområdet og gjennomkjøring i sårbare områder på Granåsen og Jakobsli.
I forbindelse med utbygging av en ny bydel på Dragvoll vil vi peke på viktigheten av å ivareta følgende forhold: · Utbygging av Brundalsforbindelsen: Brundalsforbindelsen inngår i planene for nytt hovedvegsystem øst for Omkjøringsvegen. Vegen er viktig for å ta hånd om den store trafikkveksten som ellers vil komme i Granåsvegen og Jakobslivegen, og også for å avhjelpe kapasitetsproblemene i krysset mellom Jonsvannsvegen og Omkjøringsvegen.
· Tilrettelegge for et godt kollektivtilbud og gode gang/sykkelforbindelser: Ved utbyggingen av en stor ny bydel er det viktig at det tilrettelegges for et godt og effektivt kollektivtilbud, både for å begrense
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 24 131754/ 05 Trondheim kommune
bruken av bil, og for å ivareta tilgjengeligheten til viktige reisemål uten bil. Det samme gjelder for gang- og sykkelvegnettet.
· Begrense trafikken over Lohove. Ny Jonsvannsveg har tilstrekkelig kapasitet, og trafikkbelastning på omgivelsene blir mindre ved bruk av denne vegen fremfor å kjøre over Lohove/Gryta. Slik sett er det gunstig å bare ha adkomst via Jonsvannsvegen.
5.5 Videre arealplanleggingsbehov
5.5.1 Planprogram for kommuneplanens arealdel belyser behovet for KU Grunnlaget for gjeldende kommuneplans arealdel ble planfaglig/strategisk – og i forhold til dimensjonering – avsluttet årsskiftet 2001/2002. Det er derfor lagt opp til rullering i inneværende bystyreperiode. Rullering av kommuneplanens arealdel gjøres i tråd med nye lovbestemmelser og forskrift om konsekvensutredninger (trådt i kraft 01.04.05). Dette innebærer at endringer i forhold til gjeldende plan skal konsekvensutredes, og det skal utarbeides planprogram. Fastsatt planprogram skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning.
Forslag til planprogram ble behandlet i formannskapet 5. juli 2005 og ble vedtatt lagt ut til offentlig høring og ettersyn i henhold til forskrift om konsekvensutredning § 6. Etter at fristen gikk ut 29.08.05 behandles nå de innkomne innspill. Det tas sikte på å sluttføre og fremme programmet for politisk sluttbehandling umiddelbart etter at bystyret har behandlet sak om samlokaliseringen i oktober.
Eventuell samlokalisering av NTNU og HiST vil ha konsekvenser for byutviklingen. Det er naturlig å knytte en overordnet konsekvensutredning av samlokaliseringen i forhold til byutvikling/overordnet infrastruktur til rulleringen av arealdelen. Sentrale elementer i KU/arealdelen vil være fordeling av boligbygging/vekst i hele byområdet, nærmere om senterstruktur/funksjonsdeling mellom bydeler, studentbosetting og nærmere arealanalyser av utbyggingsområder i østområdene/Dragvoll. Arbeidene er allerede igangsatt i byområdeanalyse og analyse av studentbosettingen (se vedlegg Byområdealanysen og Stedfesting av studenters bosted i Trondheim). For øvrig belyser planprogrammet naturlig fordeling av utredningsbehovet mellom NTNU/HiST og Trondheim kommune.
Planprogrammet legger opp til en relativt rask rullering av kommuneplanens arealdel frem til sluttvedtak i årsskiftet 2006/07, noe som innebærer at høringsutkast må sluttføres i 1. halvår 2006.
5.5.2 Planarbeid knyttet til Dragvoll- og Gløshaugenområdene Det vil sannsynligvis være behov for egen kommunedelplan eller samlet reguleringsplan for Dragvollområdet. En samlet plan må innbefatte avklaring av krav vedrørende gjennomføringstempo og gjennomføringsstrategier, mål og løsninger for bydelen og kvaliteter og samfunnsmessige behov som skal realiseres i bolig- og serviceutbyggingen, inklusive grønnstruktur/idrettsanlegg.
I kap om mulighetsstudiene er det tatt opp at det bør vurderes å supplere kommunedelplan Elgeseter både i forhold til gjennomføringsstrategier og ved å innta nødvendige arealer i sørområdene. Dette vil også være en mulighet for å etablere juridisk plangrunnlag for de tiltak som eventuelt avviker fra gjeldende planer i området.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 25 131754/ 05 Trondheim kommune
Tiltakshaver må bidra til å utarbeide reguleringsplaner i den utstrekning de konkrete utbygginger krever det, eventuelt med flateplaner og etterfølgende etappevise detaljerte planer. Hvorvidt disse reguleringsplanene også må innbefatte KU-vurderinger vil være avhengig av tiltakenes omfang og hvilke type arealer som berøres. Det bør legges til grunn at det er sannsynlig at det blir nødvendig med flere KU-utredninger på reguleringsplan-nivå for deler av det tiltak som skal gjennomføres. Tidsbruk fra oppstart til vedtak for reguleringsplaner med KU-utredninger må minimum påregnes å ta 1½ år.
Det er behov for mer detaljerte trafikkanalyser som grunnlag for å avklare fremtidig vegsystem på Lerkendal og i Moholtlia. Tiltak med sikte på å utvikle kollektivsystemet/knutepunkt må vurderes. Detaljert trasevalg for Brundalsforbindelsen er også en planoppgave som må inngå.
5.6 Rådmannens vurderinger av mulighetsstudiene
Mulighetsstudiene avklarer etter rådmannens vurdering at det arealmessig er mulig å realisere samlokaliseringen ved Gløshaugenområdet. Nærmere om arealplanmessige løsningsforslag må belyses gjennom videre arbeid med mulighetsstudiene.
Alternativene for lokalisering av nytt bibliotek slik de foreligger nå utfordrer verneinteresser. I det videre arbeidet med konseptutvikling av bibliotek og vurderinger av hvor det kan plasseres anbefaler rådmannen at lokalisering av biblioteket vurderes ut fra et perspektiv som vektlegger intergrering, nærhet og tilgjengelighet – mellom ulike faggrupper og mellom by og universitet, høgskole.
Med den størrelse og beliggenhet som NTNUs eiendom på Dragvoll har, ser rådmannen at dette området vil kunne bli et naturlig tyngdepunkt i en ny bydel med et sted mellom 3-5000 boliger. Ut fra samlede utbyggingsreserver i Trondheim og forventet videre befolkningsvekst, mener rådmannen at det er aktuelt med boligbygging på Dragvoll også dersom NTNU velger en 2-campusløsning (fortsatt universitet på Dragvoll).
Dragvoll ligger godt til rette for å kunne bli en stor og attraktiv bydel. Dette kan nås hvis man søker å utnytte bolig- og bypolitiske og miljømessige målsettinger.
Det vil fortsatt være viktig og nødvendig at videre prosesser knyttet til mulighetsstudier og lovpålagt planarbeid for begge områdene setter fokus på konsekvensene for natur, miljø og samfunn. Og at det legges opp til en prosess som innbyr til medvirkning og offentlig debatt, utover lovpålagte krav, som kan sette fokus på mulige løsningsforslag som blir til fordel for både utdanningsinstitusjonene og byen.
5.7 Infrastruktur – behov og kostnader
Det er laget foreløpige og ufullstendige begregninger av infrastrukturkostnader knyttet til både Gløshaugen og Dragvoll. Disse beregningen kan tyde på for dragvolls del at infrastrukturkostnad per boenhet ligger lavt. Det antydes ca kr. 80.000-100.000 per boenhet. Beregningene kan synes som om de antyder vel rimelige kostnader. På den andre siden preges Dragvollområdet av områder med dårlig grunnforhold.
5.8 Aktiv tomtepolitikk
I boligprogrammet 2005 -2008 er en sentral problemstilling knyttet opp mot framtidig eiendomsstrategi og tomtepolitikk for å nå overordnede mål grundig drøftet. Programmet definerer også noen konkrete strategier for å oppnå disse målene, jf. punkt 3.1.2: Trondheim kommune ønsker å øke sin innflytelse og styring i boligmarkedet ved en større eierandel av
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 26 131754/ 05 Trondheim kommune aktuelle boligarealer. Dette gjøres ved å øke årlig ramme for grunnerverv til minst 20 mill. Grunnerverv og salgsavtaler skal brukes som virkemiddel for aktiv styring av utbyggingsformer, utleieandel med mer, samtidig som priskonsekvensen ved konkrete føringer for videresalg synliggjøres. Samarbeidet med andre aktører i boligmarkedet som kan bidra til samfunnsmessige boligpolitiske gevinster, prioriteres.
Rådmannen er godt i gang med å utarbeide en aktiv tomtepolitikk etter bystyrets bestemmelser, men har valgt å ikke sluttføre dette arbeidet før etter at bystyret har behandlet denne saken.. Begrunnelsen for dette er at en ny bydel på Dragvoll vil legge sterke føringer på valg av virkemidler og at dette igjen vil påvirke saken om aktiv tomtepolitikk.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 27 131754/ 05 Trondheim kommune
6 Samfunnsøkonomiske analyser
6.1 Generelt
NTNU og HiST skal frem til våren 2006 utrede om samlokalisering er et egnet virkemiddel for å oppnå langsiktige strategiske mål for utvikling av to av de viktigste kunnskapsinstitusjonene i Trondheim. De har skissert følgende sentrale problemstillinger de ønsker belyst: · Er det strategisk riktig å satse på en samlokalisering av NTNU og HIST? · Hvilke muligheter og kvaliteter kan ulike campusløsninger gi? · Er en samlokalisering som presentert i alternativene økonomisk realiserbar? · Er prosjektet i tråd med lokale og nasjonale myndigheters ønsker? · Hvordan skal et slikt prosjekt gjennomføres? Hvilke partnere er aktuelle i gjennomføringsfasen?
Ett av punktene de peker på er hvorvidt prosjektet er i tråd med lokale myndigheters ønsker.
Rådmannen legger i dette saksfremlegget frem tanker til drøfting i bystyret om utvikling av kunnskapsbyen Trondheim og dette settes igjen inn i et regionalt perspektiv. Videre drøftes hvordan NTNU og HiST sine planer ”passer inn” i denne tenkingen.
Dersom bystyret slutter seg til denne strategiske tenkingen, har vi et delvis svar på NTNU og HiST sitt spørsmål: Samlokaliseringsprosjektet er i tråd med en ønsket utvikling av bysamfunnet og regionen og er som sådann et viktig strategisk prosjekt i et byutviklingsperspektiv.
Neste spørsmål vil da være: Er prosjektet økonomisk sett realiserbart?
For NTNU og HiST vil dette isolert sett være et rent bedriftsøkonomisk spørsmål.
Fra vårt ståsted må det i tillegg gjøres en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak av dette omfanget vil føre til for samfunnet. Dersom fordelene er større enn ulempene vil tiltaket være lønnsomt for samfunnet.
Denne type problemstillinger utredes i det som ofte kalles en samfunnsøkonomisk analyse.
6.2 Statlige retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser
Analysen likner en ordinær finansieringsanalyse, men vurderer om investeringen er hensiktsmessig sett fra samfunnets side og ikke fra de direkte involverte aktører alene. Den samfunnsøkonomiske analysen er først og fremst et relevant grunnlag for storsamfunnets eventuelle beslutning om å støtte prosjektet med midler eller positive vedtak om at samlokaliseringen skal gjennomføres.
De samfunnsøkonomiske analysene gjøres i samarbeid med NTNU/HIST og deres konsulenter. Analysen vil legge til grunn Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser, de veiledninger som finnes i NOU 1998:162 og Rundskriv r-14/993 med senere tolkinger og praksis. Metodikken er presentert i et eget notat fra Asplan Analyse datert 11.09.05. Notatet følger vedlagt saken (se vedlegg
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 28 131754/ 05 Trondheim kommune
Gjennomføringsstrategier)
Analysen skal være ferdig våren 2006 og vil da danne grunnlag for en ny behandling i bystyret om veien videre for prosjektet.
6.3 Ringvirkningsanalyser
Et sentralt element i de samfunnsøkonomiske analysene vil være å se på hvilke ringvirkningseffekter utbyggingen på Dragvoll og Gløshaugen vil ha for bysamfunnet og regionen.Ved hjelp av analysemodeller vil man få estimater på hvilket omfang en slik utbygging vil ha for økt økonomisk aktivitet i regionen.
Utregning av ringvirkninger skjer ved hjelp av PANDA-modellen (regionalt analyse og planverktøy utviklet og vedlikeholdt av SINTEF for staten og fylkeskommunene) som baserer seg på fylkesfordelt nasjonalregnskap, leverandørundersøkelser og sysselsettingsstatistikk.
6.4 Analysemodellen
Analysemodellen er som nevnt grundig gjort rede for i et eget notat fra Asplan Analyse. En grov skissemessig illustrasjon er gjengitt nedenfor:
Analysemodell
Samfunnsøkonomiske konsekvenser
Virkninger for NTNU/HiST Virkninger for andre
Initiale Virkninger i Initiale Virkninger i virkninger driftsfasen virkninger driftsfasen
Bedriftsøkonomiske virkninger Bedriftsøkonomiske virkninger Bedriftsøkonomiske virkninger Bedriftsøkonomiske virkninger • Investeringer i areal • Studentproduksjon • Kjøp av areal • Investeringer i bygninger • Forskningsproduksjon • Investeringer i infrastruktur • Investeringer i infrastruktur • Endret spesialisering • Salg av areal • Driftskostnader • Utredningskostnader • Endret arealutnyttelse • Endret funksjonalitet • Vedlikeholdskostnader
Konsumentvirkninger Konsumentvirkninger Konsumentvirkninger Konsumentvirkninger Endret produktivitet Transportmessige virkninger Transportmessige Transportmessige virkninger Fokus borte fra kjerneproduksjon for studenter og ansatte virkninger for tredjepart for tredjepart Ulemper/ gevinster av Studentproduksjon Endret miljøkonsekvenser byggeaktiviteten Forskningsproduksjon • støy, lukt etc Endret spesialisering
Andre samfunnsøkonomiske Andre samfunnsøkonomiske Andre samfunnsøkonomiske Andre samfunnsøkonomiske virkninger virkninger virkninger virkninger Virkninger av arealomdisponeringer Alternativ arealutnyttelse Virkninger av arealomdisponeringer Arbeidsmarkedsvirkninger • Estetikk Arbeidsmarkedsvirkninger Arbeidsmarkedsvirkninger • Natur Endret miljøkonsekvenser • Alternativ utnyttelse Arbeidsmarkedsvirkninger
Figuren viser hvordan beregningsmodellen er lagt opp (versjon 1 – oversikten er ikke uttømmende)
Input til denne modellen vil komme fra NTNU/HIST og Trondheim kommune. Trondheim kommunes innspill vil være transportanalyse, byområdeanalyse og studentbosettingsanalyse. Samtidig vil vi gjøre
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 29 131754/ 05 Trondheim kommune samfunnsøkonomiske betraktninger over arbeidsmarkedsvirkninger utover de som kommer som en følge av utbygging av nye campusområder og økt drift ved NTNU og HIST.
6.5 Scenarier
Som en teknikk for både analyse og kommunikasjon av resultatene, etableres scenarier for å beskrive ulike utviklingsbaner. Normalt er scenarier brukt for å illustrere utfordringer i en strategisk utvikling, gitt usikkerhet i viktige eksterne faktorer som en ikke kan styre. Aktuelle faktorer i dette tilfelle kan for eksempel være: · konjunkturendringer i det kompetansebaserte næringslivet, · endringer i den overordnete politikken for utdanning og forskning, eller · ulike grader av internasjonalisering innen høyere utdanning og forskning
Scenarier kan alternativt etableres som i større grad beskriver ulike utviklingsforløp i selve prosjektet (fremfor eksterne faktorer) ut fra viktige veivalg i utviklingen. Slike faktorer kan bl.a være: · alternativer for gjennomføringstakten, · alternativer for prosjektorganisering / finansiering · alternative nivå for engasjement for å påvirke ringvirkninger (for eksempel lokal markedsføring, innovasjonsinnsats)
6.6 Foreløpige analyser
En samlet samfunnsøkonomisk analyse skal som nevnt foreligge våren 2006.Vi har imidlertid på en rekke felter allerede gjennomført enkelte analyser. Noen resultater fra disse presenteres nedenfor. Jeg understreker imidlertid at det på mange felter er foreløpige resultater som må bearbeides og utvikles videre før de kan inngå i den samlede analysen
6.6.1 Regionale ringvirkninger for næringsvirksomhet PANDA-modellen gjør det mulig å estimere regionale ringvirkninger for næringsvirksomhet som følge av utbygging og økt drift ved NTNU/HIST. Ringvirkningene er estimert i form av en multiplikator, som er beregnet ut fra antall nye sysselsatte som ventes i andre næringer, som en andel av antall sysselsatte direkte i tiltaket (utbygging eller økt drift). Ringvirkningene vises som en multiplikator for hele Trøndelag. Resultatene fra PANDA-modellberegninger vises i tabellen nedenfor
Tabell 1: Regionale ringvirkninger, sysselsettingsmultiplikator pr næring
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 30 131754/ 05 Trondheim kommune
Mulitiplikator: Utbygging Økt drift Antall flere sysselsatte i andre næring pr 100 sysselsatte i tiltaket 33 9 Fordeling av ringvirkninger mellom næringer Industri og bergverksdrift 6 1 Kraft- og vannforsyning 0 0 Bygge- og anleggsvirksomhet 12 2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 7 1 Transport og kommunikasjon 2 1 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 5 3 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 1 0 Andre næringer 1 0
Beregningene viser at vi kan forvente en multiplikator på 33 % knyttet til utbyggingsfasen på det aller meste.
Utbyggingsaktiviteten kan ha en relativt sterk effekt over noen få år i regionen. Effektene vil variere med prosjektets varighet og med kapasiteten i bygg- og anleggssektoren. En stor utbygging med en kort tidsramme kan blant annet resultere i reduserte muligheter til å gjennomføre andre byggeprosjekter i regionen, som dermed blir utsatt eller skrinlagt. De regionale virkningene av utbyggingen ventes mest innenfor bygg- og anleggsnæringen selv, hvor underleverandørbedrifter kan, ifølge beregningene, stå for 35 % av alle ringvirkningene. Dernest kommer industribedrifter og varehandel (inkludert engros), som til sammen kan stå for 40 % av alle ringvirkningene. Underleveranser fra transport, kommunikasjon, finans og forretningsmessig tjenesteyting kan stå for om lag 20 % av ringvirkningene.
Ifølge beregningene vil ringvirkninger av økt drift av utdanningsinstitusjonene, gjennom underleveranser fra andre bedrifter i regionen, være mer beskjeden enn for utbyggingen. Man har beregnet en multiplikator på bare 9 % for økt drift av høyskole- og universitetsmiljøene, basert på gjennomsnittlig produksjons- og sysselsettingsverdier for hele statlig sektor på slutten av 1990-tallet. Disse ringvirkningene fordeler seg blant annet mellom finans- og forretningsmessig tjenesteyting (33 %), bygg og anlegg (23 %), transport, varehandel og hotell- og restaurant (30 %). Ringvirkninger for primær- og sekundærnæringer ventes å være marginale.
For både utbygging og eventuell økt drift vil nær halvparten av ringvirkningene skje med økte underleveranser fra bedrifter i Trondheim.
6.6.2 Transportanalyse Transportanalysen har som mål å vise hvilken transport- og tilgjengelighetsmessig utvikling en kan vente på Dragvoll og i Gløshaugenområdet frem mot 2020, og hvilke transportmessige konsekvenser samlokaliseringen av NTNU og HiST kan få. Vurderingen er basert på beregninger foretatt av SINTEF Teknologi og samfunn med transportmodellen for Trondheim (TASS 5) for tre ulike alternativ:
· Alt. 0: Dagens. Situasjonen i 2001 · Alt. 1: Basis. Situasjonen i 2020 uten samlokalisering · Alt. 2: Samlokalisering. Situasjonen i 2020 med samling av NTNU og HiST på Gløshaugen og utbygging av 5000 boliger på Dragvoll.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 31 131754/ 05 Trondheim kommune
I det følgende gjengis oppsummering av de foreløpige resultater av transportanalysen.
Forutsetninger: Det er lagt til grunn samme arbeidsplass- og befolkningsvekst i modellområdet totalt sett i alternativ 1 og 2. Det beregnes mao ikke virkninger av at en eventuell samlokaliseringen kan føre til en sterkere vekst for byen og regionen. Prognosene viser en vekst i befolkning og arbeidsplasser på 17 % i perioden fra 2001 til 2020. Dette tilsvarer en vekst på 13 – 14 % etter 2005. Det er lagt inn en vekst i antallet studieplasser på NTNU/HiST på 10 %.
Basisalternativet legger til grunn en forventet befolkningsutvikling ut fra dagens planlagte boligutbygging. Samlokaliseringsalternativet inneholder en utbygging av 5000 boliger på Dragvoll og en tilsvarende reduksjon av boligutbyggingen i andre bydeler.
I basisalternativet forventes det at det blir en vekst på 1380 arbeidsplasser i Gløshaugenområdet. Det tilsvarer en utbygging av om lag 60 % av det planavklarte utbyggingspotensialet. Ved samlokalisering er den samlede veksten 2820 arbeidsplasser i Gløshaugenområdet.
Det forutsettes videre at avklarte vegprosjekt er ferdigstilt i perioden og at ingen nye vegprosjekt ut over de som har tilstrekkelig finansieringsgrunnlag i NTP 2006 – 15 er fullført. Det betyr at Nordre avlastningsveg og E6-øst er ferdigstilt, men ikke Oslovegen, Sluppen bru og E6-sør. Klæbuvegen forutsettes stengt ved jernbanen og mulighetene for gjennomkjøring av Midtbyen forutsettes noe begrenset.
Bompengesystemet i Trondheim forutsettes avviklet, mens det er innkreving på E6-øst. Kollektivtrafikktilbudet opprettholdes på dagens nivå både mht rutetilbud og pris. Det forutsettes etablert om lag 900 nye parkeringsplasser på Øya/Gløshaugen i basisalternativet og 1550 nye plasser med samlokalisering. Tilveksten i basis er basert på en realisering av omlag 60 % av de planlagte parkeringsanleggene i bydelen. Det forutsettes imidlertid avgiftsparkering og at parkeringssatsene blir som i de øvrige P-husene i Trondheim.
Beregningsresultater:
Resultatene viser foreløpige beregningsresultater som må kvalitetssikres. Selv om enkelte justeringer må påregnes, mener vi resultatene gir et brukbart bilde av forventede hovedtrekk i utviklingen
Hele modellområdet:
Når en ser hele modellområdet med Trondheim og omegnskommunene under ett, er det kun marginale forskjeller mellom utviklingen frem til 2020 i samlokaliseringsalternativet og basisalternativet: Transportbehovet øker med 16 % regnet i antall turer i begge alternativene, men vesentlig mindre i reiselengde. Sistnevnte er en følge av at fortettingspolitikken gir kortere turer. Biltrafikken vokser med 23 %, slik at bilførerandelen øker fra 49- til 52 % Kollektivtrafikken og gang/sykkeltrafikken vokser også, men ikke nok til å opprettholde sine markedsandeler Det er en svak økning i gjennomsnittlig kjørehastighet med bil
Gløshaugenområdet:
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 32 131754/ 05 Trondheim kommune
Trafikken i Gløshaugenområdet endres betydelig frem til 2020 både i basisalternativet og i enda sterkere grad i samlokaliseringsalternativet. Turene til/fra området øker med 17 % i basisalternativet og 35 % i samlokaliseringsalternativet. I tillegg er det en betydelig vekst i trafikken gjennom området som følge av at trafikken til/fra andre bydeler også vokser Det blir en vekst i biltrafikken til/fra området på 9500 kjt/døgn (31 %) i basis og 12800 kjt/døgn (41 %) i samlokaliseringsalternativet. Tilveksten er størst i begge endene av Elgeseter gate og langs S.P. Andersens veg/Strindvegen fra sør og langs Høgskoleringen/Christian Fredriks gate mot sentrum og til/fra Øya/St. Olavs. Nesten alle disse veglenkene er fullstendig overbelastet i rushtidene med en etterspørsel som langt overskrider kapasiteten. Problemene er størst i samlokaliseringsalternativet. Kjøretiden med bil øker med om lag 6 minutter per tur i begge alternativene. Både i basis og spesielt samlokaliseringsalternativet øker også gang-, sykkel- og kollektivtrafikken. I basis reduseres likevel andelen som benytter miljøvennlige transportmiddel, mens denne nedgangen langt på vei kompenseres gjennom samlokaliseringen.
Dragvollområdet:
Det er små endringer i trafikken til/fra Dragvoll frem til 2020 i basisalternativet, men trafikken øker likevel mye i nærområdet. I samlokaliseringsalternativet blir det i tillegg betydelig vekst innenfor området. Turene til/fra området øker med 11 % i basis og tredobles i samlokaliseringsalternativet Biltrafikken til/fra området vokser marginalt i basis, men vokser med 16700 kjt/døgn i samlokaliseringsalternativet. I tillegg er det betydelig vekst i nærområdet. I basis øker trafikken på Omkjøringsvegen med 11 - 12 000 kjt/døgn på strekningen mellom Nardokrysset og Tunga. Det blir også betydelig vekst mellom Moholt og Lohove og på strekningen Granåsvegen - Jonsvannsvegen øst. Samlokaliseringen fører først og fremst til ytterligere vekst langs Jonsvannsvegen, på Omkjøringsvegen i Moholtlia og på Granåsvegen. Det oppstår avviklingsproblemer i tilknytningen til Omkjøringsvegen både på Moholt og i Nardokrysset. I samlokaliseringsalternativet blir det en betydelig vekst i gang/sykkeltrafikken i området, men liten endring i kollektivtrafikken.
6.6.3 Byområdeanalyse Det foreligger utkast til en analyse av konsekvenser for befolkning og næring i Trondheim kommune ved en eventuell utbygging av boliger på NTNU sine eiendommer på Dragvoll. Det er belyst konsekvenser på overordnet nivå i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel ved etablering av henholdsvis 3000 og 5000 boliger i Dragvollområdet. I det følgende gjengis hovedresultatene fra analysen. Rapport ligger vedlagt saken (se vedlegg Byområdeanalysen)
Forutsetninger · Tidshorisont: Analysene gjelder for to planperioder; 2006-2018 og 2018-2030. Disse er valgt fordi de er to påfølgende kommuneplanperioder. Første periode er basert på planperioden for forestående revisjon av kommuneplanens arealdel.
· Aktuelle utbyggingsområder tatt med i beregningene er områder som 1) er vedtatt utbygd i kommuneplanens arealdel og 2) vurdert utbygd i kommuneplanmelding om langsiktig byvekst og jordvern. Vurderinger gjort i forbindelse med boligprogrammet brukes for perioden frem til og med 2008.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 33 131754/ 05 Trondheim kommune
· Generelle forutsetninger om fremtidig befolkningsutvikling i Trondheim bygger i hovedsak på forarbeidet til boligprogrammet og kommuneplanmeldingen om langsiktig byvekst og jordvern. I befolkningsprognosene som presenteres her benyttes to alternativer for befolkningsvekst - middels og høy. Forutsetninger for boligbygging og nettoflytting er vist i tabell 2.
Tabell 2 Forutsetninger for boligbygging og nettoflytting i periodene 2005-2008 og 2009-2030.
Boligbygging per år Netto tilflytting per år Befolkningsvekst 2005-081 2009-30 2005-081 2009-30 Middels 1400 1100 700 400 Høy 1400 1500/11002 700 1200/4002
1 For perioden 2005-08 benyttes samme forutsetninger som i boligprogrammet i begge alternativene. 2 I alternativet med høy befolkningsvekst er det forutsatt et høyere nivå på boligbygging og nettoflytting i utbyggingsperioden for Dragvoll (2009-20) og samme nivå som for middels befolkningsvekst i perioden 2021-30.
Folketallet i Trondheim i 2005 er om lag 157 000. I 2020 antas det at befolkningen har økt til 177 000 i alternativene med middels befolkningsvekst og til 188 000 i alternativene med høy befolkningsvekst.
6.6.4 Utviklingsalternativ: Det er laget fire prognosealternativer for bolig- og befolkningsutviklingen i Trondheim. Disse omfatter tre forskjellige utbyggingsmuligheter på Dragvoll (0, 3000 og 5000 boliger i perioden 2009-20) og to ulike nivå for befolkningsvekst i kommunen – middels og høy.
Alternativ 1, basisalternativet, beskriver en situasjon uten boligbygging på Dragvoll og med middels befolkningsvekst. Alternativ 2 og 3 viser utbyggingsalternativ på Dragvoll med samme nivå for befolkningsvekst som basisalternativet. Disse alternativene innebærer dermed en omfordeling av bolig- og befolkningsutviklingen i forhold til basisalternativet som følge av utbyggingen på Dragvoll. Det fjerde alternativet er basert på en kombinasjon av høy boligbygging på Dragvoll og høy befolkningsvekst i kommunen, hvor Dragvollutbyggingen og befolkningsveksten som kan knyttes til den legges ”oppå” bolig- og befolkningsutviklingen i basisalternativet.
Tabell 3 Beskrivelse av fire utviklingsalternativ.
Befolknings- Antall Utbyggings- vekst boliger periode Alternativets navn i kommunen på Dragvoll Dragvoll 1 Basisalternativ Middels 0 2 Dragvoll middels – middels befolkningsvekst Middels 3000 2009-2020 3 Dragvoll høy – middels befolkningsvekst Middels 5000 2009-2020 4 Dragvoll høy – høy befolkningsvekst Høy 5000 2009-2020
For perioden til og med 2008 er det forutsatt utbygging som beskrevet i boligprogrammet (ca. 1400 boliger per år.). For perioden etter 2008 er det forutsatt et ordinært boligbyggenivå på 1100 boliger per år. Dette legges til grunn for alle prognosealternativene med middels befolkningsvekst (alternativ 1, 2 og 3).
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 34 131754/ 05 Trondheim kommune
For alternativ 4 ligger forutsetninger om høyere boligbygging og befolkningsvekst.
Alternativ 1: Det bygges ingen nye boliger på Dragvoll. I 2020 har befolkningen vokst med 200 til 5 600.
Alternativ 2: Det antas utbygging av 3 000 boliger på Dragvoll i perioden 2009-2020. I 2020 vil befolkningen i Dragvollområdet ha vokst med 6 400 til 12 000.
Alternativ 3: Det antas utbygging av 5 000 boliger på Dragvoll i perioden 2009-2020. I 2020 vil befolkningen i Dragvollområdet ha vokst med 10 450 til 16 050.
Alternativ 4: Det antas utbygging av 5 000 boliger på Dragvoll samt høy befolkningsvekst. I 2020 vil befolkningen i Dragvollområdet ha vokst med 10 800 til 16 400.
Arealbruk:
Tabellen under viser den prosentvise fordelingen av samlet boligbygging i de fire områdekategoriene for to tidsperioder (2009-20 og 2009-30).
Tabell 4 Andel av samlet boligbygging 2009-30 fordelt på områdekategorier. Prosent. Andel av samlet boligbygging 2009-30 fordelt på områdekategorier. Prosent Alternativ 2: Alternativ 3: Alternativ 4: Dragvoll middels - Dragvoll høy - Dragvoll høy - Alternativ 1: middels middels høy Basisalternativ befolkningsvekst befolkningsvekst befolkningsvekst
Kategori 2009-2020 2021-2030 2009-2020 2021-2030 2009-2020 2021-2030 2009-2020 2021-2030 A-områder (gjeldende KPA) 67 % 37 % 59 % 42 % 49 % 48 % 48 % 37 % O: Byomformingsområder 19 % 19 % 12 % 21 % 7 % 22 % 14 % 19 % B-områder (første rullering) 9 % 9 % 7 % 9 % 6 % 10 % 6 % 9 % C-områder (senere rullering) 6 % 36 % 0 % 28 % 0 % 21 % 4 % 36 % D (Dragvoll) 0 % 0 % 23 % 0 % 38 % 0 % 27 % 0 % Brutto 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Nye områder (B/C/D) 14 % 44 % 30 % 37 % 44 % 30 % 38 % 44 % Boligbygging per år 1 100 1 100 1 100 1 100 1 100 1 100 1 519 1 100
De fire prognosealternativene innebærer forskjellige måter å utnytte boligbyggepotensialet i de forskjellige områdekategoriene på. Med basisalternativet kommer eksempelvis 14% i områder utenfor gjeldende arealdel i perioden 2009-20 og 44% i perioden etterpå. Med alternativ 2 og 3 øker andelen boliger i nye områder betraktelig under selve utbyggingsperioden på Dragvoll. Denne utviklingen blir delvis kompensert i perioden etterpå, hvor forholdsvis mer av byggingen skjer innenfor gjeldende arealdel, sammenlignet med basisalternativet. Med alternativ 4 ligger boligbyggingen på et høyere nivå under utbyggingsperioden på Dragvoll. Dette gir en forholdsvis høy andel boliger i nye områder i begge tidsperiodene.
6.6.5 Utvikling av næringvirksomhet i Dragvoll-området I dag er det totalt 82 000 sysselsatte i Trondheim. I 2020 er forventet antall sysselsatte 94 000 og i 2030 forventes det 100 000 sysselsatte.
I beregningen av fremtidig antall ansatte er det antatt at antall ansatte i kommunen vil utvikle seg proporsjonalt med antakelsene om befolkningsvekst i kommunen. Videre er det forutsatt at det vil være
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 35 131754/ 05 Trondheim kommune samme fordeling på næringskategorier og samme geografiske fordeling av virksomhetene som i dag, med unntak av endringer som følge av omlokalisering av NTNU sin virksomhet på Dragvoll. Det antas at det ikke blir noen stor utvikling av ny næring i området utover service til innbyggerne (dagligvare, frisør, lege, sykehjem, skole, barnehage etc.). I de fire beregningsalternativene er det to alternativ for befolkningsvekst, middels og høy.
For å få et anslag på fremtidig antall ansatte kan man anta at det blir forholdsvis like mange ansatte i forhold til bosatte i dette området som i andre tilsvarende bydeler i Trondheim. I beregningene for fremtidig antall ansatte i handelssonen Dragvoll antas det et forhold mellom ansatte og bosatte på 0,20. Dette er et middel av forholdet mellom ansatte og bosatte i bydeler med relativt lite næringsaktivitet, jfr forutsetningen om at det ikke skal være stor utvikling av ny næring utover service til innbyggerne i området. Ut fra beregna folketall i 2020 for de tre alternativene med boligutvikling på Dragvoll får man at antall ansatte vil variere fra om lag 2 300 i alternativ 2 til omlag 3 300 i alternativ 4. I alternativ 1 basisalternativet er NTNU fortsatt på Dragvoll. Med en vekst i antall ansatte tilsvarende befolkningsveksten i kommunen blir det da 1650 ansatte i området mot 2003-nivå på 1 434.
Beregningene viser at det kan forventes fra 2400 til 3300 ansatte i Dragvollområdet med utbygging av universitetsområdet til boliger. Dette er en økning på 800-1700 ansatte sammenlignet med basisalternativet. Hvis man antar at en ansatt forbruker om lag 50 m2 næringsareal tilsvarer det en ekstra utbygging på 40 000 – 85 000 kvadratmeter næringsareal i hele Dragvoll handelssone frem til år 2020 sammenlignet med basisalternativet. Forutsetter man at hver ansatt forbruker 100 m2 næringsareal blir utbyggingen på 80 000 – 170 000 kvadratmeter.
6.6.6 Studentutvikling Tabell 5: Antall studenter i Norge og Trondheim i 1994 og 2004.
Kilde 1994 2004 Norge Trondheim Norge Trondheim NSD/DBH, høgskole og universitet 140.000 168.000 27.200 SSB 166.000 20.100 210.000 27.500
Asplan Viaks rapport ”Stedfesting av studenters bosted i Trondheim kommune” utført på oppdrag av Trondheim kommue viser at antallet studenter i Trondheim i 2005 hadde økt til 29.500.
Med bakgrunn i modeller for demografistyrt etterspørsel (f.eks boligmarkedsmodeller eller flyttemodeller i KOMPAS og PANDA) kan man estimere den samlete etterspørselen etter høyere utdanning, ut fra fremskrevet befolkning etter alder og anslag på hvordan etterspørselen vil utvikle seg for hver årsklasse. Basert på dette, gitt at Trondheim får en normal prosentvis økning av totalen, vil byen ha ca. 3000 flere studenter i løpet av en 10-årsperiode. En slik utvikling er derimot meget usikker og vil være avhengig av investeringsbeslutninger for utdanningsinstitusjoner både i Trondheim og andre steder. Andre forhold som vil spille inn vil være hvordan Trondheims attraktivitet som studieby utvikler seg, etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft (nærings- og velferdspolitikk) etc. Gitt at NTNU og HIST øker sin attraktivitet det neste 10-året, kan man forvente en større økning i antallet studenter.
En fremtidig vekst i antall studenter vil føre til at byens handels- og kulturliv får et større kundegrunnlag, noe som vil øke det totale omfanget av varer, tjenester og kulturtilbud.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 36 131754/ 05 Trondheim kommune
I 1997, 2001 og 2005 er det utført undersøkelser på stedfesting av studenters bosted på oppdrag av Trondheim kommune. I 2005 viser undersøkelsen at Trondheim har 29 484 studenter. 31% av disse har oppgitt at de har hjemstedsadresse i Trondheim. Lavest andel studenter med hjemmeadresse i Trondheim har NTNU Gløshaugen. 21 491 studenter (73%) har oppgitt studieadresse i Trondheim, mens 3 628 (12%) har oppgitt studieadresse utenfor Trondheim. De resterende studentene (15%) har ikke oppgitt noen studieadresse. For studenter ved Dragvoll er nærheten til studiestedet uten særlig betydning. Kun 1 500 studenter bor i nærheten av Dragvoll (Jakobsli, Stokkan, Tyholt/Berg). 41% av Dragvollstudentene bor i sentrumsnære områder (Midtbyen, Øya/Singsaker, Rosenborg, Lademoen). Totalt bor 40% av byens studenter i de sentrumsnære områdene.
Det kan konstanteres at det i løpet av det siste 10-året har skjedd en betydelig bevegelse i studentenes boligpreferanser mot mer sentrale bosteder, og at studentene har økte ressurser for å realisere boligbehovet.
I det videre arbeidet vil det utføres en analyse av studentbosettingen basert på tallene fra 1997, 2001 og 2005. I tillegg til å presentere endring i studentenes bostedsmønster vil analysen danne grunnlag for å vurdere fremtidige endringer i bostedsmønsteret og hvordan det vil påvirke byen i forhold til hyblifisering, bolig- og leiepriser og bomiljø.
6.7 Næringsutvikling
Undersøkelser av regionens verdiskapingsevne, konkurransekraft, innovasjons- og nyskapingsevne utarbeidet av miljøer som PWC og Rogalandsforskning peker alle på FoU-miljøet som den kritiske faktor for at Trondheim og regionen lykkes i dag og hvorvidt man vil lykkes i fremtiden.
Rogalandsforsknings rapport ”Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner” fastslår at Trondheim har høyest netto nyskapningsevne blant storbyene i Norge. Her etableres det bedrifter som overlever, og ikke er døgnfluer. En viktig årsak synes å være at det er høy teknologisk kompetanse eller avansert teknologi som ligger til grunn for mange bedriftsetableringer i Trondheim. Videre viser rapporten at Trondheimsregionen har høyest totale FoU-utgifter per innbygger. Skiller man derimot ut næringslivets FoU-utgifter per innbygger ligger Trondheimsregionen langt bak Osloregionen (dobbelt så høye FoU- utgifter).
En gevinst knyttet til økt samvirke mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnet for øvrig vil være mulig økt innovasjon og verdiskapning i byen og regionen. Alle universiteter er pålagt å etablere Technology Transfer Office (TTO). Hensikten med TTO’ene er bl.a. å bedre nyskapingsarbeidet ved universitetene og legge til rette for næringsutvikling. NTNU har etablert NTNU Technology Transfer as. Samvirke mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnet for øvrig, når det gjelder næringsutvikling med utspring fra NTNU, har lange tradisjoner i Trondheimregionen. Slik sett ligger forholdene tilrette for at et styrket NTNU/HiST, vil kunne føre til økt innovasjonstakt og verdiskaping.
TTO har laget en oversikt over virksomheter som har spunnet ut av NTNU, HIST og SINTEF. I perioden 1988 til 2005 har man avdekket 142 bedrifter. I 2003 hadde disse bedriftene til sammen 964 ansatte og en samlet omsetning på 1,1 mrd.kr.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 37 131754/ 05 Trondheim kommune
I forbindelse med utarbeidelsen av Strategisk Næringsplan for Trondheim ble det gjennomført en SWOT- analyse (styrker, svakheter, muligheter og trusler). Analysen peker på kunnskaps- og kompetansemiljøene som en av regionens fremste styrker. Videre peker den på utvikling av kunnskapssammfunnet, sterkere dialog og kobling mellom studiemiljøene og næringslivet og i større grad å utnytte den ressursen som studentene er som mulligheter man må utnytte for å utvikle regionen. Arbeidet resulterte i at det mest prioriterte satsingsområdet for Trondheimsregionen ble ”Kompetansemiljøene/spin-off virksomhet”. Blant fremtidsscenariene for Trondheim/Trøndelag i år 2010 som ble utviklet i Strategisk Næringsplan går to av dem direkte på utvikling av kunnskapsbyen:
Scenarie 3: Kommersialisering/spin-offs fra kompetansemiljøene I 2010 er Trondheim en internasjonal spydspiss for kommersialisering av teknologisk kompetanse. I 2010 har vi 10 000 arbeidsplasser innen nyetablerte kompetansebedrifter med utgangspunkt i SINTEF/NTNU, RIT 2000 og øvrig kompetansemiljø i regionen, voksende til 20 000 i 2020.
Scenarie 4: Trondheim/Trøndelag tiltrekker seg de aller beste I 2010 er Trondheim/Trøndelag en region med svært dyktige, friske, sunne, trygge, kreative og kulturelle mennesker som i stor grad tiltrekker dyktige mennesker fra hele verden. Forestillingen ”Trondheim – der må vi etablere oss!” blir stadig mer utbredt – også utenfor landets grenser. Sentralt i Trondheims revitalisering står skole, forskning og helse.
I den videre analysen skal man vurdere virkningen som samlokalisering av NTNU/HIST kan ha for et styrket fagmiljø, spesielt innenfor forskningsaktiviteter. Hypotesen er at en sterkere fysisk konsentrasjon av akademikere fra ulike institusjoner og fagmiljøer kan danne grunnlaget for en forsterket forskningsinnsats. En slik forsterkning av forskningsinnsatsen kan ha ringvirkninger gjennom både a) bedret tilgang til forskningsmidler (offentlige så vel som private) og b) større muligheter for at forskningsresultater blir implementert og kommersialisert gjennom innovasjonsprosesser. Den siste virkningen er avhengig av god styring og organisering av innovasjonsarbeidet, for eksempel gjennom såkalte TTO-miljøer knyttet til universitet.
6.8 Alternativkostnader
Den samfunnsøkonomiske analysen består av kartlegging av to ulike alternativer: basisalternativet og samlokaliseringsalternativet. Beskrivelsen av basisalternativet er av like avgjørende betydning for de samfunnsøkonomiske analysene som beskrivelsen av samlokaliseringens konsekvenser. Gitt forventet utvikling i befolkning, trafikk, næringsliv, studenttall og forskning ved NTNU og HiST: Hva er konsekvensene for Trondheim? Hvor blir det behov for utbygginger og hvor skal disse menneskene bo? Et velfundert basisalternativ må ta hensyn til alle disse faktorene.
6.9 Effekter av store investeringer
En stor investeringsboom i Trondheim vil medføre mange virkninger på næringslivet i Trondheim. Noen virkninger er positive, andre ikke. Dette avsnittet viser noen plausible virkninger og det neste avsnittet viser hvordan disse kan tas hensyn til i planleggingen. Lokale sysselsettingsvirkninger, direkte og gjennom ringvirkninger, er i utgangspunktet positive virkninger som blir beskrevet gjennom Asplan Analyses PANDA-beregninger.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 38 131754/ 05 Trondheim kommune
PANDA-kjøringene tar imidlertid ikke hensyn til såkalte tilbudssidevirkninger. Med tilbudssidevirkninger menes virkninger på tilbyderne av byggetjenester av prosjektet, for eksempel ved at tilbyderne endrer sin atferd. En typisk virkning er prispress på byggetjenester. Disse prisvirkningene kan komme både gjennom at tilbyderne tar ut større marginer i produksjonen, eller ved at prisen på arbeidskraft eller varer i produksjonen stiger. Slike prisvirkninger er sterkest i perioder med allerede høyt aktivitetsnivå i økonomien og lav ledighet. Det er viktig å være klar over at de høyere prisene ikke bare gjør at utbyggerne av Gløshaugen og Dragvoll får mindre for pengene. Disse negative virkningene vil gjelde for alle kjøpere av bygge- og anleggstjenester i Trondheim og omegn. Fortrengningseffekter er en liknende effekt. Flyttingen av Dragvoll og ikke minst de nye bygningene på Gløshaugen og på Dragvoll representerer en sysselsettingsekspansjon i forhold til en situasjon uten samlokalisering. Det er fare for at denne utbyggingen binder opp ressurser til denne aktiviteten, som alternativt ville hatt en annen anvendelse. Dermed kan en omfattende, i hovedsak offentlig finansiert utbygging, presse vekk private investeringer i den samme perioden. Boligmarkedsvirkninger er en annen type virkning som bør vurderes. Utbyggingen av Dragvoll vil bety et stort utbud av boliger i Trondheim. Dette kan påvirke boligprisene og må vurderes inn i totaløkonomiprosjektet. Av mer prinsipiell karakter er det faktum at den som selger ut Dragvollområdet i en periode vil ha betydelig markedsmakt i Trondheims eiendomsmarked. Det er viktig at det offentlige sikrer at denne situasjonen ikke utnyttes til å presse ut andre aktører i markedet og skape generell ustabilitet i eiendomsmarkedet.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 39 131754/ 05 Trondheim kommune
7 Kommunalt engasjement, finansiering og gjennomføringsstrategi
7.1 Generelt
Skal prosjektet med en samlokalisering av NTNU og HiST la seg realisere, må Trondheim kommune vise en positiv velvilje gjennom sin rolle som myndighetsutøver. Dette er en sentral - og en selvsagt - premiss.
I tillegg må en akseptere følgende sentrale forutsetning: Et prosjekt av en slik dimensjon og kompleksitet lar seg ikke realisere uten en eller annen form for kommunalt engasjement som går ut over rollen som plan- og reguleringsmyndighet.
Et slikt engasjement dreier seg bl.a om å avklare følgende sentrale elementer:
· Identifisering, bygging og finansiering av infrastruktur · Kommunens forretningsmessige deltakelse i prosjektet · Kommunen som en viktig aktør for å gjøre risikoen i prosjektet så liten som mulig. · I dette ligger også å legge til rette for raske og fleksible planprosesser · Klargjøre kommunens egne målsetinger. F.eks vedtak nedfelt i boligprogram. · Kommunens evne og vilje til å være med på å bære risiko
Vurdering av innhold og omfang av det kommunale engasjementet må være forankret i en visjonær og strategisk tenking hvor dette blir ansett som ett av de viktigste byutviklingsprosjekt på svært lang tid.
Dessuten må prosjektet være forankret i en analyse av om det er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.
Den visjonære og strategiske tenkingen er drøftet i saksfremlegget. Gitt at bystyret slutter seg til dette, blir neste fase å finne ut om prosjektet har en bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten er en forutsetning for at NTNU og HiST – innenfor forutsatte finansieringsløsninger – faktisk vil realisere prosjektet. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten vil være en forutsetning for å vurdere lønnsomheten i et kommunalt engasjement. Det metodiske grunnlaget for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er vist andre steder i saksfremlegget.
I det videre arbeidet frem mot HiST og NTNU sine beslutninger neste vår om å gå videre med prosjektet eller ei; blir det en viktig oppgave for rådmannen å konkretisere rammen for det kommunale engasjementet . Denne må så legges frem for bystyret til godkjenning. Deretter må detaljene utformes nærmere og inngå i en detaljert avtale med de øvrige utbyggerne dersom Trondheim kommune deltar i prosjektet som utbygger. Om vi ikke inntar en eierrolle i utbyggingsfasen må detaljene nedfelles i en egen rammeavtale med utbyggerne.
7.2 Prosjekteierskapet
Det er i dag NTNU og HiST som utgjør prosjekteierne. De har igjen organisert arbeidet i en egen organisasjon NTNU 2020/ HiST 2020 med et eget prosjektstyre som må forankre sin virksomhet i NTNU’s og HiST’s styrende organer. Trondheim kommune har etablert en parallell organisasjon Trondheim 2020 som har et tett, men uformelt samarbeid med NTNU 2020/ HiST 2020. I tillegg er det
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 40 131754/ 05 Trondheim kommune etablert kontakter med en rekke organisasjoner og institusjoner. Dette gjelder for eksempel Studentsamskipnaden i Trondheim, Sintef, NHO og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kontakten skjer gjennom deltakelse i en egen referansegruppe og i ulike uformelle samtaler og drøftinger
Denne samarbeidsformen er godt tilpasset den forberedelsesfase prosjektet nå er inne i.
Dersom bystyret gir en prinsippiell tilslutning til å arbeide videre med å utrede grunnlaget for en samlokalisering ved Gløshaugen må dette uformelle samarbeidet tas opp til ny vurdering.
Jeg vil ta kontakt med ledelsen i NTNU og HiST for å drøfte med disse om hvorvidt det er hensiktsmessig at Trondheim kommune ved rådmannen får en formell plass i prosjektorganisasjonen (inklusive styrerepresentasjon) fra oktober i år og frem til våren 2006. Bakgrunnen er den gjensidige avhengigheten det er mellom NTNU/HiST og Trondheim kommune i dette prosjektet for å realisere felles strategiske mål om å utvikle kunnskapsinstitusjonene og kunnskapsbyen og regionen.
7.3 Finansiering
Samlokaliseringen er forutsatt finansiert som følger: · NTNU skal utbygge eiendommene på Dragvoll, selge disse sammen med dagens · bygningsmasse og benytte salgsverdien til å bygge ut ved Gløshaugen. · HiST leier i dag lokaler over hele byen. Disse leieforholdene skal sies opp og frigjort · husleie samt evt. sparte utgifter til bygningsdrift skal benyttes til å dekke husleieutgifter i nye leide lokaler ved Gløshaugen.
· Biblioteket forutsettes dekket over statsbudsjettet.
Denne finansieringsmodellen er svært krevende. Spesielt når en ser på rammebetingelsene for NTNU og HiST: · NTNU må som hovedregel eie de bygninger de driver i egen virksomhet · NTNU kan ikke ta opp lån · NTNU kan ikke plassere penger fra et eventuelt salg av Dragvoll på en konto som benyttes for å betale fremtidig vederlag for bruk av bygningsmasse
· NTNU får bevilget FDVUS-midler over statsbudsjettet (FDVUS = forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, service)
· HiST kan ikke eie de bygninger de driver sin virksomhet i · HiST får bevilget leie- og FDVUS-midler over statsbudsjettet
Modellen innebærer at all utbygging utover biblioteket skal finansieres uten bevilgninger over statsbudsjettet. Samtidig finnes det ingen finansiering i byggeperioden fordi staten ikke yter mellomfinansiering og NTNU og HiST selv ikke har mulighet til å finansiere dette over egne budsjett eller ved å oppta lån. Dette innebærer at det ikke finnes finansiering av prosjektet i byggeperioden.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 41 131754/ 05 Trondheim kommune
7.4 Gjennomføringsmodell
Gjennomføringen av et samlokalisert universitet og høgskole ved Gløshaugen samt utbygging og verdirealisering ved Dragvoll er et meget komplekst prosjekt å gjennomføre. Mulige gjennomføringsmodeller er detaljert beskrevet i eget notat fra PTL. Dette ligger vedlagt saken (se vedlegg Gjennomføringsstrategi). Her referes kun noen sentrale elementer fra drøftingen i notatet.
Prosjektet kan isolert sett gjennomføres som: · to separate prosjekt; utbygging av Dragvoll og nybygging ved Gløshaugen · ett integrert prosjekt.
Den integrerte gjennomføringsmodellen må imidlertid legges til grunn dersom tempoet i utbygging av ny bygningsmasse ikke skal gjøres avhengig av tempoet i verdirealiseringen. I denne modellen gjennomføres prosjektforberedelser før man tar både Dragvoll og Gløshaugen til markedet som et samlet prosjekt.
Utover en integrert gjennomføringsmodell er det to hovedmodeller for gjennomføring av prosjektet: · En tradisjonell modell (som byggherrestyrte delentrepriser eller totalentreprise) · En partnerskapsbasert modell der prosjekteier utvikler og gjennomfører prosjektet i samarbeid med en eller flere private aktører.
En tradisjonell gjennomføringsmodell (som byggherrestyrte entrepriser eller totalentreprise) er for dette prosjektet ikke aktuelt. Dette fordi prosjekteieren ikke har finansiering for oppgjør med leverandørene som kreves i et ordinært bestiller/leverandørforhold
Løsningen blir da å knytte til seg en (eller flere) ekstern partner som har finansiell styrke til å kunne frikople bygging av ny bygningsmasse fra tempoet i verdirealiseringen.
7.5 Hva innebærer en partnerskapsmodell?
Partnerskapsmodellen innebærer at man finner frem til en ekstern partner eller gruppe av partnere som sørger for mellomfinansiering av prosjektet.
Partneren vil i samspill med prosjekteier søke å optimalisere hele verdikjeden (finansiering, planlegging, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og brukerservice). I praksis vil dette bety at partneren eier byggene og får rett til å levere FDVUS-ytelser i avtaleperioden (Eks. 20 – 30 år). Deretter tilbakeføres bygningsmassen til prosjekteier.
Innenfor en partnerskapsmodell kan det igjen tenkes to hovedalternativer: · offentlig og privat samarbeid (OPS) · prosjektallianse
I OPS-modellen velges en partner gjennom en anbudskonkurranse som gir fast pris på prosjekteiers husleie-FDVUS-kostnader i hele avtaleperioden.
I en prosjektalliansemodell velges partner meget tidlig og før endelig beslutning om gjennomføring er fattet
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 42 131754/ 05 Trondheim kommune og uten at pris inngår i konkurransen. Privat partner utvikler så prosjektet i samarbeid med prosjekteier i en felles prosjektorganisasjon frem til det inngås en gjenomføringsavtale.
For begge partnerskapsmodellene gjelder at den eksterne partneren ikke nødvendigvis trenger å være et privat eid selskap eller konsern. Det finnes også selskap med offentlige eiere som kan være aktuelle.
Det er et fåtall aktører ( industrielle eller finansielle) i det norske markedet som kan bli prekvalifisert for det integrerte prosjektet med det omfang vi her snakker om. Dette kan lett føre til en ekskludering av lokale aktører. Gjennomføringsmodellen må derfor være tydelig på at det er ønskelig å knytte til seg lokale entrepenører og leverandører.
Trondheim kommune vil måtte forholde seg til gjennomføringsmodellen på en av to måter. Den ene er som en deltaker i utbyggingsprosjektet og som sådan inngå i partnerskapet. Den andre er i form av en eller kontraksmessig binding hvor kommunen ikke inngår i partnerskapet men hvor det er klare forpliktelser på begge parter i realiseringen av prosjektet.
7.6 Gjennomføringsfaser
Styrene i NTNU og HiST skal drøfte gjennomføringsmodellen i oktober. Frem til da gjennomføres forberedelser innenfor en partnerskapsmodell hvor det ikke er tatt endelig stilling til en OPS-løsning eller en prosjektallianse.
Etter styremøtene gjennomføres en prekvalifiseringsrunde som går frem til mars 2006. Prekvalifiseringsfasen kan – og bør - gjennomføres uten at det er tatt beslutning om partnerskapsmodell.
Etter styremøtene i mars neste år, vil det – forutsatt at det er tatt beslutning om videreføring av prosjektet – gjennomføres en anbudskonkurranse. Før anbudskonkurransen må endelig valg av parnerskapsmodell være tatt.
Dersom en velger en OPS-løsning må en regne med en anbudsfase som varer frem til høsten 2007 og deretter ytterligere ett år med kontraktsforhandlinger med foretrukne tilbydere. I denne fasen må også myndighetsgodkjenningene KS1 og KS2 foreligge.
Bygging og verdirealisering kan da skje fra høsten 2008.
Om en velger en prosjektallianse vil anbudsfasen kun strekke seg til høsten 2006 hvor alliansepartner velges. Deretter må en regne med en fase på om lag 2 år hvor prosjektet utvikles i samarbeid med den private partneren.
Bygging og verdirealisering kan også etter denne modellen skje fra høsten 2008.
Uansett modell vil en sentral problemstilling i denne fasen være å søke å identifisere, minimere og fordele risiko mellom partene.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 43 131754/ 05 Trondheim kommune
Rådmannen i Trondheim, 27.09.2005
Snorre Glørstad Anne Reinton kommunaldirektør rådgiver
Kjell I. Stellander rådgiver
8 Vedlegg
Trykte: · ”Trondheim 2020 – byen og universitetet” – Mats Olsson og Skaarup og Jespersen, september 2005 · ”Mulighetsstudier – skisser Dragvoll og Gløshaugen” – Per Knudsen Arkitektkontor AS og Narud, Stokke, Wiig Sivilarkitekter MNAL på oppdrag av NTNU og HiST, september 2005 · ”Stedfesting av studenters bosted i Trondheim kommune” – Asplan Viak på oppdrag av Trondheim kommune, juni 2005 · ”Byområdeanalysen – Konsekvenser for befolkning og næring i Trondheim ved utvikling av boliger på Dragvoll” – Plan- og bygningsenheten, Trondheim kommune, september 2005 · ”NTNU2020/HiST2020, eventuell samlokalisering – Samfunnsøkonomiske analyser” – Asplan Analyse på oppdrag av NTNU og HIST, september 2005 · ”Gjennomføringsstrategier – grunnlagsnotat for drøfting av eierskap til og organisering av prosjektet – innspill til Trondheim kommune”, NTNU og HiST, september 2005
Utrykte: · ”NTNU 2020 Internasjonalt fremragende” – Rapport fra Hestnesutvalget II, NTNU august 2005 · ”HiST 2020…? Fem kapitler om HiST sitt forhold til NTNU – sett fra høgskolen” – En utredning fra Omdalutvalget, juni 2005 · ”Utbyggingskostnader infrastruktur – HiST/NTNU 2020”, NTNU september 2005
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 44 131754/ 05 Trondheim kommune
9 Appendix
9.1 Vedtak i NTNUs styre 08.02.2005
NTNUs styre behandlet samlokalisering av NTNU (S-sak 12/05)”NTNU 2020 – Eventuell samlokalisering av NTNU rundt Gløshaugen” og gjorde følgende vedtak mot 2 stemmer:
Styret viser til universitetsdirektørens notat av 31.01.2005 og gir sin tilslutning til hovedtrekkene i notatet med vekt på følgende:
· Styret legger til grunn at en samlokalisering av NTNU på og ved Gløshaugen vil kunne være et viktig bidrag til videre utvikling av NTNU som et konkurransedyktig og attraktivt universitet frem mot 2020 i tråd med NTNUs visjon. Styrets fastslår at administrasjonen har gjort en god jobb med fremdrift og resultater så langt i prosessen.
· Styret tar til etterretning den skepsis og de forbehold som er kommet til uttrykk i høringsuttalelsene. På dette stadium er det betydelig usikkerhet knyttet til økonomisk risiko, politiske rammebetingelser og utfordringer knyttet til gjennomføringsfasen. Styret deler vurderingen av viktigheten av at disse forhold blir nærmere utredet og avklart før det kan fattes videre beslutninger.
· Styret slutter seg på denne bakgrunn til forslag til videre prosess og utredninger som skissert i notatet fra universitetsdirektøren.
· Styret forutsetter at det i perioden frem til mars 2006 og innenfor en kostnadsramme på 20 millioner kr, legges frem et beslutningsgrunnlag som beskrevet som fase 1 og 2 i notatet. Styret vil på hvert rapporteringspunkt kunne vurdere om prosjektet skal stoppes. Styret forutsetter at en rekke aktiviteter i fase 1 og 2 kan benyttes til videre utvikling av NTNU mot 2020 uavhengig av samlokaliseringssaken.
· Styret legger til grunn at et hovedprosjekt etter mars 2006 skal tilfredsstille følgende krav: - Økonomien, inklusive risikoeksponering, skal være tilfredsstillende og slik at prosjektet ikke vil gå utover kjernevirksomheten undervisning og forskning. - Organiseringen skal være tilfredsstillende slik at det strategiske fokus ikke trekkes vekk fra kjernevirksomheten - Trondheim kommunes bidrag skal være klarlagt - Statens posisjon skal være avklart - Partner skal være identifisert · Saksgrunnlaget for et hovedprosjekt etter mars 2006 skal inneholde en tredjeparts verifikasjon av beregninger og konklusjoner.
· Styret ber administrasjonen fortsette samarbeidet med Trondheim kommune med sikte på å få spesifisert kommunens bidrag til prosjektet, jf. fase 1 i avsnitt 5.
· Styret ber universitetsdirektøren sørge for en avklaring av statens holdning til salg av Dragvoll.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 45 131754/ 05 Trondheim kommune
· Styret er positiv til samlokalisering mellom HiST og NTNU. Styret legger til grunn at spørsmålet om en eventuell samorganisering mellom NTNU og HiST ikke skal tas opp som en del av prosjektets fase 1 og 2 frem til mars 2006, i tråd med styrets vedtak 12.10.2004.
· Hvis utredningene fører frem mot en samlokalisering, forutsetter styret at det legges opp en planleggings-, byggings- og flytteprosess som stimulerer til medvirkning og faglig utvikling, og som samtidlig er så skånsom som mulig for kjernevirksomheten.
· Styret forutsetter at det på neste styremøte legges frem en sak om hvordan plassproblemene på Dragvoll kan løses på kort sikt uavhengig av en eventuell samlokalisering.
9.2 Midlertidig vedtak i NTNUs styre 30.08.2005
Den nye ledelsen ved NTNU hadde samlokaliseringssaken som tema på sitt første strategiseminar, der styret 30.08.05 gjorde følgende midlertidige vedtak:
· Styret viser til rektors notat av 22.08.05, og tar orienteringen om prosjektets innhold og fremdriftsplan til etterretning.
· Det forutsettes at Styret i mars 2006 får seg forelagt til realitetsavgjørelse spørsmålet om eventuell flytting av Dragvoll-miljøene, alternativt om NTNU i sitt videre strategiarbeid skal bygge på en flercampusløsning.
· Det forutsettes videre at det pr. mars 2006 ikke foreligger avtaler eller andre forpliktelser som binder NTNU i spørsmålet om campusløsning.
· Styret ber om at rektor ved behandlingen av samlokaliseringssaken i mars 2006 også illustrerer konseptuelt en mulig utvikling av Dragvoll i en tocampusløsning
Vedtaket blir godkjent av Styret i møtet 14.10.05.
9.3 Vedtak i HiSTs styre 16.03.2005
HiSTs styre behandlet 16.03.2005 Sak 017/2005: ”Fremtidig utbygging av HiST”, og gjorde følgende enstemmige vedtak:
· Under forutsetning av at en kommer frem til en avtale som ivaretar HiSTs interesser på en tilfredsstillende måte, inngår HiST et samarbeid med NTNU med sikte på å realisere en samlet utbygging av høyskolen og universitetet i området Øya – Gløshaugen.
· Høyskolestyret ber om å få seg forelagt et forslag til avtale i Høgskolestyrets møte i april 2005. HiST skal gis mulighet til å tre ut av avtalen innen mars 2006.
· Det forutsettes at et felles prosjekt også ivaretar muligheten for at HiST etter mars 2006 kan videreføre samlokaliseringsprosjektet som et rent HiST-prosjekt i henhold til allerede vedtatte planer.
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 46 131754/ 05 Trondheim kommune
· Styret legger til grunn at spørsmålet om eventuell samorganisering mellom HiST og NTNU ikke tas opp til behandling før Omdalutvalgets innstilling foreligger.
· Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på kr 3,5 mill. ekslusive egen personellinnsats
Saksfremlegg - arkivsak 05/01993 47 131754/ 05